a) Gi en kort beskrivelse av konjunkturutviklingen internasjonalt og i Norge det siste året.

Transkript

1 Høst 2011 Oppgave 1.1 a) Gi en kort beskrivelse av konjunkturutviklingen internasjonalt og i Norge det siste året. Stikkord: Lavt internasjonalt aktivitetsnivå/lavkonjunktur i EU og USA med fler, ledighet rundt 10% i EU og 9 % i USA, voksende gjeldsproblemer, tilstramningstiltak som holder aktivitetsnivået nede. Norge har beveget seg over i en mer normal konjunktursituasjon gjennom året. Inflasjonen har holdt seg lav godt under inflasjonsmålet. Nyere tall for ledende indikatorer, samt en tilstramming i bankenes utlånspraksis kan imidlertid indikere en avdemping av BNP-veksten. b) Gitt dagens situasjon, hvilke faremomenter ser Norges Bank og hvordan tror du at det vil påvirke Norges Banks rentebeslutning fremover? Fare for finansiell ustabilitet pga gjeldsproblemene i EU-land, problemer for eksportindustrien pga vedvarende lavt aktivitetsnivå ute. I den andre enden har boligprisveksten (og privat sektors gjeldsvekst) de par siste årene vært sterk, med tilhørende fare for bobledannelser og ustabilitet hvis bobler sprekker. Hensynet til det generelle aktivitetsnivået og det å nå inflasjonsmålet vil imidlertid tilsi at sentralbanken sannsynligvis vil holde en lav rente i hvert fall et par år fremover, noe som også ble signalisert i siste pengepolitiske rapport. Oppgave 1.2 Følgende tabell angir renter (pr. år) for obligasjoner med ulik løpetid Løpetid Rente 1 år 3,5% 2 år 3,6% 3 år 4,0% 4 år 4,5% 5 år 5,5% a) Skisser, med utgangspunkt i disse tallene, en avkastningskurve (rentekurven) Jfr. Globale penger b) Hvorfor er avkastningskurven oftere stigende enn synkende? Fordi det generelt kreves en høyere avkastning pr. år jo lenger løpetiden er. c) Beregn, med utgangspunkt i tallene ovenfor, årlig rente på en toårs plassering om 3 år. Renten blir bestemt at følgende ligning

2 (1 + 0,04) 3 (1 + x) 2 = (1 + 0,055) 5 som gir x = 7,8% Oppgave 1.3 Ta utgangspunkt i en ISLM modell for en åpen økonomi. Forklar, og vis grafisk, forskjellen mellom fast og flytende valutakurs når følgende skjer i økonomien: i) Ekspansiv finanspolitikk ii) Reduksjon i det internasjonale rentenivået i) Fast kurs: Økt G/lavere T setter i gang en positiv multiplikatorprosess og transaksjonsmotivert pengeetterspørsel øker. For å unngå at renten øker må pengemengden økes. Den ekspansive finanspolitikken tvinger dermed frem en ekspansiv pengepolitikk med tilhørende sterk effekt på BNP. Grafisk vi både IS- og LM kurven skifte utover Flytende kurs: Økt G/lavere T setter i gang en positiv multiplikatorprosess og transaksjonsmotivert pengeetterspørsel øker. Renten presses opp, konkurranseevnen svekkes og nettoeksporten synker. I ny likevekt er BNP endret. ii)fast kurs: En reduksjon i renten sørger for at det norske rentenivået i utgangspunktet ligger over det internasjonale. Dette sørger for økt etterspørsel etter norsk krone og et appresieringspress siden renteparitet må holde. Norske myndigheter må da øke pengemengden for å redusere renten slik at det ikke er noe press for en økning i valutakursen, noe som sørger for at LM-kurven skifter utover. Det er kun LM-kurven som skifter, og BNP økes. Flyttende kurs: En reduksjon i renten sørger for at det norske rentenivået i utgangspunktet ligger over det internasjonale. Dette sørger for at valutakursen appresierer slik at nettoeksporten reduseres, og IS-kurven skifter dermed innover. Det er kun IS-kurven som skifter, og BNP reduseres. Oppgave 1.4 a) Hva menes med finansiell stabilitet? At det finansielle system er robust overfor økonomiske forstyrrelser. Robust i den forstand at systemet ivaretar sine kjernefunksjoner. b) Redegjør kort for sentrale funksjoner ved det finansielle systemet. Mobilisere sparing Kredittformidling Risikospredning Sørge for effektive betalings/oppgjørssystemer Vurdering og overvåking av investeringer d) Gi eksempler på indikatorer som gir informasjon om graden av finansiell stabilitet.

3 Noen eksempler: Generelle makroøkonomiske indikatorer Soliditeten i banksystemet, herunder sammensetning av utlån og kjernekapitalandel Gjelds- og rentebelastning i husholdninger og bedrifter Problemlånsandel i bankene c) Gi eksempler på noen tiltak som kan bidra til å øke graden av finansiell stabilitet. Noen tiltak: Begrense bankenes risikotaking Tapsavsetninger/reservekrav som øker i oppgangskonjunkturer og slakkes av i nedgangskonjunkturer demper finansielle sykler. Bedre informasjon om bankenes virksomhet Oppgave 1.5 Ta utgangspunkt i en vekstmodell (Solow-modellen) for en lukket økonomi der en fast andel av bruttonasjonalproduktet går til realinvesteringer. Anta videre at kapitalslitet utgjør en fast andel av realkapitalbeholdningen. Sysselsettingen vokser med en fast prosentsats pr. år og det er ikke kontinuerlig vekst i total faktorproduktivitet. a) Hva skjer med kapitalintensitet og BNP pr. sysselsatt hvis det skjer en engangsøkning i total faktorproduktivitet? Jfr Steigum kap 4. b) Hva menes med optimal sparerate? Illustrer gjerne grafisk. Jfr Steigum kap 4 c) Anta at et land i utgangspunktet har en sparerate som er lavere enn den optimale spareraten. Gjør rede for hva som skjer med konsum på kort og lang sikt ved en overgang til optimal sparerate. På kort sikt må konsumet gå med i og med at sparingen økes. På lang sikt vil imidlertid konsumet bli høyere enn om spareraten ikke endres. Oppgave 1.6 a) Hva menes med pengenøytralitet og pengeillusjon? Jfr Steigum kap 6. b) Diskuter innenfor rammen av en AD-AS-modell for en lukket økonomi hvordan rente, prisnivå og BNP påvirkes på henholdsvis kort og lang sikt av; i) ekspansiv pengepolitikk ii) en reduksjon i oljeprisen (for et oljeimporterende land)

4 Jfr kapittelet fra Blanchard Oppgave 1.7 Følgende to modellrelasjoner inngår i en modell som kan brukes til å analysere langsiktige makroøkonomiske virkninger av bruk av oljeinntekter i Norge: 1) NX = 400ε - 0,2Y 2) NX + V*ε = 0 hvor NX = nettoeksport utenom olje, ε = realvalutakurs, Y= reelt BNP utenom olje og V* = eksportverdi av oljeinntekt målt i importgoder. De to sistnevnte størrelsene er eksogene der Y = 4000 og V* = 500. NX er målt i samme realenheter som reelt BNP utenom olje. Det er null investeringer i realkapital, og både privat og offentlig sparing er lik null. Hele BNP går til privat og offentlig konsum. b) Beregn realvalutakursen i likevekt c) Analyser virkningene på realvalutakursen av at oljeinntekten V* øker fra 500 til 600. Gi en økonomisk tolkning av resultatet. a) Gi en tolkning av ligning 1 og 2. Ligning 1 er en nettoeksportfunksjon som sier at nettoeksporten øker når realvalutakursen øker og at nettoeksporten synker når fastlands BNP øker. Ligning 2 er en langsiktig likevektsbetingelse som sier at summen av nettoeksport fra fastlandet (NX) og oljeinntektene skal være lik 0. (Det er en lenger historie bak denne: I modellen antar vi at alle oljeinntektene tilfaller staten og at staten ikke sparer. Vi får da G = T + V*ε. Vi antar videre at det ikke er noen netto lønns- og formuesinntekter og ingen netto gaver eller overføringer overfor utlandet (F = 0). I og med at verken privat eller offentlig sektor sparer har vi da ingen nettofinansinvesteringer overfor utlandet, dvs. at CA = 0. Vi får da at CA = NX + V*ε + F = 0 som gir NX + V*ε = 0 når F = 0. b) 400ε - 0, = - 500ε som gir ε = 0,89 c) 400ε - 0, = - 600ε som gir ε = 0,80 Oppgave 1.8 Autoregressive prosesser

5 1.a ρ(j) = γ(j) γ(0) = For φ = 0.5: 1 når j=0; 0,5 når j=1; 0,5^2 =0,25 når j=2 For φ = 0.8: 1 når j=0; 0,8 når j=1; 0,5^2 =0,64 når j=2 Serie 2 (φ = 0.8) er mer persistent enn serie 1 (φ = 0.5) fordi det tar lengre tid før sjokket dør ut. 1.b AR prosessen er stasjonær så lenge φ < 1. Da vil effekten av sjokkene dø ut over tid (noen vil kanskje ønske å illustrere dette). Mer formelt, en tidsserieprosess er stasjonær hvis ikke gjennomsnittet eller kovariansen avhenger av tiden. De flinke vil vise at gjennomsnitter er lik null ved å ta forventning, men det holder å si at denne serien har konstant gjennomsnitt, varians og kovarians. Serien med φ = 1 er ikke stasjonær, den har ikke konstant gjennomsnitt. Den avhenger av tid. Denne serien kalles for en random walk. Sjokkene vil ha en permanent effekt på serien. ACF vil være 1 for alle lags. Oppgave 1.9 Test for unit root 2.a Trekk fra y t 1 på begge sider slik at venstresiden uttrykker førstedifferensen y t = y t y t 1. Test likningen blir da: y t = μ + ρy t 1 + ε t der ρ = φ 1. Dersom φ = 1 er ρ = φ 1 = 0. Ved hjelp av MKM tester vi om H 0 : ρ = 0 versus H 1 : ρ < 0. 2.b Den kalles for en random walk with drift. Den kan godt bevege seg oppover, men kommer ikke tilbake til noe gjennomsnitt eller til en trend. Vi sier en slik

6 serie har en stokastisk trend. En trend-stasjonaær serie kommer tilbake til en linæer trend (dvs. en deterministisk trend). OPPGAVE 1.10 Makroøkonomiske trender og sykluser 3.a Filteret tar ut en stokastisk trend g t som, for gitt verdi på glattingsparameteren λ, beveger seg jevnt over tid. Dette er et minimeringsproblem, det første leddet sier noe om at trenden skal være nær den observerte serien (MVM estimering). Det andre leddet sier noe om glattheten i trenden. 3.b. Jo større λ, jo mer vekt legges på glattingen av trenden. Når λ går mot uendelig blir serien log lineær. Den er jo helt glatt. En lav λ betyr at det legges mindre vekt på glattingen av serien. Er den null, så reduseres minimeringsproblemet til å bli MVM. Da er minimum når trenden er så tett på serien som mulig. Da går sykelen mot null. Essay (Vekt 1/3) Hvilke hensyn bør myndighetene ta i valget av nominelt anker? Hvilken betydning vil valget kunne ha for utviklingen i sentrale makroøkonomiske variable som arbeidsledighet, inflasjon og nettoeksport? Dette er en krevende oppgave, noe det skal tas hensyn til. Overordnende hensyn: forhindre store variasjoner/ustabilitet i pengeverdien og bidra til kortsiktig stabilitet og langsiktig vekst.

7 Alternativer Valutakursmål, inflasjonsmål, mål for pengemengdevekst og prisnivåmål. Disse er omtalt i kap 12 i boken til Steigum. Det er flere mulige innfallsvinkler til modellbruk i drøftingen av de ulike alternativene (IS-LM/IS-MP/AD-AS/phillipskurvebetraktinger/enkle inflasjonsmodeller fra kap. 11 etc.). Det er viktig at kandidatene ikke velger modeller som ikke passer det alternativet man drøfter. Eksempelvis egner det seg dårlig å benyttet en IS-MP modell hvis man diskuterer pengemengdestyring.