Tariffrettslige problemstillinger ved offentlige anbud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tariffrettslige problemstillinger ved offentlige anbud"

Transkript

1 Tariffrettslige problemstillinger ved offentlige anbud Norsk regelverk, EØS-rettslige grenser, arbeidsgivers plikter, arbeidstakerbeskyttelse- og arbeidstakers søksmålsposisjon Kandidatnummer: 697 Leveringsfrist: kl.12:00 Antall ord: 17546

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstillinger Bakgrunn Kort om arbeidstillatelser og vilkår for arbeidstakerne fra andre land Forhandlinger om EF-medlemskap, allmenngjøringslov og nye EU-direktiver Lov om offentlige anskaffelser Avgrensning av temaet UTGANGSPUNKTER Innledning Rettsgrunnlagene for forskriftsbestemmelsen om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser Innledning ILO-konvensjon nr Rush og forarbeider til allmenngjøringsloven Utsendingsdirektivet Allmenngjøringslov og forskrift om utsendte arbeidstakere Områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale Hva omfattes i begrepet lønns- og arbeidsforhold Område som ikke er dekket av allmenngjorte tariffavtaler Gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje Lokale tillegg Kontroll, sanksjoner og terskelverdier TARIFFRETTSLIGE PROBLEMSTILLINGER Innledning Områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale Områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale Valg av tariffavtale Solidaransvar NORSK PRAKSIS OG EU-RETT Innledning EØS-rett, preseptorisk nasjonal lovgivning og internasjonal privatrett EØS-rett, organer og norske domstoler Preseptorisk norsk lovgivning og internasjonal privatrett i

3 4.2.3 Hvilke nasjonale reguleringer faller inn under kjernevilkårene art. 3(1) i utsendingsdirektivet STX-saken Rt s EU-domstolens prøvingsintensitet av nasjonale ordninger UTSENDTE ARBEIDSTAKERES SØKSMÅLSPOSISJON Innledning og problemstillinger Utsendte arbeidstakeres rettskrav på norske lønns- og arbeidsvilkår ETABLERING AV STEDLIG AVDELING OG RETT TIL FRI HJEMREISE.. 41 LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning Utgangspunktet for problemstillingene som behandles i denne avhandlingen er de krav som stilles til alle oppdragstakere ved offentlige anbud om hvilke lønns- og arbeidsvilkår de må tilby sine ansatte under utførelsen av oppdraget. Begrepet anbud er valgt istedenfor anskaffelser, fordi bare anskaffelser over terskelverdiene som angitt i anskaffelsesforskriften reguleres av anskaffelsesforskriften og av anskaffelsesloven. De samme terskelverdiene bestemmer hvorvidt en offentlig oppdragsgiver er pliktig til å følge anskaffelsesforskriftens anbudsprosedyre. I denne avhandlingen behandles primært problemstillinger i relasjon til utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge. Dette er i tråd med hva som var hovedformålet med lovregulering av lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anbud, nemlig å sikre en likebehandling mellom norske- og utenlandske arbeidstakere. Begrunnelser for kravet om likebehandling, var hensynet til norske arbeidstakere- og bedrifters konkurranseevne, men også hensynet til å sikre utenlandske arbeidstakere et minimumsvern. 1.1 Tema og problemstillinger Formålet med denne avhandlingen er få belyst kravene til lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anbud. Offentlige anbud er regulert gjennom lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven). Anskaffelsesloven ble i 2008 utvidet med en forskriftshjemmel 1 for å bidra til at utenlandske arbeidstakere som utførte tjenester, bygge og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke skulle ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som fulgte av allmenngjorte tariffavtaler, eller landsomfattende tariffavtaler eller det som ellers var normalt for vedkommende sted og bransje. Alle offentlige myndigheter som er omfattet av loven om offentlige anskaffelser er pliktsubjekter etter forskriften. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår for oppdragstakers ansatte og underleverandørs ansatte er i forskriftsbestemmelsen 2 til loven definert til å omfatte: minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Med utgangspunkt i Tariffnemndas praksis etter allmenngjøringsloven, er det grunnlag for å spørre hvor bokstavelig tariffavtalens bestemmelser skal følges. Norske myndigheter er av den oppfatning at de norske bestemmelsene om allmenngjorte tariffavtaler og kravene til lønns- og arbeidsforhold ved offentlige anskaffelser er forenlig med EØS-retten. Siden Norge endret forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i 2011, har det ikke forekommet klagesaker for ESA 3. Det er allikevel av interesse å få belyst hvordan EUdomstolen har vurdert rettmessigheten av nasjonale ordninger for regulering av lønns- og 1 Opprinnelig 11 a, tilføyd ved lov 21.desember 2007 nr Nå 7. 2 Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av nr. 112 sist endret 10.juni Efta Surveillance Authority [ESA] 1

5 arbeidsvilkår. Rettspraksis omkring traktatbestemmelsen om fri bevegelighet for tjenester og direktivet om utstasjonerte arbeidstakere, er sentrale i denne vurderingen. Samtidig kan det spørres om EØS- avtalens ordning med eget overvåkingsorgan ESA og en egen EFTAdomstol, som kun har anledning til å avgi rådgivende uttalelser, kan sies å gi Norge en større margin of appreciation til å ta større nasjonale hensyn under EØS-avtalen, enn hva som ville ha vært tilfelle dersom Norge hadde vært medlem av EU. Gjennom kravet til kontraktsklausul om lønns- og arbeidsvilkår for oppdragstakers ansatte ved offentlige anskaffelser, blir alle oppdragstakere forpliktet til å legge tariffavtalers normative bestemmelser til grunn i arbeidsavtalene med sine ansatte. Et spørsmål som oppstår i den forbindelse er hvorvidt oppdragstakers forpliktelse samtidig gir opphav til at den enkelte ansatte får et rettskrav på oppfyllelse som kan forfølges for domstolene. Bestemmelser som vedrører krav på ekstra godtgjørelse for reise, kost og losji, samt bestemmelser som vedrører krav på fri hjemreise, gir ofte opphav til fortolkningstvil og tvister. I et avsluttende kapittel ser jeg på rettspraksis fra Arbeidsretten. 1.2 Bakgrunn Helt siden EFTA innledet forhandlinger med EF, var det klart at EFTA-landene skulle overta hele regelverket for EFs indre marked, med regler om de fire friheter samt konkurranseregler. Fri bevegelse av arbeidskraft over landegrensene innenfor EUs indre marked var en viktig forutsetning for å få et effektivt indre marked. Store forskjeller i levestandard og lønnsnivå mellom landene, gjorde det påkrevet med en nasjonal regulering som sikret at norske arbeidstakere ikke ble utkonkurrert. Evju viser til at den arbeidsrettslige reguleringen innenfor EF-retten omkring år 1990, primært siktet til å regulere individuelle rettigheter for enhver som var omfattet av reglene. Ifølge Evju gjelder dette også grunnleggende for senere EF (-og EU) lovgivning på det arbeidsrettslige området. Norge har ansett at lovgivning er nødvendig for å sikre rettigheter for alle som tilkommer dem. Evju 5 viser til at lovgivning har vært ansett ønskelig av rettstekniske og rettssikkerhetsmessige hensyn, slik at regler av betydning for arbeidstakernes rettsposisjon er samlet og lettere tilgjengelig i et felles regelverk Kort om arbeidstillatelser og vilkår for arbeidstakerne fra andre land Allerede i 1954 inngikk Norge, Danmark, Finland og Sverige en overenskomst om et felles arbeidsmarked, hvor det etter artikkel 1 ikke kreves arbeidstillatelse for statsborgere i noen av de øvrige kontraherende land. 6 Ved revideringen av overenskomsten i 1982, ble kravene til likebehandling av arbeidstakere skjerpet slik at Statsborgere i et 4 Evju (2010) s Evju 2010 s

6 kontraherende land som er tilsatt i et annet kontraherende land, skal behandles på samme måte som dette landets egne statsborgere når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. 7 For arbeidsinnvandring fra øvrige land ble kravene til arbeidstillatelser og lønns- og arbeidsvilkår regulert av utlendingsloven med tilhørende forskrifter. I 1971 ble vilkårene for å få arbeidstillatelser innskjerpet, slik at arbeidsvilkårene ikke skal være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. I 1975 ble vilkårene for arbeidstillatelse innskjerpet i egen forskrift. Arbeidsforholdet måtte vare i minst ett år, og det ble stilt krav om at lønns- og arbeidsvilkår ikke skulle være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ eller det som ellers var normalt for vedkommende sted og yrke. I den nye utlendingsloven av 1988, ble bestemmelsen fra 1975 om krav til lønns- og arbeidsvilkår som vilkår for arbeidstillatelse og oppholdstillatelse i all hovedsak videreført Forhandlinger om EF-medlemskap, allmenngjøringslov og nye EUdirektiver Av plasshensyn er det begrenset hva jeg kan ta med her. For en god og komprimert fremstilling henvises til Evju 8. Når Norge på begynnelsen av tallet startet forhandlinger om EF-medlemsskap, var det forventninger om vesentlig økt arbeidsinnvandring som følge av medlemskapet. Derfor startet regjeringen et arbeid for å få på plass lovgivning som ga anledning til å fastsette minstelønn for alle arbeidstakere i Norge. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler ble iverksatt i juni Noen år senere i 1997, ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 94 fra Ratifiseringen ga Norge et selvstendig folkerettslig grunnlag for å innføre nasjonale regler om krav til lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anbud. De grunnleggende utgangspunkter innenfor EØS-retten er EØS-traktatens regler om fri bevegelighet av tjenester, etableringsfriheten, fri vareflyt og frie kapitalbevegelser. Fri bevegelighet av tjenester skal sikres ved forbud mot restriksjoner og forbud mot diskriminering av grensekryssende tjenesteytere jf. EØS-avtalens Artikkel 36 og Artikkel 37, tredje ledd. Arbeidsrettslig regulering for å sikre visse minstestandarder for arbeidstakere innenfor EØS, ble først vedtatt i Utsendingsdirektivet 9 var resultatet av en lang prosess, hvor det er allment akseptert at EF-domstolens avgjørelse i en sak mellom en portugisisk entreprenør og franske myndigheter (Rush 10 ) ble et sentralt utgangspunkt. 6 Overenskomst mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om felles arbeidsmarked 22.mai Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked 6.mars Evju (2010) s 280 flg. 9 Direktiv 96/71/EF. 10 Sak C-113/89 Rush Portugusa Ld v Office national dímmigration, 27. Mars

7 Ved EU-utvidelsen i 2004 med ti nye medlemsland, ble det avtalt overgangsordninger 11 for arbeidstakere fra disse landene, som ga Norge anledning til å stille krav om oppholdstillatelse, norske lønns- og arbeidsvilkår, samt at stillingen måtte være en heltidsstilling. I 2007 fremmet Regjeringen forslag til Stortinget om endring i lov om offentlige anskaffelser, som innebar at offentlige oppdragsgivere skulle stille krav til sine oppdragstakere om anvendelse av lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende norske tariffavtaler. I begrunnelsen for lovendringen ble det vist til Norges folkerettslige forpliktelser i tråd med ILO-konvensjon nr. 94. Konvensjonen angår innholdet i arbeidskontrakter når det offentlige setter bort arbeid, med formål om å sikre at lønns- og arbeidsvilkår er på et normalt nivå for sammenlignbart arbeid. Allerede sommeren 2005 hadde regjeringen ved rundskriv pålagt sentrale statlige styringsmakter å stille slike krav til sine oppdragstakere om lønns- og arbeidsvilkår. En begrunnelse for å endre anskaffelsesloven var at allmenngjøringsloven hadde utilstrekkelig dekning for å omfatte alle slags typer av offentlige anskaffelser: Ei gjennomføring av konvensjonen (ILO konvensjon nr. 94) vil etter dette først og fremst få sjølvstendig betydning innanfor tenestesektoren då tariffavtalar her ikkje er allmenngjorte 12. I 2008 ble det vedtatt en ny fullmaktsbestemmelse til anskaffelsesloven, 11 a. Etter bestemmelsen kunne offentlige oppdragsgivere i sine kontraktsbetingelser stille krav til sine oppdragstakere, som skulle sikre lønns og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke Lov om offentlige anskaffelser Eksisterende lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft 16.juli, Pliktsubjekter etter anskaffelsesloven er statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. I forskrift om offentlige anskaffelser av 7.april 2006 angis vilkårene for å være omfattet av forskriften. Etter denne forskriftens 1-2 er et offentligrettslig organ, ethvert organ som tjener allmennhetens behov og som ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, er et selvstendig rettssubjekt og som i hovedsak er finansiert eller forvaltningsmessig kontrollert av myndigheter. I praksis betyr dette at alle etater og organer i staten, fylkeskommunene og i kommunene er omfattet. Institusjoner og virksomheter som organisatorisk er en del av statlig, fylkeskommunal og 11 St.meld. nr. 9 ( ) side 1 12 Ot.prp.nr. 7 ( ) side 6. 4

8 kommunal forvaltning, herunder offentlige institusjoner og forvaltningsbedrifter som ikke er selvstendige rettssubjekter vil også omfattes av forskriften. Dette gjelder selv om institusjonen eller forvaltningsbedriften driver næringsvirksomhet. Men virksomheter som er av hovedsakelig industriell eller forretningsmessig karakter faller utenfor bestemmelsen. Leverandører som anser at kontraktstildelinger har skjedd i strid med anskaffelsesloven, har valget mellom enten å rette klagen til Klagenemnden for offentlige anskaffelser [KOFA], eller å reise sak for domstolen. Regjeringen har i år lagt frem forslag til ny lov om offentlige anskaffelser, Prop. 51 L ( ). Forslaget til lovendring er begrunnet i at EU har vedtatt tre nye direktiver 13, som skal gjennomføres i norsk rett, samt at lovforslaget skal gi enklere regler. 14 Intensjonen her er kun å omtale endringsforslag som får betydning for arbeidstakernes rettigheter. 15 I proposisjonen blir det vist til direktivets pålegg til medlemslandene om å treffe egnede tiltak for å sikre etterlevelse av gjeldende nasjonale og internasjonale regelverk om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold i forbindelse med gjennomføring av offentlige kontrakter. Handlingsrommet for å trekke inn slike hensyn utvides. 16. Departementet viser i proposisjonen til at selv om de nye direktivene utvider adgangen til å trekke inn ulike samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser, så gjelder fortsatt klare EØSrettslige rammer for hvordan slike hensyn kan ivaretas. Dette fremgår nå av lovforslagets 5: Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen. Oppdragsgiver får dermed anledning til å vektlegge arbeidsforhold og sosiale hensyn som kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier eller kontraktsvilkår. Selv om adgangen til å trekke inn slike hensyn utvides med de nye direktivene, så viser departementet til at handlingsrommet er ikke ubegrenset. 17 Kravene til lønns- og arbeidsvilkår som oppdragstakeren må overholde overfor sine arbeidstakere som utfører tjenesteoppdraget, videreføres uendret, i en ny Avgrensning av temaet 13 Direktiv 2014/24/EU Anskaffelsesdirektivet, Direktiv 2014/25/EU Forsyningsdirektivet [vann- og energiforsyning, transport og posttjenester], Direktiv 2014/23/EU Konsesjonskontraktsdirektivet 14 Prop. 51 L ( ) side 5 15 Prop. 51 L ( ) side 8 16 Prop. 51 L ( ) side 8 17 Prop. 51 L ( ) side 84 5

9 Det norske regelverket om offentlige anskaffelser skal sikre at Norge etterlever EU/EØS regelverket om fri bevegelighet og like konkurransevilkår. Regelverket er stort og omfattende og bygger på EØS-avtalens artikkel 7 b) og artikkel 65. I norsk rett er direktivene om offentlige anskaffelser gjennomført ved lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter. Innenfor dette regelverket har Norge forsøkt å motvirke sosial dumping ved offentlige anskaffelser, ved å pålegge offentlige oppdragsgivere å sikre lønnsog arbeidsvilkår i offentlige kontrakter i samsvar med det som ellers gjelder i norsk arbeidsliv. Her kommer tariffavtalene inn. En kortfattet oversikt over forhistorien til allmenngjøringsloven og regelverket som omhandler lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er hensiktsmessig. Krav til oppdragstakerne om å tilby sine arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med norske tariffavtaler bør tilsi at arbeidstakerne får mulighet til å håndheve slike rettigheter for norsk domstol. I kapittel 5 behandles utsendte arbeidstakeres søksmålsposisjon, hvor jeg ser på hvilket selvstendig rettskrav disse arbeidstakerne får på oppfyllelse av lønns- og arbeidsvilkår som deres arbeidsgiver etter norsk rett og etter sine kontraktsmessige forpliktelser overfor oppdragsgiveren er forpliktet til. Det offentliges plikter, håndhevelsen av regelverket og sanksjoner ved brudd nevnes kort. På områder som er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale har bestiller- og hovedleverandør av oppdrag en særlig informasjons- og påseplikt. Denne plikten følger av forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett 18. For bestilleren av oppdraget gjelder påseplikten bare der bestiller driver næringsvirksomhet jf. forskriftens 6, annet ledd.. Temaet vil ikke behandles ytterligere. Problemstillinger knyttet til at arbeidstakere blir organisert som selvstendige foretak vil ikke bli behandlet. For å unngå kostnader knyttet til reise, kost og losji, kan et alternativ være å ansette arbeidstakere i stedlige avdelinger, plassert der hvor kontraktarbeidet skal utføres. Dermed unngår arbeidsgiver å måtte betale tillegg for arbeid utenfor bedrift. Dette spørsmålet belyses med utgangspunkt i to nylig avsagte dommer i Arbeidsretten i et avsluttende kapittel 6. Retten til arbeidskamp vil ikke bli belyst. At retten til arbeidskamp kan utgjøre en restriksjon på tjenestefriheten i strid med primærretten (EU-traktaten og EØS-avtalen), vises i Laval-dommen som kort kommenteres i kapittel Formålet med denne avhandlingen er å få frem hva som er gjeldende rett (de lege lata). Nye lovforslag som direkte vedrører utsendte arbeidstakere og offentlige anskaffelser blir omtalt. Med bakgrunn i hensynet til beskyttelse av utsendte arbeidstakere har jeg funnet grunnlag for å foreslå en liten regelendring til forskrift om utsendte arbeidstakere. For øvrig er det lite innslag av de lege ferenda betraktninger. Jeg tar ikke opp spørsmålet om i hvilken 18 Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett, 22.februar Sak C-341/05 6

10 grad eksisterende regelverk faktisk blir etterlevd. I en Fafo-rapport fra gis det antydninger om at bransjene renhold og vakthold er bransjer sterkt preget av priskonkurranse og til dels useriøse aktører, som ikke alltid overholder tariffavtaler. Temaet blir ikke videre berørt. 2 Utgangspunkter 2.1 Innledning I Ot.prp.nr.7 (2007/2008) fremla regjeringen Stoltenberg forslag om en ny forskriftshjemmel til loven om offentlige anskaffelser som ville gi regjeringen fullmakt til å pålegge offentlige oppdragsgivere å anvende kontraktsklausuler som skulle sikre lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som ikke er dårlegare enn det som følgjer av gjeldande tariffavtale, regulativ eller det som elles er normalt for vedkommande stad og yrke. 21 Reguleringen av lønns- og arbeidsvilkår etter forskriften til anskaffelsesloven henviser til hva som er avtalt i tariffavtaler. I lov om arbeidstvister 22 er tariffavtale definert i 1 e): en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Det stilles dermed krav til et bestemt partsforhold. Men definisjonen av fagforening rekker ganske vidt jf. atvl. 1 C) : enhver sammenslutning av arbeidstakere med formål å ivareta arbeidstakernes interesse overfor arbeidsgiverne. Etter arbeidstvistlovens 4 skal tariffavtalen opprettes skriftlig og den bør inneholde bestemmelser om ikrafttredelsestidspunkt, varighet og oppsigelsesfrist. 2.2 Rettsgrunnlagene for forskriftsbestemmelsen om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser Innledning De norske kravene til lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser, regulert gjennom anskaffelseslovens 7 og tilhørende forskrift bygger på flere rettsgrunnlag. På områder hvor det foreligger allmenngjorte tariffavtaler skal lønns- og arbeidsvilkår være i samsvar med vedtatt forskrift. På områder hvor det ikke foreligger allmenngjorte tariffavtaler stilles det krav om lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje Berge (2011) 21 Ot.prp. nr. 7 ( ) s Lov 27 jan nr. 9 om arbeidstvister 23 Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. 5. Endret ved forskrift 15 nov 2011 nr

11 Allmenngjøringsloven 24 ble vedtatt i Her ble rettsgrunnlagene først og fremst funnet i en dom fra EF-domstolen; Rush 25. Rettsgrunnlaget for krav om kontraktsklausul for lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser, ble funnet i ILO-konvensjon nr. 94. Samtidig måtte det tas hensyn til hvilke rettslige rammer som EØS-avtalen og utsendingsdirektivet 26 satte. Kravene til kontraktsklausul om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser ble vedtatt som lovendring i 2007 ved at loven om offentlige anskaffelser fikk en ny 11 a. 27 Ved lovendring i 2012, fikk bestemmelsen nytt paragrafnummer 7, hvor første ledd lyder slik: Kongen kan ved forskrift pålegge statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer å ta inn klausuler i tjeneste- og bygge og anleggskontrakter som inngås etter denne lov, som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. I forslaget til lovendring 28 i 2007 viste departementet til forpliktelsene som fulgte av Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 94. I proposisjonen ble også allmenngjøringsloven viet stor plass, siden forskrift om allmenngjort tariffavtale for byggeplasser i Norge allerede påla alle arbeidsgivere en plikt til å sikre sine arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som var likeverdige med vilkårene i forskriften fra Tariffnemnda. Gjennom forskrift til allmenngjøringsloven var dessuten alle oppdragsgivere pålagt en informasjons- og påseplikt som påla oppdragsgiveren et ansvar for å ta nødvendige skritt for å undersøkje og følgje opp at oppdragstakarar/underentreprenørar nedover i ei kontraktskjede lønner i samsvar med allmenngjeringsvedtak. 29 Departementet mente derfor at en gjennomføring av ILO-konvensjon nr. 94 ikke ville få noka større sjølvstendig betydning for oppdragsgivaren sine plikter innanfor byggjesektoren. Utsendingsdirektivet 30 har siden implementeringen i 1999 angitt rammene for hvilke krav som skal og kan stilles til lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere. Dermed har direktivets bestemmelser fått direkte betydning for utformingen av det norske regelverket om krav til lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser. Hovedreglene i direktivet blir gjennomgått i avsnitt 2.2.4, mens jeg kommer tilbake til rettspraksis i kapittel Lov 4.juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler 25 Sak C-113/89 Rush Portuguesa Ld a v Office national d immigration, 27.mars Direktiv 96/71/ EF 27 Lov 16.juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser. 11 a tilføyd ved lov 21.desember 2007 nr Ot.prp.nr.7 ( ) 29 Ot.prp.nr.7 ( ) side Direktiv 96/71/EF [Utsendingsdirektivet] 8

12 2.2.2 ILO-konvensjon nr. 94 I en artikkel fra viser forfatterne Bruun et.al. til at ILO-konvensjonen om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter hadde dype røtter i arbeidsrettslig lovgivning, med en forhistorie som de hevder strekker seg helt tilbake til et britisk parlamentsvedtak om rettferdige lønninger i Bruun et. al. tillegger utviklingen i USA på 1930-tallet sentral betydning for den senere utarbeidelsen av konvensjonen. Behov for gjenoppbygging både i Europa og USA etter den andre verdenskrigen, var etter også en viktig foranledning iflg. Krüger et.al. 32 til at konvensjonen kom i Blant annet stilte USA krav om at fair labour standards måtte ligge til grunn hos stater som skulle motta støtte til gjenoppbygging. ILO-konvensjon nr. 94 kan bare få anvendelse når den ene part i kontrakten er en offentlig myndighet. Konvensjonens artikkel 2 stiller krav om at offentlige kontrakter skal inneholde klausuler som sikrer berørte arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Pr. dato er det bare åtte land som har ratifisert ILO-konvensjon nr. 94, Storbritannia (1950), Frankrike, Finland og Østerrike (1951), Nederland og Italia (1952), Spania (1971) og Norge (1996). Konvensjonens hovedkrav er at alle offentlige kontrakter som omfattes av konvensjonen skal stille krav om lønnsbetingelser (inklusive tillegg), arbeidstider og andre arbeidsbetingelser som ikke skal være dårligere enn de som allerede er etablert for arbeid av samme karakter innenfor samme bransje og i samme distrikt som arbeidet skal utføres (jf. artikkel 2, 1.). Mekanismen for å etablere konkret fastsettelse av kravene til lønn- og arbeidsvilkår er angitt ved tre alternative prosedyrer jf. artikkel 2, 1. (a), (b) og (c). Etter alternativ (a) blir arbeidsvilkårene etablert ved at en tariffavtale eller en anerkjent forhandlingsmekanisme oppnådd mellom arbeidsgiverorganisasjoner og representanter for arbeidstakerne, hvor både arbeidsgivere og arbeidstakerne representerer en substansiell andel innenfor den aktuelle bransje, skal legges til grunn. Alternativ (b) viser til at en voldgiftskjennelse kan legges til grunn. Alternativet spesifiserer ikke hvorvidt det er et krav om frivillig voldgift. Det må imidlertid være forutsetningen. Alternativ (c) viser til (-det selvsagte) at nasjonal lovgivning eller regulering kan legges til grunn. I sin rapport fra fra Ekspertkomiteen i ILO, vises det til to hovedformål med konvensjonen, - å fjerne arbeidskostnader som et element i konkurransen mellom tilbydere i offentlige kontrakter - å forhindre at offentlige kontrakter medvirker til et negativt press på lønns- og arbeidsforhold. Etter artikkel 1, (3) i konvensjonen skal også kravene til lønns- og arbeidsvilkår gjøres gjeldende for underleverandører og kontraktsmedhjelpere. Det er opp til den enkelte stat å definere rekkevidden av aktører i kontraktskjeden som skal være omfattet av bestemmelsen. 31 Bruun et.al. (2010) 32 Krüger et.al. (1998) s International Labour Conference, 97th Session 2008, Report III (Part 1B) s. xiii 9

13 2.2.3 Rush 34 og forarbeider til allmenngjøringsloven I forarbeidene til allmenngjøringsloven 35 vises det til at høringsnotatet opprinnelig foreslo at et offentlig organ skulle få hjemmel til å fastsette minstelønnssatser. Forslaget ble godt mottatt av arbeidsgiverorganisasjonene, men møtte motbør hos arbeidstakerorganisasjonene. Disse krevde i stedet at tariffavtaler kunne gjøres allmenngyldige. Kravene innebar at norsk landsomfattende overenskomst inngått mellom to hovedorganisasjoner skulle følges for arbeid som utføres i Norge, når dette ble krevd av en fagforening som hadde innstillingsrett etter avtalen. LO krevde i tillegg at vesentlige bestemmelser som gjaldt skift og turnus, overtid, spesielle tillegg, adgang til bonus og produktivitetsavtaler osv. måtte omfattes av lovhjemmelen. I proposisjonen som ble fremlagt for Stortinget ble forslaget fra LO i stor grad fulgt, noe som iflg.evju 36 førte til skarpe reaksjoner og kontroverser blant høringsinstansene. Rettsvirkningene av en formell allmenngjøring er at uorganiserte arbeidsgivere blir forpliktet, mens tariffrettslige ufravikelighetsprinsipper binder organiserte arbeidsgivere og dermed deres ansatte, til bestemmelser i tariffavtalene. Slik vil de bestemmelser i tariffavtalene som allmenngjøres, bli gjort gjeldende overfor alle arbeidstakere innenfor en bestemt bransje eller sektor, uavhengig av om de er organisert eller ei. I bakgrunnen for lovutkastet 37 viste departementet til at EØS-avtalens regler ikke var til hinder for å fastsette norske regler om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid i Norge. Departementet mente at det var uttrykkelig fastslått gjennom EFdomstolens praksis, sist gjennom dommen i Rush-Portuguese saken 38 at de enkelte medlemslandene hadde anledning til å utvide sin egen lovgivning om arbeidsvilkår, samt kollektive avtaler om lønns- og arbeidsvilkår, til å omfatte all form for lønnet arbeid som foregår innen deres eget land. Begrensningene i den nasjonale handlefrihet til å fastsette regler om lønns- og arbeidsvilkår fulgte av EØS-avtalens forbud mot diskriminering. Dette vilkåret betød at den norske lovgivningen på området måtte gjelde generelt, på lik linje for norske organiserte og uorganiserte arbeidstakere, og for utenlandske arbeidstakere Utsendingsdirektivet Utsendingsdirektivet, direktiv 96/71 EC, ble vedtatt av EU-parlamentet 16.desember 1996, med en frist for gjennomføring på tre år fra vedtaksdato. Direktivets dobbelte formål fremgår tydeligst av punkt 5 i fortalen til direktivet, nemlig at grensekryssende tjenesteytelser både behøver a climate of fair competition og measures guaranteing 34 C-113/89 35 Ot.prp.nr.26 ( ) side Evju (2010) side Ot.prp.nr.26 ( ) side 5 38 Ot.prp.nr.26 ( ) side 6 10

14 respect for the right of workers. Karlsen og Evju 39 formulerer dette som et formål om å forene friheten til å tilby tjenester etter artikkel 49 TEUV med at utstasjonerte arbeidstakere skal ha et passende beskyttelsesnivå. Fortalen til direktivet klargjør rammeverket som gir EØS-staten anledning til å anvende nasjonal lovgivning eller kollektive avtaler for enhver arbeidstaker som er ansatt på sitt territorium, selv om arbeidsgiveren er hjemmehørende i en annen medlemsstat (punkt 12) og selv om arbeidsforholdet bare er midlertidig. Dessuten at enhver tjenesteyter er forpliktet til å etterleve en hard kjerne av regler som beskytter arbeidstakeren (punkt 14). Direktivet klargjør hvilke nasjonale reguleringer som må overholdes i arbeidsforholdet, men ikke hvilket lands rett som får anvendelse på kontrakten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Direktivets anvendelsesområde er for virksomheter som for en avgrenset tidsperiode sender arbeidstakere til en annen medlemsstat for å utføre en tjenesteytelse jf. artikkel 1 nr.1. Etter direktivets artikkel 2 (2) er det den mottakende stats definisjon av arbeidstaker som gjelder. Besetning på skip i kommersiell skipsfart er ikke omfattet av direktivet jf. artikkel 1 (1). I artikkel 1 nr.3 angis direktivets anvendelsesområde for virksomheter som foretar en av tre ulike grensekryssende aktiviteter. Alternativ (a) dekker situasjonen i relasjon til kontrakter om offentlige anskaffelser. Alternativ (b.) dekker situasjonen med intern utstasjonering innenfor foretak, mens alternativ (c) dekker situasjonen med arbeidsutleie. De relevante kravene som kan stilles til lønns- og arbeidsvilkår er angitt i direktivets artikkel 3 (1). Bestemmelsen forplikter medlemsstaten til å sørge for at disse minimumskravene skal gjelde uavhengig av de lovmessige krav som ellers gjelder for arbeidsforholdet. Staten er forpliktet til å sørge for at virksomheter som er omfattet av direktivet skal tilby sine arbeidstakere betingelser i samsvar med det som ellers gjelder der hvor tjenesten skal utføres. Disse betingelsene kan enten følge av lov eller administrative bestemmelser, eller de kan følge av kollektive overenskomster som har allmenn gyldighet som nærmere angitt i direktivets artikkel 3 (8). Etter artikkel 3 (1) skal arbeids og ansettelsesvilkårene som omfattes være: a. lengste arbeidstid og minste hviletid b. minste periode for årlig ferie med lønn c. minste lønn, inkludert overtidsbetaling, som ikke omfatter supplementære ordninger for yrkesbasert pensjon d. betingelser for arbeidsutleie, spesielt ordninger for vikarbyråer e. helse, sikkerhet og miljø på arbeidsplassen f. beskyttende tiltak vedrørende arbeids- og ansettelsesvilkår for gravide kvinner og kvinner som nylig har født, for barn og for ungdom g. likebehandling mellom menn og kvinner og andre bestemmelser om ikkediskriminering. 39 Karlsen og Evju (2011) side

15 I artikkel 3 (7) gjøres det klart at direktivet bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår ikke er til hinder for anvendelsen av mer fordelaktige betingelser for arbeidstakeren. I samme bestemmelse fremgår det at godtgjørelse som er spesifikke for utstasjoneringen skal anses for å være en del av minimumslønn bortsett fra dersom godtgjørelsen skal anses som refusjon av utgifter til reise, kosthold og losji som er forbundet med utstasjoneringen. I artikkel 3 (8) defineres begrepet kollektive overenskomster eller voldgiftsavgjørelser som har allmenn gyldighet. Etter direktivbestemmelsen er det tre ulike kategorier av tariffavtaler som oppfyller kravet til allmenn gyldighet. For det første tariffavtaler eller voldgiftsavgjørelser som har blitt erklært å ha allmenn gyldighet og som må etterleves av alle foretak i det geografiske området og bransjen som er omfattet. Dersom det ikke eksisterer noen ordning med å erklære tariffavtaler og voldgiftsavgjørelser allment gyldige, vil medlemsstaten allikevel etter direktivet ha anledning til å legge til grunn tariffavtaler og voldgiftsavgjørelser i følgende tilfelle jf. direktiv 96/71/EF artikkel 3 nr.8, annet ledd: - tariffavtaler og voldgiftsavgjørelser som er generelt anvendbare for alle tilsvarende foretak i det geografiske området og innenfor den samme bransje hvor utstasjoneringen skjer. - Tariffavtaler som har blitt inngått mellom de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på nasjonalt nivå og hvor overenskomsten anvendes overalt på nasjonalt territorium. Under enhver omstendighet gjelder vilkåret om at anvendelsen av overenskomsten sikrer lik behandling for alle elementer listet opp i artikkel 3 (1) (alternativene a. til og med g.), mellom nasjonale foretak og utstasjonerende foretak som er i tilsvarende posisjon. Direktivet åpner for at EØS-statene innenfor rammen av likebehandling vedtar andre bestemmelser om betingelser for arbeidstakere enn de som direktivet åpner for etter artikkel 1 jf. artikkel 3, nr.10. Vilkåret er at dette må skyldes public policy provisions, som betyr at de nasjonale bestemmelser er av overordnet betydning, for ivaretakelse av grunnleggende nasjonale hensyn. EU-domstolen har avsagt flere sentrale dommer, hvor spørsmålet for domstolen har vært hvordan nasjonal rett på utsendingsdirektivets område skal fortolkes i lys av EU-traktatens bestemmelser om fri bevegelighet og forbud mot restriksjoner. Evju 40 viser til at den etablerte rettspraksis gir som grunnleggende utgangspunkter at EØS artikkel 37 (TEUV artikkel 57), tredje ledd skal fortolkes innskrenkende, og at EØS artikkel 36 (TEUV artikkel 56)inneholder både et diskriminerings- og restriksjonsforbud. Restriksjonsforbudet omfatter også ordninger som hindrer eller begrenser en virksomhets muligheter til å tilby sine tjenester i en annen stat, selv om ordningen som sådan ikke diskriminerer. I kapittel 4.2, 40 Evju (2010) s 273, s

16 kommer jeg bl.a. tilbake til tre sentrale dommer fra 2007/2008, Laval 41, Rüffert 42 og Kommisjonen mot Luxembourg 43, som bidro til rettsutviklingen på dette området. EU-domstolen har også avsagt interessante dommer som omhandler hvorvidt utsendingsdirektivet som sådan kommer til anvendelse i saken RegioPost, 44 eller ikke- som i Bundesdruckerei. 45 I kapittel 4 kommer jeg tilbake med en kort omtale av begge dommene Allmenngjøringslov og forskrift om utsendte arbeidstakere Loven om allmenngjøring av tariffavtaler (alm.gj.l.), ble vedtatt 4.juni 1993 og trådte i kraft 1.januar Formålsbestemmelsen i 1, viser til at loven både skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår likeverdige vilkår som de norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. I alm.gj.l. 2, som angir lovens virkeområde, gis departementet forskriftshjemmel til å fastsette lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere Utsendingsdirektivets gjennomføring i norsk rett. Forskrift om utsendte arbeidstakere Utsendingsdirektivet, ble opprinnelig gjennomført i norsk rett ved at den tidligere arbeidsmiljøloven 1977, i år 2000, ble tilføyd et nytt kapittel XII B om utsendte arbeidstakere. I Ot.prp. nr.13 ( ) ble det vist til at direktivet er et såkalla partielt harmoniserande direktiv 46, som ikke direkte fastsetter minimumsrettigheter for arbeidstakerne, men som gir EØS-statene pålegg om å anvende sin egen gjeldende rett for utsendte arbeidstakere til sitt territorium. Ved innføringen av ny arbeidsmiljølov, ble det i arbeidsmiljøloven 2005, gitt en hjemmel i 1-7 til å gi forskrift om utsendte arbeidstakere. Forskrift om utsendte arbeidstakere av 16.desember 2005, trådte i kraft 1.januar Forskriften viser til en rekke hjemmelslover og fastsetter samtidig hvilke av hjemmelslovenes bestemmelser som skal ha anvendelse for utsendte arbeidstakere, herunder hvilke bestemmelser som skal gjelde uansett hvilket lands rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet 47. Forskriftens 2, første ledd, pkt.a. fastsetter hvilke av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern som skal gjelde. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidsmiljø og arbeidstid gjelder uavkortet, mens det for permisjonsbestemmelsenes del er gjort unntak for bestemmelsene i til 41 Sak C-341/05 42 Sak C-346/06 43 Sak C-319/06 44 Sak C-115/14 45 Sak C-549/13 46 Ot.prp.nr.13 ( ) side 1 13

17 Kravene til skriftlig arbeidsavtale etter aml og 14-6 skal gjelde, samt bestemmelsen i 14-8 som pålegger arbeidsgiveren å ta endringer i arbeidsforholdet inn i arbeidsavtalen. Dette omfatter også endringer som følger av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelse gjelder ikke for utsendte arbeidstakere. Av arbeidsmiljølovens bestemmelser om stillingsvern er det bare 15-9 som får direkte anvendelse, nemlig bestemmelsen om oppsigelsesvern ved svangerskap, fødsel eller adopsjon. Ferielovens bestemmelser gis uavkortet anvendelse. Etter forskriftens 2 annet ledd, skal de bestemmelser som er allmenngjort etter allmenngjøringsloven og som gjelder lønn- eller arbeids- og ansettelsesvilkår gjelde for arbeidsforholdet. Vilkåret er at arbeidsforholdet for den utsendte arbeidstakeren faller inn under anvendelsesområdet for allmenngjøringsvedtaket. Forskriftsbestemmelsene viser at lovgiver har vært varsom med å gi norske arbeidsrettslige bestemmelser anvendelse for utstasjonerte arbeidstakere, utover det som følger av minstevilkårsbestemmelsene i utsendingsdirektivet Håndhevingsdirektivet og forslag til lovendringer Med bakgrunn i EUs vedtatte Direktiv 2014/67/EU om håndhevingen av Direktiv 96/71/EF (utsendingsdirektivet), sendte Regjeringen 13.januar 2016 ut et høringsnotat 48 med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og i forskrift om utsendte arbeidstakere. I høringsnotatet redegjør Regjeringen for hvordan Håndhevingsdirektivet foreslås gjennomført i norsk rett. Her nevnes kun noen hovedpunkter.. I høringsnotatet fra Regjeringen vises til de betydelige utfordringer som er knyttet til vurderingene av om det faktisk foreligger en utsendingssituasjon. Dette gjelder særlig vurderinger knyttet til å fastslå om virksomheten er etablert og driver aktivitet i utsenderlandet. Håndhevelsesdirektivets artikkel 4 som angår identifikasjon av en ekte utstasjonering og hindring av misbruk og omgåelse, legger opp til at både arbeidstakers- og virksomhetens forhold skal vurderes, for å fastslå om det foreligger en reell utsendingssituasjon. Vurderingen skal bygge på en helhetlig vurdering av alle relevante faktiske omstendigheter. Departementet foreslår at Håndhevelsesdirektivets artikkel 4 i sin helhet gjennomføres i norsk rett ved en ny 2 i forskrift om utsendte arbeidstakere. Det foreslås nye krav til dokumentasjon til utsendervirksomheten, som pålegg om å ha tilgjengelig på arbeidsplassen arbeidsavtaler, oversikt over arbeidstiden og lønnsslipper for de utsendte arbeidstakerne. Utsendt arbeidstaker skal få krav på skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn-, feriepenger og foretatte trekk. 47 Forskrift om utsendte arbeidstakere, Arbeids- og sosialdepartementet. Ikrafttredelse , første pkt. 48 Høring om gjennomføring av håndhevingsdirektivet i norsk rett, Arbeids og sosialdepartmentet 13.januar

18 Etter håndhevingsdirektivets artikkel 11 har EØS-landene en forpliktelse til å sørge for at det finnes effektive mekanismer tilgjengelig for at arbeidstakeren kan klage på sin arbeidsgiver, eller innlede rettslige eller administrative skritt mot arbeidsgiveren. Artikkel 11 nr. 5 stiller dessuten krav om rettslig beskyttelse for en arbeidstaker som går til administrative eller rettslige skritt mot sin arbeidsgiver. Siden arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler ikke gjelder for utsendte arbeidstakere (med unntak av aml. 15-9), foreslår departementet i en ny 10 til utsendingsforskriften, å gi utsendt arbeidstaker vern mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver, dersom han går til rettslige eller administrative skritt mot ham. Departementet foreslår også innført en ny 11 til utsendingsforskriften, om at vederlag for innkvartering som er stilt til disposisjon av arbeidsgiver, skal stå i et rimelig forhold til arbeidstakers netto lønn og kvaliteten på innkvarteringen. Bestemmelsen bygger på håndhevingsdirektivet artikkel 11 nr. 6 bokstav c, hvoretter utsendte arbeidstakere kan kreve tilbakebetaling av urimelige kostnader knyttet til bopel stilt til disposisjon av arbeidsgiver. Urimelighetskriteriet er etter direktivbestemmelsen knyttet til at omkostningene til bolig enten er for høye i forhold til arbeidstakerens nettovederlag for arbeidet, eller at omkostningene er for høye i forhold til boligens kvalitet. 2.3 Områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er hjemlet i anskaffelseslovens 7. På områder som er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med gjeldende forskrifter. Hva er så den nærmere betydningen av at lønns- og arbeidsvilkårene skal være i samsvar med gjeldende forskrifter? Allmenngjøringslovens 5-6, gir hjemmelsgrunnlaget for Tariffnemndas vedtak. Tariffnemndas vedtak om allmenngjøring av tariffavtalens bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår, blir gjort i form av en forskrift. Det fremgår av 6 første ledd at vedtaket bare kan gjelde de deler av tariffavtalen som omhandler lønns- og arbeidsforhold. Her må tariffnemnda foreta en konkret avgrensning Hva omfattes i begrepet lønns- og arbeidsforhold I forarbeidene 49 til allmenngjøringsloven går det frem at ikke alle bestemmelser i tariffavtalen som omhandler lønns- og arbeidsvilkår må allmenngjøres. Etter departementets mening må nemnda i hver enkelt sak vurdere og ta stilling til hvilke bestemmelser som bør være omfattet av vedtaket for å sikre arbeidstakerne likeverdige lønns- og arbeidsforhold. 49 Ot.prp. nr. 26 ( ) pkt

19 Forskrift om tariffavtale for byggeplasser (2014) er illustrerende for hvordan tariffnemnda har avgrenset innholdet av hva som skal være omfattet av tariffavtalens bestemmelser. I forskriftens 4 fastslås hva som er gjeldende timelønnssatser for faglærte og ufaglærte bygningsarbeidere. Utgifter til reise, kost og losji (utenfor hjemmet) skal også dekkes etter nærmere avtale ( 6). Videre skal arbeidsgiver holde nødvendig arbeidstøy og vernefottøy ( 7). Forskriften om tariffavtale for byggeplasser er vedtatt med utgangspunkt i fellesoverenskomsten for byggfag Punktet som reiser tolkningsproblemer er forståelsen av hvilke utgifter til reise, kost og losji som skal dekkes. I selve overenskomsten som det refereres til er det detaljerte bestemmelser for arbeidstaker som sendes på oppdrag utenfor sitt hjemsted. Dette bør bety at den nærmere avtale om dekning av utgifter til reise, kost og losji, slik det er henvist til i allmenngjøringsvedtaket bør ligge nært opp til overenskomstens egne satser. Hvis ikke vil det være en omgåelse. Den foreløpig eneste Høyesterettsdommen omkring allmenngjøringsloven fant sted i I kapittel 4.3 kommer jeg tilbake med en nærmere omtale av dommen. 2.4 Område som ikke er dekket av allmenngjorte tariffavtaler Gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje På et område hvor det ikke foreligger allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiveren stille krav om anvendelse av lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den enkelte bransje. Etter utsendingsdirektivet artikkel 3 nr. 1, jf. artikkel 3 nr. 8 kan minstelønn fastsettes gjennom kollektive avtaler som enten er generelt anvendbare for alle tilsvarende virksomheter innenfor samme geografiske område og bransje og/eller at avtalene har blitt inngått mellom de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på nasjonalt nivå og at avtalene anvendes overalt innenfor nasjonalt territorium. I begge tilfelle gjelder et diskrimineringsforbud, som stiller krav om likebehandling mellom nasjonale virksomheter og utenlandske virksomheter som utsender sine arbeidstakere til vertsstaten. Likebehandlingskravet innebærer at nasjonale virksomheter skal undergis de samme forpliktelser som de virksomheter som utstasjonerer arbeidstakere, samt at de nasjonale virksomheter skal pålegges forpliktelser med samme virkning. Etter mitt syn er det lite tvilsomt at forskriftsbestemmelsen er i samsvar med vilkårene etter utsendingsdirektivets artikkel 3 nr. 8. Karlsen og Evju 50 hevder med referanse til Rüffert og Laval, at tariffavtaler som faller utenfor utsendingsdirektivets art. 3 nr. 1, jf. art. 3 nr. 8, ikke vil godtas som rettsgrunnlag for å forplikte utstasjoneringsvirksomheter. 50 Evju og Karlsen (2011) side

20 2.5 Lokale tillegg Etter Tariffnemndas vedtak er det bare tariffavtalenes minimumssatser som blir gjort gjeldende for utstasjonerte arbeidstakere. Lokale tillegg fremforhandlet på den enkelte bedrift kommer ofte i tillegg. Jeg går ikke nærmere inn på spørsmålet om hvorvidt lokale tillegg kan gi opphav til påstander om urettmessig forskjellsbehandling. 2.6 Kontroll, sanksjoner og terskelverdier Etter 6 i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår, plikter oppdragsgiver å forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner mot leverandører eller underleverandører som ikke etterlever vilkårene om lønns- og arbeidsvilkår. Nødvendige sanksjoner kan være å holde tilbake hele eller deler av kontraktsvederlaget. Oppdragsgiver har videre en plikt til å foreta nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes jf. 7 i forskriften. I forslag til endring i lov om offentlige anskaffelser i 2012, 51 vises det til at kontrollbestemmelsen gir anvisning på at oppdragsgiveren har et skjønnsmessig spillerom, hvor bransjen og tidligere kjennskap til leverandøren er momenter som innvirker på behovet for kontroll. Etter 4 i forskriften får forskriften kun anvendelse når kontraktstildelingen overstiger 1 million kroner for statlige myndigheter og 1,55 for andre oppdragsgivere. Beløpene er eksklusiv MVA. For oppdrag av mindre omfang har offentlige oppdragsgivere således ingen plikt til å følge forskriften. 3 Tariffrettslige problemstillinger 3.1 Innledning Tariffrettslige problemstillinger er i stor grad knyttet til parter som er bundet av tariffavtale, som medlemsbundne eller partsbundne. Forskriftsbestemmelsen om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser dekker situasjoner hvor tjenesteyteren ikke er bundet av norsk tariffavtale (-men tjenesteyteren og hans arbeidstakere kan være bundet av tariffavtale i hjemlandet). Etter 6 i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår, skal oppdragsgiveren i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget opplyse om at kontrakten vil inneholde krav om lønns- og arbeidsvilkår. En norsk tilbyder som er bundet av norsk tariffavtale, vil neppe være i tvil om at han derved etterlever kravene etter forskriften. For en utenlandsk tilbyder, som er bundet av tariffavtale i staten hvor virksomheten er hjemmehørende, er problemstillingene annerledes. For det tilfelle at den utenlandske tariffavtalen innebærer lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdig med- eller bedre enn vilkårene som følger av norsk tariffavtale, oppstår ingen konflikt. Her vil gunstighetsprinsippet, jf. også utsendingsdirektivets artikkel 3 nr. 51 Prop. 5 L ( ) side 3 17

21 7, komme arbeidstakerne til gode og den utenlandske tariffavtalens vilkår kan anvendes. Når lønns- og arbeidsvilkårene som følger av den utenlandske tariffavtalen er klart dårligere enn hva som kreves, så er tjenestetilbyderen forpliktet til å anvende de norske vilkårene. Dette prinsippet følges også av EU-domstolen, jf. Sähköalojen 52, hvor domstolen ga en finsk fagforening medhold i at de på vegne av polske arbeidstakere, som hadde utført et oppdrag i Finland, kunne innkreve differansen mellom finsk tarifflønn og polsk tarifflønn. Se omtale av dommen i avsnitt Etter forskriftsbestemmelsen 5 skal kravene til lønns- og arbeidsvilkår tilfredsstilles for alle som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Etter forskriftens ordlyd ville dette også omfatte arbeidstakere som medvirker til å oppfylle kontrakten i sin hjemstat (for eksempel hos en underleverandør). Dette kan imidlertid ikke være meningen. I de norske forarbeidende er problemstillingen ikke omtalt. Helt klart er det i hvert fall at utsendingsdirektivets bestemmelser ikke kan påberopes til et støtte for et krav om også arbeidstakere som medvirker til å oppfylle kontrakten i sin hjemstat skal være omfattet av vertsstatens minimumsbeskyttelse. Dette ble entydig fastslått i saken Bündesdruckerei 53. Etter 5 i forskriften stilles det krav om at forskriften om allmenngjort tariffavtale, eller landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje skal være gjeldende. En tariffavtale er gjeldende for den periode den er inngått for. Når tariffavtalen har blitt sagt opp fra en av partene opphører avtalens gyldighetsperiode og den er ikke lenger gjeldende. Men tariffavtalens bestemmelser vil fortsatt gjelde i en ettervirkningsperiode jf. arbeidstvistloven 8, tredje ledd. Ettervirkningsperioden gjelder så lenge streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes. Allmenngjøringsforskrifter blir i praksis endret ved hver tariffrevisjon når nye lønnsbetingelser blir avtalt. 3.2 Områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale Per i dag har Tariffnemnda truffet vedtak om allmenngjøring av åtte tariffavtaler. 54 Etter allmenngjøringsforskriftenes 3 er virksomheten som utfører arbeidsoppdraget ansvarlig for at bestemmelsene i forskriften følges. Etter forskriften om lønns- og 52 Sak C-396/13 53 Sak C-549/13 premiss 7 54 Områdene som er allmenngjort er følgende: - Delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien - Tariffavtale for renholdsbedrifter - Tariffavtale for byggeplasser i Norge - Tariffavtale for persontransport med turbil - Tariffavtaler for godstransport på vei - Delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene - Tariffavtale for fiskeindustribedrifter 18

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen. Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen

Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen. Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen NOTAT Til Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen Kopi til Fra Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen Dato 9. april 2017 Ansvarlig advokat: Lars Kokkin Christiansen VURDERING

Detaljer

Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter

Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter Protokoll 3/2014 Vedtak om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter Tariffnemnda

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøring av tariffavtaler Arbeids- og sosialdepartementet Allmenngjøring av tariffavtaler Eli Mette Jarbo Framtidens tariffavtaler, Fafo 30. november 2015 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v LOV-1993-06-04-58 Tariffnemnda

Detaljer

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ AKL

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ AKL Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 06/2001-2-AKL 21.03.2007 HØRING - TILTAK MOT SOSIAL DUMPING Det vises

Detaljer

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil Protokoll 7/2015 Bakgrunn Tariffnemnda fattet vedtak 27.

Detaljer

Fafo Østforum-seminar Utstasjonering og håndheving. Advokat Håkon Angell, LO

Fafo Østforum-seminar Utstasjonering og håndheving. Advokat Håkon Angell, LO Fafo Østforum-seminar 25.05.16 Advokat Håkon Angell, LO Et raskt tilbakeblikk EF-domstolens rettspraksis ga tidligere medlemsstatene en rett til å utstrekke (anvende) sin lovgivning eller kollektive arbeidsavtaler

Detaljer

Forskrift om utsendte arbeidstakere

Forskrift om utsendte arbeidstakere Forskrift om utsendte arbeidstakere EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 30 (direktiv 96/71/EF). Endringer: Endret ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055. Rettelser: 12.07.2017 ( 4, ortografi).

Detaljer

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 30. juni 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 12. juli 2017 28.06.2017 nr. 1055 Forskrift om endring

Detaljer

Forskrift om utsendte arbeidstakere

Forskrift om utsendte arbeidstakere Forskrift om utsendte arbeidstakere Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2005 med hjemmel i lov 16. juni 1972 nr. 43 om ferie for fiskere 11 andre ledd, lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter- Arbeidstilsynets tilsynsrolle

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter- Arbeidstilsynets tilsynsrolle Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter- Arbeidstilsynets tilsynsrolle Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Arbeidstilsynet gitt ansvar for å føre tilsyn med forskriften

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei Protokoll 6/2015 Bakgrunn Tariffnemnda fattet vedtak 11. mai

Detaljer

KS Anskaffelsesseminar 2017 Samfunnsansvar og reviderte seriøsitetsbestemmelser. Advokat Beatrice Dankertsen Hennyng

KS Anskaffelsesseminar 2017 Samfunnsansvar og reviderte seriøsitetsbestemmelser. Advokat Beatrice Dankertsen Hennyng KS Anskaffelsesseminar 2017 Samfunnsansvar og reviderte seriøsitetsbestemmelser Advokat Beatrice Dankertsen Hennyng Oslomodellen gir et mer seriøst arbeidsliv - Vi håper at Oslomodellen kan bli den nasjonale

Detaljer

Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse høsten 2017 Samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser Oversikt - historikk Hovedformålet med anskaffelsesregelverket

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om videreføring av forskrift om delvis allmenngjøring av industrioverenskomsten/vo-delen

Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om videreføring av forskrift om delvis allmenngjøring av industrioverenskomsten/vo-delen Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om videreføring av forskrift om delvis allmenngjøring av industrioverenskomsten/vo-delen 2014-2016 Protokoll 4/2014 Vedtak om videreføring av forskrift om delvis

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*) 19.11.1998 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.48/261 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

Detaljer

ILO nr 94 og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser

ILO nr 94 og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser ILO nr 94 og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale Seminar 17. januar 2011 Advokat Kurt Weltzien Foto: Jo Michael NHO sine innvendinger

Detaljer

Hvordan kan vi unngå arbeidskriminalitet i offentlige kontrakter? Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver

Hvordan kan vi unngå arbeidskriminalitet i offentlige kontrakter? Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Hvordan kan vi unngå arbeidskriminalitet i offentlige kontrakter? Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Difi arbeider med samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Klagesak - pålegg om å stanse aktiviteter utført av enkelte underleverandører/bemanningsforetak under NEM ved StatoilHydros raffineri på Mongstad

Klagesak - pålegg om å stanse aktiviteter utført av enkelte underleverandører/bemanningsforetak under NEM ved StatoilHydros raffineri på Mongstad NEM bv ved Deloitte Advokatfirma DA Postboks 6013 Postterminalen 5892 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 2008/1016 200806330-/HMR 12.2.2009 Klagesak - pålegg om å stanse aktiviteter utført av enkelte underleverandører/bemanningsforetak

Detaljer

SVAR PÅ HØRING AV FORTSATT ALLMENNGJØRING AV INDUSTRIOVERENSKOMSTEN/VO DELEN I SKIPS- OG VERFTSINDUSTRIEN 14/2274 TN

SVAR PÅ HØRING AV FORTSATT ALLMENNGJØRING AV INDUSTRIOVERENSKOMSTEN/VO DELEN I SKIPS- OG VERFTSINDUSTRIEN 14/2274 TN VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 09.09.2016 2016/29808 DERES DATO 30.06.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Pia Strand tlf 992 32 791 Marius Søberg Bjørg Roska DERES REFERANSE 14/2274 Tariffnemnda Postboks 8119 Dep 0030 OSLO

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Dato: 16. september 2010 Byrådssak 1344/10 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter BJOL SARK-03-201001731-18 Hva saken gjelder:

Detaljer

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift?

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? KS Bedriftenes møteplass 2013 Quality Expo Hotel, Fornebu 9. april 2013 Advokat Hanne Lyngstad Solberg, KS Advokatene Vikarbyrådirektivet skapte reaksjoner

Detaljer

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762).

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762). Side 1 av 5 LOV 1999-07-16 nr 69: Lov om offentlige anskaffelser. DATO: LOV-1999-07-16-69 DEPARTEMENT: FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1999 Nr. 16 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Prop. 129 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 129 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 129 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i yrkestransportloven og lov om offentlige anskaffelser (forskrift om miljøkrav) Tilråding fra Samferdselsdepartementet

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE. Veileder for tillitsvalgte

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE. Veileder for tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE Veileder for tillitsvalgte Om veilederen Dette heftet inneholder regler som gjelder for innleid arbeidskraft. Siden 2013 har vi hatt bestemmelser

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Innst. 125 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 5 L ( )

Innst. 125 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 5 L ( ) Innst. 125 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 5 L (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. (offentlig

Detaljer

SVAR PÅ HØRING OM FORTSATT ALLMENNGJØRING - BYGGFAG 14/2269 TN

SVAR PÅ HØRING OM FORTSATT ALLMENNGJØRING - BYGGFAG 14/2269 TN VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 09.09.2016 2016/29746 DERES DATO 30.06.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Pia Strand tlf 992 32 791 Frank Jønland Marius Søberg DERES REFERANSE Tariffnemnda Postboks 8119 Dep 0030 OSLO SVAR

Detaljer

Norge anno Hvordan unngå å bli lurt? gode rutiner og verktøy i offentlige anskaffelser. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver

Norge anno Hvordan unngå å bli lurt? gode rutiner og verktøy i offentlige anskaffelser. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Norge anno 2016 - Hvordan unngå å bli lurt? gode rutiner og verktøy i offentlige anskaffelser Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Trusselvurdering fra kripos Tendens til «omfattende og systematiske brudd

Detaljer

Jeg er skuffet over at ikke Norsk Industri er her for å redegjøre for sine synspunkter.

Jeg er skuffet over at ikke Norsk Industri er her for å redegjøre for sine synspunkter. 1 Fafo Østforums seminar 18. mars 2013 kl. 13.00-15.00 Allmenngjøring skips- og verftsindustrien - Høyesterettssaken. Kommentar ved Liv Christiansen, Fellesforbundet Hei alle sammen. På vegne av forbundet

Detaljer

[2013] Informasjons- og påseplikter i offentlige kontrakter et forsøk på klargjøring av overlappende regelverk.

[2013] Informasjons- og påseplikter i offentlige kontrakter et forsøk på klargjøring av overlappende regelverk. Page 1 of 10 [2013] Informasjons- og påseplikter i offentlige kontrakter et forsøk på klargjøring av overlappende regelverk. Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Tidsskrift for Forretningsjus

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping Del 2 - Leders opplæring, verneombud, BHT 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid?

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt. BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse

Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt. BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse Temaene i emnet Hvilke formål skal anskaffelsesreglene ivareta? Hvilke grunnleggende

Detaljer

TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 1/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALE FOR BYGGEPLASSER I NORGE

TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 1/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALE FOR BYGGEPLASSER I NORGE TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 1/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALE FOR BYGGEPLASSER I NORGE 2016-2018 Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring

Detaljer

Tariffnemndas vedtak av 12. oktober 2018 om fortsatt delvis allmenngjøring av Overenskomst for Fiskeindustribedrifter

Tariffnemndas vedtak av 12. oktober 2018 om fortsatt delvis allmenngjøring av Overenskomst for Fiskeindustribedrifter Tariffnemndas vedtak av 12. oktober 2018 om fortsatt delvis allmenngjøring av Overenskomst for Fiskeindustribedrifter Dato: 19. oktober 2018 Protokoll 9/2018 Innledning Saken gjelder videreføring av delvis

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Smøla kommune. - øy i et hav av muligheter. INNKJØPSREGLEMENT Smøla kommune

Smøla kommune. - øy i et hav av muligheter. INNKJØPSREGLEMENT Smøla kommune Smøla kommune - øy i et hav av muligheter INNKJØPSREGLEMENT Smøla kommune Vedtatt av Smøla kommunestyre Sak 37/2017 28.09.2017 Innhold INNKJØPSREGLEMENT...3 1.1 Formål og omfang...3 1.2 Ansvar...3 1.3

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/ Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/0410001-041000106 Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/041000106 Del 1 - Generelle spørsmål 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-,

Detaljer

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 9/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Astrid Merethe Svele Anne

Detaljer

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Tariffnemnda Vår dato 23.11.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 15.10.2012 0030 OSLO Vår referanse MB Deres referanse 12/2542 Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Vi viser

Detaljer

Seriøsitet i offentlige kontrakter krav til lønns- og arbeidsvilkår. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver

Seriøsitet i offentlige kontrakter krav til lønns- og arbeidsvilkår. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Seriøsitet i offentlige kontrakter krav til lønns- og arbeidsvilkår Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Hvorfor motvirke sosial dumping i offentlige kontrakter? Det handler om å kreve anstendige lønns-

Detaljer

EFTA-DOMSTOLENS DOM 23. januar 2012 *

EFTA-DOMSTOLENS DOM 23. januar 2012 * EFTA-DOMSTOLENS DOM 23. januar 2012 * (Fri bevegelighet for tjenester Direktiv 96/71/EF Utsending av arbeidstakere Minstelønn Lengste ordinære arbeidstid Vederlag for arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser

«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser «Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser 26. november «Laval-kvartetten» - hovedpunkter De fire sakene/dommene: C-438/05 C-341/05 C-346/06 C-319/06 Viking Line Laval Rüffert Luxembourg Art.

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 23/12 Saksbeh. Monika Pedersen Jour.nr 12/4672 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 23/12 BYGGHERREFORSKRIFTEN Innstilling til:

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 3/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV LANDSOVERENSKOMSTEN FOR ELEKTROFAGENE

TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 3/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV LANDSOVERENSKOMSTEN FOR ELEKTROFAGENE TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 3/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV LANDSOVERENSKOMSTEN FOR ELEKTROFAGENE Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes

Dosent Ingun Sletnes Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 2 2016 Formålet og grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser Virkeområdet for anskaffelsesregelverket og for de ulike delene av anskaffelsesforskriften

Detaljer

Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo

Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo Offentlige anskaffelser: Hvordan motarbeide svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunene? Rolf K. Andersen, Fafo Dagens tekst Overordnet om arbeidslivskriminalitet To utsatte bransjer: Renhold

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

Forslag om nye bestemmelser i ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene:

Forslag om nye bestemmelser i ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene: Saksnr: 201500317-76 Saksbehandler: BYK Delarkiv: ESARK-03 Høringsuttalelse fra Bergen kommune: Forslag om nye bestemmelser i ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift om innkjøpsregler i

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr april 2016

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr april 2016 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 13 25. april 2016 Det faglige hjørnet Bør være bevisst på markedssituasjonen ved valg av kontraktsvilkår Oppdragsgiveren bør være bevisst på markeds situasjonen ved bruk av

Detaljer

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen ØKT BEMANNING? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Foto: Shutterstock Glass og Fasadeforeningen Utgitt av Glass og Fasadeforeningen i samarbeid

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

SVAR PÅ HØRING FORSLAG OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALE FOR RENHOLDSBEDRIFTER

SVAR PÅ HØRING FORSLAG OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALE FOR RENHOLDSBEDRIFTER VAR DATO 27.10.2016 VAR REFERANSE1 2016/39428 Arbeldstilsynet A DERES DATO 29.09.2016 VAR SAKSBEHANDIER Pia Strand tlf 992 32 791 DERES REFERANSE 16/2399 Tariffnemnda, Arbeids- og sosialdepartementet Postboks

Detaljer

Compliance i rekruttering og ansettelser

Compliance i rekruttering og ansettelser Compliance i rekruttering og ansettelser Næringsforeningen 18. januar 2018 v/advokat Wenche Voll-Tungland Onsdag 17. januar 2018 Side 2 18. januar 2018 Compliance i rekruttering og ansettelser Onsdag 17.

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Erlend Magnus Gjølberg Krimseksjonen, Statens vegvesen Krimseksjonen Statens vegvesen En landsdekkende spisset enhet (15 ansatte) Formål Bidra til å forebygge,

Detaljer

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier ATL 10. oktober 2007 1 s mål og overordnede strategier 2.1 Overordnet mål for arbeidsmiljøet i Norge Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den

Detaljer

Tariffnemndas vedtak av 11. oktober 2018 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge

Tariffnemndas vedtak av 11. oktober 2018 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge Tariffnemndas vedtak av 11. oktober 2018 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge 2018 2020 Protokoll: 3/2018 Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring av tariffavtale

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo Fafo Østforum 22. september 2005 Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere

Detaljer

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS Eiendom IKS Totalentreprise Riving av gamle Fagernes skole, Fagernes tannklinikk og "Paviljongen" Vedlegg A Kontraktsbestemmelser Side 2 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 3 1.1

Detaljer

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser?

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser? 08.11.2012 / Advokat Gunn Kristin Q. Olimstad Vikarbyrådirektivet Konsekvenser? www.steenstrup.no OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ Tema Hva er innleie? Når er det lov å leie inn arbeidstakere?

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. 1994 1995 St prp nr 62 Om samtykke til ratifikasjon av ILO konvensjon nr 94 og tilredning til ILO rekommandasjon nr 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen

Detaljer

Kontraktsvilkår for etisk handel og sosial dumping

Kontraktsvilkår for etisk handel og sosial dumping BÆRUM KOMMUNE Kontraktsvilkår for etisk handel og sosial dumping Del 1 Administrative bestemmelser og sanksjoner. 1. Administrative bestemmelser og sanksjoner for etiske kontraktsvilkår a. I kontraktsperioden

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del A regler for konkurransen. Grovmasket kartlegging av vegetasjon langs veg

Konkurransegrunnlag Del A regler for konkurransen. Grovmasket kartlegging av vegetasjon langs veg Konkurransegrunnlag Del A regler for konkurransen Grovmasket kartlegging av vegetasjon langs veg Dokumentets dato: 15.04.2011 Saksnummer: 2011062413 A.1. Tilbudsinnbydelse A.1.1. Om Statens vegvesen Informasjon

Detaljer

ANSKAFFELSE AV BÅTAMBULANSETJENESTE - ADGANG TIL Å STILLE KRAV OM VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

ANSKAFFELSE AV BÅTAMBULANSETJENESTE - ADGANG TIL Å STILLE KRAV OM VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE NOTAT Til: Terje Hernes Pettersen, Norsk Sjømannsforbund Anders Hansson, Norsk Sjøoffisersforbund Fra: Advokatfirmaet Schjødt AS Saksansvarlig advokat: Thomas Nordby Dato: 23. november 2018 ANSKAFFELSE

Detaljer

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett Nye regler om innleie av arbeidstakere Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett DAGENS TEMA 1. Nye regler som følge av Vikarbyrådirektivet 2. Når kommer reglene til anvendelse? 3. Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer Line Eldring, Fafo Nasjonal konferanse om trepartssamarbeid og sosial dumping, 26. september 2012 Hva er sosial dumping? Etter regjeringens

Detaljer

Deres ref.: 11/2524 Dok. nr.: Saksbehandler:TH / JRA

Deres ref.: 11/2524 Dok. nr.: Saksbehandler:TH / JRA Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post til postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 11/2524 Dok. nr.: 129608 Saksbehandler:TH / JRA 06.02.2012 Høringsuttalelse tilleggshøring vedrørende

Detaljer

Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når?

Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når? Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når? Frokostseminar 18. november 2016 Advokatene Sten Foyn og Rajvinder Bains Plan for morgenen hva skal vi sette

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 601 2016/4495-2 05.09.2016 Trond Sydskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29.09.2016 Utsendte vedlegg 1 Høringsinstanser

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Tariffnemndas vedtak 11. november 2016 om fortsatt allmenngjøring av overenskomst for fiskeindustribedrifter

Tariffnemndas vedtak 11. november 2016 om fortsatt allmenngjøring av overenskomst for fiskeindustribedrifter Tariffnemndas vedtak 11. november 2016 om fortsatt allmenngjøring av overenskomst for fiskeindustribedrifter Protokoll 4/2016 Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring av Overenskomst for

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

Allmenngjøring av Godsoverenskomsten - høringssvar fra Norges Lastebileier-Forbund

Allmenngjøring av Godsoverenskomsten - høringssvar fra Norges Lastebileier-Forbund Forbundskontoret St. Olavs gate 25 P.b. 7134 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf. 22 03 32 00 Faks 22 20 56 15 Bankkonto 6005.06.16234 Org.nr. 955430336 MVA www.lastebil.no Deres ref: 14/3369 Vår ref:ogh Oslo,

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Innleie av arbeidskraft

Endringer i arbeidsmiljøloven Innleie av arbeidskraft Endringer i arbeidsmiljøloven Innleie av arbeidskraft Siri Bergh, BNL BNLs informasjonsmøter høsten 2018 Dagens tema Innleie introduksjon Nye regler Presisering av hva som er fast ansettelse Regulering

Detaljer

Bilag D - Vedlegg Kjøp av mannskapsbil for MOVAR IKS BILAG D VEDLEGG

Bilag D - Vedlegg Kjøp av mannskapsbil for MOVAR IKS BILAG D VEDLEGG BILAG D VEDLEGG Innhold D.1 Vedlegg... 3 D.1.1 HMS-egenerklæring... 3 D.1.2 Egenerklæring om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter... 4 D.1.3 Forpliktelseserklæring... 5 Side 2 av 5 D.1 VEDLEGG

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Utsendte arbeidstakere: håndhevingsdirektivet og forslag om endringer utsendingsdirektivet

Utsendte arbeidstakere: håndhevingsdirektivet og forslag om endringer utsendingsdirektivet Arbeids- og sosialdepartementet Utsendte arbeidstakere: håndhevingsdirektivet og forslag om endringer utsendingsdirektivet Ingrid Finsland Fafo Østforum 25. mai 2016 UTFORDRINGER MED UTSENDINGSDIREKTIVET

Detaljer

Verftssaken i Høyesterett noen kommentarer fra NHO

Verftssaken i Høyesterett noen kommentarer fra NHO Foto: Jo Michael Verftssaken i Høyesterett noen kommentarer fra NHO 18. mars 2013 Advokat (H) Kurt Weltzien; NHO Kort oppsummert Tap fullstendig tap Avklaring av EØS-retten 2 (1) Høyesteretts metode Konfirmerer

Detaljer

Veileder ALLMENNGJØRING AV RENHOLDSOVERENSKOMSTEN

Veileder ALLMENNGJØRING AV RENHOLDSOVERENSKOMSTEN Veileder ALLMENNGJØRING AV RENHOLDSOVERENSKOMSTEN Januar 2015 INNHOLD 2 Sentrale begreper...04 Allmenngjøring av renholdsoverenskomsten...06 Solidaransvar...08 Informasjonsplikt...10 Påseplikt...11 Innsynsrett...12

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet

Detaljer