HØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSPLAN OG TIL UTKAST TIL TILTAKSPROGRAM FOR VANNOMRÅDET BARDU- /MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN

Transkript

1 Ugradert - Fylkesmannen i Troms Deres ref: Vår ref: 2009/80222 Dato: Org.nr: HØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSPLAN OG TIL UTKAST TIL TILTAKSPROGRAM FOR VANNOMRÅDET BARDU- /MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN Det vises til: Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget Malangen, Vannregion Troms Utkast til tiltaksprogram for Bardu/Målselvvassdraget Malangen vannområder. Generelt om forvaltningsplanen EUs rammedirektiv for vann berører flere av Mattilsynets fagområder så som drikkevann, fiskehelse og fiskeoppdrett, plantevernmidler og beredskap. Mattilsynet er direktorat og tilsynsmyndighet etter matloven og forvalter en rekke forskrifter hjemlet i matloven som direkte eller indirekte har betydning for forvaltning av vannressurser: FOR nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) FOR nr 1187: Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen FOR nr 1138: Forskrift om plantevernmidler. FOR nr 192: Forskrift om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak innenfor de områder vi er gitt kompetanse. I tillegg driver Mattilsynet veiledning og informasjonsarbeid overfor virksomheter og publikum. Mattilsynet har ikke ansvar for gjennomføring av tiltak som følger av vedtak. Det er virksomhetene som bærer ansvaret for trygt drikkevann, fiskehelse og trygge næringsmidler og gjennomføring av de pålegg tilsynsmyndigheten (Mattilsynet) måtte gi. Kommunene har ansvar for kommunal arealforvaltning etter plan- og bygningsloven. De viktigste bestemmelsene i plan- og bygningsloven med hensyn på vannforvaltning går fram av 65 i den gamle PBL ( 27.1 i den nye PBL). Kommunene har ansvar for areal- og anleggsmessige forhold Mattilsynet RK Troms og Finnmark - Seksjon for tilsyn Saksbehandler: Anne Nesbakken Tlf: Besøksadresse: Boaranjarga 1 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Postboks 383 Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 ved vannforsyningssystemene, mens selve godkjenningen av vannverk er lagt til Mattilsynet. Mattilsynet er også gitt innsigelsesrett i plansaker. Et vannforsyningssystem består av et eller flere av følgende elementer: Nedslagsfelt, vannkilde, vannbehandlingsanlegg, transportsystem, og driftsrutiner. God samhandling mellom Mattilsynet og kommunale arealforvatningsmyndigheter er viktig for å kunne ivareta drikkevannshensyn i arealforvaltningen. Samsvar mellom forvaltningsplan for vannområde og kommunenes arealplaner og dessuten dialog i vannregionutvalget, vil kunne bidra til god samhandling. Som sektormyndighet skal Mattilsynet bidra til helhetlig og koordinert vannforvaltning og at mål nedfelt i vannforvaltningsforskriften nås. I arbeidet så langt har både regionkontoret og berørt distriktskontor deltatt i arbeidet med forvaltningsplan for vannområde Bardu/Målselvvassdraget Malangen. I samarbeidet om vannområdeforvaltningen i vannregion Troms er regionkontoret naturlig sektormyndighet på vannregionnivå. Samtidig er det viktig at Mattilsynets distriktskontorer involveres i arbeid på vannområdenivå da distriktskontorene har den beste oversikten over lokale forhold og utfordringer. Mattilsynet skal bidra i det tverrsektorielle arbeidet i vannregionutvalget innenfor de områder der Mattilsynet er gitt forvaltningskompetanse. På grunn av personellmangel har det ikke vært mulig å følge opp arbeidet med forvaltningsplanen i den grad som hadde vært ønskelig. Mattilsynet beklager dette, og vil forsøke å bidra med innspill til tiltaksprogrammet i løpet av høsten Forvaltningsplanen og drikkevann Vannforsyningen er en av samfunnets kritiske infrastrukturer. Både husstander, institusjoner, arbeidsplasser og industri med mer, er avhengig av vannforsyning og det er ingen konkurrerende, overlappende systemer som sikrer vannforsyningen. De fleste er henvist til å velge det vannet som leveres gjennom det lokale ledningsnettet. Svikt i vannforsyning vil innebære risiko for at viktige samfunnsfunksjoner stopper opp. Det er derfor av stor betydning at vannressursene gis god beskyttelse og at brukere av vannet har tilgang til informasjon slik at de kan stille krav, fremme rettigheter og gjøre kvalifiserte valg. Det er vannverkseier som har ansvar for kvalitet, leveringssikkerhet og beredskap. Det er også vannverkseier som har ansvar for informasjon til brukerne. Mattilsynet fører tilsyn med at vannverkseier følger opp de forpliktelser som følger av regelverk. Forvaltningsplanen skal bidra med omfattende og mer helhetlig informasjon. Planen kan åpne nye muligheter for publikum og lokalsamfunn å bygge god forståelse for og gi mulighet til å gi innspill til vannforvaltningen. For at planen skal bli et godt verktøy for å kunne ivareta drikkevannshensyn, bør informasjon om den enkelte drikkevannskilde og beskyttelsesnivå framgå. Planen har relativt få opplysninger om nåværende kilder og sier ingen ting om potensielle framtidige drikkevannskilder og nedslagsfelt. Det må imidlertid avklares på overordnet nivå i hvilken grad denne informasjonen skal være tilgjengelig for allmennheten. Visse hensyn, så som hensynet til at vannkilder kan bli utsatt for sabotasje, kan tilsi at en del informasjon om vannkilder likevel ikke skal offentliggjøres. Dette gjelder både i planverk og i innsynsløsninger i kartdatabaser. Pr dato er registrert informasjon om beskytta områder via innsynløsningen vanskelig tilgjengelig. Registrerte data om vannkildene bør være samordnet med andre offentlige vanndata så som Folkehelsas vannverksregister. Et viktig prinsipp for håndtering av risiko med hensyn på drikkevannskvalitet er prinsippet om minimum 2 hygieniske barrierer. Hygienisk barriere er en naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Minimum 2 barrierer sikrer at hygienisk trygt drikkevann opprettholdes når en barriere svikter. Ved god beskyttelse av vanntilsigsområdet og råvannskilden, kan disse sammen utgjøre den første barrieren. I noen tilfelle vil dette kreve klausulering av nedslagsfeltet. Ved klausulering utformer kommunen reguleringsplaner som kan bety begrensninger på ressurs- og arealutnytting. Opplysninger om klausulering bør gå fram av forvaltningsplanen. Drikkevannskilder som ikke er klausulert er likevel beskyttet i henhold til forvaltningsplan og rammedirektiv, men dette er så langt i liten grad konkretisert. Side 2 av 5

3 I forbindelse med forvaltningsplanen vil vi spesielt peke på Andsvannet som er kilde til Bardufoss vannverk. Området rundt inntaket ligger i Målselv kommune og vil bli klausulert, men i tillegg ligger en mindre del av vannet i Bardu kommune og ca 80 % i Sørreisa kommune. I slike tilfelle der drikkevannskilden har nedslagsfelt i flere kommuner og det ikke er aktuelt for alle kommuner å klausulere, vil konkretisering av beskyttelse som følge av rammedirektivet i forvaltningsplanen være særlig nyttig. Forurensning av drikkevann kan innebære uønskete helseeffekter. Det er hensiktmessig å skille mellom biologisk og kjemisk risiko. Vannbårne utbrudd som følge av biologisk forurensning forekommer årlig i Norge og en stor andel av de utbrudd som forekommer har sammenheng med fekal forurensning av råvannet eller innsug via ledningsnettet og manglende desinfeksjon før leveranse fra vannverk. Drikkevann kan også ha redusert brukskvalitet på grunn av forhold som eks lukt, smak farge eller andre bruksegenskaper. Til tross for at drikkevannet i Troms fylke er av overveiende av god kvalitet, er fylket et av de fylker som skiller seg ut i negativ retning med hensyn på å levere udesinfisert overflatevann, noe som kan innebære en viss risiko for befolkningen. Det er vannverkseier som har ansvar for at vannverkene leverer vann i tilfredsstillende mengde med tilfredsstillende kvalitet. For å verifisere at driften av vannverket er sikret tilfredsstillende vannkvalitet, skal vannverkseieren følge et prøvetagningsprogram som er fastsatt i drikkevannsforskriften. Mattilsynet fører kun tilsyn med vannverkseiernes internkontroll. Tilsynet tar noen ganger ut prøver for å verifisere vannverkenes egenkontroll. Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom det kan medføre fare for forurensing av drikkevannet, og Mattilsynet er gitt myndighet til å forby eller sette vilkår for aktiviteter som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann. Det framgår av Rammedirektivets artikkel 7 at vannforekomster som gir mer enn 100 m 3 pr dag skal overvåkes spesielt av medlemsstatene i samsvar med direktivets vedlegg V og holde de kvalitetskrav som gitt i direktiv 80/778, endret ved 98/83. Vedlegg V beskriver utforming av overvåkningen for overflatevann og grunnvannsforekomster. Det må avklares om data fra vannverkenes internkontroll kan være en del av denne overvåkninga. Vi gjør oppmerksom på at Mattilsynet ikke har egne overvåkningsprogram, verken i forhold til mikrobiologisk eller kjemisk kvalitet og tilgang til denne type data er derfor av interesse for Mattilsynet. Valg av parametere må være hensiktsmessig slik at disse data bidrar med relevant informasjon i forhold til drikkevannskvalitet og næringsmiddelproduksjon. I det aktuelle vannområdet bør en være spesielt oppmerksom på forsvarets aktiviteter og mulig innvirkning på små enheter og fritidsbebyggelse som har private brønner eller nytter overflatevann fra nærområdet. Disse brukerinteressene er ikke registrert i sentrale registre og Mattilsynet fører ikke tilsyn med disse vannuttakene. Forvaltningsplanen og beredskap Tverrsektorielt samarbeid om beredskap berøres indirekte på flere områder i forvaltningsplanen, men det kan vurderes om beredskap skal gies et eget fokus i planen eks samordnet innsats ved kriser som kan ha betydning for vannmiljøet i vannområdet. Forvaltningsplanen og kystvann Kvalitet av kystvann er viktig både i forhold til oppdrett og når sjøvann brukes i næringsmiddelbedrifter. Forvaltningsplanen og fiskehelse Mattilsynet har forvaltningsansvar i forhold til bekjempelse av smittsomme dyre og fiskesykdommer. I vannforvaltningssammenheng har det særlig vært fokus på å hindre spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Mattilsynet har myndighet til å pålegge fiskerettighetshavere (grunneiere og forpaktere) å etablere desinfeksjonsanlegg i forbindelse med fritidsfiske i vassdrag med påvist Gyro-smitte. I tillegg drives det et omfattende informasjonsarbeid i samarbeid med andre sektormyndigheter. For å minimalisere spredningsrisikoen for Gyro bør arbeidet opp mot myndigheter i Sverige/ og Finland styrkes pga stor trafikk av fritidsfiskere. Mattilsynet har ingen midler til gjennomføring av tiltak for å forebygge eller bekjempe Gyro-smitte ut over informasjonsarbeid. Side 3 av 5

4 Oppdrettsnæringen har store utfordringer med ulike sykdommer. I Troms har særlig ILA hatt store konsekvenser. Det er også påvist ILA i villaks, men det er ikke påvist effekter av ILA på ville laksebestander. Problemstillinger knyttet til oppdrettsnæringas utfordringer med sykdommer og den stadige økningen av oppdrettslaks i havet er ikke berørt i høringsutkastet. Malangsfjorden har ikke vært så gunstig for oppdrettsnæring på grunn av strømforholdene. Ny teknologi muliggjør imidlertid oppdrett under mindre optimale forhold og det er et stort press fra oppdrettsnæring for å finne nye lokaliteter. Hvor sterkt vern innebærer status som nasjonal laksefjord og beskyttelse etter annet regelverk? Ytterligere merknader til de enkelte kapitler i høringsutkastet Kap 3 Om vannregioninndeling; vannregion Troms overlapper ikke med Mattilsynets regioninndeling i sør. Mattilsynets distriktskontor for Sør Troms dekker areal som høre inn under vannregion Nordland. Vannområde for Bardu/Målselvvassdraget Malangen ligger primært innenfor området som dekkes av Mattilsynets kontor for Midt-Troms, men berører så vidt også område som dekkes av distriktskontoret for Tromsø Kap 5 Næringsmiddelvirksomheter kan også nevnes som brukerinteresse Kap 8 Ang utvikling av klassifiseringssystem: viktig å inkludere biologiske og kjemiske parametere med betydning for brukerinteresser. Nest siste avsnitt side 19; Kjemisk tilstand. Liste over 33 prioriterte miljøgifter bør legges inn som hyperkobling eller nettadresse. Den er vanskelig å finne. Det vises til forskrift. Forskrift bør angis med navn slike at det er klart hvilken forskrift det refereres til. Side 20 Angående grenseverdier; det bør oppgis hvor disse finnes Kap 11.3 KOF; forkortelse bør forklares. Avrenning fra Bardufoss flyplass til drikkevannskilder er det en mulig utfordring? Kap 11.4 Viktig å være oppmerksom på mulig påvirkning på ikke registreringspliktige vannverk/private brønner. Kap 11.5 Viktig å være oppmerksom på fritidsbebyggelse eks rundt Takvannet ved overvåkning av mulig avrenning pga forsvarets aktiviteter. Mange hytter nytter overflatevann og grunne brønner. Mattilsynet har kun veiledningsplikt når det gjelder privat lokal vannforsyning. Vedlegg 1 oversikt over drikkevannsanlegg i området Vi har sammenholdt liste over vannverk i forvaltningsplanen med egne oversikter og dessuten tallgrunnlaget fra vannverksregisteret: Vannverksregisteret mangler opplysninger om Holt vannverk. Holt vannverk har inntaksbasseng fra Springvassbekken. Side 4 av 5

5 Finnfjordeid vannverk. Vannverket er registrert i vannverksregisteret men mangler i oversikt i forvaltningsplan. Fredly skole vannforsyning. Ikke registrert i vannverksregisteret, ikke listet i forvaltningsplan. Målsnes vannverk. Ikke registrert i vannverksregisteret, ikke listet i forvaltningsplan. Bliksvær vannverk går ikke fram av våre oversikter eller av vannverksregisteret, men det finnes et vannverk ved det navnet i Salten. Av de listede vannverkene er følgende basert på overflatevann: Setermoen vannverk (Longvannet) Bardufoss vannverk (Andsvannet) Finnsnes vannverk (Helvetesvannet) Sørreisa vannverk (Vegavannet) De tre første av disse vannverkene; Setermoen, Bardufoss og Finnsnes leverer med enn 100m 3 pr døgn og skal dermed overvåkes spesielt. Følgende vannverk mangler i følge våre data rensing pr dato: Nedre Bardu vannverk (grunnvann i løsmasser) Møllerhaugen vannverk (grunnvann i fjell) Øverbygd vannverk (grunnvann i løsmasser) Når det gjelder Finnfjordeid og Målsnes vannverk er rensing og kilde ukjent. Avslutningsvis beklager Regionkontoret at dette høringsnotat er kommet inn etter frist, men håper likevel at våre innspill kan tas med i den videre prosessen. Med hilsen Anne Nesbakken Kopi til: Distriktskontoret for Midt-Troms Distriktskontoret for Tromsø Side 5 av 5