Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier"

Transkript

1 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 311 Torsdagen den 20 augusti 1987 kl Sektionsmöte Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier Referat: Del I s. 195 ss. Debattledare: Højesteretsdommer Jørgen Gersing, Danmark

2 312 Talare Debattledaren, højesteretsdommer Jørgen Gersing, Danmark Referenten, advokat Oluf Engell, Danmark 313 Debattledaren, højesteretsdommer Jørgen Gersing, Danmark Korreferenten, dr. jur. Lucy Smith, Norge 319 Underdirektør Adam Vestberg, Danmark 326 Justitierådet Staffan Vangby, Sverige 327 Advokat A.C. Stray Ryssdal, Norge 329 Advokat Claes Beyer, Sverige 334 Direktor Christen Boye Jacobsen, Danmark 337 Professor emeritus Knut Rodhe, Sverige 340 Korreferenten, dr. jur. Lucy Smith, Norge 343 Referenten, advokat Oluf Engell, Danmark 346 Debattledaren, højesteretsdommer Jørgen Gersing, Danmark

3 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 313 Debattledaren, højesteretsdommer JØRGEN GERSING, Danmark: Jeg byder velkommen til dagens debat om beskyttelse af almenheden ved emission, take-overbids og handel med aktier. Jeg udtrykker samtidig håbet om, at vi får en god og frugtbar udveksling af synspunkter, og det synes jeg på forhånd, der skulle være gode chancer for. Ved referentens og korreferentens indlæg får vi belyst det spændende emne dels fra den praktiske advokats synsvinkel, dels fra et videnskabeligt synspunkt. Jeg har også forstået, at dette emne var det eneste, som var foreslået af alle nordiske lande, da man skulle tilrettelægge dagsordenen for juristmødet. Dette tager jeg som udtryk for, at det er et emne, der i disse år er levende interesse for i vore lande. Inden vi åbner debatten, minder jeg om, at taletiden efter reglerne er 10 min. for deltagere fra salen, og det synes jeg foreløbig, vi skal have som maximum. Jeg minder også om sproglige problemer, som mine landsmænd vel navnlig kan give anledning til. Det skulle gerne tilskynde dem til at sætte taletempoet passende ned. Jeg giver herefter ordet til referenten, advokat Oluf Engell fra Danmark. Referenten, advokat OLUF ENGELL, Danmark: Hr. debatleder, forsamling: Emnet»Investorbeskyttelse ved emissioner, take-over bids og handel med aktier» ikke mindst»insider trading» er oppe i tiden. Det er emner, som påkalder sig interesse i Amerika, i de fleste vesteuropæiske lande og herunder i stigende grad også i de skandinaviske lande. Siden De Nordiske Juristmøders ledelse for et års tid eller mere siden bestemte sig for dette emne, har udviklingen i alle de nordiske lande gjort emnet endnu mere aktuelt, end det dengang var. Mine bemærkninger i dag sigter alene på børsnoterede selskaber; de ikkebørsnoterede selskaber falder uden for dagens emne. Som jeg har advaret om i det skriftlige diskussionsoplæg, nærmer jeg mig problemstillingen fra en rent praktisk synsvinkel, og jeg skal ikke indlade mig på en samlet, systematisk fremstilling af emnet. Jeg skal først gøre nogle bemærkninger om»take-over bids». Emnet er ikke behandlet først i diskussionsoplægget, men i dag vil jeg gerne starte med dette og navnlig koncentrere synspunkterne omkring fjendtlige eller»hostile» take-over bids.

4 314 Oluf Engell For en praktiker er det naturligt at tage udgangspunkt i den udvikling, man har set i USA og England. Der har gennem mange år været talrige eksempler på fjendtlige overtagelser af selskaber, og udviklingen har været accelerer ende. Man har set stadig flere og stadig større take-overs. Ikke noget selskab har været for stort til at være mål for fjendtlige forsøg på takeover. Udviklingen er nået så langt, at der har dannet sig en vis modvilje mod fjendtlige take-overs. Der kan påvises flere grunde hertil. Nogle af disse dækkes af dagens diskussionsemne. I de senere år har man set en række eksempler på, at et selskab, der gerne vil overtage et andet, modvilligt selskab, har gjort sig skyldig i insider trading, eller i forbindelse med spekulation har søgt at påvirke kursdannelsen gunstigt egne aktier i opadgående retning og fjendens aktier i nedadgående retning. Der har også været andre eksempler på ureglementeret kurspåvirkning i forbindelse med take-overs og misbrug af selskabsmidler til opkøb af egne aktier eller som betaling til spekulanter for at påvirke børsudviklingen, enten som led i at etablere et angreb, eller som led i at opbygge et forsvar. Hvis det aktuelle udgangspunkt derfor er en vis skepsis over for takeovers, herunder navnlig fjendtlige take-overs, må man efter min opfattelse samtidig holde i erindring, at de udfylder en nyttig funktion. Set i et større perspektiv er det ikke uden betydning, at selskaber, der ikke udnytter de forretningsmæssige muligheder, som virksomheden indebærer, og som aktionærerne egentlig skulle have glæde af, møder en trussel om, at andre, som kan få mere ud af forretningen, og som kan skabe større værdier for aktionærerne, kan overtage selskabet. Take-overs kan være en nyttig figur. Det, som det drejer sig om, er at hindre vildskuddene. Hvordan kan man så gøre det? Problemstillingen frembyder forskelligheder også inden for de nordiske lande. Som dansk jurist er man nok tilbøjelig til i første omgang at se på udviklingen i England og måske navnlig i Amerika. Det er mit indtryk, at man dér har søgt at opbygge et net af juridiske beskyttelsesforanstaltninger. Mange fjendtlige take-overs er startskuddet til, at advokaterne springer afsted til domstolene og med mangeartede anbringender forsøger at etablere et juridisk værn mod den investor, som vil overtage selskabet. En principiel anden måde er at opbygge beskyttelsesforanstaltninger omkring et krav om, at take-overs skal gennemføres i åbenhed. I og for sig er sigtet ikke at forhindre take-overs, men at skabe sikkerhed for, at de sker på et oplyst og velargumenteret grundlag d.v.s. krav om åbenhed og ordentlige forklaringer, som ligner de krav, som traditionelt opstilles ved almindelige aktie-

5 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 315 emissioner. Som bidrag til diskussionen skal jeg ikke lægge skjul på, at der efter min bedømmelse er mere nyttig beskyttelse i kravet om, at take-overs gennemføres i åbenhed end i forsøg på at opstille spidsfindige, juridiske forsvarsværker. Ofte drøftes problemstillingen omkring take-overs i en anden forklædning. Det afgørende er ikke så meget, hvordan man gennemfører eller hindrer take-overs, men hvordan mindretalsaktionærerne bør være stillet i forbindelse med take-overs. Også her er der en udvikling i gang. I diskussionsoplægget har jeg redegjort for, hvordan de hidtidige børsetiske regler i Danmark blot har haft en anbefaling om, at den, som erhverver en kontrollerende aktiepost, skal tilbyde de andre aktionærer overtagelse af deres aktier på samme vilkår. Det har man anset for ønskeligt, ikke som et absolut krav, men netop blot som ønskeligt. I Danmark vil dette nu blive erstattet af nye børsetiske regler, hvorefter det er et juridisk krav, at den, der erhverver retlig kontrol over et selskab, skal tilbyde at overtage samtlige aktier på identiske vilkår. Jeg nævner dette som eksempel på, hvordan reglerne strammes op, gøres mere absolutte og faste. Personligt tror jeg, at der kan være grund til at tøve og til at advare lidt mod denne udvikling. Måske vil det blive belyst i den efterfølgende diskussion. Jeg skal ikke her fortabe mig i enkeltheder, men blot pege på, at det ikke forekommer umiddelbart indlysende, hvorfor en mindretalsaktionær i alle tilfælde, hvor den faktiske kontrol med et selskab skifter hænder, skal kunne kræve sine aktier overtaget på identiske vilkår. I hvert fald medfører det jo ganske åbenbart, at kontrollerende aktieposter bliver vanskeligere omsættelige. Opgaven er ikke længere blot at overtage en kontrollerende aktiepost, men at skabe mulighed for at overtage samtlige aktier. Herved har man skabt en træghed og vanskelighed i systemet, som efter min opfattelse ikke er ønskelig. Jeg går herefter over til emnet»insider trading». I en vis forstand er det en nyere problemstilling, i hvert fald i Danmark, og, tror jeg, også i flere andre af de nordiske lande. Alligevel rummer emnet en kerne, som har været kendt i mange år. Kerneområdet har i mangfoldige år været dækket i aktieselskabslovgivningens forbud mod, at bestyrelsesmedlemmer og direktører indlader sig på spekulationsforretninger i selskabets aktier. Forbudet rammer meget af det, som i dag dækkes af forbudet mod insider trading. Det traditionelle spørgsmål har så været, hvornår er det tale om lovlig handel, og hvornår er der tale om spekulation? Hvornår kan bestyrelsesmedlemmer og direktører overhovedet indlade sig på køb og salg af selskabets aktier? I diskussionsoplæg-

6 316 Oluf Engell get har jeg forsøgt at antyde visse begrænsninger, som en bestyrelse bør pålægge sig selv og direktionen, f.eks. således at medlemmerne af de ledende organer kun bør foretage handler med selskabets aktier i den periode, der ligger mellem offentliggørelsen af selskabets årsregnskab og afholdelsen af den ordinære generalforsamling. I de nye danske børsetiske regler er der forslag om begrænsninger, som skal hindre, at bestyrelsesmedlemmer og direktører handler med aktierne uden for perioder på 6 uger efter offentliggørelsen af regnskabsoplysninger, d.v.s. selskabets årsregnskab eller perioderegnskab (halvårs- eller kvartalsregnskaber). Insider begrebet går imidlertid langt ud over det traditionelle forbud mod bestyrelsens og direktionens spekulationsforretninger. Forbudet mod insider trading rammer også personer, som slet ikke har nogen tilknytning til selskabet, men som ad anden vej har fået kendskab til oplysninger, som må antages at kunne få betydning for kursdannelsen for de pågældende aktier. Dette kan rejse et spørgsmål om, hvorvidt man overhovedet bør have særlige regler herimod. Hvorfor skal man have særlige regler, der forbyder insider handel med aktier, når tilsvarende ikke gælder for anden handel? Den, som har en kvalificeret viden f.eks. om den fremtidige byudvikling eller markedsforholdene for bestemte produkter, må gerne med mindre han overskrider traditionelle grænser for bedrageri eller udnyttelse anvende sin kvalificerede viden i forretningsmæssigt øjemed. Når det drejer sig om aktier, er den almindelige opfattelse imidlertid, at der skal gælde noget særligt. Det er nok også rigtigt. Jeg nævner derfor blot i forbifarten, at der f.eks. i Tyskland indtil nu ikke findes lovregler om insider trading, men kun et regelsæt, som hviler på frivillig aftale, omkring børsen i Frankfurt. Sådan bliver det nok ikke med ved at være. I maj i år (1987) har fællesmarkedskommissionen fremlagt forslag til direktiv, som påbyder medlemslandene at indføre forbud mod insider trading. Endnu er det kun et forslag, men det må nok anses for sikkert, at det vil blive gennemført ret snart. Også på dette punkt kan der drages nyttige erfaringer af udviklingen i Amerika. Som ordet siger, er insider trading et amerikansk begreb. I mere end en menneskealder har det været dyrket til den yderste grænse i amerikansk retspraksis. Det er imidlertid mit indtryk, at man i den nyeste amerikanske retspraksis er lidt på retræte. Domstolene er tilsyneladende ved at få øjnene op for risikoen ved at drive forbudet mod insider trading ud i det absurde. To ganske nye amerikanske højesteretsdomme kan tjene som eksempel. Den ene drejede sig om en ansat i et trykkeri, som fremstillede børs-

7 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 317 prospekter. I forbindelse med trykningen af et sådant prospekt var den ansatte blevet klar over, at der var optræk til et fjendtligt take-over bid mod et bestemt selskab. Han købte straks nogle aktier i dette. Det blev opdaget, og i første instans blev han dømt for insider trading. I dommen lægges vægt på, at han havde en særlig viden og havde udnyttet den spekulativt. Da sagen kom for højesteret, blev den ansatte imidlertid frikendt. Jeg skal ikke here fortabe mig i den præcise juridiske begrundelse herfor. Det vil føre for vidt. Men det har nok spillet en rolle, at det drejede sig om en almindelig funktionær i et trykkeri, at spekulationen var af begrænset omfang, og at den hvilede på en viden, som han havde opnået ganske tilfældigt og ikke ved en særlig forbindelse til det pågældende selskab eller til selskabets ledelse. Alligevel forstår jeg, at frifindelsen vakte nogen overraskelse blandt amerikanske jurister. En anden ny amerikansk højesteretsdom drejede sig om en person i vekselererbranchen. Han havde en ven, som tidligere havde været ansat i et forsikringsselskab. Vennen fortalte, at forsikringsselskabet havde gjort sig skyldig i svindel med forsikringer på forskellig måde. Efter at have hørt dette sørgede vekselereren for, at alle de aktier i det pågældende forsikringsselskab, som hans kunder havde investeret i, blev realiseret. Han ville ikke tage ansvaret for investeringer i et forsikringsselskab, som ikke drev ordentlig virksomhed. Set fra investeringskundernes side var det en nyttig handling. De undgik tab, som senere ramte forsikringsselskabets øvrige aktionærer. Imidlertid blev vekselererens dispositioner genstand for undersøgelse af The Security and Exchange Commission. Undersøgelserne resulterede i en irettesættelse for brud på reglerne om insider trading. Det ville vekselereren ikke finde sig i. Han appellerede afgørelsen, og det endte med, at han ved højesterets dom blev frifundet. Sagen kan illustrere et vanskeligt dilemma. Hvilke krav kan man egentlig stille til den vekselerer, som tilfældigt får kendskab til, at et aktieselskab ikke driver ordentlig og lovlig virksomhed? Har han pligt til at optræde i markedet, som om han ikke havde denne viden? Skal han fortsat købe eller blot beholde aktierne i det pågældende selskab eller er han forpligtet til at offentliggøre de rygter, han har hørt, med risiko for en injuriesag eller et erstatningssøgsmål fra selskabets side? Disse spørgsmål må også uden for Amerika besvares af domstolene, som til syvende og sidst har ansvaret for den konkrete anvendelse af reglerne mod insider trading. Jeg vender mig så til det sidste emne: emissioner, og skal her blot gentage, hvad jeg har lagt op til i diskussionsoplægget. Efter min opfattelse er investorerne bedre beskyttet gennem krav om solide og kvalificerede oplys-

8 318 Oluf Engell ninger i det prospektmateriale, som danner grundlag for emissionen, end gennem et fintmasket net af regler om, hvordan det pågældende selskab skal være indrettet, for at dets aktier kan optages til notering på børsen. Den bedste beskyttelse ligger i, at investorerne får viden om, hvad det er for et selskab, de har mulighed for at investere i. Når man drøfter det juridiske grundlag for beskyttelse af investorer ved emissioner, take-over bids og handel med aktier, er der et yderligere spørgsmål, man bør skænke en tanke, nemlig hvordan indretter man bedst selve børssystemet? Også på dette punkt er der en udvikling i gang. I alle lande arbejder man med forsøg på at gøre børserne mere velfungerende og handelen med aktier mere gennemsigtig. Hertil knytter sig også spørgsmålet om, hvem der skal holde opsyn med børserne. Skal det være statslige administrationer, som den amerikanske Security and Exchange Commission med et årsbudget på 150 mio. dollars, eller skal det være børsernes og aktiehandelens egne folk, som må holde selvjustits? I nordisk sammenhæng tror jeg, at en del taler for det sidste. Lad mig afslutningsvis pege på en banal, men dog grundlæggende problemstilling. Når man har overvejet og drøftet, hvilken juridisk beskyttelse aktieinvestorer har krav på, må man ikke helt glemme, at det, aktieselskaberne og deres ledelse først og fremmest skylder aktionærerne, er at drive ordentlig virksomhed med et fornuftigt økonomisk resultat. Retsordenen skal være varsom, tror jeg, med at opstille overdrevne beskyttelsesregler, der som bivirkning gør det vanskeligere for forretningslivet at opfylde dette krav. Debattledaren, højesteretsdommer JØRGEN GERSING, Danmark: Jeg takker referenten, og inden jeg giver ordet til korreferenten, har jeg yderligere en praktisk oplysning. Af hensyn til tilrettelæggelsen af debatten, og af hensyn til det referat der skal skrives sidenhen, beder jeg deltagerne i diskussionen om at tilkendegive deres ønske om at deltage ved at sende en lap op til mig med angivelse af navn, yrke, og land. Der findes i salen 2 hjælpere, som er parate til at indsamle lapperne, hvis man tilkendegiver det ved at række hånden i vejret. Så giver jeg ordet til korreferenten, Dr. Lucy Smith.

9 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 319 Korreferenten, dr. jur. LUCY SMITH, Norge: Regler til beskyttelse av investorer er ikke noe nytt. I 1285 fikk man i England den første loven om autorisasjon av fondsmeglere. I 1720 fikk man»the Bubble Act» som var et resultat av at»the South Sea bubble» sprakk, og som går meget langt i retning av restriksjoner og pålegg til beskyttelse av uskyldige investorer. Senere har nesten hver omfattende ny skandale og de har det vært mange av avfødt nye regler, eller iallfall forslag til nye regler. I 1980-årene har det særlig vært takeover og insider trading som har vært aktuelt, og man har i stadig flere land fått forskjellige lovregler i den forbindelse. Etter Boesky-skandalen i USA, som er omtalt av referenten, ligger det nå i Kongressen flere lovforslag som tar sikte på ytterligere regulering av takeover-virksomheten. Boesky drev ikke selv med takeover, men han var en såkalt arbitrager som spekulerte i takeoveraksjer. Temaet vårt er investorbeskyttelse ved emisjoner, takeover og aksjehandel. På svensk er temaet angitt som beskyttelse av almenheten, jeg velger å tolke dette på samme måte, som omfattende alle investorer. Hvem er så disse investorer som skal beskyttes? I de fleste land har man fått stadig flere personlige aksjeeiere. På den annen side, og dette er kanskje viktigere, har de institusjonelle investorer overtatt en stadig større andel av markedet mens privatpersoner har redusert sin. I Norge har privatpersoner vel 22 prosent av aksjemarkedet (utlendinger ikke medregnet). I USA regner man at de institusjonelle investorer har 75 prosent av aksjene, og i Storbritannia ca. 70 prosent, til tross for at man der nå har fått en rekke nye aksjeeiere som følge av salget av statsbedrifter. Det ligger i dagen at det særlig er de uprofesjonelle investorer, småaksjonærene, som har behov for beskyttelse. Men ikke bare de. Og dermed er jeg over i begrunnelsen for investorbeskyttelse. Det dreier seg for det første om forbrukervern (konsumentskydd), på samme måte som f.eks. i kjøpsretten. Dette forbrukervernet er igjen basert først og fremst på rettferdighetsbetraktninger og tanken om å beskytte den ukyndige mot den kyndige, amatøren mot den profesjonelle. Dette synspunkt passer best på småaksjonæren. Men investorbeskyttelse er ikke nødvendig bare av hensyn til den enkelte investor. Mer generelle samfunnshensyn gjør seg også gjeldende. Förutsatt at man ønsker et aksjemarked, og det forutsetter jeg, er tilliten til markedet viktig. Hvis investorene ikke har tillit til markedet, vil de heller velge et annet sparealternativ.

10 320 Lucy Smith Kanskje enda viktigere er hensynet til et effektivt marked. Det er bare i et ordnet verdipapirmarked som er basert på fullstendige og riktige opplysninger, at man kan være sikret at ledige midler blir kanalisert til de bedrifter som på en best mulig måte kan dra nytte av midlene. Det er ikke bare for den enkelte investor det innebærer en ulykke når en børsboble sprekker, men for hele samfunnet. Temaet er stort. Referenten og jeg kan langt fra dekke det hele. Jeg vil i det følgende kommentere noen mer generelle spørsmål i referentens innlegg, og deretter ta opp enkelte særlige områder hvor jeg mener det kan drøftes hvorvidt det er behov for ytterligere beskyttelse av investorene. Det synes å være et gjennomgående tema hos referenten at man må være forsiktig med for mange og for detaljerte regler på et område som aksjehandelen. Han har fremført gode eksempler på uheldig lovgivning og lovtolkning. Han antyder vel også at det er begrenset hva man kan oppnå ved rettsregler på dette området, og at det under enhver omstendighet i første rekke dreier seg om en forretningsmessig risiko og ikke er juridisk risiko. Jeg er enig i at man må vokte seg vel for å ha detaljerte regler som virker hemmende på aksjeomsetningen. Som også påpekt av referenten er nettopp et effektivt aksjemarked i seg selv en beskyttelse for investor. Jeg mener også at man p.g.a. børshandelens særegne karakter og krav til hurtighet i en viss utstrekning må renonsere på de rettssikkerhetsgarantier som man ellers finner påkrevd. Men i større utstrekning enn referenten mener jeg at det er behov for lovregulering til beskyttelse av investorene. Og dette mener jeg først og fremst fordi aksjemarkedet ikke på en tilfredsstillende måte kan oppfylle sitt primære formål, å skaffe risikovillig kapital til levedyktige bedrifter, hvis aksjehandelen ikke foregår i ordnete former. Nå er det slik at en rekke regler som bidrar til beskyttelse av investorene, ikke gjør aksjehandelen mer tungvint. Det gjelder f.eks. forbud mot insider trading. Men man må i en viss grad også akseptere regler som er til ulempe for selskapene hvis man derved oppnår en tryggere aksjehandel. Her kan særlig nevnes regler om selskapenes opplysningsplikt. De kan være til ulempe fordi de er tungvinte, og fordi det kan være uheldig for selskapet å slippe ut visse opplysninger på et tidlig tidspunkt. Regler om selskapets opplysningsplikt er likevel etter mitt syn selve kjernepunktet i investorbeskyttelsen, og det er klart at selskapets interesser her i stor utstrekning må vike for markedets interesser. Jeg er heller ikke så betatt av argumentet om at den risikoen investor tar, i første rekke er forretningsmessig, og at regelverket derfor har mindre betydning. Jeg er naturligvis ikke uenig i at det først og fremst er en forret-

11 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 321 ningsmessig risiko. Men det betyr ikke at man ikke skal redusere denne risiko så mye som mulig. Referenten sier at»et fyldig tegningsprospekt kan for investorene være viktigere enn et finmasket nett av selskapsmessige regler». Men et fyldig prospekt skal nettopp fremtvinges ved hjelp av rettsregler. Hvorvidt disse regiene gis i selskapslovgivningen eller i en annen lov, synes jeg er relativt uinteressant. Jeg skal nå bli noe mer konkret. Rettede (riktade) emisjoner, er blitt populært i den senere tid, som middel til gunstig finansiering, for å gi ansatte anledning til å tegne aksjer i selskapet, men også som et forsvarsmiddel i en takeover-situasjon eller for å unngå informasjonskrav ved offentlige emisjoner. Rettede emisjoner innebærer at fortegningsretten for tidligere aks jonærer faller bort. Slike emisjoner skal vedtas av generalforsamlingen, men styret kan få fullmakt til å foreta dem på et senere tidspunkt. Det kan være fordelaktig for et styre å ha en slik fullmakt liggende, bl.a. fordi emisjonen da kan skje meget raskt. Problemet med slike fullmakter er for det første at aksjonærene ofte får en særdeles mangelfull informasjon om bakgrunnen for og hensikten med emisjonen og den virkning den får for dem selv. Dessuten kan det synes lite rimelig at en slik fullmakt benyttes på et tidspunkt hvor det ikke vil være det nødvendige flertall for dette på generalforsamlingen. Og det vil nettopp ofte være tilfellet i en takeover-situasjon. I Norge er det derfor i proposisjonen til ny børslov foreslått en regel om at det i en overtakselsessituasjon ikke skal være adgang til å foreta en rettet emisjon på grunnlag av en fullmakt som ikke er gitt med sikte på nettopp denne situasjon. Fiendtlige takeovers er blitt et sentralt tema i moderne selskapsrett. I USA har virkningene av takeover-virksomheten vært dramatiske, bl.a. på strukturen i de store selskapene. Dette har naturligvis også fått betydning for investorene. Her må jeg nøye meg med å ta opp et spørsmål som også er berørt av referenten. Han refererer de danske børsetiske regler som i punkt 17 inneholder en bestemmelse om at»det ville være ønskelig at alle aksjonærene i et selskap hvor en kontrollerende aksjepost overdras, får mulighet til å avhende deres aksjer på identiske betingelser». Dette fromme ønsket gjelder ikke hvis aksjonærene på annen måte nyter en beskyttelse som kan betraktes som likeverdig. Nå forsto jeg på referenten at det er tale om å stille krav til selskapene om likebehandling av aksjonærene. Jeg f remsetter den påstand at det vil være ønskelig med en lovfestet plikt til i slike tilfelle å gå ut med et tilbud til de øvrige aksjonærer, altså en såkalt tilbudsplikt. Man har som kjent en regel om tilbudsplikt i den engelske City Code. Reglene i City Code er ikke lovhjemlet, men er frivillige regler 21

12 322 Lucy Smith fastsatt av de ledende instit us joner i City. Reglene har hittil vært fulgt av så godt som alle aktørene i det britiske verdipapirmarkedet. Etter City Code utløses tilbudsplikten ved erverv av en aksjepost som fører til at erververen får mer enn 30 prosent av stemmene i selskapet. I såfall plikter vedkommende aksjonær å gi alle de øvrige aksjonærer et kontant tilbud som er lik den høyeste kurs for aksjene de siste 12 måneder. Regelen omfatter også aksjer kjøpt av selskap eller person»acting in concert with» vedkommende. Dette var den engelske varianten. En tilbudsplikt kan imidlertid utformes på forskjellige måter. Det kan for det første diskuteres når tilbudsplikten skal oppstå. I Storbritannia drøftes om 30 prosentgrensen er for høy, i de nordiske land vil det være naturlig å drøfte om den ikke bør settes høyere, f.eks. på 50 prosent. Det kan drøftes om det bør kreves kontant vederlag, og om hvorledes kursen skal fastsettes. Særlig kan det være spørsmål om man ikke bør gi tilbyderen en adgang til å gjøre tilbudet betinget av at tilbyderen oppnår en nærmere bestemt andel av aksjene, f.eks. 50 prosent. Det kan også være et spørsmål om man skal tillate tilbyderen en adgang til å bestemme at han bare ønsker en viss andel av aksjene, men da slik at det skjer en forholdsmessig avkortning i forhold til alle som har akseptert tilbudet. Begrunnelsen for en tilbudsplikt er i første rekke å sikre likebehandling av aksjonærene og å vareta minoritetsaksjonærenes interesser ved at disse får adgang til å revurdere sin situasjon ved nye eierkonstellasjoner. Man kan sammenlikne forholdene i Storbritannia og i USA. Fordi man ikke har noen regler i USA om tillbudsplikt, har man der fått problemer med såkalt»two-tier, front-end loaded» overtakstilbud. (At man p.g.a. annen manglende lovgivning også har fått»boot-strap, bust-up, junk-bond takeovers» faller utenfor i denne sammenheng, og jeg skal motstå fristelsen til å gå nærmere inn på disse.) Men ved slike to trinns-erverv som man har sett en rekke eksempler på i USA, vil aksjonærene komme i en tvangssituasjon som fører til at de aksepterer tilbud som de kanskje ikke egentlig ønsker å akseptere. De som ikke aksepterer, kan risikere å komme langt dårligere ut i neste omgang. Tilbudsplikten er bl.a. basert på det faktum at det er mulig å få kontroll over et børsnotert aksjeselskap med langt mindre enn alle aksjene, og som regel også med et mindre antall enn 50 prosent av stemmene. Det en tilbudsplikt innebærer, er i realiteten at tilbyderen ikke kan få kontroll over selskapet uten å betale full pris, dvs. uten å tilby å betale full pris. Oluf Engell antyder at han vil foretrekke at tilbudsplikten fortsatt bare

13 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 323 er hjemlet i etiske regler. På den annen side forteller han at det har vært flere kontroverser mellom Fondsbørsen og aksjonærer som har overtatt kontrollerende aksjeposter i et børsnotert aksjeselskap uten å ville eller kunne overta den resterende aksjekapital. Jeg mener som nevnt at regelen bør være lovhjemlet. Iallfall i Norge har vi ikke den tradisjon med selvregulering som man har i Storbritannia. Viktige rettsspørsmål av betydning for private rettssubjekter bør etter norsk tradisjon gis i lov. Det vil antakelig også være nødvendig for at regiene skal bli fulgt. Hensynet til effektivitet og raskhet kan imidlertid tilsi at detaljreglene løses i forskrifter og reglement som raskere kan endres, og videre at børsen gis et betydelig spillerom ved avgjørelsen i de konkrete tilfelle. Nå er det dessuten tegn som tyder på City Code og Panelet kan miste noe av sin autoritet fremover. Overholdelsen av City Code er i første rekke basert på at selskapene er opptatt av å bevare sitt gode navn og rykte. Det har dukket opp nye aktører i markedet som kanskje ikke er like opptatt av dette.»the old school tie» har ikke lenger den samme effekt og kan ikke i samme grad som tidligere erstatte offentlig regulering. Guiness-affæren synes videre å vise at Panelet ikke helt har maktet sin overvåkningsoppgave. Det er derfor mye som taler for at City Code og Panelet på en eller annen måte vil bli trukket inn i det nye reguleringssystemet, som er en slags merkelig blanding av lovhjemlet og privat regulering. Insider trading er blitt et begrep i daglig bruk. Det er beklagelig. Jeg mener at det er et klart behov for regler om insider trading. De fleste land med et kapitalmarked av en viss betydning har også fått slike regler nå. Referentens påpekning av at Tyskland ikke har innført slike regler, synes jeg er relativt uinteressant i denne sammenheng, også fordi det tyske marked er av spesiell karakter. Det er helt åpenbart at det forekommer insider trading i alle land med et velutviklet verdipapirmarked. En annen sak er at det har vist seg vanskelig å få dømt personer for dette, først og fremst p.g.a. bevisproblemer. Jeg mener likevel at lovbestemmelser om innsidehandel har stor betydning også som veiledning for personer som har et ønske om å opptre rettmessig. I de store, seriøse børsnoterte selskap vil det høre til de rene unntakstilfelle at ledende ansatte og tillitsmenn ikke overholder lovens regler. Det er interessant å sammenlikne reglene om insider trading i Danmark, Sverige og Norge. De danske og norske reglene likner mye på hverandre, de er enkle, bygger ikke på insider-begrepet, men på misbruk av fortrolige opplysninger. Man kan si at disse reglene er en videreføring av prinsippet i avtalelovens 33. Reglene forbyr kjøp og salg av børsnoterte verdipapirer

14 324 Lucy Smith for personer som har kursrelevante, ikke-offentliggjorte opplysninger om selskapet som har utstedt verdipapirene. Etter disse bestemmelsene er det altså irrelevant om vedkommende er insider, en tippee eller en person som på en helt tilfeldig måte har fått tak i opplysningene. De svenske reglene er annerledes. Reglene er lovteknisk kompliserte, men likevel relativt snevre. De representerer etter mitt syn ikke svensk lovgivningsteknikk på sitt beste. Kanskje er de norske og danske for enkle, de svenske er iallfall unødig kompliserte, og de rekker ikke langt nok. Det har forøvrig allerede vist seg nødvendig å supplere reglene. Referenten sier at når den danske regelen skal anvendes ved domstolene, vil det vise seg nødvendig å avgrense målgruppen nærmere. Det er jeg ikke enig i. Det er klart at det i første rekke vil være insidere som rammes fordi disse oftere har fortrolige opplysninger og fordi de lettere vil bli oppdaget. Etter mitt syn er det imidlertid åpenbart at trykkeriarbeideren Chiarella i den amerikanske dommen både burde og ville blitt rammet av den norske og den danske regelen. Chiarella trykket et takeover-tilbud og utnyttet den hemmelige kunnskap han derved fikk til å oppnå gevinst ved å kjøpe aksjer og seige dem igjen. Referenten mente at forfølgelsen av insider trading i USA nå er på retur. Det tror jeg ikke. De dommene han nevnte, viser imidlertid de problemer som oppstår når forbudet er basert på insider-begrepet eller på at det består et loyalitetsforhold mellom den som handler og selskapet. Et særlig problem er det som i USA betegnes som»scalping». Scalping er av amerikansk høyesterett beskrevet som den praksis å kjøpe aksjer for egen regning kort før man anbefaler aksjene for investering, og deretter selge aksjene igjen etter den kursstigning som var en konsekvens av anbefalingen. Det dreier seg altså om økonomiske journalister og en av deres muligheter for å utnytte sin stilling til egen fordel. Scalping er strengt tatt ikke insider trading, bare nær beslektet. Det mest kjente eksempel på scalping fra de senere år er journalisten Winans som skrev en spalte kalt Heard on the Street i Wall Street Journal. Han inngikk en avtale med Brent, en fremgangsrik megler, om at han skulle informere Brent på forhånd om hvilke selskap han ville skrive om i spalten og hva han skulle skrive. Brent handlet så på grunnlag av informasjonene, og delte gevisten med Winans. Jeg anser scalping som et viktig problem fordi den generelt bidrar til desinformasjon, og fordi de som rammes av denne type virksomhet, nettopp er små-investorer som har mest behov for beskyttelse. I første rekke bør man antakelig stole på at radio/tv, aviser og tidsskrifter har strenge interne regler. Etter mitt syn bør økonomiske journalister

15 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 325 som hovedregel ikke ha adgang til å kjøpe og seige aksjer i det hele. Men spørsmålet er om det bør lov festes en slik regel. En dansk politiker og tidligere redaktør sa en gang til meg at man burde sørge for å få et lovhjemlet forbud mot at økonomiske journalister handlet med aksjer. Da jeg hevdet at dette burde den enkelte avis selv sørge for, sa han at det ikke var tilstrekkelig. Han hadde i sin tid gått av som redaktør i en avis fordi han ikke fikk tvunget igjennom en slik regel. Det er etter mitt syn ingen menneskerett å handle med verdipapirer. Visse yrkesgrupper må finne seg i at krav til uavhengighet tilsier at de må ha en meget begrenset rett til å handle med aksjer. Det gjelder økonomiske journalister, men også mange andre yrkesgrupper som meglere, ansatte på børsen og ansatte i bank. Til slutt en mer generell iakttakelse: Referenten har påpekt at den rettslige regulering på det område vi behandler, stadig utbygges. Men det gjør seg gjeldende en merkelig dualisme her, fordi det først og fremst er deregulering som har preget finansmarkedene over hele verden i de senere år. Denne deregulering har klare konsekvenser for investorene, og for småinvestorene er disse konsekvensene i stor utstrekning negative. Som et eksempel kan man ta Big Bang i London høsten Av de ting som da skjedde, var at»fixed commissions» ble fjernet. Dette har betydd lavere omkostninger for de store, høyere for de små. Prinsippet om»the dual capacity» f or s vant, og man har fått meglere som seiv er kjøpere og seigere og setter kurser (såkalt»market makers»). Videre tillåter børsen nå juridiske personer som medlemmer, og dette har resultert i at så godt som alle meglerfirmaer er kjøpt opp av store finanskonglomerater. De uavhengige meglere er blitt borte, og det er ikke til investorenes fordel. Dette er en utviklingstrend som har gjort seg gjeldende i de fleste land med et velutviklet kapitalmarked. Slik jeg ser det, er det fare for at utviklingen går i retning av et marked med hyperaktive profesjonelle aktører hvor det egentlig ikke er plass for den lille investor. Fru Gundersen, som hun er blitt betegnet i Norge, vil i stedet måtte benytte seg av aksjefonds hvis hun vil plassere sine midler i aksjemarkedet. Spørsmålet i dag er om man skal resignere og akseptere en slik utvikling, eller om man skal ta et krafttak for å opprettholde markedet også for de små investorer.

16 326 Adam Vestberg Underdirektør ADAM VESTBERG, Danmark: Jeg har blot nogle få kommentarer. Mit navn er Adam Vestberg fra Den Danske Bank i Danmark. Når vi på skandinavisk grundlag drøfter take-overs, mener jeg, at det i vis forstand er en falsk problemstilling. Det vi i Norden ser, når man forsøger at overtage andre virksomheder gennem aktieopkøb, er at vejen, ihvertfald hidtil og traditionelt, har gået over selskabets generalforsamling. Den der ønsker at overtage et selskab, allierer sig med en større eller mindre gruppe af aktionærer, og så prøver man at få et forslag frem om fusion på generalforsamlingen, og fusionsforslaget kan gå ud på enten kontant udløsning af de gamle aktionærer eller tilbud om aktier i det nye selskab. Grunden til, at dette har været vejen i Norden, er formentlig, at denne vej er lettere end take-over bids, som jeg forstår som tilfælde, hvor man umiddelbart retter henvendelse til aktionærerne uden om generalforsamlingen. Grunden til, at fusionsvejen er lettere, er den selvindlysende, at på generalforsamlingen skal man normalt kun have 2/3 flertal. Derfor vil jeg tillade mig, i al elskværdighed, at komme med den lille kritik af de nordiske juristmøders dagsorden her i dag og sige, at emnet ikke skulle have været take-over bids, men virksomhedsovertagelse i form af enten take-over bids eller fusion. Jeg tror, at diskussionen kommer ned på et mere konkret grundlag, når man har det for øje. Ellers har jeg kun en kort bemærkning til Oluf Engells referat. Jeg synes, det er lidt stærkt, når han i omtalen af kautelerne for apportindskud i aktieselskaber ved aktietegning udtaler, at den nye vurderingsordning, hvorefter et apportindskud er undergivet en revisorvurdering nok forebygger eller fanger de mest grelle misbrug, men nogen væsentlig øget beskyttelse af investorerne er der næppe opnået. Jeg vil tro, at Foreningen i Danmark af Statsautoriserede Revisorer ville være kede af sådan en udtalelse, fordi jeg tror, det er en underkendelse af revisorernes indsats i denne sag. Jeg ved i hvertfald i de tilfælde, jeg har beskæftiget mig med apportindskud og fastsættelsen af dets værdi, at enhver ansvarlig aktør på dette område selvklart fra sagens start, inden han går ind i de kommercielle forhandlinger, vil drøfte sagen med sine revisorer for at bedømme, hvad indskuddet er værd i praksis, og hvad revisorerne vil tage det op til. Der vil man på samarbejdets vej nå et meget langt stykke, og jeg tror ikke, der er nogen ansvarlige folk, der vil bryde sig om at stille forslag eller indgå handler, som de ikke i forvejen med nogen vished har revisorernes godkendelse af, og

17 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 327 i den forbindelse vil revisorerne have en naturlig og saglig indflydelse på afgørelsen. Så vil jeg til sidst nævne, som både Lucy Smith og Oluf Engell var inde på, det meget vigtige spørgsmål, hvis man går ind i en virksomhedsovertagelse, om man så skal give tilbud til mindretalsaktionærer om at blive indløst. Dette er et meget klassisk og vanskeligt spørgsmål, men jeg vil dog sige, at såvidt jeg ved, havde de nordiske aktieselskabslove, ihvertfald den danske, på grundlag af det nordiske forarbejde, i 1973 regler om, at aktionærer, der på generalforsamlingen stemmer imod fusionen af selskabet, kan få deres aktier indløst. Dette er jo i virkeligheden vejen til at give mindretalsaktionærer i hvert fald en form for indløsningsadgang. De regler er desværre i forbindelse med et EF-direktiv i 1982 blevet ophævet i Danmark, hvilket i mine øjne er mindre hensigtsmæssigt. Tanken om, at mindretalsaktionærer skal have en indløsningsadgang, er selvklar. Hvad resultatet på længere sigt bliver, skal jeg ikke have nogen mening om, men jeg synes, det er interessant at se, at vi i hvertfald i den danske aktieselskabslov har haft denne indløsningsret i selve loven, og vi har den nu også i de børsetiske regler. Men disse sidste er, som Lucy Smith påpegede, kun en hensigtserklæring, og de er ikke juridisk bindende. Justitierådet STAFFAN VÄNGBY, Sverige: Herr ordförande, ärade församling. Som framgår av det utmärkta referatet och de klargörande inlägg av referenten och korreferenten som vi har lyssnat till i dag är de företeelser vi diskuterar i hög grad internationella. Självfallet är även i Sverige sådana företeelser aktuella. Jag kan något komplettera bilden med svenska erfarenheter. Det bör påpekas att frågorna inte bara rör handel med aktier utan även handel med obligationer och andra räntebärande papper. Vi har i Sverige på senare tid fått en utveckling i viss mån på väg bort från bankkrediter och mot värdepappershandel. Företagen utger värdepapper av olika slag som sen handlas på marknaden. Även sådana papper vilka i allmänhet hanteras inte av småpararna utan av de stora investerarna är värda att tas med när vi diskuterar de här frågorna. I Sverige har vi nu fått ett samgående mellan två stora företag från olika länder, Asea Brown Boveri, en affär som nu har utbrett sig även till Norge.

18 328 Staffan Vängby Vi har också i Sverige haft ett visst antal skandaler. Den största och senaste av dessa är den s.k. Fermentaaffären, som måhända kännetecknas av drag som ligger lite utanför det vi diskuterar vid mötet i dag. Jag vill också peka på den tekniska utvecklingen. Den har referenten presenterat. Den går snabbt vidare. Stockholms fondbörs har i sommar beslutat att investera ett antal miljoner kronor i ett system för handel via datorer. Intressant i sammanhanget är att det är samma tekniska lösning som Köpenhamnsbörsen kommer att använda och som även Oslobörsen har gått in för. Detsamma lär vara förhållandet i Helsingfors även om det sagts att man där kommer att använda ett något annorlunda system. Den omständigheten att vi får samma tekniska lösning i de fyra skandinaviska huvudstäderna leder till möjligheten att i framtiden integrera handeln på ett helt annat sätt. Med dessa system skall man kunna göra åtminstone mera rutinmässiga affärer direkt över datorerna. Datorerna konstaterar avslut och skriver ut fakturor till vederbörande köpare och säljare. Den svenska regeringen har med anledning av alla dessa olika företeelser tillsatt en ny kommitté som skall syssla med värdepappersmarknaden. Det var inte länge sedan den senaste värdepappersmarknadsutredningen avslutade sitt arbete men man menar att utvecklingen har gått så snabbt att man nu bör göra en ny översyn. Det är ett antal olika ämnen som kommittén skall syssla med. Direktiven pekar bland annat pä att börsstyrelsen, som förestår Stockholms fondbörs, har ett antal olika uppgifter som delvis har karaktär av myndighetsutövning. Detta kan inverka både på dess sammansättning och på dess uppgifter. Kommittén skall bl.a. överväga om detta kan föranleda några ändringar i fråga om framför allt kompetensfördelningen mellan börsstyrelsen och den övervakande myndigheten som i Sverige kallas för bankinspektionen. Sverige har ett formellt börsmonopol eftersom det bara är Stockholms fondbörs som får ägna sig åt fondbörsverksamhet. Kommittén skall ta ställning till om det finns behov av regionala fondbörser, något som man så vitt jag förstår har i Norge men inte uttrycker särskilt stor uppskattning av i den senaste propositionen. Det finns i Sverige liksom i andra länder olika självreglerande organ som är upprättade av näringsliv eller börs. Det finns ett nyinrättat organ som heter Aktiemarknadsnämnden vars ordförande är landshövdingen Ingvar Gullnäs, som vi har förmånen att ha ibland oss här i dag. Kommittén skall utvärdera denna självreglerande verksamhet. Den skall också undersöka om det behövs ytterligare regler för insiderhandeln. Som ett exempel nämns i direktiven möjligheterna att utsträcka insiderreglerna till offentliga tjänstemän. Det finns ju t.ex. personer i departement och myndigheter som på mycket tidigt sta-

19 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 329 dium kan få reda på viktig information som påverkar marknaden och som skulle kunna tänkas vilja missbruka sin kunskap. Det var med stort intresse jag tog del av korreferentens synpunkt att våra svenska regler är dels för invecklade och dels för kraftlösa. Om så är förhållandet, så bör man ju göra någonting åt det. Nu har kommittén, för vilken jag är ordförande, precis påbörjat sitt arbete. Jag kan alltså inte bidra till diskussionen med några synpunkter om vad man bör göra. Arbetet skall gå mycket snabbt, vi antas skola vara färdiga vid årsskiftet 88/89. De nordiska länderna ligger ju hela tiden i olika fas med arbetet. I Norge har regeringen precis avlämnat en proposition till Stortinget med förslag till en ny börslag. Men det skulle vara stort värde med ett utbyte av information mellan våra nordiska länder på det här området åtminstone på informell väg. Jag tar tacksamt emot alla förslag hur man skulle kunna bedriva ett sådant samarbete i fortsättningen. Advokat A.C. STRAY RYSSDAL, Norge: Herr ordstyrer. 1. Jeg har noen synspunkter på take-overs. De står for min egen regning, og er i likhet med de øvrige taleres av rettspolitisk karakter. Jeg tar det samme utgangspunkt som Lucy Smith: Hvis man ønsker et aksjemarked, må reguleringen av aksjeomsetningen herunder håndteringen av take-overs og insider trading skjer ut fra hensynet til markedets beste. Mitt syn er at den beste beskyttelse av minoritet saks jonærer oppnås ved at markedet fungerer best mulig. Jeg skal få utdype dette i det følgende. Utgangspunktet er altså at jeg legger vekt på rent markedsøkonomiske betraktninger. Såvel referenten som korreferenten har langt på vei lagt nettopp slike synspunkter til grunn for sine hovedinnlegg, men jeg vil nok betone dette enda ster kere. 2. Forutsetningene for at et marked skal fungere effektivt er en rimelig standarisering av markedets produkter og et minimumsantall av kjøpere og seigere. Transaksjonsomkostningene bør holdes så lavt at flest mulig kan delta. Rettsreglenes oppgave må sees i lys av dette. Når man skal regulere aksjeomsetningen, tror jeg at det aller mest farlige ville være å introdusere reguleringsmekanismer som øker omkostningene. Selv om man har de beste hensikter, vil det ikke være til å komme forbi at tungvinte reguleringsord-

20 330 A.C. Stray Ryssdal ninger kan misbrukes til å fremme andre interesser enn dem de var satt til å beskytte. Dessuten vil reguleringene uansett bli dyre. 3. På denne bakgrunn kan man iaktta et interessant forhold mellom den tradisjonelle selskapsrett og de regler som vi behandler i dag de børsrettslige regler. Den tradisjonelle selskapsrett særlig aksjelovene gir selskapene vidt spillerom til å bestemme over sine egne forhold. I vedtekter som er fastlagt innenfor de valgalternativer som aksjeloven oppstiller, kan selskapene i betydelig grad selv velge hvilke rettigheter man ønsker å gi til aksjonærene ja, i det hele tatt hvordan selskapet skal forholde seg til omverdenen. Den tradisjonelle selskapsrett åpner for pluralisme. Men et marked som består av for ulikartede produkter, kan ikke være effektivt. Derfor er det nødvendig å ha regler som tvinger de selskaper som ønsker å ha sine verdipapirer almindelig omsatt til å sikre aksjonærene visse minimumsrettigheter. Produktene i verdipapirmarkedet må være så like at det ikke koster alt for meget å finne ut hvordan det enkelte selskap har innrettet seg. Regler som på denne måten senker transaksjonsomkostningene, gjennom krav til konformitet, åpenhet og informasjon, finner vi særlig i børsretten. Eksempler på slike regler er krav om at emisjonsprospekter skal inneholde visse minimumsopplysninger om selskapet og regler som letter forutberegneligheten ved å innskrenke handlefriheten når selskapet står overfor et takeovertilbud. 4. Mitt syn er altså at reguleringen må legges opp slik at den beskytter markedet og gjør det effektivt. Rettsreglene må brukes for å sørge for en effektivisering som et uregulert marked ikke kunne oppnå på egenhånd. Dette perspektiv oversees ofte i debatten. Lucy Smith har illustrert problemet ved å vise til behovet for beskyttelse av småaksjonærer»fru Gundersen». Imidlertid er småaksjonærer bare en av de grupper som markedsreguleringen må ta hensyn til. Mellom de profesjonelle investorene og»fru Gundersen» vil det forøvrig ikke nødvendigvis foreligge noen interessemotsetning. Dette er fordi de store institusjonelle investorer som regel opptrer til fordel for de samm personer som når de opptrer på egenhånd oppfattes som småinvestorer. Markedet fungerer altså på en slik måte at småinvestorer i egenskap av å være ansatte med pensjonsrettigheter, medlem av livpensjonsselskaper, eiere av aksjefondsandeler o.l. nettopp ved å slutte seg sammen kan kjøpe de absolutt beste rådgivere som finnes og innrette seg i verdipapirmarkedet ved deres hjelp. Og mellom disse store institusjonelle investorene vil det kunne herske en egen og betydelig skjerpet form for konkurranse. Man kan f.eks. se på forholdet mellom de forskjellige aks-

21 Skydd för allmänheten vid emission, take-over bids och handel med aktier 331 jefond. Det aksjefond som fremviser best resultat, vil regelmessig lettest tiltrekke seg nye sparemidler. 5. Utfra dette vil jeg si litt om take-oversituasjoner. Det første spørsmål er hvem som trenger beskyttelse dersom markedet skal fungere effektivt. Som antydet er det viktig å understreke at det ikke bare er småinvestorene som trenger slik beskyttelse, men enhver minoritetsaksjonær hva enten vedkommende forøvrig er»stor» eller»liten». Dette er fordi et takeovertilbud skaper en tvangssituasjon som det er vanskelig for minoritetsaksjonæren å finne en vei ut av. Her må det imidlertid understrekes at alternativet til en take-over kan være adskillig verre. Det beste forsvar for et selskaps aksjonærer er som såvel referenten som korreferenten understreket et effektivt marked hvor enhver relevant informasjon om en aksjes verdi reflekteres i aksjekursen. Dette overses ofte av dem som vurderer de»fiendtlige» take-overtilbud med skepsis. Som særlig referenten påpekte, er grunnstrukturen i slike»fiendtlige» take-overs samfunsmessig nyttig. Den som fremsetter tilbudet mener at han kan utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte enn de for tiden blir anvendt. Dette viser seg ved at han er villig til å betale en premie i forhold til aksjens hittil noterte kurs. Det er i samfunnets interesse at ressurser forvaltes av dem som kan utnytte dem best, og hvis vi holder oss til rene markedsbetraktninger, går aksjonærenes interesser ut på at aksjekursen verdien av investeringen blir høyest mulig. 6. Med dette har man også langt på vei besvart spørsmålet om hvem det trengs beskuyttelse mot. I en viss utstrekning trengs det naturligvis beskyttelse mot useriøse oppkjøpere. Men først og fremst trengs det kanskje beskyttelse mot den sittende ledelse i en bedrift som er gjenstand for et takeovertilbud. Ledelsen vil ofte ønske å bli sittende seiv om dette ikke er i aksjonærenes interesse. Det kan her være interessant å merke seg at de premier som blir tilbudt ved take-overs i Sverige i betydelig grad økte på 80-tallet. Dette materiale ble presentert av en svensk økonom, som også pekte på at konkurransen om kontroll over svenske foretak økte drastisk etter at Marcus Wallenberg forsvant fra scenen (Kristian Rydqvist, En analys av regler om lika bud till samtliga aktieägare, Beta nr. 1 for 1987, s. 11 flg.). Man skal selvsagt ikke overdrive betydningen av dette, men det er klart at et effektivt marked i betydelig grad kan finansiere bedriftsoppkjøp, og at dette igjen fører til høyere aksjekurser p.g.a. de premier som blir tilbudt. Det er derfor grunn til å være meget skeptisk mot den sittende ledelses egen skepsis. Selv om take-overs er fundamentalt økonomisk gunstige, er det ikke til å komme forbi at de færreste ledere vil like å bli overtatt av andre. I en slik situasjon vil ledelsen ofte være i stand til å overbevise til og med seg

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 1 af 9 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 NYHEDER I WINTP...4 Import af Holdbetegnelser...5 Import af Fagregister...6 Import af Blokregister...9 2 af 9 Tplan versjon 28.2 og sommeren 2006 Til mine

Detaljer

Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte

Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte Advokatlovutvalgets studietur til København 8. til 9. desember 2013 utdrag fra sekretariatets korrespondanse med representantene utvalget skal møte I det følgende er det inntatt utdrag fra korrespondansen

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

NOU 1985:33. side 1 av 5. Dokumenttype NOU 1985:33 Dokumentdato 1985-10-07 Tittel Utvalgsleder Utgiver Kapittel

NOU 1985:33. side 1 av 5. Dokumenttype NOU 1985:33 Dokumentdato 1985-10-07 Tittel Utvalgsleder Utgiver Kapittel Dokumenttype NOU 1985:33 Dokumentdato 1985-10-07 Tittel Utvalgsleder Utgiver Lov om verdipapirbørs (børslov) Smith Lucy Departementet for handel og skipsfart 2.1 GENERELT Utvalget fremlegger forslag til

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot A

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/10 Klager: A Innklaget: Sparebank 1 Midt-Norge Kapitalmarked Søndregate

Detaljer

3 Godkjennelse av salg av eierandel i Hyresbostäder i Sverige AB og endring av investeringsmandat

3 Godkjennelse av salg av eierandel i Hyresbostäder i Sverige AB og endring av investeringsmandat Til aksjeeierne i Boligutleie Holding II AS INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Styret i Boligutleie Holding II AS ( Selskapet ) innkaller herved til ekstraordinær generalforsamling. Tid: 26.

Detaljer

Personaleomsætningsstatistik

Personaleomsætningsstatistik Personaleomsætningsstatistik Statistikken er baseret på månedlige indberetninger med data for ansat i den kommunale eller regionale og registreret med løn. Dette kan medføre, at i ulønnet orlov eller i

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13 Klager: X Innklaget: Nordnet Bank NUF Postboks 33 Majorstuen 0330 Oslo Saken gjelder: Tap som følge av manglende gjennomføring av salgsordre som klager hadde lagt

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Siktemål Å klarlegge eventuelle grenser for arbeidstakeres ytringsfrihet i forhold til den

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007 Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet

Detaljer

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING DIFI Test Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Handel med egna aktier - börs- och aktierättsliga problem

Handel med egna aktier - börs- och aktierättsliga problem Handel med egna aktier - börs- och aktierättsliga problem Fredagen den 16 augusti 2002 kl. 09.30 Sektionsmöte Handel med egna aktier - börs- och aktierättsliga problem (Se sidorna 143-165 i Del I) Debattledare:

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Vesentlige endringer i tilbudspliktsreglene

Vesentlige endringer i tilbudspliktsreglene Vesentlige endringer i tilbudspliktsreglene - frokostmøte for Norske Finansanalytikeres Forening 22. januar 2008 (korrigert versjon) Atle Degré, Juridisk direktør, Oslo Børs Lars Knem Christie, Partner,

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER

RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER Apollo Markets AS driver virksomhet etter en forretningsmodell som har innebygget potensiale for interessekonflikter. Dette vil kunne oppstå enten

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 22/1997 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

10Y Bunds. Kommentar fra Nordic Sales Trading:

10Y Bunds. Kommentar fra Nordic Sales Trading: 27/01-16 Kommentar fra Nordic Sales Trading: Følgende handelsmuligheter skal ikke betraktes som direkte kjøps- eller salgsanbefalinger, men skal kun forstås som de muligheter vi ved handelsbordet i Saxo

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

EURUSD. Kommentar fra Nordic Sales Trading:

EURUSD. Kommentar fra Nordic Sales Trading: 13/01-16 Kommentar fra Nordic Sales Trading: Følgende handelsmuligheter skal ikke betraktes som direkte kjøps- eller salgsanbefalinger, men skal kun forstås som de muligheter vi ved handelsbordet i Saxo

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Bli en bedre investor

Bli en bedre investor Bli en bedre investor Christiania Securities Christiania Securities er et veletablert meglerhus som tilbyr aksjehandel på Oslo børs og de øvrige nordiske aksjemarkedene. Selskapet ble etablert i 1995 og

Detaljer

Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K

Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K Boligudvalget 2010-11 L 89, endeligt svar på spørgsmål 26 Offentligt Folketinget Boligudvalget Christiansborg 1240 København K Lovafdelingen Dato: 10. marts 2011 Kontor: Formueretskontoret Sagsnr.: 2010-7005-0036

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/8

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/8 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/8 Klager: X Innklaget: Agilis Group AS Stranden 3 A, Aker Brygge 0250 OSLO Saken gjelder: Klagen er knyttet til Agilis Group AS håndtering av klagers kundeforhold i

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/6 Klager: A Innklaget: Christiania Bank og Kreditkasse ASA, Christiania

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING VEDLEGG 1 Egenhandelsforbudet Ved lovendring 13. desember 2002 nr. 76 ble det i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (emgll.) vedtatt

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Sensorveiledning for JUS3211, høst 2014, fredag 19. desember 2014, kl. 10:00 16:00 Oppgaven følger en klassisk modell med en teoridel etterfulgt av en praktisk oppgave om de samme spørsmålene. Eierskifte

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

ANBEFALING NR. 3 Organisering av egenhandel og market-making i aksjer, herunder prisstillelse og godtgjørelse

ANBEFALING NR. 3 Organisering av egenhandel og market-making i aksjer, herunder prisstillelse og godtgjørelse ANBEFALING NR. 3 Organisering av egenhandel og market-making i aksjer, herunder prisstillelse og godtgjørelse Anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund. Anbefalingen er basert på Rapport

Detaljer

LYNKOBLINGER SERIE QR

LYNKOBLINGER SERIE QR LYNKOBLINER SERIE QR HYDROSCAND LIDT TÆTTERE PÅ Hydroscand tilbyder dig høj service, fra bestilling til leverance.vores produktsortiment er bredt og holder en høj kvalitet. Desuden er mange af vores produkter

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

Når og hvordan registrerer jeg min deltakelse i utbytteaksjeprogrammet?

Når og hvordan registrerer jeg min deltakelse i utbytteaksjeprogrammet? Ofte stilte spørsmål Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen i dette dokumentet beskriver hovedtrekkene i Statoils utbytteaksjeprogram på en kortfattet og lett forståelig måte med bruk av vanlige ord. For å

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Til aksjeeierne i Norda ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Dato: Torsdag 20. juni 2013 kl 13:00 Sted: Advokatfirmaet Thommessen AS lokaler i Haakon VIIs gate 10 i Oslo Generalforsamlingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Designvejledning. Papirlinie

Designvejledning. Papirlinie Designvejledning Papirlinie Grafisk design: kühnel Tekst: Charlotte Sten Jacobsen Køge Kommune December 2002 4 Indhold 1 Brevpapir 6 Stregsystemet 6 Fortrykt brevpapir 6 Afsenderinformation 6 Typografi

Detaljer

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015 Skanska Norge AS v/trygve Schiøll Innkjøpsservice Advokatfirma AS Nyveien 19 8200 Fauske Besøksadresse Oslo: Akersgaten 8, 0158 Oslo Tlf.: +(47) 93 40 12 11 Dette brevet er kun sendt på e-post til: trygve.schioll@skanska.no

Detaljer

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER)

WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1 WARRANT- OG ETN-REGLER (OPPTAKSREGLER OG LØPENDE FORPLIKTELSER) 1. GENERELT... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 NOTERING AV WARRANTER OG ETN-ER... 3 1.3 KRAV TIL UTSTEDER... 3 1.4 VIRKEOMRÅDE... 3 2. OPPTAKSVILKÅR...

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING. Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i GREEN REEFERS ASA.

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING. Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i GREEN REEFERS ASA. INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i GREEN REEFERS ASA. Sted: På selskapets kontor i Ulsmågveien 7, 5224 NESTTUN Dato: 22. juni 2012

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Selskapsdannelser i idretten - Regelverket i norsk og dansk fotball. Rune Nordhaug Seksjonsleder klubbstøtte Norges Fotballforbund

Selskapsdannelser i idretten - Regelverket i norsk og dansk fotball. Rune Nordhaug Seksjonsleder klubbstøtte Norges Fotballforbund Selskapsdannelser i idretten - Regelverket i norsk og dansk fotball Rune Nordhaug Seksjonsleder klubbstøtte Norges Fotballforbund George Curtis This is a ball - George Curtis første trening med RBK i 1969

Detaljer

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Thomas Aanmoen Sendes på e-post til thomas.aanmoen@schjodt.no Deres ref: Vår ref: Dato: 17.09.2014 Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Regelverket i Danmark og Sverige 1. Danmark Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Kapitaldekningsreglene i Danmark innebærer at pengeinstitutter (banker) ved

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 2/1991 Klager: A Prosessfullmektig: Innklaget:

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Om prøvingen i andreinstans overprøving (etterprøving) eller omprøving

Om prøvingen i andreinstans overprøving (etterprøving) eller omprøving Om prøvingen i andreinstans overprøving (etterprøving) eller omprøving Lagmann Eirik Akerlie, Norge 1 Innledning Professor Sigurður Tómas Magnússon har innledningsvis i sitt skriftlige innlegg gitt en

Detaljer

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 27. april 2006 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA

UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 30.06.00 UTTALELSE FRA NETCOM ASAs STYRE VEDRØRENDE TELE DANMARK AS' TILBUD OM Å ERVERVE ALLE AKSJENE I NETCOM ASA 1 Tilbudet og dets bakgrunn 1.1 Tele Danmark A/S Tilbudsplikt 16.05.00 ervervet Tele Danmark

Detaljer

Dagsorden. 1 Åpning av møtet ved styreleder Harald Ellefsen, og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere

Dagsorden. 1 Åpning av møtet ved styreleder Harald Ellefsen, og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere 31. mars 2000 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Aksjeeierne i Nethouse AS innkalles til ordinær generalforsamling Onsdag 12. april 2000 kl 10.00 i Oslo Konserthus, Lille sal, hovedinngang fra Ruseløkkveien,

Detaljer

Forslag til nye vedtekter for MediaStud AS. Vedtekter for MediaStud AS Vedtatt i generalforsamling xx.xx.xxxx.

Forslag til nye vedtekter for MediaStud AS. Vedtekter for MediaStud AS Vedtatt i generalforsamling xx.xx.xxxx. Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: mediastud@mediastud.no Web: www.mediastud.no Forslag til nye vedtekter for MediaStud AS Vedtekter for MediaStud AS Vedtatt i generalforsamling xx.xx.xxxx. 1 Firma

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2002/3 Klager: A Innklaget: DnB Markets Stranden 21 0021 Oslo Saken

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Torsdag 17. februar 2011 kl. 14:00 Park Inn Oslo Airport, på Gardermoen, Møterom 36

Torsdag 17. februar 2011 kl. 14:00 Park Inn Oslo Airport, på Gardermoen, Møterom 36 AKSJONÆRER I NORWAY ROYAL SALMON ASA Deres ref.: Vår ref.: Dato: JB/ja Trondheim, 3. februar 2011 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i Norway

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2010/3 Klager: X Innklaget: Terra Markets AS Parkveien 61 0254 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder klage på mangelfull oppfølgning fra verdipapirforetakets side, blant annet

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer