: POLITISK KOMITE - SKOLESTRUKTUREN I GRAN KOMMUNE REOPPNEVNING MANDAG OG RAMMEBETINGELSER

Transkript

1 Notat Til Fra Kopi Sak : Rådmannen : Arne Hansen : POLITISK KOMITE - SKOLESTRUKTUREN I GRAN KOMMUNE REOPPNEVNING MANDAG OG RAMMEBETINGELSER Saksnr./Arkivkode Sted Dato 08/ / 036 A2 Jaren BARNESKOLE I BRANDBU - UTREDNING OG LOKALISERING 1. Bakgrunn Kommunestyret behandlet i møte spørsmålet om ny skolestruktur i Gran kommune, etter innstilling fra skolestrukturkomiteen. Det ble i saken, PS 0015/07, fattet slikt Vedtak: 1. Bjoneroa, Bjørklund, Moen, Sanne, Trintom og Grymyr skolekretser opprettholdes uendret. 2. Trintom skole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på kommende elevvekst. 3. Solvang og Fagerlund skoler slås sammen til Brandbu barneskole. Aktuell lokalisering av Brandbu barneskole er dagens Solvang, dagens Hadeland videregående skole avd. Brandbu eller ny tomt sentralt i Brandbu. Brandbu barneskole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på kommende elevvekst. 4. Fredheim og Jaren skole opprettholdes. 5. Grensejusteringer mellom Brandbu barneskole og Fredheim og Jaren skoler gjøres sammen med de berørte innbyggerne, når fysisk skolested for Brandbu barneskoler er avgjort. 6. Det settes i gang et utviklingsarbeid for ungdomsskolene i Gran med sikte på å utarbeide/videreutvikle et pedagogisk program på hver ungdomsskole. Programmet danner grunnlag for en vurdering av behovet for oppgradering/utbygging av skolene. Arbeidet skal ende opp med konkrete forslag til hvordan ungdomsskolene kan tilrettelegges best mulig for å gjennomføre den undervisningen programmet beskriver. Arbeidet gjennomføres i løpet av skoleåret

2 Det ble til møtet i kommunestyret reist en interpellasjon vedrørende forståelsen og oppfølging av vedtaket i skolestruktursaken hva gjaldt spørsmålet om valg av skolested for en ny Brandbu barneskole. Ordfører leste sitt svar på spørsmålet og interpellasjonen. Etter drøfting ble det fattet slikt Vedtak: Vurderinger/utredning rundt hvilken lokalisering nye Brandbu barneskole skal ha, starter snarest mulig etter sommerferien, og ferdigstilles innen Saken behandles i første kommunestyremøte i Det er ikke aktuelt å legge ned Fagerlund skole eller Solvang skole før denne vurderingen er gjennomført. På bakgrunn av disse vedtak har skolekontoret i samarbeid med eiendomsavdelingen utarbeidet denne utredningen, som inneholder bidrag også fra landbruksavdelingen, teknisk drift og rådmann. 2

3 2. Samfunnsmessige perspektiver Avsnittet «Samfunnsmessige perspektiver» peker på noen viktige momenter som bør vurderes i tilknytning til de tre alternativene. Det er grunn til å understreke at man i vurderinger omkring lokalisering ny Brandbu barneskole bør operere med et tenkt tidsperspektiv på år. Vurderinger av alternativet «ny skole på ny tomt» tar utgangspunkt i en mulig lokalisering sørøst for Brandbu sentrum, mellom Brandbu sentrum og Briskebyen. Det er videre tenkt at et slikt alternativ ligger i rimelig nærhet til idrettsanlegget i Brandbu. (Se også kap. «Jordvern») 2.1 Lokalisering i forhold til boligområder Ett av de viktigste spørsmålene med tanke på samfunnsutvikling er forholdet til nåværende og fremtidige boligområder. En sammenstilling av kartopplysninger fra Kommuneplanens arealdel og Landbruksplan for Hadeland synliggjør noen viktige perspektiver med tanke på lokalisering av skole og mulighet for fremtidige boligområder. Dette bør være med som viktige deler av vurderingene omkring ny Brandbu barneskole. Kommuneplanens arealdel Landbrukskart Rødt: Dyrka mark av høgeste kvalitet. Oransje: Dyrka mark av god kvalitet. 3

4 Ortofoto av utsnitt av kartområdet fra arealplanen Kartutsnitt som viser deler av skolekretsene Fredheim, Solvang, Fagerlund og Moen 4

5 I nærområdet til Solvang skole er det små muligheter for ny boligbygging uten å ta i bruk landbruksarealer, dyrket mark og skog, av god kvalitet. Lokalisering av ny barneskole til Solvang vil derfor ha begrenset betydning for eventuell lokalisering av nye boligområder i skolenes nærområde. Områdene øst (utenom dyrka mark) og sørøst for Brandbu sentrum er mindre konfliktfylt i forhold til mulige fremtidige boligområder enn områdene rundt Solvang. Det vil være rom for et betydelig antall boenheter i området mellom sentrum og jernbanelinja. Det er liten forskjell mellom HVSB og ny skole på ny tomt sørøst for Brandbu vgs i forhold til lokalisering av boligområder. Lokalisering sørøst for Brandbu sentrum vil gi bedre nærhet til de tettest befolkede områdene i de to skolekretsene samlet. Nærhet til boligområder bør tillegges vekt ved valg av lokalisering. Det er også viktig å påpeke at eventuelt areal til ny barneskole på ny tomt per i dag ikke er avklart i forhold til gjeldende Kommuneplanens arealdel. Arealer til mulige nye boligområder øst og sørøst for Brandbu sentrum finnes heller ikke i gjeldende planer. 2.2 Lokalisering og transport Sammenslåing av skolekretsene Fagerlund og Solvang vil samlet gi en relativt stor skolekrets. Dette vil utløse en del skyssbehov uansett valg av lokalisering. (Det er i dette kapittelet ikke tatt hensyn til eventuelle justeringer av kretsgrenser som følge av sammenslåing.) Solvang vil ligge i nordre ende nær «ytterkant» av en større skolekrets og vil således utløse et større skyssbehov enn lokalisering nærmere senter av skolekretsen. Lokalisering sørøst for Brandbu sentrum gir en beliggenhet nærmere senter av det samlede området og nærmere de tettest befolkede områdene og vil derfor redusere skyssbehovet. Kortere vei til skolen for større del av elevene vil også gi bedre mulighet for å gå/sykle til skolen for flere elever. Beliggenhet sørøst for Brandbu sentrum gir god mulighet for aktiv transport fra flere retninger. Muligheten for at flest mulig elever skal kunne ha en trygg atkomst til skolen ved å gå eller sykle må tillegges vekt. Det er ikke vesentlig forskjell på HVSB og ny skole på ny tomt med tanke på ovennevnte synspunkter på transport. Gangveg siste stykke til skolen Muligheten for å slippe av elever som bruker skoleskyss et stykke fra skolen, slik at de kan gå siste stykket til skolen, har fra tid til annen vært drøftet som tiltak for å bidra til fysisk aktivitet. Ved nybygging av skoleanlegg og atkomstveg ved ny tomt, gis det mulighet til å planlegge avstigning i noe avstand fra skolen. Det er imidlertid ikke «automatikk» i at det finnes gode løsninger for dette. Ved bygging av ny skole, kan transportløsninger planlegges «fra bunnen» og det er rimelig å anta at dette gir flere muligheter enn ved å forholde seg til eksisterende løsninger ved eldre 5

6 anlegg. Denne muligheten vil derfor være bedre ved lokalisering på ny tomt enn ved lokalisering på Solvang eller HVSB. 2.3 Arealbehov og utemiljø Beregninger av arealbehov er gjort andre steder i dokumentet. Har skal det bare anføres noen momenter som kan få betydning utover rene beregninger av areal ved de ulike alternativene. Veiledende retningslinjer for utearealet ved skolene i Gran kommune angir følgende mål for utemiljø ved skolene: 1. Det skal være berikende for skolens totale læringsmiljø 2. Det skal fremme utvikling av motoriske ferdigheter 3. Det skal fremme utvikling av sosiale ferdigheter Med betydelig økt elevmasse er det behov for anskaffelse av tilleggsarealer ved Solvang. I tillegg bør det vurderes i hvilken grad arealene kan tilrettelegges slik at skoleanlegget gis en utforming som stimulerer til fysisk aktivitet. Her må det også vurderes om dette kan gjøres på en god måte når det skal integreres med eksisterende anlegg. Eksisterende HVSB disponerer begrensede tomtearealer. Det bør imidlertid påpekes at HVSB ligger tett ved eksisterende idrettsanlegg og Størenslunden med de muligheter dette gir. Det vil også være mulig å tenke en utvidelse av tomten mot sør. Bygging av et nytt skoleanlegg på ny tomt gir mulighet for en helhetlig planlegging og dimensjonering av et stimulerende utemiljø fra grunnen av for å møte «Veiledende retningslinjer for utearealet ved skolene i Gran kommune». Både HVSB og lokalisering på ny tomt i samme område vil gi mulighet til å bruke skogområder sør og øst for skolen. 2.4 Klimavennlige løsninger Solvang skole er ikke tilknyttet noe eksisterende bioenergianlegg eller fjernvarmeanlegg. Dersom bioenergi skal nyttes til oppvarming, vil det forutsette at det etableres nytt anlegg for Solvang skole. HVSB varmes per i dag opp med biobrensel. Dette anlegget leverer også varme til Gran idrettshall. ( et viktig moment å ta i betraktning ved vurdering av HVSB som restanlegg) Ny skole på ny tomt bør forutsettes oppvarmet med biobrensel. I og med at HVSB og Gran idrettshall varmes opp av biobrensel, og det vurderes andre utbyggingsplaner i samme område, kan dette åpne for mulige felles løsninger for klimavennlige energiløsninger med ny skole på ny tomt. Et videre utbygging av klimavennlige energiløsninger nær sentrumsområdet kan også bidra til å åpne for fremtidige fjernvarmeløsninger for sentrumsområdet. Om det i tillegg tas i betraktning at områdene øst (utenom dyrka mark) for Brandbu sentrum kan bli mulige fremtidige boligområder, er det mulig å se for seg at det er grunnlag for fjernvarmeløsninger basert på biobrensel. Det er vanskeligere å se for seg at et biobrenselanlegg ved Solvang skole kan får samme mulighet for deling med andre områder. 6

7 2.5 Forhold til «restanlegg» I tillegg til momenter knyttet til plassering av en kommende barneskole i Brandbu, vil det ved de ulike forslagene også bli nødvendig å vurdere hvilke konsekvenser løsningene vil innebære for «restanlegg» spesielt dersom alternativet «ny skole på ny tomt» velges hvor det vil bli tre «restanlegg», Fagerlund, Solvang og HVSB. Fagerlund blir stående som restanlegg i alle de tre alternativene som vurderes. Det knyttes ikke spesielle vurderinger til Solvang som restanlegg her. Dersom HVSB blir stående som restanlegg, bør det vurderes om dette skal ses i sammenheng med Brandbu ungdomsskole. Et annet moment å vurdere i tilknytning til restanlegg gjelder Gran idrettshall. Når Hadeland videregående flytter til Gran sentrum, vil den tiden dagens videregående-elever bruker på dagtid i Gran idrettshall bortfalle. Dersom ny skole legges til ny tomt i nærheten av Gran idrettshall, vil idrettshallen kunne brukes som gymsal. Dersom ny skole legges til Solvang eller på ny tomt, og med egen gymsal, vil det bli uutnyttet kapasitet, og tilhørende bortfall av inntekter, for Gran idrettshall. Med hensyn til restanlegg er det også naturlig å fremheve kommunestyrets presisering i forbindelse med avtalen om kjøp av HVBS: Gran kommune står fritt i disponeringen av Brandbu videregående skole. Den kan etter nødvendig planprosess selges videre til næringsvirksomhet og/eller brukes til å dekke kommunale behov som for eksempel skole. 2.6 Tidsfaktor Det antas at utbygging ved Solvang er det alternativet som kan iverksettes tidligst 2010/2011. Ved utbygging av Solvang må det imidlertid også tas hensyn til den betydelige ulempen ved utbygging samtidig som eksisterende skoleanlegg er i drift. HVSB kan ikke overtas før ny videregående skole er etablert i 2011/2012. Med nødvendig tid til rehabilitering innebærer det at HVSB tidligst kan tas i bruk som barneskole i 2012/2013. Ny skole på ny tomt vil trolig kunne komme i gang noe senere enn ombygging av Solvang på grunn av krav til arealavklaring og tomteerverv. Samtidig vil ulempen ved utbygging samtidig med eksisterende drift unngås. Forskjellen mellom de tre alternativene hva tidsfaktoren angår er neppe vesentlig nok til å være avgjørende. 2.7 Kommuneplanens samfunnsdel og ATP Oslo-regionen * Kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i september 2007, har flere formuleringer og momenter som må tas med i betraktning ved vurdering av lokalisering for ny Brandbu barneskole. Gran kommune har også sluttet seg til ATP Oslo-regionen. * ) ATP Oslo-regionen = Aeal- og transportstrategi for Oslo-regionen, høringsutkast 2007 Kapittel 5.1 bærekraftig utvikling og klimautfordringer Det er nedfelt tydelige mål om å arbeide for å redusere energiforbruket vesentlig ved energieffektivisering og energiomlegging i kommunale bygg, og tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme, samt å arbeide konkret for at nye bygg er lavenergibygg som benytter bioenergi til oppvarming. 7

8 Kapittel Vekst, boligpolitikk og bokvalitet Kommuneplanen sier at det bør være et mål for Gran kommune å legge til rette for å utvikle flere attraktive boligområder og varierte boligtilbud med enkel tilgang til handelstilbud, servicetilbud, kulturtilbud, kommunale tjenestetilbud, kollektivtransport og friluftsområder. Kommunen skal også legge vekt på at det utvikles klima- og miljøvennlige og trivselsfremmende boligområder, og det er et mål å redusere transportbehovet, tilrettelegge for områder som kan betjenes av kollektivtilbud og som gir god mulighet for aktiv transport. Kapittel Mål og strategier boligområder og stedsutvikling Det er et mål å bidra til utvikling av sterke sentrumsområder som er vitaliserende for hele kommunen. Kapittel 5.5 Helseutfordringer Gjennom arealforvaltning er det viktig at kommunen fokuserer på å ivareta trivelige og aktivitetsfremmende oppvekst- og bomiljøer, sammenhengende gang- og sykkelveger, tilgjengelige friområder og tilrettelegger for aktiv transport. Det er et mål å bidra spesielt til å fremme god helse og sunne vaner for barn og unge Kapittel 6.1 Oppvekst og læring Kommuneplanen uttrykker at det bør være sammenheng mellom bosettingsmønster og skolebeliggenhet. Ved planlegging av nye boligområder må det tas hensyn til skolekapasitet og gjøres nødvendige vurderinger med hensyn til mulige endringsbehov. Det sies også om skoler at Gran kommune vil ha en bygningsmasse som er framtidsrettet og fleksibel og enkelt kan tilpasses ulike pedagogiske metoder Kapittel 10 Vår felles arv I tillegg gis en generell henvisning til kapittel 10 uten å trekke frem enkeltmomenter. Forslag til samordnet areal- og transportstrategi (ATP) for Oslo-regionen Gran kommune har vedtatt å slutte seg til hovedtrekkene i Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, datert juni 2007, og at strategiene vil bli lagt til grunn for kommunenes videre arbeid med areal- og transportplanlegging. Dette strategidokumentet sier blant annet: Det skal legges til rette for en flerkjernet utvikling av Osloregionen med mest mulig selvstendige byer og tettsteder med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter i urbane sentra. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. En flerkjernet (polysentrisk) utvikling skal bidra til at vekst i befolkning og økonomisk aktivitet i hovedsak foregår i byer, byklynger og større tettsteder samt i Stor-Oslo. En slik utvikling skal bidra til økt konkurranseevne og til å hindre ukontrollert spredning i utbyggingsmønsteret samt legge grunnlag for et raskt og godt regionalt kollektivtilbud. Andre tettsteder med muligheter for god kollektivbetjening skal styrkes som steder for vekst i bosetting, arbeidsplasser og lokal service. I spredtbygde strøk kan bosettingsmønsteret opprettholdes. 3. Elevtall 8

9 Ut fra skolekontorets prognoser (framskrevne elevtall basert på faktisk registrerte elever, innskriving for skolestart høsten 2008 og netto innflytting pr ) er elevtallene slik for disse to skolene de nærmeste 4 år: Skole 2007/ / / /2011 Fagerlund Solvang SUM Det vil, ut fra vedtakets ordlyd, kunne utledes mulige justeringer av elevtall gjennom justering av grensene mellom skolekretser, mot Fredheim og Jaren. Dette er imidlertid avhengig av lokalisering av den nye skolen. En har i denne omgang valgt ikke å gå inn på en slik justering. 4. Overordnede pedagogiske prinsipper 4.1 Fra Plan for videreutvikling av kvalitet i skolene i Gran hentes det følgende om elevenes læring og utvikling: De overordnede målene for skolene i Gran legger vekt på at undervisningen må ha en praktisk og virkelighetsnær tilnærming det er grunnleggende for barn og ungdoms videre gang gjennom skole- og yrkesliv, at de lærer seg å se nytten av å tilegne seg kunnskap. Videre er prinsippet om at alle elever skal få en undervisning tilpasset sine evner og forutsetninger et av hovedgrunnlagene for norsk skole i dag. Dette prinsippet understrekes ved at det på den enkelte skole skal arbeides med å videreutvikle undervisningsmetodene, læringsmiljøet og organisering av elevene, slik at alle elever får tilpasset undervisningen ut fra sitt nivå. Et mål på om dette lykkes bør være at behovet for enkeltvedtak om spesialundervisning minker, og at elever med gode evner får de utfordringene de trenger. Dette må ligge til grunn for alt arbeid i skolene i Gran. 4.2 Det ligger sterke føringer om kvalitet i Kunnskapsløftet. Det snakkes om en god og felles skole for alle, der barn og unge skal gis muligheter til å mestre eget liv og få realisert ønsker og framtidsdrømmer. Et godt utformet og tilpasset skoleanlegg skal bidra til å realisere disse målene. 4.3 Skolestrukturkomiteen Skolestrukturkomiteen, som la fram sin innstilling om endring i nåværende skolestruktur, gikk inngående inn i spørsmålet om våre nåværende skoleanlegg var tjenlige som skolebygg for kunnskapsskolen i framtida. I innstillingen fra komiteen sto det bl.a. følgende: o Skolen skal ha et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø for elever og ansatte. o Skolen skal ha et uteareal med gode friluftsarealer, som også kan gi mulighet for undervisning utenfor klasserommene. o Skolen skal ha et universelt utformet skoleanlegg (likestilt adgang for alle uten spesiell tilrettelegging eller hjelpemidler) og med mulighet for fleksible løsninger. o Skolen skal ha hensiktsmessige undervisningsrom og utstyr som gir mulighet for fleksible undervisningsløsninger. o Skolen skal bruke mer ressurser på undervisning og mindre på bygg. 9

10 Disse overordnede argumentene for en god og framtidsrettet skole må vi forvente tas i betraktning når det skal bygges et anlegg som skal være felles skolested for nåværende Fagerlund og Solvang i flere tiår framover. Og disse siktemålene må i utgangspunktet gjelde uavhengig om valget faller på rehabilitering/om- og utbygging av et eksisterende anlegg eller om det skal bygges en ny skole på ny tomt. Det er et faktum at skolers fysiske utforming, kvaliteter og beskaffenhet er viktige forutsetninger for pedagogisk utviklingsarbeid og utvikling av et aktivt og offensivt læringsmiljø. Dette muliggjør nye arbeidsformer, og slik sett kan en ny sammenslått skole bli en spennende arbeidsplass for både elever og lærere. Grunnskoleleder har tatt initiativet til at Fagerlund og Solvang sammen skal utarbeide en felles pedagogisk plattform, som også vil gi klare føringer for og innspill til hvordan et nytt, framtidsrettet skoleanlegg skal utformes. I en slik prosess skal Fagerlund og Solvang skoler delta som likeverdige parter. Det er som del av denne foreliggende rapporten gjort et første, overordnet arbeid ved de to skolene, og det hitsettes følgende fra dette arbeidet: 4.4 Fra Fagerlund og Solvang skoler: EN skole, EN arbeidsplass. En ny, sammenslått skole er fra dag en av nødt til å være en VI-skole, både på elevsida og på ansattesida. For å lykkes med dette, er det en forutsetning at man legger forholdene til rette ved den fysiske utforminga av skolen. Samle arbeidsplassene til lærerne inn mot et felles område av skolen, der både administrasjon og lærere har sine respektive arbeidsplasser. Lærernes arbeidsplasser kan gjerne organiseres i form av flere mindre kontorer, med arbeidsplass for 3-5 lærere. For at vi skal kunne drive en samarbeidende skole der det er mulig å jobbe på tvers av vante team og konstellasjoner, må kontorene ligge i umiddelbar nærhet av hverandre. Like viktig er det at vi legger opp til at administrasjonen er samlet. Vi ønsker en skole der nærhet i organisasjonen, psykisk som fysisk, horisontalt og vertikalt i organisasjonsstrukturen, er hovedregelen. Det er en forutsetning at SFO er en naturlig del av skolen. Den fysiske lokaliseringen må derfor være slik at SFO-personalet har muligheten til å være en naturlig, integrert del av skolens personale. Kontoret til SFO-leder bør derfor ligge som en naturlig del av skolens administrasjon SFO skal være et tilbud med varierte aktiviteter, og der et måltid er en naturlig del. Derfor ønskes SFO i nær tilknytning til skolekjøkkenet Fysiske forhold for pedagogikk i framtida Framtidas skole skal preges av fleksibel metodikk og tilpasset undervisning, der det arbeides på tvers av ulike fag og trinn, og med IKT som verktøy. Derfor må også et framtidig skolebygg utformes med denne fleksibiliteten i tankene. Vi tenker oss en skole med: Tilstrekkelig antall store undervisningsrom, med tilhørende grupperom Ikke typisk åpne løsninger, men veldefinerte arealer ut fra funksjon. Godt utstyrt mediatek, med tilstrekkelig antall pc, bærbare og stasjonære, som er tilknyttet et godtfungerende trådløst nettverk, og som derfor gir elever og lærere tilgang på pc der de er, når de trenger det i læringsarbeidet 10

11 Et oppdatert bibliotek, en teknologibase, og godt og nok utstyr til å drive god realfagsundervisning. Mediateket bør være en naturlig del av en lekseordning ved skolen Utearealer til læring og aktivitet Utearealet skal være stort og godt slik at det legges godt til rette for lek og fysisk aktivitet for både store og små elevgrupper. Gode muligheter for å kunne bruke nærområdet rundt skolen både til uteskole og annen ønsket læringsaktivitet med ulike samlingspunkt der en kan drive undervisning ute, som f. eks lavvo og gapahuk Rom for det praktiske og estetiske Skolen vil ha bruk for rom tilrettelagt og litt røft utformet for kunst- og håndverksfag, men som samtidig kan brukes til andre formål. Dette for å redusere arealbehovet. En bør kunne ta vare på håndverkstradisjoner og videreutvikle disse, likesom å innby til andre mer kreative aktiviteter. Det bør være et musikkrom som inneholder det man trenger av så vel tekniske løsninger som instrumenter av ulike slag. Kjøkkenet bør ha en utforming som gjør det lett å utøve intensjonene som ligger under faget mat og helse. Kjøkken og gymsal bør ligge i tilknytning til hverandre, da gymsalen ofte også får en storsalfunksjon og brukes til store og små arrangement på skolen. Kjøkkenet bør også ligge slik til at det kan brukes til kantinedrift. Sannsynligvis vil vi i framtida måtte ha noe matservering på skolen. 5. Transport 5.1 Innledning. Uavhengig av stedsvalg må det legges til rette for gode og sikre trafikkløsninger både for gående og kjørende, for elever og ansatte. Dette betyr godt tilrettelagte og trygge gangvegsystemer som representerer logiske og raske vegvalg, separering mellom gående, syklende og kjørende. Det betinger også nok plass til av- og pålasting for busser. Det har gjennom mange år vært et økende press fra foreldrehold for bedre trafikkforhold og økte krav til gratis skoleskyss ut fra trygghetsbehov. Det vil være både nødvendig og fornuftig å investere i gode gang- og sykkelvegløsninger som vil redusere behovet for skoleskyss pga. farlig vegstrekning. Foreldre har også et ansvar og må bidra til en forsvarlig trafikkavvikling i tilknytning til skolestart og slutt når de kjører og henter sine barn. Prosentvis andel skysselever vil kunne bli noe forskjellig avhengig av valg av skolested. 5.2 Solvang Om Solvang skal velges, bør det bety at en prosjektert omlegging av adkomstvegen realiseres, og at det opparbeides nytt biltrafikk- og parkeringsområde ved skolen. Bare da vil skolen kunne få et uteareal som kan utformes slik at det møter elevenes behov for uteaktiviteter sommer og vinter. 11

12 Et biltrafikkareal må primært dimensjoneres for de ansatte, selv om det de seinere år har vært en økende tendens til at foreldre kjører sine barn til skolen. Elever som kommer til Solvang med buss, ev, drosje, bør kunne gå fra Brandbu sentrum, fra krysset ved tidligere bedehuset/hydro-texaco-stasjonen. Da vil det være behov for bedre fysisk tilrettelegging for av- og påstigning der. 5.3 Hadeland videregående skole, Brandbu Dersom Hadeland vg. skole avd. Brandbu skulle bli det nye skolestedet, vil en i stor grad kunne gjøre bruk av eksisterende bussoppstillingsplass nedenfor skolen, ved Storlinna. Denne har tilstrekkelig kapasitet og er greit anlagt i forhold til trafikkavvikling. Elever som kommer gående, vil kunne benytte eksisterende fortau- og gangvegløsninger i området. Det vil være behov for bedre markering av fotgjengerovergang ved Rosendal, ved kryssing av Storlinna der, nedenfor skolen og andre sentrale krysningspunkter i Brandbu sentrumsområde 5.4 Ny skole I dette tilfellet vil det handle om valg og erverv av tomt, opparbeiding av tomt med trafikksikre løsninger og gode og tilstrekkelige utearealer for elevene. En kan se for seg en sentralt beliggende tomt, gunstig plassert i forhold til tyngdepunktet i befolkningen i området, med spennende og utfordrende utearealer og med gode trafikkløsninger for store og små. En eventuell plassering i nærheten av Hadeland vg. avd. Brandbu vil på visse vilkår kunne gjøre det mulig å bruke det anlegget for busser og parkering som ligger nedenfor den nevnte skolen. Ved plassering et annet sted vil de nevnte hensyn måtte ivaretas ved planlegging og opparbeiding av et nytt skoleanlegg og utformes slik at kapasiteten er tilstrekkelig ved et forutsatt elevtall på Jordvern 6.1 Solvang Skolen ligger i et LNF-område, omgitt av dyrket mark og gardstun. Arealene rundt skolen er jordbruksarealer karakterisert som B-jord i landbruksplanen. Utvidelse ut over det som pr.dags dato er regulert til skoleformål, må skje på bekostning av dyrket mark. I henhold til gjeldende jordvernpolitikk vil dette være svært negativt. Skolen ligger i ytterkanten av skolekretsen. I nærområdet til skolen er det små muligheter for ny boligbygging uten å ta i bruk landbruksarealer, dyrket mark og skog av god kvalitet. Landbruksmyndighetene er skeptiske til en økning av boligbygging i denne delen av kretsen, da dette er et svært aktivt landbruksområde. Generelt er skolens plassering vanskelig i forhold til det innskjerpede jordvernhensynet. Det vil være direkte konfliktfylt med utbygging som krever større arealer enn det som i dag er arealavklart. 12

13 Skolen ligger i et kulturlandskap med lite annen bebyggelse enn tun i tilknytning til landbruksområder. Beliggenheten krever at det tas hensyn til det omkringliggende kulturlandskapet ved utforming av nybygg ved skolen. 6.2 Hadeland videregående skole, Brandbu HVSB) Skolen ligger i område som i kommuneplanen er avsatt til offentlig formål. Skoleområdet kan utvides sørover på dyrket mark. Disse arealene er avsatt til offentlig formål og derigjennom godkjent omdisponert. Skolen har en sentral beliggenhet i forhold til eksisterende boligområder i skolekretsen og i forhold til nye boligområder. Lite konfliktfylt i forhold til jordvern. Forholdet til omkringliggende kulturlandskap vil være av liten betydning. 6.3 Ny skole Plassering av ny skole vil være av betydning for utbyggingsretning for nye boligområder rundt Brandbu sentrum. Ut fra jordvernhensyn er det ikke ønskelig med utbyggingsretning mot nord og vest for dagens sentrum. Konfliktnivået vil være betydelig lavere ved utbygging i området Briskebyen og retning Moen/Jaren. Ut fra en slik vurdering bør en ny skole i Brandbu, vurderes lokalisert i skogområdene syd-øst for Hadeland Videregående skole avd. Brandbu, mot elva Skjerva. Under forutsetning av at en ikke berører jordbruksarealer som i landbruksplanene er karakterisert som A-arealer, nord for vegen til Bjerke, vil dette være lite konfliktfylt i forhold til jordvernet. En ny skole i dette området vil få en svært sentral plassering i forhold til den eksisterende bosettingen i skolekretsen og vil i liten grad føre til økt press på jordbruksarealene i Brandbu sentrums nærområde. Lite konfliktfylt i forhold til jordvernet. Forholdet til omkringliggende kulturlandskap vil være av liten betydning. 13

14 7. Infrastruktur 7.1 Solvang Adkomster Via fv. 44 Eggelinna m/ gang- og sykkelveg fra Brandbu sentrum og g/s-veg fra Råssumgutua under planlegging. Anses å være tilfredsstillende. Via kv Kjølvegen. Smal veg med store utbyggingsområder ferdig regulert. Behov for ny g/s-veg fra Brandbu sentrum og forbi områder avsatt til byggeformål opp mot undergang v/ jernbanen. Forutsetter at adgang fra Kjølvegen via Dæhlengutua kan opprettholdes. Ny adkomst til skole fra fv. 44 med sikring av gående/ syklende forutsettes bygget Vannforsyning Problem med brannvannsforsyning. Utvidelser av skolen vil kreve tilknytning til vannledningsnett i Kjølvegen for tovegs forsyning. Dagens system gir mindre enn 10 l/s. Avløp Dagens hovedsystem anses å være tilstrekkelig Fjernvarme Bygg/ anlegg bør forutsettes oppvarmet med eget anlegg basert på biobrensel. 7.2 Hadeland videregående skole, Brandbu (HVSB). Adkomster Via egen bussholdeplass fra kv Storlinna. God tilgjengelighet. Eget fortau/ g/s løsning fra bussholdeplass/ Storlinna bør vurderes. Avløp Dagens hovedsystem anses å være tilstrekkelig Vannforsyning Dagens system anses å være tilstrekkelig Varme Eksisterende biovarmeanlegg forsyner også Gran idrettshall. 7.3 Ny skole Adkomster Ny adkomstveg og g/s-veg må påregnes utbygget Vannforsyning Tilfredsstillende hovedvannledningsnett med brannvannskapasitet må bygges Avløp 14

15 Tilfredsstillende hovedavløpsnett må bygges. Overvannsløsninger gis stor oppmerksomhet. Fjernvarme Bygg/ anlegg bør forutsettes oppvarmet med fjernvarmeanlegg basert på biobrensel eller eget anlegg basert på det samme. 8. Utearealer 8.1 Generelt I sak PS 0010/00 vedtok Utvalg for utdanning, oppvekst og omsorg veiledende retningslinjer for utnyttbart uteareal. Retningslinjene sier 70 m2 per elev på barnetrinnet og 50 m2 på ungdomstrinnet. Det er erfaringer ved eksisterende skoler som er lagt til grunn i vurdering av behovet for uteareal, dvs. skoler med et betydelig lavere elevtall enn skolene denne utredningen gjelder. Ved høye elevtall vil det etter hvert bli snakk om store arealer og det bør derfor stilles spørsmål om det er slik at arealbehovet bør økes lineært med antall elever eller om det kan aksepteres et mindre areal per elev ved økning i elevtall. Muligheter for bruk av nærliggende områder vil selvsagt også kunne ha betydning. 8.2 Solvang Eksisterende tomteareal er ca. 10,9 da. Det er inngått opsjonsavtale med grunneiere om erverv av ca. 14,6 da. Totalt areal blir ca. 25,5 da. Med fratrekk for bygning, parkeringsplasser og veg blir det med 220 elever et utnyttbart uteareal ca. 17 da. som tilsvarer ca. 77 m2 per elev. Ved 350 elever blir det et utnyttbart uteareal på ca. 16 da som tilsvarer ca 46 m2 per elev. Det bør vurderes nærmere om dette arealet er tilfredsstillende, jfr. ovennevnte. 8.3 Hadeland videregående skole, Brandbu (HVSB). Eksisterende tomteareal er ca. 12 da. Med fratrekk av bygning, parkering, interne veger etc. blir utnyttbart uteareal ca. 7 da, som tilsvarer ca. 32 m2 per elev ved 220 elever og ca. 20 m2 per elev ved 350 elever. Dette tilsier at det er behov for arealutvidelse. Mot syd-vest, nord-vest og nord-øst grenser tomten mot henholdsvis bussholdeplass, Størenslunden og idrettsanlegget. Det mest åpenbare er å vurdere en utvidelse mot syd-øst. 8.4 Ny skole Om man ser for seg et bygg med grunnflate ca m2, parkering på ca m2 og interne veger på ca 1000 m2, er det ved et elevtall på 350 elever behov for en tomt på ca. 32 da. dersom gjeldende retningslinjer følges. 9. Bygg egnethet og kostnader 9.1 Generelt For å kunne sammenligne egnethet og kostnader (herunder årskostnader og levetidskostnader) for de ulike alternativene med større sikkerhet enn ha som er presentert her, er det nødvendig å gå veien om pedagogiske programmer, brukerprogrammer og skisseprosjekt. Dette er en omfattende og tidkrevende prosess som vi ikke har funnet det riktig å gå inn i nå. 15

16 Nedenfor følger noen overordnede betraktninger: 9.2 Egnethet Sitat fra temahefte Bedre bruk av skolens arealer utgitt av Norsk kommunalteknisk forening: Organisering av skolen bestemmer rombehovet. De fleste eldre skoler er bygget for klasseorganisering. Det betyr at alle rom som klasserom, spesialrom, gymsal og garderober er dimensjonert for elevgrupper på elever. Rommene er forbundet med korridorer. Denne måten å utforme skolearealer på medfører at en rekke rom på skolen til enhver tid står ubrukte og mye areal går med til transport. Det medfører at arealeffektiviteten i tradisjonelle skolebygg blir lav. Etter innføring av ny læreplan i 1997 er det planlagt og bygd en rekke skoler basert på en annen pedagogisk tenkning. Disse skoleanleggene har flere rom beregnet for flerbruk, størrelsen på elevgrupper varierer mer, undervisningstilbudet er mer orientert mot læreren som veileder, og elevene har større innvirkning på egne læringsprosesser, blant annet gjennom individuelle arbeidsplaner og prosjektarbeide. Gjennom flerbruk, fleksibilitet, myldrearealer og alternativ utforming av undervisningsarealer og spesialrom er arealeffektiviteten vesentlig større. Etter endring av opplæringsloven fra 2002 er bestemmelsene om klassedeling opphevet og skolen kan variere gruppestørrelsen etter behov. Med nye læreplaner fra 2006 kommer nye krav til skolen. Kravet om at skolen skal gi en undervisning som passer det enkelte barn er betydelig skjerpet, grunnleggende ferdigheter i fagene norsk, engelsk og matematikk skal prioriteres på alle trinn og sosial kompetanse og digital kompetanse er definert som nye basisferdigheter. Som det framgår, utformes skolene i dag ut fra pedagogisk tenkning på en annen måte enn tidligere. Dette gir også en mer effektiv bruk av arealene. 9.3 Kostnader Det er vanskelig å bedømme hva tilpassing av lokaler i eksisterende skoler vi innebære med hensyn til omfang av endrings-, ombyggings- og reparasjonsarbeider. Blir arbeidene så omfattende at hele bygget i det vesentlige blir fornyet vil dette kunne bli definert som hovedombygging. I så fall vil dagens byggeforskrifter komme til anvendelse på byggeverket i dets helhet. Dette innebærer blant annet helt andre og strengere krav til kvalitet på inneluft og energiforbruk enn det kravene var på tidspunktet når Solvang skole og Hadeland Videregående skole Brandbu ble bygget. Dagens last-standarder opererer også med høyere snølaster, noe som ofte fører til at bærekonstruksjoner må forsterkes. Det er lovforvalterne ved byggesaksavdelingen i kommunen som vurderer om endrings- /ombyggingsarbeidene er av et slikt omfang at de kommer under begrepet hovedombygging. Mye tyder på at ombygginger ofte blir omfattende og kostnadene nær opptil hva det koster å bygge en helt ny skole. Forvaltnings-, drifts-, vedlikeholds- og utviklingskostnader (FDVU-kostnader) er i store trekk knyttet til arealer (mindre arealer gir mindre driftskostnader, større arealer gir høyere driftskostnader). 16

17 Bruttoarealet på Hadeland videregående skole Brandbu er like oppunder 4800 m2. Ved 220 elever blir dette ca. 22 m2 per elev, og ved 350 elever i underkant av 14 m2 per elev. Bruttoarealet ved Solvang skole er i underkant av 2600 m2. Om en forutsetter at skolen slik den er i dag vil kunne romme 150 elever bli arealet per elev i overkant av 17 m2. Til sammenligning ser det ut til at det på Trintom skole, som nå er under planlegging, vil bli i underkant av 13m2 per elev ved 225 elever og ned mot 11 m2 ved 350 elever. HVSB vil ha et større areal enn det som er nødvendig for en ny skole sammenslått av dagens elevmasse ved Solvang og Fagerlund. Hvis en ser skolens behov isolert, vil dette gi større driftsutgifter enn nødvendig. Dersom en ser muligheter for å bruke «overskuddsareal» til andre funksjoner, vil en kunne tenke seg interessante løsninger for samlokalisering for eksempel med folkebibliotek. I 2007 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven endret. De mest omfattende endringer gjelder energikravene som trådte i kraft 1. februar i Målet er 25 % reduksjon i energibehov til nye og ombygde bygninger. Endringene betyr først og fremst større isolasjonstykkelser i de fleste bygningsdeler, men det stilles også krav til energieffektive ventilasjonsanlegg og temperaturregulering. Dette vil sannsynligvis være enklest og rimeligst å oppnå ved nybygg fordi det allerede i starten av prosjektet er mulig å søke de mest optimale løsninger. Kostnadsmessig til ny skole på ny tomt vil bli i samme størrelsesorden som nye Trintom barneskole med noen tillegg for infrastruktur, anslagsvis ca 100 millioner kroner. Sum årskostnade vil være i størrelsesorden 8,5 millioner. Utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) vil være ca 2 millioner, mens resten på ca 6 millioner vil være kapitalkostnader. For de to andre alternativene vil det være avgjørende hvorvidt man greier å tilpasse bygget uten at nye forskrifter trer i kraft. Det antas at HVSB vil være bedre egnet enn Solvang for å få til dette, basert på at det er relativt større rom her enn på Solvang. Bygningsmessig vil HVSB kunne fungere som sammenslått barneskole uten ominnredning, men uten at man vil kunne møte kravet til utforming tilrettelagt etter moderne pedagogiske prinsipper. Hvis man antar at man benytter opp mot 40 millioner for å oppnå dette (utforming etter moderne pedagogiske prinsipper) tilfredsstillende, vil man få årskostnader i størrelsesorden 5,3 millioner kroner. Utgifter til FDVU vil være ca 2,3 millioner kroner og ca 3 millioner til kapitalkostnader. Dette forutsetter at noe av det overskytende arealene benyttes til andre formål, og ikke belastes skolen. Her ligger det en del usikkerhet, og det kan ikke forventes at løsningen blir like god som ved en ny skole. Dette forutsetter at man også styrer prosjektet strengt for å unngå å komme under forskrifter som trer i kraft under kategorien hovedombygging. Med utgangspunkt i Solvang skole antas kostnadene og komme noe i mellom disse to andre alternativene. Usikkerheten her ansees som større enn for HVSB, da en ominnredning ikke synes like enkel. Kostnadene kan fort bevege seg mot kostnadene for en ny skole pga større sannsynlighet for uforutsette elementer, samt at noe med stor sannsynlighet vil måtte rives og bygges nytt. 10. Oppsummerende punkter. 17

18 Grunnleggende Hovedsiktemålet må være å få et godt, framtidsrettet skoleanlegg som legger det fysiske grunnlaget for å drive en god, offentlig barneskole i Brandbuområdet. Kvaliteten på skolen og læringsarbeidet er ikke, og skal ikke være, avhengig av beliggenhet eller størrelse. En må forutsette at kvalitetssikringstiltak skal ivareta slike hensyn. Samfunn En ny barneskole sentrumsnært i Brandbu-området vil være i tråd med overordnede planer og vedtatte strategier for arealforvaltningen, og ha en god lokalisering i forhold til dagens boligområder og mulige framtidige boligområder. Ut fra jordvernhensyn og -synspunkter vil en plassering av Brandbu barneskole i eksisterende HVSB-anlegg eller som ny skole på ny tomt i området sør-øst for HVSB kunne være en god løsning. Solvang skole er et anlegg som med erverv av mer areal, ny veg, nybygg/tilbygg og omdisponering av utearealene vil kunne bli et godt skoleanlegg, men som alltid vil ligge i ytterkant av befolkningstilfanget i kretsen, og i utkanten av der en ser den største sannsynlige veksten kan komme. Med hensyn til beliggenhet vil lokalisering sentralt plassert i Brandbu være et førsteønske. Pedagogikk Med hensyn til utforming vil en ny skole på ny tomt være et førsteønske. En løsning med plassering sentralt i Brandbu vil også møte behovet for en justering av kretsgrensene i forhold til prinsippet om nærskole. Hadeland videregående skole Brandbu (HVSB) er et 47 år gammelt skoleanlegg som er bygd for en helt annen type skole og undervisning enn det en moderne barneskole trenger. En vil derfor ha forventningen om at dersom dette alternativet velges, er det behov for en vesentlig ombygging/ominnredning/opprusting for å møte behovene. Økonomi Både for Solvang og HVSB vil det være betydelig usikkerhet knyttet til forholdet mellom krav/ønsker og kostnader ved rehabilitering (og utbygging). HVSB er dimensjonert for flere elever enn en ny, felles barneskole trenger. Dermed pådrar en seg utgifter til drift og vedlikehold som i vesentlig grad påvirker kostnadsbildet for totalkostnadene. En må også nevne at uteområdene i den størrelse, stand og forfatning de er i dag, ikke møter kravet om gode lekearealer. Ny skole på ny tomt vil kostnadsmessig ligge i størrelsesorden som nye Trintom, med noe tillegg. Om lag 100 millioner. Annet Ved lokalisering i HVSB, nær Brandbu sentrum, er det mulig å vurdere ulike tilleggsfunksjoner og fellesløsninger som for eksempel folkebibliotek Ved lokalisering nær Brandbu sentrum vil det være realistisk å se nærmere på muligheter fjernvarmeløsninger. 18

19 Utredningen har tydelig preferanse i retning av plassering av ny skole sentralt i Brandbu enten på ny tomt eller ved dagens HVBS-anlegg. Arbeidet med spørsmål knyttet til ny skole i Brandbu kan også sies å vise at valgene som skal gjøres særlig sett i et perspektiv på år handler vel så mye om politiske retningsvalg som om økonomi. 19