Årgang 63 - juni 2011 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel

Transkript

1 Årgang 63 - juni 2011 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

2 2 Redaktørens side Velkommen til Israelskonferansen 2011 Gvarv i Telemark Av Tore Lie Stiftelsen Beit Betania, Org. Nr , Boks 70, 1416 Oppegård Sjibbolet utkommer fire ganger pr. år - og er gratis til alle Ansvarlig redaktør: Tore Lie, tel: mobil: E-post: redaksjonen@sjibbolet.no Websider: Postadresse: Boks 14, 1761 Halden. Trykk: Scanner Grafisk AS Medredaktør: Torolf Karlsen, abonnementog webansvarlig, tel: / mob E-post: torolfka@getmail.no Send adresseendring til: Torolf Karlsen, Torgny Segersteds vei 13, 5143 Fyllingsdalen Leder LU for Israel: Birger Håvik e-post: birger.havik@hsh.no tlf / Ada Lislegaard, tekst/korrektur tel Nå har de siste brikkene falt på plass med tanke på forkynnere og sangere til årets konferanse. Ettersom vi også har forflyttet oss 35 km lengre syd i retning mot Skien fra Seljord, har de nye lokalitetene gitt oss andre utfordringer. Ingen madrasser på golvet Det er noen hver av oss som har overnattet på et par madrasser på Seljord. Denne tiden er forbi. De rommene som vi disponerer, enten det er på Sagavoll eller andre steder, har gode senger. Det gjelder å komme uthvilt til samlingene. Alle måltider blir servert og inntatt på skolen, og så langt vi kan se når dette skrives, vil vi ikke ha bruk for matteltet slik som før. Dette skyldes at vi kan disponere den gamle møtehallen som rommer 300 personer i tillegg til skolens vanlige spisesal. God plass Storsalen som vi skal benytte til alle møter og konserter, kan romme inntil 900 personer, og vi vil i første omgang sette opp stoler til 600. Denne salen kan da stå klar til dette formålet, og også festmåltidet vil bli servert i sidesalene. Dan Johansson, Sverige Programmet Selve programmet er nå klart, og er lagt ut på Sjibbolet sin nettside i tillegg til siste side i dette nummeret. Vi må selvsagt ta forbehold at endringer kan oppstå. På grunn av den spente situasjon i Midtøsten, har vi ikke fått tilbakemelding om hvem av Israels ambassade vil berike oss med sitt nærvær. Som alltid på våre konferanser, har vi et rikt utvalg av sangkrefter samt musikanter. Vi har også fått et signal om en svenskjødisk pianist som ønsker å delta. Men dette er ikke i Innhold: side 2-3 Israel-konferansen 2011 side 4-5 Løftene til Isak og Ismael side 6-7 Rapport fra Israel side 8-9 Glimt fra Israels historie side Jubileumstur til Israel side Undervisning Bibelen side Til forsvar for Israel side Bibel og profeti side Overganger side Aktuell analyse MØ side Eretz Israel side 24 Program for Israel-stevnet Sagavoll Folkehøgskole med den nye møtehallen til venstre. Foto: Tore Lie Mount Bental. Utsiktsplass mot Syria. En nedlagt militær observasjonspost som er åpnet for turister. Her kan man se til byer som Kuneitra og helt til Damaskus - i klarvær. Foto: Tore Lie

3 Redaktørens side 3 skrivende stund helt avklart, så det må vi komme tilbake til. Flere av sangerne vil helt sikkert være et nytt bekjentskap for de fleste. Likeledes vil vi allerede nå informere at ikke ukjente Odd Bergum og Jon Erling Henriksen vil synge flere duetter. Så det er mye å se frem til. Anneli Wallenberg, sanger Tema Ved siden av helt sikkert gedigen forkynnelse av våre brødre, Dan Johansson, Thorstein Grotbæk og Gordon Tobiassen, vil vi sette et spesielt fokus på den spente situasjonen i Midtøsten. Temamøtet som finner sted på lørdag ettermiddag vil handle om uroen blant Israels naboer. Det blir innledning av Torolf Karlsen og innlegg ved Gordon Tobiassen. Vi vil også sette frem mikrofoner i salen slik at de som ønsker det, kan stille korte og konkrete spørsmål til panelet. Festaftenen Høydepunktet for de fleste er selvsagt festaftenen, og vil være nokså tradisjonelle med tanke på maten og serveringen. Forskjellen fra åtte tidligere år på Seljord, blir at vi kan sette oss til bords og så gå tilbake til Storsalen for konserten. Kristen folkehøyskole Sagavoll Folkehøyskole er jo en kristen skole, og vi tror at vi også på denne måten, vil vi oppleve en velsignelse. Området rundt Gvarv viser seg å kunne tilby mange forskjellige overnattingsmuligheter, enten ved at du melder deg via NPAI eller ordner det selv. Foreløpig har vi måtte stadig utvide de lokalitetene som kan ta oss. I skrivende stund er skolen full samt overnattingssteder på Bø. Gordon Tobiassen Vel møtt i Jesu navn Vi ser frem til fellesskapet og forkynnelsen. Vi ser frem til å møte Israel-venner fra hele landet. I fjor hadde vi deltakere helt i fra Lofoten og Alta. Det blir spennende å se hvor de kommer fra, enten det nord eller sør i vårt langstrakte land. Allerede nå er det også påmeldt deltakere fra Danmark og Sverige. Har du ennå ikke meldt deg på og under forutsetning at det fremdeles er ledige rom, kontakt Torhild Karlsen på Torstein Grotbæk NORSKE PINSEVENNERS ARBEID I ISRAEL - NPAI LU for Israel under PYM: Evangeliesalen-Berøa, Oslo Filadelfia, Hamar Betania, Haukanes Betania, Mjøndalen Salen Halden, Saron Sotra Tabernaklet, Haugesund Filadelfia, Hønefoss Betania, Mosterhamn Komiteen for frivillige tjenester - KomFrit: Per Nilsen Kåre Warud Alle gaver kan sendes til NPAI v/ Reidun Warud Postboks 252, 3051 Mjøndalen Gironr.: NPAI støtter Israel i disse grunnleggende forhold : 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til å forsvare sitt lands territorium, også mot terror -angrep fra indre og ytre fiender. 3. NPAI støtter ikke opprettelsen av såkalt palestinsk stat i de selvstyrte områdene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien vært et palestinskarabisk land i dette området. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til å avstå landområder til dette formålet. 6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekjærlighet, enten det gjelder mot jøder eller arabere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord at jødene har en særskilt plass i Guds frelsesplan, og at vår Frelser Jesus Kristus er jødenes Messias.

4 4 Aktuelt fra Israel Löftena till Isak och Ismael bakom dagens problem Av Dan Johansson Vi börjar med Bibeln och dess syn på skeendet. Gud har lovat det judiska folket att de skall vara Hans folk, Han skall vara deras Gud och Han har gett dem landet att förvalta. Det här är de löften som patriarkerna fick av Herren Gud. Patriarkerna är Abraham, Isak och Jakob. Men också till Ismael gav Herren löften. Löftena till Abraham. I 1 Mos. 13:14-18 läser vi: Lyft din blick och se dig omkring från den plats där du står, mot norr och söder, öster och väster. Hela det land som du ser skall jag ge åt dig och dina efterkommande för evig tid. Och jag skall låta dem bli som stoftet på jorden. Om någon kan räkna stoftet på jorden skall också dina efterkommande kunna räknas. Bryt upp och drag genom landet i hela dess längd och bredd, ty åt dig skall jag ge det. Abraham flyttade då med sina tält och kom till Hebron. Där bosatte han sig och byggde ett altare åt Herren. Gränserna nämns i kapitel 15:18 På den dagen slöt Herren ett förbund med Abraham och sade: Åt dina efterkommande skall jag ge detta land, från Egyptens flod ända till den stora floden, floden Eufrat. Ytterligare uppgifter finner vi i kapitel 17:7-8: Och jag skall upprätta mitt förbund mellan mig och dig och dina efterkommande från släkte till släkte, ett evigt förbund. Jag skall vara din Gud och dina efterkommandes Gud. Det land där du bor som främling, hela Kanaans land, skall jag ge dig och dina efterkommande till egendom för evigt. Och jag skall vara deras Gud. I profeten Jeremias bok poängteras åter att det är eviga löften. I Jeremiaboken, kapitlen finner vi att löftena gäller så länge solen och månen skiner i ordnad gång. Ännu fler utsagor finner du i min bok Hur kommer det att gå? Vi kan tala om en helig treklang: Gud, folket och landet. Löftena till Ismael. Sonen efter köttet. Sonen efter köttet brukar man kalla Ismael, eftersom det var Abrahams och Saras försök att hjälpa Gud på traven. I 1 Mosebok det 15:e kapitlet kan vi ana den sorg som Abraham och Sara kände över att de inte hade kunnat få några barn tillsammans under sitt långa äktenskap. Abraham beklagar sig inför Gud och menar att det blir väl Elieser min högste hustjänare som får ärva allting efter oss. Men Gud säger till Abraham att det inte är Elieser som får ärva alltsamman utan du skall få en egen son en från din egen kropp. Gå ut i mörkret och titta upp mot stjärnhimlen, så talrik skall din avkomma bli. En svindlande tanke för en man som redan passerat 80 år och med en hustru som var nästan lika gammal. I 1 Mosebok kapitel 16 kan vi läsa hur Abraham och Sara inte kunde vänta på det Gud hade lovat, nämligen en son. Sara, överårig med mänskligt mått, rekommenderar Abraham att med hjälp av Saras hembiträde Hagar skaffa ett barn. I 1 Mosebok kapitel 16 finner vi berättelsen om Abrahams och Hagars förhållande och som resulterar i att Hagar blir gravid. Hagar börjar håna sin matmor: Dan Johansson, Sverige Jag kan, men inte du. Situationen i hushållet blir till slut olidlig och Sara tvingar Hagar att lämna gemenskapen. Hon flyr ut i öknen Shur. Där ligger hon utmattad och gråtande vid en vattenkälla. En Herrens ängel talar till henne: Gå tillbaka till din husmor och ödmjuka dig under henne. Samtidigt uttalar ängeln några löften och profetiska förutsägelser om pojkens framtid. Jag skall göra dina efterkommande så talrika att man inte kan räkna dem. Vidare i vers 12: Se, du är havande och du skall föda en son. Honom skall du kalla Ismael, namnet betyder: Gud hör, ty Herren har hört hur du har lidit. Han skall vara som en vildåsna. Hans hand skall vara mot alla och allas hand mot honom. Och han skall bo mitt emot alla sina bröder. I de här texterna kan vi se lite av den karaktär som skulle komma att känneteckna Ismaels och hans efterkommandes liv. Vi förstår att Ismaels efterkommande skall bli ett stort folk. Men, han får inget löfte om något landområde! På kartan kan du se hur profetian har gått i uppfyllelse. När Ismael föds är Abraham åttiosex år gammal. Det är fortfarande cirka femton år kvar innan löftessonen Isak skall födas.

5 Aktuelt fra Israel 5 Tretton år senare, Abraham är nu nittionio år gammal, då kommer ängeln på nytt tillbaka till Abraham och Sara. Ängeln förklarar att Sara skall bli gravid och hon skall föda en son och han skall få namnet Isak. Trots Saras nittioåriga ålder sker det som ängeln hade förutsagt. Abraham som nu är ett hundra år gammal har nu fått två söner. Hans böner och välsignelser följer båda två. Herren säger, att han hört Abrahams böner över Ismael och förklarar att han skall bli mycket fruktsam. Tolv hövdingar skall komma ur honom och Gud skall göra honom till ett stort folk. Så har det blivit i historiens gång fram till våra dagar. Löftet har gått i uppfyllelse. Men löftet innehöll inte något landområde. Men mitt förbund skall jag upprätta med Isak, den son som Sara skall föda vid den här tiden nästa år. Där är skillnaden. Gud hade lovat Abraham något under resans gång som sedan skulle få sin fortsättning i Isak och sedan i Jakob och sedan vidare genom hela det judiska folkets historia. Det var nämligen ett evigt förbund med det judiska folket genom patriarkerna. Löftet till Abraham uttalas cirka 2000 år f.kr. I min Companion Bible anger man årtalet 1948 f.kr., vilket i så fall är en underbar introversion med 1948 e.kr e.kr. motsvarar året 5708 e.a. enligt judisk tidräkning, e.a. betyder, efter Adam. Löftena till Isak. Sonen efter löftet. I 1 Mos. 26:3-5 förnyas löftena och denna gång är det Isak som får höra dem. Drag inte ner till Egypten utan bo kvar i det land som jag säger dig. Stanna som främling här i landet. Jag skall vara med dig och välsigna dig, ty åt dig och dina efterkommande skall jag ge alla dessa landområden, och jag skall hålla den ed som jag har svurit din fader Abraham. Jag skall göra dina efterkommande talrika som stjärnorna på himlen, och åt dina efterkommande skall jag ge alla dessa landområden. Och i din avkomma skall alla jordens hednafolk bli välsignade, eftersom Abraham lyssnade till min röst och tog vara på det jag förordnat: mina befallningar, föreskrifter och lagar. Löftena till Jakob. I 1 Mos. 35:9-15 så är det nästa generation som genom Jakob får höra vad som ligger i löftet. Gud visade sig på nytt för Jakob när han hade kommit tillbaka från Paddan-Aran, och han välsignade honom. Gud sade till honom: Ditt namn är Jakob, men du skall inte längre heta Jakob utan Israel skall vara ditt namn. Och han gav honom namnet Israel. Gud sade till honom: Jag är Gud den Allsmäktige. Var fruktsam och föröka dig. Ett folk, ja, skaror av folk skall komma från dig, och kungar skall utgå från dig. Det land som jag givit åt Abraham och Isak ger jag till dig. Och åt dina efterkommande skall jag ge detta land. Sedan for Gud upp från honom på den plats där han hade talat med honom. Men Jakob reste en stod på den plats där Gud hade talat med honom, en stod av sten, och han offrade drickoffer på den och göt olja över den. Jakob gav platsen där Gud hade talat med honom namnet Betel. Vi ser hur Gud ger landet åt patriarkerna plus att han lovar att vara deras Gud och de skall vara hans folk. Löftena är dessutom eviga och gäller därför också i våra dagar. Dan Johansson er en skattet forkynner og bibellærer med særlig fokus på Israel. Dan Johansson har tilbragt 20 år med Jehova Vitners lære før han ble omvendt og opplevde Jesus Kristus. Web: HATIKVA All den stund der i vårt bryst kun et jødisk hjerte slår, medens øyet lengselsfullt speidende mot Østen går, er vårt håp ennå ei bristet, slekters håp på fremmed strand; Vi skal vinne det vi mistet, Davids by og fedres land! All den stund vi varmt og fritt våre tårers offer gav, medens våre sønner dro tusenvis til fedres grav. Er vårt håp ennå ei bristet, slekters håp på fremmed strand; Vi skal vinne det vi mistet, Davids by og fedres land! All den stund vi eier enn kjærlighet til folk og land. og tør tro den strenge Gud ennå seg forbarme kan, Er vårt håp ennå ei bristet, slekters håp på fremmed strand; Vi skal vinne det vi mistet, Davids by og fedres land! Brødre hører I min røst, seerens bak land og sjø? Håpet lever, det vil først med den siste jøde dø. Er vårt håp ennå ei bristet, slekters håp på fremmed strand; Vi skal vinne det vi mistet, Davids by og fedres land.

6 6 NPAIs arbeid i Israel Vårhilsen fra oss i Mevasseret Av Ninni Nilsen NPAIs utsendinger i Israel, Ninni og David Nilsen, er i full aktivitet. Her kommer en ny og oppdatert rapport om deres arbeid i landet. Regner med dere har fått vår og kanskje til og med sommer der dere er. Her er det yrende liv og blomster alle veier. Ragnhild som var volontør i vår, tok på seg å rense blomsterbedene rundt huset her, og vannet og gjødslet i alle krukkene. Nå er det flotte farger og pelargoniene blomstrer i mange nyanser. Når jeg skriver yrende liv er det også fordi det er sesong for mange slags insekter. De bitte små maurene har gjort mange forsøk på å innta huset, men når vi har funnet ut hvor de kommer inn, legger vi ut gift der. Etter 24 timer er de borte, men de prøver seg på nytt når det blir varmt ute. Da er det mye mer koselig å få besøk av små og store grupper fra Norge. Det har vært flere her som var på sitt første besøk i Israel, og det er fantastisk at de kommer og vil se landet som Bibelens historie er bygget på. Blomstring i Israel Her er et fantastisk blomsterflor for tiden. Skulle ønske jeg kunne sende noen duftende roser via Sjibbolet til de trofaste støttespillerne og giverne hjemme i Norge. Uten dere hadde det ikke vært noe arbeid her. Mimosa blomstrer på store busker, anemonene lagde skikkelige fargeklatter langs veikantene sammen med alpefiolene. Trillingblomstene har så mange farger og er dekorative både som hekk og i hagene. Magne Eikum døper Carina Martinsen i elven Jordan En vakker rose fra hagen Hjelp til fattige familier Før påske ga vi (NPAI) 5000 shekler til kommunen som de kjøpte matvarer for. Dette ble pakket i esker og siden levert til familier som har det vanskelig økonomisk. Jeg snakket med vår kontaktperson i kommunen og han fortalte at det er ca 200 familier i Mevasseret som trenger hjelp. I år var det mange som hjalp til. Vi så ungdommer som sto utenfor butikker med ark hvor det sto hva de trengte til mateskene. Da kunne man kjøpe et eller flere produkter og legge i store esker som ble fordelt videre. Det var også flere organisasjoner som ga sjekker til dette arbeidet, og alle familiene som trengte det fikk en eske med matvarer. Av disse var det 25 familier som fikk hjelp via beløpet som norske venner har gitt. Kommunen sender en stor takk til villige hjerter i Norge som bidro til en bedre påskefeiring for mange her! Volontører til bruktbutikken I tiden før påske er det vanlig å skifte ut klær og diverse inventar i hjemmene. Da skal vinteren vaskes ut og huset skinner til påskefeiringen. Det medfører at bruktbutikken omtrent sprenges av klær, bøker og annet inventar. I år er det satt opp en container ved porten som folk kan legge klær i. Den ble tømt flere ganger om dagen og det var fullt både ute og inne. Vi klarte ikke å ta unna alt, og mer enn to uker etter påske ble det jobbet med å sortere alt som var kommet inn. Det som sorteres ut, sendes til Tel Aviv til resirkulering. Heller ikke de klarte å få unna sekker, så vi hadde mellom 1000 og 1500 søppelsekker stående inne i lokalet. Det rommet vi bruker til å oppbevare usorterte klær i, er også så fullt at det er sekker helt oppunder taket og minst tre meter utpå gulvet i butikken. Etter påske har vi ingen volontører til å hjelpe til i bruktbutikken, og nå vet jeg at om våren er det virkelig behov for det.

7 NPAIs arbeid i Israel 7 Arbeid på Eitanim og Beit Betania Det er lagt ned et flott arbeid i hagen på Beit Betania. Den store palmen ble tatt bort, og alt er flislagt med fall til sluk. Det er også murt opp en kant mot hekken og satt opp belysning. Den gamle trappen ble flyttet ca. en meter for å gi plass til en ekstra bil, og med nye fliser ble det hele en lekker plass som er lett å holde ren. Oddvar, Sverre og Kåre gjorde det grøvste arbeidet mens de var her. Det var tungt arbeid og de gjorde en flott innsats! Magne og Harry fullførte det og satte opp hagelampene. Vi skal innvie den med russerne fra Beit Cham som skal ha hageparty her i slutten av mai. Tror det blir en trivelig kveld! Det ble skiftet kolbe i varmtvannsberederen tidligere i vår. I tillegg skifta Harry strømkabelen fra varmtvannsberederen, og har gått over det elektriske anlegget i huset. Det virker som det er kommet inn fukt, sannsynligvis via taket, som har forårsaket uregelmessigheter på det elektriske. Magne jobbet med flisene og reparerte det som lastebilen skada i innkjørselen. Han har også satt opp Jerusalemstein ved trappa til hagen, og limt på nye steiner rundt et av kjøkkenvinduene til volontørleiligheten. På Eitanim har volontørene hjulpet gartneren med vanningsanlegget. Det var mye som trengte å repareres og de kom i mål så langt de kunne og hadde reservedeler til. De har også tynnet trærne og hekkene, og de lagde også tak over brusautomaten som sto ute, for den kobla seg ut hver gang det var fuktig vær. Carinas dåp I vår fikk vi vite at en tidligere volontør planla å komme til Israel i lag med sin mor. De ønsket å komme på besøk, og de hadde også et spesielt ønske. Carina tenkte nemlig på muligheten for å bli døpt mens de var her, og lurte på om det lot seg gjøre. Vi snakka med Magne Eikum som var volontør her og han sa seg villig til å døpe henne, mens David Batut gjorde avtale på døpestedet ved Jeriko. Vi hadde flere på besøk her akkurat da, så vi var tre biler som dro av gårde. Det regnet kraftig da vi starta turen, men da vi kom frem hadde det stoppet og sola skinte for oss. Det var ei lykkelig jente som sto ved elvekanten etter dåpshandlingen og visste hun hadde gått lydighetens vei med Jesus. Nå Norske Pinsevenners Arbeid i Israel (NPAI) skal hun melde seg inn i menigheten der hun går, og gledet seg til å dele vitnesbyrdet sitt med dem. Bruk av andelsleiligheten Mange vet at her er en andelsleilighet som kan brukes for de som har andeler. Vi hadde ingen forespørsler om bruk i påsken, og det er få bestillinger fremover. Det hadde vært trivelig om folk bruker plassen så det ikke står der Fortsettes side Magne Eikum, Harry Haugen og David Nilsen på sykkeltur til Dødehavet KomFrit Komiteen for de Frivillige Tjenester Vil du være med å velsigne Israel med praktisk arbeid? Vi trenger frivillige til sosialt arbeid blant barn, syke og gamle eller til byggearbeider og vedlikehold. Vi har også behov for folk som kan russisk / hebraisk. Kan du gi 3 mnd. eller mer av din tid for å hjelpe «mine minste»? Du får en kjempefin mulighet til å bli kjent med folket og landet. Hjelper du oss, hjelper vi deg med det økonomiske (reise, forsikring og opphold). Ta kontakt med Per Enok Nilsen, Furuly Aspedammen, 1766 Halden. Tlf Mobil E-post: perenok@halden.net

8 8 Historikk Historien om jødenes siste opprør Av Torolf Karlsen Jødenes historie er lang og innfløkt. Men den er ikke desto mindre interessant og spesiell når man vet hvilken betydning deres historie har hatt for menneskeheten. Jesus profeterer De aller fleste bibellesere vet at Jesus forutsa en stor katastrofe for det jødiske folket. Han talte om en tid da fienden skulle kaste opp en voll omkring Jerusalem og trenge byen fra alle kanter. Templet skulle rives ned og stein skulle ikke levnes på stein. Alt dette og mer til gikk i bokstavelig oppfyllelse i år 70 da den romerske hærføreren Titus besatte Jerusalem, inntok byen og raserte templet som Herodes hadde bygd på i ca. 50 år. - For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Luk 19:43-44 Jødene trodde fullt og fast at så lenge templet sto, kunne ingen makt vinne over dem. Men dommen over Jerusalem sto fast og alt det Jesus hadde sagt om dette folket, gikk i oppfyllelse. Det kunne sies mye om denne forferdelige katastrofen som rammet det jødiske folket i tidsrommet fra 66 til 72 etter Kristus, men det er en annen like tragisk hendelse som her fanger vår interesse. Det andre opprøret Minnet om nederlaget det jødiske folket opplevde i det første opprøret mot romerne satt fremdeles dypt i folket. Templets ødeleggelse lå som en dyp smerte hos hver mann og kvinne, og hatet mot den romerske okkupasjonen ulmet sterkt i folkedypet. Jødene var klar for et nytt opprør og var villige til å betale for friheten med sitt eget blod. Keiser Hadrian I året 118 fikk det romerske imperiet en ny keiser. Hadrian var til å begynne med sympatisk innstilt ovenfor jødene. Han lot dem få vende tilbake til Jerusalem etter at de var blitt fordrevet derfra etter den første oppstanden. Han gav dem også lov til å gjenoppbygge templet. Dette var en opptur for jødene og skapte nytt håp og optimisme. Det varte likevel ikke lenge for Hadrian gikk tilbake på sitt ord og ville at jødene skulle bygge sitt tempel på et annet sted enn i Jerusalem. Han la også hånd på mange av jødene og deporterte dem til Nord Afrika hvor romerne hadde provinser. Jødene organiserer seg Jødene hadde fått nok og forsto at de ikke kunne stole på romerne. De måtte for enhver pris vinne friheten og det kunne bare skje med våpen i hånd. Mange jøder begynte nå å planlegge for en ny oppstand. Det skjedde i det stille mens de ventet på den rette tid. En skriftlærd ved navn Joshua ben Hananiah advarte dem og klarte for en tid å roe gemyttene, men forberedelser til en ny krig mot romerne fortsatte. De bygget gjemmesteder i huler hvor de lagret våpen og fødevarer. I denne tiden forberedte mange seg på et nytt opprør som ville komme i sin tid. Jødene organiserte seg som en geriljahær og i 123 begynte de å angripe romerske hæravdelinger. Nå begynte en vanskelig tid for dem. Romerne var et sterkt folk med en velorganisert hær som hadde nedkjempet store armeer både i øst og vest. Deres Byste av keiser Hadrian soldater var trente folk og hadde gode våpen. Keiser Hadrian befalte at en ny legion skulle komme til regionen, den såkalte Sjette Feratta. Denne legionen kom til Judea i den hensikt å knuse den jødiske oppstanden. Det sies at keiser Hadrian hatet all annen religion som ikke samsvarte med den romerske gudeverden, og han gikk hardt ut mot jødenes monoteisme og troen på kun én Gud. Omskjærelse av guttebarna ble også forbudt og jødene opplevde nå en vanskelig tid. Tinneius Rufus ble innsatt som ny guvernør i Judea. Han var en hard mann som ikke brydde seg om jødisk lov og rett. Hadrian endrer Jerusalems status I 132 begynte Hadrian å bygge en ny by innenfor Jerusalems murer som han kalte Aelia Capitolina. Navnet var en kombinasjon av hans eget navn og guden Jupiter Capitolinus navn. Han begynte også å bygge et tempel for guden Jupiter på det sted hvor det jødiske templet hadde stått. Slik fortsatte det til slutten av året 132 da Hadrian forlot Jerusalem. Så lenge Hadrian bodde i Judea holdt jødene seg relativt rolige, men da Hadrian forlot området i 132 begynte jødene straks en større oppstand. De angrep mange byer, inntok dem og fortsatte med å gjøre dem om til ster-

9 Historikk 9 ke festninger med kraftige murer. Opprørsgeneralen var Shimon bar Kokhba og under hans lederskap ble mer enn 50 byer i Judea og 985 ubeskyttede byer lagt under opprørenes kommando, innkludert Jerusalem. Shimon bar Kokhba var en person og leder som nøt stor respekt. Han navn betyr stjernesønnen og mange trodde at han var Messias som nå skulle fri dem fra romernes tyranni. Mange jøder kom fra andre land og sluttet seg til Shimon og hans hær. Også mange hedninger ville kjempe mot romerne og sluttet seg til geriljahæren. Det ble også trykt penger med slagordet Frihet for Israel på hebraisk, penger som var gangbar mynt i denne perioden. Romerne slår ned opprøret Keiser Hadrian var rasende og han sendte guvernør over Syria, Publus Marcellus, til Judea for at han skulle slå ned opprøret. Jødene beseiret Publus Marcellus og invaderte kystregionen, noe som førte til at romerne angrep jødene fra havet med sine båter. Vendepunktet i krigen kom da Hadrian sendte en av sine beste generaler til Judea, Julius Severus fra Britannia, sammen med tidligere guvernør over Germania (Tyskland), Hadrianus Quintus Lollius Urbicus. På den tiden var der 12 legioner i Judea, soldater fra Egypt, Britannia, Syria og andre deler av Judea. Severus strategi var følgende: Fordi jødene var så mange, unngikk Severus direkte konfrontasjon. I stedet valgte han å legge en ring rundt de befestede byer og slik forhindre at mat og vann kom inn. Etter som tiden gikk, sultet han jødene ut og de ble svakere og svakere. Da jødene var på sitt svakeste, angrep Severus. Han beseiret jødenes opprørshær og rev ned alle deres byer. Hovedkampen sto i Judea ørken og spredte seg videre til den nordlige Israel. Romerne led også store tap med mange falne. Den avsluttende kampen fant sted i Bethar, Bar-Kokhbars hovedkvarter hvor også jødenes Sanhedrin (det høye råd) holdt til. Bethar var et viktig strategisk knutepunkt og mange flyktninger kom fra alle kanter for å søke tilflukt der. Bethar var bygget på et fjell med oversikt over både Sorekdalen og den viktige Jerusalem-Bet Guvring-veien. Det endelige nederlaget I året 135 e.kr. den 9. Av, som er en jødisk fastedag til minne om ødeleggelsen av det første og det andre tempel, beleiret den romerske hæren Bathar og byens murer falt. Etter en intens kamp ble alle jøder i byen drept og det gikk seks dager før romerne tillot jødene å begrave sine døde. Shimon bar Kokhba døde også sammen med alle sine tapre menn. Den siste jødiske oppstanden var over og folket mistet totalt frihet. Jerusalem by ble pløyd opp av okser og gjort om til en aker. Da gikk det i bokstavelig oppfyllelse det som står i profetien: -Mika fra Moresjet profeterte i Judas konge Hiskias dager og sa til hele Judas folk: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til grushauger og tempelberget til skogbakker. Jer 26:18 Jødene mistet alt Jødene ble solgt som slaver og mange av dem havnet i Egypt. Kvinner ble voldtatt og barn ble skilt fra sine foreldre. Jerusalem ble gjort om til en hedensk by ved navn Aelia Capitolina og ingen jøde fikk lenger lov til å bo der. Hadrian endret navnet på jødenes land fra Israel til Syria Palestina. I årene som fulgte etter oppstanden ble det en stor forfølgelse av både jøder og kristne. De religiøse jødene led mest. Hadrian utstedte religiøse bannbuller og forbød studiet av Torah en, overholdelse av Sabbaten, møter i jødenes Sanhedrin og møter i synagogene. Mange jøder mistet sin identitet og ble assimilert i den tiden. Denne prøvelsens tid varte så lenge Hadrian var keiser (år 138). Oppstanden under Shimon bar Kokhba markerte en tid med høye forventninger, men ble avsluttet med et voldsomt nederlag for det jødiske folket. Jødene håpet på frihet og et nytt tempel, men ble i stedet solgt som slaver. Kilde: Jewish Virtuel Library Det er viktig å skaffe seg almen kunnskap om Israels historie og det mest for egen del. Men også fordi man møter stadig møter mennesker med antisemittiske holdninger. Dem kan man møte med kunnskap og kanskje hjelpe dem av med sin misoppfatning av det jødiske folket og Israel. Mynter fra tiden under Shimon bar Kokhbas styre

10 10 Israel som reisemål Jubileumstur til Israel våren 2011 Av Tore Lie I tilknytning til at PYM markerte 100 års jubileum i fjor, ble det sendt rundt til de forskjellige landutvalg at det ble arrangert en såkalt Jubileumstur til de respektive land som PYM har arbeidet i. I vårt tilfelle var det selvsagt Israel som da var utgangspunktet for en slik markering. På grunn av stor tilgang av turister til Israel spesielt under høsten 2010, ble det bestemt at denne turen i regi av NPAI skulle skje i månedskiftet mars-april i år. Informasjon ble sendt ut og da gruppen reiste en gry tidlig morgen fra Gardermoen, var det en stor gruppe på 40 personer. Faktisk var det deltakere fra hele landet. Eilat og Petra Etter en overnatting i Tel Aviv, kjørte vi via Beersheva til badebyen Eilat. For de som ønsket det, var det lagt opp til en dagstur til klippebyen Petra i Jordan. Selv om vi kjente til demonstrasjonene i hovedstaden Amman, kunne vi ikke merke noe til uroligheter på den to timers lange kjøreturen fra Eilat til Petra. Petra er for øvrig landets desidert største turist-attraksjon og opprettholder en hel landsdel økonomisk. Mens vi vandret mellom klippene i Petra, var 10 deltakere igjen i Eilat og badet i sjøen eller gikk på handletur i en av de mange butikkene langs strandpromenaden. Men for de som var med til Petra, og det var faktisk 30 personer, ble dette besøket helt spesielt. Det sies også at det er store områder i Petra som fremdeles ikke er utgravd. Høydepunktet er likevel når vi kommer ut av den trange fjellkløften og Skattkammeret åpenbarer seg i all sin prakt. Vi får håpe at de jordanske myndigheter ikke gjør alvorlig av planene om å mangedoble inngangspengene til anlegget. For oss kostet en dagstur nærmere 1500 kroner og det er nok. Nordover mot Tiberias Dagen etter satte gruppen seg i den store bussen og kjørte nordover på riksvei 90. Det ble gjort stopp i Timna Park (Ørkenens Tabernakel), Masada, og ikke minst et par timers badetur i Dødehavet. På det meste sto undertegnede med 10 fotokameraer i hånden og skulle passe på at alle kunne dokumentere at de endelig hadde badet i Dødehavet. Selv med en temperatur på rundt 25 grader i luften, var vannet avkjølende. Neste stopp for overnatting var hotellet i Tiberias. Model av ørkenens Tabernakel i Timna Park, Israel Jon Erling Henriksen holder andakt i båten på Genesaret Fordelen med å bo midt i byen, er at da kan man etter kveldsmåltidet, vandre i gatene, shoppe og ikke minst, sitte med en kaffekopp og en iskrem og se utover Genesaretsjøen. Rundt Genesaret og Golan Selv om søndagsskolesjøen i dagens Israel heter Kinneret, velger vi å bruke Genesaret for det kjenner vi til fra Guds ord. Og det ble en helt spesiell atmosfære for deltakerne da vi satt ut i båten, motoren var slått av og reisepastor Jon Erling Henriksen leste om Jesus i båten. Da senket freden seg over gruppen og for mange var dette kanskje den største opplevelsen under hele turen. Ikke minst røres det norske hjerte når Israels og Norges nasjonalsanger blir spilt. I land, gikk turen til Kapernaum, deretter stedet hvor Herren holdt Bergprekenen, og så til Golanhøydene. I dagens urolige situasjon med opptøyer i nesten alle arabiske land, er det underlig at i Israel er det fred og ro. Bildet på førsteside av denne utgaven av

11 Israel som reisemål 11 Sjibbolet, viser utsiktstedet på Mount Bental. Her kan man i klarvær se helt til Damaskus, hvor det for tiden er store opptøyer, for å ikke snakke om andre byer i nærheten av grensen til Israel. Rundt omkring Jerusalem Etter å ha opplevd sol og fine temperaturer, kom regnet da vi ankom Jerusalem. Byen ligger på 800 meter over havet, og det ble nok kaldt for en del deltakere som fremdeles vandret på Oljeberget i sandaler og lette sko. Heldigvis gav regnet seg i løpet av formiddagen slik at vi kunne gjennomføre hele programmet som var lagt opp. Ettersom de aller fleste ikke hadde vært i Israel før, startet dagen med omvisning og nattverd i Gordons Golgata. Deretter til Oljeberget, Vestmuren, Gamlebyen og endelig utpå ettermiddagen til hotellet. Utpå kvelden kjørte bussen oss til Ben Yehuda når sabbaten var over og byens innbyggere var ute og markerte dette. At vi ikke var den eneste norske reisegruppen i Jerusalem i disse dagene, fikk vi oppleve da flere kjente pinsevenner også var ute på Ben Yehuda. Yad Vashem Første stopp neste dag ble sykehuset Eitanim. Deretter Beit Betania hvor vi fikk treffe flere som er ut i tjeneste for NPAI. Under ettermiddagen var vi på holocaustmuseet Yad Vashem. Dette stedet gjør et utrolig sterkt inntrykk som ikke kan beskrives med ord. Dagen etter var vi og badet i Middelhavet. Vi kjørte ned til den flotte stranden i byen Asjdod. Før hjemreisen til Norge, ble det satt av en hel dag til å handle i byen Netanya, som var siste stopp før hjemreisen. Vi er takknemlig for at turen forløp uten noen som ble syke eller skadet. Samtidig som vi fikk presentert Israel, ble det også satt fokus på det arbeidet som NPAI har i landet. Forhåpentligvis ser vi mange av deltakerne på Israels -konferansen i Gvarv juni. Tekst og foto: Tore Lie Reiseledere for turen var Tore Lie og Jon Erling Henriksen. Reisemålet er Israels land Israel er et av de mest interessante land å reise til og har vært et populært turistmål for millioner av mennesker verden over. Hva gjør Israel så interessant? For det første er det Bibelen land fremfor noe annet. Det var i dette landet at profetene levde og skrev sine bøker etter inspirasjon fra Gud. Andre verdensriker er interessante så lenge de står i en relasjon til Israel. I Israel finner man historiske funn som bevitner at her var både babyloniere, egyptere, persere, grekere og romere. I dette landet har de alle vært og etterlatt seg en mengde historisk materiale. Store verdensreligioner Israel er også et sentrum for store verdensreligioner: Jødedom, kristendom og Islam. Alle disse religionene har dominert landet til forskjellige tider og etterlatt seg synagoger, kirker og moskéer over hele landet. Geografi og topografi Landet Israel er også svært interessant hva gjelder topografi og geologi. Her finner man Hermon med sine 2814 meter over havet. Genesaret-sjøen ligger 214 m. under havet og Dødehavet 410 m. under havnivå. Her finns fruktbare marker og ørkenområder og Middelhavet med sine vakre sandstrender i vest. Fra venstre: Solveig Larsen, Unni Nærbø, Irene Eng, Anne Solveig Husvik Fattige og rike Til dette landet kommer de rike og de fattige og alle setter sitt preg på landet. En mengde kulturer er samlet i Israel, med hver sin egenart og språk. Investorer satser sine millioner i den israelske industrien og ut fra landet strømmer der livsviktige produkter som hele verden trenger. TK

12 12 Undervisning Israel i Skriften og i historien - del 1 Av Jon Erling Henriksen Reisesekretær og forkynner Jon Erling Henriksens begynner en ny bibelstudie om Israel og deres historie i fortid og nåtid. Han artikler er til stor oppbyggelse. A) Fram til tornebusken 1. Tiden han var født inn i For den kjente bibelleser er det ikke noen uoverkommelig oppgave å svare på. Men kanskje det er en tid siden du leste om Moses? Det ville da være på sin plass og kort fortelle litt om denne ruvende skikkelsen i Bibelhistorien og i Israels historie. a. Moses ble født inn i en turbulent tilværelse. Ikke minst var det vanskelig for hans folk. De var slaver i et fremmed land. Under denne tiden hadde folket økt i antall, og blitt et meget sterkt folk. De hadde økt så voldsomt at Egypts regjering var blitt engstelig for den akselerering som hadde skjedd. Som et resultat av frykten, satte Farao i stand en utrenskning som skulle redusere folketallet hos hebreerne. Og midt i denne tiden ble da Moses født. b. Han ble født omkring år 1500 f.kr. Hans foreldre kom begge fra Levis stamme og het Amram og Jokebed. Moses var den yngste i en søskenflokk på tre. Hans to eldre søsken var Aron og Mirjam. Om dette kan vi lese i 2.Mos.2,1; 6, En dag er Faraos datter og bader i Nilen sammen med sine piker. Der kommer Mirjam frem og blir kjent med Faraos datter. Og det hele utvikler seg dit hen at hun skaffer en amme til gutten som da er hans egentlige mor. Det kan se tilfeldig ut, men var det neppe, fordi Herren hadde en plan med denne gutten. Så vokste han opp ved Faraos hoff. Han blir som en sønn for Faraos datter, 2.Mos.2:10. Når det gjelder selve oppveksten til Moses er det ganske taust i GT, men NT lar oss få vite at han - ble opplært i all egypternes visdom, og - var mektig i ord og gjerninger, Apgj.7:22, og at han - gav avkall på Egyptens skatter da han heller valgte å lide sammen med Guds folk, Heb.11:26. Går vi til andre kilder får vi del i interessante opplysninger som Bibelen ikke har tatt med. Det har ikke så mye betydning, men som en kuriositet kan vi i denne sammenheng nevne hva historieskriveren Josefus forteller. Han forteller at Moses skulle ha ledet et seierrikt felttog mot Etiopia og tatt til hustru en etiopisk prinsesse ved navn Tharbis. Hendelsen har visst nok funnet sted i Meroe. Her skulle han visst ha begravd sin egyptiske fostermor (4.Mos.12,1). 3. Moses møte med Gud a. - Moses gjette småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. En gang drev han småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb. Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk. Han så opp, og se, tornebusken sto i lys lue, men tornebusken brant ikke opp. (2.Mos.3:1ff). Slik begynner beretningen om Moses første møte med Gud. Da hadde det gått om lag 40 år fra han forsøkte og rydde opp i forholdene selv (kap.2). b. Det er alltid et før og et etter for den som har møtt Gud. Den Moses vi møter i kapitel 2 er en helt annen enn den vi møter etter tornebusk-møte i kapitel 3. Jon Erling Henriksen For å skjønne litt av den person vi møter i kapitel 2, er det avklarende å undersøke hans aner. Moses kom av Levi stamme. Om denne stammen hadde Jakob (far til Josef) profetert følgende: - Simeon og Levi er brødre. Voldsvåpen er deres sverd. Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel! Ta ikke del i deres sammenkomster, min ære! For i sin vrede slo de menn i hjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. (1.Mos.49:5-7). Vi skjønner ut fra dette at den temperamentsfulle personligheten vi møter i kapitel 2 var en arv som han hadde å kjempe med. Men Gud Herren er mektig til å tukte selv det vanskeligste temperamentet. B. Moses møter Farao 1. Moses hadde ikke bare ett problem da Herren kalte ham til oppgaven Moses var engstelig for at folket ikke ville tro ham. Videre hadde han taleproblemer som også gav ham en god unnskyldning til å trekke seg fra oppgaven. Men Herren ordnet opp i problemene. - Hva er det du har i hånden? spurte Herren Moses. Gjennom dette oppdaget Moses at Herren hadde utrustet han med tegn og underets kraft slik at folket skulle se at Herren hadde salvet sin tjener. Men så var det dette med tale-

13 Undervisning 13 problemene Og Herren svarer på Moses innvendinger også. - Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale. Men på tross av disse forsikringer fra Gud var det vanskelig for Moses å si Ja. Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: - Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham. (2.Mos.4:1-23). Dette var foranledningen til de scenarier som senere fant sted før israelfolket fikk vende ryggen til Egypt og vandre mot løfteslandet. Skriften danner følgende avslutning på denne sekvens med følgende kommentar: - Og Aron bar fram alle de ord Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øyne. Og folket trodde. Da de hørte hvordan Herren hadde sett til Israels barn og gitt akt på deres nød, bøyde de seg og tilbad. (2.Mos.4:30-31) C. Hvilket fellestrekk er det med Moses og David Ben- Gurion? Det er et stort sprang både i tid og omgivelser fra Moses til David Ben-Gurion. Men de har èn stor ting til felles de har vært ledere for det jødiske folk. Den første - når de vandret ut fra fangenskapet, den andre da de kom hjem til Eretz Israel. Han var blant grunnleggerne av partiet Mapai, som i 1968 ble slått sammen med partiet Rafi til Arbeiderpartiet i Israel. Han trakk seg tilbake fra politikken i Det fortelles videre at Ben Gurion ikke ville bo bedre enn andre mennesker, derfor bygde han sitt hus i Negevørkenen. Han behersket hele ni språk (kilde: Wikipedia). Hva vil det si å være statsminister i Israel, kan vi spørre. Den Israelske statsministeren er lederen i den israelske regjeringen og den mektigste politiske embetsmannen i landet (presidenten er mer en titulær gallionsfigur). Statsministeren har den utøvende myndighet i landet, og har offisielt tilholdssted i i Jerusalem. Den nåværende statsministeren tilhører Likud-partiet og er den trettende personen som innehar stillingen (eksklusiv vikarer). Etter et valg nominerer presidenten en statsminister etter å ha spurt partilederne hvem de støtter til å få posisjonen, selv om det fra 1996 til 2001 ble valgt statsminister ved separert valg fra resten av Knesset. På hebraisk er stillingen kalt Rosh HaMemshala, bokstavelig leder for regjering, et uttrykk som også gjelder for utenlandske statsministre. Totalt tolv personer har vært statsminister i Israel i moderne tid, inkludert nåværende. Fem av dem har tjent ved to separate tidsperioder. (kilde: wikipedia) Så langt om David Ben-Gurion og den Israelske regjering. D. Litt om Hovedinnholdet i denne artikkelserie 1. Hva har skjedd opp gjennom årtiene? I noen artikler vil vi se på hva som har vært hovedlinjene i Israel og det jødiske folks historie. Dette vil vi da belyse fra et bibelsk og et historisk perspektiv. Som en rød tråd gjennom det hele vil vi merke oss hvorledes Herren våker over sitt folk og sitt ord selv gjennom de verst tenkelige historiske hendelser som har funnet sted. 2. Moses og David Ben-Gurion. Vi lar disse to historiske skikkelser danne ytterpunktene i det som har skjedd inntil i dag. David Ben -Gurion vil stå som representanten for det moderne Israel. Det vil ikke dermed si at vi stanser betraktningen tidsmessig ved David Ben-Gurions død. Men han får stå som representanten for det som har skjedd og som skjer i det moderne Israel. Følg nøye med i reisen vi skal ta fra Moses og frem til vår tid. 1. Hvem var David Ben- Gurion? David Ben-Gurion var født som David Gruen i Plo`nsk i Polen den 16.oktober Han døde 1.desember 1973 i Sde Boker i Negevørkenen. Han ble den første statsministeren i den gjenoppståtte staten Israel. Han representerte venstrefløyen av sionismen. Moses møter Herren i den brennende tornebusken. Illustrasjon

14 14 Forsvar for Israel Pinsebevegelsens syn på Israel og landløftene Øyvind Gaarder Andersen Artikkelen er en forkortet og revidert versjon av foredrag holdt i Norges Kristne Råd den Pinsebevegelsens syn på Israel og landløftene er nært knyttet sammen med forståelsen av endetidens begivenheter og Jesu gjenkomst. På dette området har pinsebevegelsen tatt til seg impulser fra dispensasjonalismen, uten på noen måte å overta dens tenkning i sin helhet. Dispensasjonalismen var jo i utgangspunktet antikarismatisk. Pinsebevegelsen i Norge har i det hele tatt en sterk tradisjon når det gjelder endetidsforkynnelse, hvor Israel spiller en sentral rolle. Før jeg tar opp spørsmålet om Israel, vil jeg derfor gi en kort skisse av den rådende oppfatning om endetiden innen pinsebevegelsen. Endetidens begivenheter Menighetens tidsalder strekker seg fra pinsedag til Jesu gjenkomst, forstått som opprykkelsen av de troende (Matt 24:40fg; Luk.17:34fg; 1 Tess 4:17). Opprykkelsen av de troende er den første av flere faser av Jesu gjenkomst. Tegn på Jesu gjenkomst er beskrevet blant annet i Matt 24 og Luk 17 og 21. Av disse tegnene er Israel det viktigste. Etter at opprykkelsen av de troende har funnet sted, trer Antikrist frem på jorden og en stor trengselstid begynner. (Se blant annet Åp 13). Så kommer Jesus synlig tilbake for å gjøre slutt på Antikrist og hans styre (Åp 19:17-21). Deretter kommer begivenhetene som er beskrevet i Åp 20, med tusenårsriket og den endelige dom. De 70 årsukene som er omtalt i Dan 9:24-27 trekkes også gjerne inn i drøftelsen om endetiden. Her er det omtalt 70 årsuker for Israel: 7 pluss 62 årsuker, pluss en siste. Denne siste årsuken er blitt knyttet spesielt til Antikrists tid og Jesu gjenkomst. Israel Skriften inneholder mange løfter om at Israel skal få vende tilbake til sitt land (Amos 9:11-15 m.fl.). I nytestamentlig perspektiv knyttes disse løftene til løftet om Jesu gjenkomst. Det som skjer med Israel, blir dermed tegn på Jesu gjenkomst. I Luk 21 hvor Jesu gjenkomst beskrives, sies det: -De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende. (Luk 21:24). Det at Jerusalem igjen er på jødenes hender sees på som et viktig tegn på Jesu gjenkomst. Jeg husker selv meget godt inntakelsen av Jerusalem i 1967, og hvordan det ble relatert til Bibelens profetier. I Matt 24 hvor Jesu gjenkomst også omtales, står det: -Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. (Matt 24:32-33). Fikentreet tolkes som et bilde på Israel (Se Luk 13:6-9 hvor det helt tydelig er tale om Israel.) Luk 21:29-31 er en parallell til Matt 24: Det at fikentreet springer ut settes i sammenheng med at Israels folk får vende tilbake til sitt land. I forbindelse med sin gjenkomst og opprykkelsen får Jesus spørsmålet: -Hvor, Herre? Og han svarer: --Hvor åtselet er, der samles gribbene (Luk 17:37). Åtselet kan her tolkes som et bilde på Israel, som gribbene, Israels fiender, Øyvind Gaarder Andersen samles om. Konklusjonen er: Når Jesus kommer igjen, vil Israels folk ha vendt tilbake til sitt land. Under endetiden skal det komme store trengelstider for Israel, men Gud skal gripe inn og redde dem. En av skildringene av dette finnes i Sak Hedningefolk angriper Jerusalem. I forbindelse med Herrens redning av dem, leser vi, i Sak 12:10: -Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte. Her har vi det som må kalles en meget interessant profetisk beskrivelse av Israels folk omvendelse til Kristus. Frelse for Israel Evangeliet må forkynnes for jødene som for hedningene. Det er bare ved troen på Kristus man blir frelst. Derfor er det behov for misjon også i Israel. Men det bør gjøres pedagogisk riktig, i lys av

15 Forsvar for Israel 15 jødenes historie. I nyere tid har såkalte messianske menigheter kommet til å spille en viktig rolle. Her møtes Messias-troende, det vil si Jesus-troende jøder.. Rom 9 11 Paulus skriver i Rom 9-11 om sitt eget folks, Israels, frelse. Han sier blant annet: -Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst (Rom 11:25-26). Det er naturlig å knytte det Paulus her skriver til profetien i Sak 12:10 som er sitert ovenfor. Vi får et klart inntrykk av at når Israels folk omvender seg hele Israel som Paulus sier da befinner de seg i sitt land. De er ikke bare spredt omkring i ulike land. Derfor hører Israels tilbakevending til sitt land, Jesu gjenkomst og folkets omvendelse sammen, og kan ikke skilles ad. Landløftene Landløftene som ble gitt til Abraham, står fortsatt ved lag (1 Mos 12:7, 15, 18 m.fl.) Disse løftene er bekreftet av profetene i GT, og av Jesus selv. Jesu ord i Luk 21:24 om at -Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende kan kalles et eksempel på pars pro tota: en del står som uttrykk for helheten. Det gjelder ikke bare Jerusalem, men hele landet. Aksel Valen-Sendstad tar i sin bok Kristen dogmatikk opp landløftene til Israel. Pinsevennene vil nok si amen til det han her skriver. Han sier blant annet: Til utvelgelsen av Israel hører landløftet med Dette står fremdeles ved lag. Det finnes intet Israel uten landløfte. Israels folk er etter Guds utvelgelse og løfte knyttet til Palestina Det er ikke omstøtt, ikke erstattet med eller transformert i noe annet løfte... Når Paulus taler om Israel i Rom. 9-11, er det Israels folk med landløfte han taler om Rokker man Fortsettes side 18.. Hva betyr Israel for deg? Det er dessverre mange kristne som ikke tenker særlig mye på Israel og mener at dette landet i Midt-Østen nok har utspilt sin rolle. Noen mener at hva skal man med Israel når kirken er det åndelige Israel og nå har arvet alle løftene. Fordi de forkastet Jesus som Messias har Gud forkastet dem og gitt hele arven til kirken i stedet. Ingen ting kan være mer feilaktig enn dette. Den dypeste vantro mot Jesus fra Nasaret og den største skepsisen mot de kristne, finner man blant de ortodokse i Israel. Forkastelsen av Jesus som Messias gjentar seg ubrutt i generasjon etter generasjon. Israels lov setter forbud mot misjonering og den som arbeider for å konvertere en jøde til kristendommen, risikerer fengselsstraff i Israel. Deres hjerter er fremdeles harde og uomskårne og hvis en jøde ikke er religiøs er han som oftest en ikke-troende eller til og med ateist. Forfulgt av kristne Den holdningen jødene generelt har til kristendommen stammer fra det faktum at de kristne har behandlet dem som verdens avskum. En jøde kommer alltid tilbake til dette faktum og vil alltid være klar til å forklare hvorfor en sann jøde ikke kan tolerere Kristus. De forbinder Kristus med de kristne som gjennom generasjonene har anklaget jødene som Jesu mordere. I land etter land har jøder blitt utsatt for segregering, forakt, undertrykkelse og pogromer av forskjellig art. Jøden har ikke vært velkommen noen steder og har derfor alltid lengtet etter å komme til det stedet som var hans, Eretz Israel. Holocaust er den store ugjerningen som for alltid vil minne jøden om hvordan det er å være annerledes i denne verden. På sett og vis representerer vi også de kristne som har hånet jøden i blant oss. Vi har derfor ikke noe å rose oss av og bør heller føle på ringhet når man tenker på at vi ble avbrutt fra et det ville oljetreet for å bli innpodet i det virkelige og ekte. Gud har en plan Kan Gud ha en plan med dette folket? Eller kanskje vi skulle spørre: Kan Gud virkelig elske dette folket? Vi svarer et utvetydig JA på begge spørsmålene. Gud har en plan med Israel og vil fullføre den fordi han fremdeles elsker dem. Sannheten er at hele verdens fremtid er dypt sammenvevd med jødenes skjebne. I dag står de utenfor velsignelsen fordi de forkastet den Velsignede. Men dette skal ikke for alltid være deres lodd. Dagen kommer da de mange spesielle profetordene til Israel går i oppfyllelse og sløret som nå dekker deres øyne, blir tatt bort. Da skal de se sin synd men også se Lammet som tar bort synden. Når det skjer blir det liv av døde og hele verden fødes på nytt når det 1000-årige fredsrike kommer i all sin herlighet. Fremtid og håp Vi bør bry oss med Israel fordi Gud bryr seg om dem. Vi bør engasjere oss i deres frelse fordi Gud gjør det. Vi bør be for dem fordi skriften oppfordrer oss til å be om fred for Jerusalem. Det er jo med tanke på det som venter Israel at vi kjenner håp og optimisme. For deres vantro, hat og forkastelse av Jesus Messias, vil ikke vare for bestandig. Jesus, deres Messias vil komme tilbake og de skal skue opp til ham som de har gjennomboret. Hvilken herlig dag for oss alle når Israel frelses! La oss i mellomtiden arbeide for å bringe dem evangeliet og fortsette våre bønner for dem alle. Fred over Guds Israel. Torolf Karlsen

16 16 Bibel og profeti Menneskesønnens komme Av Torolf Karlsen En av de aller største begivenheter i den bibelske profetien er Menneskesønnens komme. Profetien er spesielt fremtredende i Daniel 7:13 hvor han skriver at synet om Menneskesønnens komme gjentok seg stadig. Det forteller oss om viktigheten av denne hendelsen. Vi som leser profetordet i dag vet at Jesu komme som Menneskesønnen vil innvarsle et paradigmeskifte i verdenshistorien som det ikke har vært make til. Jesu annet komme betyr avslutning på en vond og tragisk utvikling i menneskehetens historie hvis siste del har vært preget av den sataniske treenighetens styre over hele jorden. Menneskesønnens komme betyr ikke bare en avslutning på djevelens makt over jorden, men også begynnelsen til en helt ny tid. Da kommer det tusenårige fredsriket eller Millenniet som det også kalles. Det siste er alle profetenes høydepunkt og betyr riket for Israel og mye, mye mer. Her er hva Daniel så: - Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne. Dan 7:13-14 Jesus og Menneskesønnen Jesus talte også mye om endetiden og i NT finns dere flere hele kapitler som er viet til hans undervisning. En blir forundret over hvor samstemt han lære om endetiden er med hele GT, men kanskje spesielt med profeten Daniel. Han sier for eksempel dette om Menneskesønnens komme: - Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen. Matt 24:30-31 Når Jesus talte om Menneskesønnen, skjedde det på en helt spesiell måte. Han talte nemlig om Menneskesønnen i tredje person entall. Han sa aldri rett ut: Jeg er Menneskesønnen. Uttrykket Menneskesønnen forekommer 73 ganger i NT og når det brukes kan det virke som om Jesus taler om en annen person. Dette henger sammen med hans personhemmelighet. Folket var derfor ikke sikre på om Jesus var Menneskesønnen, eller om han talte om en annen. - Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen? Joh 12:34 Det var likevel viktig for Jesus at hans sanne identitet ble forstått av hans egne disipler. Derfor spurte han dem rett ut: - Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Matt 16:13-16 Vi ser at folket ikke hadde identifisert Jesus som Menneskesønnen, men hadde forskjellige meninger om ham. Disiplene var klare i sin bekjennelse for Faderen hadde åpenbart det for dem. Menneskesønnen kommer. Illustrasjon av RJ Daniel og Menneskesønnen Daniel skriver ingen ting om Jesu første komme. Du finner ingen profetier der om hans fødsel eller hans undergjerninger i Israel. Alt dette er et tilbakelagt stadium for Daniel. Han ser begivenheter knyttet til Israel og Israel i skjæringspunktet mellom verdensriker som har stått i opposisjon til jødefolket. Derfor ser Daniel Menneskesønnen i hans 2. komme og oppgjørets time da nasjonene skal dømmes. Han ser Menneskesønnen bli ført frem for den gamle av dager (Gud Faderen) og få herredømme, ære og rike. Vi vet at dette fremdeles ligger foran oss i tid, men at det skjer før tusenårsriket bryter frem. Dagen vil komme da alle folk, ætter og tungemål skal tjene ham. Forsoningen først Jesus visste med seg selv at dramaet om Menneskesønnen bare kunne bli en virkelighet dersom han først gav sitt liv til en soning for alle mennesker. For ham var det lidelsen og fornedrelsen først deretter herredømmet over hele jorden. Så hver gang han talte om seg selv som Menneskesønnen, var dette klart for ham. Det var denne delen av Menneskesønnens historie som var så fjern for endog hans disipler. - Fra den tiden begynte Jesus å

17 Bibel og profeti 17 gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Matt 16:21-22 Først skal evangeliet forkynnes Jesus sendte sitt ord ut over hele verden. For jøde først og så for greker. Den første menighet i verden besto utelukkende av jøder og holdt til i Jerusalem. Disse Messias-troende jødene talte mange tusen, antageligvis mer enn Forfølgeren Saulus fra Tarsus ble hedningenes apostel, men oppsøkte først jødenes synagoger med det gode budskapet. Mange ble frelst, men mange ble også innbitte motstandere og nektet for at Jesus fra Nasaret var Messias. Skaren av hedningene som tok imot Jesus vokste og evangeliet spredte seg over hele verden. Nå er de siste tider kommet. Jesus vender snart tilbake, først for å hente sin menighet (ekklesia) og deretter kommer han for å opprette sitt rike. og følg ikke etter! For likesom lynet, når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal Menneskesønnen være på sin dag. Luk 17:23-24 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. Åp 1:7 De hellige er med ham Når Menneskesønnen kommer, skal han ikke komme alene. Han har den herliggjorte menigheten med seg når han kommer på himmelens skyer. Menigheten har da lagt bak seg Kristi domstol og Lammets bryllup. Alle de hellige er kledd i det hvite linet og vil være kledd i Kristi herlighet. Denne spektakulære hendelse vil være synlig for alle på jorden. Hvilken dag med seier for alle som elsket sannheten! - Og jeg så himmelen åpnet og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Åp 19:11-14 I dette øyeblikket er Antikrist og hans hærer samlet på Harmageddon for endelig å knuse Israel. Men Menneskesønnen kommer og ut av hans munn går der et skarpt sverd. Antikristens rike går under og alle de som har samlet seg med ham og mot Israel blir borte som agnene blåser bort fra treskeplassene. Den lille steinen blir til et stort fjell som fyller hele jorden. - Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. Da knustes på én gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden. Dan 2:34-35 Paulus taler også om denne begivenhet og peker på at når Jesus kommer med stor makt og herlig- Fortsettelse side Alle mennesker ser ham Da Jesus kom første gang, var det bare Israel som så ham. Hans tilstedeværelse var bundet av hans jordiske kropp. Når han kommer for å hente menigheten, vil bare de hellige se ham som han er. Når han kommer for å opprette det fysiske riket, vil hvert øye se ham. Han kommer med stor makt og herlighet. I hans 2. komme vil også englene komme med ham. Deres gjerning vil være å samle hans utvalgte (av det jødiske folket) fra alle verdenshjørner tilbake til Israel. Det blir den store samlingsdagen for Israel. De vender alle tilbake til sine fedres land. - Og de skal si til dere: Se her! eller: Se der er han! Gå ikke dit Menneskesønnen åpenbarer seg fra himmelen. Illustrasjonsfoto

18 18 Overganger Fortsatt fra side Fortsatt fra side 7... Fortsatt fra side ved Guds utvelgelse av Israel og landløftet, rokker man i virkeligheten ved Guds nåde og hans ords sannhet og troverdighet, ved hans paktstroskap mot alle mennesker. 1) Landløftet og dagens politiske situasjon Personlig tror jeg at landløftet til Israel først kan virkeliggjøres fullt ut ved guddommelig inngripen. Her er det naturlig, ut fra pinsebevegelsens forståelse, å tenke på tusenårsriket, slik det er beskrevet i Åp. 20. I dagens situasjon er det den generelle oppfatning blant pinsevennene at Israel utsettes for en høyst uberettiget og ensidig kritikk. Kritikken viser at man ikke forstår den trussel Israel står overfor, blant annet i forhold til terror og rakettangrep - og hvilket sikkerhetsbehov Israel har. Rent konkret gjelder dette for eksempel den meget omtalte muren. Gud elsker både jødene og palestinerne, men landet er i en spesiell forstand gitt til jødene. Israel har både en teologisk og historisk rett til landet. Man må ikke være enig med alt den til enhver tid sittende israelske regjering gjør, men uansett bør man ha den holdning at man velsigner Israel slik det ble sagt da Gud ga løftet til Abraham (1 Mos 12:1-3). 1) Aksel Valen-Sendstad: Kristen dogmatikk. Oslo 1979, s Illustrasjon: Gammel bokrull unyttig. Vi bor ganske sentralt, nært til bussholdeplassen og butikker, man trenger nødvendigvis ikke å ha bil for å bo her, og det er billig å benytte Beit Betania. Volontørtur til nord I begynnelsen av mai var det bare fem volontører her og vi benyttet den siste helga til to av dem til å ta en tur til Nasaret, Akko og Tiberias-området. Det var nydelig vær og vi hadde en flott todagers tur med overnatting på Kare Desje i nordenden av Genesaretsjøen. Det er alltid flott å komme til disse stedene som forteller historien på ulike måter. Personlig er jeg ikke så begeistret for å besøke alle kirkene, men de tar vare på budskapet på sin måte, og utgjør en del av mangfoldet vi ser i hvordan folk har formidlet budskapet opp gjennom tidene. Vi tok også en tur til Nasaret Village. Det viste seg at det var første gangen David Batut besøkte stedet, og det var en positiv opplevelse for oss alle å se modellen av en landsby fra Jesu tid. Det første året Det første året vårt her har vi hatt gleden av å bli kjent med 21 volontører som har vært fra tre uker til seks måneder. Det har vært interessant og lærerikt, og vi har trivdes med arbeidet. Det er flott at flere av dem ønsker å komme tilbake til ny innsats her i Israel, over halvparten av dem var volontør her for første gang denne vinteren, og har satt gode spor etter seg. De er blitt nye ambassadører for arbeidet og vi håper at flere menigheter ser viktigheten av å støtte Israel. Takk for forbønn og omtanke for oss. Vi gleder oss til å treffe flere av dere på Gvarv om ikke lenge! Ninni og David Nilsen het, da skal de hellige være med og Kristi herlighet skal stråle frem fra dem. Det er en herlighet som de har fått fra ham ved forvandlingen og bortrykkelsen fra jorden. - Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. Kol 3:4 - den dagen når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere. 2Tess 1:10 Dommen over folkeslagene Etter å ha fjernet antikrist og hans medløpere fra jordens overflate, setter Jesus, kongen, seg på sin herlighets trone og alle folkene samles for hans åsyn i Josafats dal. Her blir dommen gitt og folkeslagene separeres. Kriteriet for dommen blir hvordan de har behandlet hans folk, jødene, hans minste brødre. Jesus talte mye om denne dommen over folkeslagene. - Da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land. Joel 3:7 - Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Matt 25:31-33 La oss være rede for de store hendelser som ennå ligger foran oss. Torolf Karlsen

19 Pinsens budskap Pinsen har kommer over alle mennesker 19 Pinsen kom femti dager etter at påskehøytiden var avsluttet. De første som fikk oppleve pinsens Hellige Ånd var Jesu disipler, alle jøder. Pinsen var en ren jødisk høytid på samme måte som påsken var det. I pinsen skulle førstegrøden bringes inn for Herren som takk for hans velsignelse over markens grøde (3. Mos 23:15-21) Profeten Joel forutsa at det ville komme en tid med utgytelse av Ånden over hele verden. Ikke bare for jøder, men også over grekere (hedninger), både treller og trellkvinner, menn og kvinner, unge og eldre. Det ville bli en tid med syner og drømmer og tegn på jorden og i himmelen. Jesus taler om Ånden Jesus talte også om denne tiden og hans undervisning understreker profetiene om Åndens komme. Det skulle skje i pinsen og bare ti dager etter at han var reist tilbake til himmelen. (Joh.ev14-16, Ap.gj. 1:4-8) Pinsedagen i Jerusalem På pinsefestens dag skjedde det. Mens disiplene var samlet på den øvre salen i Jerusalem, kom det en sterk vind og tunger av ild viste seg. De satte seg på alle disiplene og de talte i fremmede tungemål for første gang. (Ap.gj.2:1-4) For disiplene var Åndens komme et uomtvistelig bevis for at Kristus hadde satt seg ved Guds høyre hånd som universets Herre og virkelig hadde all makt i himmelen og på jorden. Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. Apg 2:33 Åndens utgytes over jøder først og så greker. Illustrasjon Kraft til å være vitner Åndens komme skapte forutsetninger for evangeliets utbredelse både blant jøder og grekere. Kraften var kommet og ved Åndens veiledning og hjelp kunne apostelen og andre være vitner i hele verden. Ånden baner vei Alle de første kristne var jøder. I dag ville vi kalt dem Messiastroende eller Messianske jøder. Ved Åndens veiledning fikk de etter hvert forståelse av evangeliets altomfattende kraft. Også hedningene var delaktige i frelsens nåde og hadde rett til å være en del av legemet - Kristi kropp - menigheten. De oppdaget det universelle i frelsen at Jesus ikke bare er for jødene, men Frelser for hele verden. Dette var revolusjonerende på den tiden og det tok et stort apostel- og eldstemøte for å avklare denne saken. (Ap.gj.15) Siden har evangeliet gått sitt seierstog over hele verden. Millioner av mennesker fra folkeslagene har tatt imot Jesus. Hva så med jødene? Vil de også komme til Kristus? En ny Åndsutgytelse For at det skal kunne skje, trenger man en ny utgytelse av Ånden også over det jødiske folket. Den vil komme og føre til endrede holdninger for Israel i forholdet til Jesus fra Nasaret. Syndserkjennelse Vi minnes Stefanus, den første jøden som led martyriet for sin tro på Jesus (Ap.gj.7) Han viste til hvordan Gud hadde båret over med Israel i den gamle tiden og miskunnet seg over dem gang på gang, men de ville ikke ta imot den Rettferdige som kom i henhold til eldgamle profetier. Deres hjerter var forherdet. Men når Ånden igjen utgytes over Israel, vil deres hjerter smelte ned. Han vil ta bort steinhjertet og erstatte med et kjødhjerte. Han vil gi sin Ånd inne i dem og de skal bli renset fra all urettferdighet (Ezek. 36:25-27, Sak. 12:10-12) Israels frelse - verdens håp Når Israel blir frelst, blir verden velsignet. Det blir som liv av døde når jødefolket tar imot. Tusen år med fred strømmer over Israel og alle folkene. Torolf Karlsen

20 20 Aktuell analyse - Israel og Midtøsten Alvorlig opprør i hele Midtøsten Av Torolf Karlsen Alle med noe interesse for Midtøsten forstår at hele regionen er i oppløsning. Etter flere tiår med totalitære regimer og uten virkelig frihet og respekt for menneskerettighetene, har hundre tusener av arabere fått nok. Frykten for represalier synes å ha forsvunnet og protestene fortsetter på tross av mange drepte og sårede. Det ropes heller døden enn å leve med skammen. Politiet og hæren i de aktuelle landene er satt inn og har fått ordre om å skyte med skarpt. Tilstanden er surrealistisk og minner oss om hvor usikker verden er. Vanskelig å tyde Analytikere har vanskelig for å tyde signalene. Man ser hva som skjer og nyhetene strømmer i mot oss både i TV, radio og aviser. Alle spør seg hva som til slutt vil komme ut av opprøret når stormen har lagt seg. Kongedømmet Bahrain Noen håper at Midtøsten vil bli en region hvor demokratiet slår igjennom. Andre igjen tror at situasjonen vil gå fra galt til verre og at det betyr et enda mer radikalisert muslimsk Midtøsten enn før. Tanken om demokrati En vet at demokrati er omtrent umulig i land hvor islam er statsreligion. Erfaringen viser at det ikke er rom for annerledes tenkende eller troende i slike land hvor intoleransen sitter i høysetet. Ta for eksempel Saudi Arabia hvor ikke en gang Bibelen er tillatt og hvor det er utenkelig med en enkel kirkebygning. Det finns heller ikke institusjoner beregnet på et demokrati i de totalitære arabiske statene og heller ikke noen tradisjon for dette fra tidligere tider. Mer radikal islam Om pendelen skulle slå til den andre siden og landene bli mer radikale, vil bero på hvem som tar makten etter opprøret. Det finns klart et potensial for radikalisering om for eksempel Det muslimske Brorskapet skulle komme til makten. Om dette er det mange spekulasjoner. Det sannsynlige scenario vil være at de landene som nå er i opprør vil fortsette å være muslimske stater. At det blir en mer rendyrket form for islam med sterkere fokus på Sheria, er overveiende sannsynlig. Sunni og sjia Så har man den alltid pågående konflikten mellom sunni og sjia. Dette er de to hovedstrømmene innen islam. Uten å gå i detaljer på forskjellen mellom sunni og sjia er det nok å si at det har pågått en blodig konflikt mellom disse to store retningene innen islam siden Muhammeds død i 632. I dag regner en med at sunni utgjør 85 % av verdens muslimer mens de resterende er sjia og andre sekter innen Islam. Denne konflikten fortsetter den dag i dag Torolf Karlsen og kommer til overflaten i mediene når selvmordsbombere sprenger seg i moskeer som tilhører den andre gruppen. Saudi Arabia Saudiaraberne er sunnimuslimer og sverger til Wahhabismen, en trosretning innen sunni-islam. Kong Feisal er klar over faren ved at Irans innflytelse øker i regionen. Flere av opprørene er inspirert og blir drevet fram av sjiamuslimer og Saudi Arabia har i lengre tid hatt fokus på dette fenomenet. De gjør alt de kan for å forhindre at Iran får større fotfeste, eller utbrer seg mer i regionen. Kongedømmet Bahrain Et eksempel på dette er finner vi i den siste tids hendelser i Bahrain. Bahrain er et arkipel av 33 små øyer som ligger nær det vestlige fastlandet i Persia-bukten. Bahrain er et kongedømme og blir styrt av den kongelige familien Al Kalifa. Det bor bare 1,2 millioner mennesker i Bahrain, av disse er fremmed nasjonaliteter. Kongen i Bahrain heter Hamad (Fadh). Saudi Arabia har i mange år vært støttespiller for Bahrain og det er et nært vennskap mellom kong Faisal og kong Hamad.