Stadionparken Del av Levanger sentrum

Transkript

1 REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING Stadionparken Del av Levanger sentrum PLANID L PLANBESKRIVELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER HØRINGSUTGAVE - sist revidert 1. april 2014 Oppdragsnr.: Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer

2 Reguleringsplan Stadionparken Forord Forslagstiller er Levanger kommune. Ansvarlig for planarbeidet har vært Norconsult AS. Landskapsarkitekt Siri Alette Aurstad har utarbeidet parkplanen og sivilarkitekt/ arealplanlegger Gunhild Kvistad har utarbeidet reguleringsplanen. Arbeidet med forprosjektet for parken startet opp våren Reguleringsplanarbeidet som tar utgangspunkt i parkplanen, ble igangsatt høsten 2013 og ferdigstilt vinteren Planområdet dekker arealet som tidligere har vært benyttet som Levanger Stadion. Området ligger sentralt i Levanger sentrum, langs gangaksen midt mellom torget/ rådhuset og sykehuset. Planområdet er ca. 17 daa og er i gjeldende reguleringsplan avsatt til kombinert formål (friområde, bolig, forretning, kontor, offentlig parkering) og allmennyttig formål (klubbhus). Hensikten med reguleringsplanen er å detaljregulere området i samsvar med planene for en aktivitets park på Stadiontomta, samt justere plassering av regulert parkeringshus ved Grønns gate. Reguleringsplanforslaget innebærer en lavere tomteutnytting enn gjeldende plan fra Begrunnelsen for å utnytte hele området til park er ønsket om å etablere et stort aktivitetsområde av høy kvalitet i sentrum og heller utnytte andre sentrale byggearealer enda mer effektivt i fremtiden. Stadionområdet er flomutsatt, men ift. foreslått arealbruk vil ikke en evt. storflom være kritisk for liv og helse. Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Fagkontroll/ godkjent av Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. * Der ikke annet er oppgitt er foto tatt av Norconsult AS. Side 2 av 21

3 Innhold 1 Bakgrunn BYENS IDRETTSSTADION AKTIVITETSPARK I SENTRUM 4 2 Planområdet PLANOMRÅDETS BELIGGENHET EIENDOMSFORHOLD GJELDENDE PLANER I DAG DAGENS AREALBRUK TEKNISK INFRASTRUKTUR LANDSKAP OG BIOLOGI KULTURMINNER GEOTEKNIKK FLOM 9 3 Planprosess 10 4 Planforslaget HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET PARKPLANEN BESKRIVELSE AV REGULERINGSPLANFORSLAGET OMRÅDE FOR PARK, PRK OMRÅDE FOR TJENESTEYTING, TJ OMRÅDE FOR INDUSTRI, I GANG- OG SYKKELVEG, GS PARKERINGSANLEGG, PHU UNIVERSELL UTFORMING STØY TEKNISK INFRASTRUKTUR KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 17 5 Reguleringsbestemmelser 19 Vedlegg: Plankart 1:1000 (A3-format), datert Norconsult Illustrasjonsplan 1:500 (A1-format), datert Norconsult Geotekniske vurderinger, datert Multiconsult Støyutredning, datert Norconsult Side 3 av 21

4 Reguleringsplan Stadionparken 1 Bakgrunn 1.1 BYENS IDRETTSSTADION Levanger Stadion har en lang historie som idretts- /aktivitetsarena. Her har det siden åpningen i 1915 vært arrangert mange store idrettskonkurranser bl.a. innen friidrett, ballspill, skøyter, sykkel for å nevne de viktigste grenene. Området har vært et viktig samlingssted for byens innbyggere både i forbindelse med arrangement og organisert/ uorganisert trening, lek og opphold. - Foto fra Levanger Museum: friidrettsstevne 1923, skøyteløp 1965 og sykkelritt Etter hvert ble det gamle stadionanlegget for lite til de ulike idrettsarrangementene og treningene. Beliggende midt i sentrum omkranset av boliger og næringsbygg var det få utvidelsesmuligheter for en fleridrettsstadion. Byens nye friidrettsanlegg og fotballanlegg er bygget opp på Levanger Fritidspark, Moan lenger sør. IL Sverres sykkelvelodrom ble avviklet i 2003 og planlegges nå bygd opp igjen på Moan. Kommunen kjøpte i 2011 Stadion-eiendommen av IL Sverre. 1.2 AKTIVITETSPARK I SENTRUM Det har vært mange idéer angående ny bruk av Stadiontomta. Gjennom arbeidet med Citta Slow og med «Levanger 2020» ble det i 2006 gjennomført en stor idédugnad. Ønskene den gang var at Stadion skulle utvikles til et samlingssted i sentrum en plass for ulike uorganiserte aktiviteter som balløkke, basket, sandvolley, skating, sykkelleik, klatring, skøytebane, amfi, scene etc. I reguleringsplanen fra 2008 åpnes det også for ny bebyggelse på deler av stadiontomta. Foruten friområde og offentlig parkering tillates i tillegg bolig-, forretning- og kontorformål. Signalene fra naboer til Stadion og byens beboere for øvrig har vært at man ikke ønsker privatisering/ kommersialisering i form av bolig-/næringsbygg inn i området. Flertallet har gitt uttrykk for at Levanger har behov for en romslig og innholdsrik offentlig aktivitetspark i sentrum; - tilrettelagt for alle aldersgrupper, bybeboere, besøkende, pasienter og pårørende ved sykehuset m.fl. Ønsket om å etablere en aktivitetspark var også kommunens begrunnelse for å kjøpe eiendommen fra IL Sverre. Ingen andre grønne arealer i sentrum vil være like egnet til aktivitetspark/ møtested. Moan ligger litt for langt unna sentrum og Torgaksen med Sjøparken og Seierstedpark er «byparker» som er tiltenkt en roligere karakter og en annen utforming enn en aktivitetspark. Side 4 av 21

5 2 Planområdet 2.1 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET TORG LEVANGER STASJON MOAN IDRETTSPARK LEVANGER VGS SYKEHUSET LEVANGER Planområdet ligger i Levanger sentrum, midt mellom torget og sykehuset. Mot nord-øst grenser planområdet til Grønns gate og mot sør-vest til Bakkegata. Mot nord-vest grenser planen til boliger/ kontorer i Kirkegata og mot sør-øst mot offentlig parkeringsplass og industrivirksomheten Tommen Gram. BOLIGER/ KONTOR PARKERING SYKEHUSET P Side 5 av 21

6 Reguleringsplan Stadionparken 2.2 EIENDOMSFORHOLD Planområdet dekker hovedsakelig eiendom gnr 315/ bnr 146 og bnr 4. Området er totalt ca. 17,2 daa. Plangrensene er stort sett lagt i eiendomsgrensene bortsett fra mot Grønns gate og mot Bakkegata der plangrensa ligger i fortauskanten. Mot boligeiendom i Bakkegata (gnr 315/ bnr 56) er det gjort tilpasninger i tråd med eksisterende bruk. Boligeier fester tomta av kommunen. Levanger kommune er eier av hele planområdet bortsett fra tomta som IL Sverres klubbhus står på. Tomta for klubbhuset er ikke definert, men avklares gjennom denne planen. - IL Sverre eier fortsatt klubbhuset med tilhørende tomt på Stadion. Idrettslaget ønsker å selge dette for å finansiere nytt klubbhus på Moan. Kommunen har forkjøpsrett dersom idrettslaget velger å selge. Side 6 av 21

7 2.3 GJELDENDE PLANER I DAG Reguleringsplan P Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for Levanger sentrum, vedtatt Planområdet inngår i reguleringsplanen for Levanger sentrum som ble vedtatt i Innenfor planområdet er det avsatt tre delområder med egne bestemmelser. For det største arealet, område 39, stilles krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan (iht. ny plan- og bygningslov: detaljregulering). Område 39: Kombinerte formål annet kombinert formål Området kan brukes som til formål som friområde, bolig, forretning, kontor, offentlig parkering Maks utnyttingsgrad %BYA=15%. Maks byggehøyde 12,0 m/ 3 etg. Område 42: Almennyttige formål Området kan brukes som til formål som klubbhus, toalett, garderobeanlegg e.l. Maks utnyttingsgrad %BYA=50%. Maks byggehøyde 6,0 m (gesims)/ 2 etg. Område P5: Parkering/ parkeringshus Flerplansmulighet, hvorav ett plan under bakken. I kanten mot sør-øst er det avsatt areal til en gang- og sykkelveg som knytter sykehusområdet og sentrum/ Håkon den godes gate bedre sammen. Kulturmiljøfredningen Store deler av Levanger sentrum (totalt ca. 200 bygninger), er midlertidig fredet i påvente av utarbeidelsen av en Forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø. Grensen for kulturmiljøfredningen går i Grønns gate. Planområdet ligger på utsiden (sør-vestsiden) av fredningsområdet og omfattes dermed ikke av fredningsarbeidet direkte. Side 7 av 21

8 Reguleringsplan Stadionparken 2.4 DAGENS AREALBRUK - Stadionområdet sommeren Gang- og sykkelvegen som forbinder Håkon den Godes gate og sykehusområdet er opparbeidet i tråd med gjeldende reguleringsplan fra 2008 og brukes allerede av mange. Selve Stadion har de siste årene ikke vært tilrettelagt for aktivitet i påvente av ny plan for området. Stadionområdet var sommeren 2013 under opparbeiding. Området ble planert og tilkjørte masser ble fyllt utover for å heve terrenget. Den eneste aktiviteten som har vært er at deler av området vinterstid, også denne vinteren, har vært islagt til skøytebane. 2.5 TEKNISK INFRASTRUKTUR Eksisterende hovednett for vann og avløp og strøm følger i stor grad hovedvegene og gir gode påkoblingsmuligheter for videre utvikling av området. Det er nylig lagt overvannsledninger gjennom planområdet med utløp i Sundet. Ved klubbhuset står det et pumpehus som pumper kloakk fra boligene og klubbhuset opp til rørsystem i Kirkegata. Det er flere nettstasjoner i og nær Stadionområdet. 2.6 LANDSKAP OG BIOLOGI Planområdet er tilnærmet flatt og de meste av arealene ligger mellom kote + 1,5 til + 3,0 m.o.h. Etter oppfyllingen som ble gjort i 2013 ble hele områdrt løftet ca 1,0 m. Området skråner opp mot Bakkegata i sør-vest og opp mot Grønns gate mot nord-øst. Det står en bjørkerekke langs Grønns gate. Utover disse trærne er det få trær eller annen vegetasjon av verdi innenfor planområdet. Det er iht. fagsystemene Naturbasen eller Artsdatabanken ikke registrert viktige eller truede naturverdier innenfor planområdet. 2.7 KULTURMINNER Det foreligger ingen kjente automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Det er gjort avtale med arkeolog om arkeologisk undersøkelse av skråningen nærmest Grønns gate våren Eventuelle endringer av planen som følge av undersøkelsen vil bli tatt inn i forbindelse med 2. gangs behandling av planen. Side 8 av 21

9 Planområdet ligger på utsiden av byområdet som inngår i kulturmiljøfredningen. Det kan likevel være aktuelt å vurdere nye tiltak på Stadiontomta i forhold til den historiske trebebyggelsen for å sørge for en god helhet i området. 2.8 GEOTEKNIKK Grunnforholdene i planområdet er nærmere beskrevet i et eget notat fra Multiconsult datert Det øverste løsmasselaget i området består av sand. De underliggende massene består av middels faste, lagdelte silt og leirmasser. Området står i følge geotekniker ikke i fare for å rase ut eller bli truffet av rasmasser fra eventuelle ras høyere oppe i terrenget. 2.9 FLOM NVE har utarbeidet flomsonekart for Levanger sentrum (godkjent 26. februar 2013). Flomsonekartet er basert på høydedata fra 2012 og viser at delt meste av planområdet (flata beliggende på ca. kote +2,0 moh) vil kunne bli oversvømt ved en 200 års flom dersom det ikke gjøres forebyggende tiltak. I Levangerelva ved profil 18, 19 og 20 vil vannstanden være hhv. 4,0, 4,2 og 4,1 moh. ved beregnet 200 års flom. Det meste av planområdet ligger nå etter oppfylling mellom kote 3,0 og 3,5 m.o.h. - Flomsonekartet viser at deler av planområdet vil rammes av 200 års flom. Mørk blå farge angir flomdybde over 2,0 m ved 200 års flom (angitt ift. høyde før oppfylling i 2013). - Under flommen i 2011 kom elva inn over det meste av stadionområdet. Side 9 av 21

10 Reguleringsplan Stadionparken 3 Planprosess Gjennom arbeidet med parkplanen har det vært lagt vekt på bred medvirkning og god informasjon om status i prosessen. Det har vært arrangert flere åpne møter, det har vært mange oppslag i lokalavisa og naboer og berørte/ interesserte har hatt flere anledninger til å bidra med innspill. 7. mai 2013 ble det som et ledd i oppstarten av arbeidet med parkplanen arrangert et åpent folkemøte med idédugnad. Det var god deltakelse og stort engasjement i møtet. Innspillene som kom ble tatt med videre i arbeidet, vurdert og innarbeidet i forprosjektet for parken. Reguleringsplanarbeidet ble kunngjort på kommunens hjemmeside og annonsert i Levanger Avisa Regionale myndigheter ble tilskrevet i etterkant av varslinga og kom med innspill i løpet av november. Følgende innspill kom inn i forbindelse med kunngjøringen: Fylkesmannen i NT (brev datert ): Landbruksavdelinga er spørrende til at det nå legges opp til lavere tomteutnytting enn det gjeldende reguleringsplan åpner for og ønsker dialog. Miljøvernavdelingen er også opptatt av effektiv arealbruk i sentrum, men ser samtidig viktigheten av at det settes av grønne leke- og oppholdsarealer med god kvalitet når øvrige arealer i sentrum utnyttes høyt. Kommunalavdelingen påpeker at det i ROS-analysen vil være viktig å beskrive utfordringer knyttet til flom. N-T fylkeskommune v/ regional utviklingsavdeling (brev datert ): Ut fra regionale hensyn har fylkeskommunen ingen planfaglige merknader til saken. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, men det er vurdert å være potensiale for funn i den gamle elveskråningen opp mot krysset Kirkegata Grønns gate. Dette må undersøkes før planen kan behandles. Siden registreringene ikke kan gjøres i vinterhalvåret er det enighet om at planen kan 1. gangs behandles før registreringene gjøres men at 2. gangs behandling av planen ikke kan skje før de arkeologiske undersøkelsene er avsluttet. Området ligger utenfor sentrumsområdet som inngår i kulturmiljøfredningen. Saken må likevel vurderes i forhold til fredningen og oversendes derfor direktoratet. NVE (brev datert ): Påpeker at området er flomutsatt og etterspør vurderinger av flomfare ift. de bygg og anlegg som foreslås innen området. Forholdet til naturfare må avklares i detaljreguleringsplanen og kan ikke utsettes til byggesak. Tommen Gram: Kommunen har hatt tett dialog med representanter fra Tommen Gram underveis i arbeidet med parkplanen for å tilrettelegge for en mest mulig funksjonell og trafikksikker varetransport til og fra industrianlegget. 23. januar 2014 ble det avholdt et åpent møte i rådhuset for å presentere de siste planene for parken før reguleringsplanen oversendes politikerene til behandling. Møtet ble kunngjort i lokalavisa, i tillegg ble alle naboer, samt ungdomsrådet spesielt invitert. Det ble åpnet for å komme med innspill i møtet eller til kommunen innen en to ukers frist etter møtet. Side 10 av 21

11 4 Planforslaget 4.1 HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET Formålet med reguleringsplanen er å sikre en arealbruk i tråd med planene for aktivitetsparken. Parkplanen er basert på gjeldende reguleringsplan fra 2008, innspill i forbindelse med «Levanger 2020» og nyere innspill til arbeidet i Landskapsarkitekten har også latt seg inspirere av stedets historie som bl.a. elvas tidligere løp og de ulike idrettsanleggene som har vært i bruk her. - Over t.v. vises bykart fra ca med elveslynga inn i dagens stadionområde. Over t.h. er et foto av IL Sverres sykkelvelodrom fra 1990-tallet. - Tidlig konseptskisse som viser ideén for organisering av parken. Parkeringshuset ved Grønns gate foreslås snudd 90 grader ift. gjeldende reguleringsplan for å åpne parken mer mot Håkon den Godes gate og for å bruke parkeringsanlegget som skjerming mellom skateområde og boligene. Ulike aktivitetsområder knyttes til en sti («elveslynge») gjennom området. Inspirert av sykkelvelodromen gjenskapes en minivelodrom som ramme for lek for de yngste barna. Sentralt i området avsettes en flate til ballaktiviteter sommerstid og skøytebane om vinteren. Side 11 av 21

12 Reguleringsplan Stadionparken 4.2 PARKPLANEN OPPHOLD LEK SKOTT- HYLL TRIM PARKERING LEK BALL-/ SKØYTEBANE SKATEOMRÅDE - Foreløpig skisse for utforming av aktivitetsparken, datert 1. april Parkanlegget tenkes bygd ut i flere etapper. I første fase vil nødvendig tilrettelegging for de aktivitetsskapende elementene prioriteres. Oppholdssonen med amfi planlegges opparbeidet i en senere fase. Det samme gjelder parkeringshuset som i første omgang opparbeides som bakkeparkering. Side 12 av 21

13 4.3 BESKRIVELSE AV REGULERINGSPLANFORSLAGET - Planforslag Området reguleres til følgende hovedformål jfr. Plan- og bygningslovens 12-5: 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG TJ1 Offentlig eller privat tjenesteyting (Klubbhuset) 0,8 daa I1 Industri (varelevering for Tommen Gram) 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR GS1 Gang- og sykkelveg PHU1 Parkeringsanlegg 1,4 daa 3. GRØNNSTRUKTUR PRK1 Park 11,0 daa Side 13 av 21

14 Reguleringsplan Stadionparken 4.4 OMRÅDE FOR PARK, PRK1 Det viktigste området i planen er område avsatt til aktivitetspark PRK1. Reguleringsplanforslaget er basert på parkplanen og det er satt av areal i tråd med denne til kombinert ballbane/ skøytebane, skateanlegg, trimområder (parkour), lekearealer, amfi mm. - Illustrasjon som viser mulig innhold i trimområdene i parken. 4.5 OMRÅDE FOR TJENESTEYTING, TJ1 Område TJ1 benyttes av IL Sverre til klubbhus. Det er i dag uvisst hvilket eieforhold og hvilken bruk det vil være av huset fremover. Av hensyn til parken er det ønskelig om bygget og eiendommen også i fremtiden har en offentlig og åpen karakter. Området reguleres derfor i tråd med dagens bruk. Det åpnes for klubbhus/ forsamlingshus, toaletter, garderobeanlegg. I tillegg tillates servering. 4.6 OMRÅDE FOR INDUSTRI, I1 Området avsatt til industri i planforslaget er i dag i bruk til varetransport for tilgrensende industriarealer. Varetransport og trafikksikkerhet i forbindelse med aktiviteten ved Tommen Gram har vært tema underveis i planarbeidet. Dette skal være ivaretatt på reguleringsplannivå og vil bli fulgt opp videre under detaljprosjekteringen. 4.7 GANG- OG SYKKELVEG, GS1 Hovedgang- og sykkelvegen GS1 følger omtrent samme trasé som traséen som er opparbeidet i dag. Planforslaget innebærer en liten omlegging for å optimalisere kurven slik at gangvegen blir en mer rettlinjet forlengelse av Håkon den Godes gate. Arealet avsatt til fortau er 2,0 m bredt og sykkelbanen 3,0 m bred. Gangveg opp til Kirkegata er regulert 3 m bred inkl. skulder. Side 14 av 21

15 4.8 PARKERINGSANLEGG, PHU1 Område avsatt til parkeringshus avviker fra reguleringsplanen fra Bygget er vridd 90 grader for å åpne opp parken mer mot sentrum og Håkon den Godes gate. Huset er også tenkt å kunne dempe støy mellom skateanlegget og boligene i Kirkegata. I første omgang vil det ikke bli prioritert å bygge parkeringshuset. Inntil huset blir bygd etableres det voller mellom parkeringen og skateanlegget som støyskjerming mot boligene. Parkeringshuset i gjeldende plan er beskrevet med et plan under bakken. Det vurderes nå pga flomrisiko som en bedre løsning å legge det andre planet som takparkering. Bygget tenkes oppført med åpen konstruksjon slik at det tar minst mulig skade av en evt. flom. - Lengdesnitt gjennom planlagt parkeringshus 4.9 UNIVERSELL UTFORMING Det stilles krav om universell utforming av bygninger og anlegg i planbestemmelsene. I planen skal nye hovedtraséer for gående og syklende ha akseptabel stigning og god fremkommelighet iht. krav om universell utforming. Det planlegges fast dekke på alle gangforbindelser STØY Det er utført egne støyberegninger for området både av vegtrafikkstøy og støy fra det planlagte skateanlegget (se eget vedlegg). Nye byggetiltak må oppnå tilfredstillende støynivå iht. anbefalinger og krav gitt i veileder T-1442 og i teknisk forskrift. Foreslåtte utforming av skateanlegget er utarbeidet i samråd med støykonsulent. For å dempe støy bygges anlegget primært med negative former (hull/ groper). Det vil også bli bygd nødvendige voller/ gjerder som skjerming TEKNISK INFRASTRUKTUR For de nye byggeprosjektene som foreslås vil det være enkelt å knytte seg til eksisterende vann- og avløpssystem. Ift. de aktivitetene som foreslås i området antas det at de eksisterende nettstasjonene i området vil gi tilstrekkelig kapasitet KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Barn og unge Nye tiltak som foreslås i planen berører i liten grad barns eksisterende lekearealer eller ferdselsårer, da området ikke har vært særlig i bruk på noen år. Side 15 av 21

16 Reguleringsplan Stadionparken Et av de viktigste formålene med planen er å tilrettelegge området best mulig for barn og unge. Når planen realiseres vil konsekvensene for barn og unge oppleves som en stor forbedring sammenlignet med i dag. Barn og ungdom har deltatt med innspill underveis i arbeidet med parkplanen og har vist stort engasjement bl.a. knyttet til skateanlegget. Det har også vært et stort engsjement knyttet til skøyteis på Stadion om vinteren. Dette er tatt inn som en viktig premiss i ny parkplan. - Ny parkplan legger opp til fortsatt skøyteis for uorganisert lek åpent for barn i alle aldre. Foto fra vinteren Samordnet areal og transportplanlegging miljøhensyn Planområdet ligger sentralt i Levanger by. Ved å etablere en ny stor park i dette området er målet at mange velger å gå/ sykle mer lokalt i byen i forbindelse med turer, rekreasjon og andre ærend. Interessen for å bo sentralt i småbyen Levanger er økende. Mange tidligere forretninger gjøres om til boliger og det fortettes med nye leilighetsbygg der dette er mulig. Forutsetningen for vellykket boligfortetting er at det etableres gode fellesløsninger for uteopphold. Stadionparken vil bli et viktig bidrag for å kunne øke antall boenheter i sentrum.. Landbruk Planområdet ligger omkranset av bebyggelse midt i sentrum. Området har ingen stor verdi for landbruk- og skogsdrift. Planforslaget vil ikke innebære noen endring sammenlignet med dagens situasjon. Det er tanken at etableringen av aktivitetsparken skal gjøre det enklere å utnytte andre sentrumsnære områder høyere noe som vil dempe presset på landbruksjord andre steder. Naturmangfold Utformingen av parkanlegget vil gi området ny vegetasjon med over 100 nye trær og diverse annen beplantning. Parken vil med det gi en stor positiv endring ift. biologisk mangfold. Side 16 av 21

17 Kulturminner Planen berører ikke kjente automatisk fredede kulturminner, men pga av nærhet til mye kulturhistore stilles det krav om en arkeologisk undersøkelse av deler av området før planen kan vedtas. Evt. funn som blir gjort i forbindelse med utgraving vil bli hensyntatt i planarbeidet. Friluftsliv Planforslaget har ingen negative konsekvenser for friluftslivet, heller tvert i mot. Planen legger til rette for opphold, lek og aktiviteter, samt trafikksikre gang- og sykkelveger for både små og store brukere. - Inspirasjonsbilder for lekeområdet i søndre del av parken RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sjekklister for vurdering av sikkerhet og sårbarhet (dsb.no) er gjennomgått og det er i forbindelse med reguleringsplanen ikke vurdert å være behov for spesielle undersøkelser eller beredskapstiltak for å unngå naturkatastrofer som ras, flom e.l. Følgende tema er funnet å være relevante: NATURRISIKO: Flom Overflatevann ved ekstremnedbør VIRKSOMHETSRISIKO/ INFRASTRUKTUR Trafikksikkerhet Side 17 av 21

18 Reguleringsplan Stadionparken Risikovurdering basert på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser: Aktuelle tema: - risiko og sårbarhetsanalyse Sannsynlighet Konsekvens Risiko 1 Flom Sannsynlig En viss fare 2 Overflatevann ved ekstremnedbør Sannsynlig En viss fare 3 Trafikksikkerhet Sannsynlig En viss fare - Grønt er utenfor risiko-området, gult krever at tiltak vurderes, rødt krever tiltak iverksatt Vurderinger av tiltak for å unngå uønskede konsekvenser: 1. Flom elveflom og tidevannsflom Planområdet ligger nært Levangerelva og deler av området ligger så lavt selv etter oppfylling at det er utsatt for flomfare. En flom vil kunne gjøre materielle skader på bygg og anlegg, men ikke være kritisk ift. liv og helse når området benyttes til formål som park og parkeringsanlegg. For nye bygninger (parkeringshuset + evt. nytt bygg på klubbhustomta) vil flomsikring følges opp i byggesak ift. høyde førsteetasje, evt. pumpeløsninger og utforming av dekkekonstruksjoner. 2. Overflatevann Stadionområdet ligger lavt og vil uten god drenering kunne samle opp mye overflatevann ved ekstremnedbør. Overflatevann fra harde eller tette flater som veger/ gangstier, lekeområder og asfalterte plasser vil bli håndtert via de nye overvannsledningene og ledet ut i Sundet. 3. Trafikksikkerhet Den nye planen vil ikke utløse store endringer ift. trafikkmengde eller kjøremønster i området sammenlignet med dagens situasjon. Aktivitetsparken vil trekke til seg mange myke trafikanter og det ligger en mulig konflikt i fht. varetransport til og fra Tommen Gram som skjer på nord-vest siden av bygget inn mot GS1. Planlegging av nødvendige tiltak for å unngå farlige situasjoner mellom fotgjengere og store ryggende kjøretøy vil bli fulgt opp i videre detaljprosjektering. Side 18 av 21

19 5 Reguleringsbestemmelser Plankartet er datert: Saksbehandling: Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn XX.XX.2014 Offentlig ettersyn XX.XX.- XX.XX gangs behandling XX.XX.2014 Vedtak i kommunestyret XX.XX.2014 Bestemmelsene er sist revidert: GENERELT Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrense på plankartet. Planområdet er ca. 17,2 daa. Innen planområdet er arealene regulert til følgende arealformål jfr. PBL 12-5: (SOSI-koder angitt i parantes) - Bebyggelse og anlegg: Offentlig eller privat tjenesteyting (1160), Industri (1340), Engergianlegg (1510), Vann- og avløpsanlegg (1540) - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg (2011), Gang/- og sykkelveg (2015), Annen veggrunn tekniske anlegg (2018), Annen veggrunn grøntareal (2019), Parkeringshus/ - anlegg (2083) - Grønnstruktur: Park (3050) - Hensynssoner: Frisiktssone ved veg (H140), 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 KRAV OM NÆRMERE DOKUMENTASJON Sammen med søknad om tiltak (byggetillatelse) skal det leveres situasjonsplan i angitt målestokk som viser bebyggelsens/ anleggenes plassering og utforming, adkomstforhold og parkeringsløsning, samt løsning for håndtering av overvann. Situasjonsplanen skal angi kotehøyder for ferdig terreng. Situasjonsplanen skal i nødvendig grad ta med tilstøtende arealer selv om dette ligger utenfor tomtearealet. Sammen med situasjonsplanen skal det leveres terrengprofiler og fasadeoppriss som viser tiltakenes plassering i forhold til eksisterende og nytt terreng. 2.2 UNIVERSELL UTFORMING Bygninger og anlegg skal i størst mulig grad gis universell utforming, slik at de er tilgjengelige og kan nyttes uten spesielle innretninger av brukere. 2.3 STØY Ekvivalent støynivå for utendørs oppholdsareal skal tilfredsstille de krav som er satt i Miljøverndepartementets T 1442 Retningslinje for støy i arealplanleggingen. Nødvendige støyreduserende tiltak skal være gjennomført før ferdigattest kan gis. Side 19 av 21

20 Reguleringsplan Stadionparken 2.4 KULTURMINNER Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages ikke-registrerte automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks sendes rette myndighet etter Kulturminneloven. 2.5 FLOM Før rammetillatelse kan gis skal det dokumenteres sikkerhet og evt. avbøtende tiltak ift. flom. 2.6 OVERVANNSHÅNDTERING Behandling av overflatevann, takvann og drensvann skal skje i henhold til prinsippet om lokal overvannshåndtering, og på en slik måte at grunnvannet ikke forurenses og at vannbalansen opprettholdes. 3. OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 OFFENTLIG ELLER PRIVAT TJENESTEYTING, TJ1 Området tillates benyttet til offentlig eller privat forsamlingshus/ klubblokale, sanitæranlegg (toalett, garderobeanlegg) og tjenesteytende virksomhet med relevans til aktivitetsparken (bevertning o.l.). Det tillates ikke inngjerding av eiendom mot parken. Innenfor området tillates inntil 4 parkeringsplasser, hvorav minst 1 plass skal være for HC. Øvrig parkering henvises til PHU1. Prosent bebygd areal (%-BYA) kan maksimalt være 40 %. Maksimal byggehøyde er 6,0 m målt fra gjennomsnittlig terreng ved bygg til gesims. Ny bebyggelse innen området skal legges med 1. etasje golvnivå på minimum kote + 4,5 moh. (0,3 m over vannstand 200 års flom). 3.2 INDUSTRI, I1 Området tillates benyttet til industriformål. Det tillates ikke ny bebyggelse innen I1. Arealet er utendørs tilleggsareal til tilgrensende industriområde på sør-østsiden og brukes i forbindelse med varetransport. 3.3 ENERGIANLEGG (TRAFO), E1 OG E2 Område E1 og E2 er avsatt til trafo. 3.4 VANN- OG AVLØPSANLEGG, VA1 Område VA1 skal benyttes til pumpehus for kloakk. 4 OMRÅDER FOR SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 KJØREVEG, KV1 og KV2 Kjøreveg KV1 og KV2 er offentlige veger. Side 20 av 21

21 Vegbredde for KV1 er 5,5 m inkl. vegskulder frem til svingen og 4,5 m videre inn til snuplass. Trafikkarealer avsatt til annen veggrunn i tilknytning til kjøreveger er offentlig areal. Arealene skal tilsåes og gis en tiltalende utforming. Vegetasjonen kan ikke være til hinder for sikt og vedlikehold av veg og teknisk infrastruktur. Plassering av avkjørsler angitt på plankartet er retningsgivende. 4.2 GANG- OG SYKKELVEG Gang- og sykkelveger vist innenfor planområdet er offentlige. Gang- og sykkelveg GS1 skal opparbeides med fortau med bredde 2,0 m og separat sykkelbane med bredde 3,0 m. Nordre del av GS1 tillates benyttet som adkomst til varetransport for I1. Ved utforming av løsning for vareleveranse skal det legges stor vekt på trafikksikkerhet. Løsning skal godkjennes av Levanger kommune. Gang- og sykkelveg opp mot Kirkegata skal ha en total bredde på 3,0 m. 4.3 PARKERINGSANLEGG, PHU1 Området tillates benyttet til offentlig parkering. Det tillates oppført parkeringshus med parkering i 2 plan (bakkenivå og takparkering). Prosent bebygd areal (%-BYA) kan maksimalt være 90 %. Maksimal tillatt byggehøyde (øvre gesims inkl. rekkverk ved takparkering på p-hus) er 5,5 m målt fra gjennomsnittelig terreng ved bygg. 5 GRØNNSTRUKTUR 5.1 PARK, PRK1 Parkareal innenfor planområdet er offentlig. Innen område PRK1 tillates tilrettelegging for ulike utendørs aktiviteter så som skateanlegg, ballplass, skøytebane, lekeplass, trimområde, amfi etc. 6 HENSYNSSONER 6.1 FRISIKTSONE Innenfor frisiktsone ved veg tillates ikke vegetasjon, gjerder, murer eller andre installasjoner med større høyde enn 0,5 meter over plannivå på tilstøtende veg. Side 21 av 21