NORDRE FINSTAD BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 INFORMASJONSHEFTE
|
|
- Bengt Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SKI KOMMUNE NORDRE FINSTAD BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 INFORMASJONSHEFTE Anerkjennende voksne med Barna i fokus En barnehage med rom for alle. En barnehage som ivaretar barnets initiativ. En barnehage som gir fellesskap og glede. September 2013
2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 2
3 I STATLIGE FØRINGER 1.1. Lov om barnehagen s. 5 Formål s. 5 Råd, utvalg s. 5 Barnehageeiernes ansvar s Rammeplan for barnehagen s. 5 Innhold s. 5 Målsetting s. 5 Samfunnsmandat s. 6 Barnehagens innhold s. 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering s Årsplaner/periodeplaner s. 6 Ski kommunes visjon for barnehagene fra s. 6 Årsplan og periodeplan s. 6 II BARNEHAGENS INNHOLD 2.1. Pedagogisk innhold s. 7 Barnehagens kultur/visjon/verdigrunnlag/grunnsyn s. 7 Pedagogisk arbeid i barnehagen s. 8 - Sosial utvikling/sosial kompetanse s. 8 - Lek s. 8 - Smågrupper s. 9 - Hverdagsaktiviteter s. 9 - Barns medvirkning s 10 - Sanseintegrasjon s Språklig og kulturelt mangfold s Kontaktskapende kommunikasjon s Pedagogisk arbeid med 7 fagområder s Pedagogisk arbeid med 5-åringene s Overgang barnehage skole s Trafikk og brannvern sikkerhetsuker s Prosjektbasert jobbing s Dokumentasjon og vurdering s Praktisk innhold s. 14 Menneskelige forutsetninger s. 14 Praktiske forutsetninger s. 15 Bemanning, personalets arbeidstid og vakter s. 15 Samfunnsmessige forutsetninger s. 15 Tradisjoner og merkedager s. 16 Fødselsdager s. 17 3
4 III I BARNEHAGEN 3.1. Praktiske opplysninger s. 18 Åpningstid s. 18 Tilvenning s. 18 Overgang fra små barns avdeling til store barns avdeling s. 18 Bringing og henting s. 19 Måltid s. 19 Mat s. 20 Hvile s. 20 Av- og påkledning s. 20 Sykdom s. 20 Kildesortering s. 22 Planleggingsdager s. 23 Ferie s. 23 Vedtekter s. 23 Betaling, gebyr ved for sent henting, oppsigelse s. 23 Forsikring s. 23 Beredskap s Foreldresamarbeid s. 24 Daglig samarbeid s. 24 Foreldremøter s. 24 Foreldresamtaler s. 24 Informasjon s. 24 Foreldreråd og samarbeidsutvalg/brukerråd s Andre Samarbeidspartnere s. 25 Helsestasjonen/hjelp ern s. 25 Skole og SFO s. 25 Utdanningsinstitusjoner s. 25 Lærling s. 26 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) s. 26 Spesialpedagogisk team (SPT) s. 26 Barnevern s. 26 Andre s. 26 IV PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED DE 7 FAGOMRÅDENE Kommunikasjon, språk og tekst s. 28 Kropp, bevegelse og helse s. 29 Kunst, kultur og kreativitet s. 29 Natur, miljø og teknikk s. 30 Etikk, religion og filosofi s. 31 Nærmiljø og samfunn s. 31 Antall, rom og form s. 32 I STATLIGE FØRINGER 4
5 1.1 Lov om barnehager 1. Formål Barnehagen skal i samarbeide og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. 7 Barnehageeierens ansvar Utdrag av 7: Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Ski kommune har felles vedtekter for alle de kommunale barnehagene. Se Ski kommunes hjemmeside: Rammeplan for barnehagen. Forskrift til lov om barnehagen Rammeplanen er en forskrift til Lov om barnehagen. Den gir personalet forpliktende mål og rammer å arbeide etter. Det blir lagt vekt på at det arbeides bevisst med det sosiale samspillet og at de 7 fagområder skal være tilstede i barnehagens innhold. Den legger imidlertid ikke detaljerte føringer for virksomheten eller hindrer lokal frihet, tilpasning og variasjon. Innhold Utdrag fra Rammeplanens innledning: Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i lov om barnehager. Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Målsetting Utdrag fra rammeplanen for barnehagen - målsetting: Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse, samt syv fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø (kap. 3). 5
6 Samfunnsmandat Utdrag fra rammeplan for barnehagen samfunnsmandat: Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagens innhold Utdrag fra rammeplan for barnehagen barnehagens innhold: Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. For å gi et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt i syv fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Utdrag fra rammeplanen for barnehagen planlegging, dokumentasjon og vurdering: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelt barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. 1.3 Årsplaner Ski kommunes visjon for de kommunale barnehagene fra : DER BARNA SETTER SPOR Stolte Kreative Inkluderende Hver enkelt barnehage er, ut i fra lov om barnehager, pålagt å utarbeide en årsplan for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I årsplanen settes det felles mål for arbeidet i barnehagen. Barnehageseksjonen i Ski kommune har utarbeidet en mal for årsplan, og valgt å dele denne i to; Årsplan del 1 og del 2. Årsplan del 1 sier noe om det spesielle for hvert barnehageår. Årsplan del 2/Informasjonshefte inneholder mer generell informasjon som er gyldig over tid. 6
7 II BARNEHAGENS INNHOLD 2.1 Pedagogisk innhold Barnehagens kultur/visjon/verdigrunnlag/grunnsyn Ski barnehagenes læringssyn bygger på et humanistisk, eksistensialistisk og sosiokulturelt menneskesyn. Det vil si at: Mennesket er unikt og har en iboende streben mot utvikling Barns læring og danning skjer i relasjon med andre mennesker gjennom lek, kommunikasjon og språk, i et lærende og utforskende miljø Barn skal utvikle en indre moral for å kunne ta gode valg på vegne av seg selv og andre. Barn skal ha medvirkning på egen barnehagehverdag for å bli selvstendige og trygge individer, som opplever og har tro på egen påvirkningskraft. Barnet, de voksne og omgivelsene påvirker hverandre gjensidig og vil påvirke barnets følelsesmessige, sosiale, fysiske og intellektuelle utvikling. Barnet er sosialt innstilt fra fødselen av, og er i utgangspunktet aktivt og utforskende. På denne måten får barnet erfaringer og ny kunnskap. Dette sammen med barnets iboende egenskaper (som stadig utvikles), gir barnet et nytt utgangspunkt for å møte nye utfordringer. Hva slags menneskesyn man har, bevisst eller ubevisst, vil i stor grad styre hvordan man påvirker et barns utvikling. Menneskesynet har konsekvenser for hvordan vi jobber i barnehagen.. I vår barnehage har vi: Anerkjennende voksne med barna i fokus: - En barnehage med rom for alle - En barnehage som ivaretar barnets initiativ - En barnehage som gir fellesskap og glede. Kulturen i barnehagen skapes ved at foreldre, barn og personale bringer med seg verdier, holdninger, kunnskap, erfaringer og væremåter; bevisste og ubevisste, inn i fellesskapet. Personalet i barnehagen har kommet frem til en del prinsipper på noen områder. Disse vil vi ha som grunnlag for livet i Nordre Finstad barnehage. De viktigste prinsippene vi arbeider etter: - personalet skal være anerkjennende i kommunikasjonen med barna - personalet skal være engasjerte - personalet skal være lyttende - personalet skal være bekreftende - personalet skal være inkluderende - barna skal oppleve å bli respektert, å bli forstått, gradvis få ansvar og å ha påvirkningsmuligheter på sine omgivelser og barnehagehverdag - barna er mye i smågrupper - et nært samarbeid mellom foreldre og personale - et personale med stor ansvarsfølelse og ønske om utvikling 7
8 Pedagogisk arbeid i barnehagen: Sosial utvikling/sosial kompetanse Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter, og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Det daglige sosiale samspillet danner rammen rundt barnets læring om seg selv som person. Vi voksne har ansvar for å bygge opp en felles kultur i barnehagen som alle kan føle at de er en del av. Alle barn i barnehagen uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i fellesskap med jevnaldrende. Barnehagens oppdragelse har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. I omsorg, lek og læring blir barnas sosiale kompetanse uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balanse mellom selvhevdelse og å se andres behov. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Hvordan vi i barnehagen jobber med utvikling av sosial kompetanse vil være litt ulikt ut i fra alder og modenhet, men dette er felles for alle avdelingene: Tilknytningsperson (TKP): på starten av hvert barnehageår er det en voksen som har et utvidet ansvar for ett eller flere barn i barnegruppen. Denne personen skal ivareta barnets behov for nærhet, omsorg, trivsel og sosial utvikling. Et godt og nært samspill mellom barn og voksne er viktig for barnets trygghet slik at barnet kan samhandle på en positiv måte med andre. Barnet skal oppleve at mennesker som har betydning for det, møter det med en positiv og anerkjennende holdning. Vi voksne skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet. Vi voksne er der barna er, og er til hjelp og støtte i ulike situasjoner. Barna må få støtte av en voksen som kan forklare situasjonen og hjelpe barna ut av situasjonen. Vi oppfordrer barn som har verbal språk til å bruke det ved uenigheter og i konflikter. Vi voksne gjør barna oppmerksomme på hverandre. Vi voksne fremhever enkeltbarn og gir barnet positive tilbakemeldinger når de mestrer. Se på Per, han klarte å ta på seg støvlene! Lek Leken er den største og viktigste arenaen for læring i barnehagen. Barn lærer i samspill og lek med andre. Når barn leker sammen, deler de kunnskap og erfaringer og lærer seg å samhandle med forskjellige mennesketyper. Barna lærer seg selv å kjenne i møte med andre. De minste barna observerer og hermer etter de eldre. De lærer lekekoder og sosial kompetanse. Barna bruker leken til å bearbeide inntrykk og følelser. Leken er på liksom og gjør at barna kan 8
9 prøve ut ulike roller i samfunnet. Leken gir barna muligheten til å finne ut hvordan ting fungerer, til å lære hvordan de kommer overens med andre og til å prøve nye roller. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. I vår barnehage skal vi legge til rette for variert lek, med innhold som inspirerer til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Lekens kjennetegn: - Frivillighet - Naturlig uttrykksmåte, og kommer innefra barnet selv - Er på liksom, det er en utprøving av virkeligheten - Fylt av glede og humor - Engasjerende - Stimulerer og øker barnets kreativitet og fantasi - Bearbeider inntrykk og opplevelser - Formidler kultur, verdier og tradisjoner - Samordner språk, sosiale evner, fantasi og fysiske ferdigheter - Fremmer barnets evne til problemløsninger - Hjelper barna å lære, utvikle sosiale ferdigheter - Utvikler nysgjerrighet og forbedrer konsentrasjonen Dette gjør vi for å fremme god lek: - Viser respekt for barnas lek - Gir barna god tid til lek - Deler barna i grupper - Vi er nær barna i leken i den grad barna selv ønsker det og har behov for det - Vi har ulikt lekemateriell som stimulerer til ulik lek - Vi bruker et mangfold av bøker, fortellinger, eventyr, sanger, rim og regler som gir næring til leken - Turer i nærmiljøet gir inspirasjon til lek - Personalet deltar, støtter, veileder, inspirerer og oppmuntrer barna i deres lek Smågrupper. Lek i smågrupper er en bevisst arbeidsform for personalet. Vi deler inn i smågrupper, eller det oppstår spontane grupper. Avdelingene har ulikt antall barn og forutsetninger, derfor vil en gruppe variere med alt fra 2 til barn. Jobbing i smågrupper kan være tidsbestemt på dagen, eller det kan prege størstedelen av dagen. Når barnehagen åpner om morgenen dannes det ofte spontane smågrupper. Noen har sine faste lekekamerater. Andre eksempler på smågrupper er inne- og utegrupper, eller fast smågruppedag på ukeplanen. Alle avdelingene deler barna fast inn i smågrupper. Lek i smågrupper er gunstig fordi barna lettere blir trygge og kjent. I smågrupper møter de utfordringer i et kjent, trygt og oversiktlig miljø. Lek i smågrupper gjør at hvert barn blir bedre sett av den voksne. Barnet er mer synlig, for både de andre barna og de voksne. Det er lettere å komme til orde, og det er roligere i en mindre gruppe enn i en stor gruppe. Det er lettere å konsentrere seg om leken og holde konsentrasjonen over tid. Mange barn kan være sjenerte i en stor gruppe. Hverdagsaktiviteter Hverdagskativiteter består av hvile, måltid, av- og påkledning, bringe- og hentesituasjoner, og hygiene. 9
10 Hvile: Barna finner ro, får hjelp til å finne ro i løpet av dagen. De yngste barna sover etter behov; i starten følges barnets rytme, for så å gradvis tilpasses barnehagens dagsrytme. Måltid: Barna er med på å hente trallen med servise og bestikk, hente melk, frukt, dekke bord, rydde av bord, forberedelser til matlaging, matlaging, selvstendighet i spisesituasjonen, ro og hygge rundt måltidene. Påkledning: Barna øves opp til å bli selvstendige ved å være deltakende, prøve selv, hjelpe hverandre, de store hjelper de små, dele inn i grupper, evt. kle på seg på eget rom for å ikke bli distrahert av andre. Bringe- og hentesituasjoner: Barna skal føle seg velkomne, føle seg sett, foreldrene skal føle seg sett, barna skal mestre starten på dagen i møte med barnehagen og avskjed med foreldrene og mestre avslutningen på dagen i møte med foreldrene og avskjed i barnehagen Hygiene: Barna deltar under stell, øves opp til å bli selvstendige i forhold til toalettbesøk, håndvask Barna skal oppleve mestring ved å delta i hverdagsaktiviteter. Deltakelse i disse er en vesentlig del av et sosialt fellesskap. Gjennom å delta i hverdagsaktiviteter har barna innflytelse på dagen sin. Her formidles mye av kulturen, skikk og bruk, vaner og holdninger. Barns medvirkning. Barna er primærbrukere av barnehagen. Målet vårt er at barnas opplevelser av barnehagehverdagen skal legges til grunn for planarbeid, vurdering og dokumentasjon. I barnehageloven 3 står det: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Dette innebærer at de voksne må lytte til barnets stemme og anerkjenne barnets rett til egne meninger, følelser og opplevelser. De voksnes anerkjennende holdning er sentral. Det betyr ikke at barna skal bestemme alt, men at de voksne skal se mulighetene for barna til å ha medvirkning, og være klare og tydelige når barna ikke kan ha medvirkning. Vi ønsker å ha aktive, selvstendige og engasjerte barn som vil ha medvirkning på sin egen hverdag. Barna: - medvirker ut i fra sitt utviklingsnivå og sine forutsetninger - setter ord på noe av innholdet i hverdagsaktiviteter, eks. hva de vil spise og drikke - medvirker i av- og påkledning og stell, eks. kler av seg selv - kommer med forslag til aktiviteter, turmål osv - viser initiativ til ulike aktiviteter - uttrykker egne behov og egne meninger Vi vil være voksne som: - gir barna tid og rom til å medvirke - støtter, oppmuntrer, motiverer og veileder barna i hva de kan gjøre og hvordan. - lytter og begrunner svarene våre (anerkjennende voksne) - spør barna om hva, hvor og med hvem de vil leke - passer på at alle får være med på forskjellige aktiviteter gjennom hele dagen/uken - er spontane og sørger for at barnas ønsker og valg blir fulgt opp 10
11 - vurderer egen væremåte Sanseintegrasjon Sanseintegrasjon, SI, betyr; evnen til å motta, koordinere og bearbeide sanseinntrykk vi får. En amerikansk psykolog og ergoterapeut, Jane Ayres, har utviklet SI-teorien hvor utviklingen av de grunnleggende sansene står helt sentralt. Når sanseinntrykkene er samordnet (integrert) på en hensiktsmessig måte, vil hjernen vår gi klare meldinger til resten av kroppen om hvordan den skal reagere på de sanseinntrykkene den har fått. En sviktende bearbeidelse av sanseinntrykk gir de andre funksjonene i hjernen vår en feilaktig informasjon å handle ut fra. De grunnleggende sansene begynner sin utvikling på fosterstadiet og er grunnlaget for utvikling av de andre sansene, som hørsel, syn, smak og vår evne til å snakke og bevege oss. De grunnleggende sansene er: Taktil sans: sender berøringsinntrykk til hjernen. Også kalt berøringssans. Vestibulær sans: sender signaler om kroppens forhold til tyngdekraften. Proprioseptiv sans: Også kalt likevekt og balansesans. sender impulser til hjernen fra muskler og ledd. Også kalt muskel- og leddsans. Utviklingen av de grunnleggende sansene skjer gjennom motorisk aktivitet, dvs. at kroppen er i bevegelse. Hvis barnets grunnleggende sanser, eller barnets evne til å samordne sanseinntrykk, er lite utviklet vil det for eksempel kunne bli vanskelig å konsentrere seg samtidig som det skal skrive, vanskelig å kle på seg, og å mestre små og store oppgaver i hverdagen. Når likevektsansen og muskel- og leddsansen er integrert, får barnet bla. kontroll over øyebevegelsene sine og kan flytte blikket og konsentrasjonen fra tavlen til boken og tilbake igjen uten problemer. Med en vanlig godt utviklet berøringssans og muskel- og leddsans, vil barnet kunne ta riktig og hensiktsmessig grep om blyanten, og konsentrere seg om skrivebevegelsene det skal utføre i en skolesituasjon. Lesing, skriving eller annen teoretisk innlæring er kompliserte læreprosesser som stiller store krav til barnets hjerne når det gjelder å bearbeide sanseinntrykk. Det er en sammenheng mellom språkutvikling og motorisk utvikling. Det er viktig for oss å ta vare på barns indre behov for aktivitet og bevegelseslek, og legge til rette for allsidighet i lek og fysisk aktivitet inne og ute. Språklig og kulturelt mangfold Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Her skal det være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Ved å bli kjent med det som er forskjellig, blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Ulikheter og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Barna får erfaringer med kommunikasjon gjennom å delta i aktivitetene i barnehagen. Samspill og lek gir barna kunnskap om seg selv i forhold til andre. Dette gir grunnlag for vennskap. Å ha venner, delta i lek og føle tilhørighet i et fellesskap er grunnlaget for barnas trivsel og meningsskaping i barnehagen. Vennskap gir glede, latter, lekekamerater og fellesskapsfølelse. 11
12 Kontaktskapende kommunikasjon (KSK) Barnehagene i Ski har gjennom flere år jobbet med kommunikasjon. Vi har tatt utgangspunkt i Berit Baes teori om anerkjennende kommunikasjon/væremåte og Marshall Rosenbergs teori om ikkevoldskommunikasjon. Begge deler bygger på et positivt menneskesyn, at mennesket er grunnleggende godt og at vi alle har et iboende ønske om å ville andre vel. Vi kaller det kontaktskapende kommunikasjon fordi vi ønsker å fokusere på målet med denne væremåten, kommunikasjonen, det å skape kontakt. Sentrale begrep er å lære å kommunisere, å lytte, likeverdighet, lære å se andres perspektiv, anerkjennelse for den en er, anerkjennende væremåte, oppnå kontakt. Samspill barn-barn, voksen-voksen, barn-voksen. Pedagogisk arbeid med 7 fagområder: Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter (Lov om barnehager 2 barnehagens innhold.) De 7 fagområdene dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene opptrer sjeldent isolert, men vil være representert samtidig i temaopplegg, ved hverdagsaktiviteter, i lek og samspill, på turer og ved spontan kommunikasjon. (Rammeplanen) Fagområdene tilpasses det enkelte barns og gruppens interesser, og avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan. Vi har delt inn fagområdene i forhold til 1-3 åringer og 3-6 åringer for å tydeliggjøre progresjonen i dette arbeidet. Avdelingene vil også ha progresjon innenfor disse gruppene. Se barnehagens progresjonsplan for arbeidet med fagområdene. Ligger som vedlegg. Arbeidsmåter og metoder tydeliggjøres bla.i avdelingenes månedsbrev og pedagogiske dokumentasjon. Pedagogisk arbeid med 5-åringene Tidlig innsats for god lesestart, er Ski kommunes språkopplegg for alle 5-åringene i kommunen. Opplegget videreføres i 1. og 2.klasse på skolene i kommunen. Målet er å fremme språkutvikling og språklig bevissthet, for å forebygge lese- og skrivevansker. Språkopplegget består av et fast program med språkleker. Det foregår i leks form, 4 ganger pr. uke à min. Programmet har en god progresjon og vektlegger oppmerksomhet, konsentrasjon, språklig bevissthet, språkforståelse, språkets formside og skriftspråk. Eksempel på innhold: rim, regler, lytteleker, riming, setninger og ord, stavelser, lytte til første og siste lyd i ord, sammensatte ord. Sjøhesten, Grasrota og Kameleonen gjennomfører språkgrupper med sine 5-åringer. Noen ganger blir det organisert som 1 gruppe på hver avd., noen ganger som 2 grupper, og andre ganger kan avdelingene samarbeide om språkgruppene. Det er barnas behov som ligger til grunn for typen organisering. Vi kaller 5-åringene våre Maur. I tillegg til språkgruppene jobber Sjøhesten, Grasrota og Kameleonen med andre typer mauroppgaver for 5-åringene. De er litt ulikt organisert. En viktig faktor i mauropplegget er forberedelse til skolestart. På høsten gir avdelingen skriftlig informasjon om innhold. For at maurene skal bli bedre kjent på tvers av avdelingene, og bli kjent med andre barn i barnehagen som skal begynne på samme skole, har maurene på de 3 avdelingene felles tur, 1 gang pr. uke, i vårhalvåret. Turen går stort sett til et fast tursted, De gjennomfører språkgruppe som en del av turen. 12
13 I løpet av mai/juni har alle maurene en felles avslutningstur på dagtid, til eks. museum, akvarium, reptilpark el. l. Overgang barnehage skole Vi som jobber med barn i barnehager og skoler i Ski kommune ønsker at overgangen fra barnehage til skole skal oppleves som trygg og god. Barnehagene i Ski kommune har barn som skal begynne på ulike skoler. Behovet for å samarbeide om overgangen til skolen er derfor prioritert, og vi har utarbeidet rutiner for dette. En del av disse rutinene er vennskapsgrupper. Barnehagene samarbeider om organisering av vennskapsgrupper for de barna som skal begynne på samme skole. Barna vil her treffe de kommende skolekameratene, og vil også kanskje treffe fadderne fra skolen et par ganger. Vennskapsgruppene foregår ute på tur i nærheten av den skolen barnet skal begynne på. Gruppene møtes 4 ganger i løpet av våren. Personalet fra de ulike barnehagene samarbeider om aktivitetene. En barnehage i hver skolekrets er basebarnehage med hovedansvar for opplegget rundt vennskapsgruppene. Vi er basebarnehage med hovedansvar i forhold til Finstad skole. Det blir avholdt foreldremøte i samarbeid med skolen, for informasjon om vennskapsgruppene før oppstart hvert år. Mål for vennskapsgruppene: Barna skal kjenne til en de skal begynne på skolen sammen med. Hva skjer på vennskapsgruppa? Det varierer litt fra skole til skole, men dette er hovdetrekkene: Gruppene møtes ca. 4 ganger i løpet av vårhalvåret. Dato og klokkeslett blir fastsatt senere Vi møtes ute i nærområdet til skolen. Da leker vi, spiser, lærer navnene på hverandre og har det gøy sammen. Vi samarbeider med de ulike skolene. Barna må ha med seg klær etter været og sekk med mat, varm/kald drikke, og litt ekstra klær. Trafikk og brannvern - sikkerhetsuker Hver høst og hver vår gjennomfører alle avdelingene sikkerhetsuker. Vi har da spesielt fokus på trafikk og brann. Trafikk: Vi snakker med barna om trafikk, og hva som er viktig når vi ferdes i trafikken. Avdelingene bruker bla. det pedagogiske opplegget fra Trygg trafikk: Tarkus. I tillegg har vi fokus på trafikk gjennom hele året. Hver gang vi er på tur snakker vi om, og gjør i praksis; hvilken side av veien går vi på, hva må vi passe på når vi skal over veien, osv. Alle, både barn og voksne, har refleksvester på, når de ferdes i trafikken i regi av barnehagen. I andre naturlige situasjoner i løpet av året blir det også snakket om trafikk, eks. når barna sykler til barnehagen bruk av hjelm, når barna blir kjørt i bil til barnehagen sikring i bil Alle bruker refleksvester på tur. Brann: Vi snakker med barna om forebygging av brann, og hva vi skal gjøre om det begynner å brenne. Vi prøver brannslangene, og alle barna som vil, får prøve slangen. Barna forberedes på evakueringsøvelser og lyden av varslingsanlegget. Avdelingene bruker også det pedagogiske opplegget fra Norsk Brannvernforening: Eldar og Vanja. På høsten gjennomføres en forberedt og tidfestet evakueringsøvelse. Mens det på våren gjennomføres en evakueringsøvelse i løpet av sikkerhetsukene. 13
14 I andre naturlige situasjoner i løpet av året, blir det også snakket om brannvern, f. eks. passe på at ikke leker og møbler står tett inn til panelovner, bruk av stearinlys m.m Prosjektbasert jobbing. Barns medvirkning er sentralt. Vårt syn på barn er at de er kompetente og skal være en aktør i eget liv; selvstendige, lære å ta ansvar og avgjørelser som gjelder en selv. Vi vil jobbe prosjektbasert, og dere vil se at det i årsplanen at det er et vidt overordnet tema for hele året. Barna skal være aktivt deltakende i prosessene. Gjennom aktiv deltakelse i barnas lek og ved å være lyttende til barns kroppslige og verbale uttrykk, finner voksne ut hva barna er opptatt av og interessert i. Barn og voksne enes om tema. Av og til kan det være et dominerende tema blant barna, mens andre ganger kan det være parallelle temaer vi fordyper oss i. De voksne har mange forslag og tanker om veier prosjektet kan ta og legger ut spor, samtidig som vi fanger opp hvilken retning barna ønsker å gå i. Noen prosjekter vil være langvarige, over uker eller måneder, mens andre kanskje bare vil vare en dag. alt ut i fra barnas engasjement og interesse. Temaene skal også gi inspirasjon til lek og læring. Arbeidet dokumenteres på ulikt vis underveis og i etterkant. Dokumentasjon og vurdering Gjennom dokumentasjon skal personalet synliggjøre barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Dokumentasjonen skal være et middel for å åpne for en kritisk og reflekterende praksis, og er et viktig grunnlag for utvikling av barnehagen. Ved hjelp av observasjoner, samtaler med barna, praksisfortellinger og tilbakemeldinger skal vi sørge for at barnehagen til enhver tid er i utvikling. Den pedagogiske dokumentasjonen skal fungere som et verktøy for å se hvordan barn lærer. Den er med på å synliggjøre barns tanker, samt teorier og kunnskap om barn, og synliggjør personalets praksis. I tillegg gir det foreldrene mulighet til å se inn i barnehagen. Dokumentasjon og vurderinger skal gjøres fortløpende av personalet. Slik kan planene justere ved behov. Ansvarlig for vurdering er styrer og pedagogisk leder på den enkelte avdeling i samarbeid med det øvrige personalet. 2.2 Praktisk innhold Menneskelige forutsetninger Barnehagen er et lite samfunn i seg selv. Vi har et stort mangfold som er en del av våre forutsetninger. Mangfoldet finnes på de aller fleste områder. Alle menneskene, både små og store, som til daglig befinner seg innenfor barnehagen har med seg sine forutsetninger. Sammen skal vi skape toleranse overfor hverandre, berike hverandre og virke sammen i hverdagen. Personalet har et spesielt ansvar for å synliggjøre dette mangfoldet på en positiv måte. Mangfoldet gir seg ulike utslag: språklig, kulturelt, nasjonalitet, alder, funksjonsmessig, utseende, verdier, normer, regler og ulike gruppestørrelser. Både barn og voksne i barnehagen er spesielt heldige som får være en del av dette mangfoldet. Dette mangfoldet er med på å forme oss, og legge grunnlaget for verdier og holdninger, som vil være med på å prege oss videre i livet. Vi har 87 plasser. Mangfoldet blant barna er stort; barn av ulik alder, ulik nasjonalitet, ulik kulturell bakgrunn og spesielle behov. Selv om vi har et stabilt og erfarent personale har vi også nyansatte. I løpet av det siste året har vi fått 3 nye pedagogiske ledere. Det vil si at halvparten av ledergruppen i barnehagen er 14
15 skiftet ut. Det er spennende med 2 nye pedagogiske ledere fra høsten av. Blant personalet viser også mangfoldet seg; alder, nasjonalitet, erfaring og kompetanse. Praktiske forutsetninger Våre avdelinger representerer et mangfold med ulike forutsetninger innenfor samme barnehage. Vi har en avdeling for barn med spesielle behov med inntil 4 plasser, en 0-3 års avdeling med 9 plasser, en 0-3 års avdeling med 14 plasser, to 3-6 års avdelinger med 18 plasser og en 3-6 års avd. med 24 plasser. For å få barnehagen til å fremstå som en enhet, stilles det store krav til avdelingenes organisering og samarbeid. Bemanning, personalets arbeidstid og vakter Styrer, med førskolelærerutdanning, er ansvarlig for den daglige driften av barnehagen. Driften består av pedagogisk-, administrativ- og personalledelse. Barnehagen har også en 25 % stilling som assisterende styrer, Avdelingene Solsikka, Sjøhesten og Grasrota har en grunnbemanning på 3 heltidsansatte; 1 pedagogisk leder med førskolelærerutdanning og 2 assistenter. Avdelingene Reven og Kameleonen har en grunnbemanning på 4 heltidsansatte; 1 pedagogisk leder med førskolelærerutdanning, 1 førskolelærer og 2 assistenter. Avdeling Marihøna har en grunnbemanning på 2 heltidsansatte; 1 pedagogisk leder med førskolelærerutdanning og 1 assistent. I tillegg kan det være ansatt ekstraressurser i forhold til barn med spesielle behov. Dette varierer fra år til år, etter tildeling ut i fra barnas behov. Oversikt over personalet står i barnehagens Årsplan del 1. Personalet har 7,5 timers arbeidsdag, som skal dekke en åpningstid på 9,5 timer pr. dag. Det medfører at personalet må gå vakter; vi må bemanne avdelingene best mulig den perioden det er flest barn tilstede. Det vil si at vi har flest voksne midt på dagen og færrest i ytterkantene. Førskolelærere har minimum 4 timer pr. uke avsatt til planlegging. Dvs. timer de ikke er tilstede i barnegruppen. Tidspunkt for timene vil variere. Ved sykdom eller annet fravær blant personalet, vil dette bli løst på ulike måter; vikar, redusert bemanning, flytting av ansatte til/fra andre avdelinger og fordeling av barn til andre avdelinger. Alle ansatte i barnehagen, faste og vikarer, er bundet av taushetsplikt, når det gjelder opplysninger de måtte få i forbindelse med arbeidet. Dette gjelder også studenter, praksisplasser fra Nav, renholder, vaktmester og andre med sin virksomhet i barnehagen. Samfunnsmessige forutsetninger Barnehagen er en kommunal barnehage, og eies og drives av Ski kommune. Barnehagen åpnet , og ligger i boligområdet på Finstad, med Finstad skole som nærmeste nabo. Finstadskogen ligger i gangavstand og blir flittig brukt. Barnehagens økonomi er fastsatt ut fra de rammer som settes av Ski kommune. Mesteparten av budsjettet går til lønn, og resten til den daglige driften. Vi har barn fra flere skolekretser i Ski, men de aller fleste skal begynne på Finstad skole. Utelekeplassen vår er variert og består av områder med asfalt, områder med gress og busker:en del bærbusker og noen frukttrær, og kriker og kroker. Lekepassen innbyr således til ulik type lek, som sykling, løping, sandkasselek, klatring, husking, rollelek. Tilgjengeligheten for alle barna er god, og med god mulighet for inkludering av alle i leken. I Finstadskogen og den lille skogen nedenfor Finstad skole leker vi, går på oppdagelsesferd og får store og små opplevelser. Barnehagen ligger rett ved et bilfritt boligfelt med flere lekeplasser som tas i bruk. En vei til skogen og akebakken går gjennom dette feltet. De fleste 15
16 av barna bor i barnehagens nærmiljø. Skolens uteområde blir brukt til lek, og mange av barna har venner eller søsken som går på skolen. Skolen ligger vegg i vegg og barna synes det er spennende å observere over gjerdet. Nærheten til skolen gjør at barna ofte føler trygghet ved overgang barnehage - skole. Dette gjelder også de barna som skal begynne på andre skoler. Kapasiteten på parkeringsplassen er sterkt forbedret etter at skolen fikk egen parkeringsplass nede ved skolen. Selv om trafikken på selve parkeringsplassen har minket, og at forholdene ved bringing og henting er tryggere, ser vi fremdeles at det er rom for forbedringer. Vi er, sammen med skolen, i dialog med planavdelingen i kommunen for å få til en god og helhetlig skilting av området. Vi håper dette vil komme på plass i løpet av dette barnehageåret. Vi vil fortsatt oppfordre de som har mulighet, til å gå eller sykle til og fra barnehagen. Gevinstene er mindre forurensning, barna lærer om trafikk og man lærer barna å bruke kroppen sin. Det er fremdeles stor aktivitet med utbygging av boliger på Finstad. Det er viktig og naturlig for oss å følge med på utviklingen i nærmiljøet. Det er en naturlig arena for språkstimulering og undring. Tradisjoner og merkedager I barnehagen har vi store og små festligheter hvor vi på vår måte feirer og markerer høytider, merkedager og andre egne tradisjoner. Dette er felles for alle avdelingene: Lucia: 13.desember, eller nærmeste dagen, feirer vi Lucia med foreldre og søsken. Sjøhesten og Grasrota går Luciatog på Marihøna, Solsikka, Reven og egen avd. Kameleonen går Luciatog på Kameleonen. Det er loddtrekning blant maurene om hvem som skal være Lucia og stjernegutt. Hver storebarns avdeling har sin Lucia og stjernegutt. Alle barna er kledd i hvitt hjemmefra. Vi har lys, Luciakrone og stjernehatt. Barna må møte kl , og vi starter runden kl Vi serverer kaffe, te, melk til barna og lussekatter. Vi avslutter ca. kl , og dagen fortsetter som vanlig. Nissefest: En dag rundt midten av desember har vi nissefest med grøt for barna. Barna kler seg i rødt hjemmefra. Vi har fellessamling ca. kl , hvor vi synger noen julesanger og personalet fremfører Snekker Andersen og julenissen for barna. Etter fellessamlingen går alle til sine egne avdelinger og spiser. Nissen kommer med en liten pose til barna. Etter måltidet fortsetter dagen som vanlig. Juletrefest: Foreldrerådet arrangerer juletrefest rett etter nyttår. Karneval: Ukene før karnevalet er preget av ulike forberedelser. Fredag før fastelavnssøndag feirer vi karneval. Barna kler seg ut hjemmefra. Vi har fellessamling; 1 fellessamling for Marihøna, Solsikka og Reven og 1 fellessamling for Sjøhesten, Grasrota og Kameleonen. I fellessamlingene synger vi sanger og slår katten ut av sekken. Sekken er en papirsekk som er fylt med overraskelser og en pappkatt. Den av barna som klarer å få hull på sekken, får dele ut innholdet til de andre, og blir karnevalskonge/-dronning og velger et av de andre barna til karnevalsdronning/-konge, og får krone på hodet. Vi koser oss med noe godt å spise til formiddagsmaten. Etter måltidet fortsetter dagen som vanlig 16.mai: eller nærmeste ukedag før 17. mai, øver vi oss på å gå i 17.mai tog. Maurene øver seg på å bære fanen og duskene. Maurene får også øve sammen med Finstad skole. 16
17 17.mai: 17. mai kan alle som vil, gå under barnehagens fane i 17.mai-toget i Ski sentrum. Vi forbereder oss til dagen i tiden før, men feirer den ikke på forhånd. Det er foreldre fra foreldrerådet som har ansvar for å hente fanen og eventuell annen organisering. I toget har foreldrene ansvar for egne barn. Sommerfest: Barnehagens årlige sommerfest feirer vi i juni. Da inviterer vi foreldre, søsken og gjerne besteforeldre til fest ute i barnehagen. Vi tenner opp en stor grill. Foreldrene tar med egen grillmat, tilbehør, servise og evt. drikke. Vi serverer kaffe, te og saft. I tillegg har noen foreldre blitt bedt om å bake kake. Grillen er klar til kl og vi holder på til senest kl Ca. kl er det underholdning av avdelingene: Sjøhesten, Grasrota og Kameleonen. Ved dårlig vær, blir det ikke grilling, men foreldrekaffe på avdelingene. Aktivitetsdager: Vi har 2 aktivitetsdager i løpet av året. Den første i september og den andre på vinteren (når det er snø). Aktivitetsdagene foregår ute; enten på utelekeplassen eller annet sted i nærmiljøet. For datoer og mer informasjon: se Årsplan del 1, informasjon fra avdelingene: bl.a. månedsbrev og juleplaner, og oppslag på avdelingene. Kristne høytider De kristne høytider jul og påske markeres, forberedes og feires i følge våre barnehagetradisjoner.hver avdeling har egen plan i desember. Høytider fra andre kulturer og religioner Dette blir markert i samarbeid med den enkelte forelder. Fødselsdager Vi har tradisjon for å markere barnas fødselsdag i barnehagen. Vi har valgt å markere dette litt ulikt på avdelingene, men felles for alle avdelingene er at det blir flagget, laget fødselsdagskrone og sunget fødselsdagssang. Foreldrene tar med noe enkelt å spise; kake, is, boller eller lignende. Se informasjon fra avdelingene for hvordan de markerer fødselsdager. Hvis dere vil invitere noen barnehagevenner til fødselsdagsfeiring hjemme, må dere levere invitasjonene hjem til de aktuelle barna. 17
18 III I BARNEHAGEN 3.1 Praktiske opplysninger Åpningstid Barnehagens åpningstid er 07:30 17:00. Julaften, nyttårsaften og onsdag før Skjærtorsdag (onsdag i påskeuken), samt de 5 planleggingsdagene (se s. 22), er barnehagen stengt. De kommunale barnehagene i Ski holder stengt 2 uker i juli hvert år, uke 28 og 29. (se s. 22) Tilvenning De første dagene når barnet begynner i barnehagen kalles tilvenning. I realiteten er den tid det tar å venne seg til å være et helt nytt sted mye lenger kanskje uker og måneder. Stat, kommune og mange arbeidsgivere gir sine ansatte inntil 3 dagers velferdspermisjon for tilvenning i barnehage. Dette er et nødvendig minimum, i første rekke for barnet, men også for at foreldre og barnehage skal ha muligheter til å utveksle informasjon og bli litt kjent med hverandre. Barnehagen vil at barnet følges og at foreldre/foresatte er mye til stede i barnehagen i de første 3-5 dagene. Foreldre og barn blir, om mulig, tatt imot av avdelingens leder eller den som skal være barnets tilknytningsperson. Foreldre og personale gjør avtaler om når foreldrene kan gå fra barnet, om hvor lenge de kan være borte og om når barnet skal spise eller sove i barnehagen. Tidspunkt for en evt. mer formell førstesamtale avtales. Barn og foreldre blir presentert for barnehagens barn og voksne, blir vist rundt på avdelingen og i hele barnehagen. Det blir lagt stor vekt på at barn og foreldre skal bli kjent med omgivelser, leker, utstyr, hverdagsrutiner, barn og voksne på avdelingen. Foreldrene får et informasjonsskriv fra avdelingen. Overgang fra småbarns avdeling til storebarns avdeling. Vi har 2 småbarns avdelinger og 3 storebarns avdelinger. Barna fra småbarns avdelingene fordeles til alle 3 storebarns avdelingene. I forkant av fordelingen av barna har vi en prosess som strekker seg fra ca. mars til mai, hvor vi gjør ulike vurderinger. Det er noen kriterier som ligger til grunn for våre vurderinger, og som vi så langt vi makter, tar hensyn til. Utgangspunktet vårt er: - barnas behov - ikke flytte et barn alene over på ny avdeling - at søsken skal være på huset - hvilke barn kan/bør gå sammen - gruppesammensetning - søsken gå på samme avd. eller ikke - foreldrenes ønsker Det er ikke alltid vi klarer å ta hensyn til alt. Våre valg kan også virke uforståelig for enkelte av dere, men vi håper dere har forståelse for at vi ikke kan si noe om alle våre vurderinger, da dette vil gå ut over taushetsplikten vår. Vi regner med at fordelingen av barna er klar senest i begynnelsen av mai. Dere vil da få beskjed fra meg om hvilken avd. barnet deres skal begynne på. Oppstart på ny avd. er ca Barn som går på en småbarns avdeling og skal over på en storebarns avdeling, tilvennes her i barnehagen sammen med de ansatte. En voksen er sammen med barnet/barna som skal over på ny avdeling, og de besøker avdelingen sammen flere ganger. Barna får leke på avdelingen, og møter barna som vil være der, når barnehagen begynner igjen etter sommerferien. De 18
19 spiser sammen på ny avdeling noen ganger, og blir også kjent med de voksne som jobber på avdelingen. På en storebarnsavdeling vil både barn og foreldre oppleve andre rutiner og en annen dagsrytme enn det de er vant til. For barna blir dette raskt en ny tilværelse. For foreldrene er det viktig å notere seg at; det er mange og store barn på avdelingen og tempo og lydnivå kan oppleves som høyere. Enkelte situasjoner kan virke hektiske, eks. dogåing, vask av hender før måltider, påkledningen etter lunsj. Det er mindre nærhet til voksne i og med at det er flere barn pr. voksen. Nye barn kan lett bli slitne i en slik ny situasjon. Barn som har sluttet å sove på dagen, vil kanskje trenge å sove/hvile på dagen i en periode på høsten, før de blir vant til den nye situasjonen.. De aller fleste barna er veldig klare for å begynne på storebarnsavdeling, og gleder seg til det, og takler som regel overgangen til ny avdeling uten problemer av noe slag. Bringing- og henting For å få en så god start på dagen som mulig for alle barna, må vi voksne være sammen med barna inne på avdelingen. Vi har derfor ikke alltid mulighet til å møte barna og foreldrene i garderoben. Foreldre eller foresatte følger barna inn på avdelingen, og sørger for at personalet vet at barnet er kommet. Samtale og beskjeder finner sted og overbringes alt etter barn og voksnes behov og muligheter. Vi har ingen oppmøteplikt til fast klokkeslett i barnehagen, men vi oppfordrer dere til å følge med på oppslag og informasjon om turer og aktiviteter som vil foregå til spesielle tider. Når barna blir hentet, er det like viktig å få en god avslutning på dagen og gi dere nødvendig informasjon om barnehagedagen. Det er ikke alltid vi har like god mulighet til å få snakket med alle, men lurer dere på noe så spør oss. Det er viktig at dere sier i fra til en voksen at dere har hentet barnet, slik at vi vet at barnet er hentet. Husk å beregne god nok tid ved henting. Det er ikke alltid like lett for barnet å avslutte en aktivitet, og i vinterhalvåret er det mye tøy som skal kles på. Hvis noen andre enn de vanlige skal hente, må vi vite om det. Måltid Barna skal oppleve ro og glede ved å dele felles måltid i løpet av dagen. Ved måltidet legger vi vekt på: - Å gi barna en positiv opplevelse ved å spise - Å gi barna sunne matvaner - Å skape en positiv og god stemning rundt bordet - At en voksen sitter ved bordet og skaper ro ved at vi prater med barna, og viser hvordan vi skal ha det rundt bordet - Å ha tid til å prate og lytte - At barn og voksne prater med hverandre, om ting de er opptatt av og om ting som har skjedd eller som skal skje - At barna opplever mestring ved f.eks. skjenke i melk selv, smøre brødskiver, dele brødskiven - At barna hjelper hverandre eks. sende melk, skjenke i melk for de som ikke klarer selv - At barna rydder etter seg når måltidet er ferdig 19
20 Mat I løpet av barnehagedagen er det tre måltider; frokost, formiddagsmat og ettermiddagsmat. Måltidene avvikles til litt ulike tider på avdelingene. Spør personalet og se ellers informasjon fra avdelingene. Barna har med mat hjemmefra til måltidene de skal spise i barnehagen. Maten skal som hovedregel være klar til å spises, dvs. ferdig tilberedt. Unntak er spesiell mat som må lages til på stedet. Dette kan for eksempel være babygrøt eller medbrakt babymiddag. Til måltidene får barna vann eller melk. Kommunestyret har vedtatt kostpenger på kr. 200, pr. mnd pr. barn. Dette skal dekke melk, frukt, litt mat og litt bakevarer. Vi har et måltid i uken, hvor vi legger vekt på å lage og servere sunn og ernæringsrik kost. NB. Det er VIKTIG for oss å vite om allergier og spesielle kostvaner eller opplegg. Si fra på avdelingen når barnet starter i barnehagen. Hvile Hviling og soving skjer i samråd med foreldrene. Det at barna hviler og sover i barnehagen gir mulighet til en spesiell nærhet. Vi ønsker at stunden skal være preget av ro og forutsigbarhet. Barna har forskjellige vaner med seg, som vi bringer videre. Noen har for eksempel smokk og kosedyr som de er vant til hjemmefra. De fleste av barna på 0-3 års avdelingene sover ute i vogn. Noen barn kan ha behov for å sove inne. Hviling og soving avtales med det enkelte foreldrepar. Enkelte av barna på 3-6 års avdelingene kan ha behov for fortsatt hvile og søvn i løpet av dagen i barnehagen. Evt. hviling og soving avtales med det enkelte foreldrepar Av- og påkledning Disse situasjonene skal være preget av en god og rolig atmosfære, med rom for barna til å prøve og feile og til slutt mestre. Personalet støtter, veileder, oppmuntrer og hjelper barna, ut fra barnets alder, modenhet og behov. Målet er at barnet skal være så selvhjulpent som mulig ut fra alder og modenhet. At barna skal få til mest mulig selv At barna viser glede over å mestre selv At barna sier i fra når de trenger hjelp, og venter på tur At barna etter hvert kan se andres behov og hjelpe hverandre Den voksnes rolle: Oppfordrer barna til å prøve selv Gir ros når barnet mestrer Støtter, veileder oppmuntrer og hjelper barna ut fra deres behov Setter ord på klesplagg og kroppsdeler Sykdom Generelt er barn som går i barnehage mer utsatt for smitte enn andre barn. Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlig hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Smittespredning i barnehager skjer hovedsakelig gjennom direkte eller indirekte kontaktsmitte og antagelig i mindre grad gjennom dråpesmitte. En viss smittespredning synes uunngåelig pga barns generelle atferd. Spredning av smittsomme sykdommer i barnehagen forebygges best ved å ha gode generelle hygienerutiner. Ingen ønsker å ha syke barn, og vi har derfor tillit til at dere foreldre holder barnet deres hjemme når barnet er sykt eller har generelt nedsatt allmenntilstand. 20
21 Ved smittsom sykdom må barnet holdes hjemme. I utgangspunktet er det barnets allmenntilstand som avgjør om barnet er friskt nok til å gå i barnehagen eller bør være hjemme. Barnets allmenntilstand vurderes av foreldre og barnehagens personale. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i vanlige aktiviteter i barnehagen, for eksempel må barnet kunne være med på en planlagt tur og være ute, og barnet bør være feberfritt. Når personalet ringer dere foreldre fordi barnet deres har blitt sykt i løpet av dagen, har de tatt en helhetsvurdering over tid av barnets allmenntilstand. I midlertid kan dere av og til oppleve når dere kommer hjem, at barnet virker friskt og opplagt. Husk da at det er stor forskjell på å være hjemme sammen med en voksensammenlignet med å være i barnehagen med mange andre barn og 2-3 voksne. Dere må stole på at det er en vurdering basert på deres barns beste. Det kan være mange årsaker til oppkast og diaré, og ikke alle er smittsomme. Det kan derfor virke som om vi forskjellsbehandler og ikke er konsekvente i hjemsendelsen av barn. Men vi har ikke lov til å diskutere andre barns helse med dere, og ber dere derfor om å stole på at vi tar de riktige vurderingene. Barn som er hjemme fordi de er syke, skal ikke være med og hente søsken som er i barnehagen. Dette for å prøve å begrense smitte. Hvis det er vanskelig å løse for dere, snakk med personalet på avdelingen slik at vi sammen kan finne en løsning. I forhold til all sykdom hos barn er det viktig med god dialog mellom dere foreldre og personalet i barnehagen, slik at vi kan jobbe mot felles mål; færrest mulig syke barn, evt. kortest mulig sykdomsperiode når barna allikevel blir syke. Vi forholder oss til beredskapsplan for Ski kommunes barnehager, og retningslinjer for håndtering av sykdommer i barnehagene utarbeidet av Kommunelegen. Følgende gjelder: Hygiene Vi har våre rutiner/prosedyrer på følgende: Bleieskift, håndhygiene og vask av leker, og at man under epidemier må innskjerpe disse rutinene. Akutt diaré. Akutt diaré er ofte smittefarlig. Den smitter med avføringen. Det betyr at avføringen kommer på hender, leker osv. og deretter inn i munnen. Et barn som får akutt diaré må være hjemme fra barnehagen. Dette gjelder selv om allmenntilstanden er relativt god. Det vil da si: Et barn som har hatt diaré om natten skal ikke i barnehagen. Et barn som får akutt diaré i barnehagen skal hjem. Oppkast Et barn som har hatt oppkast om natten skal ikke i barnehagen Et barn som kaster opp i barnehagen skal hjem. Ved oppkast som en tror er en omgangssyke og som kommer i vinterhalvåret, skal foreldrene holde barnet hjemme i et døgn etter at barnet er friskt. 21
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerBlåbærskogen barnehage
Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og
DetaljerVetlandsveien barnehage
Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerAlna Åpen barnehage - Tveita
Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
DetaljerÅrsplan for 2013/2014
Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien
DetaljerBarnehagen mål og satsingsområder.
1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerEllingsrud private barnehage Årsplan
Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerAvtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune
Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst
DetaljerVedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015.
Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015. Personalet: Merita Ikeljic,barnehagelærer Heidi Veronica Kjellevik,eier/pedagogisk medarbeider. Isabell Sæbø, pedagogisk medarbeider Malin Fossdal,
DetaljerLEKER'N ÅPEN BARNEHAGE
Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerPLAN FOR FØRSTE HALVÅR
PLAN FOR FØRSTE HALVÅR - 2017 VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE DU FINNER OSS I SKOLEGATA 7 2821 GJØVIK VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE Vi er en 6-avdelings barnehage med plass til 147 enheter Barnehagens
DetaljerFuruhuset Smart barnehage
Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/
DetaljerÅrsplan Ballestad barnehage
Årsplan 2018-2019 Ballestad barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerLOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE
Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...
DetaljerKlatremus familiebarnehage avd. Knerten
Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/
DetaljerØkernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten
Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 ozlemalg@hotmail.com Telefon: 98876817 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/okernveien-familiebarnehage-veksthusflotten/
DetaljerVELKOMMEN TIL TOPPEN BARNEHAGE
VELKOMMEN TIL TOPPEN BARNEHAGE VELKOMMEN TIL TOPPEN BARNEHAGE Om barnehagen Toppen barnehage åpnet 30.juli 1990. Barnehagen har fire avdelinger med plass til 65 barn i alderen 0 6 år. Barna fordeler seg
DetaljerSKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012
SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt
DetaljerKnøttene familiebarnehage
Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER
DetaljerSoneplan for Rød sone
Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
Detaljer! I Rosterud blir barna sett og hørt!
Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være
DetaljerVEDTEKTER SOPP`S STUDENTBARNEHAGER
VEDTEKTER MED FELLESDEL SOPP`S STUDENTBARNEHAGER VEDTEKTER FOR STUDENTSAMSKIPNADEN I OPPLAND SINE BARNEHAGER 1. Eierforhold Smestad, og Soppen studentbarnehager eies og drives av Studentsamskipnaden i
DetaljerSalsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015
Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Detaljer«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.
«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens
DetaljerÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014
ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE VELKOMMEN TIL OSS - vi har god lek som inkludere alle Hareungan: 47484905 Epost: hareungan@gmail.com Hybelkaninan: 47484906 Epost: hybelkaninan@gmail.com Kontoret:
DetaljerOMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT
OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte 20.09.16 Barnehagens overordnede målsettinger Barnehagen arbeider etter Lov om barnehager og Rammeplan. Nytt formål for barnehager trådte i kraft 1. august 2010. På denne bakgrunn
DetaljerÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene
ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder
DetaljerÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN
ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...
DetaljerTilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne
DetaljerVEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012.
VEDTEKTER Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. Eierforhold Jåddåren gårdsbarnehage er eid av Ona Margrete Myhr Haugnes og ligger på gården Heltuv på sør- Jåddåren, i Steinkjer Kommune. Barnehagens
DetaljerDisse vedtektene gjelder for Steinvegen barnehage AS.
Vedtekter 1. Definisjon Disse vedtektene gjelder for Steinvegen barnehage AS. 2. Eierforhold Steinvegen barnehage AS er en privat barnehage for barn i alderen 0-6 år. Steinvegen barnehage AS er et aksjeselskap,
DetaljerÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerVERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.
VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse
DetaljerKASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010
KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerÅrsplan for Trollebo
Årsplan for Trollebo Hei alle sammen Dette året har vi en litt annerledes sammensatt gruppe på Trollebo. Fordi vi ikke hadde mulighet til å flytte alle overflytterne i fjor høst så får vi en 1-4 års avdeling.
DetaljerÅrsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013
Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene
Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN
DetaljerÅrsplan 2011-2012. Ervik barnehage
Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...
DetaljerÅrsplan Venåsløkka barnehage
Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er
DetaljerLANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017
LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene
Detaljer1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE
1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1)
INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Side 8 Visjon Formål og innhold Mål Kulturbegrepet Samfunnsmandat og danning Satsningsområder Kort historikk om barnehagen Barns rett til medvirkning
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerVEDTEKTER FOR BARNEHAGEN I VEGA KOMMUNE
VEDTEKTER FOR BARNEHAGEN I VEGA KOMMUNE Vedtatt i K-sak 14/98, 01.04.98 Revidert i K-sak 41/99, 01.07.99 Revidert i K-sak 33/00, 30.03.00 Revidert i K-sak 9/03, 13.02.2003 Revidert i K-sak 28/03, 08.05.03
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
Detaljer«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!
Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerÅrsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.
Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage 2015-2016 En engasjert hverdag Innhold Innledning: Om barnehagen Kanvas pedagogiske plattform Planlegging, dokumentasjon og vurdering Kanvas læringsmål vårt arbeid
DetaljerMellombølgen barnehage
Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015
DetaljerÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO
ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens
DetaljerVEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER
VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,
DetaljerVelkommen til. Kringletoppen barnehage
Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra
DetaljerTILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede
TILVENNING -Trygghet Fellessamling Matgrupper Lavvoleir Turglede Prosjekt HØST Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Først vil vi takke for oppmøte
DetaljerMunkerudtoppen. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender
Munkerudtoppen ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Munkerudtoppen.barnehage@gmail.com Telefon: 22287755/mobil 48114711 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: Innhold INNLEDNING...3
DetaljerÅRSPLAN FOR FAGERHOLT FAMILEBARNEHAGE AS 2010/2011
ÅRSPLAN FOR FAGERHOLT FAMILEBARNEHAGE AS 2010/2011 Litt om hva en årsplan er: En årsplan skal være et grunnlagsdokument for den enkelte ansatte og for personalgruppa som et team. Den er et utgangspunkt
DetaljerVEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal
VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal 1. Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerKværnerdalen barnehage Støperiet
Oslo kommune Kværnerdalen barnehage Kværnerdalen barnehage Støperiet Kværnerdalen barnehage Støperiet linda.gardar@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 97573101 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/kvaernerdalenbarnehage/
DetaljerÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN
ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid
DetaljerPEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014
PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerPROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.
PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. Vi ønsker at barna i løpet av barnehageårene skal få ulike opplevelser
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30
DetaljerDe som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.
ÅS KOMMUNE Nå nærmer det seg oppstart for de yngste barna i barnehagen. Vi kommer til å starte på avd. Grana, som vi får låne av de eldste barna. Men 12. oktober da skal den gamle delen være ferdig renovert,
DetaljerPedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage
Pedagogisk plattform Tolpinrud Barnehage Pedagogisk plattform for Tolpinrud barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning
DetaljerGJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE
GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 gjokungen@outlook.com Tlf. 468 40 544/ 917 76 994 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 4 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene...
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerÅrsplan Lundedalen barnehage
Årsplan 2018-2019 Lundedalen barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerVedtekter kommunale barnehager
Vedtekter kommunale barnehager Vedtatt av Stange kommunestyre 17.06.98. K-sak 98/0036 Endringer vedtatt av Formannskapet 25.06.03. Endringer vedtatt av Kommunestyret 27.04.05. Endringer vedtatt av Driftsutvalget
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 VÅR VISJON ER : VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerPeriodeplan for avdeling Glede, august desember 2013
Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013 Barnehage året 2013 2014 er vi 12 barn på avdeling Glede. Personalet på avdelingen vil være fordelt slik: Personalet på Glede: Pedagogisk leder: Anette
DetaljerNesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.
Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerÅrsplan Ole Brumm Familiebarnehage 2018/2019
Årsplan Ole Brumm Familiebarnehage 2018/2019 Velkommen til barnehageåret 2018/2019. Denne årsplanen er ment å være en informasjon om hva Ole Brumm Familiebarnehage er og hva vi vil satse på gjennom dette
DetaljerÅrsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009
Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode
DetaljerTøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Tøyengata barnehage Tøyengata barnehage rigmor.nordby@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 22192965 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/toeyengata-barnehage/
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerKvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted
Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!
DetaljerSYKEHUSBARNEHAGEN INFORMASJONSHEFTE. VELKOMMEN TIL OSS!
SYKEHUSBARNEHAGEN INFORMASJONSHEFTE. VELKOMMEN TIL OSS! OM SYKEHUSBARNEHAGEN. Sykehusbarnehagen liger på hjørnet av Anders Sandvigsgate og Søndre gate i to gule hus innenfor et rødt gjerde. Innkjøring
DetaljerAUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning
AUGUST 2016 Tema: Tilvenning VELKOMMEN til nytt barnehageår. Vi ser frem til et spennende og utviklingsrikt barnehageår i samarbeid med barn og foresatte. Barn og voksne blir kjent med hverandre gjennom
DetaljerVEDTEKTER FOR VALLERSTUA BARNEHAGE, Gjettumkollen 1, 1346 Gjettum. Pr. 2. februar 2015
- 1-1. EIERFORHOLD VEDTEKTER FOR VALLERSTUA BARNEHAGE, Gjettumkollen 1, 1346 Gjettum. Pr. 2. februar 2015 Vallerstua barnehage eies og drives av Tårnsvalen Barnehage A/S Risalleen 36, 0778 Oslo. Cecilie
DetaljerE-post til barnehagen:
KONTAKTINFORMASJON Barnehagen benytter seg av kommunikasjonsportalen mykid.no Her finnes det aller meste av informasjon om livet i barnehagen. E-post til barnehagen: irene.paulsen.salte@gjesdal.kommune.no
Detaljer