Kvalitetsmelding om grunnskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsmelding om grunnskolen"

Transkript

1 Kvalitetsmelding om grunnskolen Sarpsborg kommune 2011 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse i 2011.

2 Skolene Antall elever Skole / trinn: Sum Alvimhaugen barneskole Borgen barneskole Grålum barneskole Hafslund barneskole Navestad barneskole Hafslundsøy barneskole Hannestad barneskole Hornnes barneskole Ullerøy barneskole Jelsnes barneskole Kurland barneskole Lande barneskole Sandesundsveien barneskole Tindlund barneskole Sandbakken b- og u skole Varteig b- og u skole Grålum ungdomsskole Hafslund ungdomsskole Kruseløkka ungdomsskole Tindlund ungdomsskole SUM Elevtall ved GSI-registrering (Grunnskolens Informasjonssystem) Forsidebilde: Åpning av ballbinge på Jelsnes barneskole 2

3 Forord Foreliggende tilstandsrapport er den 4. i rekken av rapporter om kvaliteten og tilstanden i grunnskolen i Sarpsborg. Rapporten for 2011 viser at det pågår mye godt utviklingsarbeid i Sarpsborg-skolen, og at fokus og trykk på elevenes læringsutbytte er stort. Det er imidlertid fortsatt en for stor andel elever som ikke har tilstrekkelig faglig utbytte av opplæringen. Det er derfor avgjørende viktig å videreføre det utviklingsarbeidet som pågår og som har som formål å sikre at elevene i større grad enn i dag settes i stand til å lykkes både som elever i grunnskolen og ikke minst som innbyggere i et fremtidig Sarpsborgsamfunn. Når det nå på nytt påpekes at resultatene ikke er i samsvar med målsettingene er det lett å ty til de kjappe løsningene. Endringer i grunnskolen og i det grunnleggende arbeidet med hvordan opplæringen foregår er imidlertid en krevende organisasjonsmessig og kulturmessig utfordring. Det er derfor viktig å holde fast på noen overordnede prinsipper og strategier, slik at det langsiktige endringsarbeidet kan videreføres med fornyet styrke. Det er nok av eksempler historisk sett på at endringsarbeid i grunnskolen som ikke har gitt ønsket effekt raskt har ført til nye reformer og omfattende endringer. Sarpsborg bystyre har vedtatt noen overordnede strategier og ikke minst noen grunnleggende verdier i arbeidet med barn og unge i Sarpsborg. Det er fortsatt viktig at denne linjen som det også er tverrpolitisk enighet om føres videre. I 2011 er det igangsatt en rekke tiltak som bygger opp om de overordnede føringene som er gitt av Bystyret. Det er igangsatt et eget arbeid med utvikling av en kommunal leseplan som vil tas i bruk fra kommende skole- og barnehageår. Det er igangsatt et eget prosjekt om skolevandring som skal sikre større fokus på læringsledelse og enhetslederes ansvar for å sikre at god læringsledelse utøves i alle klasserom. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med fire andre kommuner og det er gitt økonomisk støtte fra KS til gjennomføringen av prosjektet Det er etablert samarbeidsgrupper mellom barneskoler og ungdomsskoler som skal jobbe systematisk med nasjonale prøver og hvordan disse kan brukes enda mer aktivt i utviklingsarbeidet. Tre skoler deltar i et eget utviklingsprosjekt om vurdering av og for læring i regi av Udir. Kvalitetsmeldingen viser en rekke tiltak som har som formål å redusere frafallet i videregående skole. Det omstillingsarbeidet som pågår skal intensiveres ytterligere. Det er liten tvil om at den utviklingsretningen som er valgt vil føre frem. Alt utviklingsarbeid i Sarpsborg kommune er basert på anerkjent forskning og ved en nærmere studie på mikronivå er det helt tydelig at enkelte skoler nå er på meget god vei i sitt fornyingsarbeid. Sarpsborg Uno B. Larsen Kommunesjef oppvekst 3

4 Innhold Forord s Læringsresultater s Kartleggingsprøver Innledning s Nasjonale prøver * 5.3 Karakterer * Praksisfortellinger s Grunnskolepoeng * 1. Sammendrag s Gjennomføring s Overgang fra grunnskole til vgs 2. Fakta om grunnskolen s Karriereveiledning 2.1 Elever 6.3 Utdanningsvalg 2.2 Ansatte 6.4 Entreprenørskap 2.3 Økonomi 6.5 Arbeidslivsfag 2.4 Spesialundervisning 6.6 Forsering av fag 2.5 Språklige minoriteter 6.7 Videreutdanning i rådgivning 2.6 Voksne i grunnopplæringen 6.8 Ny GIV 2.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste 2.8 Pedagogisk fagsenter 7. System for oppfølging s Kvalitetsvurdering 3. Læringsmiljø s Kompetanseheving 3.1 Trivsel med lærerne * 7.3 Program for nyutdannede 3.2 Mobbing på skolen * 7.4 Læremiddelbasen 3.3 Faglig veiledning * 7.5 Leseplan 3.4 Mestring * 7.6 Brukerundersøkelser 3.5 Faglig utfordring * 8. Konklusjon s Trivselsledelse i skolen s Vedlegg s.54 Obligatoriske indikatorer i tilstandsrapporten * 4

5 1. Innledning Rapport om tilstanden i opplæringen Det er fastsatt i Opplæringslovens 13-10, ansvarsomfang at skoleeiere som en del av sitt oppfølgingsansvar skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 5

6 - Tre praksisfortellinger - Som eksempler på alt det gode utviklingsarbeidet som foregår i Sarpsborgskolen innledes kvalitetsmeldingen med praksisfortellinger fra tre av våre skoler Hafslund ungdomsskole - samarbeid med Borregaard Hafslund ungdomsskole har etablert et samarbeid med Borregaard. Skolen har deltatt i et prosjekt som har fått navnet Lektor II. Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt forum for realfag prøver ut en ordning i realfag på ungdomstrinnet som innebærer at yrkesaktive innen industri og næringsliv blir knyttet til undervisning der hvor skolen ser behov for og nytte av å få tilført kompetanse. Ordningen har fått sitt navn på grunn av at det ved universiteter og høyskoler er vanlig å hente inn kompetanse som de trenger, gjennom såkalte professor IIstillinger. Målsetningen med lektor II-ordningen er gjennom samarbeid mellom skole og arbeidsliv å utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevenes interesse for realfag, gir økt læringsutbytte i realfagene, og bidra til økt rekruttering til realfagstudier og til å skape gode og nyttige relasjoner til næringslivet for skoler og elever. Lektor II-ordningen skal i utgangspunktet baseres på at en fagperson fra en lokal bedrift knyttes til undervisningen i et fag i en klasse. Lektor II-ordningen bør kunne bidra positivt til undervisningen innen flere fag og berike både faglærere og elever. Hafslund ungdomsskole har i samarbeid med Borregaard utviklet et undervisningsopplegg for elever på 10. klassetrinn. Det har vært et tett samarbeid med personer på Borregaard og sammen har vi fått laget et undervisningsopplegg som i sin helhet er knyttet opp mot målene i Kunnskapsløftet i fagene samfunnskunnskap, matematikk og naturfag. Opplegget har både praktiske og teoretiske oppgaver som alle er relatert til Borregaards aktiviteter i både inn- og utland. Opplegget er tredelt og består av forarbeid på skolen, besøk på Borregaard og etterarbeid tilbake på skolen. Elevene får en spennende og lærerik dag på showrommet i Kunnskapsfabrikken på Borregaard. 6

7 Eksempel på oppgave på laboratoriet Fra Kunnskapsløftet: Hovedområdet Statistikk, sannsyn og kombinatorikk i matematikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy Vanillin er verden mest populære smaksstoff. Over tonn brukes i bakverk, is, melkeprodukter, sjokolade etc. over hele verden. Konsentrert vanillin er sterkt. Elevene skal fortynne vanillin, framstille vaniljesukker som skal benyttes i en prøveproduksjon av vafler. Vaflene skal forelegges for et smakspanel og resultatene skal vurderes statistisk og presenteres. Det skal foreligge en konklusjon som munner ut i en anbefalt dosering av vanillin i vafler. Her lages det vaniljesukker Lage vaniljesukker Lage en plan for å teste dosering i styrkene ¼ - ½ i vaflene. Vaflene skal stekes og serveres for smakspanelet. Smakspanelet skal svare på spørsmål i et skjema som skal kunne behandles statistisk. Smakspanelets svar skal behandles statistisk og presenteres grafisk og muntlig. Lignintesting i leire Elever tester ut vaflene To fornøyde gutter 7

8 Hafslundsøy barneskole - utviklingsarbeid Utviklingsarbeid ved Hafslundsøy barneskole Personalet ved Hafslundsøy barneskole og SFO har, fra høsten 2009, hatt fokus på å skape et positivt læringsmiljø, tydelig læringsledelse og god organisering. Samtidig har skolen også arbeidet svært systematisk med leseopplæringen. Hensikten er å sikre at barna har et kvalitativt omsorgs- og opplæringstilbud. Positiv atferd Hafslundsøy barneskole valgte å bli en PALS-skole i De fikk da opplæring og veiledning av Atferdssenteret i Oslo. Bokstavene i PALS står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. PALS er en skoleomfattende modell for å styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, og forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. Slik er PALS en tiltaksmodell for opplæring, veiledning og støtte til elever, ansatte og foresatte. Skoleomfattende betyr i praksis at alle barn og voksne skal forholde seg til de forventninger til positiv atferd som er stilt til dem på alle skolens ulike arenaer. Forventningene er utarbeidet i fellesskap. Et trygt læringsmiljø kjennetegnes av tydelige forventninger til positiv atferd og sosial kompetanse. Skolen legger vekt på positiv involvering, oppmuntring og veiledning, og personalet gir tydelige beskjeder og har forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Elevene møter samme holdninger og reaksjoner både i skolen og på SFO. Beskjeder har positivt meningsinnhold og fokuserer på ønskelig atferd, eks gå inne i stedet for ikke løp. Elever og voksne har rollespilt og trent på hva som forventes av dem på skolens ulike arenaer. 8

9 Grunnleggende leseferdigheter Gode og grunnleggende leseferdigheter er basis for økt læringsutbytte. Ved Hafslundsøy skole har det pedagogiske personalet vært gjennom en toåring kompetanseutvikling med fokus på å lære og lese (avkoding) samt å lese for å lære (forståelse). Avkodingsferdigheter og forståelse går hånd i hånd selv om fokuset flytter seg mer fra avkoding til forståelse etter hvert som elevene blir eldre. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Sarpsborg og Bretvedt kompetansesenter. Systematisk arbeid med kartlegging, vurdering og tiltak er viktige komponenter i leseopplæringen ved skolen, med vekt på at alle lærere er leselærere. Likeledes holdes et sterkt fokus på tilpasset opplæring. Lærerne har utviklet en verktøykasse, dvs. fått kunnskap om hvordan de best skal følge elevenes leseutvikling. De kjenner til forebyggende tiltak og veiledningsformer, og hvordan de kan tilpasse tekstnivå for den enkelte elev. Skolen har 2 leseveiledere som jobber med intensive lesekurs av ulik varighet. I tillegg møter PPT lærerne til planlagte veiledningsøkter en gang pr måned. Ledelsen holder leseplanleggingsmøter med lærerne på trinnteam to ganger pr.år. Som en følge av det systematiske arbeidet er det ikke blitt henvist noen elever med lesevansker fra Hafslundsøy barneskole til PPT det siste året. Hafslundsøy barneskole har gjennom sitt gode arbeid med Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling -PALS fått mulighet til å delta i prosjektet Læringsmiljø, språk og lesing skoleåret Prosjektet gjennomføres i regi av Atferdsenteret i samarbeid med professor Jørgen Frost ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Prosjektet vil søke å belyse sammenhengen mellom elevers atferd, leseutvikling og sosiale ferdigheter. Det bygger dermed på en overordnet forståelse av at det er et nært samspill mellom klassens sosiale og skolefaglige læring og atferd. Det er elever på 4. og 5. trinn som i hovedsak er målgruppen for prosjektet og som vil delta i kartlegging på de nevnte områdene med måling av elevenes læringsutbytte i skolefaglige ferdigheter som blant annet lesing, engelsk, matematikk og sosial atferd. 9

10 Alvimhaugen barneskole - Skolebibliotek Skolebibliotek og kompetanse i bruk av bibliotek er en sentral brikke i skolens arbeid med utvikling av lesekompetanse, leseglede og læring. Høsten 2006 ble det bestemt at skolebiblioteket skulle åpnes og brukes i mye større grad enn tidligere. Dette var ikke et rom som skulle stå på stas. Fra og med skoleåret har skolebiblioteket vært en viktig læringsarena ved Alvimhaugen skole. Biblioteket er i bruk fem hele dager i uka med egen lærer tilstede. Opplegget elevene møter på skolebiblioteket handler om språkutvikling, litteraturformidling, leselyst og leseglede og selvsagt låner elevene mange bøker hver uke. I løpet av de tre siste årene er det kjøpt inn over tusen nye bøker til skolebiblioteket på Alvimhaugen. Det er vanskelig å si noe bestemt om læringseffekten av å ha et bemannet skolebibliotek hele skoleuken. Det man registrerer er at mange elever leser mange bøker i løpet av året og at undervisningen på biblioteket skaper trivsel. 10

11 1. Sammendrag Med utgangspunkt i bystyrets vedtak om Kommuneplan for Sarpsborg, Handlingsplan med årsbudsjett og måltavler for 2011 er denne kvalitetsmeldingen om grunnskolen en oppsummering og evaluering av læringsresultater, læringsmiljø, ressursbruk og utviklingsarbeid i Kommuneplanen fremholder nødvendigheten av planmessig arbeid for bedring av levekårene i Sarpsborg kommune. Virkemidlene i slik levekårsforbedring skal bla være at; Sarpsborgskolen skal ha et innhold som gjør de unge motiverte og godt rustet til å ta høyere utdanning. Gjennom Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform har bystyret besluttet at det skal legges stor vekt på faglig utvikling av skoler og barnehager. Bystyrets vedtak innebærer en forsterking av det generelle kravet om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs ferdigheter og forutsetninger. Endret ressurstilgang forutsetter omlegging av arbeidsmåter, metoder og organiseringsformer i tjenesteområdene knyttet til oppvekstområdet. Verdifundamentet vil være en vesentlig faktor i dette utviklingsarbeidet. Medarbeidernes barnesyn og elevsyn er en vesentlig faktor for opplæringen og det må legges betydelig vekt på voksnes evne til å lede barn i arbeidet for fortsatt forbedring av opplæringstilbudet i kommunen. Det skal legges særskilt innsats på resultatforbedringer av elevenes grunnleggende ferdigheter da disse ferdighetene gir grunnlag for at elever kan oppleve mestring også på andre områder. Som indikasjoner for graden av måloppnåelse skal enhetene legge til grunn som et minimum ulike kartlegginger og prøver slik bystyret har bestemt gjennom handlingsplan og måltavler. Resultatmål Elevtallet i Sarpsborgskolen har en netto reduksjon fra 2010 til Lærertettheten i Sarpsborgskolen er opprettholdt på samme nivå i 2011 som i Det betyr en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 13,1 elever på 1.-7.trinn og 14,4 elever pr lærer på årstrinn. Lærertettheten i Sarpsborgskolen ligger med dette på samme nivå som i Østfold og i landet for øvrig. Det økonomiske bilde er at Sarpsborg (brutto kr ) bruker noe mer penger pr elev enn gjennomsnitt for kommunene i Østfold (brutto kr ). Nasjonalt er gjennomsnittlige driftsutgifter pr elev kr Et gjennomgående trekk fra kvalitetsvurderingene i Sarpsborgskolen viser at det i stor grad er arbeidsro og orden og en positiv tone som preger skolene i Sarpsborg. De fleste lærerne har klare rutiner, god struktur og tydelige forventninger til elevene. Skolene er i gang med å utarbeide læringsmål som konkretiserer kompetansemålene i læreplanen. Læringsmål brukes til å klargjøre den faglige forventningen til elevene og danner grunnlaget for vurderingen av elevene. På Elevundersøkelsen om elevenes læringsmiljø scorer elevene både på 7.trinn og på 10.trinn sitt læringsmiljø bedre eller likt med gjennomsnitt for de øvrige Østfoldkommuner og landssnittet. Det grove bildet viser at elevene både på 5.trinn og 8.trinn på samme måte som i 2010 presterer litt under Østfoldgjennomsnitt i leseferdigheter og likt med Østfoldgjennomsnitt i regneferdigheter. På 9.trinn presterer elevene litt under Østfoldgjennomsnitt i både lesing og regning. Det vises ellers til fyldig presentasjon og analyse av læringsresultater i kapittel 5. Læringsresultater og kapittel 9. Vedlegg. 11

12 2. Fakta om grunnskolen i Sarpsborg 2.1 Antall elever 2011 Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Elevtallsutvikling: Økningen i antall elever som får opplæringen sin i andre kommuner eller ved private skoler er betydelig og forklarer noe av elevnedgangen. 2.2 Ansatte Indikatoren viser totalsummen i årsverk for undervisningspersonalet og skoleassistenter samt gjennomsnittlig lærertetthet. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Utviklingstrekk og måloppnåelse: Årsverk til undervisningspersonale og dermed lærertetthet er uforandret fra 2010 til For å øke lærertettheten, dvs. redusere gruppestørrelsen pr lærer ble det redusert betydelig i antall kontaktlærere og funksjonsoppgaver tillagt lærerpersonalet fra 2009 til Det ble også gitt styringssignaler om å redusere antall assistenter i grunnskolen for å prioritere ressursene til lærere i klasserommene og derigjennom heve kompetansen totalt sett i grunnskolen. Antall årsverk assistenter har igjen økt fra 2010 til Veien videre: For å heve kompetansen totalt sett i grunnskolen er det fra administrasjonen gitt signaler om at det fortsatt må styres målrettet mot å redusere andelen ufaglært arbeidskraft. 12

13 2.3 Økonomi Offisielle tall for 2011 presenteres av Statistisk sentralbyrå 15.juni Foreløpige tall for 2011 presentert i KOSTRA 15.mars 2012 viser: Indikator og nøkkeltall Sarpsborg Østfold fylke Nasjonalt kommune Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Driftsutgifter pr.elev viser brutto lønnsutgifter og driftsutgifter til inventar og materiell samt andel driftsutgifter til grunnskolelokaler og skyss per elev. Å sammenligne ressurssituasjonen for skoler, kommuner og fylker bør gjøres med varsomhet, fordi ressurssituasjonen påvirkes av ulike forhold som skolestruktur og kommunestørrelse.(skoleporten/udir). Utviklingstrekk og måloppnåelse: I budsjett for grunnskolen er det i realiteten gitt rom for en konsolideringsperiode i 2011 og Denne tiden må grunnskoleområdet bruke svært aktivt for å sikre etablering av nye metoder og organiseringsformer som kan møte de utfordringene som er gitt senere i handlingsplansperioden. Tallene viser at skolene prioriterer ressurser til lærere fremfor inventar og utstyr. Veien videre: Det er viktig at grunnskolen forsterker fokuset på endringsarbeidet knyttet til opplæringen og på å ta i bruk nye metoder og arbeidsmåter. Målet om tidlig innsats ligger fast og skal gjenspeiles i fordelingen av den samlede ressursrammen avsatt til grunnskoleformål i Strategier: Pedagogisk fagsenter skal forsterke innsatsen rettet mot å få etablert alternative læringsmetoder og større variasjon og bruk av konkretiseringsmateriell i opplæringen. 13

14 2.4 Spesialundervisning Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning blir fulgt opp i form av jevnlige vurderinger ihht en individuell opplæringsplan, samtaler med den enkelte elev og foresatte. Pr fikk i alt 396 elever (6,14% av elevene) i grunnskolen i Sarpsborg kommune spesialundervisning etter enkeltvedtak. Elever med spesialundervisning fordelt etter årstrinn Trinn Sum Gutter Jenter Antall Antall Endring Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem, Udir/SSB 6 av de nevnte elevene er gjesteelever fra andre kommuner som av ulike grunner bor, og får sin skolegang i Sarpsborg. I tillegg til sum elever i tabellen over betalte Sarpsborg kommune i 2011 skoleplass og spesialundervisning for 60 elever fra Sarpsborg som får sin skolegang ved privatskoler i Østfold, eller som gjesteelever i andre kommuner. I tillegg er det 35 elever som får sin grunnskoleopplæring i andre kommuner og/eller ved private skoler. Disse 95 elevene utløste i 2011 refusjonskrav på i alt 19 millioner kroner, hvorav ca 13 millioner gjelder spesialundervisning. For å kontrollen med ressursbruken til gjesteelever er det innført en ordning der det kreves en oversikt over hvordan ressursen til spesialundervisning er planlagt disponert og hvordan opplæringen vil bli organisert for gjesteelever fra Sarpsborg i andre kommuner. Enhet spesialpedagogiske tiltak organiserer ca. 70 elever som har skoleplass i 6 forsterkede avdelinger. Disse elevene har skoletilhørighet og klassetilhørighet ved den skolen den forsterkede avdelingen er knyttet til. Opplæringen blir tilrettelagt i klassen i det omfang det lar seg gjøre. I tillegg er det etablert to alternative læringsarenaer, en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet. Enheten har ansvar for koordinering av opplæringen av elever med store hjelpebehov og gir bistand i vanskelige elevsaker som krever samarbeid med og hjelp fra andre instanser. I 2011 ble det igangsatt arbeid med etablering av eget tilbud til hørselshemmede elever. Måloppnåelse: Elevene skal ha utbytte av spesialundervisningen. Elevene skal ha individuelle opplæringsplaner som viser målsettinger og arbeidsmåter. Halvårsrapporter skal gi et godt grunnlag for videre utvikling. Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning omfattes av skolens vurderingspraksis så langt som mulig. Elevene kan fritas fra nasjonale kartleggingsprøver etter enkeltvedtak og etter avtale med foresatte. Fritak bør bare benyttes unntaksvis. De fleste elever ved enhet spes.ped tiltak vil være fritatt for nasjonale prøver og eksamener grunnet store og sammensatte fysiske og psykiske funksjonshemminger. Kunnskapsdepartementet er opptatt av at den tilpassede opplæringen skal bli bedre og at spesialundervisning først og fremst skal brukes som en ekstra sikring for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av skolens ordinære tilbud. Dette samsvarer med innrettingen på det endringsarbeidet som pågår i Sarpsborgskolen. Departementet viser til at skolene, før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak. Veien videre: Det skal fortsatt være et mål å redusere omfanget av spesialundervisning og antall enkeltvedtak ved at skolene blir dyktigere til å tilrettelegge og tilpasse opplæringen for den enkelte elev. 14

15 2.5 Språklige minoriteter Enhet språk- og voksenopplæringssenteret har ansvaret for kommunenes tospråklige lærere som gir tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring i grunnskolen etter opplæringsloven 2.8. Denne opplæringen gis på elevens nærskole eller knyttet til egne mottaksklasser. Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk kan ha rettigheter etter 2.8 i Opplæringsloven, som fastslår at minoritetsspråklige elever har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Vedtak om denne opplæringen fattes etter delegert fullmakt av rektor. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og foresatte har klagerett. Pr fikk 429 / 6,66% av elevene i Sarpsborgskolen morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i 25 ulike språk. Dette er omtrent samme omfang som i 2010 (6,81%). De største språkgruppene i grunnskolen er kurdisk, arabisk, albansk, polsk, bosnisk og somalisk. Innenfor disse språkgruppene gis det opplæring til mellom 40 og 70 elever pr. språk. Pr fikk 619 / 9,60% av elevene særskilt norskopplæring i grunnskolen. Elever med særskilt norskopplæring fordelt etter årstrinn Trinn Sum Antall Antall Endring Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem, Udir/SSB Særskilt norskopplæring gis av norsklærer på hjemskolen fortrinnsvis med videreutdanning på området. Opplæringen følger til vanlig Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Tospråklig fagopplæring blir gitt av tospråklig lærer/morsmålslærer. Den foregår i eller ute av klassen. Opplæringen følger læreplanene i fag. Opplæring i morsmål gis av tospråklig lærer/morsmålslærer utenom skoletid. Opplæringen følger læreplan i morsmål for språklige minoriteter og gis som støtte i den første lese- og skriveopplæringen. Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er en hjelp til å lære norsk og til å få fagkunnskap. Dersom eleven snakker så godt norsk at hun klarer seg i klassen uten hjelp og forstår faguttrykkene på norsk, er det ikke behov for slik opplæring. Det er utfordringer ved skolene knyttet til å få utbytte av språkopplæringen som settes inn. Dette viser seg særlig hos de enhetene som har få minoritetsspråklige elever og dermed liten timeressurs for tospråklige lærere. Bystyret behandlet forvaltningsrevisjonsrapport Integrering. I bystyrets vedtak står blant annet følgende: I sitt videre arbeid med mangfold og inkludering vil bystyret ha stor oppmerksomhet på de svakheter og mangler som fremkommer i rapporten, og særlig på avviket mellom de politisk vedtatte mål for minoritetsspråklige elevenes skoleprestasjoner, særlig i leseferdigheter... At minoritetselever lærer norsk så raskt som mulig er kritisk viktig for å lykkes med integreringen. Med henvisning til dette ber Bystyret rådmannen om å vurdere andre måter å organisere undervisningen på, for å kunne oppnå bedre resultater. 15

16 Veien videre: I 2012 fortsetter arbeidet med å endre organiseringen av den tospråklige fagopplæringen og morsmålsopplæringen. Enhet språk- og voksenopplæringssenteret utvikles i retning av å bli et kommunalt kompetansesenter for flerspråklig opplæring. Skolene skal gjennomføre Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver på 1. til 3.trinn for alle elever og ha rutiner som sikrer at elever i kritisk sone fanges opp. Her er det spesielt viktig med egne tiltak organisert for de elevene som følger læreplanen om grunnleggende norsk for språklige minoriteter. 2.6 Voksne i grunnopplæringen Enhet språk- og voksenopplæringssenteret har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring for deltakere over grunnskolealder. Dette gjelder fra fylte 16 år og deltakerne får enkeltvedtak etter opplæringsloven. Enhet språk- og voksenopplæringssenteret organiserer eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne (fra fylte 16 år) etter Opplæringsloven 4A-1. Enheten har også ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter introduksjonsloven. Opplæring på grunnskolenivå og norskopplæring etter introduksjonsloven skjer i enhetens lokaler i Kulturkvartalet. Enhet spesialpedagogiske tiltak organiserer spesialpedagogisk voksenopplæring etter Opplæringsloven 4A-2. Det er utarbeidet egen informasjon om tilbudet. Opplæringen gis som enetimer og, eller gruppeundervisning på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPT og utarbeidet Individuell Opplæringsplan. Det utarbeides to individuelle rapporter pr. år for å synliggjøre måloppnåelse og læringseffekt. Høsten 2011 fikk 21 voksne elever spesialundervisning etter Opplæringsloven 4A-1. Antall deltakere ved grunnskolen for voksne i 2011 var 16. Måloppnåelse: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett var at 90% av deltakerne i norsk og samfunnskunnskap for voksne minoritetsspråklige som meldes opp til test skal bestå IMDI-test muntlig. 65% av deltakerne i norsk og samfunnskunnskap for voksne minoritetsspråklige som meldes opp til test skal bestå IMDI-test skriftlig. Resultatene viser at 95% besto muntlig test og 67% besto skriftlig test. Veien videre: Språk- og voksenopplæringssenteret (Enhet Norsksenteret fra 2012) vil gjennomføre en brukerundersøkelse i 2012 for å innhente brukernes egne vurderinger av opplæringen. 16

17 2.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste Mandat for pedagogisk psykologisk tjeneste er hjemlet i Opplæringslovens 5-6. Tjenesten har to primære arbeidsområder: Organisasjons- og kompetanseutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov. Sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Utviklingstrekk og måloppnåelse: PPT hadde pr ; 616 aktive saker. Aktive saker er de sakene som krever sakkyndig vurdering, veiledning av personalet, møter med foresatte og aktuelle instanser. I 2011 har PPT hatt noen færre henviste enkeltsaker (164 nyhenviste saker), og har jobbet mer med systemsaker i samarbeid med skolene. PPT har også i 2011 jobbet for ytterligere å redusere saksbehandlingstiden fra henvist sak til ferdigstilt sakkyndig vurdering. Det har lykkes å redusere saksbehandlingstiden blant annet fordi dokumentasjonen fra henvisende instans er blitt noe grundigere. PPT utfordringer/fokus i 2011 har vært å jobbe med kvaliteten på sakkyndighetsarbeidet og at PPT Sarpsborg framstår som en enhetlig tjeneste. PPT har også laget mer strukturerte planer for kompetanseheving i forhold til kartleggingsverktøy og fagområder. Satsingsområder i Fortsette kvalitetshevingen i det sakkyndige arbeidet med tydelige beskrivelser og vurdering av bl.a. likeverdighet i opplæringen. Videreføre nåværende organisering der PPT har fast kontaktpersoner på den enkelte skole. Større fokus på systemrettet arbeid og mer tilstedeværelse/veiledning i skolen. Videreutvikle fagkompetansen slik at PPT innehar spisskompetanse innenfor det spesialpedagogiske feltet i kommunen, og at dette kommer ansatte i barnehage og skole til gode. Ha fokus på og bidra til økt kunnskap /samarbeid med skolene ang. skolevegringsproblematikk Videreføre og fornye kurs for lærere innen ulike fagområder som lesing og skriving, matematikk, skolevegringsproblematikk og atferdsproblematikk/ulike diagnoser. 2.8 Pedagogisk fagsenter Pedagogisk fagsenter er organisert som et team i enhet utvikling oppvekst og holder til i Skjeberg administrasjonsbygg. Fagsenteret arbeider hovedsakelig innenfor følgende fire områder: Kvalitetsvurdering i skoler og barnehager, program for nyutdannede og nytilsatte pedagoger, kompetanseheving av personalet i skoler og barnehager samt utlån fra læremiddelbasen og veiledning i bruk av alternative læremidler og konkretiseringsmateriell. Pedagogisk fagsenter opplever en etterspørsel etter hyppigere kvalitetsvurderinger i barnehagene og skolene enn det man i dag har kapasitet til. Aktiviteten til pedagogisk fagsenter presenteres nærmere under kapittelet System for oppfølging. 17

18 3. Læringsmiljø Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om elevenes læringsmiljø som gjennomføres nasjonalt på 7. og 10. trinn hvert skoleår. I Sarpsborg kommune gjennomføres undersøkelsen på alle trinn fra 5.trinn til 10.trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten.no. Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevundersøkelsen skal gi elevene mulighet til å si sin mening om læring og trivsel på skolen. Samtidig får skolene viktig informasjon som kan bidra til å skape et bedre læringsmiljø for elevene. I tilstandsrapporten er rapportering på disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. En analyse av elevundersøkelsen 2011 på nasjonalt nivå viser at elever som opplever å bli mobbet er uendret på nasjonalt nivå. Det kommer også fram at det for Norge som helhet i 2011 er 8,3 prosent av skolene hvor ingen elever oppgir å bli mobbet. Det er likevel bare 4 promille av skolene som er mobbefrie over en periode på tre år. Dette viser at alle må jobbe kontinuerlig og systematisk for å holde skolen mobbefri over tid. Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når man arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen De som svarer på brukerundersøkelser fra Utdanningsdirektoratet, skal ikke kunne identifiseres. Resultatene på spørsmål hvor det er færre enn 5 respondentsvar, skal skjermes (prikkes). Dette gjelder både ved visning av frekvens, prosent og gjennomsnitt Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult (jfr. "Prikkeregler"). Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten/Elevundersøkelsen. 18

19 3.1 Trivsel med lærerne: Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. 7.trinn 10.trinn Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 var at trivsel med lærerne skulle nå 4,5 på skalaen for 7.trinn. Figuren viser at elevene på 7.trinn skårer 4,2. Tilgjengelig tallmateriale viser at jentene scorer 4,3 og guttene 4,2. Sarpsborg scorer samlet på 7.trinn dermed litt over gjennomsnitt for Østfold og nasjonalt som begge ligger på 4,1. 7.trinn scorer gjennomsnittlig likt i 2011 og 2010 på 4,2. 10.trinn viser framgang fra 3,7 i 2010 til 3,9 i Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Det er et mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune at gjennomsnittsresultat for trivsel med lærerne skal ligge være 4,5 på 7.trinn og 4,2 på 10.trinn. 19

20 3.2 Mobbing på skolen: 7.trinn Indeksen viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite mobbing i skolen. 10.trinn Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 var 1,0, noe som innebærer at ingen elever i Sarpsborgskolen blir mobbet. De siste årene har elevenes score på dette spørsmålet variert mellom 1,5 og 1,4 både på 7.trinn og på 10.trinn. I 2011 er resultat for 10.trinn uforandret mens elevene på 7.trinn svarer at mobbing forekommer på samme nivå som i 2008 og For 7.trinn svarer 25 elever (4%) av 583 at de opplever mobbing flere ganger i uken. For 10.trinn svarer 18 elever (3%) av 595 at de opplever mobbing flere ganger i uken. Det er noe variasjon mellom hva gutter og jenter svarer. Gjennomgående svarer jenter at de opplever mindre mobbing enn guttene. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Det er et mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune at gjennomsnittsresultat på spørsmål om mobbing skal være 1,0 på både 7.trinn og 10.trinn. Resultat 1,0 betyr at ingen som har svart på undersøkelsen opplever mobbing. 20

21 3.3 Faglig veiledning: Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. 7.trinn 10.trinn Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 var at elevene på 7.trinn skulle score 4,0 på faglig veiledning. Figuren viser at elevene på 7.trinn skårer 3,4. Dette er samme score som i Tilgjengelig tallmateriale viser at jentene scorer 3,4 og guttene 3,5 på 7.trinn. Gjennomsnittresultat for Sarpsborg på 7.trinn er det samme som for Østfold og nasjonalt. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Det er et mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune at gjennomsnittsresultat for faglig veiledning skal være 3,8 på 7.trinn og 3,5 på 10.trinn. 21

22 3.4 Mestring: 7.trinn Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. 10.trinn Utviklingstrekk: Mestring og faglig utfordring er nye indikatorer i elevundersøkelsen slik at det finnes lite sammenlignbare historiske data. På 7.trinn har det vært en utvikling fra 3,9 til 4,0 i gjennomsnittscore fra 2010 til På 10 trinn har man samme resultat disse to årene. På både 7.trinn og 10.trinn svarer gutter og jenter likt på sin opplevelse av mestring. Sarpsborgelevene scorer høyere enn både Østfold og landsgjennomsnitt på 7.trinn. På 10.trinn scorer Sarpsborgelevene samme gjennomsnitt som Østfold og nasjonalt. Det er verdt å merke seg at elevene på 7.trinn opplever større grad av mestring enn elevene på 10.trinn. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 3.5 Faglig utfordring: 10.trinn Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Spørsmålet om faglig utfordring er ikke stilt til elever på 7.trinn. våren 2011 Måloppnåelse og utviklingstrekk: På spørsmål om faglig utfordring har elevene på 10.trinn i 2011 en gjennomsnittscore på 4,2 mot 4,1 i Østfold eller nasjonalt gjennomsnitt kan ikke vise tilsvarende fremgang. Dette tyder på at elevene på 10.trinn i Sarpsborgskolen opplever et økt læringstrykk og faglige utfordringer. Det er jenter som svarer at de opplever størst faglig utfordring med en gjennomsnittscore på 4,3. Gutter scorer 4,1. Når de samme elevene øker sin gjennomsnittscore på indikatoren Trivsel med lærerne fra 3,7 i 2010 til 3,9 i 2011 (også dette høyere enn Østfold og nasjonalt) er det mye som tyder på at ungdomstrinnet gjennom å stille tydeligere forventninger og gi bedre tilpasset undervisning bidrar til økt trivsel. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 22

23 Veien videre: Fokus på elevenes læringsmiljø og på gode relasjoner som basis for læringen innebærer at lærerne i sin læringsledelse og ikke minst gjennom andre møter med elevene skal gi elevene anerkjennelse, støtte og oppmuntring. Alle ansatte på skolen skal framstå som tydelige voksne og samtidig legge vekt på å etablere et godt forhold til elevene. På mange måter uttrykker retten til et godt psykososialt læringsmiljø at alle elevene skal oppleve å bli godt likt av lærere og andre ansatte på skolen. Det er hvordan den enkelte elev opplever forholdene i sitt læringsmiljø som har betydning for elevens faglige og sosiale utvikling. Elevene på en skole kan oppleve læringsmiljøet forskjellig. I arbeidet med elevenes læringsmiljø er det derfor viktig å ikke slå seg til ro med gode gjennomsnittstall. Hver enkelt elevs opplevelse må tas på alvor. Elever som opplever at læreren er der for dem og gir av seg selv, gjør at elevene ønsker å gi noe tilbake. De føler seg mer forpliktet, blir arbeidsomme og drives mer av indre motivasjon. Undersøkelser viser også at skoleledere som er til stede og skaper gode relasjoner har stor betydning for å skape godt læringsmiljø på skolene. Det er, og skal være nulltoleranse for mobbing i grunnskolen i Sarpsborg kommune. I revidert ordensreglement for grunnskolen som ble vedtatt av Bystyret er mobbing viet spesiell oppmerksomhet. Hver skole er pålagt å utarbeide en egen handlingsplan med konkrete mål og klare rutiner for hvordan mobbing skal forebygges, avdekkes og håndteres (jfr. Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune, 2011). Sarpsborg kommune har sluttet seg til den nasjonale satsingen for å styrke arbeidet for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. Vi skal ha nulltoleranse for mobbing. Det skal fortsatt være stort fokus på verdier, holdninger og menneskesyn som nedfelt i Oppvekstog utdanningspolitisk plattform. Sarpsborg kommune skal ytterligere forsterke arbeidet for at alle barn skal oppleve mestring hver dag og at barnehager og skoler er gode læringsarenaer der den enkelte blir sett og verdsatt. Faglig veiledning og faglig utfordring er av stor betydning for at elever skal kunne definere egne læringsmål, samt nå disse. Faglig veiledning gir grunnlag for mestring, noe som igjen er avgjørende for elevens mulighet til å avansere faglig, teoretisk og praktisk gjennom alle opplæringsnivåene. 23

24 4. Trivselsledelse i skolen Høsten 2011 startet seks av skolene i Sarpsborg opp med programmet Trivselsleder. Dette er; Hafslundsøy barneskole, Grålum barneskole, Hannestad barneskole, Kurland barneskole, Hornnes- og Ullerøy barneskoler samt Sandbakken barne- og ungdomsskole. Fra våren 2012 deltar Lande barneskole i Trivselsprogrammet. Varteig barne- og ungdomsskole deltar fra høsten Trivselsprogrammet skal være med på å skape økt aktivitet og trivsel i skolen. Undersøkelser viser at ca. 60 % av all mobbing skjer i skolegården. Godt vakthold fra voksne og spennende aktiviteter for elevene er to vesentlige faktorer som kan være med å forebygge mobbing. Programmet er ikke et anti mobbeprogram, men kan sees som et supplement til skolene i dette arbeidet. Utvalget av trivselsledere skjer ved valg i klassen. Det velges ca 1 trivselsleder pr. 6. elev. Det er elver på trinn som velges til trivselsledere for et halvt år av gangen. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse. Her lærer de å legge til rette for lek blant sine medelever. Nye og gamle leker blir tatt i bruk. Trivselsprogrammets mål er å aktivisere elevene i lek i friminuttene. "Fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Det er hentet positive erfaringer om dette gjennom forsøk i grunnskolen."(udir.no) Med trivselsprogrammet legger elever som trivselsledere til rette for aktiviteter. I programmet inngår også ulikt sportsutstyr og leker for å gjennomføre det trivselslederne har lært. Trivselsledere får også ansvar for å følge litt ekstra med i friminuttene. Legge merke til om noen går alene, invitere med i lek osv. Bare det å si «hei», kan bety forskjellen på en god og dårlig dag for en med-elev. Å være trivselsleder er et spesielt ansvar og elevene som skal ha oppgaven må være greie, inkluderende og mobbefrie elever. To ganger i året deltar skolens trivselsledere på eksterne aktivitetskurs i regi av kommunen og Trivselsprogrammet. Elever som bidrar som trivselsledere får en ytre belønning i form av Kulturkortet som gir rabatt på kino, i svømmehall osv. I tillegg til trivselsledere blant elevene har hver skole en trivselslederansvarlig. Kommunen har også en trivselsleder koordinator med ansvar for å samordne trivselslederdager og annen aktivitet sammen med skolene og Trivselslederprogrammet. Deltakende skoler rapporterer om: Større aktivitetsnivå i skolegården Mer sammenspleiset klasse Varierte og ulike aktiviteter Inkluderende Positive tilbakemeldinger fra elevene selv Økt aldersblanding av elever Redusert konfliktnivå 24

25 5. Læringsresultater 5.1 Kartleggingsprøver Kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet er én vurderingsform i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke behovet for individuelloppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå. I grunnskolen er det i dag obligatoriske kartleggingsprøver i leseferdighet for 1., 2. og 3. trinn, og obligatorisk kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn. I tillegg tilbys det frivillige kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet på 1. og 3. trinn, og engelsk 3. trinn. I Sarpsborg gjennomføres de frivillige prøvene på alle skoler Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det tidlig i opplæringen. Kartleggingsprøvene er utformet på en slik måte at de fanger opp elever som har svak kompetanse, men de gir ikke fullstendig informasjon på alle ferdighetsnivåer. Resultatene fra kartleggingsprøvene må alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som lærer og skole har om elevene. Prøvene er derfor ikke egnet som rapportering til systemnivå, og gir ikke god nok informasjon om elevenes samlede kompetanse eller skolenes kvalitet. Kartleggingsprøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Kartleggingsprøvene er utformet slik at de har mange lette oppgaver og få vanskelige oppgaver. Mange elever vil klare å løse de fleste oppgavene. Hensikten med dette er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. I måltavle for 2011 i Sarpsborg kommune er det satt mål, eller ambisjonsnivå for kartlegging av leseferdighet på 2.trinn. Utfyllende tallmateriale med sammenligninger fra tidligere år finnes i vedlegg bak i denne kvalitetsmeldingen. Tabellforklaring kartleggingsprøver: 25

26 Resultater Kartleggingsprøver Sarpsborg kommune 2011 Leseferdighet 1.trinn Utviklingstrekk: Resultatene viser en god utvikling. Fra 2009 til 2010 har andel elever med alt rett, eller svært nær økt fra 51,39% til 56,81%. Denne andelen holder seg nær uforandret i Samtidig er andel elever i det som er karakterisert som kritisk sone i forhold til leseferdighet på 1.årstrinn redusert fra 20,73% i 2009 til 10,9% i Altså nær en halvering på to år. 10,9% av elevene på 1.trinn våren 2011 i kritisk sone betyr 62 elever. Dette viser en klar forbedring av resultatene. Andelen minoritetsspråklige elever i kritisk sone er også betydelig redusert fra 2009 til Årsaken til forbedringene er det vanskelig å fastslå, men det kan være en forklaring at barnehagene har større fokus på språk og språktrening og at skolene har økt fokus på systematisk leseopplæring fra 1.årstrinn. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Leseferdighet 2.trinn Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 var at kun 8,5% av elevene skulle score innenfor kritisk sone i leseferdighet på 2.trinn. Målet er ikke nådd, men resultatene viser en positiv utvikling med stor reduksjon i andel elever i kritisk sone fra 2010 til Andelen minoritetsspråklige elever i kritisk sone er også betydelig redusert fra 2009 til Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en ytterligere reduksjon til at maksimum 8,5 % av elevene på 2.trinn befinner seg i kritisk sone. Leseferdighet 3.trinn Utviklingstrekk: Kartleggingsprøver i leseferdighet på 3.trinn ble gjennomført for første gang i Selv om en ikke uten videre kan sammenligne resultater på tvers av årskull er det grunn til å peke på at andelen elever i kritisk sone er økende fra 2010 til Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 26

27 Utvikling over tid for samme elevkull: Elevkullet som startet på skolen høsten 2008 har hatt følgende leseutvikling: 1.trinn 2008/ trinn 2009/ trinn 2010/2011 Utviklingstrekk: Utviklingen viser en av utfordringene i Sarpsborgskolen. Systematisk leseopplæring over tid er viktig. For å møte denne utviklingen og etter flere år med svake leseresultater blant annet på Nasjonale prøver, ønsker Sarpsborg kommune å styrke lærernes generelle leseopplæringskompetanse. Sarpsborg kommune mener det er viktig å bevisstgjøre lærerne på at alle er leselærere. Derfor satses det på å sette i gang kurs for hele personaler, slik alle blir bevisst sitt ansvar for å gi barn de nødvendige ferdigheter som kjennetegner den gode leseren. Veien videre: Å kunne lese, uttrykke seg muntlig og skriftlig er grunnleggende ferdigheter som oppøves i arbeid innenfor alle fag. Det innøves arbeidsmåter og læringsstrategier som utvikler elevenes opplevelse, forståelse, refleksjon og bevisstgjøring i muntlig og skriftlig arbeid med litterære tekster og fagtekster. Opplæringen sikrer alle elevers deltakelse og utvikling. Det ble høsten 2011 satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med å utvikle en ny leseplan for Sarpsborg kommune. Arbeidsgruppen skal utarbeide en systematisk, men enkel og brukervennlig plan for leseopplæringen i Sarpsborg kommune, fra 0 16 år. Samtidig skal det lages en plan for hvordan leseplanen skal implementeres og holdes levende i skolene og barnehagene. Det er også utarbeidet veiledningsmateriell fra Utdanningsdirektoratet til kartleggingsprøvene som beskriver hvordan skolen og læreren kan følge opp prøveresultatene i klasserommet. Skolen skal selv bruke prøveresultatene til å iverksette nødvendige oppfølgingstiltak for elever som har behov for det. Elever og foreldre skal få tilbakemelding om resultater fra kartleggingsprøvene. Skolene må legge større vekt på tilpasset opplæring og på å etablere et læringsmiljø som tilbyr variasjon og konkretisering i læringsarbeidet. 27

28 Tallforståelse og regneferdighet 2.trinn Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 i handlingsplan for Sarpsborg kommune var at kun 5% av elevene skulle score innenfor kritisk sone i regneferdighet på 2.trinn. Resultatene viser en positiv utvikling med nedgang i andel elever i kritisk sone fra 2009 til 2010 og videre reduksjon fra 2010 til Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en ytterligere reduksjon til at maksimum 5% av elevene på 2.trinn befinner seg i kritisk sone. Tallforståelse og regneferdighet 3.trinn Elevkullet som startet på skolen høsten 2008 har hatt følgende regneutvikling: 2.trinn 2009/ trinn 2010/2011 Utviklingstrekk: Kartleggingsprøver i regneferdighet på 3.trinn ble gjennomført for første gang i Selv om en ikke uten videre kan sammenligne resultater på tvers av årskull er det grunn til å peke på at andelen elever i kritisk sone øker fra 2010 til Det er også slik at 3.trinn i 2011, når de gjennomførte kartleggingsprøve i regneferdighet på 2.trinn i 2010 bare hadde 13,8% elever i kritisk sone. Dette er mer enn doblet for det samme elevkullet til 3.trinn i Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 28

29 Engelsk 3.trinn Utviklingstrekk: Kartleggingsprøver i engelsk på 3.trinn har tilgjengelige resultater kun for Resultatene vil være grunnlag for sammenligning med resultater for Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 5.2 Nasjonale prøver. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). I lesing skal elevene vise at de kan: finne informasjon, forstå og tolke, reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. I regninge skal elevene vise at de kan: anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. De nasjonale prøvene i regning omfatter følgende tre innholdsområder: tall, måling og statistikk Nasjonale prøver i engelsk kartlegger i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og grammatikk. Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene vises på Skoleporten.no på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Resultatene fra de nasjonale prøvene for hver enkelt skole publiseres ikke i åpen del av Skoleporten. Nasjonale prøver gjennomføres relativt tidlig på høsten, slik at de ferdigheter elevene viser i realiteten gir et speilbilde av ervervede ferdigheter fra de forgående årstrinn. I den sammenheng gir nasjonale prøver på 8. trinn barneskolene verdifull informasjon om egen opplæringspraksis. Nasjonale prøver for 9.trinn er identisk med prøven for 8.trinn samme gjennomføringsår. Skalaforklaring: Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten. 29

30 Her følger noen eksempler på oppgaver til nasjonale prøver: Eksempeloppgave leseferdighet 5.trinn: Bruk teksten Følge en maursti når du svarer på spørsmålene som kommer etterpå. Følge en maursti Maur lever sammen i maurtuer. Når en maur finner mat, lager den en sti slik at andre kan følge etter. For å kunne gjøre dette eksperimentet må du finne en maurtue. Du trenger også et papirark, en liten eplebit og en neve jord. 1. Plasser eplebiten på papirarket og legg arket like ved en maurtue. Vent til maurene finner eplebiten. De vil alle følge den samme stien. 2. Flytt eplebiten. Går maurene rett mot den? 3. Strø deretter jord på arket for å dekke over stien. Maurene kommer til å springe forvirret rundt en stund. Lager de en ny sti? Hva skjer? Selv etter at maten er flyttet, følger maurene fremdeles den gamle stien helt til de har laget en ny sti. Hvorfor? Så snart en maur har funnet litt mat, lager den spesielle kjemiske stoffer som etterlater seg lukt på stien. Andre maur fra maurtuen bruker antennene sine, eller følerne, til å fange opp denne lukten. Spørsmål: Hvorfor legger du eplet ved maurtuen? A - for å sperre maurstien B - for å få mauren til å lage en sti C - for å forvirre maurene D - for å få maurene til å virre rundt omkring Når en maur har funnet mat, hvordan finner de andre maurene i tua den samme maten? A De ser på den første mauren og følger etter den. B De løper rundt til de finner maten. C De kjenner lukten som den første mauren har etterlatt seg. D De lukter maten på papiret. Hvorfor virrer maurene rundt etter at du har strødd på jorda? 30

31 Regneferdighet 5.trinn: Regneferdighet 8.trinn: 31

32 Resultater nasjonale prøver 2011: I analysen av resultater fra nasjonale prøver er det først og fremst lagt vekt på å sammenligne resultatene med oss selv, dvs med resultater for Sarpsborgskolen over tid. Det presenteres også sammenligning med resultatene fra Østfold og nasjonalt. Leseferdighet 5.trinn - fordelt på periode og mestringsnivå: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 for elevene på 5.trinn var at 32% av elevene skulle oppnå resultater på mestringsnivå 3og at andelen elever på mestringsnivå 1 skulle reduseres til 20%. Det viser seg at andelen elever på nivå 1 er omtrent utforandret og samtidig en reduksjon på nivå 3 fra 24% til ca 20% noe som er tilbake til nivå med årene Dette tyder på at resultatet i 2010 kan forklares med naturlige variasjoner i årskull. Gjennomsnittscore var 1,9 på en gradert skala fra 1 til 3 der 3 er høyeste nivå. Resultatet 1,9 er det samme gjennomsnitt som de siste 5 år. Gjennomsnittsresultat for Østfold og nasjonalt er 2,0. Gutter og jenter i Sarpsborg har samme gjennomsnittsresultat. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en gjennomsnittscore i leseferdighet for 5.trinn på 2,1. Det skal vektlegges spesielt å redusere andelen elever på mestringsnivå 1. Engelsk 5.trinn Gjennomføringen av nasjonal prøve i engelsk på 5. trinn ble avlyst i uke 38 på grunn av tekniske problemer. Skolene som ønsket å gjennomføre prøven i uke 46, hadde mulighet til det. Fordi prøvene er kjent, og fordi kun noen fikk gjennomført i uke 38, egner ikke resultatene på 5. trinn i år seg som styringsinformasjon og et vil i 2011 ikke bli rapportert resultater fra prøven i engelsk 5.trinn på nasjonalt, kommunalt eller skolenivå. 32

33 Regneferdighet 5.trinn - fordelt på periode og mestringsnivå: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 for elevene på 5.trinn var at 28% av elevene skulle oppnå resultater på mestringsnivå 3 og at andelen elever på mestringsnivå 1 skulle reduseres til 26%. Det viser seg at andelen elever på nivå 1 har økt til ca 34% samtidig som andelen elever på nivå 3 er redusert til 20%. Dette er imidlertid en høyere andel enn både i 2008 og 2009, men en tilbakegang fra 2010 hvor 24% av elevene hadde nådd mestringsnivå 3. En medvirkende årsak til dette kan være variasjon i årskullene. Gjennomsnittsresultat for Sarpsborg har variert mellom 1,8 og 2,0 de siste fem årene. For 2011 er resultatet 1,9. Gjennomsnittsresultat for Østfold er 1,9 og nasjonalt gjennomsnitt er 2,0 i Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en gjennomsnittscore i regneferdighet for 5.trinn på 2,2. Det skal vektlegges spesielt å redusere andelen elever på mestringsnivå 1. 33

34 Leseferdighet 8.trinn - fordelt på periode og mestringsnivå: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 for elevene på 8.trinn var at totalt 32% av elevene skulle oppnå resultat på mestringsnivåene 4 og 5 sammenlagt og at andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 tilsvarende skulle reduseres til 25%. Det viser seg at andelen elever på nivå 1 og 2 er noe lavere og at andelen elever på de høyeste nivåene er noe høyere enn i Dette er i tråd med ønsket utvikling. Gjennomsnittsresultat for Sarpsborg er 2,9. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en gjennomsnittscore i leseferdighet for 8.trinn på 3,0. Utvikling leseferdighet - samme elevkull fra 8. til 9.trinn. Nasjonale prøver for 9.trinn er identisk med prøven for 8.trinn samme gjennomføringsår. Leseferdighet 8.trinn 2010: - fordelt på mestringsnivå: 9.trinn fordelt på mestringsnivå: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 for elevene på 9.trinn var at totalt 50% av elevene skulle oppnå resultat på mestringsnivåene 4 og 5 sammenlagt og at andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 tilsvarende skulle reduseres til 19%. Det viser seg at andelen elever på nivå 1 og 2 er 22% og andel på nivå 4 og 5 er ca 41%. Tilsvarende andel for samme elevkull ett år tidligere var 38% på nivå 1 og 2 og 25% på nivå 4 og 5. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene er altså redusert fra 38% til 22% og andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene er økt fra 25% til 41% i løpet av første skoleår på ungdomstrinnet. Dette er en riktig og ønsket utvikling. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en gjennomsnittscore i leseferdighet for 9.trinn på 3,4. 34

35 Regneferdighet 8.trinn - fordelt på periode og mestringsnivå: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 for elevene på 8.trinn var at totalt 32% av elevene skulle oppnå resultat på mestringsnivåene 4 og 5 sammenlagt og at andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 tilsvarende skulle reduseres til 25%. I forhold til resultater for 2010 er andelen elever på nivå 1 og 2 er omtrent utforandret mens vi har en liten økning andel elever på høyeste mestringsnivå. Gjennomsnittsresultat for Sarpsborg er 3,0 hvilket er samme som for Østfold for øvrig. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en gjennomsnittscore i regneferdighet for 8.trinn på 3,1. Utvikling regneferdighet - samme elevkull fra 8. til 9.trinn. Nasjonale prøver for 9.trinn er identisk med prøven for 8.trinn samme gjennomføringsår. Regneferdighet 8.trinn 2010: - fordelt på mestringsnivå: 9.trinn fordelt på mestringsnivåer: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 for elevene på 9.trinn var at totalt 50% av elevene skulle oppnå resultat på mestringsnivåene 4 og 5 sammenlagt og at andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 tilsvarende skulle reduseres til 19%. Det viser seg at andelen elever på nivå 1 og 2 er 22% og andel på nivå 4 og 5 er ca 36%. Tilsvarende andel for samme elevkull ett år tidligere var 32% på nivå 1 og 2 og 24% på nivå 4 og 5. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene er altså redusert fra 32% til 22% og andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene er økt fra 24% til 36% i løpet av første skoleår på ungdomstrinnet. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en gjennomsnittscore i regneferdighet for 9.trinn på 3,2. 35

36 Engelsk 8.trinn - fordelt på periode og mestringsnivå: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Det er ikke satt kommunale mål for engelsk tilsvarende som for leseferdigheter og regneferdigheter. I engelsk på 8.trinn har det vært liten endring i resultater siste år totalt sett. I 2011 ser vi imidlertid en nær fordobling av andel elever på høyeste mestringsnivå. Det kan synes som om det er en forskyvning av elever fra nivå 3 og 4 til nivå 5. Samtidig har en viss andel elever på nivå 2, som er nest laveste nivå falt ned til nivå 1. Sammenlignet geografisk er bildet at Sarpsborg har lik eller større andel elever på nivåene 1, 2 og 3 og desto færre elever på nivå 4 og 5. Forholdet mellom gutter og jenter viser kun små forskjeller. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre - Strategier for nasjonale prøver: Skolene må sikre at rammebetingelsene som gis ved nasjonale prøver er slik at elevene faktisk får anledning til å vise hva de kan. Lærere må supplere formidlingspedagogikken med et større sett av virkemidler og konkretiseringsmateriell. Det er avgjørende viktig at lærere har stort fokus på relasjonsbygging samtidig som lærere fremstår som tydelige og motiverende ledere av læringsarbeidet. Elevene skal i større grad medvirke i valg av strategier for å nå egne læringsmål. Dette forutsetter stor grad av veiledning, tilrettelegging og involvering fra det pedagogiske personalet. 36

37 5.3 Karakterer 10.trinn Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen i grunnskolen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Standpunktkarakterer - skriftlige fag - 10.trinn fordelt på periode: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Standpunktkarakterer er en intern vurdering gjort av elevens lærere på den enkelte skole. Det er en liten nedgang i standpunktkarakterer for alle skriftlige fag. Bak gjennomsnittstallene er det til dels store variasjoner mellom skolene. Det kan videre være nyttig og viktig å se resultatene for standpunktkarakterer i sammenheng med eksamen og grunnskolepoeng. Dette vil nyansere bildet. Eksamenskarakterer - skriftlig - 10.trinn - fordelt på periode: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 var en gjennomsnittskarakter på 3,6. Eksamenskarakterer er en ekstern vurdering hvor en sensor som ikke kjenner eleven gir sin vurdering av en prestasjon (eksamen). Figuren viser at resultat i engelsk er forbedret fra 3,5 de siste tre årene til 3,6 i Resultat i matematikk viser en gjennomsnittlig nedgang fra 3,2 til 2,9. Eksamenskarakter i norsk hovedmål er uforandret fra 2010 på 3,3. Ekstern vurdering ved eksamen viser ikke samme tilbakegang som for standpunktkarakterer. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er en gjennomsnittskarakter til skriftlig eksamen på 3,5. Skolene skal sette i verk tiltak for elever med manglende grunnleggende ferdigheter i basisfagene. Dette vil føre til at langt flere elever scorer høyere også i fagene norsk og matematikk. En helhetlig vurderingspraksis, samarbeid skole/hjem, bedre faglig veiledning og tidlig innsats er her nøkkelordene. 37

38 5.4 Grunnskolepoeng 10.trinn Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng - 10.trinn - fordelt på periode: Måloppnåelse og utviklingstrekk: Mål for 2011 var et gjennomsnittsresultat på 39,5 poeng Fra 2008 til 2009 og til 2010 har Sarpsborg kommune hatt en positiv utvikling i grunnskolepoeng. Fra 2010 til 2011 viser resultatene en tilbakegang til 37,2 poeng i gjennomsnitt. Det er store ulikheter i grunnskolepoeng mellom gutter og jenter. Mens jentene scorer 39,9 poeng i gjennomsnitt oppnår guttene kun 34,7 poeng. Tilsvarende tall for 2010 var 40,1 poeng til jentene og 36,2 poeng til guttene. Altså har guttene hatt en markant nedgang i grunnskolepoeng fra 2010 til 2011 mens jentenes resultater er nær uforandret. Mens Sarpsborg har hatt en liten tilbakegang i gjennomsnittlig grunnskolepoeng, viser Østfold totalt en liten forbedring i resultatet. Forholdet mellom resultatene til gutter og jenter er imidlertid det samme i Østfold og nasjonalt som vil si at jentene oppnår i gjennomsnitt fire til fem grunnskolepoeng mer enn guttene. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Sarpsborg skal være 38,4. Norsk hovedmål skriftlig og matematikk fremstår som områder hvor det er ønskelig med bedre resultater, spesielt fordi disse to fagene er vesentlige og kritiske suksessfaktorer for å lykkes med videre utdanning. Funksjonelle og sterke lesere som i tillegg kan uttrykke seg godt skriftlig, har langt bedre muligheter for å møte nye utfordringer i videregående opplæring. Likeså elever som godt behersker regneartene og grunnleggende matematikk. Når det gjelder grunnskolepoeng viser resultatene en liten fremgang for de tre foregående årene og en markant tilbakegang siste skoleår. Det kan se ut som om Sarpsborg kommune er noe strengere enn landet for øvrig i fastsetting av standpunktkarakterer. Dette påvirker også delvis grunnskolepoeng. Arbeid med å se på sammenheng mellom intern og ekstern karaktersetting for Sarpsborgskolen er igangsatt. 38

39 6. Gjennomføring 6.1 Overgang til videregående opplæring Skoleporten.no viser indikatorer som beskriver overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Offisielle tall for 2011 presenteres av Statistisk sentralbyrå først 15.juni Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring samme året som uteksaminering frå grunnskolen - fordelt på periode: 2011 sammenlignet geografisk: Måloppnåelse: Mål for 2011 i handlingsplan for Sarpsborg kommune var at 98 % av elevene som avslutter ungdomsskolen dette året skulle gå direkte over i videregående opplæring. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2011 indikerer en overgangsandel direkte til videregående opplæring fra Sarpsborg kommune på 95 %. Tilsvarende tall for Østfold er 96,2 % og nasjonalt gjennomsnitt er 96,6 %. Sarpsborg kommune har stilt spørsmål ved tallgrunnlaget til Statistisk sentralbyrå på dette området. De 6 ungdomsskolene i Sarpsborg kommune har rapportert at 698 elever gikk ut av grunnskolen i juni Fylkeskommunen har tatt inn 691 elever til videregående opplæring høsten Dette tyder på at nær 99% av 10.klassingene i Sarpsborg søker seg direkte over i videregående opplæring. Differansen til tallene fra SSB kan skyldes at et antall avgangselever hjemmehørende i Sarpsborg som har hatt sin skolegang i andre kommuner/fylker og at et antall voksne med avsluttet grunnskoleopplæring er med i beregningsgrunnlaget. Utviklingstrekk: De siste årene har mellom 95 % og 97 % av alle elevene i Sarpsborg kommune som gikk ut av grunnskolen, begynt i videregående skole samme år. Overgangen er noenlunde stabil og ligger på samme nivå som i Østfold og i hele landet. Sarpsborg har hatt en liten nedgang fra 2009 til Tall fra 2010 viser at Sarpsborg ligger noe høyere enn Østfold og noe lavere enn nasjonalt gjennomsnitt. Årsakene til variasjonen vil være flere. Noen av de elevene som ikke går inn i videregående opplæring kan ha valgt privat skole, de kan ha flyttet ut av landet, eller de kan ha gjort andre valg som ikke nødvendigvis indikerer at de er i ferdi med å falle ut av utdanningssystemet. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er at 98 % av elevene som avslutter ungdomsskolen dette året går direkte over i videregående opplæring. Strategi: Videreutvikle samarbeidet med videregående opplæring. Fortsette og forsterke arbeidet med karriereveiledning utdanningsvalg på ungdomstrinnet. Tiltak følger senere i denne kvalitetsmeldingen. Det er etablert prosedyre for samarbeid mellom grunnskolen og videregående opplæring for å kunne hjelpe elevene til riktig valg og sikre at overgangen blir best mulig. Både fylkesmannen og departement har vist interesse for det arbeidet som gjøres. Det er viktig å sørge for at relevant informasjon er formidlet mellom skolene og at elever og foresatte er ivaretatt i prosessen. 39

40 Prosedyren er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. Systemet ble utarbeidet som et tiltak under Prosjekt Nærmiljøhuset og det ble satt i ordinær drift ved alle 6 ungdomsskoler fra skoleåret 2011/2012. Det er utarbeidet et årshjul med prosedyrebeskrivelser og skjema for overføring av informasjon slik at systemet kan leve videre uten å være en del av et prosjekt. Skjemaene er oversatt til noen aktuelle språk. Aktivitetene i årshjulet bygger på faget Utdanningsvalg, men er forsterket slik at elev og foresatte i ennå større grad blir forberedt på overgangen. Systemet vil således bidra til at elevene søker om plass og begynner på et utdanningsprogram i videregående som de både ønsker og dermed også i større grad vil kunne fullføre. 6.2 Karriereveiledning. Denne indeksen viser elevenes vurdering av i hvilken grad de er fornøyd med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg. Karriereveiledning 10.trinn fordelt på periode: Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten/Elevundersøkelsen. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Utviklingstrekk: Figuren viser et resultat som har positiv utvikling de siste fem år. Fra en score på 3,6 i 2007 til 3,8 i 2010 og Sammenlignet geografisk viser resultatet at Sarpsborg har bedre resultat over tid enn gjennomsnittet i både Østfold fylke og nasjonalt. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 40

41 Andre tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring 6.3 Utdanningsvalg med entreprenørskap som obligatorisk metode Formål med faget er at elevene skal bli bevisste egne evner og anlegg. Faget skal bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget har vært i en god utvikling siden det ble obligatorisk i ungdomsskolen høsten Sarpsborg kommune har vært en foregangskommune ved å lage en Sarpsborg-plan for faget. Planen satte også elevbedrift som obligatorisk tiltak på 9.årstrinn inn i planen. I tillegg etablerte kommunen partnerskap med de videregående skolene i Sarpsborg, Fredrikstad og Moss (8 vgsk til sammen), opplæringskontorene i Østfold med sine medlemsbedrifter, samt offentlige og private virksomheter i Sarpsborg (tilammen over 40). Satsingen i denne planen har medført at Sarpsborg kommune har beredt grunnen for et godt og langvarig samarbeid mellom flere parter som er gjensidig avhengig av hverandre og som på denne måten samlet bidrar til å være en kommune der barn og unge lykkes. Elevene får prøve seg på ulike utdanningsprogram i videregående, samt i arbeidslivet i ulike bedrifter i forhold til noe de muligens ønsker å satse på. Til gjengjeld får videregående skoler elever som er mer motiverte for utdanningsprogrammet de har valgt når de starter på 1.trinn, og arbeidslivet får om noen år lærlinger eller arbeidskraft bedriften og samfunnet trenger. 6.4 Entreprenørskap Rammeplanen om Utdanningsvalg på ungdomstrinnet er politisk vedtatt i Sarpsborg og er grunnlaget for at elevbedrifter er obligatorisk i ungdomsskolene i Sarpsborg. Elevbedrift er et pedagogisk program hvor elever i ungdomsskolen erfarer hva det innebærer å starte, drive og avvikle sin egen bedrift, med skolens lærere og andre, eksterne ressurspersoner som veiledere. Entreprenørskap og spesielt elevbedrifter i skolen har også satt Sarpsborg kommune på kartet. De siste årene har Sarpsborgs ungdomsskoler vunnet flere av prisene under den årlige elevbedriftmessen i Østfold. I 2011 vant elevbedrifter fra ungdomsskoler i Sarpsborg også priser på Østlandsmesterskapet på Hamar. Sarpsborg kommune topper statistikken for Østfold i 2011 i forhold til antall entreprenørskapsopplegg som er gjennomført i skolene. Østfold er igjen beste fylke i landet. Kronprins Håkon besøkte Kruseløkka ungdomsskole og Greåker videregående skole i 2011 i anledning av at dette er skoler som utmerket seg i 2011 hva gjelder elev-/og ungdomsbedrifter. Det er ikke foretatt noen undersøkelser om i hvilken grad innsatsen knyttet til elevbedrifter og entreprenørskap gir direkte effekt for elevenes karakterer og trivsel i ungdomsskolen. Muntlige tilbakemeldinger fra involverte elever gir imidlertid uttrykk for at arbeidsformen er en god måte å lære på. Premievinnere på regionmessa på Hamar. 41

42 6.5 Forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Formål med faget er at elever som ønsker det skal gis større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Faget er ett av flere tiltak som Sarpsborg kommune har igangsatt for å øke gjennomføringen i videregående skole. Sarpsborg kommune kunne raskt starte opp med dette faget, da kommunen allerede i forbindelse med faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen, hadde etablert solide nettverk og gode partnerskap med de videregående skolene, opplæringskontorene og bedriftene i nærområde. Sarpsborg kommune deltar som en av fire Østfoldkommuner i sentralt forsøk med faget. To av skolene startet opp med en gruppe på 15 elever i faget på 8.trinn skoleåret 2010/2011. Faget er et alternativ til fremmedspråk (tysk, spansk, fransk), norsk- og engelsk fordypning. Det gis karakter i faget på samme måte som øvrige fag. Forsøket går over tre år, fra høsten 2010 til sommeren Sarpsborg kommune tar vil ha alle 6 skolene med ungdomstrinn med i forsøk med arbeidslivsfag fra skoleåret 2012/2013. Samtlige ungdomsskoler i Sarpsborg vil således få erfaring med faget før det høyst sannsynlig blir obligatorisk i en eller annen form f.o.m. skoleåret 2013/14. Faget er velkomment i en foreløpig teoritung ungdomsskole. Ungdomsskolene melder om at elevene som deltar gleder seg til faget, mange opplever økt mestring, og motivasjon for resten av skoleuka. 6.6 Forsering av fag - tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet Muligheten til å gi opplæring til elever på ungdomstrinnet som har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæringen i ett eller flere fag på videregående nivå i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet ble gitt ved forskriftsendring i Kunnskapsdepartementet i 2008, og gjelder for fagene matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag. Elevene dette kan være aktuelt for bør vise at de har nådd kompetansemålene i faget for 10.trinn, men sluttvurderingen i faget gjøres samtidig med resten av trinnet på 10.trinn. Tilbudet er ingen rettighet, men en mulighet forutsatt at kommune/fylkeskommune klarer å legge til rette for der. Sarpsborg kommune, som den første kommunen i fylket, tilbød elever som skulle begynne i 10.trinn skoleåret 2011/12 denne muligheten i engelsk og matematikk. Etter en kartlegging av behovet våren 2011 begynte 6 elever ved skolestart høsten 2012 med fag på videregående skole. Tilbakemeldingen fra faglærerne på de videregående skolene er at elevene klarer seg svært, svært godt ja på nivå med de beste elevene ellers i klassen. Elevene selv sier også at de trives og finner seg til rette i klassen de går i noen timer i uka. Utfordringen er at elevene blir borte noen timer fra ungdomsskolen i andre fag mens de er på videregående, samt noen utfordringer tilknyttet skyss. Elevene var på forhånd kjent med at det ble krevd ekstra mye av dem hvis de valgte tilbudet om fag på videregående: både på videregående og for å holde seg à jour på ungdomsskolen. Tilbudet er en måte å gi tilpasset opplæring til elever som mestrer på høyt nivå både faglig og sosialt, og å se hele grunnopplæringen/opplæringsløpet under ett uten hinder for å komme videre til neste nivå. 42

43 6.7 Videreutdanning i rådgivning Sarpsborg kommune har skoleåret 2011/12 inngått samarbeidsavtale med SKUT/Høgskolen i Østfold, og gir lærere på ungdomstrinnet i Sarpsborgskolen kompetanseheving i form av videreutdanning innenfor fagområdet rådgivning. Studiet retter seg mot karriererådgivere/rådgivere og kontaktlærere for å styrke og profesjonalisere den karriereveiledningen som tilbys i ungdomsskolen. Sarpsborg kommune har 11 deltakere på studiet, i tillegg har kommunen solgt noen plasser til andre kommuner som har samme behov. Satsingen på videreutdanning i rådgivning vil styrke ungdomsskolenes kompetanse i forhold til mangfoldet av tiltak som retter seg mot en bedre overgang for eleven mellom ungdomsskole og videregående skole og målet om økt gjennomføring. 6.8 Ny GIV! - gjennomføring i videregående opplæring. er en nasjonalt satsning og et samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. For regjeringen er det en hovedsak å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Ny GIV er et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Sarpsborg var i 2011 pilotkommune for Ny GIV i Østfold. Innen 2013 skal prosjektet omfatte alle kommuner i Østfold. Erfaringsmessig godt samarbeid er bakgrunnen for at Sarpsborg ble pilotkommune sammen med Østfold fylkeskommune. Ny GIV har et særlig fokus på grunnleggende ferdigheter og svakt presterende elever på 10.trinn. Elevene følges i overgangen til videregående opplæring og i videregående opplæring. Ny GIV har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommune og fylkeskommune om de svakest presterende elevene og øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring. Elevgruppa får et tilbud om intensiv opplæring i grunnleggende regne-, skrive- og leseferdigheter, slik at de får bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Overgangen til videregående skole består i samarbeid mellom lærere i ungdomsskolen og i videregående skole, overgangsskjema for elevene, besøk på valgt programområde på videregående skole, karriereveiledning og sommeraktivitet på videregående skole. Sarpsborg startet opp, som første kommune i Østfold, med å tilby de 10 % svakest presterende elevene med et potensial til forbedring, en intensivopplæring i lesing, skriving og regning siste halvdel av 10. klasse for å styrke deres evner og motivasjon for å gjennomføre vgs. Eleven/ foresatte og skolen inngår en forpliktende kontrakt. Intensivopplæring ble gjennomført ved alle ungdomsskolene i kommunen og var organisert i grupper med 8 12 elever på hver skole. Her fikk elevene intensivopplæring med fokus på en mer praktisk undervisning, lesing og skriving, og regning i grunnleggende ferdigheter i 8-12 timer per uke utenfor ordinær klasse. 43

44 Tilbakemeldingene fra ungdomsskolene i Sarpsborg er positive. Fravær har gått ned, det er faglig utvikling og økt motivasjon. Elevene som deltar i prosjektet får låne hver sin PC om har vist seg å være en god motivasjonsfaktor. Og i tillegg et viktig hjelpemiddel i undervisningssammenheng. Sarpsborg kommune har fått 72 nye PC-er til bruk av Ny GIV elever fra Østfold Fylkeskommunen. Alle Ny GIV elevene fikk også et tilbud om sommerjobb / -aktivitet ved den vgs skolen den enkelte hadde fått skoleplass. Lønnen ble dekket av Oppfølgingsprosjektet. Målsettingen var å etablere trygge rammer, gode relasjoner og en dypere forståelse for programområde de hadde søkt på, og dermed få en trygg start på videregående opplæring. Tilbakemeldingene fra gjennomført evaluering er positive fra elever, lærere og ledelse på skolene. Veien videre: Det er et mål å opprettholde den vellykkete satsningen på karriereveiledning samt pedagogiske virkemidler som entreprenørskap, utdanningsvalg og arbeidslivsfag i tråd med de innsatsområder som beskrives i handlingsplan for Sarpsborg kommune

45 7. System for oppfølging I dette kapittelet presenteres kommunens eget system for kvalitetsvurdering som består av; Kvalitetsvurdering, grunnskolen i Sarpsborg kommune Kompetanseheving Program for nyutdannede og nytilsatte Læremiddelbasen Leseplan for Sarpsborgskolen 7.1 Kvalitetsvurderingssystemet Kvalitetsvurderingssystemet for barnehager og skoler i Sarpsborg kommune skal være til hjelp og støtte for den enkelte enhet i planlegging og utforming av det pedagogiske utviklingsarbeidet. Systemet er et tiltak for å bekrefte god praksis og tilstand i barnehager og skoler. Hensikten er også å avdekke kvalitetsavvik, utviklings - og forbedringsområder samt legge til rette for systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsutvikling. Kvalitetsvurderingssystemet gir nyttig informasjon til kommuneområdet om kvalitetstilstanden og graden av helhetlig praksis i Sarpsborg kommunes barnehager og skoler. Pedagogisk fagsenter står for kvalitetsvurderingene. Barnehager og skoler er gjenstand for kvalitetsvurdering hvert femte år. Rapportinnholdet i den årlige kvalitetsmeldingen bør og kan ikke sammenlignes fra et år til et annet år, men vil være et godt verktøy for videre utvikling på den enkelte barnehage og skole og for en mer helhetlig utvikling av Sarpsborg skolen over tid. Kvalitetsvurderingssystemet baserer seg på opplæringsloven andre ledd som sier at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal sikre oppfølging av disse vurderingene, og sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven I tillegg baserer systemet seg på Forskrift til opplæringsloven 2-1, som sier at; Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Hovedtrekk fra kvalitetsvurderingene i 2011, grunnskolen i Sarpsborg kommune Det ble gjennomført kvalitetsvurderinger ved fire barneskoler i Skolene ble vurdert ut fra kjennetegn på god praksis, utarbeidet i tråd med sentrale lover, forskrifter og Kunnskapsløftet - læreplan 06. Vurderingsområdene for skolene dette året har vært klasse - og læringsledelse, tilpasset opplæring og vurdering. I etterkant av kvalitetsvurderingene har flere av skolene løftet opp de utviklings - og forbedringsområder som ble avdekket, utarbeidet en utviklingsplan og igangsatt utviklingsprosess med kompetanseheving på ett eller flere av områdene. I det følgende gis en oppsummering av fellestrekk og særtrekk i kvalitetsvurderingene. Positive fellestrekk ved skolene Flere av skolene har personale, som i stor grad, er samkjørte med flere felles rutiner, regler og rammer i og rundt læringssituasjonene. Det skaper et godt, trygt og forutsigbart læringsmiljø for elevene ved skolen. Elevene oppgir at de er trygge på skolen, og trives. De gir uttrykk for at de liker å lære og har lyst til å gjøre skolearbeidet bra. Lærerne viser engasjement for den enkelte elevs trivsel, utvikling og læring, og relasjonen mellom lærerne og elevene er gode. Skolene har mange faglig godt kompetente lærere. 45

46 Observasjonene viser at elever og lærere er presise til timenes oppstart og at opplæringen kommer raskt i gang. Det er i hovedsak god arbeidsro i læringsmiljøene. De fleste lærerne har klare rutiner, god struktur, forutsigbarhet i timene og har tydelige forventninger til elevene i forhold til orden, oppførsel og arbeidsinnsats. Mange lærere er gode til å korrigere og roe elevene uten å avbryte opplæringen, og de opptrer bevisste i forhold til å skape gode overgangssituasjoner mellom ulike læringsøkter. Det ble observert minimalt av uforutsette hendelser som en følge av godt planlagte og gjennomtenkte timer. Når elevene jobber selvstendig, utnytter lærerne tid og muligheter godt til å gå rundt og veilede elevene i deres læringsarbeid, sjekke deres forståelse og gi tilbakemelding. Lærerne har variasjon i læringsøktene, tar i bruk flere metoder og strategier i læringsarbeidet og konkretiserer opplæringen gjennom bruk av ulike læringsmateriell. Både hos lærere og elever har bruken av digitale verktøy i opplæringen økt det siste året. Arbeid med grunnleggende ferdigheter blir ivaretatt i en del fag. Klasserommene er stort sett godt utstyrt med sakser, lim, farger, ekstra hefter og bøker, CD-spiller og lignende. På trinn er det i tillegg godt med læringsstøttende materiell på veggene, for eksempel matematikkbegreper, modeller, huskeord, rettskrivingsregler, engelske ord og uttrykk og ulike læringsstrategier. Skolene er i gang med å utarbeide læringsmål som konkretiserer kompetansemålene i læreplanen. Læringsmål brukes til å klargjøre den faglige forventningen til elevene og danner grunnlaget for vurderingen av dem. I den grad mål er utarbeidet, er de skriftliggjorte på planer og i klasserom og blir i tillegg muntlig kommunisert ut til elevene. Skolene bruker uketester på de fleste trinn og på mellomtrinnet gjennomføres i tillegg en del fagprøver. Skolene har et system for kartlegging av elevenes faglige ferdigheter. Skolene har et system for utviklingssamtaler hvor felles maler er utarbeidet. Sprikende praksis der enkeltskoler utmerker seg positivt En av barneskolene utmerker seg positivt gjennom å ha et samkjørt personale i utøvelsen av klasseledelse/læringsledelse og i forhold til fokus på en helhetlig vurderingspraksis. Skolen synliggjør på en god måte at her foregår læring både hos elever og lærere. Lærerne er bevisste på sin læringsledelse og virker dyktige og reflekterte. Skolen bærer preg av å ha en ryddig og strukturert ledelse og det er gjennomgående god praksis på hele skolen. To skoler jobber systematisk med vurderingsarbeidet. Innad på hver av skolene er det felles fokus på vurdering for læring og det observeres en klar bevissthet mht skillet mellom vurdering av og for læring. Systematikk ift underveisvurdering fra lærer og elevenes egenvurdering er etablert. Flere av lærerne tar i bruk ulike metoder for elevvurdering. Tilbakemeldingene blir stort sett gitt med utgangspunkt i oppsatte mål, men også i noen grad med utgangspunkt i på forhånd kjente kriterier. Vurderingene får konsekvenser for metode og opplæring for den enkelte elev og gruppen som helhet. På begge disse skolene bekrefter elevene lærernes gode praksis. De forteller bl.a. at lærerne snakker med dem om mål, at de blir spurt hva de har gjort for å nå mål og at de får både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger på arbeider og prøver i forhold til måloppnåelse og hva de kan jobbe mer med. Lærerne legger til rette for faglig mestring hos elevene, men også utfordringer. Her er imidlertid skolene meget forskjellige i sin praksis og alle har et utviklingspotensiale å ta tak i. I de to øvrige skolene finner vi flere eksempler som samsvarer med ovennevnte kjennetegn på god praksis, men her er personalet mindre samkjørt og det er store variasjoner innad på skolen og også mellom ulike klasser og trinn. Utviklings- og forbedringsområder ved barneskolene Ved alle skolene ble det påpekt 3 områder for forbedring og utvikling; 46

47 Det legges i for liten grad til rette for at elevene får trening i og mulighet til å være aktive i sin egen læringsprosess gjennom medvirkning og valg. I forhold til elevenes opplevelse av mestring og utfordringer viser lærerne stor grad av lik forventning til alle elever. Selv om lærerne byr på varierte aktiviteter og arbeidsmåter, er det oftest slik at alle i klassen gjør det samme til samme tid og at lærerne bestemmer hva og hvordan. Elevene mangler ofte oversikt over hva de skal gjøre når de er ferdige med oppgaver. Dette fører til avbrudd i elevenes arbeid ved at lærerne må gi ny informasjon/beskjeder i plenum eller lærernes tid blir brukt til å sette i gang enkeltelever med ekstra oppgaver. Noen ganger har det som konsekvens at elevene blir sittende uvirksomme i lange perioder. I Prinsipper for opplæringen står det at elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen 1, og at elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforskning 2. Et annet utviklings- og forbedringsområde som går igjen, er underveisvurdering i det daglige læringsarbeidet. Planlagte og systematiske samtaler/refleksjon med hensyn til elevenes læring, innsats og måloppnåelse gjennomføres i liten grad og elevene får minimal trening i å vurdere seg selv og hva de har lært. Elevene får oftest kun vurdere egen måloppnåelse på fredagsprøva/ukeprøva. Det er få lærere som bruker systematisk og regelmessig egenvurdering underveis i uka. Elevene gir uttrykk for at de ikke alltid er sikre på hva som vektlegges i vurderinger, og at dette snakkes lite om det i klassene. Bruk av kriterielister/sjekklister er i liten grad benyttet som hjelpemiddel. Underveisvurdering har som formål å fremme læring, utvikle elevenes kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger og elevinvolvering i vurderingsarbeidet er viktig for å fremme elevenes læring. Disse elementene kan bidra til at både lærerne og elevene får mulighet til å påvirke opplæringen ved hjelp av kommunikasjon og dialog. Gode spørsmål kan være viktige verktøy for å se om elevene har forstått det de skal lære og hva de kan fra tidligere. Elevene trenger tid og trygghet til å svare på spørsmål i klassen. Dette krever at lærerne legger til rette for kultur for læring i klasserommet. Det vil si at det må være lov å prøve og feile. Det siste gjennomgående området omhandler mangel på bruk av læringsstøttende materiell og bruk av rommet som den tredje pedagog. Flere klasserom, spesielt på trinn, har lite læringsstøttende materiell i forhold til læringsmål i fagene, for eksempel faktainformasjon jf temaer eleven arbeider med, regler, huskelister og mulige strategier. Elevene har også lite konkretiseringsmateriell tilgjengelig. Slikt utstyr kan være en ressurs i læringsarbeidet; en hjelp for elevene til å forstå nye begreper og logikken begrepene er bygd opp rundt. I tillegg er det en hjelp til å visualisere fagstoff, skape undring og utfordringer. Skolenes fysiske miljø kan også utnyttes bedre gjennom bedre tilrettelegging og organisering. Oppfølging Kvalitetsvurderingsrapportene følges opp i den enkelte enhet gjennom oppsummeringsmøter og lederavtaler på kommuneområdet. I lederavtalen, som hvert år inngås mellom enhetsleder og kommunesjef Oppvekst, innlemmes punkter som omhandler utviklingsområder og tiltak fra kvalitetsvurderingsrapporten for skolen og som enheten velger å prioritere. Resultatene av kvalitetsvurderingene i skolene er også med og danner grunnlaget for planlegging og gjennomføring av interne og eksterne kompetanseutviklingstiltak for kommuneområdets pedagogiske personale. 1 LK06 Prinsipper for opplæringen: Elevmedvirkning 2 LK06 Prinsipper for opplæringen: Motivasjon for læring og læringsstrategier 47

48 Veien videre: Oppfølgingsarbeidet etter gjennomført kvalitetsvurdering på alle ledernivåer i oppvekstområdet forsterkes. Det utvikles system for løpende vurdering av skolene som supplement til dagens ordning med kvalitetsvurdering. Prosjekt skolevandring innføres og gjennomføres i Skolevandring innebærer at rektor/skoleledelsen er ute i klasserommene for å observere og gi tilbakemeldinger på det som observeres. Det er absolutt nødvendig at rektor/skoleledelsen er tilstede i klasserommet for å kunne utøve pedagogisk ledelse. Rektor/skoleledelsen har på denne måten mulighet for å skape god kontakt med elever og følge opp lærere. Det krever imidlertid at det settes av tid og prioriteres, og at man følger opp. Rektor/skoleledelsen må ha et kontinuerlig fokus på klasserommet. 7.2 Kompetanseheving: Skolene melder inn sine satsningsområder og behov for kompetanseheving av personalet til Pedagogisk fagsenter i januar. Deretter utarbeider Pedagogisk fagsenter en samlet oversikt over kompetansebehovet, og søker midler til etterutdanning basert på alle disse behovene og resultater fra kvalitetsvurderinger og prøver. For 2011 ble Sarpsborg tildelt kr. For skoleåret 2010/2011 ble det gitt etterutdanningstilbud i følgende temaer: grunnleggende leseopplæring, klasse-/læringsledelse, den første leseopplæringen, regneopplæring for barne- og ungdomstrinnet, den andre leseopplæringen og vurdering. For skoleåret 2011/2012 ble det gitt etterutdanningstilbud i følgende temaer: Klasseledelse for barnetrinnet, klasseledelse for ungdomstrinnet, klasseledelse for skoler, tilpasset opplæring for barnetrinnet, organisering av læring for barne- og ungdomstrinnet, matematikk/regneopplæring og den første leseopplæringen. I alt har rundt 850 lærere deltatt på etterutdanningskurs i Siden der er ca 620 lærere i Sarpsborgskolen betyr dette at mange har deltatt på mer enn ett kurs. Erfaring viser at effekten og endring av praksis er større dersom hele personalet deltar. Derfor var de fleste etterutdanningstilbudene for hele personalet ved skolene. Det er også gjennomført påmeldingskurs innen organisering av læring, inspirasjonskurs i kjemi i regi av Forskerfabrikken, Regnmakerkurs i regi av Naturfagsenteret og eksamenskurs med oppmenn fra eksamen fra siste skoleår. Ved påmeldingskurs er enkelte skoler mer aktive til å sende deltagere enn andre. Generelt er barneskolene oftere på kursene enn ungdomsskolene. Deltakere fra ungdomsskoler gir imidlertid uttrykk for at det er en god kultur for å spre kompetanse og kunnskap tilbake på egen skole. PFS får stadig forespørsler om kursoppdrag fra skolene i kommunen. Mange skoler ønsker kurs i Fronter og SmartBoard. Ut over det har PFS hatt oppdrag på syv skoler i kommunen i 2011, innen temaene læringsmål og vurdering, veiledning innen lese- og skriveopplæring, læremiddelbasekurs, kurs i leseforståelse, klasseledelse og nettvett. Rundt 300 deltagere har deltatt på PFS kurs ut på skolene. Da er IKT kurs ikke medregnet. Bruk av PFS s kompetanse i utviklingsarbeidet etterspørres svært ulikt fra skolene. Noen skoler, har brukt PFS aktivt på utviklingsområder som ble avdekket under kvalitetsvurderingen. 7.3 Program for nyutdannede og nytilsatte lærere i Sarpsborg kommune Program for nyutdannede og nytilsatte pedagoger i Sarpsborg kommune er etablert for å ivareta kommunens ansvar og baserer seg på føringer i St. melding 11 og Oppvekst og utdanningspolitisk plattform for Sarpsborg kommune. Programmet skal bidra til trygghet og solid kompetanse for den utfordrende oppgaven pedagogene står overfor i sitt arbeide med å sikre at barn og unge lykkes i Sarpsborg. Forskning viser at det er tydelig behov for systematisk veiledning og oppfølging de første 48

49 årene pedagogene er i arbeidslivet. God veiledning er viktig for at de skal utvikle god kompetanse, mestre og forbli i yrket. Programmet har til hensikt: Å skape en bevisstgjøring hos nye pedagoger i Sarpsborg om den frihet de har til å utforme arbeidsmåter og tilnærminger til fag de er utdannet i, samtidig som de, som medarbeidere innenfor oppvekstområdet, er forpliktet til å forholde seg til overordnede føringer gitt av bystyret og sine ledere. Å gi pedagoger i Sarpsborg et felles fundament å bygge sin praksis på. Å hjelpe våre nye pedagoger til å være den viktige faktoren de faktisk er, i å hjelpe barn til å lykkes i sin utvikling og læring, slik at de opplever mestring hver eneste dag. Å gi våre nye pedagoger i Sarpsborg en opplevelse av nødvendig støtte til å utvikle sin profesjonelle identitet. 7.4 Læremiddelbasen Læremiddelbasen ved Pedagogisk fagsenter har materiell og læremidler til utlån for barnehager og skoler. Læremidlene er delt opp i ulike tema/fagområder. Her finnes konkretiseringsmateriell og opplæringspakker som er samlet i kasser etter temaer. Tanken er at det skal være mulig å låne en kasse med materiell ut fra et tema og at man ved hjelp av denne kassen skal kunne lære på forskjellige måter. Det gis veiledning og kurs i forhold til materiellet og tips til hvordan det kan brukes i opplæringen. Det er også mulig å reservere utstyr fra læremiddelbasen gjennom Fronter og bibliotekenes låneprogram Mikromarc. Egne Frontersider med presentasjon og informasjon om læremidlene finnes, slik at det er mulig å gjøre seg kjent med materiellet som er til utlån på disse sidene. Der finner man også lenker til andre ressurser i tilknytning til utstyret. I 2011 har læremiddelbasen hatt totalt 662 utlån av 140 unike lånere. 7.5 Ny leseplan Det ble høsten 2011 nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe med å utvikle en ny leseplan for Sarpsborg kommune. Arbeidsgruppen skal utarbeide en systematisk, men enkel og brukervennlig plan for leseopplæringen i Sarpsborg kommune, fra 0 16 år. Samtidig skal det lages en plan for hvordan leseplanen skal implementeres og holdes levende i skolene og barnehagene. Målet med leseplanen er å sikre at elevene utvikler seg til funksjonelle lesere med god språkutvikling og språkforståelse. Leseplanen vil få følgende inndeling; Del 1: å lære å lese den tekniske biten, få god flyt. Del 2: å lese for å lære utvide ordforrådet, lesestrategier, leseforståelse. Leseplanen vil også inneholde en ressursplan med tiltak som kan knyttes opp mot læremiddelbasen. Sarpsborg kommune har startet et langsiktig arbeid for å bevisstgjøre skoleledelse og lærere på vesentlige momenter for å oppnå bedre resultater. Etter flere år med svake leseresultater på Nasjonale prøver, ønsker Sarpsborg kommune å styrke lærernes generelle leseopplæringskompetanse. Sarpsborg kommune mener det er viktig å bevisstgjøre lærerne på at alle er leselærere. Derfor satses det på å sette i gang kurs for hele personaler, slik alle blir bevisst sitt ansvar for å gi barn de nødvendige ferdigheter som kjennetegner den gode leseren. 49

50 7.6 Brukermedvirkning: Foreldreundersøkelsen Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med KS (kommunenes sentralforbund), Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen og Elevorganisasjonen utviklet en brukerundersøkelse for foreldre/foresatte til barn i grunnskolen. Foreldreundersøkelsen er frivillig og skolen eller skoleeier bestemmer selv om den vil gjennomføre undersøkelsen. I Sarpsborg kommune gjennomføres foreldreundersøkelsen ved alle skoler hvert år. Undersøkelsen er rettet mot elevenes foresatte, og oppfordrer dem til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole. Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolen gir foreldrene ett brukernavn for hvert barn foreldrene har på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsene benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet på skolen og samarbeidet med foreldre og foresatte. Det er frivillig å svare på undersøkelsene, og foresatte kan velge å hoppe over spørsmål. Den som svarer, oppgir ikke navn, og det er lagt opp til svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart. Foreldrene har tatt stilling til spørsmål innenfor følgende 8 områder: dialog og medvirkning, kjennskap og forventning, støtte fra foreldre/foresatte, utviklingssamtale/konferansetime, fysisk miljø og materiell på skolen, trivsel, læring og utvikling og læringsforholdene på skolen. Sarpsborg kommune deltakelse: Svarfordeling foreldre pr. årstrinn: 50

51 Det presenteres resultat fra ett område av Foreldreundersøkelsen; dialog og medvirkning. Spørsmål og gjennomsnittscore på en skala fra 1 til 5 er: Svarene fordeler seg prosentvis slik: Måloppnåelse: Gjennomsnittsresultat for område dialog og medvirkning i 2011 var ca 3,8 på en skala fra 1 til 5. Mer enn 50% av de som svarte er svært fornøyd med sin skole når det gjelder måten de blir tatt imot dersom de har behov for kontakt med skolen og hvor raskt de kan få møte med kontaktlærer. De spørsmål hvor størst andel foreldre svarer at de er noe misfornøyd eller svært misfornøyd er på spørsmålene om hvor ofte de får anledning til å diskutere undervisningsmåtene med lærerne og om de har mulighet for innflytelse på læringstilbudene til barnet. Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er at gjennomsnittlig resultat på område dialog og medvirkning i Foreldreundersøkelsen skal være 4,5. Skolene må benytte resultatene fra alle brukerundersøkelser aktivt i sitt forbedrings og utviklingsarbeid ved den enkelte skole. 51

52 Brukerundersøkelse skolefritidsordningen 2011: Kommuneområde oppvekst gjennomførte høsten 2011 brukerundersøkelse blant foreldre og foresatte som var brukere skolefritidsordningen. Spørreundersøkelsen som ble benyttet er elektronisk basert og den er utarbeidet og administrert av KS / bedrekommune.no. Det går ca 1520 barn i skolefritidsordningene i Sarpsborg kommune. Det kom inn 561 svar, noe som utgjør ca 36%. Brukerne har tatt stilling til spørsmål innenfor følgende 8 kategorier: resultater for brukerne, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon, fysisk miljø og generelt. Brukerne har tatt stilling til hvert av spørsmålene på en skala fra 1-6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Dette er andre gang SFO ene i Sarpsborg har gjennomført denne brukerundersøkelsen Siste gang var i Diagrammet under viser resultater med utgangspunk i de totalt 43 kommuner som har benyttet undersøkelsen i Måloppnåelse og utviklingstrekk: Respektfull behandling peker seg ut som det område brukerne er mest fornøyd. Her skårer Sarpsborg likt med snitt for de 43 kommuner som har benyttet undersøkelsen i Fra 2009 til 2011 har det vært en bedring i svarprosent fra 31% til 36%. Selv om det er en relativ lav svarprosent er det en positiv utvikling. I gjennomsnitt har den totale brukertilfredsheten gått opp fra 4,3 i 2009 til 4,5 i Veien videre: Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune er å opprettholde resultatet på 4,5. Det er ett område som peker seg ut som forbedringsområde. Det er informasjon om hvordan barnet har det på SFO. Her må hver enkelt SFO analysere og iverksette tiltak for bedre brukertilfredshet. 52

53 8. Konklusjon Det er et omfattende kvalitetsarbeid som er satt i gang i Sarpsborgskolen. Kommunens Oppvekst- og utdanningspolitiske plattform, utvikling av kommunalt kvalitetsvurderingssystem, satsing på utdanningsvalg og overgang til videregående opplæring samt denne årlige tilstandsrapporten er alle uttrykk for en innsats hvor formålet er å bedre levekårene i Sarpsborg. Det gjøres mye godt læringsarbeid i Sarpsborgskolen, men bildet preges fortsatt av behov for økt læringstrykk. Dette innebærer både at elevene må få bedre tilbakemeldinger på sitt læringsarbeid og en tydeligere ledelse av opplæringen. Elevene lærer best når de; - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Ambisjonsnivået for læringsresultatene er fortsatt satt svært høyt. Dette høye ambisjonsnivået må oppfattes å være en offensiv målsetting som det arbeides metodisk, målbevisst og langsiktig for å oppnå. Som en del av det systemiske arbeidet i enhetene med det mål at læringstrykk og læringskvalitet som holdningsmessig grunnlag skal gjennomsyre all aktivitet rettet mot barn og unge, må vi fortsette å videreutvikle arbeidsformer som i større grad ansvarliggjør den enkelte voksne i deres arbeid med barna, og benytte enkeltpedagogers og skolers gode kompetanse og erfaringer til læring og inspirasjon for andre. Det er nødvendig med fortsatt stort fokus på endringsarbeid som bidrar til økt læringstrykk. Kravet om tilpasset opplæring forsterkes ytterligere for å bidra til at antallet enkeltvedtak reduseres. Bemanningsreduksjoner må gjennomføres på en slik måte at kompetansen i så stor grad som mulig beholdes i skolen. Utviklingen de siste årene med økt antall ansatte i skolen uten formell kompetanse må reverseres samtidig som at den enkelte skole må være svært bevisst på hva slags kompetanse skolen har behov for. Utdanningsdirektoratet arrangerer brukerundersøkelser for at elever, lærere og foreldre skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Skoleledere skal bruke resultatene fra undersøkelsene som utgangspunkt for diskusjoner med elevene, elevrådet, foreldrerepresentanter, lærere og andre ansatte. Aktiv bruk av resultatene fra undersøkelsene kan bidra til å skape et enda bedre lærningsmiljø for elevene. 53

54 9. Vedlegg: Resultatene under er hentet fra Skoleporten/Udir. Elever og ansatte Sarpsborg periode: Lærertetthet geografisk periode: Læringsmiljø-7.trinn-perioder: Læringsmiljø - 7.trinn gutt/jente: Læringsmiljø - 7.trinn 2011 geografisk: 54

55 Trivsel med lærerne - 7.trinn 2011: Mobbing på skolen - 7.trinn : Læringsmiljø - 10.trinn perioder: Læringsmiljø - 10.trinn gutt/jente: Læringsmiljø - 10.trinn 2011 geografisk: Trivsel med lærerne - 10.trinn 2011: Mobbing på skolen - 10.trinn 2011: 55

56 Kartleggingsprøver Resultatene under er hentet fra Kartleggingsportalen.no/Conexus AS Leseferdighet 1.trinn Leseferdighet 2.trinn Leseferdighet 3.trinn 56

57 Tallforståelse og regneferdighet 2.trinn Tallforståelse og regneferdighet 3.trinn Engelsk 3.trinn 57

58 Nasjonale prøver Resultatene under er hentet fra Skoleporten/Udir. Resultater - 5.trinn gutt/jente: Resultater-5.trinn periode geografisk: Resultater - 8.trinn gutt/jente: Resultater-8.trinn periode geografisk: Resultater - 9.trinn gutt/jente: 58

59 Resultater-9.trinn periode geografisk: Fritak fra nasjonale prøver: Tallet for fritatt viser prosentandelen av elever som har fått fritak fra den aktuelle prøven i henhold til forskrift til opplæringslova 2-4. Tallet for ikke deltatt viser prosentandelen elever som ikke har deltatt på den aktuelle prøven av andre årsaker enn at de har fått fritak. Nasjonale prøver - Fritatt 2011: Nasjonale prøver - 5.trinn-fritatt-periode: Nasjonale prøver-8.trinn-fritatt-periode: 59

60 Nasjonale prøver-9.trinn-fritatt-periode: Leseferdighet - 5.trinn gutt/jente: Leseferdighet - 5.trinn 2011 geografisk: Regneferdighet - 5.trinn gutt/jente: Regneferdighet - 5.trinn 2011 geografisk: 60

61 Leseferdighet - 8.trinn gutt/jente: Leseferdighet - 8.trinn 2011 geografisk: Regneferdighet - 8.trinn gutt/jente: Regneferdighet - 8.trinn 2011 geografisk: 61

62 Leseferdighet - 9.trinn gutt/jente: Leseferdighet - 9.trinn 2011 geografisk: Regneferdighet - 9.trinn gutt/jente: Regneferdighet - 9.trinn 2011 geografisk: 62

63 Leseferdighet - 8.trinn og 9.trinn Sarpsborg 2011: Disse elevene hadde samme prøve Regneferdighet - 8.trinn og 9.trinn Sarpsborg 2011: Disse elevene hadde samme prøve Eksamen-skriftlig-2011-gutt/jente: Eksamen-skriftlig-2011-geografisk: 63

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Kvalitetsmelding om grunnskolen

Kvalitetsmelding om grunnskolen Kvalitetsmelding om grunnskolen Sarpsborg kommune 2010 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse i 2010. Skolene Antall elever Skole / trinn: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Sum Alvimhaugen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Kvalitetsmelding om grunnskolen

Kvalitetsmelding om grunnskolen Kvalitetsmelding om grunnskolen Sarpsborg kommune 2012 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse i 2012. Skolene Antall elever Skole / trinn: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Sum Alvimhaugen

Detaljer

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE 2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN - 2015 Ragnar Olsen 29.09.2015 Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE SKOLEÅRET -2015... 2 INNLEDNING... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE...3

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Torsdag 16. september, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx vignett Kvalitet i xxx xxx Ullensakerskolen av xxx - tilstandsrapport for grunnskolen 2014-15 KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 1 Kvalitet i Ullensakerskolen Tilstandsrapport

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kvalitetsmelding om grunnskolen. Sarpsborg kommune. Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse i 2014.

Kvalitetsmelding om grunnskolen. Sarpsborg kommune. Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse i 2014. Kvalitetsmelding om grunnskolen Sarpsborg kommune 2014 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse i 2014. Skolene Antall elever Skole / trinn: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Sum Alvimhaugen

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 12/586-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Kommunestyret Dato: 25.10.2012 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 64/12 11/04469 5 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 65/12 12/03081

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: :::

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold Innledning... 4 1. Hva er Tilstandsrapporten... 4 1.1. Deltagelse i KS Skoleeierprogram Den gode skoleeier... 4 1.2. Hamarskolens årshjul for kvalitetsvurdering...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer