Abstrakter for postere Tema: Mental helse forskning i helseregion nord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Abstrakter for postere Tema: Mental helse forskning i helseregion nord"

Transkript

1 Abstrakter for postere Tema: Mental helse forskning i helseregion nord Posterpresentasjon onsdag 25. mars: Electroencephalografi og event-related potentials i studiet av smerte Flaten, M.A. Aslaksen, P.M., Lyby, P.S., Bjørkedal, E., Bystøl, M., Thorvaldsen, J., Vambheim, S., Flaten, M.A. Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø Objektiv registrering av reaksjon til smerte. Lokalisering av smerterespons i hjernen. Differensiert respons til Adelta- og C-fibre. Electroencephalografi (EEG) er registrering av hjernen sin elektriske aktivitet over tid. Eventrelated potentials (ERP) er endringar i EEG som følgje av at hjernen registrerer stimuli, for eksempel smertefull stimulering. Smerterapport er påverka av samanhangen den blir gitt i. Samanhangen mellom verbal smerterapport og ERP vart undersøkt ved påføring av repetert varmesmerte (51 0 C, varigheit under 0.1 sek), før og etter administrasjon av kapslar med informasjon om at den inneheldt eit smertedempande legemiddel. Det vart undersøkt om placebo responsen kunne observerast som reduserte ERP til smertestimulus. Det er ein korrelasjon mellom smerterapport og ERP. Spesielt gjeld dette potensial observert 200 til 300 millisekund etter presentasjon av smertestimulus, som indikerer Adelta-fiber aktivering. Når forsøkspersonar trur dei får smerdempande legemiddel reduserast smerterapport og ERP. Måling av smerterespons med EEG/ERP gir informasjon om smerte som underbygger og validerer den informasjon som smerterapport aleine gir. Under visse høve kan ERP gi meir valid informasjon om smerte enn verbal smerterapport. 1

2 Coronary Artery Disease patients return to work following CABG and PCI treatment Bergvik, S. Bergvik, S., Sørlie, T., Wynn, R. and Sexton, H. Department of Clinical Psychiatry, University of Tromsø and Department of Spesialised Psychiatric Services, University Hospital of Northern Norway Background Percutaneous Coronary Intervention (PCI) and Coronary Artery Bypass Graft (CABG) surgery are effective procedures relieving symptoms and reducing the risk for new events and premature death. Return To Work (RTW) is an important social indicator of recovery from Coronary Artery Disease (CAD), associated with social and economical benefits and improved quality of life. The aim was to determine psychosocial and treatment related predictors of RTW among PCI and CABG patients in Northern Norway. Methods The study used a cross-sectional design with data from a questionnaire mailed to CABG and PCI patients 3-15 months following discharge, and from hospital records. Complete data were available on 348 patients. Predictors of RTW were examined in a logistic regression analysis of the 185 who were working prior to hospitalisation. Results A total of 113 (61 %) had RTW. PCI patients had a higher RTW rate (73 %) than CABG patients (54 %). Six predictors of RTW made unique significant contributions to the model, including age below 67 years, higher education and Internal LoC as positive predictors, and CABG, smoking and Powerful Others LoC as negative predictors. Analyses controlled for data on emergency status, demographics, rehabilitation attendance, GP contact, mental distress, and Type D personality, and for the CABG patients additional data on coronary health. Conclusion Health related attributions of Locus of Control, educational level, and smoking habits are psychosocial predictors of RTW following PCI and CABG treatment. Implications for hospital treatment and rehabilitation programs are discussed. 2

3 Classification of recurrent depression with seasonal pattern Hansen, V Brancaleoni, G, Hansen, V. Department of Clinical Psychiatry, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø Aims To compare the performance of the Seasonal Pattern Assessment Questionnaire (SPAQ), the most commonly used tool for assigning a diagnosis of Seasonal Affective Disorder, with the Seasonal Health Questionnaire (SHQ), which uses the DSM-IV criteria for recurrent depression with seasonal pattern. Methods Two samples of approximately 200 medical students in Tromsø, Norway (69 north) and Ferrara, Italy (44 north), filled in both questionnaires. Prevalence of recurrent depression with seasonal pattern was calculated according to gender and latitude of living, with both instruments. Using SHQ diagnosis as the gold standard, sensitivity and specificity of the SPAQ as a diagnostic instrument were ascertained. Results The prevalence of depression with seasonal pattern as measured in both countries by SPAQ was 12.1 %, while according to the SHQ the corresponding figure was only 4.9 %. In both countries, the prevalence was highest in females (SPAQ: males 2.9 %, females 15.6%, SHQ: males 4.8%, females 5 %). With SHQ as gold-standard, the specificity of SPAQ was 88.8% and the sensitivity was 47.3 %. Conclusions Although the specificity of the SPAQ was quite good, compared to a DSM-IV diagnosis of depression with seasonal pattern as measured by the SHQ, the SPAQ seriously overestimates the prevalence of seasonal depression, especially in women, and the sensitivity is far too low for a diagnostic instrument.. 3

4 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus- og psykiske problemer Hoxmark, E. Hoxmark, E. 1,2 og Wynn, R. 1,2 1 Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø, Norge 2 Avdeling for klinisk psykiatri, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, Norge Rusfeltet i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vært preget av lav forskningsaktivitet. Kun én systematisk undersøkelse har sett på forekomsten av psykiske lidelser blant rusavhengige i behandling i institusjon. Denne viste blant annet at en høy andel av de innlagte hadde erfart tidligere psykotiske episoder. Rusbehandling i UNN gis i større grad i institusjon enn i andre deler av landet, og i mindre grad poliklinisk. Det er behov for å kartlegge populasjonen av rusavhengige som blir innlagt til rusbehandling og behandlingen de blir tilbudt, og å se på hvilken effekt behandlingstilbudet har. Alle innlagte i enhetene som tilbyr rusbehandling i institusjon i Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN) blir spurt om å delta i studien. Inklusjon av nye deltakere avsluttes i mai 2009 etter en inklusjonsperiode på ca. 18 måneder. Data innhentes fra spørreskjema til deltakeren ved innleggelse, utskrivelse og seks måneder etter utskrivelse; behandlers symptom- og funksjonsvurdering og diagnostisk vurdering; og bakgrunnsdata fra journal. Pr har 200 innlagte samtykket til å delta. Dette utgjør ca. 70 % av alle innlagte i perioden. 70 % av deltakerne er menn. Studien ROP-Nord søker å gi svar på hva som kjennetegner pasientene som er innlagt til rusbehandling i UNN, særlig med tanke på rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse, i hvilken grad det enkelte tiltak har effekt på endring i bruksmønster, livskvalitet og psykisk helse, og hvilke faktorer knyttet til den enkelte pasient og behandlingen som tilbys ser ut til å henge sammen med endring, frafall fra behandling og pasienttilfredshet. 4

5 CBT ved sosialangst, integrert i et datakurs: Hvordan fungerer kjent behandling i nye rammer? Löhr, H. Löhr, H., Psykiatrisk Senter for Tromsø og omegn, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, Norge; Wynn, R., Universitetssykehuset Nord-Norge og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Norge; Rosenvinge, J.H., Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø; Norge. Utvikle og evaluere et konsept for angstmestring etter kognitiv modell i rammen av en arbeidstrening. Et datakurs med integrert fokus på angstmestring tilrettelegges for mennesker med langvarig sykdomsfravær som ønsker å komme tilbake til utdanning eller arbeid, men er redde for å mislykkes. Mestringskonseptet inkluderer både sosialangst og prestasjonsangst, samt stressregulering. CBT for sosialfobi (Clark & Wells, 1995) tilpasses et Data-grunnkurs ved en dataskole, tenkt som første skritt fra rehabilitering til attføring. Kurset går over 11 uker, med ukentlig fire dager á 3,5 timer. Tre dager/uke gis dataundervisning av en pedagogisk skolert datalærer. En dag/uke får gruppen og datalærer psyko-edukasjon med veiledning i angstmestring av klinisk psykolog utdannet i kognitiv terapi. Dessuten tilbys deltakerne supplerende kontakt med psykologen per sikker e-post, samt individuelle samtaler ved behov. Totalt 40 pasienter rekruttert fra poliklinikk, NAV og fastlege, tildeles tilfeldig to betingelser: 20 deltar på kurs á 10 plasser våren 2009, de øvrige 20 utgjør venteliste-kontrollen og får samme kurstilbud høsten Diagnostikk etter MINI & SCID II. Pre/post-design ved selvrapporteringsdata (SPRS, SCL90R, BAI, BDI). Kvalitative data fra halvstrukturert intervju. (foreløpig) Erfaring fra kursbehandling i 2008 med 17 deltakere tyder på at CBT for sosialfobi integrert i et tilpasset datakurs på en dataskole (uten supplerende e-post), kan fremme angstmestring og selvtillit med tanke på å gå tilbake til arbeidslivet, særlig for mennesker med stå-på-mot. Konseptet virker muligens mindre egnet ved utpreget unngåelsesatferd. Noen aspekter ved Human computer interaction diskuteres med hensyn til mestring av prestasjonsangst.? For tidlig. 5

6 Effekt av tidlig intervensjon på stress hos foreldre til premature barn ved 3 år. En randomisert intervensjonsstudie. Nordhov, SM, Dahl LB, Rønning JA, Ulvund SE, & Kaaresen PI Nordhov, SM 1,2, Dahl LB 1,2, Rønning, JA 1,2, Ulvund, SE 3,2, Kaaresen PI 1,2 1 Barneavdelingen, Barne- og ungdomsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Tromsø, 3 Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, Oslo et med studien var å undersøke effekt av et tidlig intervensjonsprogram (Mother Infant Transaction Program (MITP)) på stressopplevelse hos foreldre av premature barn ved 3 år. Vi har tidligere publisert data på dette fra 6-24 mnd. korrigert alder. Premature barn med fødselsvekt (FV)< 2000g ble randomisert til prematur intervensjon (PI) og prematur kontroll (PK) gruppe. I tillegg ble det rekruttert en gruppe terminbarn (data ikke vist). Intervensjonsprogrammet var en modifisert versjon av MITP, ble gjennomført av 8 spesialsykepleiere og besto av syv daglige sesjoner rett før utskrivelse, samt 4 hjemmebesøk (3, 14, 30 og 90 d). Ingen intervensjon ble tilbudt kontrollgruppene. Foreldrene fylte ut Parenting Stress Index med tre underkategorier: totalstress, barnedomene (stress relatert til egenskaper hos barnet) og foreldredomene (stress relatert til egne forhold) ved 3 år. 146 premature barn ble randomisert og 136 ble undersøkt ved 3 år. FV i PI (n=69) var 1395 (SD 437g) og 1384 (SD 430g) i PK. Gjennomsnittlig gestasjonsalder var 30.2 (3.2)u i PI og 30.1 (3.5)u i PK. Randomisering var vellykket, og det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Mødrene i PI gruppen scoret signifikant lavere på total stress (p=0.01) og barnedomene (p=0.002). Fedrene rapporterte signifikant lavere stress på barnedomene (p=0.03). Vi inkluderte tidligere analyser og fant signifikant tid-gruppe interaksjon hos mødrene på totalstress (p=0.047) og barnedomene (p=0.01) som indikerer økende intervensjonseffekt over tid. Dette intervensjonsprogrammet fører til vedvarende reduksjon i stress blant foreldre til premature barn, og intervensjonseffekten øker over tid. 6

7 Evaluering av forholdet mellom gange og kognitive funksjoner: En modell for å studere fall Rodríguez-Aranda, C. Rodríguez-Aranda, C¹; Decker, L.M.²; Myers, S.A.²; Stergiou, N.² ¹Institutt for psykologi (IPS), Universitetet i Tromsø ² Biomechanics laboratory, University of Nebraska at Omaha, USA Undersøke hvordan utførelse av forskjellige kognitive oppgaver påvirker endringer i gangen. Dual-task -metodikken ble brukt hos 20 unge mennesker for å evaluere hvordan ulike krav på delt oppmerksomhet påvirket gangen. Fem nevropsykologiske tester ble benyttet mens deltakerne gikk på en tredemølle. Samtidig ble kinematiske mål av underlem registrert. Effekten av forutgående trening i de psykologiske testene på gjennomføring av dobbeloppgaver ble også undersøkt. Deltakerne ble delt i to grupper. Gruppe 1 gjennomgikk 2 sesjoner. Først gjennomførte deltakere alle nevropsykologiske tester sittende i et rolig rom. En uke senere gjennomførte samme deltakerne igjen alle de nevropsykologiske testene mens de gikk på tredemøllen. Gruppe 2 gjennomgikk bare én sesjon der de gjennomførte de nevropsykologiske testene på tredemøllen. Det ble brukt kontinuerlige (joint angles) og diskontinuerlige mål (stride interval, step interval, joint range of motion) av gange. ene for hele utvalget viser ingen signifikant forskjell i gangen med hensyn til mengden av variabilitet. Derimot ble signifikante kvalitative endringer oppdaget ved bruk av ikke-lineær analyser (Lyapunov Exponent, LyE). Disse endringene viser en sterk reduksjon av LyE verdier ved gjennomføring av to kognitive tester. Ytterligere ble viktige endringer i gangen påvist i gruppe 2, som også hadde en signifikant lavere kognitiv prestasjon. Gjennomføring av krevende kognitive oppgaver mens man går forårsaker at gangen blir mindre fleksibel. Dessuten er foregående trening i kognitive tester forebyggende for variasjoner i gangen. Denne metoden kan være av stor betydning for evaluering av ulike pasientpopulasjoner som er tilbøyelig til å falle på grunn av kognitiv svikt som for eksempel eldre med begynnende demens. 7

8 Can mental health literacy in adolescents be improved by a school intervention? Skre, I. Skre, I, Wang, C E and Lindekleiv, R E M. Department of psychology, University of Tromsø, Tromsø, Norway Objectives To investigate whether mental health literacy could be improved by a low cost three day mental health promotion programme designed for junior high school (intervention), and to find moderators of such change. Methods A quasi-experimental pre-test and post-test intervention design was employed. Pupils (N=1085) from three junior high schools were included in the study, 530 boys (49 %), and 555 girls (51 %). School A were assigned to the intervention (n=535), while schools B and C (n=550) were assigned to the control group. Results At pre-test girls recognized more mental disorders, compared to boys (F= p<.000). Hierarchical regression analysis demonstrated that change in recognition of mental disorders was predicted by gender and by having received the intervention (Adjusted R2 =.259, p<.000). Prejudiced attitudes were more pronounced in boys at pre-test (F=15.62, p<.000). Change in prejudiced attitudes was predicted by gender, general knowledge about mental health and by having received the health promotion programme (Adjusted R2=.207, p<.000). Conclusion Low cost universal mental health promotion programmes may have high impact, and serve to improve adolescent mental health literacy. 8

9 Continuity of care and deinstitutionalisation: patients versus system? The VELOproject. Myklebust, L.H. Myklebust, LH 1, Olstad, R. 1, 3, Bjorbekkmo, S. 2 1, 2, 3, Sørgaard, K. 1 Psychiatric Research Centre of Northern Norway, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway 2 Nordland Hospital Trust, Bodø, Norway 3 The University of Tromsø, Institute of Clinical Medicine, Department of Clinical Psychiatry, Tromsø, Norway Aim Deinstitutionalisation of mental health services has often led to fragmented and inefficient systems. Continuity of care represents the uninterrupted provision of combined treatment for seriously ill patients, and is positively related with important individual health outcomes. The association between organizational integration of services and the concept has not been studied extensively, and is highlighted in the VELO-project. Method and materials In a close to natural experiment, a high- versus a low-integrated system concerning their outand inpatient services was compared. From the case registries, utilization-patterns at all levels for 244 inpatients over a 12-month observational period were calculated and controlled for length of hospitalization, diagnosis and demographical variables. Results Inpatients from the low-integrated system utilized significantly less outpatient services than the other system. The results hold for diagnostic sub-categories, except for affective disorders. Discussion The results suggest that organizational variables are important for the continuity of care of individual patients, and the results may best be explained by differences in geographical and managerial aspects of the two systems. Management arrangements should emphasise unitary clinical responsibility. Also continuous contact between therapist and patient over different treatment-modalities should be regarded as vital. 9

10 Behandlingsmotivasjon og erkjennelse av sykdom hos førstegangsinnlagte pasienter ved psykiatriske sykehus. Sørgaard, K.W. Sørgaard, KW., Nivison, M., Backman, B., Hansen, V., Øiesvold, T. KWS: NLSH/UiTø; MN: Viken; BB: UNN; VH: UNN, UiT; TØ/UiT I motsetning til de fleste somatiske tilstander er det knyttet sosiale stigma til psykiske lidelser. Flere typer terskler skal overskrides forut for en innleggelse. Mens man vet mye om hvilke symptomer og problemer som ligger til grunn for innleggelser, er lite gjort for å belyse betydningen av subjektiv erkjennelse av problemer for opplevd behov for behandling og innleggelse. FINN-studien er en prospektiv kohorte-undersøkelse av førstegangsinnlagte mellom 18 og 65 år ved de psykiatriske avdelingene ved Nordnlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord- Norge. Data fra/om førstegangsinnlagte pasienter ble innhentet ved hjelp av standardiserte intervjuer og spørreskjemaer. I denne presentasjonen inngår data fra 200 pasienter hvor viktigste datakilder er (i) PEH (The Patients Experience of Hospitalization) som måler bekymring, håp, erkjent behov for behandling og erkjent behov for innleggelse, og (ii) SCL-90-R (Symptom Checklist 90 Revised) som måler psykologiske problemer. Sammenhenger mellom PEH-dimensjonene og potensielle prediktor-variabler (demografi, kliniske) ble studert vha multiple regresjon. Erkjent behov for behandling hang sammen med høy selvrapportert angst, frivillig innleggelse og selvmordstanker. Behov for innleggelse hang sammen med høy selvrapportert angst, selvmordstanker, alvorlig depresjon og frivillighet. Høy PEH-total skår (tolket som erkjennelse av sykdom og behandlingsbehov) hang sammen med høy angst, frivillig innleggelse, affektiv diagnose samt ikke psykosediagnose. Bekymring hang sammen med angst, alvorlig depresjon og lav psykose-skår. Angst (som for tiden sjelden diagnostiseres), selvmordstanker og depresjon/affektive diagnoser hang sammen med erkjente behandlingsbehov, mens høy psykoseskår i noen grad virket motsatt. 10

11 Psykiske plager i en befolkning over tid Nymann, A Nymann, A., Hansen V, Sørlie T, Olstad R Avdeling for klinisk psykiatri, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, Tromsø, Norge Studien Psykiske plager i en befolkning over tid starter opp våren et er å undersøke forekomsten av psykiske plager i Tromsøs befolkning i 2007 sammenlignet med forekomsten av psykiske plager i samme befolkning i 1979, 1986, 1994 og 2001, og å undersøke sammenhengen mellom utviklingen av psykiske plager og endringer i sosiale nettverk. Dessuten å undersøke endringer i forekomst av psykiske plager knyttet til økende alder. Studien er en prospektiv undersøkelse basert på data fra Tromsøundersøkelsene, som er generelle helseundersøkelser av normalbefolkningen. Det har vært i alt 6 Tromsøundersøkelser i tidsrommet , med 5-6 års mellomrom. I tillegg til medisinske undersøkelser har man innhentet informasjon om sosiale og demografiske forhold. Tromsøundersøkelsene omfatter store deler av Tromsøs befolkning. I alt har personer av begge kjønn deltatt i undersøkelsene, og personer har deltatt tre eller flere ganger. Ved Tromsø II (1979) ble det inkludert tre spørsmål om psykiske plager i spørreskjemaene. De var hentet fra General Health Questionnaire (GHQ-20), som er et anerkjent spørreskjema med 20 spørsmål. Tre-spm varianten kalles GHQ-3. Den har vært benyttet i andre studier til å identifisere risikogrupper i befolkninger, og til å undersøke psykiske plager relatert til årstid. De påfølgende Tromsøundersøkelsene har alle inneholdt spørsmål om psykisk helse. Omfanget er utvidet i Tromsø V og Tromsø VI. Tromsøundersøkelsene har en høy svarprosent, og et stort antall mennesker har deltatt i undersøkelsene tre ganger eller mer. Det er gjort gjentatte målinger av en rekke variabler som kan ha betydning for den psykiske helsen. 11

12 Døgnrytmer og helse i en nordnorsk befolkning Bratlid, T Bratlid T, PFUA,Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk/unn Stokkan,KA Arktisk biologi/uit Fagerheim,T, Med.genetikk/UNN Førde,OH, ISM/UIT Døgnrytmene styres av biologiske klokker/klokkegener i hjernen og synkroniseres av dagslys og avgjør til sammen om vi for eksempel er morgen- eller kveldsmennesker. Forskvyninger i søvn- og døgnrytme over tid kan føre til fysiologisk stress og disponere for utvikling av metabolske syndromer og psykiske lidelser (rus/depresjon). Vi har i Tromsø en stor befolkning som lever i et subarktisk miljø med store variasjoner i dagslysmengde gjennom årstidene. Dette gir enestående muligheter til å undersøke hvordan adaptasjon skjer og om det er predisponerende nevrobiologiske forhold (døgnrytmer/genetikk) som innvirker på tilpasning og gir økt helserisiko. 1) I Tromsø 6-undersøkelsen har vi kartlagt døgnrytmer og søvnlengde i befolkningen med et validert og internasjonalt spørreskjema. Ved kobling av svarene med helsedata/blodprøver i hovedundersøkelsen undersøker vi om det er noen sammenheng mellom ekstreme døgnrytmer/søvnlengder og forskjellige helseproblemer/stressvariabler. 2) Vi vil også gjøre genetiske analyser for å se om det er noen sammenheng mellom døgnrytmeprofil og spesielle kombinasjoner(polymorfisme) av klokkegener. 3) Gjennom samarbeid med Universitetet i Munchen (EUCLOCK) vil vi sammenligne fordeling av døgnrytmer/genetikk i Tromsø med pågående større populasjonsstudier i Sør- Europa ene vil kunne ha praktisk og klinisk betydning for helsetjenesten og for basalforskningen. Prosjektet vil ivareta noe av helseperspektivet i nordområdesatsningen og gi økt kunnskap om hvordan og hvorvidt befolkningen her tilpasser seg og møter de utfordringene et liv i subarktis fører med seg. 12

13 Kostnadssammenligning i VELO prosjektet: Kostnad per behandlingstype i en lokalseng modell og en sentral-seng modell Lassemo, E Lassemo, E, Rønningsen, S. SINTEF Helse, Trondheim, Norge et med denne studien er å beregne sammenlignbare kostnader per enhet av behandlingstype (poliklinisk konsultasjon, dag som dagpasient og døgn som døgnpasient), for to organisatorisk forskjellige Distriktspsykiatriske Sentre (DPS). Det som sammenlignes er en lokalseng-modell (Vesterålen DPS) og en sentralseng-modell (Lofoten DPS). Pasientgrunnlaget består av de to DPS-enes opptaksområder. Lønnskostnader utgjør 80 % til 90 % av totale kostnader i psykisk helsevern, ofte jobber fagpersonell med flere behandlingstyper. For å fordele kostnadene på behandlingstype, er det utført en tidsregistrering der tidsbruken i to uker er ført inn i et skjema. Ut fra dette er tidsbruk per behandlingstype beregnet. Antall behandlinger av ulike typer er innhentet gjennom pasientdata. Totale driftskostnader er innhentet gjennom regnskapsdata. er fra tidsregistreringen er sammen med driftskostnader og pasientdata brukt for å beregne kostnad per enhet av behandlingstype. Foreløpige resultater viser at en poliklinisk konsultasjon koster mindre i sentralseng-modellen enn i lokalseng-modellen. Det samme gjelder for dager som dagpasient. Døgnbehandling gis dels ved DPS og dels ved sentralsykehus. Døgnbehandling gitt ved DPS viser høyere kostnader i sentralseng-modellen enn i lokalseng modellen. Medregnes også døgnbehandling gitt ved sentralsykehus, er kostnaden per døgn som døgnpasient tilnærmet lik for modellene. Endelige resultater vil være klare til konferansen. Det er vesentlige forskjeller i enhetskostnader mellom de to modellene. 13

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden?

Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Sverre A.C. Kittelsen, Frisch Centre, Oslo Kjartan S. Anthun, SINTEF & NTNU, Trondheim Fanny Goude, Karolinska

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

Rusbehandling hva med den fysiske helsen?

Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Grete Flemmen, PhD ISB, DMF, NTNU og Klinikk for Rus- og Avhengighetsmedisin,

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler

Detaljer

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Hysnesprosjektet Mottakspoliklinikk Hysnes Helsefort Planlagt agenda Bakgrunn for Hysnes Helsefort 2,5 millioner er i arbeidsfør alder 900 000 står utenfor arbeidslivet

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

VELO-prosjektet - en komparativ studie av to desentraliserte tjenestemodeller i Nordland

VELO-prosjektet - en komparativ studie av to desentraliserte tjenestemodeller i Nordland VELO-prosjektet - en komparativ studie av to desentraliserte tjenestemodeller i Nordland Lars Henrik Myklebust Psykologspesialist/stipendiat Nord-Norsk Psykiatrisk Forskningssenter UNN HF/Nordlandssykehuset

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Ole André Solbakken Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Norge & Spesialist i klinisk psykologi/prosjektleder,

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Bruker med eller uten virkning!

Bruker med eller uten virkning! NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

PSYKOLOGISK DEBRIEFING

PSYKOLOGISK DEBRIEFING KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt

Detaljer

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra Bakgrunnsbilde 60 70 % av alle som lider av en psykiske lidelse ønsker å jobbe 85 % av de som behandles i offentlige helsetjenester har ikke en jobb Alle former for overganger er kritiske faser og forskning

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Hva er helsetjenesteforskning?

Hva er helsetjenesteforskning? Hva er helsetjenesteforskning? Jan Frich jancf@medisin.uio.no Institutt for helse og samfunn CHARM fagseminar, 15.4. 2013 Helsetjenesteforskning én definisjon Helsetjenesteforskning er et flerfaglig vitenskapelig

Detaljer

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Kliniske studier - krav til søknader.  Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Kliniske studier - krav til søknader http://helseforskning.etikkom.no Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Agenda Forskningsetikkloven Helseforskningsloven Sammensetning av REK 9 medlemmer

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser Nettverkskonferanse rehabilitering Tromsø 17. September 2013 Tore Sørlie Prof. Dr. med. Forskningsgruppe psykiatri IKM, UiTø tore.sorlie@unn.no Dette

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Mobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing

Mobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing Arbeidsmiljø på Vestlandet (ARV) Kortversjon uten resultater fra Jobbfast Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Clarion Hotel Admiral, Bergen

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Mestringsgrupper i legesenter Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Helseutfordringer - Muskel/skjelett - Angst og depresjon - Hjerte-/karsykdom

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner

Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Nanna Sønnichsen Kayed Prosjektleder/Førsteamanuensis RKBU/NTNU Thomas Jozefiak Førsteamanuensis RKBU/NTNU Tormod Rimehaug Førsteamanuensis RKBU/NTNU

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer