Moloveien 16, 6. et. Formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Dato: Tidspunkt: 10:00 Moloveien 16, 6. et. Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll fra Orientering Ressursgruppe for brukermedvirkning etablert av Nordlandssykehusets kompetansesenter for arbeid og psykisk helse, ved Stian Molvik, Nordlandssykehuset og Odd Arild Johnsen, Bodø kommune. Saker fra leder Fotografering av eldrerådets medlemmer Spalten «Over 67» i Avisa Nordland Vårkonferanse 2017 for eldrerådene i de største byene i Nord-Norge Parkering for funksjonshemmede Bodø ungdomsråd fellesmøte Kjøreopplæring 65+ Oppfølging av vedtak/uttalelser Bodø eldreråds Facebook-side Henvendelse fra KUN med innspill til det voldsforebyggende arbeidet i kommunene Spørreundersøkelsen om boformer i

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 17/1 Dag- og aktivitetssenter - gjennomgang PS 17/2 Smittevernplan PS 17/3 Oppnevning av representant fra rådene til arbeidsgruppe i demokratiprosjektet PS 17/4 Sluttbehandling - planid Detaljregulering Nordviksentret As PS 17/5 Referatsaker RS 17/1 Melding om oppstart boligpolitisk handlingsplan Bodø, 12. januar 2017 Agnete Tjærandsen Leder Joacim Ekrem Johansen Utvalgssekretær 2

3 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7355 H35 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/1 Ruspolitisk råd /4 Råd for funksjonshemmede /1 Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Dag- og aktivitetssenter gjennomgang Rådmannens forslag til innstilling Gjennomgangen og forslag til videre aktivitet for å videreutvikle dag- og aktivitetssentrene i Bodø kommune tas til orientering. Sammendrag I rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan for perioden ble det på grunn av avdelingens store økonomiske utfordringer på dette tidspunktet foreslått en reduksjon/ avvikling av dagsenter tilbudene som aktuelle tiltak for å få kontroll på økonomien. Dette ble ikke vedtatt av bystyret. Bystyret ba imidlertid i den forbindelse om en gjennomgang av alle dag- og aktivitetssenter i helse- og omsorgsavdelingen. I denne saken fremkommer status og ulike konsekvenser ved en evt. nedleggelse/endringer i driften om det skulle blitt aktuelt. Helse- og omsorgsavdelingen peker i denne saken på flere sider ved dag- og aktivitetssentrene i avdelingen, som det vil bli arbeidet videre med for å videreutvikle tjenestetilbudet. Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen for perioden vedtok bystyret følgende verbalforslag; «Bystyret ber rådmannen gjøre en gjennomgang av dag- og aktivitetssentrene med tanke på innhold, størrelse og eventuelle konsekvenser ved nedleggelse med bakgrunn i at brukerne da vil kunne ha behov for andre tjenester» Bodø kommune har ulike dagtilbud og aktivitetssenter som er rettet inn mot ulike grupper. Noen av dagtilbudene er vedtaksbetinget, og noen er åpne tilbud for alle. Bodø kommune har følgende dagog aktivitetssenter; Dagsenter for eldre Stadiontunet dagsenter Sentrum dagsenter 3

4 Sølvsuper dagsenter Tverlandet dagsenter Dagsenter for unge funksjonshemmede brukere Notveien aktivitetssenter Symra dagsenter Sølvsuper aktivitetssenter Lavterskeltilbud/ åpne dagsenter Villa Vekst Skjerstad dagsenter/ Møteplassen/Inn på tunet Tverlandet bo- og servicesenter (TBSS) Målsettinger Formålet med dagtilbud og aktivitetssentrene er blant annet å bidra til en meningsfull hverdag med sosialt samvær, trygghet og opplevelse av mestring. Dagaktivitetstilbudene har følgende målsettinger; Å bidra til at den enkelte tjenestemottaker gjennom aktivitet og deltakelse i samfunnet oppnår økt livskvalitet og mestring i en meningsfylt hverdag. Den enkeltes ressurser og muligheter vektlegges. Tjenestetilbudet skal være en sosial arena med et aktuelt, tidsriktig og samfunnsorientert aktivitetstilbud. Brukermedvirkning står sentralt. Individuelt tilpasset tilbud som bidrar til at den enkelte skal oppnå en bedre livskvalitet og en meningsfull hverdag. Sosialt fellesskap, fysisk trening, adl-trening, kognitiv trening, språktrening, hobbyaktiviteter samt bevisstgjøring på ressurser og muligheter utgjør hovedinnholdet av tilbudet. Lovverk Noen av dagtilbudene er vedtaksbetinget, og noen er åpne tilbud for alle. Det er Tildelingskontoret som saksbehandler og fatter vedtak om plass. Dagplass er ikke en lovpålagt tjeneste. Nødvendig helsehjelp er imidlertid lovpålagt. Bodø kommune velger selv hvordan tjenestene skal organiseres. De fleste som får innvilget dagplass i Bodø kommune får det ikke før det er definert som nødvendig helsehjelp. Unntaket er brukere som får tildelt dagplass som avlastning for pårørende. Det er tre alternativer til hvordan vedtak hjemles: 1) Dagopphold i sykehjem (Helse- og Omsorgstjenestelovens 3-2, pkt. 6 c) 2) Avlastningsopphold ( 3-2, pkt. 6 d) 3) Kommunalt servicetilbud (etter enkeltvedtak i Forvaltningsloven) En hjemling av dagplasstilbud etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som dagopphold, medfører at det stilles krav til kommunen i forhold til legetilsyn, dekning av medisinutgifter mm. Hjemling av dagtilbudene som avlastning er gratis, og egenandel kreves derfor ikke. Andre opplysninger Fra vil det være plikt for Bodø kommune å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demenssykdom. Det var 153 brukere med vedtak i dagtilbud for eldre i desember Brukerne med vedtak fra Tildelingskontoret har tjenestetilbud ulikt antall dager i uken (1-5). Brukerne har i hovedsak vedtak på transport til og fra dagsentrene. 4

5 For øvrige saksopplysninger vises det til vedlagte dokument. Vurderinger Når bystyret ved budsjettbehandlingen i desember 2015 ba om en gjennomgang av dagsenteraktiviteten i helse- og omsorgsavdelingen hadde dette sin bakgrunn i Bodø kommunes økonomiske situasjon som bystyret måtte ta stilling til på det tidspunktet. Gapet mellom løpende aktivitet og tilgjengelige midler for å finansiere aktiviteten i helse- og omsorgsavdelingen var på dette tidspunktet så stort at rådmannen ikke så annen utvei en å måtte foreslå konkrete og dramatiske tiltak for å få økonomien i balanse. I rådmannens forslag til budsjett/ økonomiplan for perioden ble det bla foreslått en reduksjon/ avvikling av dagsenter tilbudene som aktuelle tiltak for å få kontroll på økonomien. De store brukerrelaterte konsekvensene av forslagene fremgikk av rådmannens forslag. Selv etter å ha lagt disse tiltakene på bordet manglet rådmannen på tidspunktet for fremleggelsen av sitt budsjett/økonomiplanforslag 20 mill kr som ble til (rest) tiltaket - nedtrekk av grunnbemanning og tilpasning av arbeidstidsordninger. Rådmannens forslag ble ikke vedtatt av bystyret. Bystyret valgte i stedet å legge effektiviseringskravet på forventende effekter av forebyggende tiltak. Dette var en ny alternativ tilnærmingsmåte. Rådmannen har videreført denne tilnærmingen i sitt forslag til budsjett/ økonomiplan der helse- og omsorgsavdelingen bla har et effektiviseringskrav på 15 mill kr i Slik unngås inntil videre dramatiske kuttforslag i tjenestetilbudet, så lenge omstendighetene og effekter av andre løpende tiltak bidrar til å holde kontroll på økonomien. Det fremgår at «reduksjon av tjenestetilbud innenfor et stadig voksende tjenesteområde ikke nødvendigvis vil medføre reduserte kostander for hele området». I forhold til dagsenteraktiviteten og aktivitetstilbudene er vi her ved noe av sakens kjerne. Aktiviteten vurderes i hovedsak å forebygge større kostnader som ellers ville kunne ha blitt konsekvensen om tjenestetilbudene ikke hadde vært der. I dagens situasjon vurderes det å være en uforholdsmessig stor oppgave å kostnadsberegne dette nøyaktig, og ville krevd vurderinger opp mot alternative tiltak for ivaretakelse av hver enkelt bruker i Bodø kommune. Kort er imidlertid vurderingen at disse tiltakene langt ville oversteget de kostnadene man har i dag. Som det fremgår av vedlagte dokument og rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan for ville en reduksjon eller avvikling av tjenestetilbud medført en rekke uheldige konsekvenser for brukerne. Mange av brukerne - uavhengig av hvilket dag- og aktivitetstilbud - de hører inn under vurderes å ville opplevd redusert livskvalitet. Det vil for mange blitt en økt psykisk belastning dersom de skulle fått en reduksjon eller avvikling av aktivitetstilbudet. Mange av de som i dag benytter seg av tjenestetilbudet ville opplevd et fravær av mestring. Flere innleggelser i institusjon for brukere av dagsentrene for eldre vurderes å ville blitt en konsekvens siden fokus på blant annet ernæring er sentralt i disse dagsentrene. Videre ville hjemmetjenesten og oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus fått en markert økt pågang ift sine tjenester. Ved en nedleggelse/reduksjon av tjenestetilbudene ville dette gitt økt pårørendebelastning. Risikoen for uønskede hendelser ville økt. Det er mange brukere som bare har det nettverket de kommunale tjenestene gir dem. For mange av brukerne ville en avvikling eller reduksjon av aktivitetstilbudet være et stort tap i forhold til det sosiale og samspillet med andre. Gjennomgangen av aktiviteten som nå er gjort bare understreker viktigheten av dag- og aktivitetssentertilbudet. Under arbeidet er det imidlertid avdekket flere områder som helse- og omsorgsavdelingen vil arbeide videre med. Dagsenter- og aktivitetstilbudene tilbud skal videreutvikles i takt med økningen av antall brukere i målgruppen til de enkelte tjenestetilbud. Tilbudet til hjemmeboende demente skal bygges opp mot Bygningsmessige behov må kartlegges /utredes, og følges opp med konkrete forslag til tiltak. Forlengelse av åpningstidene i dagtilbudene for eldre bør vurderes nærmere. Det vil bli sett nærmere på kostnader og konsekvenser 5

6 med dette. Hjemling av tjenestetilbudene opp mot den enkelte bruker er tidvis problematisert, men må fortløpende vurderes av Tildelingskontoret opp mot den enkelte bruker. Egenbetaling/ betalingssatser vurderes årlig ved bystyrets budsjett/ økonomiplanbehandling. Avdelingen vil vurdere endringer av organiseringen av dagtilbudet for eldre, og dag- og aktivitetssentrene i Miljøtjenesten. I den videre utbygging av tjenestetilbudet må man ha et særskilt øye til transportutgiftene som er tilknyttet det enkelte tjenestetilbud. Konklusjon og anbefaling Det foreslås at gjennomgangen av dag- og aktivitetssentrene tas til orientering. I det videre arbeidet vil helse- og omsorgsavdelingen ha fokus på følgende; Dagsenter- og aktivitetstilbudene videreutvikles i takt med økningen av antall brukere i målgruppen til de enkelte tjenestetilbud. Det vil være et langsiktig mål at tjenestetilbud skal utvikles i alle bydeler. Tilbudet til hjemmeboende personer med demens skal bygges opp mot Bygningsmessige behov og tiltak utredes, og følges opp med konkrete forslag til tiltak ved de årlige budsjett/økonomiplanbehandlinger. Forlengelse av åpningstidene i dagtilbudene for eldre vurderes nærmere. Hjemling av tjenestetilbud må vurderes opp mot den enkelte bruker, og vurderes fortløpende av Tildelingskontoret. Endringer i egenbetaling/ betalingssatser vurderes årlig ved budsjett/økonomiplanbehandlingen. Avdelingen vil endre organiseringen av dagtilbudet for eldre. Avdelingen vil vurdere endring av organiseringen av dag- og aktivitetssentrene i Miljøtjenesten. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Trykte vedlegg: 1 Dokument status og konsekvensvurderinger Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 6

7 7

8 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /7355 H35 Helse- og omsorgsavdelingen Helse- og omsorgsavdelingen - gjennomgang av dag- og aktivitetssentrene Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...2 Dagaktivitetstilbudene...3 Dagsenter for eldre...3 Sentrum dagsenter...3 Stadiontunet dagsenter...4 Sølvsuper dagenter...4 Tverlandet dagsenter...5 Skjerstad dagsenter/ Inn på tunet...5 Dagsenter for yngre brukere...5 Symra dagsenter...5 Notveien aktivitetssenter...6 Sølvsuper aktivitetssenter...6 Lavterskeltilbud/ åpne dagsenter...7 Villa Vekst...7 Skjerstad dagsenter/ Inn på tunet...7 Tverlandet/TBSS...8 Konsekvenser ved en eventuell nedleggelse/ reduksjon av tilbudene - fellesvurderinger

9 Sammendrag Helse- og omsorgsavdelingen har de senere år hatt et aktivitetsnivå som ikke har vært i samsvar med den økonomiske rammen som har vært bevilget til tjenesteproduksjonen. I rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan for perioden ble det på grunn av avdelingens store økonomiske utfordringer foreslått en reduksjon/ avvikling av dagsenter tilbudene som aktuelle tiltak for å få kontroll på økonomien. Dette ble ikke vedtatt av bystyret. Bystyret ba imidlertid i den forbindelse om en gjennomgang av alle dag- og aktivitetssenter i helse- og omsorgsavdelingen. I dette dokumentet fremkommer status og ulike konsekvenser ved evt. nedleggelse/endringer i driften ved de ulike dag- og aktivitetssentrene i avdelingen. Gjennomgangen av aktiviteten har pekt flere områder som det skal arbeides videre med. Veien videre fremgår av saksfremlegget til denne saken. Innledning I forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen for perioden vedtok bystyret følgende verbalforslag; «Bystyret ber rådmannen gjøre en gjennomgang av dag- og aktivitetssentrene med tanke på innhold, størrelse og eventuelle konsekvenser ved nedleggelse med bakgrunn i at brukerne da vil kunne ha behov for andre tjenester» Formålet med et dagtilbud og aktivitetssentrene er blant annet å bidra til en meningsfull hverdag med sosialt samvær, trygghet og opplevelse av mestring. Bodø kommune har ulike dagtilbud som er rettet mot ulike grupper; psykisk utviklingshemmede, dagopphold i institusjon for hjemmeboende, dagtilbud til mennesker med fysiske og lettere psykiske funksjonsnedsettelser i yrkesaktiv alder år, og dagsenter som er møtested for personer som sliter med psykiske problemer. Noen av dagtilbudene er vedtaksbetinget, og noen er åpne tilbud for alle. Dagsenter for eldre Stadiontunet dagsenter Sentrum dagsenter Sølvsuper dagsenter Tverlandet dagsenter Dagsenter for unge funksjonshemmede brukere Notveien aktivitetssenter Symra dagsenter Sølvsuper aktivitetssenter Lavterskeltilbud/ åpne dagsenter Villa Vekst Skjerstad dagsenter/ Møteplassen/Inn på tunet TBSS Tverlandet Aktivitetstilbud er en sentral del av tjenestetilbudet for å støtte hjemmeboende både innenfor miljøtjenesten, hjemmetjenesten og oppfølgingstjenesten. Dagaktivitetstilbudet er viktige for 2 9

10 mange, men det er ulikt hva som er målsetningen for brukeren. Det er individuelt hva som vektlegges, men de mest vanlige målsettingene for brukerne er; - Avlastning - Sosial kontakt - Bedre døgnrytme - Ernæring - Mobilisering - Utsette behov for langtidsplass Fra vil det være plikt for kommunen til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Dagaktivitetstilbudene Dagaktivitetstilbudene Sentrum dagsenter, Stadiontunet dagsenter, Sølvsuper dagsenter og Sølvsuper aktivitetssenter er organisert som tre enheter underlagt Sølvsuper helse- og velferdssenter. Totalt sett drives det forebyggende aktivitetstilbudet i alle aldersgrupper. Aktivitetstilbudene er definert som utførerenheter. Målsettinger; Å bidra til at den enkelte tjenestemottaker gjennom aktivitet og deltakelse i samfunnet oppnår økt livskvalitet og mestring i en meningsfylt hverdag. Den enkeltes ressurser og muligheter vektlegges. Tjenestetilbudet skal være en sosial arena med et aktuelt, tidsriktig og samfunnsorientert aktivitetstilbud. Brukermedvirkning står sentralt. Individuelt tilpasset tilbud som bidrar til at den enkelte skal oppnå en bedre livskvalitet en meningsfull hverdag. Sosialt fellesskap, fysisk trening, adl-trening (aktiviteter i dagliglivet, meningsfulle og målrettede handlinger som mennesker utfører på ulike livsområder. Adl kan være ivaretakende aktiviteter som innebærer omsorg eller vedlikehold av en selv eller andre),kognitiv trening, språktrening, hobbyaktiviteter samt bevisstgjøring på ressurser og muligheter, utgjør hovedinnholdet av tilbudet. Dagsenter for eldre Det var 153 brukere med vedtak i dagtilbud for eldre (desember 2016). Brukerne med vedtak fra Tildelingskontoret har tjenestetilbud ulikt antall dager i uken (1-5). Brukerne har i hovedsak vedtak på transport til og fra dagsentrene. Sentrum dagsenter Sentrum dagsenter er ett av dagsentrene i kommunen, som gir vedtaksbetinget tilbud til eldre over 60 år og oppover med vekt på kognitiv svikt. Brukerne bor i sine egne hjem. Det vektlegges fysisk og kognitiv trening i tillegg til håndarbeidsaktiviteter. Målsettingen er at tilbudet skal bidra til at eldre skal kunne leve lengst mulig i eget hjem og derved utsette behov for institusjonsplass. Delmål: sosialt samvær, aktivitet i hverdagen og vedlikehold av helse og funksjon. Tilbudet inneholder hobbyaktiviteter, trim, kulturinnslag felles med sykehjemmet og måltider. Dagsenteret fungerer også som avlastning for pårørende. Sentrum dagsenter har aktivitører og spesialhjelpepleiere i sitt personell. Tjenestearealene består av stue (40m2), kjøkken/bakrom (30m2), og rom på 30m2. I tillegg er det tilgang til kantine. 3 10

11 Ansvarsnummer 3468 Budsjett Plasser 12 Antall 29 tjenestemottakere Årsverk 2,72 Antall 4 medarbeidere Tjenesteareal (m2) 100m2 Besøksadresse Sentrum sykehjem, Rensåsgt 4, 8005 Bodø Stadiontunet dagsenter Dagsenteret ligger i Stadiontunet sykehjem, og gir vedtaksbetinget tilbud til eldre over 60 år og oppover med vekt på fysiske funksjonsnedsettelser. Brukerne bor i sine egne hjem. Målsettingen er at tilbudet skal bidra til at eldre skal kunne leve lengst mulig i eget hjem og derved utsette behov for institusjonsplass. Delmål: sosialt samvær, aktivitet i hverdagen og vedlikehold av helse og funksjon. Tilbudet inneholder hobbyaktiviteter, trim, kulturinnslag felles med sykehjemmet og måltider. Ved dette dagsenteret er det spesielt mye aktivitet i form av håndarbeid. Dagsenteret fungerer også som avlastning for pårørende. Personellet består i hovedsak av aktivitører, men har også spesialhjelpepleiere innenfor kreftomsorg og psykiatri. Tjenestearealene består av tilsammen 4 arealer på 52,1m2, 37,2m2, 31,4m2 og 10,4 m2. I tillegg er det i tilknytning til arealene tilgang til kantine på 91,2m2. Ansvarsnummer 3650 Budsjett Plasser 20 Antall 59 tjenestemottakere Årsverk 3,5 Antall 5 medarbeidere Tjenesteareal (m2) 131m2 Besøksadresse Stadiontunet sykehjem, Gamle Riksvei 20, 1 etg. Sølvsuper dagenter Sølvsuper dagsenter er hjemlet som dagopphold i institusjon for personer som har nådd pensjonsalder (over 67 år), og som kan nyttiggjøre seg et aktivitetstilbud bestående av håndarbeidsaktiviteter, fysisk og kognitiv trening. Inntil 10 personer får tilbud hver dag. Sølvsuper og aktivitetssenter og dagsenter har et personell med kompetanse bestående av sosionom, aktivitører, og miljøarbeidere (helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere). Tjenestearealene består av bla stue (35m2), kjøkken/spiserom (25m2)garderober/kontor (23m2). Ansvarsnummer 3647 Budsjett *) Plasser 10 Antall 38 tjenestemottakere Årsverk 2,72 Antall

12 medarbeidere Tjenesteareal (m2) 94m2 Besøksadresse V Sølvsuper helse- og velferdssenter, Vebjørn Tandbergs vei 18, 8010 Bodø *) Samdrift med Sølvsuper aktivitetssenter. Tverlandet dagsenter Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demenssykdom er etablert ved Tverlandet boog servicesenter. Tilbudet er etablert i et eget lokale med tilhørende kjøkken. Brukerne deltar også på flere aktiviteter ved Aktivitetssenteret, som drives i samarbeid med frivillige enkeltpersoner, lag og foreninger i bygda. Tiltaket drives med tilskudd fra Helsedirektoratet (kr ,-). Dette er bla benyttet til aktiviteter, turer og sosiale tilstelninger for brukerne. Tiltak som gode samtaler, sangstunder, pub-besøk og bålkafe kan trekkes frem. Tverlandet dagsenter har bla følgende areal til disposisjon for 13 brukere 5 dager/uke; oppholdsrom til dagplass (57,6 m2), kjøkken (18,5 m2), avspenningsrom(10,7m2). Ansvarsnummer 3645 Budsjett Plasser 13 Antall 27 tjenestemottakere Årsverk 2,67 Antall 3 medarbeidere Tjenesteareal (m2) 95,6m2 Besøksadresse Mølnbakken 40-48, 8050 Tverlandet Skjerstad dagsenter/ Inn på tunet Se fremstilling under lavterskeltilbud/ åpne dagsenter. Dagsenter for yngre brukere I tillegg til de kommunale dagsentrene som fremgår under her har helse- og omsorgsavdelingen et samarbeid med Bopro AS om «kommunalplasser» til brukere med funksjonsnedsettelser og bistandsbehov. Aktiviteten foregår i Klinkerveien og i Notveien 7 og 9a. Avdelingen har de siste år hatt en avtale med inntil 13 plasser. Bopro AS vil i driftsåret 2017 stå som tiltaksarrangør for 9,5 kommunalplasser, hvorav 3 plasser vil være lokalisert til Klinkerveien 1, og 6,5 plasser i Notveien 9. Til kommunalplassene er det midlertidig knyttet kommunalt personell fra Miljøtjenesten som utgjør tilsammen 7,6 årsverk. I Klinkerveien disponerer hver kommunalplass ca kvm til arbeidsaktiviteter. I tillegg kommer sosiale rom / kantine som deles med VTA-deltakerne (varig tilrettelagte arbeidsplasser). I Notveien disponeres et felles arbeidsrom på ca. 55 kvm, og et pauserom på ca. 25 kvm. Kantine deles med VTA-deltakerne i Bopro AS. Hver kommunalplass disponerer ca kvm til arbeidsaktiviteter. For rammeavtalen i 2017 betaler Bodø kommune et driftstilskudd på kr ,-. Kommunens egne bemanningskostnader inngår ikke i dette beløpet. Symra dagsenter Dagtilbud til personer med omfattende funksjonsnedsettelser og store bistandsbehov. Arbeids- og aktivitetstilbud for unge og voksne med omfattende funksjonsnedsettelser og store bistandsbehov. Dette er brukere som hovedsakelig bor hjemme sammen med foreldrene. Ansvarsnummer 3425 Budsjett

13 Plasser 15 Antall tjenestemottakere 19 (5 av disse er SFO plasser, de får sitt tjenestetilbud etter skolestart samt ved skolefri/ferier) Årsverk 18,40 Antall 16 medarbeidere Tjenesteareal (m2) Symra dagsenter / 720m2 Besøksadresse Skoleveien 9, 8900 Bodø De bygningsmessige utfordringer er mange. Alle rom er tatt i bruk og rommene utnyttet maksimalt til brukerformål. Rom er forminsket og noen delt av for å imøtekomme behov for oppdeling av flere team. Dette fordi uro/utagering øker med flere brukere samlet uten mulighet for skjerming fra hverandre. Kapasiteten er veldig avhengig av hvilke brukere som er inne, hvilken adferd osv. Det vises til budsjett/ økonomiplan hvor det er vedtatt bygget et nytt aktivitetssenter. Notveien aktivitetssenter Aktivitetssenter er et arbeidslignende tiltak og aktivitetstilbud til voksne med nedsatt funksjonsevne og omfattende bistandsbehov. Brukerne deltar i aktiviteter av ulik art og arbeidslignende tiltak. Det drives bla med vedproduksjon, møbler, og glassproduksjon. Ansvarsnummer 3423 Budsjett Plasser 13 Antall 13 tjenestemottakere Årsverk 8,80 Antall 9 medarbeidere Tjenesteareal (m2) Notveien Aktivitetssenter/ 300m2 Besøksadresse Notveien 9b, 8013 Bodø Notveien aktivitetssenter er i leide lokaler. Bygget har mange utfordringer ift aktiviteten og brukergruppen. Kapasiteten er veldig avhengig av hvilke brukere som er inne, hvilken adferd osv. Det vises til budsjett/ økonomiplan hvor det er vedtatt bygget et nytt aktivitetssenter. Sølvsuper aktivitetssenter Sølvsuper Aktivitetssenter (tidligere Bodø dagsenter) gir dagaktivitetstilbud til mennesker med fysiske og lettere psykiske funksjonsnedsettelser i yrkesaktiv alder år, som ikke kan nyttiggjøre seg andre ordinære aktivitetstilbud. Aktivitetssenteret skal bidra til at den enkelte gjennom aktivitet og deltakelse i samfunnet oppnår økt livskvalitet og mestring i en meningsfylt hverdag. Den enkeltes ressurser og muligheter vektlegges. Sølvsuper aktivitetssenter skal være en sosial arena med et aktuelt, tidsriktig og samfunnsorientert aktivitetstilbud med stor grad av brukermedvirkning. Aktivitetene foregår individuelt og i grupper, eksempelvis som fysisk aktivitet, kjøkkenaktivitet, hobbyaktiviteter, deltakelse i lese- og diskusjonsgrupper og interne brukermøter. Dagsenteret prøver også å ta i bruk andre arenaer. Personalet er utdannet sosionom, barnevernspedagog, aktivitører, hjelpepleier og miljøarbeider. Tjenestearealene omfatter bla et allrom (65m2),stort aktivitetsrom (40m2), aktivitetsrom m/ kjøkkenaktivitet (30m2), grovarbeidsrom (20m2) og hvilerom (9m2). Ansvarsnummer

14 Budsjett *) Plasser 10 Antall Tilbud til 10 personer pr. dag ( totalt ca 22 brukere) tjenestemottakere Årsverk 3,8 Antall 5 medarbeidere Tjenesteareal (m2) 194m2 Besøksadresse Sølvsuper helse- og velferdssenter,vebjørn Tandbergs vei 18, 8010 Bodø *) Samdrift med Sølvsuper dagsenter. Lavterskeltilbud/ åpne dagsenter Villa Vekst Villa Vekst er et møtested for mennesker mellom 18 og 70 år som sliter med psykiske problemer. Det er et sted for vekst og utvikling og et sted for brukere som ønsker å bedre sin livskvalitet, få en meningsfull hverdag, samt økt deltakelse i samfunnet. Det tilrettelegges for ulike aktiviteter i fellesskap med andre. Det er fokus på brukermedvirkning og et ønske i samarbeid med brukeren for å skape et trygt og aktiviserende tilbud. Villa vekst er et sted der mennesker kan være en ressurs for hverandre i et likeverdig miljø med fokus på samarbeid. Aktiviteter: sosialt samvær, kafè, samtalegrupper, trening på Stamina, opplevelsesturer, turer i skog og mark, bowling, kulturelle opplevelser, ballspill, hobbyaktiviteter, musikkaktiviteter, malegruppe, ulike kurs og måltider. Når det gjelder bygningen består denne av kjeller med to tekniske rom, garderobe m/dusj og toalett, vaskerom, et lagerrom med vask, en matbod, et disponibelt til flerbruk. 1.etg. har to toalett, to kontor, resepsjon, tre disponible rom(kafe) og et stort kjøkken. 2.etg. har to kontorer, to toalett, et vaskerom, et lite kjøkken og fire disponible rom. Loftet er «bortstuerloft». Ansvarsnummer 3455 Budsjett Plasser - Antall Ca 150 tjenestemottakere Årsverk 5,9 Antall 8 medarbeidere Tjenesteareal (m2) 516m2 + loft Besøksadresse Torvgata 16 Skjerstad dagsenter/ Inn på tunet Skjerstad dagsenter er et aktivitetstilbud for hjemmeboende eldre. Dagsenteret gir et bredt tilbud som sosialt treffpunkt, fortellerstunder, trim, praktiske aktiviteter og engasjerer også mange frivillige. Det er i utgangspunktet aktivitetstilbud etter timeplan; Mandag: Møteplassen, Misvær kommunehus Tirsdag: Furumoen sykehjem Torsdag: Møteplassen, Misvær kommunehus Inn på tunet er dagplass for 6 hjemmeboende demente en dag i uka. Det er Medtigården på Ljønes som brukes, og det er samarbeid mellom Skjerstad og Saltstraumen hjemmetjenestesone om plassene. Tilbudet har en avlastende effekt for pårørende, brukerne får god oppfølging i fht sosialt samvær, deltakelse i mattillaging, bordfelleskap, aktiviteter etter årstidene på gården. Dette er et flott tiltak for bl.a. å opprettholde funksjoner, livskvalitet og trivsel og mulig utsette behov for andre 7 14

15 kommunale tjenester. Gården samarbeider med frivillige, samt at det en gang i mnd. er fellesdager med elever fra grunnskolen. Unike møtepunkter mellom unge og gamle i trygg ramme. Ansvarsnummer 3652 Budsjett Plasser Åpent tilbud mellom de dagene det er åpent Antall Registrert 3730 besøkende i 2016 tjenestemottakere Årsverk 1(delt på to halve stillinger) Antall medarbeidere En stor gruppe frivillige deltar hver gang, kjøkken gruppe, fortellergruppe, mv Tjenesteareal (m2) 100 m2 Besøksadresse Kommunehuset, 8100 Misvær Tverlandet/TBSS Tverlandet Bo- og servicesenter har 75 boenheter, fellesarealer med kafé, verksted, utsalg, bibliotek, kurs og møterom. Der er også arealer til senterets administrasjon og arealer til hjemmetjenesten sone Øst (Tverlandet/ Saltstraumen). Senteret har et åpent aktivitetstilbud basert på brukermedvirkning og et samarbeid mellom ansatte og frivillige medhjelpere. Aktivitetene skal ivareta den fysiske, mentale og sosiale helsa til senterbrukerne. Senteret har etter hvert fått følgende funksjoner; nærmiljøfunksjon, aktivitetsfunksjon, servicefunksjon og opplysningsfunksjon. Samarbeidsparter er nærmiljøet, frivillige, senterbrukere, frivillige organisasjoner, skoler, barnehager, kulturkontor osv. Det er utleie av møtelokaler ved Tverlandet bo- og servicesenter. Av tjenestearealer er det fortellerstue (21,7 m2), Hobbyrom/verksted (33.8 m2), finstue/trim (45,3 m2) og kafe (159,0 m2). Ansvarsnummer 3645 Budsjett Plasser - Antall Ca 1000 besøkende hvert år tjenestemottakere Årsverk 3,8 Antall Ca 50 frivillige medarbeidere Tjenesteareal (m2) 259,8 Besøksadresse Tverlandet Bo- og servicesenter, Mølnbakken 40-48, 8050 Tverlandet Konsekvenser ved en eventuell nedleggelse/ reduksjon av tilbudene - fellesvurderinger Ved en eventuell reduksjon eller avvikling av aktivitetstilbudet vurderes det slik at mange av brukerne - uavhengig av hvilket dag- og aktivitetstilbud - de hører inn under vil oppleve redusert livskvalitet. For mange av brukerne vil en avvikling eller reduksjon av aktivitetstilbudet være et stort tap i forhold til det sosiale og samspillet med andre. Det er mange som ikke har familie og som ikke har noe nettverk, og dermed liten sosial kontakt med andre. På dagsentrene treffer brukerne andre i liknende situasjoner, som de kan oppleve fellesskap og tilhørighet med. Når brukerne opplever trygghet i et fellesskap åpner det opp for deltakelse. I et fellesskap av likeverdige er det naturlig at alle får delta ut fra sine forutsetninger. Å få være aktiv og ha mulighet til å delta i et 8 15

16 fellesskap gir brukerne følelse av å være en viktig brikke i samspill med andre. Uten tjenestetilbudet vil mange miste muligheten til å bidra i et fellesskap. Det vil for mange være økt psykisk belastning dersom de skulle fått en reduksjon eller avvikling av aktivitetstilbudet. Det er trolig å anta at noen av brukerne vil oppleve angst, depresjon og ensomhet. Innleggelser i institusjon kan bli en konsekvens siden fokus på ernæring er sentralt i dagsentrene for eldre. Mange eldre har ernæringsproblemer og på dagsentrene gis mulighet til måltider, og å spise sammen med andre. Mange av de som i dag benytter seg av tjenestetilbudet kan oppleve et fravær av mestring. Mestringsbegrepet særlig innen helse handler om at den enkelte personen endrer forestillinger, følelser og atferd på en måte som gjenoppretter mening og sammenheng i livet. Mestring bidrar videre bidrar til å bearbeide følelsesmessige reaksjoner, problemløsning og en forbedret livssituasjon. Uten dagsentrene vil mange av brukerne på dagsentrene oppleve en reduksjon av kognitiv stimuli og fysisk aktivitet. Som en konsekvens av en eventuell reduksjon eller avvikling av dag og aktivitetstilbudet vil mange ha større behov for hjemmetjeneste, oppfølgingstjeneste eller miljøtjeneste. I praksis vil dette si økt vedtakstid fra hjemmetjenesten/ andre tjenester. Dette vil igjen resultere i økt behov for styrkning av de aktuelle tjenestene hva gjelder kompetanse og årsverk. Mange brukere kan ikke bo hjemme uten tilbud på dagsenter. Det vil bli økt behov for sykehjemsplasser da for eksempel mange av dagens brukerne har vedtak på avlastning. Pårørende har ikke mulighet til å ha «sine» hjemme når de for eksempel er på arbeid ol. Ved en nedleggelse/reduksjon av tilbudene vil dette gi økt pårørendebelastning. Videre vil risikoen for uønskede hendelser øke. Det er mange brukere som bare har det nettverket de kommunale tjenestene gir dem. Nettverket til mange av brukerne som har nettverk vil oppleve større belastning fordi de ikke får avlastning som dagplassene gir i dag. For medarbeiderne i helse- og omsorgsavdelingen vil konsekvens av nedleggelse/ reduksjon av tilbudene bli omplassering/oppsigelse. Utover fellesvurderingene som her er omtalt trekkes følgende vurderinger særskilt frem; Villa Vekst Om ca. 150 faste brukere skulle miste sitt daglige aktivitetstilbud vil mange bli sittende hjemme. Dette ville resultert i mange nye vedtak fra Oppfølgingstjenesten, eller økte vedtak hos de som allerede er tjenestemottakere. Hvis de 150 brukerne i snitt øker med 2 timers individuell oppfølging vil dette eksempelvis kunne utgjøre behov for 14 nye årsverk i hjemmetjenesten. Økt søknad om vedtak i Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus vil kunne medføre høyere terskel på tildeling av tjenester, som igjen vil kunne medføre flere avslag og klager. Det ville blitt økt behov for støttekontakt. TBSS En nedleggelse ville medført opphør av nærmiljøfunksjon, og ingen tilrettelegging av frivillighet. For brukerne ville dette medført økt isolasjon og ensomhet. Videre økt risiko for depresjon, ernæringsutfordringer, og etterspørsel etter andre kommunale tjenester. For medarbeiderne vil dette medføre omplassering/oppsigelse. 9 16

17 Skjerstad dagsenter Tjenestetilbudet er det eneste aktivitetstilbud i denne bydelen. En nedleggelse vil ført til økt isolasjon og ensomhet. Økt risiko for depresjon, ernæring og etterspørsel etter andre kommunale tjenester. Dette vil redusere det totale aktivitetstilbudet i sykehjem i Bodø kommune. Inn på tunet En reduksjon av tilbudet vurderes å kunne medføre økt antall søknader til langtidsplass, samt øke vedtakene i hjemmetjenesten for å ivareta lovpålagt helse og omsorg. En avvikling vil gitt økt pårørendebelastning

18 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3996 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/2 Ruspolitisk råd /3 Råd for funksjonshemmede /2 Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Smittevernplan Rådmannens forslag til innstilling Vedlagt forslag til Smittevernplan for perioden vedtas. Sammendrag Smittevernloven regulerer at alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold, jfr Dette arbeidet er tillagt kommuneoverlegen med ansvar for smittevern. Målet er at smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å ; 1. Forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. Motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. Smittevernplanen er en del av kommunens øvrige planverk. Saksopplysninger Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyret og andre offentlige etater. Svineinfluensapandemien er et illustrerende eksempel på rollefordeling mellom sentrale statlige helsemyndigheter (Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet), fagressurser (Folkehelseinstituttet), regionale myndigheter (Helsetilsynet i Nordland), Regionale helseforetak (Helse Nord RHF), Helseforetak (Nordlandssykehuset HF) og kommunene. I tillegg kommer en rekke samarbeidslinjer, både i Norge og til internasjonale organer, eksempelvis Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Centers for Disease control (ECDC). 18

19 Det er en stor samhandlingsstruktur med komplisert logistikk. Oppdaterte og samstemte planer på alle sektorer og alle nivå er viktig for forebygging, behandling og epidemibekjempelse. Regelverk og planer kan ikke skreddersys for enhver tenkbar framtidig situasjon, men kan bidra til å redusere behovet for improvisasjon. Oppdatert og operativ fagkunnskap kombinert med mulighet for rask og fleksibel nettverksorganisering har vist seg å være effektivt. Ingen deler av samfunnet er uberørt av smitteproblematikk. Det blir tydeligere i en pandemi, men gjelder på mange måter ellers også. Forslaget til revidert smittevernplan for Bodø kommune viser de mange arbeidsområdene som er berørt. Både mikrober og samfunnsforhold endrer seg i høyt tempo, dermed også behovet for å revidere planen. God velferdspolitikk er god helsepolitikk. Bedring av levestandard var et viktigere bidrag til bekjempelse av tuberkulose enn oppfinnelsen av medikamenter mot sykdommen. Tilrettelegging for gode levekår og helsefremmende livsstil har stor betydning for vern mot smittsomme sykdommer. Smittevernplanen er i dette perspektivet bare en liten del av en større sammenheng. Vurderinger Foreliggende plan møter kravene i smittevernloven. Det er satt av relativt små ressurser til smittevernarbeidet i Bodø kommune. Det vil være nødvendig å hente ressurser fra andre avdelinger i organisasjonen i spesielle situasjoner. Konklusjon og anbefaling Smittevernplanen som en del av kommunens øvrige planverk må revideres i takt med dette. Mindre endringer foretas av administrasjon fortløpende. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen og Kai Brynjar Hagen Trykte vedlegg: 1 Smittevernplan Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA 3 Krisehåndtering - Smittevern Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 19

20 Smittevernplan inkl. pandemiplan

21 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /15054 Helse- og sosialavdelingen Smittevernplan inkl pandemiplan 2 av 56 21

22 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Forord Målsetting Regelverk Definisjoner Kommunale oppgaver Økonomi Revisjon av smittevernplanen... 2 Lokale forhold Demografiske data Organisering av helse- og omsorgstjenester... 3 Personell og materiell Smittevernlege Allmennleger Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsetjenesten for flyktninger Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksineklinikken Bedriftshelsetjeneste Den kommunale omsorgstjenesten Materiell Eksterne samarbeidspartnere... 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift Helseopplysning Vaksinasjon Diagnostikk og behandling Meldesystem for smittsomme sykdommer Stikkuhell på sprøyter Næringsmidler Drikkevann Avfall Avløp Skadedyr Andre virksomheter Skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol... 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Spesielle sykdomsutbrudd Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon

23 ELEKTRONISK SKJEMA... HJEMMESIDEN (NÅR PLANEN ER VEDTATT)... barneomsorg Meningitt Tuberkulose Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Beredskap mot biologiske våpen Vannbåren kjemisk forurensning HIV/ AIDS-infeksjon Melding om smittsom sykdom fra skip... 6 Tuberkulose Risikogrupper og tiltak Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter... 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Overordnet fagmyndighet Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunikasjon med befolkningen Medisinskfaglig forankring Vurdering av risiko Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering... 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner for smittsomme sykdommer Tuberkulose... 9 Vedlegg Forskrifter Huskeliste for smittevernlegen Varslingsliste NY LENKE: Varslingsliste for HO og aktuelle tjenester i Ok Telefonliste OPPDATERES, EV LENKE Leger OPPDATERES, EV LENKE Apotek LAG LENKE Kommunens krise- og katastrofeledelseoppdateres, +LENKE Helsestasjoner/familiesenter OPPDATERES, LENKE Virksomheter i Helse- og sosialavdelingenoppdatere, LENKE Henvisningsskjema tuberkulose FJERNES. LEGG LENKE TIL NYTT 9.11 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Fordelingsliste OPPDATERES. SELVE PLANEN SKAL IKKE SENDES TIL DISSE, KUN EN MELDING OM AT OPPDATERT PLAN FORELIGGER PÅ 9.13 Faglige og administrative myndigheter Tuberkulosekontrollprogram for Bodø kommune... 1 Bakgrunn Tuberkulose fortsatt en global helsetrussel Tuberkulosekontrollprogrammets plass i smittevernarbeidet Regelverk... 2 Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom Risikogrupper i kommunen Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og annet arbeid knyttet til 2.3 Flyktninger og asylsøkere Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose

24 tuberkulosemedikament, DOT behandling omhandle disse punktene:... og MRSA-testing Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Adoptivbarn... 3 Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse og henvisning... 4 Meldeplikt Melding ved tuberkulosesykdom Melding ved smitteoppsporing... 5 Smitteoppsporing / Miljøundersøkelse Plan Praktisk gjennomføring... 6 Vaksinering... 7 Informasjon til enkeltpersoner som behandles utenfor sykehus med 8 Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune... 9 Ansvarsfordeling Kommunen Kommuneoverlege Helsesøster Tuberkulosekoordinator Saksbehandling Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Tuberkulosehenvisning til spesialisthelsetjeneste (Nytt skjema Vedlegg 2. Skriv til arbeidsgivere som tilsetter utenlandske arbeidere kan 12.3 Vedlegg 3. HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse 5 24

25 1 Innledning 1.1 Forord Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Smittevernplanen inngår som en del av kommunens øvrige planverk. Se også Smittevernveilederen, som er et praktisk oppslagsverk om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å 1. forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer. 2. motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen beskriver de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav oppfylles, og at tiltak og ressurser samordnes. 1.3 Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2011) (helse- og omsorgstjenesteloven) Lovens formål er å: - forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, - fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, - sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, - sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, - sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og - bidra til at ressursene utnyttes best mulig Lov om folkehelsearbeid (2011) (folkehelseloven) Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale 6 25

26 helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse Lov om matproduksjon og mattrygghet (2003) (Matloven) - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av Mattilsynet. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Se for å få fullstendig og oppdatert oversikt over aktuelt regelverk, jfr. vedlegg Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer(smittevernloven). Smittevernlege er betegnelse på den kommuneoverlege som er tillagt ansvar for smittevernarbeidet jfr. smittevernlovens 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. Øvrige kommuneoverleger er stedfortreder ved fravær. 1.5 Kommunale oppgaver En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon og næringsmiddelkontroll. Kommunale 7 26

27 organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. 1.6 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra HELFO (Helseøkonomi forvaltningen) til leger. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr. forskrifter om legehjelp m.m. FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) FOR Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) FOR Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter 1.7 Revisjon av smittevernplanen Smittevernlegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplanen. Helse- og miljøtilsyn Salten IKS bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år, eller oftere ved behov. Navn og adresseinformasjon oppdateres fortløpende, og kvalitetssikres med en egen gjennomgang per år, senest Planen har tidligere vært til høring hos: - Kommunale enheter: rådmannen, Helse- og omsorgsavdelingen, Avdeling for oppvekst og kultur, Teknisk avdeling og alle kommuneoverlegene - Mattilsynet - Helse- og miljøtilsyn Salten IKS. - Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) Ved revidering er innholdet kvalitetssikret av samarbeidende instanser. 8 27

28 2 Lokale forhold 2.1 Demografiske data Per er innbyggertallet i Bodø kommune: Kommunen deles inn i 11 bydeler/distrikt: Sentrum Rønvik/Saltvern Alstad Hunstad Mørkved/Bertnes Nordsia Saltstraumen Tverlandet Skjerstad Kjerringøy Værran innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere 907 innbyggere 376 innbyggere 172 innbyggere Kommunen har sykehjem, bokollektiv barnehager og skoler. Se punkt 2.2. I tillegg finnes flere større virksomheter i Bodø, blant andre: Nordlandssykehuset, Bodø Lufthavn, Forsvaret, Politihøgskolen og Nord Universitet. 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester Organisasjonskart Helse- og omsorgsavdelingen Kommunaldirektør med ansvar for: Helsekontoret med blant annet kommuneoverlegene, smittevernlege, vaksinasjons- og smittevernkontor og legevakt Sykehjem og hjemmetjenester Oppvekst- og kulturavdelingen Kommunaldirektør med ansvar for: Helsesøstertjenesten Flyktninghelsetjenesten Helsetjenesten for asylsøkere Skoler og barnehager 9 28

29 3 Personell og materiell 3.1 Smittevernlege Kommuneoverlegen for smittevern og internasjonal helse i Bodø har ansvar etter smittevernloven, i planen kalt smittevernlege. De andre kommuneoverlegene vil være stedfortreder for smittevernlegen ved behov. Smittevernlegen skal ha oversikt over infeksjonssykdommer i kommunen, og mottar gjenpart av alle nominative meldinger om alvorlige infeksjonssykdom. LOV Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven), Allmennleger Fastleger Fastlegene er i smittevernloven tillagt ansvar for oppfølging og veiledning av smittede personer. Legene er pålagt å melde alvorlige infeksjonssykdommer. Oversikt over fastleger finnes hos HELFO Pr har Bodø kommune 46 fastleger på 13 legekontor/-sentre. Legevakt Bodø legevakt er åpen hele døgnet, hele året. Det er til enhver tid lege og sykepleiere på vakt, som hjelper pasienter når fastlegen er i kommunalt oppdrag eller har fri etter nattevakt. Legen ved Misvær legekontor har vaktsamarbeid med legene i Beiarn kommune. Det interkommunale overgrepsmottaket er lokalisert på legevakta. Her er det egne prosedyrer for smitteverntiltak. Fastlegene har øyeblikkelighjelpansvar for sine pasienter når de er på jobb. 3.3 Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsestasjon for barn I kommunen er det til sammen 6 helsestasjoner. Virksomheten er organisert i Barne- og familie enheten under Oppvekst- og kultur avdelingen. Helsestasjonene har hovedansvar for forebyggende arbeid og vaksinasjon av barn og har jordmor som gjennomfører svangerskapskontroller. Skolehelsetjenesten Alle grunn- og videregående skoler har skolehelsetjeneste med helsesøster. Skolehelsetjenesten er en forlengelse av helsestasjonstilbudet og arbeider for å fremme barns helse og trivsel, samt forebygge sykdom og skade. Helsestasjon for ungdom Ved Sentrum Familiesenter er det Helsestasjon for ungdom én gang i uka. Dette er tverrfaglig tilbud til ungdom i alderen år. De tilbyr veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbare sykdommer samt prevensjonsveiledning. Tilbudet er gratis. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten smittevern

30 3.4 Helsetjenesten for flyktninger Helsetjenesten for flyktninger er lokalisert til Flyktningkontoret. Helsetjenesten har åpent 3 dager i uka. Den bemannes av helsesøster og lege som foretar førstegangs helseundersøkelse av flyktninger. Det gjennomføres tuberkuloseundersøkelse på alle personer med flyktningstatus som ikke har vært innom transittmottak i Norge. 3.5 Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksinasjon- og smittevernkontoret er samlokalisert med Helsekontoret, hvor en utfører rådgivning og vaksinering. Det gis veiledning og vaksine til utenlandsreisende for å forebygge at reisende blir syke og at smittsomme sykdommer blir innført til landet. Det årlige vaksinasjonsprogrammet mot influensa koordineres herfra. Tuberkulosekontroll av voksne og barn, som ikke omfattes av helsestasjonene, utføres her. Havna Legesenter har det medisinskfaglige beredskapsansvaret for kontoret. 3.6 Vaksineklinikken Vaksineklinikken er en privat virksomhet som tilbyr vaksinering og veiledning. 3.7 Bedriftshelsetjeneste Bodø kommune kjøper sine bedriftshelsetjenester hos Stamina. 3.8 Den kommunale omsorgstjenesten Beboere i institusjoner og brukere av hjemmetjenester er en viktig målgruppe i det daglige infeksjonsforebyggende arbeidet. Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Det er utnevnt smittevernkontakter i omsorgstjenesten. Smittevernlegen deltar i møte med ledelsen i omsorgsavdelingen og smittevernkontaktene. I beredskapssituasjoner, som f.eks. pandemi, vil personellet være en viktig ressurs. FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten 3.9 Materiell Vaksinasjon og smittevernkontoret rekvirerer fra Folkehelseinstituttet influensavaksiner, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Helsesøstertjenesten har ansvar for barnevaksinasjonsprogrammet

31 3.10 Eksterne samarbeidspartnere Helseforetakene Nordlandssykehuset HF: Sykehuset er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernseksjon og infeksjonsmedisinsk kompetanse. Lungepoliklinikken har ansvar for undersøkelse og behandling ved mistanke om tuberkulose. Tuberkulosekoordinator for Nordland har koordineringsansvar etter Tuberkuloseforskriften. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3. Mattilsynet: Mattilsynet er et statlig organ som er tillagt ansvar innenfor hele mat- og drikkevannsområdet inklusive levende dyr, dyrevern, fôr og kosmetikk. Mattilsynet fører også tilsyn med dyrehelsepersonell. Det er inngått avtale om retningslinjer for samarbeid mellom Mattilsynets distriktskontor for Salten og Bodø kommune ved kommuneoverlegen for folkehelse/smittevernlegen om samarbeid på det medisinskfaglige området. Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS) utfører oppdrag med befaringer, tilsyn og rådgivning innen miljørettet helsevern for kommuneoverlegen for folkehelsearbeid. Folkehelseinstituttet: Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), med mottak av meldinger og informasjon til kommunene. Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Fylkesmannen i Nordland: Sekretariat for smittevernnemda (jfr. Smittevernlovens 7-5 til 7-7). Politi: Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/ tuberkuloseforskrifter. Leder lokal redningssentral. Toll og annen offentlig myndighet: Bistå helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt, bistandsplikt). Offentlige og private arbeidsgivere: Informere ansatte som har plikt til å la seg undersøke etter tuberkuloseforskriftens

32 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift 4.1 Helseopplysning Helseopplysning er en naturlig del av kommunehelsetjenestens daglige arbeid. Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og smittevernlegen har dette ansvaret overfor barn og skoleungdom. De er involvert i rådgivning til skoler og barnehager, f.eks. om barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. Helsesøstertjenesten bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring forebygging av seksuelt overførbare sykdommer og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Helsestasjon for ungdom gir spesifikk helseopplysning etter behov. 4.2 Vaksinasjon Barnevaksinasjonsprogram Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte nasjonale vaksinasjonsprogrammet for barn. Målsettingen er 100 % vaksinasjonsdekning og vår kommune ligger tett inntil dette. Nyfødte/barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG vaksine på helsestasjonen. Influensavaksine Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon, etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Som et ledd i kommunens pandemiplan, har vaksinasjon mot årlig sesonginfluensa blitt arrangert som en øvelse i massevaksinasjon siden Det tilbys også influensavaksine ved byens legekontorer. Pleie- og omsorgstjenesten tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner, samt at ansatte med pasientkontakt i kommunen får tilbud om vaksine. Pneumokokkvaksine Tilbys til de samme grupper som ovenfor, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive. Reisevaksine Vaksinasjon- og smittevernkontoret tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgivning gis av helsesøster, i samarbeid med ansvarlig lege. Helsetjenesten er godkjent gulfeber-vaksinatør. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og i særlige tilfeller kontakter med Folkehelseinstituttet. Vaksinetilbud finnes også ved den private Vaksineklinikken. Hepatitt B-vaksine Hepatittvaksinasjon til utsatte grupper tilbys på Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Hepatitt B vaksine tilbys på helsestasjon til nyfødte der minst en av foreldrene kommer fra høyendemisk område

33 DTPP difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt Skal oftest anbefales ved legekontakt ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon. Ansatte i bedrifter som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng kan få vaksine mot hepatitt og difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt (DTPP) etter nasjonale retningslinjer. Utføres ved Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Vaksinasjonsveilederen 4.3 Diagnostikk og behandling Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom, som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Behandlende lege kan søke råd og hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 Meldesystem for smittsomme sykdommer Alt helsepersonell har varslingsplikt og meldeplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling og melding avhengig av sykdommens art, men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, melder og eventuelt varsler Folkehelseinstituttet og smittevernlege i pasientens hjemstedskommune. Oversikt over statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. LOV Smittevernloven, 7-2. I-11/2003 Om MSIS og Tuberkuloseregisterforskriften 4.5 Stikkuhell på sprøyter Risikoen for smitteoverføring ved stikk på uren kanyle er % for hepatitt B, 3-5 % for hepatitt C og ca. 0,3 % for HIV-infeksjon. Førstehjelp Hvis det blør, la det blø litt. Vask med såpe og vann. Desinfiser med jodsprit 2% eller desinfeksjonssprit. Forsøk og finne ut hepatitt/hiv-status til den som har brukt kanylen. Når HIV- og hepatittstatus til personen som har brukt kanylen er ukjent Så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden, start hepatitt B-vaksinering og gi spesifikt immunglobulin (HBIG). HBIG skal kun gis der smittekilden er sikker HBsAgpositiv. Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. HBIG gis hos egen lege eller ved legevakten. HBIG oppbevares på Sykehusapotek NORD, Bodø. Legevakten kan gi råd og veiledning ved stikkskader. Vaksine gis ved 0, 1 og 2 måneder, og booster etter ett år. Ta kontakt med Vaksinasjonog smittevernkontoret for dette. Tlf /75. Ta nullprøve mtp. HIV, hepatitt B (HBsAg og anti-hbc) og hepatitt C. Prøve tas hos fastlegen eller legevakta. I institusjoner kan prøven eventuelt rekvireres av ansvarlige lege. Pasienten følges opp med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at en ikke har blitt HIVsmittet, og ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes

34 Når HIV- og hepatittstatus er kjent Hepatitt B: Følg prosedyrene over. HIV: Det kan være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner anbefales. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at den som har stukket seg er gravid. Hepatitt C: Ingen spesifikke tiltak er mulig. Blodprøver tas som ovenfor beskrevet. Når det ikke er mulig å fastslå HIV- og hepatittstatus Det gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som kanylen har vært brukt på kan være HIV- eller hepatittsmittet. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitteoverføring, følges prosedyrer som ved kjent HIV/ hepatitt status. Utgifter til vaksine og HBIG dekkes av Folketrygden og bestilles fra Folkehelseinstituttet, tlf Utenom åpningstid: Smittevernvakta, tlf Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. 4.6 Næringsmidler Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr har vært årsak til sykdom (matforgiftning) skal Mattilsynet omgående orienteres slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Smittevernlegen og Mattilsynet samarbeider i dette arbeidet. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/ næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 4.7 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer og er tilsynsmyndighet for disse. Helse- og miljøtilsyn Salten saksbehandler søknader vedrørende drikkevann. Kommuneoverlegen uttaler seg i saker og kan føre tilsyn, spesielt i forhold til områdehygiene. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til Mattilsyn, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet og andre kvalitetsavvik. Vannverkseier har det daglige driftsansvaret og skal drive internkontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. For de kommunale vannverkene utøves eieransvaret av teknisk avdeling, kommunalteknisk seksjon. Dersom drikkevannet fra vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 15 34

35 1. Mattilsynet varsler vannverkseier, kommunens miljøvernleder og kommuneoverlegen om eventuelt kokevarsel. 2. Vannverkseier tar nye vannprøver av råvannsvannkilde, ledningsnett og kran. 3. Dersom nødvendig varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Vannverkseier. 4. Vannverkseier påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter drikkevannsforskriften nr Forskrift om vannforsyning og drikkevann Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i Bodø kommune 4.8 Avfall I den daglige drift legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Humanbiologisk avfall og stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter ivaretas av IRIS Salten IKS for å sikre forsvarlig destruksjon. Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, venflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. Husholdningsavfall Bodø kommune er tilsluttet en interkommunal renovasjonsordning. IRIS Salten IKS er et interkommunalt renovasjonsselskap som eies av i kommunene i Salten. Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket Forurensningsloven 4.9 Avløp Kommunens teknisk avdeling har driftsansvaret for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan medføre smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. LOV Forurensningsloven Folkehelseloven Miljørettet helsevern, kap Skadedyr Teknisk avdeling har ansvar for rottebekjempelse på kommunal eiendom, som for eksempel avløpsnettet, og samarbeider med kommuneoverlegen for folkehelse om dette arbeidet. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr for omplassering eller avliving, etter samråd med Viltnemda og Mattilsynet

36 Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere. FOR Forskrift om skadedyrbekjempelse 4.11 Andre virksomheter Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer motvirkes. De kan bruke helsesøster/smittevernlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer. Alle skoler og barnehager i Bodø kommune har internkontrollsystemer for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager etterleves. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med og godkjenner anleggene nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3) Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Institusjoner og hjemmebaserte tjenester skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses mest mulig. I noen tilfeller er det krav om tuberkulosekontroll og spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten og/eller med barn. Ansvaret for å påse dette påhviler arbeidsgiver nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern nr. 700 Forskrift om antibiotikaresistente bakterier. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier FOR Forskrift om smittevern i helsetjenesten Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet i Salten utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Noen slike har også meldeplikt. Forsamlingslokaler med matservering omfattes også av næringsmiddellovgivning. Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern Matloven Bassengbad Bassengeier er ansvarlig for at bassenganleggene driftes etter forskriften. En viktig målsetting er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen og Helseog miljøtilsyn Salten fører tilsyn med at forskriften etterleves nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v

37 Friluftsbad Ved lengre varmeperioder tas vannprøver fra badeplasser i kommunen. Prøvene tas av kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten, som igjen varsler publikum hvis normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomhetene skal ha internkontrollsystem og har meldeplikt ved oppstart/endring. Virksomheter som tatoverer og/eller tar hull skal godkjennes. Kommuneoverlegen og Helseog miljøtilsyn Salten fører tilsyn med disse virksomheter med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Kommuneoverlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.) nr. 486 Forskrift om miljørettet helsevern 18 37

38 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon 5.1 Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling Smittevernlegen er ansvarlig i en beredskapssituasjon og er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter. Smittevernlegen leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker kommunaldirektøren i Helseog omsorgsavdelingen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom skal smittevernlegen varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av smittevernlegen. Dersom det er påkrevd med strakstiltak utenom vanlig arbeidstid, kan lege ved Bodø legevakt starte nødvendige smitteverntiltak. Smittevernarbeidet kan i bestemte tilfelle kreve tvangstiltak, som loven gir mulighet til. Smittevernlegen må i så fall forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven og kontakte fylkesmannen i Nordland ved Helseavdelingen og fylkets smittevernlege. I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak iverksettes av Mattilsynet. I hastesaker kan smittevernlegen handle på bystyrets vegne. Viser for øvrig til kommunens delegasjonsreglement for oppdatert delegert myndighet. Dersom ingen kommuneoverleger er tilgjengelig, påhviler ansvaret vakthavende lege ved Bodø legevakt inntil kommuneoverlegen er på plass

39 5.1.2 Informasjon Smittevernlegen har ansvar for informasjon internt og eksternt. Dette skal skje i samråd med kommunaldirektør i Helse- og omsorgsavdelingen og/ eller krise- og katastrofeledelsen, med støtte av kommunikasjonsavdelingen Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom (f.eks. meningokokk type C og ved hepatitt A og B). I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som skal vurderes og evt. iverksettes av behandlende leger, evt. i samråd med smittevernlege, infeksjonsmedisinere, smittevernlege ved Nordlandssykehuset eller Folkehelseinstituttet. 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende Vannbåren infeksjon Smitte via drikkevann kan medføre store sykdomsutbrudd der mange blir syke over kort tid. Dette kan være mage/tarminfeksjoner som skyldes salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virus, som norovirus. Rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning er viktig. Smittevernlegen og Helse- og miljøtilsyn Salten samarbeider med vannverkseier om hygieniske forhold i drikkevannsforsyningen. Oversikt over vannverk finnes på hjemmesiden til Bodø kommune Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage/tarminfeksjoner og toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider. Slike utbrudd må meldes raskt til Mattilsynet. Det kan da bli gjennomført strukturerte intervju og prøvetaking som identifiserer problemet og gir grunnlag for å rette på hygieniske mangler ved næringsmiddelbedrifter. Viser til vedlagt «Medisinskfaglig samarbeid mellom Mattilsynet og kommunen». Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet Kartlegge utbrudd Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Intervju av syke for å identifisere smittekilde Kontroll av næringsmiddelbedrifter Ansvarlig Allmennleger/sykehus/ Smittevernlege Mattilsynet/smittevernlege Smittevernlege/helsesøstre/ Bedriftshelsetjenesten/Mattilsynet Smittevernlegen Mattilsynet 20 39

40 5.2.3 Meningitt Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig, men opptrer sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er stort sett enkeltstående tilfeller. Ved flere enn ett tilfelle i samme område kan mer omfattende tiltak, som vaksinering og forebyggende antibiotikabehandling, bli aktuelt. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er viktig ved meningokokksykdom. Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/ meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten på Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitter/ meningokokksykdommer. Smittevernlegen skal varsle smittevernleger i nabokommunene. Profylakse/vaksinasjon: Avgangsklasser i videregående skole anbefales vaksine mot hjernehinnebetennelse. Vaksinasjon og smittevernkontoret gir tilbud om dette årlig. Den legen som stiller diagnosen skal også vurdere antibiotika-profylakse/vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid. Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.), og skal vurdere eventuelt ytterligere profylakse/vaksinasjon Tuberkulose Se kapittel 6.0 «Tuberkulosekontrollprogram» Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. Legionella overføres via luftsmitte som er spredt via ulike anlegg eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å Ansvarlig Smittevernlege/allmenn

41 hindre videre smitte Kartlegge utbrudd. Ved legionella: Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking av mulige kilder Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke leger/sykehus Smittevernlege/evt. sykehus./helse- og miljøtilsyn Salten Smittevernlege/ ordfører/rådmann, komm.dir. HO

42 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A-infeksjoner. Rusavhengige er en spesielt utsatt gruppe. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger/sykehus, helsestasjon for ungdom, Prinsen helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege/ ordfører/ rådmann/ komm.dir. HO. Smittevernlege/ordfører/rådmann/komm.dir. HO/ helsesøstre/allmennleger. Hepatitt B posteksponeringsimmunisering: Det vises til Folkehelseinstituttets Nye retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B i situasjoner der dette refunderes av Folketrygden Seksuelt overførbar sykdom Klamydia meldes summarisk via laboratorium. Det er ikke vanskelig å ha lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved klamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Helsestasjon for ungdom er aktiv i prøvetaking, smitteoppsporing og behandling av klamydia. HIV, gonorè og syfilis er nominativt meldepliktige sykdommer Smittevernberedskap Formålet med smittevernberedskap er å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak. Se Folkehelseinstituttets smittevernveileder for smittevernberedskap Vannbåren kjemisk forurensning Vannbåren kjemisk forurensning kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikalieutslipp, olje eller annen gift. Tiltak Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll (hvis det finnes reservevannforsyning) Ved kjemisk forurensning: Avklare om årsak er innsug på nettet og gjennomføre tiltak i forhold til dette Skaffe alternativt drikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemeldte personer fra nærings-middelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Informasjon om restriksjoner på bruk Ansvarlig Virksomhet for plan og utvikling etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen Vannverkseier Vannverkseier i samråd med kommunen og mattilsynet Vannverkseier Smittevernlegen Allmennleger/smittevernlegen Vannverkseier/Mattilsynet 23 42

43 HIV/ AIDS-infeksjon HIV smitter gjennom seksuell kontakt, blodsøl, stikkskader og blodprodukter. Det er risiko for overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i smitteoverføring. HELFO yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, kontroll og behandling. Tiltak: Ved nyoppdaget HIV-smitte hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. 3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre medisinsk antiviral behandling og rådgivning. Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig. Fastlegen kan samarbeide med smittevernlegen ved behov. Folkehelseinstituttet HIV-infeksjon/Aids Melding om smittsom sykdom fra skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette

44 6 Tuberkulose. Bodø kommune er i henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet finnes detaljert i Smittevern 7: Forebygging og kontroll av tuberkulose. Smittevernlegen er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. Vaksinasjon-/smittevernkontoret og skolehelsetjenesten er ansvarlig for kartlegging. Tuberkulosekontrollprogrammet vedlegges i sin helhet til planen. Henvisningskjema til spesialisthelsetjenesten finnes her. 6.1 Risikogrupper og tiltak Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforente og adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose, samt rusmisbrukere. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn 3 måneder, meldes fra politiet og blir innkalt av Vaksinasjon- og smittevernkontoret til IGRA-test (alle under 35 år) og henvisning til røntgen av lungene (alle personer som har fylt 15 år). Arbeidsinnvandrere og utenlandske studenter skal kun til røntgen av lungene. Aupairer skal ta IGRA-test siden de jobber med barn. Bosatte og gjenforente flyktninger gis samme tilbud av helsesøster ved Flyktningkontoret. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal arbeide i helse- og omsorgstjenesten eller med barn, innkalles til de samme undersøkelser av kommunens bedriftshelsetjeneste (kommunalt ansatte) eller Vaksinasjon- og smittevernkontoret (ansatte i andre bedrifter). Tuberkulintesting og BCG-vaksinering Utføres av skolehelsesøstre, Flyktningehelsetjenesten, helsetjenesten for asylsøkere og Vaksinasjon- og smittevernkontoret. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres før de utskrives fra fødeavdelingen eller på helsestasjonen. Ved vaksinering av større barn skal tuberkulintest gjennomføres før BCG-vaksine gis. Henvisning til lungepoliklinikk Skjer etter retningslinjer gitt av Folkehelseinstituttet. I tillegg til legene, kan også helsesøster/sykepleier henvise. Personer som har positiv IGRA-test, henvises til røntgen av lungene, samt til undersøkelse hos lungespesialist ved Nordlandssykehuset. Påvist smittsom tuberkulose/smitteoppsporing Det er spesialisthelsetjenesten som påviser smittsom tuberkulose. Denne varsler smittevernlegen i kommunen og gir anbefalinger om smitteoppsporing. Smittevernlegen og Vaksinasjon- og smittevernkontoret har ansvaret for gjennomføring av smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper. Dette skjer i nært samarbeid med lungepoliklinikken ved Nordlandssykehuset, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Behandlingsmøte Nordlandssykehusets tuberkulosekoordinator varsler smittevernlegen, og kaller inn til møte. Tuberkulosekoordinator, legerepresentant fra sykehuset og smittevernlegen/helsesøster er til 25 44

45 stede sammen med pasienten og eventuelt pårørende. Det legges opp en plan for DOTbehandling (direkte observert terapi) og andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt tilfelle. Behandling og oppfølging Lungelege ved Nordlandssykehuset er ansvarlig for DOT-behandlingen, mens hjemmetjenesten administrerer medikamentene. Tuberkulosekoordinator påser at behandlingen gjennomføres etter planen. Pasienten skal til regelmessige kontroller hos lungelege i løpet av behandlingstiden. Flytting til annen kommune Når en person med tuberkulose flytter til en annen kommune, oversender smittevernlegen nødvendige opplysninger til smittevernlegen i den nye kommunen. Flyktninghelsetjenesten oversender dokumenter angående bosatte flyktninger eller gjenforente familier. Tuberkulosekoordinator ser til at igangsatt behandling blir videreført på det nye bostedet. 6.2 Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter Formål Å kunne evaluere i hvilken grad målene for tuberkulosekontrollen oppnås. Fastlegene Ved nytt tilfelle av tuberkulose skal melding sendes samme dag. Meldingen sendes smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Personen det angår skal informeres om dette. Lungeseksjonen, Nordlandssykehuset Sender melding om igangsetting av behandling for tuberkulose til smittevernlegen, tuberkulosekoordinator og Folkehelseinstituttet. Regelmessige meldinger om oppfølgingen skal også gis. Nasjonalt Folkehelseinstitutt Sender melding om igangsettelse av behandling for tuberkulose til legen som har meldt pasienten. Melding om kontroll av tuberkulosebehandling sendes til behandlende spesialist. Etter ni måneder sendes samme skjema igjen, da med spørsmål om behandlingsresultat. Vaksinasjon- og smittevernkontoret Sender, på vegne av smittevernlegen, melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Også rapport om resultat av smitteoppsporing skal sendes. Alle meldinger som smittevernlegen mottar journalføres på Helsekontoret. FOR Forskrift om tuberkulosekontroll

46 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Pandemiplanen er en del av smittevernplanen, deretter følger hierarkisk helse- og omsorgs beredskapsplan og kommunens overordnede plan for kriser og beredskap. 7.1 Overordnet fagmyndighet Helsedirektoratet er nasjonal helsemyndighet og forvalter Nasjonal pandemiplan. Dersom det blir erklært pandemi gis melding om iverksetting av lokale planer til Fylkesmannen og videre til den enkelte kommune. Hjemmeside Folkehelseinstituttet vil gi helsefaglig informasjon som oppdateres på Organisering i kommunen: pandemigruppe Smittevernlegen oppretter en nettverksorganisasjon basert på kommunens organisering. Aktuelle medlemmer kan være: - smittevernlegen (leder av pandemigruppen) - legevaktsjef - helseleder - kommunikasjonsavdelingen - representant fra administrasjonsavdelingen - representant oppvekst- og kulturavdelingen (organiserer helsestasjoner og skolehelsetjeneste) Andre tiltrer gruppens møter ved behov. Smittevernlegen sørger for fortløpende informasjon til kommunens ledelse. 7.3 Kommunikasjon med befolkningen Kommunikasjon med befolkningen skjer i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen i aktuelle kanaler. 7.4 Medisinskfaglig forankring Kilder for faglig oppdatering: - Folkehelseinstituttet ( - European Centre for Disease Prevention and Control ( ). Helsemyndigheter: - Fylkesmannen i Nordland - Folkehelseinstituttet - Helsedirektoratet Smittevernlegen arrangerer ved behov dialogmøter med helsepersonell i kommunen, spesielt fastlegene, legevakta, helsesøstre og ansatte innen pleie- og omsorg. Hensikten er å sørge for 27 46

47 at hver enkelt er tilstrekkelig informert og kvalifisert for nye arbeidsoppgaver som krever omstilling. 7.5 Vurdering av risiko Det er to viktige forutsetninger for risikovurdering - oppdaterte demografiske data om alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen - kunnskap om aktuelt pandemivirus (smittemåter, smittsomhet, sykdomsforløp mv) Under pandemien 2009 Influensa A(H1N1) ble det publisert en artikkel med beskrivelse av hvor stor andel av befolkningen i de enkelte aldersgrupper som ble ansett å ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Ref: Dette kan gi grunnlag for planlegging av vaksinasjon og/eller kapasitet for behandling. Eventuelt kan det utarbeides en egen Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) vedr viktige samfunnsfunksjoner. 7.6 Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp 2009 influensa A(H1N1) pandemien er et eksempel på dette. Aktuelle tiltak kan være: opprette prøvetakingssted hvor pasienter kan møte fram forberede sykestuefunksjoner for pasienter som ikke kan klare seg hjemme, men som ikke trenger sykehusinnleggelse forberede etablering av influensalegevakt opprette pandemitelefon planlegge for massevaksinasjon og individuell vaksinasjon 7.7 Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Slike virus krever spesiell tilnærming da den individuelle sykdomsrisiko/dødsrisiko er høy. Aktuelle tiltak: - Feberpatrulje som kan oppsøke pasienter i hjemmet for helsehjelp og prøvetaking - Opprette sykestuefunksjon med behandlingsplasser med forsterket smitteverntiltak - Opprette egen influensalegevakt med forsterket smitteverntiltak - Opprette pandemitelefon - Vaksinasjonsplanlegging 7.8 Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering Smittevernlegen og pandemigruppen må sørge for å innhente viktig informasjon fra befolkningen, helsetjenestene og andre for å ha best mulig oversikt over situasjonen og kunne planlegge videre tiltak

48 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling 8.1 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Botulisme Hepatitt C virusinfeksjon Meningokokksykdom Caphylobakter Hivinfeksjon Poliomyelitt Chlamydiainfeksjon genital Kikhoste Rabies Difteri Kolera Sars Flekktyfus Kopper Shigellose Gonore Legionellose Syfilis Gulfeber Lepra Tilbakefallsfeber Influensa Meningokokksykdom Tuberkulose Hemoragisk feber Miltbrann Tyfoidfeber Hepatitt A virusinfeksjon Paratyfoidfeber Yersinia pestis Hepatitt B virusinfeksjon I tillegg kommer sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker, av multiresistente pneumokokker, av vancomycinresistente enterokokker og av enteropatogen E. Coli. 8.2 Melderutiner for smittsomme sykdommer Her følger oversikt over melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. For gruppe C er det kun laboratorier som skal melde chlamydia, og utvalgte legekontor som skal melde influensaen. Gruppe A: Varslingsrutiner: Gjelder enhver lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som får befatning med et tilfelle: Ved alle mistenkte og bekreftede tilfeller skal det gis muntlig melding umiddelbart til smittevernlegen der pasienten bor. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen, skal det også gis melding dit. Smittevernlegen skal varsle i henhold til regelverk og situasjonen krever. (Smittevernvakta tlf ). Dernest skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Skriftlig melding sendes samme dag til de samme instansene (gult trykk til smittevernlegen). Kopi av meldingen (grønt trykk) skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes. For tuberkulose skal MSIS-meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset. Gruppe A-sykdommer: Difteri, kikhoste, kusma, meslinger, poliomyelitt, røde hunder, systemisk haemophilus influenzae-sykdom, tetanus, tuberkulose, hepatitt A-C, botulisme, campylobacteriose, E.coli-enteritt, giardiasis, lisreiose, salmonellose, yersiniose, brucellose, ekinokokkose, lyme borreliose, miltbrann, nephropathia epidemica, rabies, trikinose, tularemi, flekktyfus, gulfeber, hemorrhagisk feber, kolera, lepra, malaria, pest, shigellose, tilbakefallsfeber, atypisk mykobakterieinfeksjon, legionellose, aids, sars, encefalitt, kopper, paratyfoidfeber, prionsykdommer, systemisk meningokokksykdom/systemisk 29 48

49 pneumokokksykdom, systemisk gruppe A streptokokksykdom, systemisk gruppe B streptokokksykdom, tyfoidfeber, MRSA, infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker, infeksjoner med vancomycinresistente enterokokker. Gruppe B: Varslingsrutiner: Gjelder leger som i sin yrkespraksis får befatning med et tilfelle: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal meldes enkeltvis og med fødselsnummer skriftlig til smittevernlegen og til MSIS, Folkehelseinstituttet. Stilles diagnosen ved hjelp av laboratorieprøve, benyttes skjema som følger det positive prøvesvaret fra laboratoriet, og kopi sendes til smittevernlegen. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe B-sykdommer: Gonoré, HIV-infeksjon og syfilis. Gruppe C: Varslingsrutiner: Gjelder alle yrkesaktive leger: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal m eldes enkeltvis uten personidentifikasjon. Meldingen skal bare sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet. Meldingskjemaet blir sendt ut fra laboratoriet sammen med prøvesvaret. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe C-sykdommer: Genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Annen alvorlig infeksjonssykdom: Sjeldne eller nye alvorlige smittsomme sykdommer som ikke står på lista over meldingspliktige sykdommer kan også meldes til MSlS, Folkehelseinstituttet. Formålet er å oppdage nye infeksjonstrusler. Skjemaet for nominativ melding benyttes, men navn og fødselsdag oppgis ikke. MSIS, Folkehelseinstituttet vil gi beskjed gjennom MSISrapporten dersom bestemte sykdommer ønskes meldt på denne måten. Varsling om utbrudd av meldingspliktig smittsom sykdom, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd med mistenkt sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd utenfor institusjon: Leger varsler smittevernlegen. Smittevernlegen skal videre varsle i henhold til regelverk og det situasjonen krever

50 Varsling om utbrudd i kommunal helseinstitusjon av smittsom sykdom: Utbrudd skal varsles til smittevernlegen. Øvrige varslingsrutiner: Ved mulig smittsom sykdom overført via næringsmidler skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte via dyr eller til dyr skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte fra medisinsk utstyr m.v. skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, eksempelvis MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Mistenkt eller påvist tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer skal varsles smittevernlegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Den meldende lege har plikt til å informere den meldingen angår om hvem som får meldingen og hva den skal brukes til (jfr. Helseregisterloven). Vedlagt er Avinors smittevernplan for Bodø lufthavn. ANTIBIOTIKARESISTENS MRSA VEDLEGGE AVINOR-PLAN 31 50

51 9 Vedlegg 9.1 Forskrifter nr 0100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 205: Forskrift om tuberkulosekontroll nr 0740: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0327: Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 814: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) nr 675: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege nr 1779: Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp nr 0328: Forskrift om fastlegeordning i kommunene nr 1556: Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap nr 0450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten nr 0486: Forskrift om miljørettet helsevern nr 0252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus nr 0610: Forskrift om smittevern i helsetjenesten nr 0928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v nr 0592: Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr 0581: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) nr 1196: Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv nr 0836: Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen nr 1728: Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling nr 1573: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) 32 51

52 9.2 Henvisningsskjema tuberkulose FJERNES. LEGG LENKE TIL NYTT ELEKTRONISK SKJEMA 9.3 Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Dekker kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Værøy. Sentralbord: E-post: Åpningstider Kontorsted Bodø: Notveien 17, 8013 Bodø Kontorsted Drag: Gamle Drag skole, 8270 Drag Avdelingssjef: Arnt Inge Berget Tlf: Mobil: Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter, kommunehelsetjenesteloven med forskrifter og matloven med forskrifter. Referanser i parentes viser til avsnitt og kapitler i Smittevern 13, Håndbok i oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 1. Formål Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktende rutiner som sikrer effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom Bodø kommune ved kommunelegen (medisinskfaglig ansvarlig rådgiver) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten om smittsomme sykdommer hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde. Drikkevann er inkludert i begrepet næringsmidler. Formålet er også å etablere rutiner som sikrer at varslingsplikten til nasjonale myndigheter og at plikten til å sende inn smittestoffer, blir ivaretatt. 2. Varsling fra Mattilsynet til kommunelegen Dersom Mattilsynet får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved sykdomsutbrudd. Dersom Mattilsynet får mistanke om eller påviser smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos dyr som kan medføre smittefare for mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen

53 Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksiner, kjemiske fremmedstoffer eller andre forhold i næringsmidler som indikerer fare for sykdom hos mennesker, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommunelegen. Dette gjelder også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kilder under sitt forvaltningsområde enn næringsmidler, dersom disse forholdene utgjør en risiko for sykdom hos mennesker. Dersom Mattilsynet ikke oppnår kontakt med kommunelegen, skal kommunen ved rådmannen, eventuelt fylkesmannen varsles. I mindre kommuner der kommunelegen ikke har beredskapsvakt, kan varsling via legevakten vurderes. Varsling fra Mattilsynet til helsetjenesten kan skje med personnavn, uten at vedkommende person har gitt sitt samtykke, dersom kommunelegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, personens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående sykdomstilfeller hos mennesker Mattilsynet varsler kommunelegen via telefon, e-post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i Smittevern 13, eventuelt sammen med en vurdering. Mistanke om sykdomsutbrudd hos mennesker Mattilsynet varsler straks kommunelegen via telefon. Mattilsynet varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Mattilsynet gir utbruddets ID-kode til kommunelegen, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1 i Smittevern 13). Andre varsler Mattilsynet varsler straks kommunelegen. Dersom e-post eller telefaks benyttes, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 3. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet Dersom kommunelegen får mistanke om eller kjennskap til smittsom sykdom eller smittebærertilstand hos mennesker som kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde, skal kommunelegen umiddelbart varsle Mattilsynets distriktskontor. Dette gjelder både ved enkeltstående sykdomstilfeller og ved utbrudd. Dersom kommunelegen ikke oppnår kontakt med Mattilsynets distriktskontor, skal regionkontoret varsles. Varsling fra kommunelegen til Mattilsynet skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasient har gitt samtykke til det. Varslet skal som et minimum inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble frambudt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg

54 Varslingen skal skje på følgende måte: Enkeltstående tilfeller Kommunelegen varsler Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om utbrudd Kommunelegen varsler straks Mattilsynet via telefon. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Kommunelegen gir utbruddets ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etater kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbruddet (jf. avsnitt 5.1). Hvis varslet formidles via telefon, kan den døgnåpne vakttelefonen benyttes. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakeren bekrefte at varslet er mottatt. 4. Varsling fra kommunelegen til Folkehelseinstituttet og fylkesmannen Kommunelegen har ansvaret for å påse at varslings- og meldingsplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overholdt: Mistanke om utbrudd Dersom det foreligger mistanke om eller påvist utbrudd av smittsom sykdom hos mennesker, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Utbruddsvarslingen skal fortrinnsvis skje gjennom det internettbaserte systemet på Varslingspliktige sykdommer Dersom det foreligger enkelttilfeller av visse alvorlige smittsomme sykdommer som omfattes av varslingsplikten i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal kommunelegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5). Folkehelseinstituttet skal varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Etter at varslet er formidlet, skal kommunelegen i tillegg sende MSIS-melding på vanlig måte. 5. Varsling og informasjon til andre instanser Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen har kommunelegen ansvaret for å varsle eller informere legene i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier og eventuelt også andre sykehusavdelinger, samt kommuneleger i nabokommuner, dersom det er nødvendig. Mattilsynets distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynets regionkontor og hovedkontor, i henhold til interne bestemmelser innen Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for å varsle lokale forurensningsmyndigheter samt teknisk etat og andre kommunale etater, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysninger, råd og bistand fra Folkehelseinstituttet 35 54

55 Ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd kan kommunelegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2). Folkehelseinstituttet kan kontaktes ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta på telefon Ansvar, møter og samarbeidsgruppe Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen, har kommunelegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen befolkningen. Kommunelegen har ansvaret for å iverksette eventuelle tiltak rettet direkte mot befolkningen med medhold i blant annet smittevernloven eller kommunehelsetjenesteloven med forskrifter. Mattilsynets ansvar inntrer dersom det er mistanke om at utbruddet kan skyldes næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innen matkjeden. Mattilsynet har ansvaret for å iversette eventuelle tiltak rettet mot smittekilden og innenfor produksjons- og distribusjonskjeden med medhold i matloven med tilhørende forskrifter. Mattilsynet og kommunelegen gir hverandre opplysninger, råd og bistand slik at de kan utføre oppklaringsarbeidet innen hvert sitt ansvarsområde. Ved utbrudd av smittsom sykdom blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre berørte instanser til møter, eventuelt etablere en samarbeidsgruppe for å fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det. Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å: Klargjøre hvem som har ansvar for hva, fordele oppgaver, og koordinere oppklaringsarbeidet. Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e-post o.l Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12). Beslutte hvilke prøver som skal samles inn og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres. Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter. Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser. Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedia (avsnitt 5.4). Avtale hva informasjonen skal bestå av og hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum, (avsnitt 5.4). Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om opplysninger og råd, eller anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2). Informere andre relevante samarbeidspartnere. Utarbeide rapporter. Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, for eksempel to eller flere nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter, dersom det er overveiende sannsynlig at smittekilden er lokal. I slike tilfeller utpeker de berørte kommunelegene i samråd en leder som får ansvaret for å koordinere oppklaringsarbeidet innen helsetjenestens ansvarsområde

56 8. Innsamling og analyse av prøvemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, fôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innen sitt forvaltningsområde. Analysene foretas av laboratoriet som utfører oppdrag for Mattilsynet. Kommunelegen har ansvaret for at det blir samlet inn prøvemateriale og rekvirert analyser av prøver fra mennesker, herunder pasienter, smittekontakter og mulige smittebærere. Analysene utføres ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersøkelse for botulinumtoksin som utføres ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om hvor prøvematerialet skal sendes. På vegne av og etter nærmere avtale med kommunelegen kan Mattilsynet dele ut prøvetakingsutstyr og emballasje til faecesprøver samt foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Kommunelegen sørger for at det blir fremskaffet nødvendige prøveglass og annet utstyr, samt emballasje og rekvisisjoner. Kommunelegen må på forhånd informere virksomheter eller pasienter om begrunnelsen og hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og gi beskjed om at Mattilsynet kommer til å dele ut og samle inn prøveglassene på kommunelegens vegne. 9. Innsending av smittestoffer Mattilsynet har ansvaret for å påse at laboratorier som utfører analyser på oppdrag fra tilsynet, ivaretar plikten til å sende inn smittestoffer til nasjonale referanselaboratorier. Samtidig skal et isolat sendes til Folkehelseinstituttet, sammen med nødvendige opplysninger, slik at Folkehelseinstituttet straks kan sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i et utbrudd. Innsending til referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet skal skje fortløpende og rutinemessig, uansett om det foreligger et sykdomsutbrudd eller ikke. 10. Inspeksjoner Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av: lokaler der mistenkte næringsmidler, fôr, innsatsvarer eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller frembudt, husdyrrom, beiteområder o.l. for husdyr, systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden. 11. Intervjuer Ved sykdomsutbrudd blant innbyggerne i kommunen har kommunelegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom slike intervjuer er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.2 og spørreskjemaet i vedlegg F) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2)

57 For hvert enkelt utbrudd blir Mattilsynet og kommunelegen enige om hvilken etat som skal foreta intervjuene og analysere opplysningene som intervjuene frembringer. Kommunelegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, normalt ved hjelp av pasientenes primærleger (jf. avsnitt 9.2.5). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommunelegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten, pasientens foreldre eller andre pårørende, uten først å kontakte primærlegen. Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltningsområde (jf. avsnitt 4.7 og spørreskjemaet i vedlegg C). Mattilsynet skal varsle kommunelegen om slike henvendelser, som beskrevet i punkt 2 i disse retningslinjene. Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og fra enkeltpersoner ansatt i virksomheter som produserer, videreforedler, tilbereder, serverer eller distribuerer næringsmidler eller som holder husdyr, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde. 12. Lister over instanser som skal varsles eller informeres Kommunelegen og Mattilsynets distriktskontor har på sine respektive områder ansvar for at det blir laget og vedlikeholdt lister over personer og instanser som det er aktuelt å varsle eller informere ved mistenkt eller påvist sykdomsutbrudd i befolkningen. Listene skal inneholde informasjon om hvordan kontakt kan etableres på kort varsel, også utenfor arbeidstiden. 13. Oppbevaring og bruk av fortrolige opplysninger Opplysninger om personer og om virksomheter er fortrolige. Kommunelegen og Mattilsynet har begge et selvstendig ansvar for at slike opplysninger blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser. 14. Vedlikehold og evaluering av retningslinjene Retningslinjene skal evalueres årlig og revideres ved behov i forbindelse med kontaktmøter mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området. Retningslinjene kan også revideres i forbindelse med den evaluering som foretas etter at oppklaringen av et sykdomsutbrudd er avsluttet (jf. kapittel 13)

58 Liste over instanser det er aktuelt å varsle eller informere OPPDATERES, KONTAKT MATTILSYNET Aktuelle instanser: Adresse Telefon, faks og e-post Kommunelegen * Kommunelegens stedfortreder Rådmannen i kommunen Mattilsynet distriktskontor * Mattilsynets regionkontor Nasjonalt folkehelseinstitutt * Folkehelseinstituttets referanselaboratorium Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Notveien 17, 8013 Bodø Post: Felles postmottak, pb 383, 2381 Brumunddal Besøk: Strandgt 1, 8400 Sortland Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Tlf Faks Internpost.Salten@mattilsynet.no Tlf Faks Internpost.Nordland@mattilsynet.no I arbeidstiden: Smittevernvakta: utbrudd@fhi.no SMAN-Reflab@fhi.no Fylkesmannen (fylkeslegen) * Molovn 10, 8002 Bodø Tlf Faks postmottak@fmno.no Medisinsk mikrobiologisk laboratorium Nordlandssykehuset, Mikrobiologisk lab, pb 3509, 8092 Bodø Tlf Faks Oppdragslaboratorier for Mattilsynet Labora AS, Notv. 17, 8013 Bodø Tlf Faks Lokal forurensningsmyndighet Kommunens tekniske etat Andre relevante kommunale etater Legevakta Legekontorene i kommunen Praktiserende veterinærer i kommunen: Bodø Dyreklinikk, Notveien 3 Dyrlegene Bodø, Per Helgesens vei Kommuneleger i nabokommuner Norges veterinærhøgskole (botulinumtoksin) Seksjon for mattrygghet Hygienelaboratoriet Pb 8146 Dep, 0033 Oslo Tlf hyglab@veths.no Veterinærinstituttet Pb 8156 Dep, 0033 Oslo Tlf Faks * Disse instansene omfattes av regelverkets bestemmelser om pliktig varsling (jf. kapittel 5)

59 9.4 Faglige og administrative myndigheter Nasjonal smittevernveileder: Folkehelseinstituttet: Regelverk, lov, forskrift, veiledning mv: Statens Helsetilsyn: Helsedirektoratet, forvalter smittevernloven: Matloven Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. Fylkesmannen i Nordland Smittevernplan Helse Nord: øringsutkast%20til%20smittevernplan% %20helse%20nord.pdf NEL

60 9.5 Tuberkulosekontrollprogram for Bodø kommune Innhold 1 Innledning Forord Målsetting Regelverk Definisjoner Kommunale oppgaver Økonomi Revisjon av smittevernplanen 10 2 Lokale forhold Demografiske data Organisering av helse- og omsorgstjenester 12 3 Personell og materiell Smittevernlege Allmennleger Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Helsetjenesten for flyktninger Vaksinasjon- og smittevernkontoret Vaksineklinikken Bedriftshelsetjeneste Den kommunale omsorgstjenesten Materiell Eksterne samarbeidspartnere 15 4 Smittevernarbeid i den daglige kommunale drift Helseopplysning Vaksinasjon

61 4.3 Diagnostikk og behandling Meldesystem for smittsomme sykdommer Stikkuhell på sprøyter Næringsmidler Drikkevann Avfall Avløp Skadedyr Andre virksomheter Skoler og barnehager Helseinstitusjoner og hjemmetjeneste Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol 24 5 Smittevernarbeid i en beredskapssituasjon Generelle prinsipper Ansvars- og arbeidsfordeling Informasjon Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak Spesielle sykdomsutbrudd Vannbåren infeksjon Matbåren infeksjon Meningitt Tuberkulose Infeksjon med dråpesmitte Infeksjon med blodsmitte Seksuelt overførbar sykdom Beredskap mot biologiske våpen Vannbåren kjemisk forurensning HIV/ AIDS-infeksjon Melding om smittsom sykdom fra skip 31 6 Tuberkulose Risikogrupper og tiltak Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter 33 7 Beredskapsplan influensaepidemi og pandemisk influensa Overordnet fagmyndighet Organisering i kommunen: pandemigruppe Kommunikasjon med befolkningen Medisinskfaglig forankring Vurdering av risiko Virustype som smitter lett og har et mindre alvorlig sykdomsforløp Virustype som ikke smitter lett, men gir mer alvorlig sykdomsforløp Fortløpende informasjonsinnhenting og evaluering 38 8 Allmennfarlig smittsom sykdom, melding og varsling Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner for smittsomme sykdommer Tuberkulose 42 9 Vedlegg Forskrifter Huskeliste for smittevernlegen Varslingsliste NY LENKE: Varslingsliste for HO og aktuelle tjenester i Ok

62 9.4 Telefonliste OPPDATERES, EV LENKE Leger OPPDATERES, EV LENKE Apotek LAG LENKE Kommunens krise- og katastrofeledelseoppdateres, +LENKE Helsestasjoner/familiesenter OPPDATERES, LENKE Virksomheter i Helse- og sosialavdelingenoppdatere, LENKE Henvisningsskjema tuberkulose FJERNES. LEGG LENKE TIL NYTT ELEKTRONISK SKJEMA Medisinskfaglige samarbeidet mellom Mattilsynets og kommunen Fordelingsliste OPPDATERES. SELVE PLANEN SKAL IKKE SENDES TIL DISSE, KUN EN MELDING OM AT OPPDATERT PLAN FORELIGGER PÅ HJEMMESIDEN (NÅR PLANEN ER VEDTATT) Faglige og administrative myndigheter Tuberkulosekontrollprogram for Bodø kommune 74 1 Bakgrunn Tuberkulose fortsatt en global helsetrussel Tuberkulosekontrollprogrammets plass i smittevernarbeidet Regelverk 77 2 Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom Risikogrupper i kommunen Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og annet arbeid knyttet til barneomsorg Flyktninger og asylsøkere Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Adoptivbarn 80 3 Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse og henvisning 80 4 Meldeplikt Melding ved tuberkulosesykdom Melding ved smitteoppsporing 82 5 Smitteoppsporing / Miljøundersøkelse Plan Praktisk gjennomføring 82 6 Vaksinering 84 7 Informasjon til enkeltpersoner som behandles utenfor sykehus med tuberkulosemedikament, DOT behandling Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune 85 9 Ansvarsfordeling Kommunen Kommuneoverlege Helsesøster Tuberkulosekoordinator Saksbehandling Referanser Vedlegg Vedlegg 1. Tuberkulosehenvisning til spesialisthelsetjeneste (Nytt skjema Vedlegg 2. Skriv til arbeidsgivere som tilsetter utenlandske arbeidere kan omhandle disse punktene: Vedlegg 3. HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing

63 1 Bakgrunn 1.1 Tuberkulose fortsatt en global helsetrussel Bortimot en tredjedel av verdens befolkning er smittet av tuberkulosebakterien. De fleste har «sovende» eller «latent» tuberkulose, bare 5-10 % av de som blir smittet av tuberkulosebakterien vil noen gang bli syke av tuberkulose. De fleste som får tuberkulose i Norge i dag er personer som er født utenfor Norge (88 % i 2011). Ved å tilby forebyggende behandling til de med latent tuberkulose, kan en redusere andelen som utvikler aktiv tuberkulose. 1.2 Tuberkulosekontrollprogrammets plass i smittevernarbeidet Tuberkulosekontrollprogrammet skal være en del av smittevernplanen til kommuner og til regionale helseforetak (forskrift om tuberkulosekontroll). Tuberkulosekontrollprogrammet skal inneholde rutiner som skal sikre adekvat undersøkelse av blant annet risikogrupper, og skal skreddersys for hver enkelt kommune. Programmet skal beskrive hvem som har det faglige og organisatoriske ansvaret for de tiltak programmet omfatter. (Viser til mal for tuberkuloseprogram, Folkehelseinstituttet.) 1.3 Regelverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) 7-1 bestemmer at kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, eller motvirke at de blir overført, skal utgjøre et eget område i kommunens helseplan. Kommunen har plikt til å utarbeide eget tuberkulosekontrollprogram som del av smittevernplanen (jf. Tuberkuloseforskriftens 2-1). Kommunen skal organisere og tilrettelegge arbeidet slik at kommunelegen kan utføre tillagte oppgaver etter Smittevernloven og Forskrift om tuberkulosekontroll, jf. forskriften 4-2. Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av tuberkulosekontrollprogrammet, og skal sørge for at det inngår som en del av kommunenes internkontrollsystem, jf. Helsetilsynsloven 3 (2), samt merknader til disse. Ansvaret for å sikre gjennomføringen av kommunens tuberkulosekontrollprogram ligger hos kommunens ledelse. 2 Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2.1 Risikogrupper i kommunen Risikogrupper i Bodø kommune dreier seg i første rekke om asylsøkere og flyktninger ved kommunens to mottakssenter, eller som bosettes i kommunen. Tiltak overfor denne gruppen er omhandlet i eget punkt i tuberkulosekontrollprogrammet. En del bedrifter i kommunen har til dels høyt inntak av utenlandske arbeidstakere som er i risikogruppe. I Bodø kommune er det ingen bedrifter som har så hyppig inntak av utenlandsk arbeidskraft at det er hensiktsmessig å opprette et bedriftsinternt tuberkulosekontrollprogram. Risikogrupper i kommunen: Arbeidsplass / Risikogruppe Ansvarlig kontaktperson, tlf 44 63

64 Bodø Mottakssenter Vivi Johansen Vukovic, T: Tverlandet Mottak, T: Tverlandet Mottak, EMA Flyktningkontoret Amalia V. Gaarder, T: Flyktningkontoret Rita Haavin, T: Smittevernkontoret Karin Snøve Wiik, T: Den ansvarlige på arbeidsplass som tar inn utenlandske arbeidstakere, skal ved tilfeller som krever tuberkuloseundersøkelse be om at personen tar kontakt med kommuneoverlegen/ smittevernkontoret for å få gjennomført undersøkelse før han/hun starter i jobben. Skriftlig informasjon til arbeidsgivere, se vedlegg 2. Skriftlig påminning av ansvar sendes årlig frå Smittevernkontoret til store arbeidsgivere i kommunen. EØS-borgere fra Latvia, Litauen, Estland eller Romania skal selv ta kontakt med helsemyndighetene for tuberkuloseundersøkelse. Smittevernkontoret har imidlertid fått en avtale med Politiet om å få tilsendt kopi av registreringsbevisene. Dette for å sikre at de blir undersøkt. Explain TB: Nettside som forklarer tuberkulose på mange språk &MainContent_7139=6594:0:25,8793&Content_6594=6430:113846::0:6592:3:::0:0 Politiet gir melding til kommuneoverlegen/smittevernkontoret når de mottar søknad om innvandring/arbeidstillatelse for arbeidstaker fra land som er pålagt tuberkuloseundersøkelse. Meldingen fra politiet er hjemlet i Utlendingsforskriftens 4-22, 5. ledd, jfr. Forskrifter om tuberkulosekontroll. Politiet trenger ingen tilbakemelding om tuberkuloseundersøkelsen. Dersom helsemyndighetene trenger bistand for å komme i kontakt med de aktuelle pasientene, kan det tast telefonisk kontakt med Utlendingskontoret, Salten politidistrikt, tlf Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og annet arbeid knyttet til barneomsorg Arbeidstakere som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre sammenhengende måneder i løpet av de tre siste åra, og som skal starte eller skal tilbake i stillinger i helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg har plikt til tuberkuloseundersøkelse. Plikten gjelder også for personer under opplæring og hospitering. Arbeidstakeren skal undersøkes for aktiv tuberkulose og kan ved negativt røntgen thorax ta til i arbeidet. De med positivt røntgen thorax henvises til spesialisthelsetjenesten og skal ikke starte i arbeid før en vurdering er gjort. Arbeidsgiver har plikt til å se til at resultat av undersøkelsen foreligger med negativt resultat før tilsettelse. Arbeidstakeren skal også undersøkes med blodprøve (s-igra/quantiferon) for latent tuberkulose, svar på denne undersøkelsen trenger ikke foreligge før tilsettelse. Arbeidsplasser dette gjelder i kommunen vil ligge under: Avdeling for Helse og Omsorg, ansvarlig; Kommunaldirektør for Helse og Omsorg. Avdeling for Oppvekst og Kultur, ansvarlig; Kommunaldirektør for Oppvekst og Kultur. Eksempler på aktuelle arbeidsplasser er: sykehjem/bofellesskap, hjemmesykepleie, legekontor, barnehage, skole, skolefritidsordning, barnehjem, au-pair m.m

65 For å kvalitetssikre og lette dette arbeidet er det utarbeidet et eget egenerklæringsskjema. Arbeidsgiver må sende skjemaet til den enkelte ved tilsetting eller gjeninntredelse i stilling eller vikariat. Skjemaet returneres til arbeidsgiver, som må ha et system som sikrer at skjemaet blir sett på FØR personen starter i jobb. Denne rutinen må også ta med de som kommer tilbake fra permisjon og de som skal hospitere i kommunen. Se Vedlegg 3. HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing. Dette skjemaet tar også hensyn til at enkelte arbeidstakere må undersøkes for mulig MRSA-smitte. 2.3 Flyktninger og asylsøkere Flyktninger og asylsøkere skal undersøkes for tuberkulose innen 14 dager etter innreise. Slike undersøkelser skjer oftest på transittmottak før personene blir overført til kommunen. Informasjon og resultat av tuberkuloseundersøkelsen, samt journal, skal følge personen slik at kommunen kan sikre seg at tuberkuloseundersøkelsen er utført. Personer med latent tuberkulose må følges opp i den enkelte kommune. 2.4 Familieinnvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose Helsesøstre ved flyktningkontor og mottak sørger for tuberkuloseundersøkelse av familiegjenforening for flyktninger og asylsøkere. Smittevernkontoret skal sørge for at andre familieinnvandrere blir tuberkuloseundersøkt. Helsesøstre ved familiesentrene gir beskjed til Smittevernkontoret når de fanger opp familieinnvandrere som ikke er undersøkt. Undersøkelsen består av røntgen thorax og blodprøve. (Quantiferon) 2.5 Arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i landet i mer enn tre måneder, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse kort tid etter de har kommet til landet. Gjelder ikke de som er unntatt for krav om visum/oppholdstillatelse. Når utlending med innfridd oppholdstillatelse har meldt seg for politiet, eller politiet mottar søknad om førstegangs oppholdstillatelse, skal politiet så snart som mulig varsle kommuneoverlegen/smittevernkontoret om utlendingen sitt navn og adresse. Politiet skal også opplyse søkeren om plikten den enkelte har til å la seg undersøke for tuberkulose. Kommuneoverlegen/smittevernkontoret må ta kontakt med søkeren dersom han ikke innen rimelig tid sjøl kommer for å la seg undersøke. Formålet med å undersøke arbeidsinnvandrere er å identifisere eventuell smittsom sykdom. Arbeidsinnvandrere skal derfor undersøkes for aktiv tuberkulose, og skal bare ta røntgen av lungene. Unntak er personer i helse- og omsorgssektoren og i arbeid med barn. 2.6 Adoptivbarn Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også adoptivbarn fra områder med høy forekomst av tuberkulose. De blir ikke meldt via politiet. Adopsjonsforeningene gir gjennomgående god informasjon til blivende adoptivforeldre om kravet til tuberkuloseundersøkelse. Helsesøstrer ved familiesentrene må være obs. på at disse barna skal tuberkuloseundersøkes. 3 Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse og henvisning Ved undersøkelse av asylsøkere gjennomføres tuberkulosekontrollen i korte trekk slik: 46 65

66 IGRA-/Quantiferontest og rtg. thorax tas i transittmottak. Prøve- og undersøkelsesresultater formidles til helsetjenesten for flyktninger/ asylsøkere ved overflytting til Bodø. Videre oppfølging i samarbeid mellom sykepleier ved helsetjenesten for flyktninger/asylsøkere, familiesentre og kommuneoverlege/smittevernkontor. o IGRA-/Quantiferontest tas ved Nordlandssykehuset dersom ikke er tatt i transittmottak o Sykepleier eller kommuneoverlege/smittevernkontor henviser til spesialistundersøkelse der det er nødvendig Hvordan man skal fange opp personer med plikt til tuberkuloseundersøkelse som ikke selv tar kontakt med lege for å la seg undersøke, er en utfordring. Dette gjelder også personer som forsvinner ut av systemet. Dette krever godt samarbeid med politiet. Personer som forsvinner fra mottakene før de har tatt pålagt tuberkulosetest, eller før evt. behandling for tuberkulose er gjennomført, skal helsesøster ved det aktuelle mottak melde til Salten Politidistrikt. Det skal samtidig sendes kopi av denne meldingen til smittevernlege, Bodø kommune. I meldingen bes det om politiets assistanse til å få kontakt med denne personen for oppfølging av smittespørsmål. Undersøkelse av tuberkulose og videre henvisning til spesialist gjøres etter flytskjema fra FHI. Skjema for henvisning til spesialisthelsetjenesten finnes her. 4 Meldeplikt 4.1 Melding ved tuberkulosesykdom Behandlende spesialist som oppdager/diagnostiserer tuberkulose/latent tuberkulose melder dette til FHI på MSIS-melding tuberkulose. Ved avsluttet behandling (6-9 mndr) sender spesialisten MSIS-melding tuberkulose - behandlingsresultat. Kommuneoverlegen skal motta kopi av disse meldingene. 4.2 Melding ved smitteoppsporing Kommuneoverlegen har ansvar for gjennomføring av smitteoppsporing/miljøundersøkelse dersom det er behov for dette. Når hele smitteoppsporinga er gjort skal kommuneoverlegen sende Rapport om resultat av smitteoppsporing til FHI og tuberkulosekoordinator. Kommuneoverlegen skal få dette skjemaet tilsendt fra FHI etter at det er meldt om smittsom tuberkulose i hans/hennes kommune. 5 Smitteoppsporing / Miljøundersøkelse 5.1 Plan Kapittel 7.1 smitteoppsporing i Tuberkuloseveilederen fra Folkehelseinstituttet, er laget som en rettledning for de som skal planlegge og gjennomføre smitteoppsporinga

67 Kommuneoverlege/smittevernlege, helsesøstrer og tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset (samt andre aktuelle) som skal bidra i smitteoppsporinga bør sammen lage en plan og framgangsmåte for å sikre et godt gjennomført opplegg basert på felles forståelse. Faktorer som må vurderes i det enkelte tilfelle: 1. Indekspasientens smittsomhet. Kontakt spesialisthelsetjenesten for å avklare dette. 2. Intensitet og varighet av eksponering. 3. Individuell sårbarhet hos kontaktene. Husstandsmedlemmer, sårbare kontakter (se tabell 7.3 i Tuberkuloseveilederen) og kontakter med symptomer skal undersøkes først. Klinisk undersøkelse for å utelukke sykdom, samt undersøkelser i samsvar med flytskjema fra FHI skal gjennomføres. Ved direkte mikroskopi positiv lungetb bør kontakter med samlet kontakttid over 8 timer inkluderes. Ved dyrkningspositiv, direkte mikroskopi negativ lungetb bør kontakter med samlet eksponeringstid over 40 timer inkluderes. 5.2 Praktisk gjennomføring Kommuneoverlege i kommunen mottar melding om TB pasient i sin kommune via MSIS melding. Dersom smitteoppsporing bør gjennomføres, blir han/hun varslet av spesialisthelsetjenesten. Kommuneoverlegen i pasientens bostedskommune er ansvarlig for at smitteoppsporinga blir gjennomført, og må samle resultatene fra andre kommuner, asylmottak, helseforetak før han/hun sender Rapport om resultat av smitteoppsporing. Disse sakene vil være såpass få at det ikke er hensiktsmessig med detaljert beskrivelse av hvordan smitteoppsporing skal gjennomføres i praksis. Her må man alltid gjøre individuelle tilpasninger i henhold til beskrivelsen nedenfor. Det bør tidlig avholdes et møte der de ulike aktørene planlegger smitteoppsporinga. Se tabell 1 som illustrerer Smitteoppsporingsprosessen. Tabell 1: Smitteoppsporingsprosessen 48 67

68 Smitteoppsporing er også beskrevet her. 6 Vaksinering BCG-vaksinasjon var påbudt ved lov fra 1947 til 1995, deretter et tilbud til alle fram til BCG-vaksine skal i dag gis som tilbud til personer med høy risiko for tuberkulose. Følgende risikogrupper bør få tilbud om BCG-vaksine dersom de er tuberkulinnegative, ikke har arr etter tidligere vaksinasjon og det ikke foreligger kontraindikasjoner: Spebarn som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose får BCG-vaksinasjon ved 6 ukers alder på helsestasjonen som ledd i barnevaksinasjonsprogrammet (nytt høsten 2014). Settes samtidig med Rotavirusvaksine. Unødvendig med Mantoux- eller Quantiferontest på forhånd. Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkninga. Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng. Gjelder også for studenter og lærlinger. Andre risikogrupper

69 BCG-vaksinen utleveres kostnadsfritt fra FHI. Kommunen har plikt til å dekke alle utgifter knyttet til gjennomføring av tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet. Reiseutgifter i sammenheng med frammøte til tuberkuloseundersøkelse eller vaksinasjon skal dekkes, og det kan ikke kreves egenandel. Vaksinasjon til andre enn personer i målgruppa må rekvireres av lege, og kostnadene må da dekkes av den enkelte. Se kapittel 7, BCG-vaksinasjon i tuberkuloseveilederen. 7 Informasjon til enkeltpersoner som behandles utenfor sykehus med tuberkulosemedikament, DOT behandling. Personer som skal ha behandling for aktiv eller latent tuberkulose, skal ha en behandlingsplan. Denne skal utarbeides av helseforetakets tuberkulosekoordinator i samarbeid med pasienten, behandlende spesialist, kommunelegen, og den som utfører behandlinga. Ofte er det hjemmesykepleien i kommunen som utfører DOT behandlinga (Directly Observed Treatment). Disse blir bedt om å ta kontakt med kommunelege eller tuberkulosekoordinator om det skulle være problemer med gjennomføringa av DOT, eller andre spørsmål rundt pasienten som behandles for tuberkulose. Det er kommunelegen (delegert til Tildelingskontoret) i pasientens bostedskommune som har ansvaret for DOT i sin kommune. Informasjon til pasienten på ulike språk: Tuberkulose er viktig å behandle. Direkte observert behandling (DOT). Explain TB, se side 3. 8 Oversending av opplysninger ved flytting til ny kommune Dersom personer nevnt i forskrift om tuberkulosekontroll 3-1, 1 (se under) flytter, skal følgende opplysninger sendes til kommunelegen i den nye bostedskommunen: - Resultat av tuberkuloseundersøkelse og journal, dersom det foreligger funn som gir grunn til videre oppfølging. - Opplysninger om at tuberkuloseundersøkelsen eventuelt ikke har blitt gjennomført - For nyankomne asylsøkere som flytter fra transittmottak: resultat av ankomstundersøkelse og journal. Fra Forskrift om tuberkulosekontroll: 3-1. Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse 1. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket og som ikke er unntatt fra krav om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, samt flyktninger og asylsøkere. Tuberkuloseundersøkelsen omfatter tuberkulintesting av denne gruppen og røntgenundersøkelse av personer som har fylt 15 år. 9 Ansvarsfordeling Forskrift om tuberkulosekontroll beskriver ansvarsfordeling mellom kommune, kommunelege, og tuberkulosekoordinator ( 4-1, 4-2, 4-4). For kommunelege med smittevernansvar må definerte oppgaver for tuberkulose ses i sammenheng med de oppgavene han/hun har innen smittevern (smittevernloven 7-2). 9.1 Kommunen Kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Kommunen har ansvar for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av sitt tuberkulosekontrollprogram. Kommunen skal organisere og legge til rette for at kommunelegen kan utføre tillagte oppgaver etter smittevernlov og forskrift om tuberkulosekontroll

70 9.2 Kommuneoverlege Kommuneoverlegen har en sentral rolle i arbeid med tuberkulosekontroll. Kommuneoverlegen kan delegere bestemte oppgaver. Han skal se til at disse blir utført etter forskriften. Det er en forutsetning at kommuneoverlege og tuberkulosekoordinator samarbeider nært. Utarbeide forslag til, og gjennomføre tuberkulosekontrollprogrammet Oversende opplysninger nevnt i 2-3 bokstav h) til kommunelegen i ny bostedskommune når personer nevnt i 3-1 bokstav a) flytter (se link til forskrift om tuberkulosekontroll under punkt 11 referanser). Bidra til at kontakten med politiet fungerer, slik at lokalt politi varsler kommuneoverlegen snarest med navn og adresse på utlending med plikt til tuberkuloseundersøkelse. Tuberkulosekontroll av personer som det er medisinsk mistanke om er smitta av tuberkulose. NB Risikogrupper. Ansvar for smitteoppsporing når det er oppdaget en nysmittet person eller et tilfelle av smittsom tuberkulose. 9.3 Helsesøster Helsesøster er delegert viktige praktiske oppgaver i tuberkuloseforebyggende arbeid, som BCG-vaksinering. Helsesøster/helsepersonell ved mottakene, flyktningkontor og smittevernkontor har ansvar for å gjennomføre arbeidsoppgaver delegert fra kommuneoverlegen. Helsesøster er ikke nevnt med spesielle ansvarsforhold i lovverket, og kommunen må her selv sette opp helsesøster sine oppgaver. Opplysningsvirksomhet rettet mot spesielle deler av befolkningen, bidra ved smitteoppsporing, oppfølging av kommunens kontrollrutiner i tuberkulosearbeidet er oppgaver som helsesøster kan ha. 9.4 Tuberkulosekoordinator Helseforetakets tuberkulosekoordinator skal bidra til at tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd, under dette at meldinger blir sendt som pålagt etablere behandlingsplan for pasienten i samarbeid med behandlende spesialist, pasienten og kommunelegen koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med behandlende spesialist og kommunehelsetjenesten overvåke forekomsten av tuberkulose i helseregionen delta i opplæring av personell 10 Saksbehandling Tuberkulosekontrollprogrammet skal, som en del av Smittevernplanen, legges fram for politisk behandling

71 11 Referanser Barnehageloven Folkehelseinstituttet, Tuberkuloseveilederen: Forskrift om tuberkulosekontroll. Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Smittevernloven. Prosedyre for prøvetaking til IGRA/Quantoferon: Link til rekvisisjoner for IGRA/Quantoferon: 12 Vedlegg 52 71

72 12.1 Vedlegg 1. Skriv til arbeidsgivere som tilsetter utenlandske arbeidere kan omhandle disse punktene: Alle som kommer til Norge fra land med høy forekomst av tuberkulose er pliktig til å la seg undersøke for tuberkulose. Politiet varsler kommunelegen i gjeldende kommune om nyankomne som omfattes av plikt til tuberkuloseundersøkelse. Kommunen/kommunelegen har ansvar for at tuberkulosekontroll av utlendinger gjennomføres. Lovpålagt tuberkuloseundersøkelse skal være gratis. Undersøkelsen omfatter: o Tuberkulintesting av alle (blodprøve), og o Lungerøntgen av personer over 15 år For mer informasjon, se Folkehelseinstituttet:

73 12.2 Vedlegg 2. HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose 1, og som skal arbeide med barn, syke eller pleietrengende, plikter å møte til tuberkuloseundersøkelse. Dette gjelder også personer som er under opplæring eller hospitering i slikt arbeid. Det er arbeidsgivers plikt å påse at nødvendig undersøkelse er utført før oppstart av arbeidet. Plikten er hjemlet i tuberkuloseforskriftens 3.1 og 3.2. Noen arbeidstakergrupper (i Saltdal kommune gjelder det ansatte ved sykehjem) må i tillegg overvåkes for mulig MRSA-smitte. Arbeidsgiver bruker skjema HELSEERKLÆRING EGENATTEST om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing som ledd i denne kontrollen. Undersøkelse for smittsom tuberkulose Bare lungetuberkulose kan smitte andre. Arbeidsgivers plikt begrenser seg derfor til å forsikre seg om at arbeidstakere som kan ha vært utsatt for smitte og som skal ha direkte kontakt med barn, syke og pleietrengende, er undersøkt med røntgenbilde av lungene med negativt resultat før oppstart i arbeidet. Undersøkelse for tuberkulosesmitte Det undersøkes også for tuberkulosesmitte med en blodprøve (IGRA/Quantiferon). Personer som har «latent tuberkulose», dvs. er smittet, men ikke syke av tuberkulose, utgjør ingen smittefare, og kan arbeide som normalt, uten å informere arbeidsgiver. Dette skal derfor ikke kontrolleres av arbeidsgiver. Personer som har latent tuberkulose vil noen ganger tilbys forebyggende behandling for å redusere risikoen for senere utvikling av tuberkulosesykdom, se mer i «Tuberkuloseveilederen» på BCG vaksine Helsefagstudenter og arbeidstakere i helsesektoren som er yngre enn 35 år bør tilbys vaksine mot tuberkulose (BCG- vaksine) før de begynner i jobb, dersom de ikke tidligere er vaksinert. Sykehjemspersonale i tillegg undersøkelse for MRSA-smitte For personale som skal arbeide i sykehjem gjelder i tillegg regler om at man skal undersøkes for MRSA - Meticillinresistente Staphylococcus aureus - gule stafylokokker som er motstandsdyktige for de aller fleste antibiotika. Før man tiltrer stilling med arbeid i sykehjem skal det tas MRSA-prøve av alle som svarer «Ja» på spørsmål B 2 10 i HELSEERKLÆRING EGENATTEST. Ved forhåndsundersøkelse av helsearbeidere skal prøvesvar foreligge før vedkommende begynner å jobbe. 1 Oppdatert liste over land med høy forekomst av tuberkulose:

74 HELSEATTEST EGENERKLÆRING om tuberkuloseundersøkelse og MRSA-testing Skjemaet fylles ut av alle som skal ha direkte kontakt med pasienter, pleietrengende og barn både ved nyansettelse, gjeninntreden, vikariat og hospitering NAVN PERSONNUMMER TELEFON ADRESSE POSTNUMMER, POSTSTED STILLING STARTDATO ARBEIDSSTED Velkommen som medarbeider i Bodø kommune! Alle som skal ha direkte kontakt med pasienter, pleietrengende og barn både ved nyansettelse, gjeninntreden, vikariat eller hospitering, må lese nøye gjennom denne informasjonen. Du må sørge for at helseattesten blir fullstendig utfylt og returneres til arbeidsgiver seinest 7 dager før du tiltrer. Ufullstendig utfylt helseattest eller manglende kopi av prøvesvar vil medføre at din startdato forskyves.. Eventuelle utgifter forbundet med prøvetaking kan senere refunderes av arbeidsgiver. A Tuberkulosekontroll for alle som skal ha direkte kontakt med pasienter, pleietrengende og barn 1. Ansatte som de siste 3 år har oppholdt seg >3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose 2 og som skal tiltre eller gjeninntre i arbeid med direkte kontakt med pasienter, pleietrengende eller barn, skal fremvise resultat fra tuberkuloseundersøkelse som er tatt etter slike opphold. 2. Ansatte som de siste 3 år har arbeidet i helseinstitusjoner, flyktningleir eller lignende i land med høy forekomst av tuberkulose, skal testes uavhengig av oppholdets varighet. 3. Ansatte som ikke er BCG-vaksinert og som skal ha direkte pasientkontakt, tilbys BCG-vaksine. Ta kontakt med lokal bedriftshelsetjeneste eller helsestasjon om dette er aktuelt for deg. B MRSA-testing for alle som skal arbeide i sykehjem For å unngå spredning av MRSA (Meticillinresistente gule stafylokokker), er alle sykehjem i Norge pålagt å føre kontroll med ansatte med som kan ha blitt bærer av MRSA. 2 Informasjon om hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose, er angitt på Folkehelseinstituttet sine hjemmesider: 74

75 A Tuberkulosekontroll - alle som skal ha direkte kontakt med pasienter, pleietrengende og barn 1. Har du siste 3 år oppholdt deg > 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose? JA NEI 2. Har du siste 3 år uansett varighet, arbeidet i helseinstitusjoner, flyktningleir eller krigssoner i land med høy forekomst av tuberkulose? JA NEI Hvis JA på 1 eller 2: Kan du dokumentere tuberkuloseundersøkelse tatt etter opphold i land med høy forekomst av tuberkulose? JA NEI Hvis JA, vennligst vedlegg kopi av resultatet. Hvis NEI, kontakt bedriftshelsetjeneste, helsesøster eller kommuneoverlege for å avklare om du trenger ny tuberkuloseundersøkelse. Vedlegg kopi av resultatet. 3. Er du BCG-vaksinert? JA NEI Hvis NEI, kan det være aktuelt å tilby deg vaksine. Ta selv kontakt med bedriftshelsetjeneste eller helsestasjon for avklaring. B MRSA- testing 3 - alle som skal arbeide i sykehjem Har du i løpet av de siste 12 måneder: 1. Fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative)? JA NEI Hvis JA, utvidet MRSA-prøvetaking er nødvendig.vennligst ta kontakt med bedriftshelsetjeenste eller fastlege for prøvetaking. 2. Bodd i samme husstand som MRSA-positiv? JA NEI 3. Hatt nær kontakt med MRSA-positiv uten å bruke beskyttelsesutstyr 4? JA NEI 4. Arbeidet med, eller bodd i samme husstand som personer som arbeider med svinerøkt i Danmark eller land utenfor Norden? JA NEI Eller har du de siste 12 måneder vært i land utenfor Norden og der: 5. Vært innlagt i helseinstitusjon? JA NEI 6. Fått omfattende undersøkelse eller behandling i helsetjenesten eller tannhelsetjenesten 5? JA NEI 7. Arbeidet som helsearbeider? JA NEI 8. Oppholdt deg i barnehjem eller flyktningleir? JA NEI Eller har du siste 12 måneder oppholdt deg sammenhengende > 6 uker i land utenfor Norden, og: 9. Hatt hud-/sårinfeksjon eller kroniske hudlidelser? JA NEI 10. Fått innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner 6? JA NEI Hvis JA på spørsmålene 2-10, må vi ha ett sett negative MRSA-prøver tatt fra nese, svelg og eventuelt sår, eksem eller innlagt medisinsk utstyr som stomi og lignende. Prøven tar du hos egen lege maksimum 4 uker før oppstart hos oss slik at den kan hos arbeisgiver seinest 7 dager før oppstart. Jeg bekrefter herved at ovenstående opplysninger er korrekte. Eventuell nødvendig dokumentasjon er vedlagt SIGNATUR DATO STED SEND HELSEATTEST EGENÆRKLÆRING TIL ARBEIDSGIVER For leder Kopi av tuberkulose prøvesvar vedlagt JA NEI IKKE BEHOV Kopi av MRSA prøvesvar vedlagt JA NEI IKKE BEHOV Leders signatur Blokkbokstaver Dato Sted Leder sender helseattest til HR-avdelingen Når leder med personalansvar har signert Helseattest-egenerklæring, er du klarert til å begynne i det aktuelle arbeidet i Bodø kommune 3 MRSA-veilederen kapittel 4: 4 Hatt hudkontakt med kjent MRSA-positiv, og én eller begge hadde sår Flere ganger hudkontakt med kjent MRSA-positiv, og begge hadde hel hud Arbeidet med kjent MRSA-positiv pasient som ikke isoleres Sjølv arbeidet eller vært pasient i helsetjeneste med pågående MRSA-utbrudd 5 Langvarig undersøkelse eller behandling (flere timer), fremmedlegemer ført gjennom hud/slimhinner el. gjennom kroppsåpninger, el. sårbehandling. Omfatter ikke enkel blodprøver eller vaksine 6 «Gjennom hud eller slimhinner» omfatter ikke enkel blodprøvetaking eller vaksine 56 75

76 Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA INSTRUKS (BSL) Dokumentnummer: BO-L-S001-05a Arkivnummer.: I5993 Versjon/Ikrafttr.: Utarbeidet av: Håvard Breivik Kontrollert av: Katrin Haldorsen Godkjent av: Inger-Hilde Wigen Tobiassen VEDLEGG 1 TIL SMITTEVERNPLAN 1 PLAN HÅNDTERING EBOLA 1.1 Bakgrunn Helsedirektoratet har gitt ut midlertidige råd for håndtering av EBOLA gjeldende fra 22.august I denne forbindelse har Bodø Lufthavn laget en plan for hvordan lufthavna skal håndtere denne spesifikke trusselen. Denne planen er et vedlegg til lufthavnas overordnede Smittevernplan. 1.2 Situasjon Dersom det mistenkes at en passasjer om bord i et fly er smittet med EBOLA skal flyet lande i PRI rekkefølge på Gardermoen, Bergen eller Tromsø. Dersom flyet av flytekniske årsaker må ned i Bodø må lufthavna være i stand til å håndtere denne situasjonen. Nedenfor er det laget en plan for håndtering av fly og passasjerer dersom denne situasjonen skulle oppstå. 1.3 Risikovurdering EBOLA Ebola smitter ved at kroppsvæsker, avføring eller blod overføres i fra en person til en annen. Det er usikkert om EBOLA smitter Aerosolt i sykdommens siste fase. Dette betyr at det er ingen forskere som vet om smitten går igjennom lufta etter at sykdommen er brutt ut. ii Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 1 av 4 76

77 BO-L-S001-05a Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA De som håndterer en som er smittet av EBOLA skal ikle seg verneutstyr for dette. Verneutstyr finnes på sykerommet. De som handler flyet og tilretteviser passasjerer skal nytte smittevernutstyr om beslutning om dette tas. Ansvar for denne beslutningen: Smittevernoverlege i samarbeid med Kriseleder. EBOLA smitter ikke i inkubasjonstiden. 1.4 Forutsetning Denne plan iverksettes dersom det nødlander et passasjerfly opp til 737/800. Dersom det nødlander en Jumbojet for eksempel 747/400 er det flyplassens Nødlufthavn prosedyre som gjelder og flyet skal parkeres på C5 plattformen. Denne planen tar ikke inn dette scenarioet om det skulle skje. 1.5 Plan Dersom flyet lander i Bodø, skal flyet settes på venteposisjon på stand 24. Dette oppholdet skal være så kort som mulig. Dersom det anbefales fra Smittevernoverlegen å parkere flyet ved terminalen, skal flyet parkeres på stand 13. Aktuelt handlingselskap, SGH eller Aviator, handler flyet på vanlig måte. Dersom anbefalingen går på at flyet skal fjernparkeres skal stand 25 nyttes. Smittet passasjer skal sitte igjen i flyet. Resterende passasjerer deboarder og samles oppe i 3. etasje. Handlingselskap setter opp sperrebånd og leder passasjer, i samarbeid med Avinor og eventuelt politi/pbr, passasjerene bort til rømningstrappa og opp til 3.etasje. Smittet passasjer blir evakuert til sykehus med smittevernambulanse når den ankommer. Dersom andre passasjerer mistenkes å ha fått blod, eller andre kroppsvæsker på seg skal disse føres bort til «Dotømmebua», hvor de kan dusje og få på seg andre klær. Når passasjerer er registrert av smittevernoverlegen, kan passasjerer i 3.etasje fortsette sin reise om ikke andre vurderinger tas av smittevernoverlegen. 1.6 Administrative bestemmelser Varslingsplan: Bodø Kontrollsentral (ATCC) varsler Smittevernvakta ATCC varsler AMK ATCC varsler TWR TWR varsler Legevakt på tlf / Tårnet (TWR) varsler Smittevernoverlege på tlf TWR varsler Driftssentral Driftssentral varsler ihht Bodø Lufthavns varslingsliste Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 2 av 4 77

78 BO-L-S001-05a Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA Inndeling av personer om bord i flyet: a) Indeksperson/ Smittet person b) Medreisende og besetning som har hatt nærkontakt med indeksperson/ smittet person c) Øvrige medreisende og besetning Smittevernsutstyr: Det er lagret noe smittevernsutstyr i låst skap på sykerom. Nøkkel fås ut ved henvendelse til Avinor. - Gruppe C håndteres først av flybesetning med vernebekledning, dernest av lufthavnpersonell uten spesiell vernebekledning. - Gruppe B: får vernebriller og munnbind, ledes ut av flyet av flybesetning med vernebekledning, håndteres deretter av lufthavnpersonell med smittevernbekledning. - Gruppe A: Indeksperson/Smittet person hentes av ambulansepersonell med smittevernbekledning Tømming av fly: Flyet tømmes i følgende rekkefølge om mulig: - Gruppe C tas inn i 3.etasje uten å komme i kontakt med andre pax. - Gruppe B tas inn i «dotømmebua» med mulighet for klesskift og dusj (aktuelt ved tilsøling av kroppsvæsker). - Gruppe A/Indeksperson/smittet person bringes ut av flyet og inn i ambulanse for transport til sykehus Mediehåndtering: Lufthavnas medierom er klargjort for pressekonferanser om en slik situasjon skulle oppstå. Gate 20 nyttes i utgangspunkt til dette formålet «Dotømmebua»: Lufthavnas «Dotømmebu» finnes på østsiden av flyoppstillingsplassen. Her forefinnes dusj, garderobe og noe klær. Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 3 av 4 78

79 BO-L-S001-05a Vedlegg 1 til Smittevernplan EBOLA Ledelse Dersom lufthavnas krisestab settes vil dette skje på møterom U2. Det vil være politi i samarbeid med Smittevernoverlege, Avinor og handlingselskap som håndterer en sitasjon av denne type om den skulle oppstå. Dato: Håvard Breivik Sikkerhets- og Kvalitetssjef Bodø Lufthavn i Med overføring menes i dette tilfellet at sykdommen kan smitte ved feks å få spytt fra en annen person i seg, gjennom sår på hender, spytt/spy/blod i øyne eller liknende. ii Informasjonen om smitten er hentet fra Smittevernoverlegen ved Bodø Kommune. Skisse over Bodø Lufthavn: Kontroller at dette er nyeste versjon. Gyldig versjon finnes i Styrende dokumenter. Side 4 av 4 79

80 KRISEHÅNDTERING - SMITTEVERN INSTRUKS Gyldig fra: Versjon: 1.04 Arkivnr: IN00082 Prosessnr: Gyldig for: Flysikring AS, Avinor AS, Avinor (BSL), Svalbard lufthavn AS 1 FORMÅL Planen har som formål å verne personer som befinnner seg om bord på fly eller på Avinors lufthavner mot smittsomme sykdommer, samt å motvirke at slike sykdommer overføres til andre. 2 DEFINISJONER Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Smittet person: en person som har en smittsom sykdom som nevnt i nr. 1. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person anses som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. 3 ANSVAR OG TILTAK 3.1 Kommunen Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i smittevernloven. Kommunelegen skal a. utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet, b. ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c. utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d. bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e. gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f. utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 1 av 10 Utarbeidet av Asgeir Hagen 80

81 Krisehåndtering - Smittevern Avinor Avinor har et selvstendig ansvar for å verne egne ansatte mot smittsomme sykdommer og sørge for at ansatte ikke bidrar til å smitte andre. Avinor skal videre legge til rette for kommunelegens krisehåndtering i samsvar med instruksens tiltakskort. 3.3 IHR-lufthavner I forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) 19, gis Helsedirektoratet fullmakt til å utpeke lufthavner som skal ivareta særskilte oppgaver slik at de kan håndtere en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. Helsedirektoratet har utpekt 3 norske lufthavner til å ivareta slike særskilte oppgaver: Lufthavn Kommune Tromsø lufthavn, Langnes Bergen lufthavn, Flesland Oslo lufthavn, Gardermoen Tromsø kommune Bergen kommune Ullensaker kommune Det er kommunene som har ansvaret for oppfølging av Helsedirektoratets vedtak. Oppfølgingen skal skje i nært samarbeid med de respektive objekteiere (lufthavner). Vertskapskommunene skal ha en kjernekapasitet som skal dekke legehjelp og skadedyrkontroll Av særskilte krav til kapasiteter som skal dekke respons på hendelser som kan medføre en trussel mot folkehelsen i internasjonal sammenheng (IHR), fremhever Helsedirektoratet særlig: Sikre at affiserte reisende eller dyr kan bli vurdert og tatt hånd om (isolering, behandling, andre støttetjenester ut fra behov). Kunne undersøke mistenkte eller affiserte personer i hensiktsmessige lokaler, atskilt fra andre reisende. Iverksette anbefalte tiltak for insektsutrydding, rotteutrydding, dekontaminering eller annen behandling av bagasje, last, containere, transportmidler, varer eller postpakker, herunder eventuelt steder som er spesielt utpekt og utstyrt for dette formålet. Kunne gjennomføre innreise- og utreisekontroll for reisende ved ankomst og avreise. Gi tilgang til særskilt utpekt ustyrt og til opplært personell utstyret med hensiktsmessig personlig verneutstyr, med sikte på overføring av reisende som bærer smitte eller kontaminasjon. 4 BASALE SMITTEVERNRUTINER 4.1 Generelt Basale smittevernrutiner skal hindre smittespredning. Rutinene er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer, og omhandler: Håndhygiene Hostehygiene Personlig beskyttelsesutstyr (beskyttelse av hender, munn og nese og øyne) Miljømessige tiltak (renhold og desinfeksjon, avfallshåndtering) Beskyttelse mot stikkskader Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 2 av 10 81

82 Krisehåndtering - Smittevern Håndhygiene Ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smitte/smittespredning Kortklipte negler (<2 mm ut fra fingertuppen), uten kunstige negler og ikke bære smykker som ringer, armbånd eller armbåndsur Hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg. Unntaket er når hendene er synlig tilskitnet; da benyttes håndvask Bruk håndvask med vanlig såpe og vann når hendene er synlig tilskitnet og tørk deretter med engangshåndklær Håndhygiene utføres: etter fysisk kontakt med antatt smittede personer etter kontakt med forurensede gjenstander og utstyr før håndtering og servering av mat 4.3 Hostehygiene Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig å utvise forsiktighet for å hindre smitte Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes Vurder om den som hoster og nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter 4.4 Personlig beskyttelsesutstyr for hender Bruk av hansker - hensikt Hindrer smitte Fungerer som en ekstra barriere Bruk av hansker - når Ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater Ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster Bruk av hansker riktig bruk Ha rene hender før hansker tas på Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av Arbeid fra rent til skittent Fjerning av hansker Grip hanskekanten på utsiden nær håndleddet Dra hansken av hånden ved å vri hanskens innside ut Hold i hanske på motsatt hånd La pekefinger gli på innsiden av hansken ved håndleddet på den gjenværende hanske Dra av hansken fra innsiden ved å omslutte begge hanskene Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 3 av 10 82

83 Krisehåndtering - Smittevern Hanskene kastes Utfør håndhygiene 4.5 Beskyttelse av munn og nese Generelt Beskyttelse av munn/nese vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer. Kirurgisk munnbind Munnbind skal beskytte nese og munn Munnbindet skal dekke både nese og munn. Minst mulig lekkasje langs kantene Brukes bare én gang, kastes det umiddelbart etter bruk og skal ikke la henge rundt halsen Munnbindet fjernes etter at hansker er tatt av og håndhygiene utført. Håndhygiene utføres på nytt straks munnbindet er tatt av Kirurgisk munnbind forhindrer smitteoverføring fra den som bærer munnbindet og hindrer spredning av større dråper fra nese og munn Hvordan ta på munnbind Plasser munnbind over nese, munn og hake Tilpass metallbøylen over neserygg slik at munnbindet sitter godt Fest båndene/strikk Tilpass munnbindet så det sitter korrekt og godt Hvordan fjerne munnbind Løsne det nederste festebåndet på munnbindet, deretter det øverste Munnbindet fjernes fra ansiktet Munnbindet kastes Utfør håndhygiene 4.6 Beskyttelse av øyne Generelt Ved fare for sprut skal øyebeskyttelse eller visir benyttes for å beskytte slimhinnene i øynene Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender Hvordan ta på øyebeskyttelse Plasser briller over øynene og fest godt til hodet ved å knyte båndet bak hodet eller dra strikken bak ørene Plasser visir over ansiktet og fest til hodet ved å feste båndet Tilpass så utstyret sitter korrekt og godt Hvordan fjerne øyebeskyttelse Grip festebånd med hanskefri hånd Fjern briller/visir fra ansiktet Engangs briller/visir kastes Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 4 av 10 83

84 Krisehåndtering - Smittevern Flergangsbriller rengjøres/desinfiseres i henhold til anbefalinger fra leverandør Utfør håndhygiene 4.7 Renhold og desinfeksjon Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel Bruk personlig beskyttelsesutstyr 4.8 Avfallshåndtering Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare Emballasje og merking skal være i henhold til krav Ved tvil innhentes råd hos kommunelege 4.9 Beskyttelse mot stikkskader Håndter skjærende og stikkende utstyr slik at skader unngås Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes i kanylebokser som deretter lukkes forsvarlig. Bruk emballasje som sikrer mot gjennombrudd, brekkasje og lekkasje Fyll boksene bare ¾ fulle og forsegle dem før transport 5 AKTUELLE SYKDOMMER SOM HAR POTENSIAL FOR OVERLAGT SPREDNING Kopper er det mest fryktede biologiske terrormiddel pga. høy dødelighet, stor smittsomhet og en til dels mottagelig befolkning. Spredning kan skje fra person til person og det er antatt at koppeviruset ved aerosoldannelse kan spres over lengre avstander. Verdens helseorganisasjon erklærte i mai 1980 at kopper var utryddet. WHO har imidlertid godtatt fortsatt lagring av koppevirus i ett laboratorium USA og i ett laboratorium i Russland. Det foreligger en nasjonal beredskapsplan mot kopper fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i Miltbrann er antagelig den mest omtalte sykdommen i forbindelse med overlagt spredning. Miltbrannsporer kan overleve i mange tiår og kan spres over store områder. De kan brukes som terrormiddel både mot mennesker og dyr. I USA 2001 ble det av ukjente sendt ut såkalt miltbrannbrev med pulver som inneholdt miltbrannsporer. Totalt ble 22 syke og 5 av disse døde etter å ha inhalert miltbrannsporer. Etter denne episoden har det vært svært mange tilfeller av såkalte pulverbrev i Norge. Folkehelseinstituttet undersøker årlig slike pulvere for miltbrann og andre agens. Det har aldri vært funnet miltbrannsporer i disse pulverne. Botulisme forårsakes av en av de mest potente kjente naturlige gifter. Toksinet kan spres ved aerosoler eller ved at næringsmidler med hensikt blir kontaminert. Toksinet har tidligere blitt produsert som biologisk våpen av flere nasjoner, blant annet Irak, Japan og Sovjetunionen. Brucellose har lav dødelighet og relativt lang inkubasjonstid, men kan være effektiv som biologisk terrormiddel ved at det bare trengs små smittedoser og kan spres effektivt over lengre avstander ved aerosoler. Som stridsmiddel kan brucellose være effektiv ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktig. Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 5 av 10 84

85 Krisehåndtering - Smittevern Pest kan ha stor dødelighet ved lungepest og bakterien kan spres ved aerosoler hvor det er antatt den kan overleve i ca. 1 time. Sykdommen kan spres direkte innen store befolkningsgrupper uten å være avhengig av lopper som vektorer. Q-feber kan spres effektivt over lengre avstander ved aerosoler og det trengs små smittedoser. Som stridsmiddel kan Q-feber være effektiv ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktig. Tularemi kan spres via aerosol eller vann og kan egne seg som biologisk stridsmiddel. Da F. tularensis type A gir mer alvorlig sykdom enn type B, regnes den som mest aktuell ved bioterror. Ved inhalasjon vil 10 bakterier kunne være nok for å fremkalle pneumoni. Snive og melioidiose (pseudosnive) er beslektede sykdommer og kan gi sykdom hos både dyr og mennesker ved gjennom inhalasjon av bakterier. Spredning av snive blant hester ble i den første og annen verdenskrig brukt som et biologisk stridsmiddel. Viral hemoragiske febre inkluderer alvorlige sykdommer forårsaket av en rekke virus, bl.a. Ebolavirus, Marburgvirus, Lassafebervirus og Congo Crimean HF-virus. Spredning ved aerosolisering er mulig, og noen av disse virusene er tidligere studert og delvis utviklet som biovåpen både av Sovjetunionen og USA. Mat- og vannbårne infeksjoner handler om infeksjoner som vanligvis spres fekalt-oralt med fekal kontaminering av mat og drikke som smittebærende ledd.. Risikoen for intensjonell tilsetning av bakterier i drikkevann anses likevel som lav da det krever betydelig kompetanse. De mest aktuelle mat- og vannbårne mikrober med antatt størst bioterrorpotensial er Shigella dysenteria, EHEC, Cryptosporidium parvum og Entamoeba histiolytica. 6 SPESIELT OM EBOLA 6.1 Generelle råd Hva er ebolavirussykdom? Ebolavirussykdom (EVD), tidligere kalt ebola hemoragisk feber er en alvorlig sykdom med høy dødelighet; % av de syke har dødd i tidligere utbrudd. Alvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner. Hvor finnes ebolavirussykdom? EVD-utbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i Sentral Afrika, nær tropisk regnskog. Hvordan smitter Ebola? Smitte til mennesker kan sannsynligvis skje fra infiserte ville dyr (flaggermus, gnagere, aper). Store flaggermus (flyvehunder) antas å være reservoar for ebolavirus. Smitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker (som oppkast, avføring, spytt, sæd) fra syke, eventuelt døde personer. Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet syke. Vanlige turister er lite utsatt for smitte. Ebolavirussykdom smitter ikke via luft. Ebolavirussykdom smitter først når personen har utviklet symptomer. Hvor lenge kan du være smittet før du utvikler symptomer? Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til symptomer oppstår) er mellom 2 21 dager, vanligvis 8-10 dager. Hva er symptomene på ebolavirussykdom? Symptomer er rask utvikling av høy feber, sterk hodepine, slapphet, muskelsmerter, sår hals etterfulgt av oppkast, diaré, utslett og nedsatt nyre- og leverfunksjon i løpet av 3 5 dager. Senere kan det oppstå indre og ytre blødninger i alvorlige tilfeller. Hvordan diagnostiseres ebolavirussykdom? Symptomene på ebolavirussykdom kan tidlig i forløpet ligne på mange andre sykdommer (blant annet: malaria, tyfoidfeber, shigellose og kolera) slik at diagnosen ikke kan stilles uten Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 6 av 10 85

86 Krisehåndtering - Smittevern laboratorietester. Ebolavirussykdom diagnostiseres ved hjelp av blodprøve fra personer som har symptomer på ebolasykdom, etter nærmere vurdering av lege. Kan ebolavirussykdom behandles? Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot ebolavirussykdom, men man gir støttebehandling som intravenøs væske og oksygentilførsel. Det er flere medikamenter og vaksiner under utvikling, men ingen av disse er per i dag godkjente og tilgjengelige for medisinsk bruk. Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at Folketrygden dekker alle utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll av ebolavirussykdom. Kan jeg ha vært utsatt for ebolasmitte? Det er meget lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har: Oppholdt deg på samme sted som pasient med mistenkt ebolavirussykdom, men ikke vært i nær kontakt med vedkommende eller kontakt med pasientens kroppsvæsker (f.eks. reist med samme transportmiddel, men sittet mer enn 1 meter fra den syke) Det er lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har: Hatt nær kontakt (<1 meter) med pasient med mistenkt ebolavirussykdom (f.eks. sittet nær pasienten på fly eller arbeidet med EVD under organiserte forhold med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk) Det er høy risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte hvis du har hatt direkte kontakt med pasient med mistenkt ebolavirussykdom uten å bruke tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra pasient med mistenkt ebolavirussykdom Hva skal jeg gjøre? Dersom det er meget lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du ringe lege hvis det skulle oppstå symptomer forenlige med ebolavirussykdom nevnt ovenfor i løpet av de første 21 dager etter siste mulige eksponering. Dersom det er lav risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du måle og registrere feber/kroppstemperaturen morgen og kveld i 21 dager etter siste mulig eksponering for ebolavirus. Ring umiddelbart lege dersom du får feber eller andre symptomer forenelige med ebolavirussykdom nevnt ovenfor. Dersom det er høy risiko for at du har blitt utsatt for ebolasmitte bes du måle og registrere feber/kroppstemperaturen morgen og kveld i 21 dager etter siste mulige eksponering for ebolavirus. Du skal ha daglig telefonisk kontakt med lege som vurderer innleggelse i sykehus umiddelbart dersom du får feber eller andre symptomer forenlig med ebolavirussykdom nevnt ovenfor. 6.2 Oppsporing av kontakter Ansvar Ved mistanke om EVD under flyreise følger flypersonalet retningslinjer for IATA (International Air Transport Association) for håndtering av passasjerer med mistenkt EVD. Ansvar for oppfølging av kontakter under flyreise ligger hos kommunelegen med ansvar for ankomstflyplass. Definisjon av kontakter Alle passasjerer og kabinpersonale som har hatt nær kontakt (<1 meter) med indekspasient. Alle passasjerer, kabinpersonale og rengjøringspersonale som har hatt direkte kontakt med indekspasientens blod eller andre kroppsvæsker, klær, håndklær etc. tilsølt med indekspasientens blod/kroppsvæsker (inkl. rengjøring av aktuelt toalett) Medpassasjerer som har sittet ett sete i alle retninger fra indekspasient, inklusiv diagonalt Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 7 av 10 86

87 Krisehåndtering - Smittevern Rutiner ved mistanke om Ebola-smittede passasjerer på fly Varsling ved Ebola-mistanke hos passasjer i fly på eller på vei til norsk lufthavn 1. Den lufttrafikktjenesteenhet som kontaktes av flyet spør om følgende: Har passasjeren vært i et område med Ebola-utbrudd de siste 21 dagene? (- hvor og når?)- hvis Ja; Har han/hun hatt kontakt med personer med feber, oppkast, diare eller blødninger? - og; Har passasjeren selv feber, oppkast, diaré, blødninger eller andre sykdomstegn? (- hvilke?) 2. Den lufttrafikktjenesteenhet som har vært i kontakt med flyet tar direkte kontakt med kommunelegen i den kommunen der flyet skal lande (mobil vakttelefon) eller med FHI/Smittevernvakta (tlf ) dersom man ikke får tak i kommunelegen1, for råd om hvilke smitteverntiltak som bør iverksettes. Med mindre luftfartøyet har et driftsproblem som vil gjøre reisen utrygg, kan kommunelegen beslutte omdirigering av fly til Gardermoen eller annen PoE flyplass (Flesland eller Langnes) dersom han/hun mener det er nødvendig av smittevernmessige hensyn Helsedirektoratet har også slik myndighet (Helsedirektoratets beredskapsvakt). 3. Den lufttrafikktjenesteenhet som har vært i kontakt med flyet skal også ringe AMK (tlf 113) og formidle de samme opplysningene om passasjeren (gjentas av AMK). Hvis forventet landingssted dekkes av annen AMK-sentral formidler AMK opplysningene dit. 4. Dersom kommunelegen eller smittevernvakta vurderer det som sannsynlig at passasjeren har Ebola virussykdom, skal råd om omdirigering til OSL Gardermoen vurderes slik at innleggelse kan skje direkte ved det nasjonale isolatet for høyrisikosmitte ved OUS Ullevål (tlf ). Alternativt skal omdirigering til annen point-of-entry flyplass vurderes (Flesland, Langnes). 5. Den lufttrafikktjenesteenhet eller kommunelegen som er i kontakt med flyet minner om at passenger locator forms skal deles ut av flypersonalet (jfr WHO/IATA), fylles ut av aktuelle medpassasjerer og gis til kommunelegen ved ankomst. Håndtering av flypassasjerer etter landing ved uavklart Ebola-mistanke 1. Kommunelegen er ansvarlig for å lede arbeidet med håndtering av hendelsen. Politiet bistår kommunelegen mht. vakt og sikring. 2. Tømming av flyet bør skje i samråd med kommunelegen og/eller FHI/Smittevernvakta. 3. Passasjeren mistanken gjelder (indekspasienten) skal skilles fra de andre passasjerene. Personell som håndterer vedkommende eller er i kontakt med mistenkt smittefarlig materiale (kroppsvæsker) skal benytte anbefalt personlig beskyttelsesutstyr (som i ambulansetjenesten). 4. Kabinansatte og medpassasjerer som har vært direkte eksponert for kroppsvæsker fra indekspasienten må kartlegges. 5. Alle øvrige passasjerer kan forlate flyet og føres til et eget område for hånddesinfeksjon, kartlegging av evt. nærkontakt med indekspasienten, registrering (passenger locator forms eller annet) og for å motta informasjon om hendelsen før de forlater flyplassen. 6. Kabinansatte og passasjerer som har vært direkte eksponert for kroppsvæsker fra indekspasienten gjennom ubeskyttet kontakt, skal føres til et egnet sted og så raskt som mulig avkles og vaskes forsiktig med våt klut/våtserviett som kastes som smitteavfall. Deretter desinfiseres hudområdet med sprit. Munnbind og tette beskyttelsesbriller skal alltid påføres før vask av ansikt/hoderegionen, slik at smitteførende materiale ikke kommer i kontakt med munn, øyne eller slimhinner. Evt. smittemateriale i øyne skylles umiddelbart med rikelig vann. 7. Hvis mistanken om Ebola virussykdom opprettholdes av kommunelegen, skal AMK sørge for at indekspasienten transporteres til sykehusisolat med ambulanse iht. gjeldende faglige råd for prehospital håndtering av mistenkt ebolavirussykdom. Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 8 av 10 87

88 Krisehåndtering - Smittevern Avinors ansvar på bakken Avinors ansvar på bakken Besørge parkering og isolering av flyet på særskilt oppstillingsplass innenfor flyplassens avsperrede område (opplyst, brøytet og sandstrødd ved behov), isolert fra terminalbygningene Besørge GPU-tilkobling til flyet (gjøres av handlingoperatør) Etablere merket og sikret adkomst til oppstillingsplassen for eksterne innsatsstyrker (fremskutt mottak ved flyet) Sikre logistikkveier til/fra flyet o Mat/drikke o Håndtering av farlig avfall o Uttransportering av passasjerer og bagasje/gods Det forutsettes at all håndtering av passasjerer, bagasje, gods, farlig avfall, rengjøring av fly, rensing/dekontaminering av passasjerer m.v. håndteres av opplært/sertifisert personell med nødvendig utstyr og hensiktsmessig personlig verneutstyr under ledelse av medisinskfaglig personell. Avinor besitter per i dag ikke slike kapasiteter, og det er heller ikke ønskelig at slike kapasiteter etableres. 6.5 Planlagt syketransport av Ebola-smittede pasienter på fly Planlagt syketransport av Ebola-smittede pasienter på fly vil nesten uten unntak skje til Oslo lufthavn Gardermoen, slik at innleggelse kan skje direkte ved det nasjonale isolatet for høyrisikosmitte ved OUS Ullevål (tlf ). 7 GRENSESNITT OG REFERANSER TIL ANDRE PROSESSER OG DOKUMENTER IN00137 Krisehåndtering Tiltakskort smittevern Avinor Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 9 av 10 88

89 Krisehåndtering - Smittevern Alle relevante aktører som vil ha en rolle i håndtering av smittesituasjoner på lufthavnen skal planverksmessig være innbyrdes koordinert. Dokumentet er ukontrollert hvis utskrevet eller nedlastet Side 10 av 10 89

90 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/5 Råd for funksjonshemmede /3 Ruspolitisk råd /3 Eldrerådet Oppnevning av representant fra rådene til arbeidsgruppe i demokratiprosjektet Forslag til vedtak Fra ruspolitisk råd oppnevnes: Fra råd for funksjonshemmede oppnevnes: Fra eldrerådet oppnevnes: Sammendrag Bystyret vedtok i sak PS 16/92 den 16. juni 2016 ramme og mandat for demokratiprosjektet. Organisasjonsutvalget skal være styringsgruppe for prosjektet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal ivareta den operative fremdriften for prosjektet. Assisterende rådmann leder arbeidsgruppen. Ruspolitisk råd, råd for funksjonshemmede og eldrerådet bes oppnevne en representant fra hvert av rådene til arbeidsgruppen Struktur på råd og utvalg. Saksopplysninger I henhold til bystyrets vedtak er prosjektet delt i to faser. Fase 1 omhandler kartlegging av demokratiutfordringer i Bodø kommune og vurdering av hvilke områder som bør gis særskilt oppmerksomhet i det videre arbeidet. Fase 2 gjelder oppfølging av disse områdene som skal resultere i konkrete forslag til hvordan demokrati og medvirkning kan utvikles i Bodø kommune. 90

91 Arbeidsgruppen har i sitt møte forankret tre pilarer i det videre arbeidet der det etableres arbeidsgrupper for å jobbe med følgende tema: Trepartssamarbeid Struktur på råd og utvalg Informasjon og brukerdialog Arbeidsgruppen for Struktur på råd og utvalg skal bestå av representanter for politisk sekretariat, rådene og de tillitsvalgte. Arbeidsgruppen skal vurdere: Dialogforums rolle Hvilken rolle de ulike rådene og utvalgene skal ha Funksjon Hvordan sikre god representasjon Kommunedelsutvalgenes rolle Gruppen skal også gjøre vurderinger av behovet for å formalisere samarbeidet med frivillige organisasjoner. Politisk sekretariat jobber nå med en kartlegging av eksisterende rådsstruktur og rådenes mandat i Bodø kommune. Arbeidet skal ferdigstilles før arbeidsgruppen for Struktur på råd og utvalg foretar vurderingen som nevnt over. I etterkant av møtet har man sett behov for en justering av sammensetningen og oppgaven og mandat for denne arbeidsgruppen. Blant annet vurderes det som unødvendig med representasjon fra de tillitsvalgte da disse er representert i den overordnede arbeidsgruppen. Derimot er det nødvendig å presisere at dialogforum bør være representert i gruppen. Når det gjelder kommunedelsutvalgenes rolle vil det være mer hensiktsmessig å foreta en gjennomgang av oppgaver og funksjon i forbindelse med pågående prosess om kommunereformen. Justering av gruppesammensetning og mandat vil bli presentert for styringsgruppen i et felles møte med arbeidsgruppen den I første omgang skal rådene oppnevne representant til arbeidsgruppen Struktur på råd og utvalg. Rådene vil få arbeidsgruppens vurderinger til behandling før gruppen legger frem en anbefaling for styringsgruppen. Saksbehandler: Berit Skaug Rolf Kåre Jensen Rådmann Berit Skaug Leder politisk sekretariat Trykte vedlegg: Ingen 91

92 Utrykte vedlegg: Ingen 92

93 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2289 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/4 Eldrerådet /2 Råd for funksjonshemmede Komite for plan, næring og miljø Bystyret Sluttbehandling - planid Detaljregulering Nordviksentret As Rådmannens forslag til innstilling Bodø bystyre vedtar detaljreguleringsplan planid Nordviksentret AS med plankart i målestokk 1:1000 i A3-format, merket Bodø kommune datert og i bestemmelser sist endret Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd. Sammendrag Hensikten med planen er å legge til rette for handel innenfor varegruppene bil/motorkjøretøy/ bilrekvisita inkl. verksted vask/pleie og bilutleie, handel med andre plasskrevende varer, lager, tjenesteyting og kontorvirksomhet med tilhørende parkering på Nordviksentret sine tomter på Stormyra. Til sammen tenkes det lagt til rette for ny bygningsmasse med et bruksareal på cirka m 2 (både på og under bakken), totalt cirka m 2 inkl. eksisterende bygningsmasse som vil bestå. Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til kombinert formål kontor/forretning/ tjenesteyting/industri. Maks tillatt %-BYA er satt til 100 %. Maks tillatt byggehøyder (gesimshøyde) er satt til 17 m. Planprogrammet er utført i samsvar med avtaler gjort i oppstartsmøte Som følge av planprogrammet ble det konsekvensutredet tre tema handel, forhold til sentrum og trafikk. Resultatene fra trafikkanalysen tilsa noe mer kødannelse i rundkjøring ved City Nord, men dog ikke av kritisk karakter. Handelsanalysens resultat tilsa ingen negativ virkning på handel i sentrum og var i forhold til sentrum positiv. 93

94 Siden tiltaket strider mot Nordland Fylkeskommunes Fylkesplan om kjøpesenter, er det søkt om dispensasjon fra denne planen. Fylkestinget behandlet dispensasjonssøknaden i sitt møte den og ga dispensasjon fra fylkesplanens bestemmelse om kjøpesenter. 94

95 Saksopplysninger Bakgrunn Tiltakshaver ønsker å utnytte sine eiendommer bedre. I den forbindelse ønskes det å kunne satse på å få etablert bygningsmasse som kan være fremtidsrettet og knyttet opp mot bil. Til sammen tenkes det lagt til rette for ny bygningsmasse med et bruksareal på cirka m 2 (både på og under bakken), totalt cirka m 2 inkl. eksisterende bygningsmasse som vil bestå. Utbyggingen tenkes over flere trinn, foreløpig tenkt til fire trinn. Oversikt over bruksareal Antall m 2 Eksisterende bygg som ikke rives og som forbeholdes bilforretning: Fremtidige/nye bygg: Inntil m 2 av disse kan være detaljhandel, mens resterende m 2 er forbeholdt bilforretning/bilrelatert handel, samt parkering i tilknytning til salgs- /utleie biler. Parkeringsanlegg under bakken i fremtidige bygg til ansatteparkering, besøksparkering, etc.: Totalt: Planstatus Det er ingen gjeldende reguleringsplaner for disse eiendommene. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til kombinert kontor/forretning/tjenesteyting/industri med maksimal BYA-% = 100 % og maksimal byggehøyde 17 meter. Det er stilt krav om detaljregulering for området. Siden ny bygningsmasse er over grenseverdien m 2 ble krav om planprogram med konsekvensutredning utløst. Videre ble krav om planprogram med konsekvensutredning utløst av Fylkesplan for Nordland, da tiltaket ville være i strid med fylkesplanens bestemmelser om kjøpesenter. Bilforretning inngår som forretning og omfattes derved av forskrift om kjøpesenter. Fylkesplanen skiller ikke mellom detaljhandel og plasskrevende varer. Som følge av 95