Litt om maur. Av Holger Holgersen. I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 69(1959), s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Litt om maur. Av Holger Holgersen. I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 69(1959), s. 119-130"

Transkript

1 Litt om maur Av Holger Holgersen I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 69(1959), s

2 LITT 01\1 :MAU R Av HOLGER HOLGERSEN For noen ar siden bygget funksjona-rene vcd en industribedrift en fcriehytte pii et riktig idyllisk sted oppc i H oyland, i ape n og lys bj er kcskog og mcd uts ikt over fjell og van n. Men idy llen varte ikkc lenge. Da hytta vel val' ferdig og tatt i bruk, fant cicrne seg snart inn viklct i en fortvilet kamp mot en hrerskare av rode skogmaur. Pii et ornrade av noen fa mal Hi 52 tuer, og stiene til og fra disse krysset helc nabolaget. De enkelte tu ene val' ikke sa svzcrt store. Den storste malte veil m i hoyd e og hadde en omkrets av 9 m ved foten. De andre val' noe mindre og noksa middels bade i areal og velum. Men det er beregnet at en slik passe stor tu e kan inn eholde opp til tu sen maur, og selv om vi regner forsiktig og sicr 250 tusen pl'. tue, blir det likevel pa disse halvhundre tu ene et innbyggertall pa tils ammen 13 millioner. Tretten millioner maur pa en hytt etomt! M au rens evne til ii vrirnle henger samme n med den eiendo mmclighet at maul' ikke som de fleste insekter forekommer bare i 2 kjonn, hanner og hunner. De hal' ogsii individ er av et trcdj e kjonn -- eller kanskje rettere mangel pa kjonn, idet storpartcn av dyrene i en koloni er uutviklete hunner, de sakalte arbei de re. D isse er vingclose og oftest tydelig mindre enn hunnene, av og til mcget rnindre. Hos den tropiske slckte n Carebara for eksempel er dronningcn ganger sa sta r sorn en arbe idcr, og at forskjcllen ogsa ellers kan vzere star, gar frem av fig. 1 som viser dr onning, h ann (vingc t) samt en stor og en liten arbe ider av den estafrikanske Dorylus helcolus. Kjonnsbestem mclsen hos maur er ganskc eiendommclig, men den finnes tilsvarende ogsa hos bier. Den unge hunn, som regel vinget og flygedykti g, parer seg i lopet av en kort svcrrn etid med flere eller mange hanner. H annene dol' kort tid etter, mens hunnene gje mmer seg bart, mist er vingene ag grunnlegge r alene eller mcd hjelp av andre maul' en koloni og blir det vi kaller dron ning. Szedmas 119

3 H olger Holgersen sen som den mottok un der br yllu psflukten, har den oppbevart i en behold er, en liten blrere som munner ut i kloakken, den felles utforselskanal for egg og ekskrete r. N ar et egg pa sserer apningen til denne blreren, kan hunnen slippe ut en liten porsjon seed, som befrukter egget. Av et slikt egg blir det alltid hunner, arbeiderc eller dr onninger. Far egget passerc en lukket apning, blir det ikke bcfruktet, og av slike egg blir det alltid harmer. Dronninger kan leve og legge egg i mange ar, ag det hender da at hcle ssedmassen blir oppbrukt. Av de egg sam legges etterpa, utvikler det seg nat urligvis bare hanner, H vorvidt et befruktet egg skal bli til arbeider eller til en fullverdig hunn, avh enger av Fig. 1. Dory lus hel ernseringe n. Mindreverdig og ut ilstrekkelig nseru ol u s, etter W heeler. ing til larven gir arbeide re, men s heyverd ig og rikelig kost kan gi dronninger. For at det siste skal skje, vii det imidlertid ogsa vzere nod vendig at eggene legges av en dronning som er i god form og har vitam inrik og god nsering til disposisjon for seg sclv. Egg lagt av en ung dr onning som forel epig er alene og har det kn apt med kost, kan ikke gi annet enn srna og spi nkle arbeide re. D e for ste kull arbe idere i en ny m aurkoloni er derfor alltid srna, og de lever aldri lenge, heyst et par uker. M en de er likevel i stand til a utfere for skjelli g arbeid og bringe mat bade til dr onning og til larv cn e som det st adi g klekkcs flere av, og de nye kull arbeide re oppnar na full sterrelse. Arbeid erne er i almi nnelighet ikke forplantni ngs dyk tige, men hos arte r der de nrermer seg dronningen i storrelse, hend er det at de en gang iblant kan legge noen fa egg. D isse er da ubefruktet og gir bare hanner. Befruktete arbeider-egg kan forekomme ; man har sett i kolonier under kontroll, i proveror sa a si, at hanner i m angel av noen hu nn har pa ret seg med sto re ar beid ere, og av disses egg har det sa kunnet utvikle seg nye arbeidere, altsa hunner. Men alt dette herer til unntaken e. De Beste av oss vii vel straks t enke pa tuer na r maur blir nevnt. En tu e gjor det mulig for m auren a bo i terre, luftige kamre over en fuktig jordbunn. Tuen fanger opp mer sol og varme enn et jordstykke av sa mme utstrek ning som tuens 120

4 Litt om maur Fig. 2. Et utoalg maurportretter viser minst like stor uariasjon som et gammeldags [a miliealbum. Bare typ en T er representert i N orge. ( Etter Wh eeler.) 121

5 H olger H olgersen Fig. 3. F o r mic ox en u s n i t i d u lus, tilo, arbeider, tilh, hann. (Etter W heeler). 122 grunnflat e. Yngelens krav til fuktigh et og temperatur varierer pi! de forsk jellige stadier. I en tue kan en derfor finn e larver og pupper i kamre snart hoyt, sna rt lavt, avhengig av deres beh ov. Tuer finn es ogsii bare i kald e og i tempererte strok, der det ikke er for my e sol og varrnc, ikke i tropiske egne. M en ikke aile maur bygger tuer. T vert imot, det er bare et fat all som gjo r det. D e flest e bygger og bor pa andre mater, oftest i jorden og da gje rne under steine r eller i trestubber, inne i hule trser eller i og under barken. Bortsett fra tu en e er de f1este maurkolon ier ganske godt skjult, men likevel skal en som regel ikke lete Icngc for a finne dem, om en forst vii. Lette r vi pi en flat stein, kan vi av og til finne at det ikke bare bor maur under den, men det kan ogsa va.re to slags maur der. D et kan for eksempel vrere en kolo ni av eitermaur, Myrmica, under ene enden av st einen, og en koloni av den gul e jordmau ren Lasius jla»us under den andre. Til daglig lever diss e to samfunnen c fredclig vcd siden av hvcrandre der nede i mo rket. D e har ingenting med hver andre a gj0fe og holder seg strengt atskilt, sorn i en vertik alt delt tomannsb olig. M en loftcr vi steinen av, blir det forvirring, og mauren e ryker straks i tottcne pi hverandre, Kanskje beskyld er de hver andre gjensidig for a ha odelagt hu set og sluppet Iys inn, og dermed er krigen i full gang. Sp ors malet om gode naboer og sadant mer er altsa aktuelt ogsa i maurens lille verden. P roblemct hu scier-i eieb oer finnes ogsa, i v:irt land representert ved den sakalte gjestemauren, Form icoxenus, en av vare aller minste maur. Den er forresten eiendommelig ogsa ved det at hannene her er vingelose og svrert like arbeiderne i st orrelse og utseende, se fig. 3. Gjestemaur heter den fordi den lever i tuene hos den rode skogmauren. Men den er hvcrken innbudt eller egentlig velsett, om de n nok blir talt. Lan gt nede i tuen ett eller annet sted, gjern e i utkanten av den og lavt nede, holder den til i en jordklump eller et sty kke morkent tre som den store skogm auren ikke bryr seg om eller i hvert fall ikke kommer inn i. Herfra drar de srna gjeste ne ut pa tokt nar de skal skaffe mat, i eller utenpa tu en. Det er naturligvis ikke til a unnga at de da av og til stater pi sine store husvcrter i gangene cller pa overflaten av tuen. M en det er ikke sa farlig. Gjestem auren legger seg bare flatt ned og lar den store spaser e hen over seg, eller den viker skyndsomt tilside og lar den andre ga forbi. Av og til kan den lille endog vrere sa frekk at den still er seg rett i veien for den store og met er ethvert

6 Litt om maur tillop til raseri med en livlig kurtise med folehornenc. Skogmauren blir snart beroliget og gir kanskje generost fra seg en liten drape honning. Gjestemauren har jo tuens lukt, og den store merker derfor kanskje ikke at den viser vennlighet mot en som i virkeligheten er en fremmed. I andre land firmer vi flere slags maur som lever pa lignende mate, men ofte i et mer spent forhold. Den lille tyvmauren Solenopsis fuga);- lever i kolonier hos maur som bor i jorden, og der har den sine egne smale ganger inniblant de store. Om en stor og en liten maur, vert og leieboer, skulle stote sammen ute i en av hovedgatene, smetter den lille tyvmauren raskt ned i en av sine egne kanaler, som er sa smale at den store bare ma bli staende utenfor inngangshullet og vifte oppgitt med folehornene, uten :i kunne folge etter. Det minner om katten utenfor musehullet. Veverrnaurenc Oecophylla har reir sam henger i trserne, bygget av store levende blad som blir hengende der de vokser. Bladene blir sydd sam men langs kantene og danner da en pose som gir ly for hele samfunnet, for dronning og yngel forst og fremst. Maten disse reirene blir bygd pa, er ganske eiendommelig. Larvene til vevermauren skiller ut et seigt sekret som i luften storkner til en sterk trad, slik som hos edderkoppene. N ar to blad skal sys sammen, tropper en rekke arbeidere opp langs bladkanten, hver med sin lan-e i kjevene. Andre maur strekker seg tversover, far tak i hverandre eller i det andre bladet (fig. 4), og drar sa bladene sammen sa kantcnc motes. Der star syerskene klar, de forer larvene frem og tilbake og passer pa at traden kleber seg til bladet fer den sto rkner helt. Og snart er bladene festet med tcttc sting. Flere blir sydd sammen med de forste, og der henger posen, rommelig nok for hele maurstaten og vanske1ig nok a oppdage der oppe i det tette lauvverket. Dette er ett av de ytterst fa eksempler sam kjennes pa at dyr bruker verktoy, nar man da ser bart fra slike ting som sjimpanser i 200 Fig..J. VevennallJ", 'Oe c op h yl l a (Etter W heeler ). b 123

7 Holjzer Holgersen logiske hager o. I. I oyeblikke t kommer jeg ikke p a mer enn to tilfelle til. Det ene er en finke ( Camarltynchus pallidus) P ~I Galapagos, som brukcr en tynn pinne eller en kak tus pigg til a grave frem insekt er fra t rcsp rekker, og det andre en aus tralsk fug l som klem me r saften av fr uk tk jo tt og far ger stracne og kvistene i sin reirhyttc (ebower-bird», Ptilonorhy nchus oiolaceusi. Andre ma ur kan byggc in ne i ma rgen p a forskj ellige vekster, i barken eller i selve veden, gjernc pa levende p lante r ogsa, CoLobopsis hcter en slekt som vi ikk e har he r i landet, mere slektning er av vfir storste maur, stokkmauren Camponotus. Colobopsis gnage r ga ngenc sin e inne i gre ine ne pa traer og har forbindelse med u tenverde nen bare gjen nom ett eller et p ar sma hull i barken. JVIaurene selv er sma, og inngangsapningen har et tverrrnal av bare en millimeter eller to. Det er ikke mye, men likevel nok til at fien der og lit e ve lsette gjester kan smyge seg inn. D et gjelder der for,i spc rre inngangcn, og d et blir ogsa gjort ganske effektivt, Hvis vi u ndc rseker barken pa en grein der en slik koloni holder til, vii vi syncs at den ser he! og fin ut. D et er vanskclig a finne noen apning, selv om vi vet at der rna vsere en. M en fe lger vi med aynene en Colobopsis arbeider som er pa hjemvei, ser vi at den stanser ct st cd pa barken. D en vifte r litt med folehomene, og der ap ner det seg plutsclig ct inngangshull fo ra n den. :\Iauren gar inn, og et lite oycblikk etter er det sam am en kork blir satt i ap ningen og lukker den til. H vis vi na er riktig b ru tale, sa brekker vi like godt gre ine n av og skjeerer den opp. Vi kommer rikt ign ok da til a odelegge huset for en liten m aurstat, men vi vii sa m tidig fa se noe gans ke pussig. Fra inngangsapni ngen ferer en gang innover til kam ren e inne i vede n, og i denne ga ngen, ytte rst ute i dorapningen, sta r det en maur (fig. 5), men en maur sa m ikke ser ut sam de fleste av sine sosken. D en har mye sto rre hod e enn de and re, sy linde rforme t med en forside so m er sirkelru nd og tvert avskaret sam bunnen pa en Raske (fig. 6 og 2 S). H ele hod et er yppe rlig egnet til a tette en rund liten apning i ba rken med. Overflate n er ru sam ba rken se lv ag ga r der- 124 Fig. 5. Colobopsis-arbeider som portoakt,

8 L itt o m maur for i ett med denne. Fiender kan fors oke a trenge inn her, men dorvakten - den levende dor en - hlir staende, ur okkelig. Den kjenner pa lukten at det er noe fremmed. Men kommer det en maur fra dens egen koloni, sa berorer de to hverandre med faleh ornene, der de fleste ay sansene sitter. Dorvakten kjenn er b Fig. 6. Co l o bop s i s e t i o l a t a ( Te xas ). abc soldat, d arbcider {etter Wheeler). stammens lukt, den trekker seg tilbake akkurat sa mye at den mindre arbeideren kan slippe forbi, og stiller seg der ett er pit post igjen. H os Colobopsis ser vi ct utrncrket eksempel pa at arbeidern e kan opptre i to vidt forskjellige for mer eller kaster. Arbeiderne er jo ikke annet enn uutviklete hunner, og de ligner derfor naturlig nok mest p{l dronningen. D en viktigste forskjell er at hunnene er sterre og har vinger en kort tid av sitt liv. (At de har Yinger, medforer en kraftigerc utviklet mellomkropp med et utseende som avvikcr betydelig fra de uvingete arb eideres, se fig. 7 g). H os vare skogmaur og stok kmaur kan arb eidern e variere ganske sterkt i sterrelse, men eller s er de nesten like. Hos Colobopsis derimot, og hos mange andre maur, opptr er arbeidern e i to kaste r. Den mest avvikende, den mest srcrprcgete, kaller vi soldater, men det behover ikke bcty at de er sa svsert krigerske av seg. Ofte er de to kaste ne forbundet ved mellomformer, slik at vi firmer en gra dvis over gang fra den ordinrere type til den spesialiserte (fig. 7). Men mellomformcne kan hos enkelte maurarter vasre hclt forsvunnet, og de to typ ene som er igjen, ser da ut til a tilhore vidt forskjellige arter, enda de faktisk cr sosken. Bestem mende for om en nyklekket larv e skal utvikle seg til ordinser arbeider eller til soldat, er nreringen. E n larve som fores opp pa bare su kker og honning, blir aldri annet enn ordinair ar beider. Far larven der imot i en bestcmt periode av sin vekst insektkjott, vokser den kraftig og utvikler seg til sold at. G is det avvekslende den ene og den annen slags kost, kan det frcmbringes sto re arbeidere og sma soldater, altsa mellomformer. Dette er pavist ved tallrike laboratorieforsok, og det ma vsere det samme som skjer i natur en og sa m forer til at vi finner dels to strengt atskilte kaster, dels alle overgangsfo rme r. Det virksornrne stoff, det som befordrer vekst og ut vikling til sold at, blc forst funnet i termitt er brukt som for ved forsok. Derfor kaltes det ogsa termitin. M en senere har det vist seg 9 - Stavan ccr Museum 125

9 H olger H olger sen Fig. 7. P h ei d ol e in s t ab i l i s (etter W heeler). a forekomme bi. a. i visse slags sopp, i makker og annet, og m an benevner de t i dag T -komp leks eller '1'_ fa ktor. Di sse sold ate ne er altsa bare arbeidermaur som er sp esialisert for best emte oppgaver. I det nevnte tilfelle - Colobopsis - skulle de altsa danne port. An dre soldatmaur kan ha et veld ig hode med kraftigc kjever (fig. 7). De er spes ialisert til a knuse fro for afrigjore de oljeholdige stoffene her som maur liker s[i godt, eller til ii ty gge fr ohviten t il «rnau r bred», en blot masse som ogsa er god mat. D et er ellers klart nok at maur med slikc enorrnt utv iklete kjevcr og tilhorende m uskulatur kan gil. 108 pa andre ting enn nettopp froe ne eller h va de n ~ er laget for. Srerlig en kelte tropiske maur kan bite sa det gjo r riktig von dt og oppfore seg som virkelige soldater. Men det gar an a utnytte slike maur, det har innfodte i Afrika, Australia og Sor-Amerika visst i lange tide r. Nar en hvit mann far en rift eller et dypt skar i huden, er de t kanskje ikke lett a vite hva han skal gjo re nar de t er flcrc hun dre kilometer til mermeste heftplaster. M en de innfod te vet rad. De tar bare noen riktig store og hissige maur, lar dem bite scg godt fast tvers over saret sa. kantene blir presset sammen. Sa skjzerer de kro ppen av sa hodet blir stae nde alene igje n, og der kan raden med avkroppete hoder sta med kj evene kram paktig sam me nb itt, til saret er grodd. At kjevene kan bru kes til andre ti ng enn a bite og tygge og til a repa rere sar med, viser den asiatiske H arp egnathus (fig. 2 D). Hvis de n foler seg for fulgt, tar den tak med de lange kjevene sine og slenger kroppen opptil en halvmeter bortover. N ormalt gar den naturligvis pent og rolig pa aile seks bein. Selvsagt skal de sakalte soldatene av og til ogsa opptre som soldater, det vil si de skal forsvare resten av innbyggerne i kolonien. D e gar til angrep pa rnisten 126

10 L itt om muur kelige fremmede, og de cr ogsa jegerne sam drar pa jakt for a skaffe mat. Det er ingen spok akomme ut for et angrep av de tropiskc vandremaur ( Dory /us J Eciton o. a.), Vandremaur kalles de fordi de autid er pa vandring, som sigoynere ut en fast oppholdssted. I tog som kan vairc mange hundre meter, ja kilometer lange og som tr enger tim evis for apassere, gar de avsted med de sma arbeiderne sam bserer egg, larver og pupper, i midten av karavanen. H er ser vi ogsa dr onninger, av og til noen harmer. Men ytterst pa hver side av toget gar det flere rekker soldatmaur, fryktinngytcn de vesener med enorme kjcver, sylspisse og kraftige. De beskytt er resten av folget, de viker ut til sidene og klatrer opp i busker og t rzer som toget passerer, de overfaller alt levend e sam kornmer i veien og slipper eller bringer byttet ned til karavanen og brererne der. Dyr blir vettskremt nar et slikt tog na-rmer seg. F ugl og insekter flyr sin vei, patted yr og ogler spr inger bort det forteste de kan, edderkopper berger kanskje liver ved a slippe seg ned fra en grein i sin egcn tr iid og bli hengende der mellom himmel og jord til toget er vel forbi. H vis et tog av vandr emaur kommer til en menn eskebo lig, en negcrhyttc, en indianerlandsby, eller en rnisjonsstasjon, myldrcr de over alt, ag falkene har ikke annet a gjore enn aberge scg og husdyrene sine unna. Nar s1l toget langt am lenge er forbi, kan de trygt vende tilbake, og na firmer de kanskje at besoket ikke var sa ufordelaktig likevel. For na finnes det ikke en kakerlakk, ikke en skorpion cller slange, ikke en loppc igjen i hu set eller hytta. Enkelte oppfinnsom me innfodte har visst a benytt e seg av disse glupske vandremaur ene pa sin egen mate. Fanger tatt i krig ble bundet pa jorden tvers over en av de stiene sorn vandrern aur gjerne be nytter, Nar toget sa kom, ble stakkarene spist opp til bare skjelcttet Iii igjen. Siden vi forst snakkcr om mat. H va lever maur av f. eks, her i landet, hvor krigsfangcr heldigvis ikkc cr daglig kost? Vi vet jo at de tar allslags insekter og smadyr sorn de kornmer over og til og med kan renpiue til skjelettet et lite dyr de finner dod t i skogbunncn. Men slikt utgjor har e en del av ernreringen. Se etter hvor det blir av alle de rode skogmaur som felgcr en av stiene bort fra tu en. D e vii snart finne at storparten klatrer opp over en trestamrnc i nrerheten. Nedover tr eet kommer en anncn strom, ag hvis vi ser n(1yere pa maur cne, vii vi se at de som er pi! vei nedo ver, har mye storre og tyngre bakkropp enn de som er p:1 vei opp. Ho yt oppe i tr eet sitt er tusenvis av bladlus og suger i seg plantesaft. Ekskr cmcnt cne fra disse bladlusene er sterkt sukkerholdige. D et er de som oftc danner ct klisset belegg pa bladene og kailes hanningdugg. M en disse sukker 127

11 H olger H olger sen holdige ekskrementene er forsteklasses mat for mauren, som derfor passer pa bladlusene som var det en stor boling melkekj yr. N ar mauren har drukket seg god og mett pa denne sote saften, har den langt fra ervervet eiendomsretten til den. Neida, den ma enna betraktes sorn koloniens felleseie. Saften blir oppbevart i en utvidelse av tarmkanalen, kroen, og det er lite som gar videre til den egentlige magen for a bli fordoyet der. De maur som komm er ned av treet og hjem til tu en, rna pent dele med seg. De gylper opp honningduggen i sma, gylne drap er og gir til larvene, til sultne arbeidere som stcller hjemme, kort sagt : til aile som ikke selv har anledning til a dra pa melketur i bj orkek ronene. N dr hosten kommer og bladlusene forsvinncr med lauvet, da kan det bli verre. Men det fins maur som er forberedt pa slikt ogsa, Flere arter har arbeidere som er spesialisert til a oppbevare honningdugg i lange tider i den vidt ut spilte kroen. Rekorden har her den nordamerikanske honnin gmauren Myrmecocystus (fig. 8 og 9). I kamre nede i jord en henger ofte taket fullt av ub evegelige henningkrukker, som i virkeligheten er slike spesialisert e arbei dere, ellcr en form for soldater om man vii, med en bakkropp gange r sa stor som nor malt. Der far de henge til det blir matm angel i kolonien, men da far de vsersago d gi seg til a gylpe opp og dele med de sultne. Flytende fode og sserlig sukkerholdige saft er er vel det som maur stort sett liker bes t. IVIen ellers tar de nesten alt de kommcr over av 1evende fade og kan ra med. Fro spiser de ogsa, som vi har hart tidligere. Men de dri ver slett ikke bare jak t og fedrift. De tropiske bladskjserer-rnaurene A tta er rene jordbrukere. Nav net har de fatt fordi de skjserer lauvet pi\. busker og tr aer i smastykker, som de bringer ned under jord en, til de kamrene der kolonien holder til. Her er dct rom med egg og larvcr, pllpper og dronninger, men ogsa en del rom som ~j'5;jll)~ '::(;; :;.:~: :~,'~., er rene dri vhus. Disse kamrene er fylt. y/~ j,, -.. '... ", ' " <->: '.' med en svampaktig masse, sam ikke ( ~~r: t. ~, ~ er annet enn tusenvis av bladbiter, tygget t il en grot. M assen gir gro bunn for en sopp som dekker det /, hele med et nettverk av fine, farge ~~f. ' \ _' : : : : " _....., '~ ',: lose trad er, Tradene er spiselige og /~f~~' " - :. "~~:-,/...» :,.:.r.:.,;... ~-~ p-.,-~"'.. / Fig. 8. M yrmec ocyst ll s, ha mme r med,,, :...;;,1 ~ ~. _., ~. _,,r 4 "' " ~. ",/.. ~ honn ingkruhker,

12 L itt om maur danner den viktigste nzering for bladskjasrerne, Me n de spiser den heist ikke i den opprinnelige form. Ved a bite i tradene kan mauren fa dem til avokse i klu mpe r ved sarstedet, og disse ru nde kulen e, de saka lte maurkalrabi, gir mer mat enn de ty nne og lette tr adene alene. Maurkiilrabien inn eh older ogsa den for orntalte T -faktor, som befordrer veksten hos larvene. M aur fins nesten overalt, i ork ener og i reg n skoge r, inn e i byer og pa de ode vidder. D e mangler i gru nnen bare i hoyfjellet og i polarstrokene, Som insektfarnilie betraktet utmerker mau rene seg ved et sto rt anta ll arte r. Antallet er haplost a fiksere noyaktig, men for tiden rna en regne med 8-10 tu sen kje nte arter. De Best e finnes i tropiske strok, og sa avtar tallet raskt i retning mot kald ere klim a. Det kan vrere av inte resse a nevne at ver de ns aller nordligste kjente forekomst av maur er ved Hammerfest, pa 70 40' nordli g br edde. I Norge FiR. 9. l'vl yr m ec ocy s t u s [et ter Whee ler). er kjent 39 arte r, et beskjede nt tall sam me nlignet med de var mere lands artsrikdom. Siden den eneste sammcnfattende oversikt over No rges ma urfauna ble gitt (Ho lgersen 1944) er det gatt sapass ma nge ar at en revisj on er nodvendig. De pr obl ernatiske artsgrupper Formica fusca og Formica rufa har fatt sin system atikk klarlagt av 1. H. H. Yarrow (1954 og 1955). A klarl egge utbredelsen av de arter som omfattes av de nev nte kollektiv-navn, krever nyc feltundersekelser sammen med en revisjon av eldre museumsmateriale. Ogs a innen enkelte andre slekter kan en revisjon vsere onskelig. F or de entomologer som matt e onske a ta opp et studium av denne inse ktfamilie, gjengis nedenfor de viktigs te ar beider som her rna bru kes. 129

13 H olger H olgcr sen JXfTERATU R C O L L INGWO OD, C. A., 1958: A Ke y to the Species of An ts (H ym., Formicidae) found in Britain. - Trans. So c. Brit. E nt, Vol. 13 pt : Scandinavian Ants. - Ent. Record Vol. 71. F O RSS L UKD, K. - I-I., : S vcnska M yr or En t. T idskrift argo 68, 70 og : Catalogus inscctoru m S ucciac, X V. Hymenoptera : F am, Formicidae. - Opuscula Entom. X X I I. H O L G E RS E N, H., 1942 : Ants of N orthern Norway. - Trom so M us. A rsh, Vol. 63. N r, a : Formica gagatoides Ruzs, in Norway (11Y11l., Formicidaei. - Trornso M us. Arsh. Vol. 64. N r b : Hest ern me lsestabeller ove r norske maur (Hy m., Formici dae). - Norsk E nt. Tidsskr. bd c : Ant St udi es in Rogaland. - 1\. Vid.ak, Os lo, Avh, Nr : The An ts of N orway, - Nytt M ag, Nat urv. bd. 84. 'WI L S ON, E. 0., 1955 : A M onographic Revision of the Ant G enus Lasius, - Bu ll. M us. Comp o Zool. Vo l. 113, No. J. YA RRO\V, J. H. H., 1954: T he British Ants allied to Formica fus ca L. ( H ym., Formicidae L v-«t rans. Soc. Brit. E nt. Vol. 11 pt : T he British A nts allied to Formica TIl/ a L. (H ym., Formicidae), - T ran s. Soc. Brit. E nt. Vol. 12 p t

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET _ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l

Detaljer

œ»u ========================= & # f > > > > l l l l l jœ»j œ»j ˆ« =========================? # ˆ«jœ» J ˆ«j œ J l

œ»u ========================= & # f > > > > l l l l l jœ»j œ»j ˆ« =========================? # ˆ«jœ» J ˆ«j œ J l & # K K K 10 K K K K K K K K K K K K K K K Nei nه smi er han ti a e va re en ter som han m ter og han rem? # J ˆ_ med strand Tra a a a a a ˆ_ J J a a a a a a J J J J J J & # > > > > # 2 4 J J ˆ ˆK J K

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA blilyst :-) i samarbeid med: Husbanken Norsk Form NAL Med støtte fra: Kommunaldepartementet Vinnerprosjekt KNEKKE KODEN MODERNE BOLØSNINGER

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Et telemarked i endring Fire viktige tel etren d er V en tel o + B a n et el e + B red b ån d a l l ia n s en Hva vi j o b b er m es t m ed Jan Morten Ruud, BaneTele Høy ere krav til dekning o g tj enes

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006. Prosjektet er støttet av Helse og Rehabilitering. EN TIGER

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kommer tid, kommer rεd

Kommer tid, kommer rεd olist (evt mannsgruppe) c Mel: Iver Kleive elst: Erik e rr: Nils raftεs Det oprano lt c enor ass c Piano/gitar Percussion - gitar c c P isper el c P - - - - ol (gr) ren- ner i et tom - fat i u-cum-ca -

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 SFO ET GODT STED Å VÆ RE MED LEK OG UTFORDRINGER I TRYGGE OMGIVELSER S: Sosialiser ing F: Fr ilek O: Om sorg Et go d t m o t t o p å SFO: Gjør mot

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster

Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09

Detaljer

Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n

Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n Installasjonen vist slik den ønskes m o ntert ved inngangspartiet til Kunstner nes h us, Det vil være m ulig å bevege seg u

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Liv Frohde. Jacob og hunden

Liv Frohde. Jacob og hunden Liv Frohde Jacob og hunden PROLOG Hunden strakte labbene ut foran seg og gløttet på øyelokkene. Det var halvmørkt i rommet. Stille. Bare en raspende lyd kom fra senga der matmor lå. Av og til stoppet

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

Og d r kan m &i shm, ni mange

Og d r kan m &i shm, ni mange d r det gjelder H gi bygieniske I% i det daglige liv. men d r det gjelder tilrbdingen om B brake tran i den m k e htideri. har vi fast fotfeste. Ingen steds i verden bor menneskene Hret rundt d Lsngt mot

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Fossekallens sanghefte

Fossekallens sanghefte Fossekallens sanghefte Los pollitos (spansk) Los pollitos dicen, pio pio pio Cuando tienen hambre Cuando tienen frio. La gallina busca el maiz y el trigo, les da la comida y les presta abrigo....sa en

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer