Kandidat ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kandidat ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert"

Transkript

1 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 1586 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgaveinnlevering Filopplasting Manuell poengsum Levert ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform ME-417 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :54 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 15 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE Forside Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål? Velg et alternativ Nei Ja Jeg/vi bekrefter at jeg/vi ikke siterer eller på annen måte bruker andres arbeider uten at dette er oppgitt, og at alle referanser er oppgitt i litteraturlisten. Velg ett alternativ Ja Nei Gjelder kun ved gruppeeksamen: Vi bekrefter at alle i gruppa har bidratt til besvarelsen Velg ett alternativ Ja Nei ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 2 av 15

3 2 OPPGAVE Oppgaveinnlevering Her laster du opp din besvarelse. Husk å velge riktig fil, for deretter å laste opp din besvarelse. Husk å trykke "lever prøve" når du er ferdig. NB: Lever i PDF format. Laste opp dokumentet her. Maks én fil. BESVARELSE Filopplasting Filnavn Filtype Filstørrelse _cand _ pdf KB Opplastingstid :16:47 Neste side Besvarelse vedlagt ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 3 av 15

4 Bedømmelse av moralske konsekvenser av velferdspolitikk ME-417: EKSAMENSOPPGAVE Vitenskapsteori med kvantitativ metode, våren 2015 Heidi Tylden 4.mai 2015 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 4 av 15

5 Innledning Mange land har initiert institusjonelle ordninger for å sikre en jevnere fordeling av økonomiske goder og byrder. Velferdsstaten med sine sosiale utgifter og redistribusjon er kontroversiell og ikke alle støtter en slik politikk. Videre er det stor uenighet omkring effekten velferdsstaten har på samfunnet (Van Oorschot, Reeskens og Meuleman 2012). Mye forskning har blitt gjennomført i håp om å identifisere karakteristiske trekk til de som støtter og motsetter seg denne politikken, men det har vært lite fokus på hvordan folk bedømmer de ulike konsekvensene av velferdspolitikken (Van Oorschot 2010). Grovt sett kan en si at holdninger til velferdspolitikk og sosiale utgifter preges av både situasjonelle, individuelle og ideologiske faktorer (Blekesaune 2007). Van Oorschot (2010) kom frem til at velferdsstatens konsekvenser kunne deles inn i tre dimensjoner. De to negative konsekvensområdene var økonomiske og moralske og det positive konsekvensområdet var de sosiale konsekvensene. Om en støtter velferdsordninger avgjøre av om en ser flere positive enn negative konsekvenser med ordningen. Dette vil ikke si at en som støtter velferdsordninger ikke ser noen negative konsekvenser, men at de positive simpelthen er større enn de negative. Bedømmelsen av velferdsstater og deres konsekvenser kan påvirkes av to individuelle faktorer: egeninteresse og ideologier (Blekesaune og Quadagno 2003). Teorien om egeninteresse går ut på at mennesker er egoistiske og derfor velger det som gagner dem mest (Andress og Heien 2001). Dermed blir spørsmålet om de positive konsekvensene utveier de negative, eller omvendt ut fra hva som ganger dem. Det er ofte to ideologiske motsetninger som bakteppe når en argumenterer for eller mot slike ordninger og dets konsekvenser. Det ideologiske utgangspunktet til de som støtter velferdspolitikken er den egalitære ideen om at alle har rettigheter til en normal levestandard og økonomisk trygghet (Andress og Heien 2001). Det andre ideologiske argumentet, som ser ut til å prege mennesker som har en tendens til å vektlegge de negative konsekvensene, er økonomisk individualisme og neoliberalisme. Økonomisk individualisme stammer fra den klassiske liberalismen der hvert individ er ansvarlig for ens egen velferd og at økonomisk suksess er et direkte resultat av hardt arbeid (Hasenfeld og Rafferty 1989). Ut fra crowding out hypotesen frykter mennesker innenfor denne retningen frykter at statens innblanding vil føre til at individer ikke lenger kjenner forpliktelsen til å hjelpe seg selv eller andre, og at frivillighet og familie blir mindre viktig. Dette gjør sosiale nettverk overflødige og en ender opp med å være avhengig av statens hjelp (Van Oorschot og Arts 2005). Ut fra egeninteresseteorien så Van Oorschot (2010) for seg at blant annet kvinner, eldre, personer 1 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 5 av 15

6 med mer økonomiske belastninger, mennesker med lavere utdannelse og ansatte i offentlig sektor være mindre kritiske til de negative konsekvensene. Han så også for seg at individer med personlig erfaring fra velferdssystemet vil la dette prege deres syn på konsekvensene. Om de var kritiske eller positive vil være avhengig av deres opplevelse av systemet. I denne oppgaven ønsker jeg å se nærmere på denne tematikken. Min problemstilling er: Hvilke faktorer avgjør om individet velger å vektlegge positive eller negative konsekvenser av velferdsstaten? Dette er en tematikk som blant annet er viktig fordi det er en stadig offentlig debatt om de negative konsekvensene av slik politikk og hva slags samfunn en ønsker å leve i. Ut fra tidligere teorier utformet jeg en hovedhypotese og fire underliggende hypoteser. Hovedhypotesen min er at individets egeninteresse vil avgjøre om det vektlegger positive eller negative konsekvenser av velferdspolitikken. Jeg går ut fra at de som har større sannsynlighet for å bli mottaker og som bidrar med mindre skatt sannsynligvis vil være mindre fokusert på de negative konsekvensene. Mine fire underliggende hypoteser blir som følger: Hypotese 1: Personer med pensjon eller trygdeytelse som hovedinntekt vil være mindre opptatt av negative konsekvenser. Hypotese 2: Lavt utdannede vil være mindre opptatt av negative konsekvensene. Hypotese 3: Kvinner vil være mindre opptatt av negative konsekvenser. Hypotese 4: Eldre vil være mindre opptatt av negative konsekvenser. Metode Datasettet jeg har brukt er European Social Survey, ESS, fra 2008 med norsk utvalg. ESS er en flernasjonal spørreundersøkelse med mål om å kartlegge sosiale og politiske verdier og holdninger. Siden 2002 har den blitt gjennomført hver andre år, og over 30 land har deltatt i en eller flere runder. Roterende moduler brukes for å dekke en størst mulig tematikk (Ringdal 2014). I undersøkelsen fra 2008 er holdninger til velferdsspørsmålet en sentral modul. Utvalgsrammen er befolkningsregisteret, BEBAS, som oppdateres månedlig. Utvalget ble trukket ved enkel tilfeldig trekning. Populasjonen er personer fra alder 15 og opp som er bosatt i Norge i august Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 2650 individer. Antallet registrerte svar er Tross et ønske om å nå en svarprosent på 70 ser en at den reelle svarprosenten tilsvarer 60.4 prosent (European Social Survey 2010). Min avhengige variabel er oppfattede moralske konsekvenser av velferdsstaten. Den er på ordinalnivå og er utviklet fra åtte spørsmål, D21-23 og D25-D29, om hvorvidt respondenten er uenig 2 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 6 av 15

7 eller enig utsagn om følger av sosiale ytelser og tjenester. Svaralternativene var formulert som en likert-skala fra 1, svært enig, til 5, svært uenig. Selve formuleringen av utsagnene er gjengitt i tabell 1. For å gjøre det lettere å forstå resultatene valgte jeg å snu variablene slik at 1 ble kodet til svært uenig og 5 ble til svært enig. Videre valgte jeg å gjennomføre en divergent faktoranalyse i håp om å se grupperinger av spørsmålene. I faktoranalysen valgte jeg uttrekkningsteknikken principal components og direct oblimin som rotasjonsteknikk. Etter første faktoranalyse valgte jeg å utelukke spørsmål D24 Sosiale ytelser/tjenester oppmuntrer folk fra andre land til å komme og bosette seg her da det fikk lave ladninger på begge faktorer. Tidligere empiri har funnet tre: Moralske, økonomiske og sosiale konsekvenser (Oorschot 2010; Van Oorschot m.fl. 2012). De moralske konsekvensene er de samme som ligger til grunn for crowding out hypotesen (Van Oorschot og Arts 2005). I korrelasjonsmatrisen, tabell 1, ser en at økonomiske og moralske konsekvenser har blitt kombinert til en faktor. Den andre faktoren består av de sosiale konsekvensene. Tabell 1: Korrelasjonsmatrisen (pattern matrix) fra faktoranalysen Faktor 1 2 D21. Sosiale ytelser/tjenester utgjør en for stor belastning på økonomien D22. Sosiale ytelser/tjenester forhindrer utbredt fattigdom D23. Sosiale ytelser/tjenester fører til et likere samfunn D25. Sosiale ytelser/tjenester koster næringslivet for mye i skatter og avgifter D26. Sosiale ytelser/tjenester gjør det enklere for folk å kombinere jobb og familieliv D.27 Sosiale ytelser/tjenester gjør folk late D28. Sosiale ytelser/tjenester gjør folk mindre villige til å ta seg av hverandre D29. Sosiale ytelser/tjenester gjør folk mindre villige til å ta vare på seg selv og familien sin a. markerte variabler har en faktorladning på over 0.5. Spørsmål D27-D29 hadde faktorladninger på over 0.7 og korrelerte bra innbyrdes. Ut fra disse faktorladningene og tidligere empiri valgte jeg å bruke de tre nederste spørsmålene. Basert på gjennomsnittet av disse fikk jeg en indeks over oppfattede moralske konsekvenser av velferdsstaten, altså det jeg videre brukte som min avhengige variabel. Ut fra dette vil jeg mene moralske konsekvenser når jeg senere i oppgaven henviser til negative konsekvenser, med mindre jeg spesifiserer økonomiske. Beskrivende statistikk i tabell 2 viser det gjennomsnittlige svaret på indeksen over moralske konsekvenser som dette innebærer verken enig eller uenig i påstanden 3 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 7 av 15

8 med en liten dragning mot uenig. Standardavviket brukes normalt på kontinuerlige variabler, men siden min ordinale variabel har mer enn 4 verdier kan den brukes her også. I tabell 2 ser en at standardavviket på min avhengige variabel er De typiske avstanden rundt det gjennomsnittlige svaret er på ca. 0.7 prosentpoeng. Dette innebærer en liten spredning i svarene og at de fleste respondentene har svart mellom 2-4, altså uenig, verken enig eller uenig og enig. I og med at jeg har snudd verdiene på variabelen vil høye verdier indikere at en tror det er negative moralske konsekvenser med velferdspolitikken og lave verdier vil indikere at en ikke tror det. Dermed unngår en doble negasjoner i regresjonsanalysen og det blir lettere å tolke resultatet. Variablene jeg valgte som forklarende, eller uavhengige, variabler er basert på egeninteresseteorien. Ut fra dette ønsker jeg å se på kilde til inntekt, kjønn, alder og utdanning. Kjønn, alder og utdanning vil anvendes som kontrollvariabler. Utvalget og variablene presenteres i tabell 2. med beskrivende statistikk. Jeg startet med å lage dummyvariabler for mine aktuelle forklarende variabler som var kategoriske: kilde til inntekt, kjønn og utdanning. På denne måten ville jeg enklere kunne bruke dem i en regresjonsanalyse. Variabelen arbeid som kilde til inntekt er basert på spørsmål F31 Hva er den viktigste inntektskilden i din husholdning? Svaralternativene var lønn, inntekt fra egen næringsvirksomhet (ikke gårdsdrift), inntekt fra gårdsdrift, pensjoner, arbeidsledighetstrygd eller etterlønn, andre trygder eller bidrag, inntekt fra investeringer, sparepenger, forsikring eller eiendom og annen inntekt (studielån). Jeg lagde en dummyvariabel slik pensjoner, arbeidsledighetstrygd eller etterlønn og andre trygder eller bidrag ble kodet til 1 og alt annet ble kodet til 0. I tabell 2 ser en at pensjoner og trygdeytelser som kilde til inntekt er noe skjevfordelt. 20 prosent får inntekten sin hovedsakelig gjennom pensjon eller trygd. Tabell 2: Beskrivende statistikk for anvendte variabler. N Lavest verdi Høyest verdi Gjennomsnitt Standardavvik Indeks negative atferdsmessige konsekvenser Pensjoner og trygdeytelser som hovedinntekt Kjønn (kvinne) Alder (antall 10-år) Utdanning vgs nivå Utdanning universitets nivå Gyldig N ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 8 av 15

9 Kjønnsvariabelen var opprinnelig kodet 1 for mann og 2 for kvinne. Jeg lagde en dummyvariabel hvor kvinne er 1 og mann er 0. I tabell 2 ser en at 48 prosent er kvinner, en relativt jevn fordeling. Jeg delte aldersvariabelen på 10 for å gjøre den lettere å lese. Fra tabell 2 ser en at alder varierer fra 15 til 97 år. Alder i utvalget ligger på et snitt på ca. 45 år og standardavviket er på ca. 17 prosentpoeng. Alderen er dermed hovedsakelig spredd mellom 28 til 62 år. Utdanningsvariabelen er basert på spørsmål F6, Hva er din høyeste utdanning. Svaralternativene var inndelt i følgende kategorier: Ingen utdanning eller førskoleutdanning, barneskole, ungdomsskole, videregående grunnutdanning, videregående avsluttende utdanning, teknisk fagskole, universitet/høyskole opp til 4 år, universitet/høyskole mer enn 4 år og forskernivå. Jeg omkodet dette til to dummyvariabler: videregående utdanning og høyere utdanning, med ingen eller lav utdanning som referansegruppe. Teknisk fagskole ble inkludert i fullført videregående. Som en ser i tabell 2 var fordelingen relativt jevn med 30 prosent med fullført videregående eller fagskole og 36,5 prosent med høyere utdanning. Etter at alle variablene var blitt omkodet, gjennomførte jeg en lineær regresjonsanalyse med min forklarende variabel og deretter tre lineære regresjonsanalyser med mine kontrollvariabler. For å undersøke om sammenhengen mellom alder og oppfattelse av moralske konsekvenser var lineær eller ikke, brukte jeg også et andregradsledd, alder kvadrert, i regresjonen. Resultater Tabell 3: Regresjonsanalyse av sammenhengen mellom oppfattede moralske konsekvenser og pensjoner og trygdeytelser som hovedinntekt. Koeff. Standardfeil t Sig. t Pensjoner og trygdeytelser som kilde til inntekt Konstantledd N 1534 R Som vi ser i tabell 3 viser koeffisienten for pensjon og trygdeytelser bare forskjell i gjennomsnitt. Dette vil si at det er flere i denne gruppen som har høyere verdi på den avhengige variabelen, altså enig, enn de vi sammenligner med. Mennesker med pensjoner og trygdeordninger rapporterer altså et noe mer negativt syn på moralske konsekvenser. Forklaringsgraden viser at bare 0.02 prosent av variansen forklares med modellen. Den tosidige testen viser at signifikansen er 5 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 9 av 15

10 Dette er ikke signifikant da det er 5,6 prosent sannsynlighet for at arbeid som inntekt ikke korrelerer med oppfattede moralske konsekvenser i populasjonen. Hypotesen 1 må forkastes da en ser en motsatt effekt enn det en forventet. Tabell 4: Regresjonsanalyse av sammenhengen mellom oppfattede moralske konsekvenser pensjoner og trygdeytelser som hovedkilde til inntekt og kjønn Koeff. Standardfeil t Sig. t Pensjoner og trygdeytelser som kilde til inntekt Kjønn (kvinne) Konstantledd N 1534 R Tabell 4 viser at koeffisienten til den første variabelen øker til og forsterker effekten sett i tabell 3. Koeffisienten til kvinner viser negativ og det er dermed liten forskjell. Likevel ser en at kvinner har en tendens til å være mindre negative til moralske konsekvenser. Den tosidige signifikanstesten viser Med en ensidig test blir signifikansnivået Det er altså under 5 prosent sannsynlighet for at denne forskjellen ikke finnes i populasjonen. Hypotese 2 støttes av dataene, men forskjellen på er veldig liten. Tabell 5: Regresjonsanalyse av sammenhengen mellom oppfattede moralske konsekvenser pensjoner og trygdeytelser som hovedkilde til inntekt, kjønn og alder. Koeff. Standardfeil t Sig. t Pensjoner og trygdeytelser som kilde til inntekt Kjønn (kvinne) Alder (antall 10-år) Alder kvadrert Konstantledd N 1533 R Regresjonen med alder10 var ikke signifikant og hadde en forklaringsgrad på 0.05 prosent. Ved å legge til et andregradsledd får jeg fanget opp kurvelineære sammenhenger i en vanlig regresjon. Dermed ble begge signifikante og forklaringsgraden økte til 0.10 prosent. Ut fra dette konkluderte jeg at sammenhengen mellom alder og oppfattede moralske konsekvenser er kurvelineær. Ettersom 6 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 10 av 15

11 en blir eldre vil en være mer uenig i at moralske konsekvenser er et problem, men bare frem til en er 46 år, regnet ut med b 1 /2b 2. Deretter rapporterer flere at de er enige med utsagnet. Ut fra dette må jeg forkaste hypotese 3. Som sett i tabell 5 er denne effekten sterkest når en er ung, negativ 0.165, og avtar med alderen til å være svært lav, positiv Tabell 6: Regresjonsanalyse av sammenhengen mellom oppfattede moralske konsekvenser pensjoner og trygdeytelser som hovedkilde til inntekt, kjønn, alder og utdanning. Koeff. Standardfeil t Sig. t Pensjoner og trygdeytelser som kilde til inntekt Kjønn (kvinne) Alder (antall 10-år) Alder kvadrert Utdanning vgs. nivå Utdanning universitetsnivå Konstantledd N 1533 R Når en legger til utdanning i regresjonsanalysen ser en, i tabell 6, at begge grupper ser færre moralske konsekvenser. Bare universitetsutdanning er signifikant. Til gjengjeld ser en at denne utgjør forskjeller fra gjennomsnittet, negativ 0.197, og dermed skiller seg ut som den sterkeste påvirkningen av de testede forklarende variablene. Den har liknende effekt som førstegradsleddet av alder. I tillegg har forklaringsgraden økt til 23 prosent. Mennesker med trygd og pensjon er ikke lenger så negative til moralske konsekvenser. Det fortelle oss at variabelen har innvirkning på hverandre. Dette er derimot ikke signifikant. Jeg velger å forkaste hypotese 4. Drøfting Min problemstilling var: Hvilke faktorer avgjør om individet velger å vektlegge positive eller negative konsekvenser av velferdsstaten? Min hovedhypotese var at individets egeninteresse ville avgjøre hvilke konsekvenser en vektla. I faktoranalysen fant jeg, i motsetning til (Oorschot 2010; Van Oorschot m.fl. 2012) bare to faktorer, negative og positive konsekvenser av velferdspolitikk. Dette var ikke så overraskende med tanke på at Van Oorschot m.fl. (2012) fant sterk korrelasjon mellom moralske og økonomiske konsekvenser. Hvis et individ ser negative konsekvenser, ser en ofte begge dimensjonene. Jeg endte opp med moralske konsekvenser som min avhengige variabler. 7 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 11 av 15

12 Ut fra empiri til Van Oorschot (2010) skulle objektive variabler ha forklarende effekt på synet på moralske konsekvenser. Han fant at de som mottar stønader var mindre skeptiske til de moralske konsekvensene. Dette finner også Van Oorschot m.fl. (2012) samt at yngre og mer utdannede er mindre fokusert på de moralske og økonomiske konsekvensene. Jeg må forkaste tre av fire hypoteser og konkluderer i likhet med Van Oorschot (2010) og Van Oorschot m.fl. (2012) at teorien om egeninteresser er mangelfull for å forklare hvem som vektlegger moralske konsekvenser. Hypotese 1: Personer med pensjon eller trygdeytelse som hovedinntekt vil være mindre opptatt av negative konsekvenser. Resultatet av regresjonsanalysen viser det motsatte, altså at personer med pensjon eller trygdeordninger er mer opptatt av moralske konsekvenser enn andre. Hypotesen må dermed forkastes. Dette strider i mot tidligere empiri (Van Oorschot 2010; Van Oorschot m.fl. 2012). Effekten er relativt liten, men en kan argumentere for, som Van Oordschot (2010) var inne på, at oppfattelsen av konsekvenser av velferdspolitikken vil avgjøres av ens erfaringer med den. I dette tilfelle kan en teoretisere at personer med erfaring med pensjonsordninger og trygdeytelser har en større opplevelse av at moralske konsekvenser forekommer og dermed ser det som et større problem. En annen mulighet er at dette er en stigmatisering de møter så ofte at de har internalisert den. Hypotese 2: Kvinner vil være mindre opptatt av negative konsekvenser. Kvinner ser færre moralske konsekvenser enn menn. Hypotesen støttes av dataene, men forskjellen er liten. Dette funnet stemmer overens med egeninteresseteorien, men er motstridende til funnene til Van Oorschot (2010). En av forskjellene mellom våre analyser er at han kontrollerte for ideologiske faktorer. Hypotese 3: Eldre vil være mindre opptatt av negative konsekvenser. Regresjonsanalysen viser en kurvelineære sammenheng. Ettersom en blir eldre vil en være mer uenig i at moralske konsekvenser er et problem, men dette varer bare til en blir 46. Deretter rapporterer flere at de er enige med utsagnet. Selv om effekten er lav ser en at eldre har en tendens til å, sammenlignet med gjennomsnittet, være mer negative til de moralske konsekvensene. Ut fra dette må jeg forkaste hypotese 3. Dette støttes av tidligere empiri (Van Oorschot 2010; Van Oorschot m.fl. 2012). Hypotese 4: Lavt utdannede vil være mindre opptatt av negative konsekvensene. Mine funn viser det motsatte, at de med høyere utdanning ser færre moralske konsekvenser. Jeg må dermed også forkaste hypotese 4. En kan tenkte seg at høyere utdannede kan være skeptiske til å videreføre sosiale stigmatiseringer, og at de derfor velger å være mindre skeptiske til moralske konsekvenser (Van Oorschot 2010). Personer med høy utdannelse vil også sannsynligvis ha mangelfull erfaring med 8 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 12 av 15

13 ordningen og kjenner seg derfor ikke igjen i situasjonen. Når en diskuterer velferdspolitikken i media og politikk er det en tendens til å hovedsakelig fokusere på de negative aspektene med velferdsordninger. Ut fra mine funn og tidligere empiri (Van Oorschot m.fl. 2012) er det ikke så mye fokus på de negative effektene av velferdsstaten i befolkningen, spesielt ikke i velstående land slik som i Skandinavia. Det er også vanskelig å forutse hvem som anser de moralske konsekvensene som problematiske ut fra egeninteresseteorien. Hvis en skal stole på tidligere empiri (Van Oorschot 2010; Van Oorschot m.fl. 2012) kan se ut som ideologiske faktorer kan være mer forklarende. Når det gjelder datamaterialet er ESS kjent for å ha god kvalitet. Dette begrunnes med at en har faste regler for utvalgsteknikk, oversettelse, feltarbeid og dokumentasjon. Derfor er en sikker på at spørsmålenes formulering fungerer godt i en norsk kontekst, tross at det egentlig er en tverrnasjonal undersøkelse. Det er Statistisk Sentralbyrå som er ansvarlige for å gjennomføre ESS (Ringdal og Kleven 2004). Undersøkelsen gjennomføres med besøksintervju. Dette sikrer god kvalitet på flere måter. Det er lettere å følge opp slik at en får en høyere svarprosent, en får både visuell og auditiv data og metoden er fleksibel i og med at intervjuer kan oppklare misforståelser etc. De finnes også noen ulemper. For det første tar det lang tid å gjennomføre intervjuene og dette innebærer høye kostnader. Det at det foregår ansikt til ansikt kan gi intervjueffekt og legge bånd på respondenten ved sensitive temaer. Anonymitet blir også vanskeligere. For å sikre at utvalget er representativt for populasjonen er utvalget trukket ved hjelp av enkel tilfeldig trekning fra folkeregisteret, BEBAS. Ved at alle har en lik sannsynlighet for å bli valgt er dette den beste måten å unngå skjevheter i utvalget. Ulempen med enkelt tilfeldig trekning er at det krever store ressurser. Derfor har utvalgsplanen blitt endret i senere tid (Ringdal 2014). Å bruke data fra bare ett land gjør det vanskelig å generalisere funnene, spesielt til land med annen kultur. Utvalgsstørrelsen for spørreundersøkelse er vanligvis mellom For å gi detaljerte tall om aldersgrupper øker dette kravene til utvalgsstørrelsen. Feil i måleprosessen kan påvirke dataenes relabilitet og validitet og representasjonsfeil kan innebære feilkilder som trekker ned utvalget. (Ringdal og Kleven 2004). Antallet registrerte gyldige intervjuer er Dette tilsvarer en svarprosenten på 60,4. Det er ikke altfor mye, men burde være innenfor det en trenger for å generalisere sine funn. Jeg går ut fra at frafallet ikke er systematisk. Hvis svarprosenten hadde vært mye lavere kunne dette forsterket eventuelle skjevheter i utvalget. Det er også lite manglende informasjon i mine brukte variabler. 9 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 13 av 15

14 Litteratur - Andress, H. J. og T. Heien (2001) Four worlds of welfare state attitudes? A comparison of Germany, Norway, and the United States. European Sociological Review, 17(4): Blekesaune, M., og J. Quadagno (2003) Public attitudes towards welfare state policies: A comparative analysis of 24 nations, European Sociological Review, 19(5): Blekesaune, M. (2007) Economic conditions and public attitudes to welfare policies, European Sociological Review, 23(3): European Social Survey (2010) ESS Documentation Report. Utgave 5.3. Bergen, European Social Survey Data Archive, Norwegian Social Science Data Services. 29. April: F%2F %3A80%2Fobj%2FfStudy%2FESS4e04.3&mode=documentation&top= yes - Hasenfeld, Y., og Rafferty, J. A. (1989) The determinants of public attitudes toward the welfare state, Social Forces, 67(4): Ringdal, K. og Ø. Kleven (2004) Den Europeiske Samfunnsundersøkelsen, 22.april: - Ringdal, K. (2014) Enhet og Mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode, 3. Utgave, Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. - Van Oorschot, W., og W. Arts (2005) The social capital of European welfare states: the crowding out hypothesis revisited, Journal of European Social Policy, 15(5): Van Oorschot, W. (2010) Public perceptions of the economic, moral, social and migration consequences of the welfare state: an empirical analysis of welfare state legitimacy, Journal of European Social Policy, 20(1): Van Oorschot, W., T. Reeskens., og B. Meuleman (2012) Popular perceptions of welfare state consequences: A multilevel, cross-national analysis of 25 European countries, Journal of European Social Policy, 22(2): ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 14 av 15

15 ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode Page 15 av 15

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode KANDIDAT 2586 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet

Detaljer

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april 200 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet) Sensur på

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl STUDIEÅRET 2016/2017 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 27. april 2017 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: Kalkulator og formelsamling som blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

ME Metode og statistikk Candidate 2511

ME Metode og statistikk Candidate 2511 ME-400, forside Emnekode: ME-400 Emnenavn: Metode og statistikk Dato: 31. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator (enkel type) Merknader: Besvar 3 av 4 oppgaver (Oppgavene teller likt)

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 Generell informasjon Vi er for tiden inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Denne eksamensoppgaven

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11.12.2013 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Innlevering 2 1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Operasjonalisering innebærer å gjøre fenomener målbare, ved hjelp av observasjon eller eksperimentering. Skal man operasjonalisere

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 1960 Eksamensdato: 23.05.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

PSY Anvendt kvantitativ forskningsmetode

PSY Anvendt kvantitativ forskningsmetode PSY4020 1 Anvendt kvantitativ forskningsmetode Oppgaver Oppgavetype Vurdering Informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 Oppg 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppg. 1 b) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

ME Samfunnsvitenskapelig metode

ME Samfunnsvitenskapelig metode KANDIDAT 2566 PRØVE ME-100 1 Samfunnsvitenskapelig metode Emnekode ME-100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 24.11.2016 09:00 Sluttid 24.11.2016 14:00 Sensurfrist 15.12.2016 01:00 PDF opprettet

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN. november 007 (4 timer Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 3. november kl.

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Forelesning 16 Regresjonsanalyse 3. Regresjonsanalyse av timelønn. Modeller med samspill

Forelesning 16 Regresjonsanalyse 3. Regresjonsanalyse av timelønn. Modeller med samspill Forelesning 16 Regresjonsanalyse 3 Modeller med samspill år effekten av en uavhengig variabel er betinget av en annen uavhengig variabel Eksempel: Hvis effekten av utdanning på timelønn er sterkere for

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar

Detaljer

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer)

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer) EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS4020 - KVANTITATIV METODE ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 20 (4 timer) Tillatt hjelpemiddel: Ikke-programmerbar kalkulator. Opplysninger bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen faller

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Hvorfor har forskjellen. i t-testen på nå blitt redusert til ?

Hvorfor har forskjellen. i t-testen på nå blitt redusert til ? Forelesning 16 Tolkning av regresjonsmodeller Eksamensoppgave i SVSOS17 18. mai 21 1 Oppgave 1a Tabell 1 viser et SPSS-utskrift av en t-test for to uavhengige utvalg, og er basert på data fra en spørreundersøkelse

Detaljer

UTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. Mars 2017 (4 timer)

UTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. Mars 2017 (4 timer) Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi BOKMÅL UTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 29 Mars 2017 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator Sensur for

Detaljer

Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Tirsdag 30. mai 2016 (4 timer) Poenggivning og karakter I del 1 gis det ett poeng for hvert riktige svar. Ubesvart eller feil svar gis 0 poeng.

Detaljer

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode Skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Hjelpemidler Ordbok Alle typer kalkulatorer Tirsdag 30. mai 2017 (4 timer) Lærerbok (det er mulig mulig å ha med en annen, tilsvarende pensumbok, som erstatning

Detaljer

Informasjon om eksamen SOS Kvantitativ metode

Informasjon om eksamen SOS Kvantitativ metode Informasjon om eksamen SOS1120 - Kvantitativ metode Skriftlig skoleeksamen 29. mai 2018 4 timer Eksamensoppgaven Eksamenssettet består av 26 sider inkludert denne, med 22 oppgaver. Oppgavesettet er delt

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 9 og 79 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk Tirsdag 21. mai 2013, 4 timer Alle oppgaver skal besvares. Spørsmål om fattigdom og sosial ulikhet

Detaljer

PED228 1 Forskningsmetoder

PED228 1 Forskningsmetoder PED228 1 Forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering PED 228 Intro Dokument Automatisk poengsum 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Vitenskapsteori og forskningsetikk

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 31. mai 007 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 Alle tre oppgavene skal besvares. De tre besvarte oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 8. desember

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Martin Rasmussen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2014 Eksamenstid

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 23. desember

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23.05.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED 519 Intro Dokument Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1b Vitenskapsteori

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller mandag 7. juni

Detaljer

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015 Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015 Skriftlig skoleeksamen, fredag 27. mars kl. 09:00 (3 timer). Ingen hjelpemidler, utover forhåndsgodkjent ordbok, er tillatt under eksamen. Alle oppgavene

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 20. mars (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 20. mars (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE 0. mars 009 (4 timer Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. februar 2016 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. februar 2016 (4 timer) SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 29. februar 2016 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 21. mars klokken 14.00. Sensuren publiseres

Detaljer

a) Forklar hva som menes med faktorladning, kommunalitet og eigenvalue.

a) Forklar hva som menes med faktorladning, kommunalitet og eigenvalue. Psykologisk institutt - UiO Eksamen PSYC3101 Kvantitative metoder II Høsten 2012 Skriftlig skoleeksamen, 5.oktober kl. 09:00 (3 timer). Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Alle oppgaver skal besvares.

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 21. desember

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Bruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål:

Bruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål: Frafall fra videregende skole (VGS) er et stort problem. Bare ca 70% av elevene som begynner p VGS fullfører og bestr i løpet av 5 r. For noen elever er skolen s lite attraktiv at de velger slutte før

Detaljer

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Er det enklere å anslå timelønna hvis vi vet utdanningslengden? Forelesning 14 Regresjonsanalyse

Er det enklere å anslå timelønna hvis vi vet utdanningslengden? Forelesning 14 Regresjonsanalyse Forelesning 4 Regresjonsanalyse To typer bivariat analyse: Bivariat tabellanalyse: Har enhetenes verdi på den uavhengige variabelen en tendens til å gå sammen med bestemte verdier på den avhengige variabelen?

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 18. mars 2019 kl. 10.00-12.00 Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 8.april 2019

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

ORG109 1 Organisasjonsteori

ORG109 1 Organisasjonsteori ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

2. Forklar med egne ord de viktigste forutsetningene for regresjonen og diskuter om forutsetningene er oppfylt i oppgave 1.

2. Forklar med egne ord de viktigste forutsetningene for regresjonen og diskuter om forutsetningene er oppfylt i oppgave 1. Oppgave 1 (maks 14 poeng): 1. Forklar hvorfor vi bruker et utvalg fra populasjonen (og ikke hele populasjonen) for statistiske tester og hvordan man gjøre det å trekke et utvalg (angi et eksempel). 2.

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått.

Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått. Del 1 og Del 2 vektes likt (50/50). Begge delene må være bestått. DEL I: KVALITATIV METODE OPPGAVE 1 Relevant pensum for denne oppgaven er Ringdal (2013), kapitel 2. Dette er en noe åpen oppgave, hvor

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 12. DESEMBER 2011 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 12. DESEMBER 2011 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 12. DESEMBER 2011 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 12. januar 2012

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SEL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor

ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor Oppgaver Oppgavetype Vurdering Dokument Ikke vurdert Dokument Ikke vurdert 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Filopplasting Manuell poengsum ORG929 1 Styringsverktøy

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 27.01.2015 Deres ref: NHO Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

NHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 27.01.2015 Deres ref: NHO Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er

Detaljer

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet

Falske nyheter. En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet 03.04.2017 Falske nyheter En webundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet Innledning og metode Undersøkelsen er gjennomført over web og består av et utvalg på 1000 personer i alderen 18-80

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave

Detaljer

Verdens statistikk-dag.

Verdens statistikk-dag. Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester

Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Offentlig utgave Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Bruker- og pårørendeundersøkelse - Hjemmebaserte tjenester Innhold. Innledning....

Detaljer

INSTITUTT FOR SOSIOLOGI OG SAMFUNNSGEOGRAFI EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS KVANTITATIV METODE. SKOLEEKSAMEN 11. mai 2005 (4 timer)

INSTITUTT FOR SOSIOLOGI OG SAMFUNNSGEOGRAFI EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS KVANTITATIV METODE. SKOLEEKSAMEN 11. mai 2005 (4 timer) EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS400 - KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 11. mai 005 (4 timer) Tillatt hjelpemiddel: Ikke-programmerbar kalkulator. Oppgavesettet består av 6 sider inkludert denne. Kandidaten

Detaljer