BehovÊforÊInnfartsparkering/Ê parkeringêforêbrukerneê800êelever/kissê&êrideê BehovÊforÊbusstoppÊ motêdr bakê

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BehovÊforÊInnfartsparkering/Ê parkeringêforêbrukerneê800êelever/kissê&êrideê BehovÊforÊbusstoppÊ motêdr bakê"

Transkript

1 R ProblemkartÊforÊM na-,êgislerudomr detê R ProblemkartÊforÊM na-,êgislerudomr detê BehovÊforÊInnfartsparkering/Ê parkeringêforêbrukerneê800êelever/kissê&êrideê BehovÊforÊbusstoppÊ motêdr bakê BehovÊforÊInnfartsparkering/Ê parkeringêforêbrukerneê800êelever/kissê&êrideê BehovÊforÊbusstoppÊ TransportskapendeÊn motêdr bakê ringê VedtattÊnyÊ rundkj ringê R TransportskapendeÊn ringê VedtattÊnyÊ rundkj ringê R St yêforêbeboerneê Frittst endeêaskê St yêforêbeboerneê R JordvernÊ VerneverdiÊlindealleÊogÊ DenneÊvegenÊtarÊlikeÊlangÊtidÊ Ê kj reêsomêoverêrv.23,êmenêerê endaêd rligereêiêforholdêtilê st yêogêtrafikksikkerhetê g rdstunê Frittst endeêaskê UoversiktligÊÊ R R R kryssingêforêmykeêtrafikanterê DenneÊvegenÊtarÊlikeÊlangÊtidÊ Ê kj reêsomêoverêrv.23,êmenêerê endaêd rligereêiêforholdêtilê BrattÊbakke/D rligê VerneverdiÊlindealleÊogÊfremkommelighetÊforÊbussÊ st yêogêtrafikksikkerhetê g rdstunê UoversiktligÊÊ R UoversiktligÊogÊfarligÊ kryssingêforêmykeêtrafikanterê kryss/mangeêulykker/ê innfartsparkeringê Busstopp/SkolebarnÊslippesÊavÊ BrattÊbakke/D rligê her/parkeringêlangsêvegê fremkommelighetêforêbussê DamÊmedÊlitenÊsalamanderÊ UoversiktligÊogÊfarligÊ kryss/mangeêulykker/ê innfartsparkeringê Busstopp/SkolebarnÊslippesÊavÊ her/parkeringêlangsêvegê NaturtypeÊviktig,ÊrikÊ DamÊmedÊlitenÊsalamanderÊ edell vskogêogêyngleomr deê forêr dlistetêdvergspettê JordvernÊ R NaturtypeÊviktig,ÊrikÊ edell vskogêogêyngleomr deê forêr dlistetêdvergspettê Fv. 152 Måna mai - Gislerud Idéseminar 2011 Idéseminar mai 2011 Prosjekt: Prosjekt: Forprosjekt Forprosjekt Prosjekt: Parsell: Parsell: Forprosjekt Fv Måna Måna --Gislerud Fv. Gislerud Parsell: Fv. 152 Måna - Gislerud Frogn kommune Frogn kommune Frogn kommune Region øst Akershus kontorsted Dato: Region Region østøst Akershus kontorsted Vegavdelingen Akershus Dato: Dato:

2 FORPROSJEKT 2 (93) FV. 152 MÅNA - GISLERUD FORPROSJEKT Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Forprosjekt fv. 152 Måna- Gislerud Dokument nr.: 1 Filnavn: L:\ \7-PROD\Rapport\sluttrapport.docx Revisjon 0 1 Dato Utarbeidet av Laila Færgestad, Karin Holen, Tore Slåtten, Magne Fjeld Laila Færgestad, Karin Holen Kontrollert av Karin Holen Karin Holen Godkjent av Laila Færgestad Laila Færgestad Beskrivelse Forprosjektrapport Forprosjektrapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mindre endringer tekst og illustrasjoner Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 FORPROSJEKT 3 (93) FORORD Strekningen fv. 152 mellom Måna og Gislerud har etter åpningen av rv. 23 Oslofjordforbindelsen fått en helt annen trafikksituasjon enn tidligere. Den har heretter fungert som hovedinnfartsveg fra rv. 23 og E6/Oslo med den belastning dette innebærer. Parsellen er tidligere regulert og vedtatt i 2009, men som ferdig byggeplan ble den funnet for svak i forhold til tekniske løsninger og avvik i forhold til gjeldene normaler. Prosjektet ble derfor stoppet i juni 2010, og det ble høsten 2010 bestemt at prosjektet starter på nytt. Denne forprosjektrapporten er et resultat av Akershus fylkeskommunes vedtak fra som sier at planforutsetningene og kostnadsoverslaget for veiprosjektet fv. 152 Ottarsrud- Gislerud er vesentlig endret. Prosjektet utsettes og utredes på nytt, med sikte på byggestart Arbeidet er blitt gjort i en arbeidsgruppe bestående av Nina Gilberg (eiendom), Vibeke Malvik (utbygging), Kai Hagen, Kåre Abrahamsen (trafikksikkerhet), Alf Louis Solvang (landskap og kultur), Mill-Hege Gravem (prosjektering), Snorre Vaagland (natur og miljø), Bjørnar Ersvik (støy), Are Sturød (trafikkanalyse), Tseday Damtew (geoteknikk) med Hege Selbekk som prosjektleder. Rapporten er forfattet av AS ved Laila Thingwall Færgestad (oppdragsleder) og Karin Holen, med bistand fra flere fagpersoner. Forprosjektets anbefaling skal være grunnlag for regulering av ny vegløsning. Statens vegvesen Region øst, mars Ramboll

4 4 (93) FORPROSJEKT INNHOLD SAMMENDRAG BAKGRUNN DAGENS FORHOLD Planområdet Planstatus Juridiske forhold Pågående planarbeid Eiendomsforhold Trafikk Kollektiv trafikk Ikke-prissatte virkninger Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø verdifulle naturtyper og artsforekomster Landskap Kulturminner og kulturmiljø Andre viktige forutsetninger/mulig begrensende faktorer anlegg Støy Geologi og grunnforhold Teknisk infrastruktur Øvrig teknisk anlegg UTVIKLING AV LØSNINGER Prosess Eksternt idéseminar Dagens vegsystem - styrker og svakheter Skissering av løsninger for vegsystemet Internt idéseminar - Statens vegvesen og konsulentgruppen Utvikling av løsningskonsepter konsepter for videre arbeid Innfartsparkering FORSLAG TIL LØSNINGER Forutsetninger Trafikkmengder Dimensjoneringsgrunnlag Kollektivtrafikk Vurdering av alternative løsninger Metode Adkomst Høilund Sammenstilling ALTERNATIV 1 langs skråning mot Gislerud Beskrivelse Virkning ALTERNATIV 2 tunnel Beskrivelse Virkning ALTERNATIV 3 senket rundkjøring Beskrivelse... 74

5 FORPROSJEKT 5 (93) Virkning Kostnader Sammenstilling av alternative løsninger ANBEFALING AV LØSNING Anbefaling Optimalisering av anbefalt løsning Kostnadsberegning av anbefalt løsning - ANSLAG FIGUROVERSIKT Figur 1 Planområdet (strekning i blått),... 9 Figur 2 Planområdet, ortofoto Figur 3 Utsnitt gjeldende kommuneplan Figur 4 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplaner nord Figur 5 Gjeldende reguleringsplaner nord, RV Figur 6 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan rv Figur 7 Utsnitt pågående reguleringsarbeid Figur 8 Kart eiendomsforhold Figur 9 Kart vegsystem Figur 10 Trafikktall Figur 11 Ulykker med personskade Figur 12 Kart kollektiv trafikk Figur 13 Kart nærmiljø og friluftsliv: Lokale møteplasser og aktiviteter Figur 14 Kart nærmiljø og friluftsliv: Barnetråkk Figur 15 Naturmiljø: viktige naturtyper og artsforekomster Figur 16 Kart landskapsbilde Figur 17 Verdifullt kulturlandskap Figur 18 Kart kulturminner og kulturmiljø Figur 19 Støysonekart dagens situasjon (referansealternativ) Figur 20 Berggrunn og løsmasser (NGU) Figur 21 Kart teknisk infrastruktur Figur 22 Problemkart idéseminar Figur 23 Tre konsepter for det videre arbeidet: Figur 24 Busstopp og parkeringsplasser i ytre Drøbak Figur 25 Normalprofil Figur 26 Alternativ Figur 27 Alternativ 1 - utsnitt Figur 28 Alternativ 1 - konsekvenser nærmiljø Figur 29 Alternativ 1 - konsekvenser naturmiljø Figur 30 Alternativ 1 Landskap Figur 31 Alternativ 1 - konsekvenser kulturmiljø Figur 32 Støysonekart dagens situasjon (referansealternativ) Figur 33 Støysonekart alternativ Figur 34 Alternativ Figur 35 Alternativ 2 - utsnitt Figur 36 Alternativ 2 - konsekvenser nærmiljø Figur 37 Alternativ 2 - konsekvenser nærmiljø Figur 38 Alternativ 2 - konsekvenser naturmiljø Figur 39 Alternativ 2 - konsekvenser landskap Ramboll

6 6 (93) FORPROSJEKT Figur 40 Støysonekart dagens situasjon (referansealternativ) Figur 41 Støysonekart alternativ Figur 42 Alternativ Figur 43 Alternativ 3 - utsnitt Figur 44 Alternativ 3 - konsekvenser nærmiljø Figur 45 Alternativ 3 - konsekvenser naturmiljø Figur 46 Alternativ 3 - konsekvenser landskap Figur 47 Alternativ 3 - konsekvenser kulturmiljø Figur 48 Støysonekart dagens situasjon (referansealternativ) Figur 49 Støysonekart alternativ VEDLEGG 1. Prinsippillustrasjoner, alle alternativer 2. Plan- og profiltegninger, alle alternativer for fv Støyrapport med støysonekart

7 FORPROSJEKT 7 (93) SAMMENDRAG Prosjektet omfatter planlegging av ny fv. 152 på strekningen Måna-Gislerud i Frogn kommune. Vegen skal bli ny hovedatkomst til Drøbak fra Oslo. Hensikten med prosjektet er å skape et veganlegg som blir et trygt og effektiv førstevalg for alle trafikantgrupper for atkomst til Drøbak fra rv. 23 Oslofjordforbindelsen (og E6 Vassum). Vegstrekningen er tidligere regulert, men grunnet mangler i planen har Akershus fylkeskommune bestemt at det skal startes ny planprosess for å sikre nødvendig plangrunnlag for utbygging av et veganlegg av god kvalitet. Prosessen er innledet med dette forprosjektet som har som hensikt å utvikle mulige løsninger for strekningen. Med bakgrunn i et idéseminar med representanter for lokale interesser og et internt idéseminar i Statens vegvesen, er det utviklet tre mulige konsepter for fremføring av fv. 152: Alternativ 1 langs skråning og mot Gislerud Alternativ 2 tunnel, kort Alternativ 3 senket trasé ved Heerkrysset

8 8-(93) FORPROSJEKT - D Disse konseptene er videreutviklet til komplette løsningsalternativer, som rapporten beskriver med henhold til veisystem, gang-/sykkel og kollektivtrafikk. Deretter er virkningen av de tre alternativene vurdert for ulike tema med grunnlag i metodikken i håndbok 140. Følgende tema er vurdert: Planstatus Trafikale konsekvenser for alle trafikantgrupper. Trafikksikkerhet er beskrevet og vurdert i forhold til hver trafikantgruppe Ikke-prissatte virkninger, herunder nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner og kulturmiljø Andre viktige forutsetninger/mulig begrensende faktorer anlegg som støy, teknisk infrastruktur og anleggsgjennomføring Alternativ 1 er vurdert å være den totalt sett mest fordelaktige løsningen. De positive virkningene av alternativet er store med hensyn til forbedringer for alle trafikantgrupper. Det medfører minst negative konsekvens for alle ikke-prissatte konsekvenser tema med unntak av naturmiljø. Alternativet gir også positive effekter mht støy, særlig i forhold til eksisterende situasjon. Alternativ 1 vil gi færre utfordringer i anleggsgjennomføringen enn de to øvrige alternativene. Den anbefalte løsningen er kostnadsberegnet til ca 127 mill. kroner (eks mva) med ANSLAGmetoden.

9 FORPROSJEKT 9 (93) 1. BAKGRUNN Strekningen Måna Gislerud er del av hovedadkomsten til Drøbak fra nord/oslo, via rv. 23 Oslofjordforbindelsen fra vest og øst (E6). Vegen går tett på både barne- og videregående skole, med de utfordringer håndtering av skoleelever langs vegen innebærer. Dagens standard er varierende og ikke tilfredsstillende i forhold til vegens funksjon, som lokalveg både for biler og gående, samt fylkesveg for gjennomkjøring og som kollektivtransportåre. Figur 1 Planområdet (strekning i blått), vegforbindelser og sammenheng med omkringliggende tettsted Det har ikke vært definert noen eksakt planavgrensning, men arbeidet skal løse utfordringene på tverrforbindelsen mellom Måna og Gislerud. Statens vegvesen har hatt tidligere planarbeid i området som ikke har gitt ønsket resultat forslaget har ikke besvart utfordringene man hadde ambisjon om å løse. Hensikten med dette forprosjektet er å komme frem til og vurdere ulike konsepter for å løse utfordringene ved strekningen. Arbeidet skal resultere i en realiserbar løsning og anbefalt alternativ som kan ligge til grunn for videre planarbeid. De overordnede målene ved utvikling av løsninger har vært at: Vegen skal bli et trygt og effektivt førstevalg for adkomst til Drøbak Trafikksikkerhet skal vesentlig forbedres og særlig med fokus på forholdene for myke trafikanter

10 10-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD 2. DAGENS FORHOLD 2.1 Planområdet Figur 2 Planområdet, ortofoto Ortofotoet viser planområdet fra rundkjøring/avkjøring ved Måna frem til Gislerud. Arealene langs traséen er i hovedsak ubebygd og domineres av landbruksjord og skog, men vegen er en sentral forbindelse mellom bebygget areal ved Heer/Ottarsrud og Høilund.

11 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 11 (93) 2.2 Planstatus Strekningen Måna - Gislerud ble under planlegging av rv. 23 Oslofjordforbindelsen utpekt som framtidig hovedvegadkomst til Drøbak fra rv. 23 (ved Måna-krysset) og ble planlagt oppgradert i forbindelse med dette. Oppgraderingen ble ikke prioritert. Eksisterende veg, som er en tidligere del av en lokalveg mellom Frogn og Nesodden (fv. 78), har utfordrende stigningsforhold og linjeføring. Etter åpningen av rv. 23 har vegen fått kraftig trafikkøkning og høyere andel tungtrafikk. Reguleringsplan for ny vegparsell fv. 152 Måna - Gislerud ble vedtatt i 1997 og vedtatt på nytt i 2009 for å sikre hjemmel til ekspropriasjon. Det viste seg senere at reguleringsplanen hadde en rekke svakheter og ikke kunne gjennomføres. Det ble derfor i 2010 bestemt at strekningen skulle planlegges på nytt Juridiske forhold Følgende planer er gjeldende i området: Kommuneplan , vedtatt Reguleringsplan for Oslofjordforbindelsen, rv. 23, vedtatt Reguleringsplan for Frogn VGS, vedtatt Planen regulerer (i tillegg til det som er opparbeidet) en omlegging av fv. 152 som forholder seg til en utvidelse av rv. 23 til 4- feltsveg. Reguleringsplan Ottarsrudgrenda, vedtatt Boligområde nord for Ottarsrud gård, sør for Frogn videregående og Oppegårdstjern, med ny adkomst fra Frogn vgs. Klage på vedtatt plan er avvist. Reguleringsplan Gislerud-Måna 2, vedtatt Reguleringsplan for ny fv. 152 mellom Ottarsrudkrysset og Frogn vgs. Planen regulerer ny trasé med tilgrensende områder til formålene: bolig, kjørevei, gang-/sykkelveier, kommunale avkjørsler, annet trafikkareal og fareområde trafo. Reguleringsplan Måna Øst, vedtatt Næringsområde vis-à-vis Frogn videregående med avkjøring fra fv. 152 som inkluderer rundkjøring i trasé lagt i reguleringsplan for Frogn vgs. Planen regulerer området til kombinert formål: forretning, kontor, industri, lager, herberge, bevertningssted. Næringsområde Måna syd og nord (nord for rv. 23), vedtatt Reguleringsplan for større næringsområde (industri, lager) vest for rv Pågående planarbeid Følgende planer er under utarbeiding, men er ikke vedtatt: Kommuneplanen for er under utarbeidelse. Vi er kjent med at det er kommet innspill til planarbeidet innenfor området som berøres av vårt arbeid, men vi vet ikke i hvilken grad dette kommer til å inkluderes i høringsforslaget. Reguleringsplan Haneborgenga. Boligutbygging ved Gislerud (inntil 90 boenheter). Planen er vedtatt lagt ut til ettersyn, men ettersynet er stanset i påvente av løsning for ny fv. 152 Måna-Gislerud. I januar 2012 meldte Statens vegvesen at etaten ønsker å starte planlegging for å bygge løp nummer 2 i Oslofjordtunnelen, samt å utvikle rv. 23 til firefelt på strekningen Vassum-Måna. Vegvesenet tar sikte på at det i løpet av våren 2012 blir oversendt en sak til behandling i berørte kommuner og fylkeskommuner. Se utsnitt av plankart for vedtatte planer og pågående plankart, side

12 12-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Figur 3 Utsnitt gjeldende kommuneplan

13 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 13 (93) Figur 4 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplaner nord

14 14-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Figur 5 Gjeldende reguleringsplaner nord, RV 23

15 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 15 (93) Figur 6 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan rv 152

16 16-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Figur 7 Utsnitt pågående reguleringsarbeid Eiendomsforhold Eiendommene langs traseen er i hovedsak private, og i stor grad enten bolig eller landbrukseiendommer. De største offentlige arealene er knyttet til fylkes- og kommunale veier, Frogn VGS, driftsanlegget ved Ottarsrudkrysset og Heer skanse (Forsvarets eiendom), mens de største private eieraktørene er i hovedsak knyttet til de gamle landbrukseiendommene. Utover gårdstun/omkringliggende åkre inkluderer disse gjerne spredte teiger utover planområdet med tilgang til Oppegårdstjern, skogseiendommer og ned mot Hallangspollen/Drøbakssundet.

17 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 17 (93) Figur 8 Kart eiendomsforhold

18 18-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD 2.3 Trafikk Vegsystem Figur 9 Kart vegsystem

19 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 19 (93) Ved bygging av Oslofjordforbindelsen ble fv. 152 etablert som hovedadkomsten til Drøbak fra nord, dvs fra Oslo og via Oslofjordforbindelsen for trafikk fra Buskerud (Drammensregionen). Som ledd i denne utbyggingen var det en forutsetning at strekningen Måna-Gislerud skulle utbedres for å ivareta den økte trafikkmengden som følge av etableringen av Oslofjordforbindelsen og krysset mellom rv. 23 og E6 ved Hvassum. Dette er imidlertid bare gjennomført på første del av strekningen, mellom Måna og Heerveien. Som følge av dette er det stor forskjell i standarden på strekningen totalt sett. På strekningen mellom Frogn videregående skole (VGS) og Heerveien har fylkesveien en standard som til en viss grad ivaretar dagens trafikk. Det er etablert gang- og sykkelveg på strekningen, med kryssing i plan ved Heerveien. Det er utført avkjørselssanering og boligene langs fylkesveien på nordsiden har felles adkomst via gang- og sykkelvegen. Frogn VGS har direkte adkomst fra Fylkesveien via et kanalisert kryss med venstresvingefelt. På strekningen mellom Heerveien og Ottarsrud (kryss med fv. 76) er vegens standard ikke tilfredsstillende og det er bratt og svingete. Ved Ottarsrud ender fv. 152 i et T-kryss med fv. 76, Osloveien. Det er på denne strekningen også langsgående gang- og sykkelveg. En (midlertidig) bru ivaretar kryssing for forbindelsen mellom Heer og boligområdene Steensletta og Høilund. Ved krysset ved Ottarsrud er det kryssing i plan over fv. 152 mens det er planskilte kryssing under fv. 76. Heerveien ivaretar lokaltrafikken fra Heer. Veien endrer karakter fra boliggate til samleveg for Heer ved dagligvareforretningen på Heer. Den ender i et ukanalisert T-kryss med fv. 152, som ligger i stigning og er noe uoversiktlig. Dette forsterkes av kort avstand til avkjørsel fra fv. 152 til Ottarsrud gård og Skanseveien. Skanseveien er en mye brukt adkomst til Heer barneskole og Heer barnehage og benyttes også som adkomst til boligområdet omkring skolen. Vegen er smal og krysset med fv. 152 er uoversiktlig og ligger i stigning (fv. 152), noe som særlig vinterstid skaper problemer for trafikk fra Ottarsrud mot Måna. Boligområdene Steensletta og Høilund har adkomst fra fv. 152 ved krysset med fv. 76. Det er kort avstand til krysset. Adkomsten internt i boligområdet er delvis bratt.

20 20-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Trafikkbelastning Tall fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) viser at fv. 152 sør for Ottarsrudkrysset har ÅDT 9500 og mellom Ottarsrudkrysset og Måna ÅDT Fv. 76, Osloveien, har ÅDT Rv. 23 Oslofjordforbindelsen har ÅDT 7100 fram til Måna og ÅDT videre mot Vassum. Fv. 78 (retning Nesodden) har ÅDT Figur 10 Trafikktall

21 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 21 (93) Ulykker/trafikksikkerhet Figuren nedenfor gjengir data fra Statens vegvesens ulykkesregister og viser at det særlig i og i tilknytning til Ottarsrudkrysset er registrert flere ulykker. For fotgjengere og syklister er det særlig kryssing av vegen som representerer en stor risiko, noe de registrerte ulykkene også gjenspeiler. Det er registrert en dødsulykke på strekningen. Ulykken er registrert i tilknytning til avkjøringen til Frogn VGS og var en bilulykke. Figur 11 Ulykker med personskade

22 22-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Kollektiv trafikk Figur 12 Kart kollektiv trafikk

23 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 23 (93) Dagens bussrutetilbud består av følgende: Linje 541 er grunnruta mellom Drøbak og Oslo. Denne går hele driftsdøgnet med halvtimesfrekvens og kjører oppom Heer og tilbake igjen i begge retninger mellom Drøbak og Bakker bru/horgen. 541 har også et fåtall ekstraavganger som ikke kjører Bakker bru, men kjører Heer - Måna på vei til Oslo. Linje 542 Drøbak Oslo ekspress. Fv 152 er i dag hovedforbindelse for ekspressbussene i rushtiden mellom Drøbak og Oslo. Til sammen trafikkeres hele strekningen av 27 busser i linje 542 inn mot Oslo mellom 0600 og I morgenrushet er det i tillegg 3 motstrøms avganger fra Oslo. I ettermiddagsrushet kjøres også 27 busser fra Oslo mellom 15:20 og 20:20. Det kjøres i tillegg 4 avganger til Oslo i ettermiddagsrushet. Linje 631 med 1-2 avganger til/fra Nesoddtangen. Linje 906 betjener Frogn videregående skole i kvartersfrekvens i retning fra Ski om morgenen mellom 0725 og 0940 og mot Ski mellom 13:10 og 16:25. Flere skoleruter, i hovedsak til Frogn videregående skole, Nesodden videregående skole og til Seiersten ungdomsskole. Samlet antall avganger fra Heer er i dag på 134 busser i døgnet (sum begge veger) og 58 fra Frogn videregående (kun i retning nordover/østover). I dag mangler busstopp i sydgående retning utenfor Frogn videregående skole. Busser i denne retningen (631 og skolebusser, men med unntak av 542) stopper i Månakrysset.

24 24-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD 2.4 Ikke-prissatte virkninger Nærmiljø og friluftsliv Figur 13 Kart nærmiljø og friluftsliv: Lokale møteplasser og aktiviteter

25 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 25 (93) Figur 14 Kart nærmiljø og friluftsliv: Barnetråkk

26 26-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Viktige områder for idrett, rekreasjon og aktivitet Skytterjordet/Ottarsrudjordene (mellom bebyggelsen på Heer og Frogn VGS) blir brukt mye til vintersport. Kommunen prepper to løyper over jordene på vinterstid. Barnetråkkundersøkelsen ved skolene viser også at dette er viktige områder og barnehagene Grendehuset og Heer oppgir nærhet til og aktivitet på jordene i markedsføringen av barnehagenes beliggenhet på nett. Frognmarkas venner oppgir at Oppegårdtjern har fiskemuligheter (abbor og gjedde) og er en ypperlig badeplass og skøytearena. På idéseminaret fremgikk det imidlertid at området rundt Oppegårdstjern blir benyttet i mindre grad enn kvalitetene der tilsier. Det kan være fordi Oslofjorden er mer tiltrekkende og vinner i konkurranse om vannaktiviteter. Området har imidlertid et potensial for rekreasjon, noe som vil være viktig ved fremtidig befolkningsvekst. Det er ikke ønsket fra kommunens side å tilrettelegge spesielt med badeplass, grillmuligheter eller lignende. Økt tilrettelegging for rekreasjon antas likevel å ville medføre økt bruk. Ellers er området ved Heer skanse viktig. Heer skanse har historisk interesse og flott utsikt og brukes generelt av befolkning som eget turmål. Heer skole bruker dette området til uteundervisning og lokale barnehager og skolebarn bruker blant annet bålplass og natursti her. Andre viktige møteplasser/samlingspunkter i lokalmiljøet er Grendehuset, fotballbanen og tennisbanen, samt lokalbutikken på Heer, Heer barneskole og barnehagene Grendehuset, Heer og Bilitt. Tverrforbindelser De fleste viktige måldestinasjonene i lokalmiljøet ligger i tilknytning til Heer sentrum. Det er ikke mange krysningsmuligheter på tvers av fv Gangbro øst for Ottarsrud gård og Heerkrysset synes å være den viktigste gangforbindelsen. På vinterstid er Heerkrysset en viktig forbindelse på skiløypenett mellom østmark og vestmark. Trafikksituasjoner og vegkryss er også i stor grad de stedene som oppfattes som farlige i barnetråkkundersøkelsen. Her er særlig fotgjengerovergang ved Heerkrysset, bussholdeplass Heer /Heerveien og i Skanseveien inn mot barneskolen relevante for planarbeidet. I planarbeidet blir det viktig å ivareta eksisterende kvaliteter, samt i større grad å tilrettelegge for gode forbindelser på tvers av vegen.

27 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 27 (93) Naturmiljø verdifulle naturtyper og artsforekomster Figur 15 Naturmiljø: viktige naturtyper og artsforekomster

28 28-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Verdifulle naturtyper i tilknytning til vegtrasé: 1. Oppegårdstjern. Lite/dårlig informasjon i naturbase vedrørende verdi. Usikker avgrensning av naturtype. Arter: gjedde, mort, abbor, kreps og padde. 2. Dam Ottarsrud med vanlig frosk og stor salamander. Arten stor salamander registrert etter verdsetting av naturtypen. Artsforekomsten har verdi (3-4) som tilsvarer verdien B. 3. Frittstående ask 4. Heerdammen med omkringliggende vegetasjonsbelte. Liten salamander og frosk 5. Parklandskap - gammel lindeallé til Ottarsrud gård 6. Rik edelløvskog (alm-lindeskog og lågurt-eikeskog). Yngleområde for dvergspett (rødlistet sårbar) 7. Dam på Nedre Tomter med liten salamander 8. Styvede ask ved Haneborg gård Det går også en trekkveg for rådyr og elg gjennom området. Denne går fra jordene i sør over Flater, Tomter, Haneborg og Oppegård mot nord. Det er ingen lokaliteter ved traseen som er registrert som svært viktige. Edelløvskogen beliggende sør for Heer (6) er sentral og viktig (deler av skogen mot sør er regnet som svært viktig, mens lokaliteten som helhet er vektet viktig). Biologen Terje Blindheim i Biofokus er godt kjent med lokaliteten og kartla området i Han har uttalt til planarbeidet at de gjenstående arealer opplagt er en av de viktigste edelløvskogsrestene i regionen med mange kvaliteter knyttet til litt ulike skogtyper og treslag. Han uttaler videre at ytterligere inngrep i lokaliteten utvilsomt vil være negativt med tanke på at den lange og smale biotopen allerede er utsatt for store kanteffekter. Det har ikke vært foretatt et eget registreringsarbeide av lokaliteten i forbindelse med planarbeidet, men det er rapportert at det i de senere år har vært foretatt hogst i skogen og det er også dels et problem med deponering av hageavfall og mulig spredning av fremmede arter. Det er også flere lokaliteter av naturtypen dam (2,4,7) regnet som viktig. Dette er en viktig biotop for en rekke insekter og amfibier inkludert rødlistearter som salamandre. Den største trusselen for disse er tap av gytedammer. Dette skjer hovedsaklig ved gjengroing eller planering i forbindelse med for eksempel vegarbeid. I tillegg er den frittstående asken sentralt på Skytterjordet (3) og gårdsalleen ved Ottarsrud (5) verdifulle, både med hensyn til natur- og stedsmiljø. Kilde kartlagte verdier: Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning 2011 Stor salamander er registrert på Rødlisten som sårbar art, mens liten salamander regnes som nær truet. Bilde t.v. fra Direktoratet for naturforvaltnings nettsider. Bilde t.h. fra miljolare.no

29 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 29 (93) Landskap Figur 16 Kart landskapsbilde

30 30-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Landskapsrommene i området består i hovedsak av åpne jorder med god oversiktlighet, og faller i stor grad i kategoriene mellom mellomskala og storskalarom. De åpne storskalarommene er vide med godt utsyn over store arealer. De rammes inn av større romdannende elementer som sammenhengende vegeterte åskoller som fungerer som vegger /avgrensning av rommet. Mellomskalarommene er også åpne, men noe mindre av størrelse og med noe mindre oversiktlighet og større andel av mellom- og småskala romdannende elementer som gårdstun, småkoller, åkerholmer og alléer. Mellom Måna og Ottarsrud ligger vegen opp gjennom en høydedragsflate. Fra Frogn VGS krysser den gjennom et mellomskala åkerlandskap rammet inn av mindre åkerholmer i øst og en vegetert/bebygget vegg i nordvest ut i et storskalalandskap/ platå før Ottarsrud/avkjøring til Heer. Her er det god oversiktlighet og lange siktlinjer inn mot Ottarsrud og Heer. Fra Heerkrysset ned mot Ottarsrudkrysset er landskapet mer lukket av vegetasjon og terrengformer. Litt nord for krysset åpner sikten seg imidlertid opp mot et stort, vidt landskapsrom mot Oppegård i sørvest. Vest for krysset ligger et småskalarom som omslutter Frogn driftsanlegg. Dette ser ut til å ha blitt gravet ut fra skråningen og planert. Rommet gir således en kunstig avslutning på fjellskråningen. Videre ned fv. 152 mot Drøbak ligger den vegeterte åskollen sør for Heer tett inntil vegen og skaper en vegg i øst, mens det veksler mellom åpnere og mer lukkede landskap i vest. Inngrep vil særlig kunne være synlig i de åpne storskalarommene og i de store romdannende elementene/ veggene som skråner ned mot storskalarom med vidt utsyn. Dette gjelder særlig åsen ned fra Heer. Samtidig vil en trase beliggende i mer småskalarom/skogslandskap ha mindre synlighet fra større avstander, men terrengmessig kunne gi et større inngrep lokalt. Broer over vegbanen er svært synlige landemerker, hvorav utforming/plassering av gangbroen ved Ottarsrud gjør at denne ikke fremstår som noe positivt element. Den frittstående asken på Skytterjordet og Ottarsrudalléen er viktige landemerker med høy verdi i forhold til stedsidentitet og landskapsbilde. Ved vurderingen av tiltakets konsekvens for landskapsbilde, vil det bli lagt vekt på tilpasning til landskapet, synlighet av inngrep, spesielt fra de høyt verdsatte og åpne kulturlandskapsområdene (beskrevet under), samt inngrep i verdifulle landemerker. Kulturlandskap Høsten 2004 ble det gjennomført en registrering av viktige kulturlandskap i Follo. Bakgrunnen for dette er at Follo de siste tiårene har gjennomgått store forandringer og areal er under stadig press i forbindelse med utbygging. Det har derfor vært behov for bedre oversikt over kulturlandskapsverdiene i regionen. Arbeidet inngår i rapporten Kulturlandskap i Follo (2005). I tilknytning til planområdet er det registrert tre ulike områder: Kulturlandskap av regional og/eller nasjonal verdi Andre verdifulle kulturlandskapsområder (lokal verdi) Kulturlandskap med viktige, sammenhengende arkeologiske funn eller stort potensial for arkeologiske funn Kulturlandskapstemaet er sterkt tilknyttet både landskaps, kulturminnetemaet og også naturmiljø med verdifulle arter tilknyttet gamle kulturlandskap. I vurdering av alternative traseer fra Måna til Gislerud, er det valgt å benytte registreringsarbeidet i vurdering av konsekvenser for landskap og kulturminner. I avgrensning av områdene, har den landskapsmessige sammenhengen vært viktig. Derfor vurderes inngrep i kulturlandskapsområder av lokal/regional/nasjonal verdi som en del av landskapsvurderingen, mens inngrep i områder identifisert med stort potensial for arkeologiske funn vurderes i forbindelse med temaet kulturminner.

31 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 31 (93) Figur 17 Verdifullt kulturlandskap I planområdet inngår Oppegårdstjernet og skogsområdet vest/nord for dette i et kulturlandskapsområde vurdert som lokalt verdifullt. Storskalalandskapet langs fv. 152 ved toppen av Ottarsrudplatået og østover inngår i et større område vurdert å ha nasjonal verdi. Under følger utdrag av beskrivelse/verdivurdering av områdene hentet direkte fra rapporten: Område 19. Dammen Oppegårdsmåsan Området har verdi som jordbrukslandskap, der et eldre preg er relativt godt bevart og stor historisk og pedagogisk verdi som et utmarksområde som ble kultivert som følge av befolkningstilvekst på (16), 17- og 1800-tallet. Sjeldent autentisk eksempel på torvutvinningsvirksomhet ( ) Kulturmiljøet synliggjør kontrasten mellom kulturlandskapene i Feitbygda og i Skogbygda i Frogn. (s9) Is ble skåret på Oppegårdstjernet og på Holttjernet. Det gikk kjerrekveg til Oppegårdstjernet fra Monsrud i forbindelse med frakting av torv og is; denne ligger som sti i dag. Flere gårder hadde rett til å skjære torv på Breimåsan og ved Oppegårdstjernet, og hver gård hadde sin egen torvhytte på måsan. Torven ble slept til Midtbygda over isen på Oppegårdstjernet vinterstid, eller ned til Monsrud sommerstid, for så å bli fraktet videre. I dag ser man mindre rester av utallige torvhytter, og grøftene ligger ennå som tydelige kanaler i myrlandskapet. (s3) Område 20. Frogn kulturmiljø - moreneryggen til Ottarsrud (Storgrava) Sentralt historisk sted med nasjonal verdi. Frogn-morenen, med fornminner, gamle alléer og gårdstun på rad i et åpent kulturlandskap utgjør kjernen i Frogn kulturmiljø. ( ) Godt vedlikeholdt, lite endret jordbrukslandskap som fremstår som et sammenhengende historisk landskap. Nasjonal verneverdi på grunn av den store variasjonsbredden i natur- og kulturminner. Her finnes rike forekomster av kulturminner fra steinalderen og fram til i dag. Kulturminnene understreker den nære sammenhengen mellom naturgrunnlaget og bruken av dette gjennom tidene. (s 9) Gårdstuna langs Rv151 (dagens fv. 152) har tradisjonell bebyggelsesstruktur. Ved Ottarsrud er det gjort funn som strekker seg tilbake til Kristi fødsel. Ottarsrud er det beste eksemplet på en av gårdene nære Drøbak som kom i byfolks eie på 1700 og 1800-tallet. Eierforholdene har satt sitt preg på gårdsanlegget som har en annen karakter enn mange andre gårder i bygda. Tilflyttet 1700-tallsbygning (fra gården Heer), flere 1800-talls bygninger, hageanlegg og gammel allé. Nyere bebyggelse omkranser tunet. ( ) Mellom Tomtergårdene ligger den gamle rodevegen som sammenhengende gårdsveg. Tomter har vært en av de betydeligste gårdene i denne delen av bygda, med mange husmannsplasser fra gammelt av. Tunet på nedre Tomter peker seg ut som enkeltmiljø med mange ulike bygninger godt bevart. s30)

32 32-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Kulturminner og kulturmiljø Figur 18 Kart kulturminner og kulturmiljø Området har vært bosatt i svært lang tid og det ligger en del automatisk fredede kulturminner i tilknytning til planområdet. Disse er i hovedsak gamle bosetning-/aktivitetsområder i form av kokegroper, stolpehull mfl blant annet fra yngre bronsealder og jernalder. Det er også verdier knyttet til de gamle gårdstunene som Ottarsrud og Nedre Tomter (se forrige side). Området langs Osloveien er identifisert av Akershus fylkeskommune som område med stort innslag av viktige forminner eller stort potensial for funn (se kart forrige side).

33 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 33 (93) 2.5 Andre viktige forutsetninger/mulig begrensende faktorer anlegg Støy Som del av arbeidet med forprosjektet er det utført støyberegninger. Resultatene av disse er i sin helhet gjengitt i en separat rapport som er vedlagt. Det er beregnet støy for dagens situasjon som referansealternativ (0-alternativ). Som det fremgår av figuren nedenfor, er det en del støyutsatte boliger langs hele strekningen. Beregningene viser at det er 59 boliger i gul sone og 16 boliger i rød sone. Figur 19 Støysonekart dagens situasjon (referansealternativ)

34 34-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Eksisterende skjerming er ikke lagt inn i modellen for beregning. Ved opparbeiding av strekningen Måna - Heer (Holtbråten) er det utført skjerming av boliger, delvis langs fv. 152 og delvis lokal skjerming av enkeltboliger Geologi og grunnforhold Figur 20 Berggrunn og løsmasser (NGU) Berggrunnen i området er dominert av gneisvarianter, mens løsmassene består av marine avsetninger (blått), bart fjell (lys rosa) i høyden, torv og en randmorene (grønn). I forbindelse med utarbeiding av tidligere vedtatt reguleringsplanen ble det i 2009 utført grunnundersøkelser i tilknytning til den regulerte veglinjen. Undersøkelsene er utført av NGI for COWI og resultatene er supplert med eldre undersøkelser fra SVV. Generelt kan sies at det ikke er mange undersøkelser i tilknytning til eksisterende veg. De undersøkelsene som er foretatt, viser en dybde til fjell på (meget grovt) +/- 5 meter og der massene over er (grove) løsmasser. I tillegg viser undersøkelsene knyttet til den regulerte linjen at det i området med randmorene er til dels store dybder til fjell, +/- 25 meter. Undersøkelsen har videre grovt kartlagt grunnvannstandsnivå i området ved Skanseveien, som ligger på ca. kote

35 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 35 (93) Teknisk infrastruktur Figur 21 Kart teknisk infrastruktur

36 36-(93) FORPROSJEKT DAGENS FORHOLD Vann- og avløp Eksisterende VA-anlegg følger i stor grad fv. 152 fra ny rundkjøring ved Frogn VGS og nesten til krysset ved Ottarsrud. På første del av strekningen, finnes både vannledning, overvannsledning og spillvannsledning (SP160, PS110, VL150, OV200), mens det på store deler av strekningen er kun vannledning - inntil tre ledninger. Det krysser ledninger under eksisterende veg ved den nye rundkjøringen ved Frogn VGS, i overgangen mellom bebyggelsen og jordet før Ottarsrud gård, ved innkjøringen til Ottarsrud gård og på to punkter i bekken ned til Ottarsrudkrysset. Det er i tillegg to kryssinger av fv. 152/fv. 76, Osloveien på den aktuelle strekningen - en ca 80 meter nord for Ottarsrudkrysset og en i tilknytning til innkjøringen til kommunens driftsanlegg (forbindelse mot Ottarsrudbakken). Langs Heerveien ligger det ledninger, spillvann og overvann. Ingen av de kartlagte ledningene har særlig store dimensjoner og nødvendige omlegginger ansees gjennomførbare. Bygningen på tomten sør for fv. 152 og øst for Skanseveien (på tomten for innlevering av hageavfall) huser et pumpeanlegg. Kabelanlegg Oversikt over kabelanlegg i området er hentet ut fra digitale kartverket, samt med bakgrunn i tidligere grunnlag for reguleringsplan for strekningen. Vi ser behov for ytterligere kartlegging av kabelanlegg ved videre planlegging i området. Høyspenttraseer Eksisterende høyspenttrasé (luftstrekk) kommer nordfra på begge sider av Oppegårdstjern og passerer over boligfeltet Høilund og krysser over fv. 76 rett øst for Ottarsrudkrysset. Et luftspenn krysser fv. 152 rett sør for Gislerud. I tillegg til disse, finnes det luftstrekk på jordene øst for Tomter Nedre og Flater. Av kjente kabelanlegg, er det en fibertrasé som følger fv. 152 mellom Frogn VGS og Heer. Luftstrekk (utover høyspenttrasé) Luftstrekk er ikke vist i vårt tilgjengelige grunnlag og er ikke vist i kartet. Utfra foto/befaring, kan vi som minimum fastslå at det finnes luftstrekk langs fv. 152 på strekningen langs fv. 152 fra Ottarsrudkrysset og mot Drøbak (på vestsiden av vegen) samt at det finnes et kryssende spenn over fv. 152 ved innkjøringen til kommunens driftsanlegg. I boligområdene nord for fv. 152 (Høilund/Steensletta) ser det ut til at det belysningsanlegg med luftstrekk og at øvrig anlegg benytter samme master for framføring av luftstrekk. Enkeltboliger er også betjent via luftstrekk, men selve Heerområdet se ut til i hovedsak å være forsynt via kabelanlegg. Kabler i bakken Det eksisterer en fibertrasé langs fv. 152, sannsynligvis mellom Frogn VGS og Heer, men denne er bare vist på deler av strekningen. Det er ikke opplysninger om anlegg ut over dette, men vi finner det sannsynlig at dersom ytterligere kabler finnes, er sannsynligheten stor for at disse er fremført langs fv. 152.

37 FORPROSJEKT- DAGENS FORHOLD 37 (93) Belysning Det er eksisterende belysning av nyere dato langs deler av strekningen mellom Måna og Gislerud. Mellom Måna og Heerkrysset er belysningen plassert i rabatten mellom gang- og sykkelvegen og fylkesvegen (nord). Fra Heerkrysset er dette videreført ca 100 meter langs fv. 152, men nå på andre siden av vegen (sør). Herfra erstattes dette anlegget av et eldre anlegg med luftspenn videre ned til Ottarsrudkrysset, men fra eksisterende gangbru og ned til Ottarsrudkrysset suppleres dette av et nyere anlegg på nordsiden av vegen (kabel). Osloveien fv. 152/fv. 76 har eksisterende belysningsanlegg på østsiden av vegen. Dette forsynes via kabel og ser ut til å være av nyere dato. Heerveien er belyst av et kablet anlegg langs vegens østside Øvrig teknisk anlegg Frogn kommunes driftsanlegg Sør for Ottarsrudkrysset har Frogn kommune et serviceanlegg som huser deler av kommunens enhet for teknisk drift og forvaltning. Anlegget er primært et driftsanlegg som i tillegg til å huse en del av maskinparken også inneholder verksted/vedlikeholdsutstyr samt noen kontorplasser.

38 38-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER 3. UTVIKLING AV LØSNINGER 3.1 Prosess Det er ønske og et mål i seg selv at utviklingen av mulige løsninger som ivaretar de overordnede målene for fv. 152 gjennomføres med et kreativt samarbeid med brukere/interessenter i området. Ivaretakelse av dette er gjort ved å arrangere et eksternt idéseminar i innledningen av planarbeidet, jfr Utviklingen av løsninger skal gi oss komplette konsepter som ivaretar de ulike interessene og hensikten er å belyse alle muligheter på et nivå som er tilstrekkelig for å avgjøre om det kan være grunnlag for videre bearbeiding. Dette betyr at "alle" ideer skal "frem i lyset", men det vil være svært ulike nivåer for hvor langt hver idé må belyses for å avgjøre om den kan utvikles til løsninger som er hensiktsmessig å videreforedle. Løsningene baserer seg på de registreringer som er foretatt og en helhetlig vurdering/analyse av mulige korridorer ut fra dette. Det er lagt vekt på at løsningene som utvikles er reelle og gjennomførbare. For ytterligere å sikre dette har de foreløpige løsningene vært presentert for Frogn kommune, som har bidratt med konstruktive tilbakemeldinger. 3.2 Eksternt idéseminar Hensikten med seminaret var todelt. Det var ønskelig at brukerne av vegstrekningen skulle kunne bidra til å belyse de problemer og utfordringer som finnes på strekningen i dag, slik at dette kunne supplere registreringer og inngå som en del av grunnlaget for utvikling av løsningskonsepter. Statens vegvesen ønsket også å få innspill, ideer og diskusjoner rundt mulige (og umulige) løsninger. Det ble gjennomført to gruppeoppgaver med inviterte deltagere fra representanter fra Vegvesenet, kommunen, skolene (elevrepresentant og ansattrepresentanter), grunneierne, beboerne, fylkeskommunen, friluftsinteressene og Ruter. Representanter fra Fylkesmannen og næringslivet var invitert, men deltok ikke. Idéseminaret er i sin helhet redegjort for i egen rapport " Idéseminar mai 2011" og finnes på prosjektets hjemmeside (http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/fv152gislerud/). Idéseminar Oppsummering av gruppeoppgaver.

39 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 39 (93) Dagens vegsystem - styrker og svakheter I første oppgave ble gruppene delt inn etter "felles interesser" og hensikten var å synliggjøre styrker og svakheter ved dagens vegsystem gjennom å kartfeste de ulike innspillene. Gruppene viste stort engasjement i arbeidet og innspillene som framkom hadde stor spennvidde. Det ble fokusert på alt fra problemer ved dagens løsning til forbedringstiltak av svært ulikt omfang. Følgende hovedpunkter fra gruppeoppgaven er lagt til grunn for det videre arbeidet: - Framkommelighet for alle trafikantgrupper - Trafikksikkerhet med særlig fokus på myke trafikanter generelt og skolebarna spesielt. Opprettholde forbindelseslinjer på tvers av fv. 152 trygge kryssinger. - Kollektivtrafikk, herunder betjening av Frogn VGS og innfartsparkering - Miljø, herunder støy - Kulturminner, herunder Ottarsrud gård (alleen) Skissering av løsninger for vegsystemet I andre oppgave fikk gruppene utfordringen med å skissere løsninger som ivaretar de kvalitetene dagens vegsystem har og som samtidig søker å løse de problemene som ble avdekket i første oppgave. I motsetning til de relativt homogene gruppene fra første oppgave, ble gruppene i denne oppgaven satt sammen slik at de skulle dekke et så bredt interessefelt som mulig. Gruppearbeidet resulterte i tre hovedløsninger: - lang tunnel - kort tunnel - bru mellom Heer og Gislerud Variantene av disse er i hovedsak ulike i hvilken form de ivaretar lokalvegsystemet og valg av kryssløsninger. Lang tunnel Løsningene skisserer lang tunnel som i hovedsak ivaretar gjennomgangstrafikken. Lokaltrafikken ivaretas via et evt. utbedret dagens vegsystem. Ingen av gruppene ser på dette som en optimal løsning, og selv om forslaget ble lansert av flere av gruppene, var det ingen av gruppene som videreutviklet og detaljerte løsningen. Den største ulempen er at Heerområdet ivaretas særlig dårlig og at kollektivtrafikken må betjene området med tilnærmet de samme problemene med fremkommelighet som i dag. Lang tunnel løser ikke mange av de utfordringene vi har i dag, da trafikkproblemene på eksisterende veg må løses uansett. Kort tunnel Med unntak av en gruppe, lanserte alle et forslag til løsning som innebærer en kort tunnel som søker å oppveie stigningsforholdene mellom Heer og Gislerud/Ottarsrudkrysset. Løsningene er relativt like ved Heer, der varianter av kryssløsninger utgjør forskjellene (rundkjøring/t-kryss). Valg av kryssløsning har innvirkning på hierarkiet i vegsystemet og gir evt fv. 152 en status av mer hovedveg (gruppe D). Løsningene er ulike mht om fv. 76 tilknyttes ved Ottarsrud eller Gislerud. Dette igjen har innvirkning på løsning i Ottarsrudbakken en utbedring av dagens veg eller stenging for biltrafikk.

40 40-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER Alle variantene ivaretar de ulike problemstillingene, men ikke alle viser seg som gjennomførbare, særlig med tanke på geometri. Et bearbeidet forslag med kort tunnel er blant alternativene som det er arbeidet videre med. Noe av intensjonen med tunnel er også å bevare lindealleen ved Ottarsrud gård. En nærmere vurdering av grunnforhold (fjelltunnel eller kulvert/løsmassetunnel) samt avstanden til alleen vil være viktige faktorer for resultatet. Bru mellom Heer og Gislerud En gruppe lanserte muligheten for en løsning på bru fra Heer mot Gislerud for å ivareta stigningsforholdene. De ulike trafikantgruppene, lokaltrafikken og kollektivtrafikken vil ivaretas i en slik løsning, men løsningen innebærer omfattende inngrep og det er utfordrende å få akseptable stigningsforhold ved en slik løsning. 3.3 Internt idéseminar - Statens vegvesen og konsulentgruppen Arbeidet i det eksterne idéseminaret resulterte i løsningsforslag som i hovedsak er varianter av relativt like løsninger. For om mulig å fremprovosere kreative løsninger ble en internt gruppe med representanter fra ulike avdelinger i Statens vegvesen og deltagere fra, utfordret på å foreslå løsninger under følgende forutsetninger: 1. DYR - løsning fullstendig uavhengig av økonomi, dvs. kostnader ingen hindring 2. BILLIG så rimelig som mulig 3. BEST FOR KOLLEKTIV 4. BESTE LØSNING I tillegg ble gruppene bedt om å svare på følgende tilleggsspørsmål etter at oppgaven var løst: Ble det valgt en løsning utenfor planområdet hvis ikke, hvorfor? Som grunnlag for arbeidet ble det utarbeidet et problemkart for å illustrere de ulike utfordringene i området. Kartet er utarbeidet med bakgrunn i de problemstillinger som var kjente ved oppstart av arbeidet og supplert med innspill etter det eksterne idéseminaret.

41 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 41 (93) Figur 22 Problemkart idéseminar Gruppene produserte, noe overraskende, i hovedsak de samme løsningene som fremkom i det eksterne idéseminaret: Løsningene som ble presentert og som gruppene anbefaler/ser som realistiske, forutsetter at både lokaltrafikken og trafikken til Drøbak går via fv En evt separering av lokaltrafikken og gjennomgangstrafikken, der en ny trasé for gjennomgangstrafikken etableres, er ikke hensiktsmessig. Dette vil være en kostbar løsning som prioriterer gjennomgangstrafikken foran alle andre trafikantgrupper også kollektivtrafikken. Redusert trafikk på eksisterende fv. 152 vil gi noe gevinst for gang- og sykkeltrafikken og lette adkomstforholdene noe for trafikk til skolene, Ottarsrud gård etc, men vesentlige tiltak må utføres for å bedre forholdene særlig i Ottarsrudbakken, men også for Heer-området. En evt ny tilknytning mellom Heer-området og en ny trasé for gjennomgangstrafikk vil gi lengre kjøreveg for lokal- og kollektivtrafikken. Løsningene som ble presentert og som gruppene anbefaler/ser som realistiske, forholder seg i hovedsak til eksisterende trasé mellom Måna og Heer. Ettersom traseen i stor grad fungerer tilfredsstillende frem til avkjøring ved Heer, er det lite hensiktsmessig å gjøre store endringer på strekningen. Justeringer av traseen vertikalt og horisontalt vil få konsekvenser for dyrka mark og mulighetene begrenses av behovet for avkjøringer til Heer og Ottarsrud gård. Endringer på strekningen vil i liten eller ingen grad innvirke på linjeføringen videre ned Ottarsrudbakken, der utfordringene ligger.

42 42-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER Løsningene som ble presentert og som gruppene anbefaler/ser som realistiske, senker traseen ved Heer. Høydeforskjellen mellom avkjøringen til Heer og ned til Ottarsrudkrysset er stor. Den kan vanskelig reduseres uten å redusere høydeforskjellen og/eller å fordele høydeforskjellen over en lengre strekning. Langs eksisterende trasé ned Ottarsrudbakken er det lite rom for å gjøre utvidelser/ omlegginger for å bedre forholdende. På østsiden av vegen ligger Ottarsrud gård med gårdsallé og bebyggelsen på Høilund tett inntil. I vest er det en bratt skrent med en naturtype som er vurdert å ha viktig verdi (B). I tillegg har Frogn kommune et teknisk anlegg/driftsanlegg i området. Mulige løsninger for å bedre stigningsforholdene kan være: redusere høybrekk ved Heer gjennom senking av linja. Omfang av senking samt grunnforhold vil kunne gi to alternativer tunnel eller dagløsning. Tunnelløsningene gjør det nødvendig med ny separat lokalveg til Heer på deler av strekningen. i kombinasjon med en mindre senkning av linja, også å forlenge strekningen ved å legge om traseen langs skrenten i vest. Ottarsrudkrysset flyttes dermed vestover og ivaretar trafikken mot Drøbak på en god måte. 3.4 Utvikling av løsningskonsepter Konklusjonene av det interne arbeidet er en bekreftelse på de ideer og løsninger som fremkom i det eksterne idéseminaret. Ettersom vidt forskjellige grupper vegvesen, konsulent, lokalbefolkning, interessegrupper, politikere og administrasjon, kommer frem til de samme løsningene, er det sannsynlig at disse viser konturene av løsningene som i best mulig grad ivaretar alle de til dels motstridende hensyn som bør ivaretas. Alle de ulike løsningsforslagene gir utfordringer for videre utvikling til mulige løsninger. I tillegg til de trafikale, er det særlige utfordringer med hensyn til naturverdier, landskapsbilde og fjernvirkning konsepter for videre arbeid Med bakgrunn i konklusjonene fra idéseminarene og diskusjonene i etterkant av disse, har man landet på 3 konsepter for videre arbeid med forprosjektet. Det videre arbeidet med utvikling av løsninger vil ta utgangspunkt i konklusjonene over for hovedtraseen. Som supplement til dette vil det vurderes en løsning som ikke medfører endring av traseen og dermed flytting av kryss ved Heer. Dette er en løsning som krever ny trasé fra Heer og ned mot fv. 76 for å oppnå en tilstrekkelig lang strekning for å ta opp høydeforskjellen mellom Heer og Ottarsrud/Gislerud. De ulike hovedkonseptene er vist i kart på neste side. Alternativ 1 langs skråning og mot Gislerud Alternativ 2 tunnel, kort Alternativ 3 senket trasé ved Heerkrysset Det vil videre i forprosjektet arbeides med gode løsninger/tilknytninger for lokaltrafikken og de myke trafikantene. Videre vil forholdene for kollektivtrafikken være sentrale herunder også holdeplassplassering, forholdet for passasjerer (til og fra buss) samt innfartsparkering. Det vil i denne sammenheng også arbeides videre med en mulig busstrasé gjennom Heer mot Dyrløkke.

43 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 43 (93) Figur 23 Tre konsepter for det videre arbeidet: langs skråning, i tunell og med senket veibane

44 44-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER Innfartsparkering Follokommunene er med sin beliggenhet nær Oslo pendlerkommuner og Drøbak er intet unntak. Arbeidspendling og skoleelever gir et transportbehov ut av kommunen (fra Stedsanalyse Drøbak). Det er en god forbindelse og et godt utviklet busstilbud til/fra Oslo, men ikke et like godt utviklet parkeringssystem. Dette medfører en utfordring med hensyn til parkering, noe som også ble sterkt uttrykt på eksternt idéseminar. På seminaret ble det også pekt på mye villparkering ved busstoppet på Heer. Det ble også opplyst om at parkeringsplassen ved Frogn VGS fylles opp av blant annet parkering ved kompiskjøring (flere møtes for å kjøre en bil videre) slik at det ikke er ledige parkeringsplasser når ansatte og elever ankommer skolen. Parkeringsplassen ved avkjøringen til Steensletta/Høilund er også overfylt. Det fremgår i Stedsanalyse for Drøbak og omegn 2011 (Analyse og Strategi/Multiconsult) at Heer er et viktig knutepunkt som bør prioriteres ved en videre utvikling av kollektivtilbudet. Figur 24 Busstopp og parkeringsplasser i ytre Drøbak - fra Dyrløkke/Drøbak City til Måna. Kartgrunnlag fra ngu.no som er videre bearbeidet. Med bakgrunn i dette er det sett nærmere på etablering av innfartsparkering i området. Dette arbeidet er ikke sluttført og det er under utarbeiding en separat rapport om dette.

45 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 45 (93) 4. FORSLAG TIL LØSNINGER 4.1 Forutsetninger Utviklingen av løsninger, jfr. kap 3, har vist at alle reelle løsninger benytter eksisterende vegtrasé fra Måna til vedtatt ny rundkjøring ved Frogn VGS. Dette legges derfor til grunn i det videre arbeidet og strekningen mellom Måna og Frogn VGS vurderes ikke nærmere. For nærmere belysning av de enkelte alternativene for fv. 152, er plan- og profiltegninger vedlagt rapporten Trafikkmengder Det er forutsatt en generell årlig trafikkvekst i Akershus på 1,3%. Det er ikke grunn til å anta at dette ikke skal gjelde fv. 152 og denne økningen legges til grunn i det videre arbeidet. Med bakgrunn i dagens trafikktall og offisielle prognoser for trafikkvekst for Akershus, er det sannsynlig at trafikkmengden på fv. 152 vil øke fra ÅDT 9500 til nærmere ÅDT i Dimensjoneringsgrunnlag En økning i trafikkmengde til ÅDT i 2035 tilsier at vegen bør dimensjoneres etter dimensjoneringsklasse S6, som innebærer 4-feltsveg med krav til midtdeler. Statens vegvesens prosjektgruppe har imidlertid gjort en helhetsvurdering med grunnlag i hovedvegnettet i området og ser en slik løsning som lite hensiktsmessig for totalbildet. Det er derfor lagt til grunn at fv. 152 skal utformes som 2-feltsveg. Særlig vegens lokalfunksjon men også andelen gang- og sykkeltrafikk, medfører et behov for å begrene hastigheten og det er gitt som forutsetning at hastigheten skal opprettholdes til 60 km/t som i dag. Ut fra disse betraktningene skal vegen dimensjoneres i hht dimensjoneringsklasse S1. Følgende parametre er styrende for utvikling av løsninger for fv. 152 på strekning uten kryss: Minste horisontalkurve: R = 150 Minste vertikalkurve: R = 1100 Maksimal stigning: 6 % Vegen bør være avkjørselsfri og kryss utformes som T-kryss, X-kryss eller rundkjøring og følgende parametre gjelder inn mot og gjennom kryss: Minste horisontalkurve: R = 225 Minste vertikalkurve (høybrekk): R = 2300 Maksimal stigning: 5 % Det bør være minimum 250 meter mellom kryss. Vegens funksjon og det faktum at den er skoleveg, sammen med høy ÅDT gir behov for et separat tilbud til gående og syklende på strekningen. Eventuelle kryssinger mellom gang- og sykkelveg bør jfr håndbok 017 være planskilt. Normalprofilet som legges til grunn har en total bredde på 8,5 meter. Det kan i senere planarbeid være hensiktsmessig å legge til grunn en ekstra bredde for å ivareta muligheten for å etablere midtdeler. Begrunnelsen for dette vil være at trafikkmengden er så høy at vegen i hht normalene er i grenseland mellom dimensjoneringsklasse S1 og S6. ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

46 46-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER Figur 25 Normalprofil Kollektivtrafikk Ruter har en ambisjon om å samle linjene mellom Drøbak og Oslo til fv. 152 hele driftsdøgnet. Dette vil bety en økning av busstrafikken mellom Heer og Rv23 i forhold til i dag. Det er vist busslommer på begge sider av vegen ved Frogn videregående skole i alle alternativ av ny fv. 152, jfr vedtatt reguleringsplan. Det er også sett på et alternativt betjeningsmønster der busstraséen legges gjennom boligområdet på Heer. Dette kan gjøres ved å følge Smieveien fra rundkjøringa ved Dyrløkke og videre i Belsjøveien og Heerveien fram til fv.152. Med enkelte fysiske tilpasninger, se egen omtale, kan dette bli en minst like rask trasé som dagens. Man oppnår i tillegg den fordel at mange reisende fra boligområdet på Heer får kortere gangavstand til bussen og at man ikke irriterer gjennomgående reisende unødig ved avstikkeren innom Heer. Ulempene er at Gislerud holdeplass (mellom Dyrløkke og Ottarsrud) ikke blir betjent. Men også noen av holdeplassene på Dyrløkke og på Ottarsrud vil måtte flyttes for å kunne betjenes med et nytt kjøremønster over Heer. Valg av framtidig rute- og kjøremønster er i utgangspunktet uavhengig av de ulike vegalternativene for fv De ulike alternative vegløsningene er primært kommentert ut fra dagens situasjon og kjøremønster, men kan lett tilpasses nytt kjøremønster. ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

47 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 47 (93) 4.2 Vurdering av alternative løsninger Metode I vurdering av de ulike alternativene, er det foretatt en forenklet konsekvensanalyse basert på metodikken i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Metoden er tilpasset forprosjektfasen og nødvendig beslutningsrelevant kunnskapsnivå for å kunne identifisere det beste konseptet for fremføring av fylkesveien fra Måna til Gislerud. Det har vært særlig viktig å fremheve de største potensielle ulempene/konfliktene og fordelene/gevinstene med de ulike alternativene. Hvert alternativ er først beskrevet med henhold til veisystem, gang-/sykkel og kollektivtrafikk. Deretter er virkning vurdert for følgende: Planstatus Trafikale konsekvenser o Regional trafikk o Lokal trafikk o Forhold for kollektiv trafikk o Forhold for gang- og sykkeltrafikk Trafikksikkerhet er beskrevet og vurdert i forhold til hver trafikantgruppe Ikke-prissatte virkninger o Nærmiljø og friluftsliv o Naturmiljø o Landskap o Kulturminner og kulturmiljø Andre viktige forutsetninger/mulig begrensende faktorer anlegg o Støy o Teknisk infrastruktur o Øvrig teknisk anlegg o Anleggsgjennomføring Konsekvens for alle tema med unntak av planstatus er så vurdert på en skala fra stor negativ til stor positiv konsekvens Adkomst Høilund For alternativ 1 og 3 er det lagt inn adkomst til Høilund fra rundkjøringen ved Frogn vgs. Adkomst til dette området inngår allerede i vedtatt reguleringsplan for Ottarsrudgrenda (se s9). Ved uttegning av løsningsforslag er adkomst til Høilund tegnet inn for å sikre at en slik forbindelse er gjennomførbart. Adkomsten ligger noe annerledes enn regulert forbindelse, med mulighet for tosidig utnyttelse av veg. Det anses imidlertid at en nærmere detaljprosjektering/vurdering av beste løsning her ligger utenfor dette prosjektets grenser. Det er også forutsatt at det under reguleringsarbeidet for Ottarsrudgrenda er vurdert konsekvenser for ubygging av denne veistrekningen. Denne forbindelsen inngår derfor ikke i vurderingene Sammenstilling I sammenstilling av alternativene legges disse vurderingene av konsekvens sammen med beregnede drifts-og utbyggingskostnader. Løsningens konsekvenser for trafikksikkerhet er skilt ut og fremhevet med eget punkt fordi økt sikkerhet er et av hovedmålene med forprosjektet. ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

48 48-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER 4.3 ALTERNATIV 1 langs skråning mot Gislerud Figur 26 Alternativ 1 ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

49 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 49 (93) Beskrivelse Figur 27 Alternativ 1 - utsnitt ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

50 50-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER Vegsystem Fv. 152 følger eksisterende veg fram til krysset med Heerveien. Her etableres rundkjøring på tilnærmet samme sted som dagens T-kryss. Ny veg ligger i nivå med eksisterende veg. Fra Heerveien føres fv. 152 sør for eksisterende veg og følger skråningen mot Gislerud og fram til ny rundkjøring i kryss med fv. 76. Veglinja er plassert med hensikt på å minimalisere skrånings- og fyllingshøyder. Dette medfører maksimal stigning (6%) mellom kryssene. Fv. 76 følger eksisterende veg nordfra og forbi eksisterende kryss med fv. 152 og fram til en omlegging av vegen inn mot ny rundkjøring med ny fv Vegen heves de siste meterene inn mot rundkjøringen. Eksisterende fv. 152 stenges for biltrafikk mellom krysset med Heerveien og fv. 76. Heerveien opprettholdes tilnærmet som i dag, men med noen tilpasninger inn mot nytt kryss med fv Adkomsten til boligområdene nord for fv. 152 ivaretas i hovedsak via ny rundkjøring ved Frogn VGS. Det etableres ny veg som gir boligfeltet Høilund/Steensletta forbindelse til denne rundkjøringen. Unntaket er den østre (nedre) delen av boligfeltet Høilund, som pga stigningsforholdene er best tjent med å opprettholde adkomst mot fv. 76 (tilnærmet dagens adkomst mot fv. 152). Skanseveien stenges mot fv. 152 og skolen, barnehagen og boligene i området opprettholder adkomsten sørfra via Heerveien og Skanseveien. Dagens adkomster på strekningen Ottarsrud - Gislerud ivaretas via fv. 76. Gang- og sykkel Eksisterende gang- og sykkelveg mellom Frogn VGS og Heerveien oppgraderes og det etableres planskilt kryssing i tilknytning til krysset med Heerveien. På strekningen mellom Heerveien og Ottarsrud (eksisterende kryss mellom fv. 152 og fv. 76) etableres ny gang- og sykkelveg i dagens vegtrasé. Ny undergang under fv. 152 etableres for å ivareta forbindelsen mellom Høilund/Steensletta og Heer/skolen. Eksisterende undergang ved Ottarsrud opprettholdes. Det er forutsatt at det bygges gang- og sykkelveg av normal standard langs Heerveien fra Heer til Heerkrysset. Det etableres ikke gang- og sykkelveg langs fv. 152 mellom Heerveien og Gislerud. Strekningen ivaretas av gang- og sykkelveg via Ottarsrud og langs fv. 76. Kollektivtrafikk Løsningen forutsetter at kollektivtrafikken i hovedsak følger fv Kjøremønster og plassering av holdeplasser må vurderes i samråd med Ruter AS og avhenger av hvorvidt traseen via Osloveien og Heer skal opprettholdes. Dersom bussene ikke skal opprettholde disse traseene, viser forslaget nye holdeplasser i tilknytning til nytt kryss ved Gislerud og nytt Heerkryss. Dersom dagens traseer opprettholdes, vil det være hensiktsmessig å opprettholde dagens holdeplasser i tillegg. ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

51 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 51 (93) Virkning Planstatus Løsningen krever omregulering av fv. 152 på hele strekningen. For det pågående planarbeidet i tilknytning til Haneborgenga vil denne løsningen ha en positiv effekt. Adkomsten til det planlagte boligfeltet vil forholde seg til fv. 76 som har en betydelig lavere trafikkbelastning enn fv Trafikale konsekvenser Regional trafikk Alternativet har god linjeføring som, til tross for maksimal stigning mellom Heerveien og Gislerud, forbedrer framkommeligheten betydelig - særlig i Ottarsrudbakken. Alternativet prioriterer trafikken på fv. 152 i forhold til fv. 76 og lokalvegnettet. Sammenlignet med dagens situasjon, der fv. 152 har vikeplikt for trafikken på fv. 76, forbedres fremkommeligheten i Ottarsrudkrysset betydelig. Dette oppveies imidlertid noe ved den foreslåtte rundkjøringen med Heerveien. Tre rundkjøringer med ca 500 meters avstand bidrar til å senke hastigheten på strekningen. For at fremkommeligheten ikke skal oppleves vanskelig, er det viktig at kryssene dimensjoneres for å ivareta de store kjøretøyene som trafikkerer strekningen. Alternativet vurderes å ha stor positiv konsekvens for den regionale trafikken. Lokal trafikk Lokaltrafikken ivaretas av hovedvegene fv. 76 og Heerveien som tilknyttes fv. 152 i rundkjøringer. For Heerveien medfører dette en bedring i forhold til dagens T-kryss. For fv. 76 som i dag er gjennomgående, vil dette ha ulik konsekvens for de ulike svingebevegelsene. For trafikk langs fv. 76, dvs til/fra Drøbak, vil rundkjøringen medføre en forsinkelse. For trafikk nordfra og mot Heer vil situasjonen bli tilnærmet uendret (noe forsinkelse), mens venstresvingende trafikk fra Drøbak nå vil bli prioritert og få en bedre fremkommelighet enn i dagens situasjon. Behovet for avkjørselssanering vil medføre endring for Ottarsrud gård og for boligområdene nord for fv Adkomst til området ivaretas i hovedsak av planlagt rundkjøring ved Frogn VGS. Trafikksikkerheten ivaretas bedre enn i eksisterende situasjon. Løsningen medfører endringer i kjøremønster for beboerne i området. For de østre delene av området medfører løsningen lengre kjøreveg til hovedvegsystemet, mens for de vestre delene forkortes avstanden. For nedre del av boligområdet Høilund, som får adkomst mot fv. 76, medfører løsningen ingen endring i forhold til fv. 76, men gir lengre kjøreveg til fv.152 og hovedvegsystemet. Disse endringene medfører også at kjøreavstanden mellom boligområdet og Heer blir vesentlig lengre enn i dag. For Ottarsrud gård medfører en generell avkjørselssanering en noe vanskeligere intern trafikk på eiendommen. Stengig av Skanseveien medfører endring i kjøremønster som for trafikken mellom hovedvegsystemet og skolen/barnehagen medfører økt kjørelengde. Stengigen kan imidlertid redusere omfanget på kjøring (særlig til skolen) noe og bygge opp under skolens ønske om at elever i større grad skal gå fra nærsenteret på Heer (jfr. innspill i eksternt idéseminar, Heer skole). Det bør derfor legges til rette for enkel "kiss & ride" her, samt lett tilgjengelige parkeringsplasser for foreldre som må følge barna til skolen (SFO). Parkeringen kan også ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

52 52-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER betjene barnehagen, som er lokalisert mellom nærsenteret på Heer og skolen. Til tross for denne tilretteleggingen må det påregnes at det blir noe økt trafikk i Skanseveien gjennom boligområdet sør for skolen (over en strekning på ca 500 meter) etter en evt. stenging. En kapasitetsvurdering viser en trafikkøkning på ca ÅDT 300 for strekningen 1. Alternativet vurderes å ha liten til middels positiv konsekvens for den lokale trafikken. Forhold for kollektivtrafikk I dette alternativet vil bussene få kortere kjøreveg mellom Dyrløkke og Heer. For linje 541 vil det bli noe lengre kjøreveg mellom Heer og Bakker bru/horgen. Omlegging fra to vikepliktsregulerte T-kryss til rundkjøringer vil bedre framkommeligheten for bussene. Det er trolig at dette, sammen med endrede vikepliktsforhold og slakere stigning, oppveier lengre kjøreveg for 541 mellom Heer og Bakker bru. Det antas derfor at det ikke er behov for å justere opp kjøretiden på strekningen. For 542 medfører dette alternativet sannsynligvis marginalt kortere kjøretid. Alternativet vurderes å ha middels positiv konsekvens for kollektivtrafikken. Forhold for gang- og sykkeltrafikk Det tilrettelegges for løsninger for myke trafikanter som ivaretar naturlige ferdselsveger med fokus på trafikksikre løsninger. Dagens plankryssinger av fv. 152 erstattes med planskilte og dagens noe oppdelte gang- og sykkelvegsystem gjøres helhetlig og knytter de ulike boligkonsentrasjonene bedre sammen enn i dag. Det er i tillegg særlig fokusert på å etablere trygge skoleveger (korteste veg, planskilte kryssinger, stenging av Skansevegen for gjennomkjøring). Topografien i området gjør det vanskelig å etablere løsninger som tilfredsstiller kravene til universell utforming i alle deler av gang- og sykkelvegnettet. Alternativet vurderes å ha middels til stor positiv konsekvens for gang- og sykkeltrafikken elever ved skolen. Noen har gangavstand, noen kjører felles => 80 leveringer gir 240 ÅDT (4 turer dgl) 50 ansatte skolen og 25 ansatte barnehage, 80% antas å kjøre => 120 ÅDT (2 turer dgl) 74 barn i barnehagen. Noen har gangavstand, noen kjører felles (søsken mm) => 150 ÅDT (4 turer dgl) Totalt gir dette 560 ÅDT. Det antas at ca halvparten av disse turene ville kjørt inn eller ut Skanseveien mot fv. 152 og dermed er ca 300 ÅDT i økning i Skanseveien sør for skolen. ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

53 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 53 (93) Ikke-prissatte virkninger: Nærmiljø og friluftsliv Figur 28 Alternativ 1 - konsekvenser nærmiljø Alternativet gir ingen kjente negative konsekvenser for rekreasjonsområder, møteplasser eller ferdsel i forbindelse med disse. Det er ingen inngrep i bruksområder eller økt barriereeffekt av ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

54 54-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER endret fylkesveg. Alternativet gir planskilt kryssing under/over Heerkrysset. Dette kan ha både fordeler og ulemper. Det kan oppleves som mer sikkert og gi økt bruk/ferdsel på tvers. Generell ferdsel for myke trafikanter/trafikksikkerhet vurderes i forbindelse med trafikk. Alternativ 1 vurderes å ha ubetydelig konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Naturmiljø Dette konseptet berører to registrerte naturmiljøer alleen på Ottarsrud og edelløvskogen sør for Heer. Veglinjen ligger lenger sør enn dagens trasé og inngrep vil være i den søndre delen av alleen. Selv med beregnet terrenginngrep ser alleen nord for dagens veglinje ut til å bli uberørt (under forutsetning at denne beskyttes under anleggsarbeid mv). Den søndre delen ser imidlertid i stor grad ut til å bli tapt. Ut ifra landskapsbilde og stedsidentitet er den nordre delen høyere verdsatt, men det har ikke vært grunnlag for å skille i verdi mellom disse i forhold til de naturmiljømessige registreringene. Det mest konfliktfyllte situasjonen oppstår imidlertid i møte med edelløvskogen. Dette er en viktig lokalitet verdsatt mellom A og B, med særlig store kvaliteter i sør. Biologen Terje Blindheim (Biofokus) var sist på befaring her i 2008 og områdebeskrivelse og verdisetting i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase stammer fra dette tidspunktet. I forbindelse med dette forprosjektet uttaler Blindheim følgende: BioFokus var der sist i 2008 og lokaliteten er før det undersøkt i flere omganger. Gjenstående arealer er opplagt en av de viktigste edeløvskogsrestene i regionen med mange kvaliteter knyttet til litt ulike skogtyper og treslag.( ) Dersom det nå er planlagt ytterligere inngrep i lokaliteten vil dette utvilsomt være negativt med tanke på at den lange og smale biotopen allerede er utsatt for store kanteffekter (Blindheim, pers medd ). Figur 29 Alternativ 1 - konsekvenser naturmiljø I løpet av planarbeidet har det blitt referert til mulige inngrep og verdireduksjon av området etter de siste offisielle registreringene. Snorre Vaagland i Statens vegvesens ressursavdeling for transportanalyse og miljø og Hege Selbekk var derfor på ny befaring i området høsten 2011, og så spesielt på forholdet til dette alternativet. Den øverste delen med inngrep nord i lokaliteten berører en intakt del av edelløvskogen, men skogen her består av mer kortvokste trær og større innslag av bjørk. I den søndre delen ble det utført hogst i 2009 og lokaliteten er her også forringet av blant annet hageavfall. Området har således en redusert verdi i forhold til de offisielle registreringene, men viser tegn til tilvekst og har et potensial til økt verdi ved en naturlig suksesjon. På tross av at alternativet medfører inngrep i områder som har forringet verdi, fungerer disse likevel som en buffersone for de resterende arealene. Selv med revegetering i skrånings og skjæringssone, vil den nye traseen dele naturtypen i to. Samlet vurderes derfor alternativ 1 å ha stor negativ konsekvens for naturmiljø. ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

55 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 55 (93) Landskap Figur 30 Alternativ 1 Landskap ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

56 56-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER Synlighet Fra planlagt rundkjøring ved Frogn VGS frem til Heerkrysset blir alternativ 1 i hovedsak liggende i dagens trasé, både i plan og profil. Dette medfører at opplevelsen av det åpne åker- /storskalalandskapet oppe på platået ikke blir påvirket i noen større grad. Ny rundkjøring ved Heer vil være større og mer dominerende enn dagens t-kryss. For dette alternativet vil det også være noe terrenginngrep i forbindelse med busstopp med undergang eller overgang rett ved rundkjøring/heerkrysset (ikke beregnet/tegnet i detalj). Her vil terrenginngrep og utvidet vegareal på bekostning av åpne jorder ha en svak negativ visuell effekt sammenlignet med dagens situasjon, men utforming kan også bidra til å kommunisere at man her ankommer et sted. De største landskapsinngrepene for dette alternativet er mellom Heerkrysset og Gislerud. Her blir vegen liggende i dels skjæring/fylling i den skogkledte skråningen ned mot Gislerud. Der ender den i en rundkjøring over dagens terreng med relativt høy fjellskjæring på den ene siden og fylling på den andre til møte med dagens veglinje/osloveien, både i retning Drøbak og Ås. Inngrepene ligger i en skråning som vender mot det verdifulle åpne kulturlandskapet i vest, og kan gi en større negativ visuell effekt. På grunn av eksisterende vegetasjon vurderes det imidlertid at eksponeringsgraden vil begrenses. Den store skjæringen (A) vil dekkes av vegetasjon i område 1 og 2 (se kart/3dmodell/foto). Eksponering av fylling B mot det verdifulle kulturlandskapet i vest vil også til dels skjermes av vegetasjonen i område 2 og 4, men fyllingen bør også revegeteres, noe som på sikt vil redusere den negative visuelle virkningen av tiltaket. Den største negative landskapsvirkningen vil være ved ny rundkjøring nede på Gislerud (C). Inngrepet her skjules av vegetasjon og terreng fra det store landskapsrommet i vest (4), men i dette åpne mellomskalalandskap (se bilde under) og fyllinger på 2-5 meter (inntil 7 meter, profil 1640) i underkant av vegen og fjellskjæring vil ha en lokal negativ visuell effekt sammenlignet med dagens situasjon. Fugleperspektiv fra Haneborg/fv 76 (hentet fra 3Dmodell). som viser de største terrenginngrepene (A- C) og de viktigste eksisterende terreng-/vegetasjonskjermene fra det høyt verdsatte kulturlandskapet i vest(1-4). ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

57 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 57 (93) Sammensatt panorama (flere bilder) som viser de viktigste eksisterende vegetasjonsskjermene (1+2) for alternativ 1 Bilde som viser mellomskalalandskapet ved Gislerud. Bilde tatt fra Sveitservilla/ Osloveien 134, hvorfra vegtraseen alternativ 1 sakte heves og trekkes inn i skråningen mot venstre med fjellskjæring ved bebyggelsen sentralt i bildet. Verdifulle landskapselementer/landemerker Alternativet gir ingen negativ effekt på den frittstående asken på toppen av platået. Den krysser Ottarsrudalléen på Skanseveisiden, og alléen går derfor tapt her. Den mest verdifulle delen i forhold til landskapsbildet, fra vegen opp mot gården, ser ut til å bevares. Avbøtende tiltak Ved videreføring av dette alternativet anbefales særlig revegetering av fyllinger (B og C)og god terrengbehandling/estetisk utforming (vurdering av skjerming ved vegetasjon/terrengformer, naturstensmur langs gangveg eller lignende) ved Gislerud/(C). Eksisterende vegtrasé mellom Heer- og Ottarsrudkrysset forutsettes nedbygget til gang- og sykkelveg og vegarealer utover dette forutsettes at fjernes og vegeteres med skogsvegetasjon mot Ottarsrud i nord(for å skjerme mot ny veg/fjellskjæring (A) og mer åpen gressmark/lett tredekke langs gangveg i sør. Med relativt store terrenginngrep mellom Heerkrysset og Gislerud og inngrep i den nedre delen av Ottarsrudalléen, men begrenset eksponering mot de høyt verdsatte kulturlandskapsområdene, vurderes alternativ 1 å ha en middels negativ konsekvens for landskapsbilde. Avbøtende tiltak vil redusere den negative virkningen. ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

58 58-(93) FORPROSJEKT UTVIKLING AV LØSNINGER Kulturminner og kulturmiljø Alternativ 1 berører kulturminner i mindre grad. I tilknytning til Heerkrysset er det registrert et automatisk fredet bosettings/aktivitetsområde (se utsnitt). Ellers har alternativet ingen konsekvens for registrerte kulturminner. Konseptet synes ikke ha inngrep i området registrert med stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner (se kart Figur 17). Figur 31 Alternativ 1 - konsekvenser kulturmiljø Alternativet medfører inngrep nær det SEFRAKregistrerte sveitserhuset ved Gislerud, men det ser ut som at inngrep på selve tomten kan unngås. Bygget ligger allerede i dag med en noe unaturlig nær avstand til veien, og alternativet vil kunne gjøre bygget enda mer eksponert beliggende i forhold til et veianlegg (se bilde forrige side). Samlet vurderes alternativ 1 å ha liten til middels negativ konsekvens for kulturmiljø. Andre viktige forutsetninger/mulig begrensende faktorer anlegg: Støy En kombinasjon av bedrede stigningsforhold for fv. 152 og at vegen trekkes vekk fra bebyggelsen gir færre støyutsatte boliger enn i dagens situasjon, jfr utsnitt av støysonekartene neste side (komplette kart er vedlagt). Dagens situasjon (referansealternativet) har hhv 59 boliger i gul sone og 16 boliger i rød sone, mens alternativ 1 har hhv 44 (gul) og 8 (rød). Alternativet vurderes å ha middels positiv konsekvens for støyforholdene. Teknisk infrastruktur Alternativet omfatter noe omlegging av teknisk infrastruktur i tilknytning til eksisterende veg (særlig i tilknytning til Heerkrysset). Omfanget er begrenset og vurderes å ha ubetydelig konsekvens for permanent løsning. Anleggsgjennomføring Gjennomføringen av anlegget ansees ikke å være særlig komplisert. Store deler av utbyggingen vil foregå utenfor eksisterende veglinjer. Det antas at noe sprengningsarbeide skal utføres og at dette vil medføre enkelte restriksjoner. ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

59 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 59 (93) Figur 32 Støysonekart dagens situasjon (referansealternativ) Figur 33 Støysonekart alternativ 1 ALTERNATIV 1- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

60 60-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER 4.4 ALTERNATIV 2 tunnel Figur 34 Alternativ 2 ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

61 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 61 (93) Beskrivelse Figur 35 Alternativ 2 - utsnitt ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

62 62-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Vegsystem Fra rundkjøringen ved Frogn VGS føres fv. 152 sørvest for eksisterende veg og inn mot ny rundkjøring med Heerveien. Det nye krysset er ca 250 meter nordvest for eksisterende kryss. Herfra ledes fylkesveien direkte mot Ottarsrud og ny rundkjøring med fv. 76 via en ca 400 meter lang kulvert. Fv. 76 opprettholdes tilnærmet som i dag, men med noe omlegging i tilknytning til nytt kryss med fv Eksisterende fv. 152 stenges for biltrafikk mellom krysset med Heerveien og fv. 76. Heerveien forlenges over kulverten og videreføres i traseen til eksisterende fv. 152 fram til ny rundkjøring med fv Adkomsten til boligområdene nord for fv. 152, Steensletta/øvre del av Høilund, forutsettes å få adkomst til den omlagte Heerveien og/eller direkte via den planlagte rundkjøringen ved Frogn VGS. Det etableres ny veg som gir boligfeltet Høilund/Steensletta forbindelse til Heerveien. Unntaket er den østre (nedre) delen av boligfeltet Høilund, som pga stigningsforholdene er best tjent med å opprettholde adkomst mot fv. 76. Denne er forutsatt lagt ca 150 meter nord for krysset mellom fv. 152 og fv. 76 for å ikke komme i konflikt med dette. Det er også tilrettelagt for direkte adkomst fra Ottarsrud gård til Heerveien. Skanseveien kan i denne løsningen holdes åpen, men anbefales likevel stengt mot fv. 152 for å prioritere gang- og sykkeltrafikken. Skolen, barnehagen og boligene i området opprettholder adkomsten sørfra via Heerveien og Skanseveien. Eksisterende adkomster på strekningen Ottarsrud - Gislerud påvirkes ikke av denne løsningen. Gang- og sykkel Eksisterende gang- og sykkelveg mellom Frogn VGS og Heerveien oppgraderes og følger langs Heerveien helt fram til Heer. Fra dagens kryssområde (fv. 152 x Heerveien) og mot Ottarsrud etableres ny gang- og sykkelveg i dagens vegtrasé. Eksisterende undergang ved Ottarsrud opprettholdes og det etableres en ny planskilt kryssing for å ivareta alle forbindelser. Forbindelsen mellom Høilund/Steensletta og Heer/skolen ivaretas av forbindelse over den planlagte kulverten enten i forlengelsen av Skanseveien eller i tilknytning til eksisterende sti/gangveg i randsonen mellom boligfeltet og Ottarsrud gård. Kollektivtrafikk Løsningen gir ulike muligheter for betjening av området. Busstraseene kan opprettholdes som i dag, med traseer langs fv. 152 mot Oslo og langs fv. 76, men via Heer. En slik betjening forutsetter at eksisterende holdeplasser suppleres med en ny holdeplass i tilknytning til nytt kryss nord for Heer (for betjening av ruter mot Oslo som ikke går via Heer). Et alternativ til dagens traseer, er å ikke betjene langs fv. 76, men ellers opprettholdes som i dag. Løsningen åpner også for en betjening via Heer fra Dyrløkke. Denne løsningen nedprioriterer Gislerud til fordel for Heer og kan evt kombineres med traseer både via Måna og langs Osloveien. ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

63 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 63 (93) Kjøremønster og plassering av holdeplasser må vurderes i samråd med Ruter AS Virkning Planstatus Løsningen krever omregulering av fv. 152, fv. 76 og Heerveien. En mulig adkomst til Haneborgenga kan søkes løst via direkte tilknytning i Ottarsrudkrysset, evt via fv. 76. Trafikale konsekvenser Regional trafikk Alternativet har god linjeføring som, til tross for maksimal stigning i nedre del av Ottarsrudbakken, forbedrer framkommeligheten betydelig og særlig i Ottarsrudbakken. Alternativet har ikke en klar prioritering av trafikken på fv. 152 i forhold til fv. 76 og lokalvegnettet, men sammenlignet med dagens situasjon i Ottarsrudkrysset, der fv. 152 har vikeplikt for trafikken på fv. 76, forbedres fremkommeligheten her betydelig. Avstanden mellom den planlagte rundkjøringen ved Frogn VGS og dette alternativets plassering av Heerkrysset medfører en minimum avstand mellom kryssene i hht HB017. For at fremkommeligheten ikke skal oppleves vanskelig, er det viktig at kryssene dimensjoneres for å ivareta de store kjøretøyene som trafikkerer strekningen. En stenging av tunnelen vil få store konsekvenser, da det ikke er reelle omkjøringsveger på strekningen. Det vil det ikke være annen omkjøring en via E6 (Vassum og Horgen). Dette betyr en vesentlig omveg. Evt avbøtende tiltak er skilting som varsler (ved Vassum), men erfaringsmessig er dette vanskelig. Problemstillingen forsterkes ved at fv. 152 også er omkjøringsveg dersom Frogntunnelen på rv. 23 stenges. Alternativet vurderes å ha middels til stor positiv konsekvens for den regionale trafikken. Lokal trafikk Lokaltrafikken ivaretas av hovedvegene fv. 76 og Heerveien som tilknyttes fv. 152 i rundkjøringer. For Heerveien medfører dette en bedring i forhold til dagens T-kryss. For fv. 76 som i dag er gjennomgående, vil dette ha ulik konsekvens for de ulike svingebevegelsene. For trafikk langs fv. 76, dvs til/fra Drøbak, vil rundkjøringen medføre en forsinkelse. For trafikk nordfra og mot Heer vil situasjonen bli tilnærmet uendret (noe forsinkelse), mens venstresvingende trafikk fra Drøbak nå vil bli prioritert og få en bedre fremkommelighet enn i dagens situasjon. Løsningen forutsetter at Heerkrysset flyttes ca. 250 meter nordvest i forhold til dagens kryss. Dette medfører lengre kjøreveg for trafikken mellom Heer og hovedvegnettet. Boligfeltene Steensletta/øvre del av Høilund får en kortere og mer trafikksikker tilknytning til hovedvegnettet. Tilgjengeligheten til Heer (skole, barnehage) bedres. For nedre del av boligfeltet Høilund, vil løsningen gi noe mindre tilgjengelighet til de øvrige deler av lokalmiljøet og føre til lengre kjøreveg enn i dag. Adkomsten til Ottarsrud gård ivaretas gjennom en trafikksikker løsning mot omlagt Heerveien, men omleggingen av denne medfører en lengre kjøreavstand til hovedvegsystemet. ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

64 64-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Stengig av Skanseveien medfører endring i kjøremønster som for trafikk mellom hovedvegsystemet og skolen/barnehagen medfører økt kjørelengde. Stengigen kan imidlertid redusere omfanget på kjøring (særlig til skolen) noe. Evt stenging av tunnelen vil få samme negative konsekvens som for den regionale trafikken. Alternativet vurderes å ha ubetydelig konsekvens for den lokale trafikken. Forhold for kollektivtrafikk Dette alternativet erstatter dagens t-kryss i syd med en rundkjøring, noe som gir ryddigere vikepliktsforhold for bussene. Stigningsforholdene blir også forbedret. Flytting av innkjøringen til Heer nordover vil påføre bussene anslagsvis 500 meter ekstra kjøreveg for å kunne betjene Heer som i dag. Dette vil medføre anslagsvis 2 minutters økt kjøretid, noe som vil virke negativt inn på gjennomreisende passasjerer. I tillegg til tidstapet vil det påføre de reisende et ekstra irritasjonsmoment. Ruter kan som følge av dette måtte vurdere å slutte og betjene Heer. Mulig avbøtende tiltak er innfartsparkering på Måna, i kombinasjon med nye busslommer og planfri kryssing. Det bør sannsynligvis også etableres busstopp i begge retninger nord for kulverten. Alternativ linjeføring for bussene fra Dyrløkke og gjennom Heerområdet vil være spesielt gunstig i dette alternativet. Alternativet vurderes å ha liten til middels positiv konsekvens for kollektivtrafikken. Forhold for gang- og sykkeltrafikk Det tilrettelegges for løsninger for myke trafikanter som ivaretar naturlige ferdselsveger med fokus på trafikksikre løsninger. Eksisterende plankryssing av fv. 152 ved Ottarsrudkrysset erstattes med undergang. Fv. 152 "forsvinner" under bakken på store deler av strekningen og dermed fjernes en barriere - særlig mellom boligområdene Høilund og Steensletta og Heerområdet. Det blir ingen veg mellom avkjøringen til Ottarsrud gård og i bakken før Ottarsrudkrysset, så her kan fotgjengere og syklister ferdes "fritt". Dagens noe oppdelte gang- og sykkelvegsystem gjøres helhetlig og knytter de ulike boligkonsentrasjonene bedre sammen enn i dag. Det er i tillegg særlig fokusert på å etablere trygge skoleveger (korteste veg, planskilte kryssinger, stenging av Skansevegen for gjennomkjøring). Topografien i området gjør det vanskelig å etablere løsninger som tilfredsstiller kravene til universell utforming i alle deler av gang- og sykkelvegnettet. Alternativet vurderes å ha middels til stor positiv konsekvens for gang- og sykkeltrafikken. ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

65 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 65 (93) Ikke-prissatte virkninger: Nærmiljø og friluftsliv Figur 36 Alternativ 2 - konsekvenser nærmiljø ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

66 66-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Veien ligger lenger vest inn på dagens jorde og mellom Frogn vgs og tunnelåpning krysser den skitraséer oppgitt i barnetråkkundersøkelsene (utsnitt th). Alternativet reduserer derfor bruksareal til et bolignært vinterrekreasjonsområde. Ettersom fylkesveien blir liggende i tunnel og eksisterende kryssing over Heerkrysset kun inneholder lokaltrafikk, vil denne kryssingen forbedres noe i forhold til dagens situasjon. Alternativet gir ellers ingen kjente konsekvenser for rekreasjonsområder eller møteplasser eller ferdsel i forbindelse med disse. Generell ferdsel for myke trafikanter vurderes i forbindelse med trafikk. Figur 37 Alternativ 2 - konsekvenser nærmiljø Alternativ 2 vurderes å ha en liten negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Naturmiljø Figur 38 Alternativ 2 - konsekvenser naturmiljø Alternativet berører en registrert verdifull naturmiljølokalitet alléen på Ottarsrud (se utsnitt). Ny adkomst til Ottarsrud og gangveg blir liggende i eksisterende trasé, og vil derfor ikke medføre inngrep. Når det gjelder fylkesveg 152 liggende i tunnel, vil omfanget av inngrepet i stor grad være knyttet til grunnforhold og tekniske løsninger. Som følge av at det på dette planstadiet ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger om grunnforholdene, tas det utgangspunkt i at det blir nødvendig med en cut&cover løsning som vil innebære inngrep i den søndre delen av alleen. Den nordre vil ikke berøres (med forbehold om for eksempel grunnvannstand påvirkes av arbeidene). Alternativ 2 vurderes å ha liten til middels negativ konsekvens for naturmiljø. Landskap Alternativ 2 fraviker fra dagens trasé helt fra planlagt rundkjøring ved Frogn VGS. I overgangen fra mellomskala til storskala åkerlandskap blir den trukket noe mot vest nærmere småkollene og vekk fra bebyggelsen inn i en rundkjøring med avkjøring for lokalvegen inn til Heer (som blir liggende i dagens vegtrasé). Rett etter rundkjøringen går ny fylkesveg inn i tunnel ved stigningen opp mot storskalalandskapets høyeste punkt ved den frittstående asken. Grunnforhold er ikke kartlagt detaljert og valg av tunnelløsning er derfor ikke landet. Det er sannsynlig med en kombinasjon av kulvert (cut&cover) og fjelltunnel, men utstrekningen av disse er ikke kjent. Fjelltunnel gir med unntak av tunnelportalen ikke endret visuellt inntrykk på overflaten, mens der linjen går i kulvert, vil det i konstruksjonsfasen være nødvendig med et midlertidig inngrep før tilbakeføring av masser. Det tas utgangspunkt i worst-case scenario der hele tunneltraséen ligger i kulvert. Dette har et mer endelig negativt omfang for ikke-fornybare elementer som verdifulle enkelttrær/alléer, mens det for eksempel for landbruksareal vil være et mer midlertidig inngrep. Det tas det utgangspunkt i at massene tilbakeføres for landbruksarealet og kantvegetasjonen tunnelen krysser igjennom og at det etter en periode med revegetering vil være mulig å tilbakeføre landskapet tilnærmet som i dag. Negativ effekt av denne er således midlertidig og relativt kortvarig for det åpne jordbrukslandskapet. ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

67 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 67 (93) Figur 39 Alternativ 2 - konsekvenser landskap ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

68 68-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Den nye tunnelmunningen, rundkjøringen og dels dobbel vegtrasé vil redusere den visuelle opplevelsen for reisende (alle trafikantgrupper) i retning Heerkrysset i overgangen fra det småkollete mellomskalalandskapet og ut i det store åpne landskapsrommet markert av asken. Fordi munningen ligger i skråning ned fra det store landskapsrommet, vekk fra Heer og Steensletta, synes opplevelsen av det store åpne landskapsrommet ikke å bli berørt i større grad fra de mest lokalt befolkede/benyttede områdene (se bilder under). Rundkjøring og tunnel ligger i grensen for det høyt verdsatte kulturlandskapet ved Ottarsrud, men tiltaket vil stort sett ikke være synlig fra de største delene av denne (av samme grunner som nevnt over). Illustrasjon fra 3Dmodell og foto av dagens situasjon som viser hvordan rundkjøring og tunnelmunning vil bli liggende sett fra nord. Bilde fra henholdsvis Heer og Steensletta (sør og øst) som viser hvordan terrenget nord for asken (henholdsvis bak og til høyre for asken på bildene) ikke synes på grunn av hellingen nordover. Tiltak her vil derfor ikke vil være synlig fra disse kantene. ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

69 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 69 (93) Tunnelen munner ut litt sør for dagens trasé omtrent der Ottarsruds jorder avsluttes. Den blir liggende under dagens terreng med skjæring på begge sider (2) frem til den avsluttes i rundkjøring i Ottarsrudkrysset. Ettersom den ligger lavt i terrenget og noe sør for eksisterende trasé, vil innsyn fra tilliggende boliger reduseres. Disse boligene med eksisterende vegetasjon vil i stor grad skjule tunnelportal og tilliggende terrenginngrep fra det verdifulle kulturlandskapet i sør. Traseen fortsetter med skjæring på den ene siden til den møter dagens vegtrasé ved avkjøring til driftsanlegget/haneborgenga. Bilde hentet fra 3Dmodell som viser nærvirkning av tunnelmunning i sør med skjæringsflater (2). Skjæringsflatene blir relativt store, men vil i hovedsak være lokalt eksponert. Fugleperspektiv fra Haneborg/fv 76 (hentet fra 3Dmodell) som viser hvordan tunnelmunning i sør med skjæringsflater (2) blir liggende bak bebyggelsen/vegetasjon og skjermer tiltaket visuelt fra det verdifulle storskala kulturlandskapet i sør. ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

70 70-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Verdifulle landskapselementer/landemerker Alternativet kan berøre de to verdifulle landemerkene asken og Ottarsrudalléen, men dette er avhengig av grunnforhold og tekniske løsninger for tunnel/kulvert. Det tas her utgangspunkt i at det blir nødvendig med en cut&cover løsning. Alternativet er det som ligger nærmest den frittstående asken, men det anses som lite sannsynlig med negativ effekt på denne dersom man unngår skade i byggeperioden. Kulvertløsning vil innebære inngrep i den søndre delen av Ottarsrudalléen på Skanseveisiden. Alléen anses derfor som tapt her. Den mest verdifulle delen i forhold til landskapsbildet, fra vegen opp mot gården, ser ut til å bevares. Avbøtende tiltak I forbindelse med tunnelmunning nord, kan område 1 beplantes med lett trevegetasjon for å skjerme visuelt og dempe virkningen av tiltaket noe, både for bebyggelse og reisende. Tunnelportal ligger i overgang til verdifullt kulturlandskap og som en del av adkomsten til Heer, og en god visuell utforming bør vektlegges. Den frittstående asken må skjermes under byggearbeid. Tunnelmunning sør blir særlig eksponert lokalt. Ny veg ligger noe vest for dagens trasé og eksisterende veg kan erstattes av en smalere gang- og sykkelveg. Det vil være naturlig med et gjerde (sannsynlig støyskjerm) mellom skråningen og den nye gang- og sykkelvegen som vil redusere/hindre innsyn. Den negative visuelle effekten for de nærliggende boligene i øst kan ytterligere reduseres ved gressvegetasjon og tre/buskbeplantning langs gangvegen. Opplevelsen langs gangvegen blir således hevet i forhold til dagens situasjon langs fylkesvegen. Med relativt store terrenginngrep og inngrep i den nedre delen av Ottarsrudalléen, men begrenset eksponering mot de høyt verdsatte kulturlandskapsområder, vurderes alternativ 2 å ha en middels negativ konsekvens for landskapsbilde. Avbøtende tiltak vil redusere den negative virkningen noe. Alternativ 2 gir inngrep i flere verdifulle og eksponerte landskapsrom enn alternativ 1, samtidig som avbøtende tiltak ikke reduserer den negative virkningen i like stor grad. Alternativ 1 vurderes derfor som et bedre alternativ i forhold til landskapsbilde. Kulturminner og kulturmiljø Alternativet berører ingen registrerte kulturminner. Konseptet synes ikke ha inngrep i området registrert med stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner (se kart Figur 17). Alternativ 2 vurderes derfor å ha liten negativ konsekvens for kulturmiljø. Andre viktige forutsetninger/mulig begrensende faktorer anlegg: Støy En kombinasjon av bedrede stigningsforhold for fv. 152 og at vegen legges i tunnel på deler av strekningen gir færre støyutsatte boliger enn i dagens situasjon, jfr utsnitt av støysonekartene på neste side (komplette kart er vedlagt). Dagens situasjon (referansealternativet) har hhv 59 boliger i gul sone og 16 boliger i rød sone, mens alternativ 2 har hhv 37 (gul) og 5 (rød). Alternativet vurderes å ha middels til stor positiv konsekvens for støyforholdene. ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

71 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 71 (93) Figur 40 Støysonekart dagens situasjon (referansealternativ) Figur 41 Støysonekart alternativ 2 ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

72 72-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Teknisk infrastruktur Alternativet medfører omfattende omlegging av teknisk infrastruktur i tilknytning til tunnelen samt noe omlegging i tilknytning til eksisterende veg. I permanent løsning vil dette imidlertid ikke medføre endringer i drift og vedlikehold og alternativet vurderes derfor å ha ubetydelig konsekvens for teknisk infrastruktur. Anleggsgjennomføring Arbeid med cut & cover i nærføring med eksisterende veg er krevende og det antas at dette gjenspeiles i anleggsgjennomføringen. Alternativet viser en løsning der tunnelen er søkt trukket vekk fra eksisterende veg og dette er viktig å optimalisere i evt videre planarbeid. ALTERNATIV 2- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

73 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 73 (93) 4.5 ALTERNATIV 3 senket rundkjøring Figur 42 Alternativ 3 ALTERNATIV 3- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

74 74-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Beskrivelse Figur 43 Alternativ 3 - utsnitt SAMMENSTILLING

75 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 75 (93) Vegsystem Fv. 152 følger eksisterende veg fram til krysset med Heerveien. Her etableres rundkjøring på tilnærmet samme sted som dagens T-kryss, men senket ca 3 meter. Fra Heerveien og mot Gislerud gjøres fv. 152 gjennomgående og fv. 76 tilkoples via et T-kryss. Fv. 152 føres videre i samme trasé som eksisterende veg de første ca 150 meterne fra Heerveien før kravet til horisontalradius medfører en slakere kurve enn dag. Til tross for maksimal stigning mellom Heerveien og Gislerud (6% på strekningen, 5% gjennom kryss med fv. 76) ligger vegen høyt i terrenget ved Ottarsrud. Fv. 76 følger eksisterende veg nordfra og fram til ca 100 meter nord for eksisterende kryss med fv Herfra ledes vegen vestover og under ny fv. 152 i kulvert og videre over Frogn kommunes driftsanlegg og inn i et T-kryss med fv Heerveien opprettholdes i eksisterende linje men senkes tilsvarende fv. 152 inn mot ny rundkjøring. Utstrekningen av nødvendig omlegging er ca 150 meter, forutsatt maksimal stigning på Heerveien (8%). Adkomsten til boligområdene nord for fv. 152 ivaretas i hovedsak via ny rundkjøring ved Frogn VGS. Det etableres ny veg som gir boligfeltet Høilund/Steensletta forbindelse til denne rundkjøringen. Unntaket er den østre (nedre) delen av boligfeltet Høilund, som pga stigningsforholdene er best tjent med å opprettholde adkomst mot fv. 76. Det etableres ny adkomst ca 150 meter nord for dagens kryss ved Ottarsrud. Som følge av at fv. 152 senkes, er det mulig å etablere adkomst til Ottarsrud gård via bru fra Skanseveien/Heerveien. Skanseveien stenges mot fv. 152 og skolen, barnehagen og boligene i området opprettholder adkomsten sørfra via Heerveien og Skanseveien. Eksisterende adkomster på strekningen Ottarsrud - Gislerud påvirkes ikke av denne løsningen. Gang- og sykkel Eksisterende gang- og sykkelveg mellom Frogn VGS og Heerveien oppgraderes og det etableres planskilt kryssing i tilknytning til krysset med Heerveien. På strekningen mellom Heerveien og Ottarsrud (eksisterende kryss mellom fv. 152 og fv. 76) etableres ny gang- og sykkelveg i dagens vegtrasé. Brua over fv. 152 som gir Ottarsrud gård adkomst fra Skanseveien, gir en ekstra kryssingsmulighet for gang- og sykkeltrafikken, men som følge av stigningsforhold er det sannsynligvis vanskelig å etablere rampeløsninger med akseptable stigningsforhold for at denne kan erstatte behovet for en forbindelse mellom Høilund/Steensletta og Heer/skolen. Det er derfor også forutsatt at det etableres en ny undergang under fv. 152 lenger ned i bakken (ved dagens gangbru). Eksisterende undergang ved Ottarsrud opprettholdes. Kollektivtrafikk Løsningen forutsetter at kollektivtrafikken i hovedsak følger fv Kjøremønster og plassering av holdeplasser må vurderes i samråd med Ruter AS og avhenger av hvorvidt traseen via Osloveien og Heer skal opprettholdes. Dersom bussene ikke skal opprettholde disse traseene, viser forslaget nye holdeplasser i tilknytning til nytt kryss ved Gislerud og nytt Heerkryss. Dersom dagens traseer opprettholdes, vil det være hensiktsmessig å opprettholde dagens holdeplasser i tillegg. ALTERNATIV 3- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

76 76-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Virkning Planstatus Trafikale konsekvenser Regional trafikk Alternativet har god linjeføring som, til tross for maksimal stigning mellom Heerveien og Gislerud, forbedrer framkommeligheten betydelig - særlig i Ottarsrudbakken. Alternativet prioriterer trafikken på fv. 152 i forhold til fv. 76 og lokalvegnettet. Et kanalisert T-kryss med fv. 76 vil prioritere fv. 152 og ikke gi trafikken på denne forsinkelser. Dette oppveies imidlertid noe ved den foreslåtte rundkjøringen med Heerveien. For at fremkommeligheten ikke skal oppleves vanskelig, er det viktig at de nye rundkjøringene dimensjoneres for å ivareta de store kjøretøyene som trafikkerer strekningen. Alternativet vurderes å ha middels til stor positiv konsekvens for den regionale trafikken. Lokal trafikk Lokaltrafikken ivaretas av hovedvegene fv. 76 og Heerveien. Heerveien tilknyttes fv. 152 i rundkjøring og dette medfører en bedring i forhold til dagens T-kryss. For fv. 76 som i dag er gjennomgående, vil alternativet medføre store konsekvenser - både i form av lengre kjøreveg for trafikk mot Heer/Oslo og i forhold til "nedprioriteringen" i kryss med fv Behovet for avkjørselssanering vil medføre endring for Ottarsrud gård og for boligområdene nord for fv Adkomst til området ivaretas i hovedsak av planlagt rundkjøring ved Frogn VGS. Trafikksikkerheten ivaretas bedre enn i eksisterende situasjon, men løsningen medfører lengre kjøreveg for de fleste i området. For nedre del av boligområdet Høilund, som får adkomst mot fv. 76, medfører løsningen ingen endring i forhold til fv. 76, men gir lengre kjøreveg til fv.152 og hovedvegsystemet. Disse endringene medfører også at kjøreavstanden mellom boligområdene og Heer blir vesentlig lengre enn i dag. Stengig av Skanseveien medfører endring i kjøremønster som for trafikk mellom hovedvegsystemet og skolen/barnehagen medfører økt kjørelengde. Stengigen kan imidlertid redusere omfanget på kjøring (særlig til skolen) noe. Alternativet vurderes å ha ubetydelig konsekvens for den lokale trafikken. Forhold for kollektivtrafikk Dette alternativet vil medføre noe lengre kjøretid for 541 mellom Heer og Bakker bru. Ekstra kjørelengde for bussene blir kortere enn i alternativ 1, men vikepliktsreguleringen i retning fra Bakker bru er uheldig for denne kjørebevegelsen for buss. Det antas her ca 1 minutts lengre kjøretid. Alternativet vurderes å ha middels positiv konsekvens for kollektivtrafikken. Forhold for gang- og sykkeltrafikk Det er tilrettelagt for løsninger for myke trafikanter som ivaretar naturlige ferdselsveger med fokus på trafikksikre løsninger. SAMMENSTILLING

77 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 77 (93) Dagens plankryssinger av fv. 152 erstattes med planskilte og dagens noe oppdelte gang- og sykkelvegsystem gjøres helhetlig og knytter de ulike boligkonsentrasjonene bedre sammen enn i dag. Det er i tillegg særlig fokusert på å etablere trygge skoleveger (korteste veg, planskilte kryssinger, stenging av Skansevegen for gjennomkjøring). Topografien i området gjør det vanskelig å etablere løsninger som tilfredsstiller kravene til universell utforming i alle deler av gang- og sykkelvegnettet. Alternativet vurderes å ha liten til middels positiv konsekvens for gang- og sykkeltrafikken. ALTERNATIV 3- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

78 78-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Ikke-prissatte virkninger: Nærmiljø og friluftsliv Figur 44 Alternativ 3 - konsekvenser nærmiljø SAMMENSTILLING

79 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 79 (93) Alternativet gir planskilt kryssing over Heerkrysset. Dette oppleves som noe mer sikkert, og kryssing med ski kan bli lettere. Den høye fyllingen ved Ottarsrudkrysset kan muligens bli synlig fra Heer skanse og utsikten får da en noe negativ endring. Skansen er et viktig rekreasjonsområde for lokalbefolkningen hvor det å nyte utsikten er en sentral del av opplevelseskvaliteten. Alternativet gir ellers ingen kjente konsekvenser for rekreasjonsområder eller møteplasser eller ferdsel i forbindelse med disse. Generell ferdsel for myke trafikanter vurderes i forbindelse med trafikk. Alternativ 3 vurderes å ha en liten negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Alternativet berører to registrerte verdifulle naturtypelokaliteter - alleen på Ottarsrud og edelløvskogen sør for Heer. Ved Ottarsrud blir vegen liggende i dagens trasé, men fordi den senkes vil dette medføre skjæring og inngrep i alleen på begge side. Mulig bruadkomst til Heer for Ottarsrud medfører ytterligere inngrep. For at denne skal ligge med tilfredsstillende høyde over fylkesveg og ha akseptabel stigningsnivå, vil denne lande et godt stykke inn på den nordre delen av alleen, og med stor sannsynlighet medføre større inngrep i denne delen. Dette alternativet medfører således størst forringelse av denne lokaliteten. I tillegg ser det ut som at det ved påkobling til eksisterende veg ved Gislerud, vil værenoe terrenginngrep helt ytterst i edeløvskogens kantsone. Alternativ 3 vurderes å ha middels negativ konsekvens for naturmiljø. Figur 45 Alternativ 3 - konsekvenser naturmiljø ALTERNATIV 3- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

80 80-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Landskap Figur 46 Alternativ 3 - konsekvenser landskap SAMMENSTILLING

81 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 81 (93) I plan ligger alternativ 3 i dagens vegbane fra rundkjøringen ved Frogn VGS frem til senket rundkjøring i Heerkrysset. Fra boligbebyggelsen slutter i øst før Ottarsrud gård gjennom rundkjøring/avkjøring til Heer senkes vegen 2-3 meter under dagens terreng med skjæring på begge sider. Med minimum helling på skjæringene vil man fra vegen oppleve å kjøre i et søkk uten dagens kontakt med det omkringliggende landskapet. På grunn av de relativt små terrengforskjellene, er dagens vegbane relativt lite synlig på lengre avstand (se bilde s 64, fra Høilund og Steensletta mot eksisterende veg ). Med en senket vegbane vil denne skjules ytterligere på avstand. På nærmere avstand vil banen med skjæringer imidlertid oppleves som mer løsrevet fra omkringliggende terreng uten like god forankring som dagens løsning. For dette alternativet vil det også være busstopp med overgang rett ved rundkjøring/heerkrysset (ikke beregnet/tegnet i detalj). Overgangen vil tilsvarende andre overgangsbroer være tydelige landemerker og bør ha en god estetisk utforming. Vegen inn til Heer får også skjæring på begge sider frem til den møter dagens terreng ved stikkveg inn til Skanseveien. Bilde hentet fra 3Dmodell (fugleperspektiv) som viser senket veg og rundkjøring. Bussholdeplass med tilhørende kryssing for fotgjengere vil ligge rett før rundkjøringen Fra Heerkrysset/rundkjøringen fortsetter vegen videre 2-3 meter under dagens terreng frem til den møter den første bebyggelsen i sør med skjæring på begge sider. Herfra tar vegen av noe mot vest fra dagens trasé inn mot driftsanlegget, over dagens terreng med inntil 12 meter høye fyllinger på begge sider frem til 150 meter forbi avkjøringen til driftsanlegg/haneborgenga. I dagens avkjøring til driftsanlegget etableres ny avkjørsel til fv. 76 med t-kryss. Avkjørselen ligger på fylling og deretter i kulvert i fylling under hovedvegen før den møter dagens vegbane. Vegbanens posisjon over terrenget virker unaturlig og de høye fyllingene lite godt forankret. ALTERNATIV 3- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

82 82-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER For det verdifulle kulturlandskapsrommet i vest vil fyllingsflate B vil ligge mer eksponert, bare delvis skjult bak bebyggelsen(1). Eksisterende vegetasjon i område 2 skjermer til dels avstandsvirkningen av fyllingsflate C. Likevel er fyllingene så høye at eksponeringen mot det verdifulle kulturlandskapet i vest er langt verre enn alternativ 1. Verdifulle landskapselementer/landemerker Ved Ottarsrud blir vegen liggende i dagens trasé, men ettersom den senkes vil dette medføre skjæring og inngrep i alléen på begge side. Ottarsrudalléen vil derfor få inngrep i både den nordre og søndre delen. Mulig bruadkomst til Heer for Ottarsrud medfører ytterligere inngrep. SAMMENSTILLING

83 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 83 (93) Avbøtende tiltak Ettersom dagens Ottarsrudkryss ligger relativt lavt og området rundt driftsanlegget er skåret ut av åskammen, kunne man terrengmessig gitt dette alternativet en bedre utforming og god forankring i terrenget ved å gå et langt stykke utover skråningsutslaget for å gi mykere overganger. Eksempelvis ville man dersom man hevet terrenget på innsiden av kurven ved driftsanlegget (A), få en mer naturlig overgang til eksisterende skråning og en noe bedret situasjon i forhold til dagens løsning. Samtidig gir bebyggelsen i øst og sør begrenset rom for terrengbehandling utenfor skråningsutslag. Dette anses derfor som urealistisk. Ved en mur i stedet for fylling mot boligbebyggelse på løsmasse (B) med mer areal til gangveg, beplantet areal og økt distanse fra det samlede veganlegget til bebyggelsen, kan muligens den visuelle virkningen bedres noe lokalt. I forhold til avstandsvirkning vil imidlertid revegetering av skråningen være mer egnet til å videreføre den grønne ås/rammen om det verdifulle kulturlandskapet i vest. Med inngrep over lengre avstander og mangel på kontakt med eksisterende terreng, både i det øvre platået og i skråningen ned forbi Ottarsrudkrysset, samt inngrep i begge sider av Ottarsrudalléen, vurderes alternativ 3 å ha den største negative konsekvensen for landskapsbilde av alternativene middels til stor negativ konsekvens. Kulturminner og kulturmiljø Figur 47 Alternativ 3 - konsekvenser kulturmiljø Alternativet berører to registrerte kulturminner et bosetting-/aktivitetsområde inn mot Heer og et nede i sør. Bosetting-/aktivitetsområdet ved Heer er som i alternativ 1 i kantsonen, men er i noe større grad å påvirket her. Bosetting-/aktivitetsområdet i sør er ikke registrert med noen avgrensning, så det er vanskelig å vurdere omfang. Det er imidlertid en reell potensiell konflikt her. Konseptet synes å gi noe inngrep i kantsonen av området registrert med stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner (se kart Figur 17). Alternativ 3 vurderes å ha middels negativ konsekvens for kulturminner. ALTERNATIV 3- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

84 84-(93) FORPROSJEKT FORSLAG TIL LØSNINGER Andre viktige forutsetninger/mulig begrensende faktorer anlegg: Støy Som følge av bedrede stigningsforhold og at vegen trekkes noe vekk fra boligbebyggelsen nord for fv. 152 nederst i Ottarsrudbakken, vil støyforholdene bedres noe i forhold til dagens situasjon, jfr utsnitt av støysonekartene på neste side (komplette kart er vist i vedlegg). Dagens situasjon (referansealternativet) har hhv 59 boliger i gul sone og 16 boliger i rød sone, mens alternativ 3 har hhv 52 (gul) og 11 (rød). Alternativet vurderes å ha liten positiv konsekvens for støyforholdene. Teknisk infrastruktur Alternativet medfører ganske omfattende omlegging av teknisk infrastruktur i tilknytning til eksisterende veg, men dette får ikke konsekvenser for det permanente anlegget. Alternativet vurderes derfor å ha ubetydelig konsekvens for teknisk infrastruktur. Øvrig teknisk anlegg Alternativet vil ha store negative konsekvenser for det kommunaltekniske anlegget sør for Ottarsrudkrysset. Den omlagte fv. 76 vil vanskelig kunne innpasses i en slik løsning uten å legge beslag på store deler av eiendommen og også berøre eksisterende bygningsmasse. Anlegget vil enten måtte reduseres noe i størrelse og minimum en driftsbygning må fjernes og evt etablers sørvest på tomten, alternativt må hele anlegget lokaliseres til et annet sted. Anleggsgjennomføring Alternativet gir særlig store utfordringer i anleggsfasen da den foreslåtte traseen i stor grad følger eksisterende, men er betydelig senket ved Heerkrysset og betydelig hevet ved Ottarsrudkrysset og nederst i Ottarsrudbakken. I tillegg krysser den planlagte fv. 76 dagens fv SAMMENSTILLING

85 FORPROSJEKT- UTVIKLING AV LØSNINGER 85 (93) Figur 48 Støysonekart dagens situasjon (referansealternativ) Figur 49 Støysonekart alternativ 3 ALTERNATIV 3- BESKRIVELSE OG KONSEKVENSER

86 86-(93) FORPROSJEKT ANBEFALING AV LØSNING 4.6 Kostnader Det er utført grove kostnadsoverslag for alle alternativer. Grunnlaget for beregningene er grovt og hovedhensikten med beregningene er å finne forholdet mellom alternativene. Kostnadsoverslagene bygger på grove VIPS-beregninger av fv. 152, fv. 76, Heerveien samt ny adkomst til Steenssletta fra den planlagte rundkjøringen ved Frogn VGS. Forøvrig baseres kostnadene på løpemeteranslag. Enhetsprisene som er benyttet er våre erfaringspriser. Resultatet av beregningene er følgende: Alternativ 1 er kostnadsberegnet til: kr ,- Alternativ 2 er kostnadsberegnet til: kr ,- Alternativ 3 er kostnadsberegnet til: kr ,- De oppgitte priser er entreprisekostnader. 4.7 Sammenstilling av alternative løsninger Konsekvensene av de vurderte temaene er markant forskjellige for temaer som omhandler trafikale forhold og temaer knyttet til dette og for temaer som omhandler natur- og landskapsrelaterte tema. Det er gjennomgående positive effekter for de trafikkrelaterte temaene, mens det for de øvrige er negative effekter. Trafikale forhold De trafikale forholdene bedres i alle foreslåtte alternativer i forhold til eksisterende situasjon. De positive effektene er størst for den regionale trafikken og her rangerers alternativ 1 som det mest fordelaktige. Begrunnelsen for dette er god linjeføring kombinert med korteste veg for hovedlinjen, samt klar prioritering av fv Alternativ 2 rangeres som det minst fordelaktige, særlig med begrunnelse i manglende alternativ for omkjøring ved stenging av tunnelen. For den lokale trafikken er de største positive effektene knyttet til bedret trafikksikkerhet, særlig knyttet til kryssutforming. De lokale forbindelsene svekkes noe i alle alternativer. Samlet sett ansees alternativ 1 å være det mest fordelaktige. Gang- og sykkeltrafikk For alle alternativer blir forholdene bedre for fotgjengere og syklister enn i dagens situasjon. Dette begrunnes med at alle kryssinger av hovedvegen gjøres planskilt og at det legges til rette for sammenhengende forbindelser mellom viktige målpunkter. Rangeringen mellom alternativene avgjøres ut fra gangavstander mellom målpunkter, mulighetene for kryssinger uten lengre omveger samt stigningsforhold. Alternativ 2 rangeres som det beste, da tunnelløsningen gir gode gangforbindelser uten unødvendige stigninger. Alternativ 3 rangeres som det dårligste da dette medfører noe vanskeligere løsninger i tilknytning til Ottarsrudkryset. Dette oppveies ikke av bedre muligheter i Heerkrysset enn i alternativ 1. Kollektivtrafikk Det er vurdert konsekvenser for kollektivtrafikken både for alternativ med og uten trasé over Heer. SAMMENSTILLING

87 FORPROSJEKT- ANBEFALING AV LØSNING 87 (93) Det er vurdert fremkommelighet for bussen og i hvilken grad de ulike holdeplassene betjener publikum (tilgjengelighet). Vurderingene er gjort ut fra en forutsetning om at busstraseen over Bakker bru (Horgen) vil bli nedgradert slik at dagens ekspressbusstrase (linje 542) i framtida også vil bli benyttet av hovedforbindelsen mot Oslo (linje 541). Dersom traseene opprettholdes som i dag, vil konklusjonene fortsatt stemme for busstrafikken til /fra Oslo i rush, men konsekvensene for trafikken til/fra Bakker bru vil være mer nyanserte enn det som framkommer her. Ut fra et kollektivtrafikksynspunkt framstår alle de tre alternativene som positive da stigning og kurvatur mellom Ottarsrudkrysset og Heerkrysset blir vesentlig forbedret. Holdeplassen ved det nye krysset ved Gislerud (Ottarsrudkrysset) i alternativ 1 betjener boligområdene nord og øst for dagens Ottarsrudkryss dårligere enn i de to andre alternativene. Alternativ 2 rangeres likevel som dårligere enn alternativ 1, da noen av bussene forutsetningsvis betjener også langs fv. 76 og fordi den omleggingen av Heerveien medfører lengre kjøretid for å betjene Heer. Alternativt kan Heer-området betjenes ved holdeplass i tilknytning til nytt Heerkryss ved utløpet av tunnelen, men dette gir vesentlig lengre gangavstand til holdeplass. Dersom busstraséen legges om fra Dyrløkke og gjennom Heerområdet, er alternativene tilnærmet likeverdige. Trafikksikkerhet Det er vurdert trafikksikkerhet for biltrafikk og for gang- og sykkeltrafikk for alle alternativer. For biltrafikken er særlig vegens geometri og kryssløsninger lagt til grunn for vurderingene. Alle alternativene er ansett å gi god effekt. Alternativ 1 er vurdert som det beste alternativet som følge av ensartede kryssløsninger, god geometri og ingen særskilte elementer som trekker ned. Alternativet ivaretar gang- og sykkeltrafikken godt. Alternativ 2 rangeres som nest best og dette begrunnes særlig i god trafikksikkerhet for gang- og sykkeltrafikken, mens trafikksikkerheten for bil ansees dårligere enn i alternativ 1. Dette begrunnes delvis i kort avstand mellom kryss, kort avstand mellom kryss og tunnel samt at alternativet ikke uten videre gir bidrag til avkjørselssanering på strekningen Ottarsrudkrysset - Gislerud. Alternativ 3 vurderes som det minst fordelaktige som følge av klart dårligst ivaretakelse av gang- og sykkeltrafikken og mindre god løsning for biltrafikken enn alternativ 1. Ikke-prissatte tema nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner For ikke-prissatte tema som nærmiljø, naturmiljø, landskap og kulturminner er det noe varierende hvilket alternativ som faller best ut. Alternativ 3 sprer inngrep langs hele traseen og faller gjennomgående middels eller dårligst ut for alle temaer. Sammenlignet med de andre, peker de eksponerte landskapsinngrepene i både nord og sør og inngrep i begge sider av Ottarsrudalleen seg ut som særlig uheldig resultater av løsningen. Når det gjelder alternativ 1 og 2, er disse mer likeverdige når det gjelder ikke-prissatte tema. Alternativ 1 vurderes som bedre enn alternativ 2 for landskap, nærmiljø og friluftsliv, mens konsekvensene for kulturminner vil, ved en justering av trasé/skråningsutslag på veien inn mot Heer for alternativ 1, kunne være likeverdig for de to alternativene. For alternativ 1 er inngrepet i edelløvskogen sør for Heer særlig uheldig for naturverdier. Ved en overordnet overveielse av alle ikke-prissatte temaer, vurderes alternativ1 likevel som bedre enn alternativ 2 med grunnlag i konsekvensene for lokalmiljøet. Mens alternativ 2 og 3 sprer inngrepene langs traseen, konsentrerer alternativ1 disse etter Heerkrysset. Løsningen skjermer i størst grad arealer mellom Frogn vgs og Ottarsrud/Heer nord som i størst grad blir trafikkert og benyttet. Den visuelle SAMMENSTILLING

88 88-(93) FORPROSJEKT ANBEFALING AV LØSNING eksponeringen av inngrepene i sør vurderes å være relativt skjermet på grunn av eksisterende vegetasjon og terrengformer, og vil med tiden reduseres ytterligere. Støy Det er beregnet støy for 0-alternativet (dagens veg), samt for de tre foreslåtte løsningene. Hovedhensikten med beregningene er å identifisere forskjellene mellom alternativene. Det er ikke tatt hensyn til eksisterende støyskjerming. Det er i forbindelse med opparbeidelsen av fv. 152 mellom Måna og Heerkrysset (Holtbråtan) støyskjermet for utsatte boliger. Denne skjermingen er lik i alle alternativer og vil derfor ikke gi ulikt utslag. Det er utarbeidet en separat rapport for støyberegningene. Resultatet av beregningene er som følger: Situasjon Gul sone Rød sone Totalt 0-alt Alternativ Alternativ Alternativ Forklaringen av de ulike sonene er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Som det fremgår av resultatene, er alternativ 2 best. Alternativ 1 er det nest beste, mens alternativ 3 kommer dårligst ut. Alle alternativene representerer en bedring i forhold til dagens situasjon, noe som i stor grad kan forklares med linjeføringen til vegen. For alternativ 1 er de støyutsatte boligene i hovedsak beliggende i tilknytning til Heerkrysset og det ligger godt tilrette for skjerming av disse. For alternativ 3 vil det i tillegg være boliger ved Ottarskrysset og langs fv. 76 og fv. 152 (Oslovegen)som berøres og skjerming av disse vil utgjøre et dominerende element som forsterker inntrykket av høyden på fyllingen her. Teknisk infrastruktur Alternativ 2 og 3 vurderes å få de mest omfattende konsekvensene for eksisterende teknisk infrastruktur. Alternativ 3 som følge av "ombyggingen" av eksisterende veg mellom Heerkrysset og Ottarsrudkrysset og alternativ 2 som følge av omfattende omlegginger som følge av eksisterende anlegg som krysser tunneltraseen. Alternativ 2 vurderes som dårligst, da konsekvensen av dette kan bety store, men gjennomførbare omlegginger. SAMMENSTILLING

89 FORPROSJEKT- ANBEFALING AV LØSNING 89 (93) Anleggsgjennomføring Alternativ 3 sin nærføring til eksisterende veg på store deler av strekningen vurderes å gi særlig store utfordringer mht anleggsgjennomføring. Det antas at tiltak (spunt) mellom eksisterende veg og ny trasé i alternativ 2 kan lette byggingen av tunnelen og dette vurderes dermed noe enklere enn alternativ 3, til tross for at omleggingen av teknisk infrastruktur er mer krevende i dette alternativet. Alternativ 1 rangerer som det klart enkleste mht anleggsgjennomføring, da store deler av traseen går i "jomfruelig" terreng. Kostnader Det er utført grove kostnadsoverslag for alle alternativer og resultatet av beregningene er følgende: Alternativ 1 er kostnadsberegnet til: kr ,- Alternativ 2 er kostnadsberegnet til: kr ,- Alternativ 3 er kostnadsberegnet til: kr ,- De oppgitte priser er entreprisekostnader. SAMMENSTILLING

90 90-(93) FORPROSJEKT ANBEFALING AV LØSNING Sammenstilling Sammenstilling av alternativer målt opp mot et 0-alternativ som er definert som eksisterende situasjon. Tallene 1-3 viser innbyrdes rangering av alternativene, der 1 er det mest fordelaktige. Dette er valgt for å fremheve forskjeller mellom alternativene der de tilsynelatende har lik konsekvensgrad (jfr skala th.), men det ene alternativet likevel fremstår som bedre enn det andre. Trafikale forhold Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 - regional trafikk lokal trafikk Forhold for kollektivtrafikk - Lokal betjening (holdeplass) med trasé over Heer - uten trasé over Heer - Framkommelighet for buss - med trasé over Heer - uten trasé over Heer Forhold for gang- og sykkeltrafikk Trafikksikkerhet - bil gang- og sykkel Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Støy Teknisk infrastruktur Anleggsgjennomføring Driftskostnader Kostnader 104 mill kr 124 mill kr 115 mill kr TOTAL ANBEFALING AV LØSNING

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging. NOTAT Oppdrag 1121047 Kunde Thorvald Sverdrup Notat nr. Trafikknotat 1 Dato 2013-06-19 Til Fra Kopi Statens veivesen Rambøll Norge AS v/magne Fjeld Lars Syrstad TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING PÅ SOLBERG-OMRÅDET

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Plassen industriområde

Plassen industriområde PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Plassen industriområde i Alvdal kommune November 2013 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten

Detaljer

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS. Oppdragsgiver: GE Røyken terrasse AS Oppdrag: 530569 Spikkestadveien 3 7. Reguleringsplan. Veg og trafikk. Del: Veg- og trafikk Dato: 2014-11-14 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll: Berit

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen Statens Vegvesen Region Sør PLANBESKRIVELSE Rv35 GS-kulvert Nakkerud Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan Side 1 av 10 Innhold: Side: 1 ORIENTERING...3 1.1 FREMLAGT PLANMATERIALE...3 2 TIDLIGERE

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Statens vegvesen FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR FV. 152 MÅNA GISLERUD Frogn kommune I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 varsles oppstart av planarbeid for fv. 152 på strekningen Måna

Detaljer

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Planarbeid for Markveien Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Agenda Bakgrunn for arbeidet Planprosessen Rammer og føringer Overordnede myndigheter Aktuelle temaer i planarbeidet Opplysninger Spørsmål og synspunkter

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Trafikkanalyse. 1 Innledning. Notat. Prosjekt: 15052 Reguleringsplan for nytt masseuttaksområde på Sandbumoen Dato 28.05.2015

Trafikkanalyse. 1 Innledning. Notat. Prosjekt: 15052 Reguleringsplan for nytt masseuttaksområde på Sandbumoen Dato 28.05.2015 Nordplan side 1 av 6 Notat Prosjekt: 15052 Sak: Reguleringsplan for nytt masseuttaksområde på Sandbumoen Dato 28.05.2015 Trafikkanalyse 1 Innledning Nordplan AS er engasjert av Sel kommune for å bistå

Detaljer

OPPDRAGSLEDER Ola Robøle OPPDRAGSANSVARLIG Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Maria Lindøen

OPPDRAGSLEDER Ola Robøle OPPDRAGSANSVARLIG Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Maria Lindøen NOTAT OPPDRAG Trafikkanalyse Herstua Grus OPPDRAGSNUMMER 256361 OPPDRAGSLEDER Ola Robøle OPPDRAGSANSVARLIG Kimme Arnesen OPPRETTET AV DATO 1.3.2013 REVISJON 1 Innledning Norge AS er engasjert av Herstua

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna Fall Søndre Land kommune Statens vegvesen Region øst Vestoppland distrikt - februar 2008 Forslag til reguleringsplan fortau fv.

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS.

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS. NOTAT Oppdrag Trafikkanalyse Pentagon Kunde Dyrø & Moen AS Arkitekter MNAL Notat nr. 1, versjon 1.1 Til Marte G. Toresen Fra Kopi Rambøll Norge AS v/magne Fjeld TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Dato; 15.01.2008 Revidert; Vedtatt; GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Planområdet er ved barne og ungdomsskolen i Bjørnevatn, og ligger i en

Detaljer

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Trafikk Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes TRAFIKKNOTAT Mæl Dale

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR Gnr 30 /Bnr 23, 30,104 og 112. Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune Dato for siste revisjon av plankartet: 11.04.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse Bergen, desember 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLINGER... 4 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 5 4. RESULTATER... 5 4.1. TRAFIKKMENGDER, ÅDT... 5 4.2. TRAFIKKMENGDER, TIMETRAFIKK... 6 4.3. TRAFIKKSIKKERHET...

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ASLAKVEIEN 20-28

TRAFIKKANALYSE ASLAKVEIEN 20-28 Oppdragsgiver Aslakveien 20 AS Rapporttype Vedlegg til detaljreguleringsplan 24.06.2014 TRAFIKKANALYSE ASLAKVEIEN 20-28 ROS-ANALYSE 2 (13) TRAFIKKANALYSE ASLAKVEIEN 20-28 Oppdragsnr.: 1350004151 Oppdragsnavn:

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen. Arkivsak-dok. 201302622-17 Saksbehandler Kathrine Hesthag

PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen. Arkivsak-dok. 201302622-17 Saksbehandler Kathrine Hesthag PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Arkivsak-dok. 201302622-17 Saksbehandler Kathrine Hesthag Rv 9 Strai detaljregulering offentlig ettersyn - saksfremstilling Sammendrag Tiltaket er på Strai

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/631-15 Arknr.: PLA L12 Saksbehandler: Ingeborg Austreng BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 20/14 08.09.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 25/14 08.09.2014

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri VEDLEGG 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri FORSLAGSTILLER: ADVOKATFIRMAET OWE HALVORSEN & CO AS KONSULENT: PLANCONSULT AS Den 15.02.2014

Detaljer

VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424.

VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424. Dato: 2012-03-19, revidert 11.02.13 VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424. Det er i sammenheng med utarbeidelse av reguleringsplan 0424 for firefeltsveg på Rv509

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Arkivsak-dok. 12/00233-31 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Saksgang Utvalg for plan og utvikling DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Saken avgjøres av: Reguleringsplanen skal vedtas av kommunestyret

Detaljer

STØYVURDERING AKSDAL. TYSVÆR KOMMUNE.

STØYVURDERING AKSDAL. TYSVÆR KOMMUNE. STØYVURDERING AKSDAL. TYSVÆR KOMMUNE. HØNEFOSS, 06.11.2014 1 Forord Cowi AS har fått i oppdrag fra Statens vegvesen og Tysvær kommune å foreta støyvurderinger i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner

Detaljer

LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Vurdering av alternativ hovedatkomst-trasé

LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Vurdering av alternativ hovedatkomst-trasé LINNHEIA BOLIGOMRÅDE OMRÅDEREGULERING Innledning Melding om planarbeid for områderegulering av Linneheia boligområde ble kunngjort 13.04.10. Planprogrammet for reguleringen ble vedtatt av Teknisk utvalg

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering

Detaljer

FV 152 MÅNA - GISLERUD

FV 152 MÅNA - GISLERUD Oppdragsgiver Statens vegvesen, region øst Rapporttype Fagrapport 2014-04-04 FV 152 MÅNA - GISLERUD UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 3 (19)

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 209/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.09.2012 224/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 232/12 Hovedutvalg

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201305 Arkivsaksnr: 2013/457-12 Sakshandsamar: Ann Sissel Heilevang Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 54/2014 05.05.2014

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver Arken/Porsgrunn kommune Rapporttype Trafikkvurdering 10.01.2013 REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER TRAFIKKVURDERINGER 3 (15) REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer

Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst

Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst NOTAT Sted/Dato : Sarpsborg 12.01.12. Nr: - - Fra Til Info Firma v/ E-post X Faveo Prosjektledelse Thomas Theodorsen X Sarpsborg kommune Svein Agnalt X Sarpsborg kommune Henrik Høst Detaljregulering Værn

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/2926 Klassering: Q10 Saksbehandler: Egil Stensheim TRAFIKALE FORBINDELSER

Detaljer

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS Trafikkanalyse Oktober 2012 Utgivelsesdato Oktober 2012 Saksbehandler Vibeche Håheim Kind Kontrollert av Roar Oliver Godkjent av Knut Balke Signaturer Status

Detaljer

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg Re g u l e r i n g s p l a n Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg HP01 km 0,084-0,323 Gol kommune TEKNISKE DATA Fra profil: 0-320 Fartsgrense: 50 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 2300 Kartdatum: Euref89

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer