NORDEN. Anniken Huitfeldt. Nordens plass i Bamble. magasinet. Kulturminister. Rørt av det nordiske samholdet. Da Norden sto stille

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDEN. Anniken Huitfeldt. Nordens plass i Bamble. magasinet. Kulturminister. Rørt av det nordiske samholdet. Da Norden sto stille"

Transkript

1 magasinet NORDEN Nr Historiske Norden: Danmark, Norge og fædrelandet Nordens plass i Bamble Kulturminister Anniken Huitfeldt Rørt av det nordiske samholdet Da Norden sto stille Helsingforsavtalen 03/ år

2 LEDER 22. juli nordisk solidaritet TRE STORE HJERTER av røde roser møtte meg ved inngangen til Stortinget en dag i begynnelsen av august. Hjertene var en hilsen fra folk i Danmark som spontant ville uttrykke sin medfølelse etter tragedien den 22. juli. For meg har denne hilsenen betydd mer enn alle kondolansetelegrammene som har kommet fra statsledere verden over. Det spontane uttrykket for medfølelse bekreftet nok en gang at vi i Norden legger både verdi og et reelt innhold i uttrykket broderfolk. Dette handler om noe mer enn det politiske vennskap som utøves mellom stater, der politiske agendaer alltid ligger under. Denne solidariteten springer ut av følelser en har for sine nærmeste, denne gang i kollektiv forstand. Her ligger det ingen agenda bak. Man bare gripes av empati for noen som står en nær. Nok en gang minner dette oss om at det nordiske fellesskap er bygget på en grunn- mur av kultur, språk og samhørighet. Opp gjennom historien har dette vært den drivende kraften i det nordiske samarbeidet. Våre politiske ledere har samarbeidet når det var til åpenbar nytte, ellers har de føyd seg halvhjertet etter krav fra befolkningen om sterkere samarbeid. Da Danmark mistet nesten en tredjedel av landet i den dansk-tyske krig i 1864, protesterte Henrik Ibsen mot det svik han mente lå i at Sverige-Norge ikke løftet en finger. Mange frivillige meldte seg, og kravet om samarbeid vokste i befolkningen gjennom Den skandinaviske bevegelse. Siden har vi ved mange korsveier sett at statenes regjeringer velger forskjellige veier. Stormaktenes spill har også gjort seg gjeldende i Norden og splittet oss der vi over tid kanskje heller burde stått sammen. At vi eksempelvis har forskjellige tilknytningsformer til EU og NATO, springer ut fra nettopp dette. Vi sender en stor takk til våre nordiske søstre og brødre for den medfølelse og oppmerk- OLEMIC THOMMESSEN Styreleder somhet vi har fått etter den ufattelige tragedien som rammet oss i sommer. Så gjemmer vi de gode tankene i våre hjerter og kommer styrket ut, sikrere enn noen gang på at det nordiske arbeidet er viktig, og at vi som folkelig bevegelse bærer et særlig ansvar for å holde frem den nordiske tanken uten vikarierende politiske agendaer. NESTE NUMMER: Norden nr. 4/2011 kommer ut i midten av desember. Frist for innlevering av materiell er 30. oktober PÅ FORSIDEN: Kulturminister Anniken Huitfeldt. Foto: Berit Roald/ Scanpix Les saken på side 12. UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til Redaksjonen ble avsluttet 23. september /2011

3 INNHOLD Leder 21 Nordisk musikk i Berlin 3 Innhold 22 Skandinaviska skolan i Bryssel 4 Nordens grunnlov 50 år 24 En sommer med minner for livet 5 Fortsatt fokus på språk 26 Norden fikk sin egen plass 6 Da Norden sto stille 28 I dronning Blancas fotspor 8 Manhattans lilla Skandinavien 30 Nytt fra våre lokallag 10 Danmark, Norge og fædrelandet 32 Nordisk kryssord 12 Portrettet: Anniken Huitfeldt 33 Medlemsinfo/innmelding 16 Velkommen til Lille-Finland 34 Nordisk medlemsbutikk 18 Islenderen tar revansje 35 Nordisk boktilbud 20 Sammen hjemme sammen ute 36 Et dypdykk i Nordens arkiv 03/2011 3

4 AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE Nordens grunnlov 50 år 23. mars 2012 er det 50 år siden Helsingforsavtalen ble underskrevet. Norden fikk en fremsynt avtale som regulerer det offisielle nordiske samarbeidet. Landene kom overens om å videreutvikle samarbeidet på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske området, og innen samferdsel og miljøvern. HELSINGFORSAVTALEN FAVNER VIDT, fra kultur og utdanning til økonomi og lovgivning, i tillegg til å regulere Nordisk Råd og Ministerråds arbeidsformer. Innbyggere i Norden har hatt stor glede av blant annet tilgang til høyere utdanning, lovgivningssamarbeidet, enklere muligheter til å skifte nordiske statsborgerskap og tilgang til sosiale goder ved opphold i et annet nordisk land, for å nevne noe. Dersom intensjonene i avtalen hadde blitt fulgt opp i større grad, kunne Norden ha vært en enda mer dynamisk og fremtidsrettet region i verden. En mer omfattende samordning av lover og regler kunne ryddet grensehindre av veien og ført til flere forbindelser over grensene. Kunnskapen om nabolandenes språk og kultur kunne bidratt til tettere kontakter og gjort det enda enklere å jobbe eller studere i et naboland. Ifølge Helsingforsavtalen skal statsborgere i øvrige nordiske land behandles likt med landets egne borgere ved utforming av lover og regler. Men det kan gjøres unntak. Det fellesnordiske arbeidsmarkedet skal bevares og utvikles, heter det. Allikevel opplever nordboere som flytter over grensene, å støte på grensehindre. Selv om landene ønsker størst mulig frihet for kapitalbevegelser, opplever vi gebyrer ved betaling av regninger til andre nordiske land. Gebyrer som er betydelig høyere enn innen eget land. Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer er enige om at undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land. Allikevel viser Utdanningsdirektoratets undersøkelse fra 2010 at det står dårlig til med nabospråkundervisningen i norske skoler. Landene bør opprettholde og utvide muligheten for å studere og avlegge eksamen ved dets læresteder, står det i avtalen. Allikevel har det kommet forslag om å begrense nordboeres tilgang til studier i Danmark. Det er derfor en viktig oppgave for Foreningene Norden å passe på at avtalen følges opp i praksis. Nordens dag 23. mars er Nordens dag. Denne dagen markerer inngåelsen av Helsingforsavtalen, og feires ofte av Foreningen Nordens lokallag med nordisk gjestebud og nordiske flagg. Det er god grunn til å feire Nordens dag og 50-årsjubileet i Foreningen Norden vil bruke jubileet til å sette fart på det nordiske samarbeidet. 4 03/2011

5 SPRÅK I NORDEN Fortsatt fokus på språk! Det å kunne snakke med hverandre i Norden på et skandinavisk språk, gir tilgang til store deler av vår felles kultur og tildeltagelse i det nordiske kultur- og samfunnsliv, sier generalsekretær Espen Stedje. TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN Årets forfatterturné arrangeres samtidig som Nordisk Bibliotekuke. Tema for bibliotekuken i år er Humor i Norden. Tekstene som skal leses er Mustafas Kiosk av Jakob Martin Strid og Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi. Foreningen Norden fortsetter sin satsning på nabospråksforståelse, og presenterer her noen av høstens aktiviteter med fokus på språk. NORDISK FORFATTERTURNÉ Foreningen Norden har fått muligheten til å videreføre fjorårets prosjekt Nordisk forfatterbesøk ved å bli valgt ut til å være en del av Nordisk språkkampanje Kampanjen er en satsning fra Nordisk Ministerråd og skal blant annet synliggjøre nordiske språk og kultur, styrke og skape oppmerksomhet om nordisk språkforståelse blant barn og unge, og gi skolelærere redskaper til å arbeide med nordisk språkforståelse. Fra 14. til 18. november skal fire dansk- og svensktalende forfattere holde foredrag for skoleklasser på mellom- og ungdomstrinn i forskjellige deler av landet. Forfatterne i år er Jakob Wegelius, Zulmir Bečević, Per Nilsson og Nicole Boyle Rødtnes. De forbereder seg nå på å reise rundt til skoler i Norge som en del av Nordisk forfatterbesøk. Det har vært en omstendelig prosess å legge opp årets forfatterrute for å sikre at flest mulig av de skolene som har meldt sin interesse, får besøk, sier turnéansvarlig, Petter Knutsen Bjørkelo. Han kan også meddele at så langt har 30 skoler fått bekreftet besøk av en av de nordiske forfatterne. Fullstendig liste over skolene som besøkes, er å finne på norden. no under Norden i Skolen og Forfatterbesøk BRUK SKANDINAVISK Fjorårets store suksessprosjekt Bruk skandinavisk har blitt videreført også i år, med fokus på utvikling og videreføring av Facebook-siden. Bruk skandinavisk har nå over 1500 tilhengere på nettsamfunnet, og oppdateres flere ganger per uke med videoer, lenker og annet med nordisk innhold. Det er også en stor grad av interaktivitet på sidene, og tilhengerne bidrar ofte selv med innlegg eller annet de mener er relevant. Det har også blitt trykket opp en ny brosjyre som sendes ut sammen med skolepakken. Denne inneholder blant annet et Skandikryss med språktypiske ord på svensk og dansk. SKOLEPAKKEN 2011 Årets skolepakke, som har gått ut til alle Foreningen Nordens medlemsskoler, inneholdt for grunnskolen blant annet Mustafas Kiosk av danske Jakob Martin Strid. Dette er en DVD med små finurlige tekster lest på dansk av Poul Dissing akkompagnert av enkel animasjon. Elever i videregående skole fikk tilsendt boka Förbundsstaten Norden av Gunnar Wetterberg samt et undervisningsopplegg som skal være med å dekke det nordiske aspektet ved læreplanens kompetansemål. Undervisningsopplegget er produsert av Foreningen Norden i samarbeid med Anne Kjersti Jacobsen, som er lærer ved Ramstad skole og aktiv i skoleseksjonen til Den norske historiske forening (HIFO). Vi er veldig fornøyde med å sende ut Mustafas Kiosk i årets skolepakke. Det er spesielt viktig for barn i grunnskolealder å få muligheten til å lytte til dansk. Mustafas Kiosk er humoristisk, lett tilgjengelig og passer perfekt til målgruppen, sier skolekonsulent Heidi Lønne Grønseth, En styrking av språkfellesskapet kan bidra til at Norden blir en fremtidsrettet og dynamisk region. Det gjør det mulig å ta i bruk vårt felles studie- og arbeidsmarked, uten store språklige hindringer. Eksempelvis gjør språkfellesskapet det mulig for titusener av svensker å jobbe i Norge. For å få språkfellesskapet til å fungere, må vi vise toleranse overfor språklige versiasjoner i de skandinaviske dialektene. Samtidig må vi ikke glemme at Norden har et stort mangfold av andre språk som er med på å berike regionen, avslutter generalsekretær Stedje. 03/2011 5

6 SAMHOLD I NORDEN Mennesker samlet på Sergels torg i Stockholm da ofrene for sommerens terrorangrep i Oslo og på Utøya ble minnet med ett minutts stillhet over hele Norden den 25. juli kl (Foto: Gunnar Lundmark / Scanpix) Da Norden sto stille Kirkeklokkene ringer, og flaggene har stoppet på halv stang. Folk setter ned farten, ser på hverandre og senker blikket. Til slutt står de helt stille. Klokka er 12 den 25. juli, og hele Norden sørger. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE 6 03/2011

7 SAMHOLD I NORDEN Er dere fra Norge? Hvordan står det til med dere? Var dere i Oslo da det skjedde? Frisøren er en av Sveriges nye landsmenn. Salongen hans ligger like ved Drottninggatan, midt i det tetteste handlestrøket i Stockholm. Frisøren vet noe om det å bli rystet av terror. Det var rett oppi gata her at selvmordsbomberen sprengte seg i desember i fjor. Vindusrutene mine ble knust. Folk skrek og løp i panikk. Det var fryktelig. Men det som dere har opplevd i Oslo og på Utøya det er ikke til å fatte. Virkelig ikke. Vi følger nyhetene fra Norge og sørger med dere. Det er tidlig 23. juli, og vi skal til Stockholm på sommerferie. I morgentimene har politiet sagt at de tror at over 80 ungdommer er drept på Utøya. Vi har beveget oss i en uvirkelig tåke, sluppet ting tilfeldig oppi kofferten og satt oss i bilen. På grensen over til Sverige står det væpnede vakter. Vi fyller diesel i Årjäng og ser at dramaet i Norge er spikret på alle avisplakater. Vi kjører videre, passerer nord for Vänern og stopper i en liten by for å spise lunsj. Her forteller lokalavisen at en av deres egne ungdommer har vært på Utøya. Vi overnatter på en campingplass på et enda mindre tettsted. Også her Også her har lokalavisen fått en øyevitneskildring fra Oslo fra en av de mange som luktet røyken og så redselen. Hvordan går det med dere? spør campingnaboene våre omsorgsfullt. Samtidig ser vi et snev av frykt. For svenskene vet at 22. juli like godt kunne ha skjedd i Sverige. Norge er så lite at alle kjenner noen som er berørt av sommerens grusomme hendelser. Norden er heller ikke så stort når slike tragedier inntreffer. Vi kjenner hverandres byer, spiser hverandres mat og leser om hverandres kjendiser. Ikke minst identifiserer vi oss med hverandre når det gjelder grunnleggende verdier som ytringsfrihet og demokratiforståelse. Og vi bryr oss virkelig om våre nordiske naboer. Slik føltes det i hvert fall disse rare sommerdagene. Fra alle offentlige bygninger i Stockholm hang de svenske flaggene respektfullt på halv stang. Da det ble erklært ett minutts offentlig stillhet fra klokken 12 mandag 25. juli, stoppet mange av våre svenske naboer opp midt i hverdagen i respekt for ofrene for terrorhandlingene. Det samme skjedde i Danmark, på Island og i Finland. Det var som om hele Norden ønsket å putte Norge trygt inn i armkroken. Tusen takk for kondolanser og for omtanken Föreningarna Nordens Förbund har sendt meg og det norske folk etter de grufulle hendelsene den 22. juli. Hendelsene den 22. juli har vist viktigheten av å arbeide for mer demokrati og mer åpenhet. Dette forsterker viktigheten av det nordiske samarbeidet. I lys av alt som har skjedd ser vi frem til et fortsatt godt samarbeid. skrev nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud i et takkbrev til Foreningene Nordens felles kondolanseerklæring. For noen har det nordiske fellesskapet alltid vært tydelig. For mange har den nordiske tilstedeværelsen og omsorgen vært sterkere i sommer enn noen gang før. Det er noe å ta med seg inn i høsten, nå som alle skal forsøke å finne tilbake til hverdagen igjen. Støtte fra Norden Allerede på kvelden den 22. juli tikket det inn støtteerklæringer fra Foreningen Nordens søsterforeninger: Vore tanker er hos jer og hele det norske folk på denne svære stund. Foreningen Norden Island Det finns inte ord nog att uttrycka den bestörtning vi alla känner inför det illdåd som begåtts mot norska unga människor och det norska samhället. Jag vill, på den svenska föreningens vägnar uttrycka min sorg och starka medkänsla. Föreningen Norden Sverige Varma tankar till hela det norska folket! Pohjola Norden Finland Foreningen Norden i Danmark sender de dybeste medfølelser med de pårørende til ofrene for denne katastrofe. Foreningen Norden Danmark På vegne af Færøyenes befolkning og medlemmarne af Foreningen Norden på Færøyene sender jeg kondolansehilsener til vores broderfolk i Norge. Foreningen Norden Færøyene 03/2011 7

8 NORDEN I VERDEN Varje år tar Scandinavia House emot runt besökare. Manhattans lilla Skandinavien År 2000 invigdes Scandinavia House i en ljus och rymlig byggnad på Manhattans Park Avenue. Med tiden har huset utvecklats till en livlig samlingspunkt där över besökare tar del av nordisk mat, konst, musik och kultur varje år. TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN Många besökare från Skandinavien kommer in i byggnaden och utbrister: Oh my god, det känns ju som hemma! Det beror nog mycket på den lätta, nordiska designen skapad av arkitekten James Polchek, som har studerat i Danmark, säger Edward Gallagher. Han är ordförande för American- Scandinavian Foundation, som år 2000 lät bygga Scandinavia House för att skapa ett hem och högkvarter åt stiftelsen. När han berättar om husets historia och verksamhet är engagemanget tydligt. Jag är väldigt förtjust i att jobba här! Det känns bra att syssla med något som förbättrar mänskligheten lite grann. Jag tycker att det är viktigt för oss amerikaner att lära oss om andra länder och från de nordiska länderna kan vi lära oss mycket. SPÄCKAT PROGRAM I denna utbildande anda bjuder Scandinavia House på ett program fullspäckat med events. Just nu hålls en serie föreläsningar med Nobelpristagare (Kofi Annan är nästa talare på listan), man visar flera konstutsällningar varje år, det spelas teaterföreställningar och mängder av konserter med nordiska artister. I år är dessutom stiftelsens hundraårsjubiléum vilket firas med tre stora utställningar, berättar Edward Gallagher. Nationalmuséerna i de nordiska länderna har lånat ut verk av nordiska konstnärer som Zorn, Carl Larsson och Munch några av dem var med på vår allra första utställning år 1912! Scandinavia House är också utrustat med ett center för barn, ett bibliotek, auditorium, café och restaurang, kontorslokaler, samt en butik. Här arbetar Laura Walther-Winterhalter som berättar att butiken, som säljer nordisk design, smycken och glaskonst, har ett väldigt varierat klientel till och med en del kändisar. Uma Thurman och Hilary Swank har båda shoppat här! Vi får även hit en hel del skandinaver som uppskattar att kunna köpa sina favoritmärken utanför hemlandet. 8 03/2011

9 NORDEN I VERDEN Jag är amerikanen i American-Scandinavian Foundation, säger ordföranden Edward Gallagher. (Över) Skandinavisk mat är på väg att göra sig ett namn utomlands, tror Mårten Sohlberg på Smörgås Chef. (Under) På butiken i Scandinavia House finns de flesta märken en skandinav kan sakna hemifrån. SKANDINAVER I MINORITET Många av kunderna är dock amerikaner som vill köpa skandinaviska saker de sett på sina resor och Edward Gallagher kan bekräfta att Scandinavia Houses besökarskara består övervägande av folk som vill lära sig mer om de nordiska länderna: Jag skulle säga att färre än 40% av besökarna har nordiskt påbrå. Men det är meningen, vårt mål är ju att nå fram till icke-skandinaver. Amerikaner är inte alltid så kunniga om världen utanför och tänker nog ofta på andra länder i termer av etniska klichéer. Vi försöker upplysa genom att visa det verkliga samtida Skandinavien, men också dess rika historia och kulturarv, säger Edward Gallagher. En del av det skandinaviska arvet utgörs definitivt av mat. På husets restaurang Smörgås Chef är det Morten Sohlberg som står vid spisen. Vi har en hel del skandinaviska matgäster, men även många som helt är enkelt intresserade av Skandinavien och hos dem är svenska köttbullar givetvis otroligt populära, liksom norsk gravlax, rökt lax och inlagd sill. Vi har en kock som bara gör köttbullar, han rullar ungefär stycken i månaden. NORDISK MAT PÅ VÄG UPP Smörgås Chef är en av Mortens tre restauranger i New York med nordisk mat som tema och framgångsreceptet är en kombination av rimliga priser, intressanta smaker som Morten kallar New Nordic cuisine, tillsammans med det faktum att maten som serveras är hållbart producerad. Jag är helt övertygad om att det skandinaviska köket är på god väg att bli stort. Nu när nordiska kockar börjar göra sig ett namn och öppnar upp fler restauranger så är jag säker på att vi kan bli om kanske inte det nya franska så i alla fall lika stora som koreansk mat eller kanske en dag till jämförbara med det japanska köket! Restaurangen går i vitt och ljust trä och Myranstolarna tillsammans med ett stort björkträd mitt i rummet för oundvikligen tanken till Skandinavien. Stämningen är avslappnad och vänlig. Vi lägger stor vikt vid att ge bra service även när det är stressigt och vi har fått väldigt god feedback från gästerna här på Scandinavia House. Det tror jag vi gör nästan bättre än vad folk är vana vid både i New York och Skandinavien, säger Morten. Edward Gallagher delar hans inställning: En sak som vi alltid har vara väldigt bra på är kontakt ansikte mot ansikte och det är fortfarande extremt viktigt. Resultatet är att vi ser ett växande intresse och förståelse för Skandinavien hos våra besökare. Det är fantastiskt! 03/2011 9

10 HISTORISKE NORDEN Danmark, Norge og fædrelandet Fædrelandet! Intet ord indgød større respekt i Norden for 200 år siden. Det vakte forestillinger om selvopofrelse, pligt og kærlighed hos enhver oplyst borger i Skandinavien. Men hvad forstod man ved fædrelandet i en tid, hvor Danmark og Norge ligesom Sverige og Finland indgik i større statsdannelser med flere nationer? TEKST: RASMUS GLENTHØJ Figurgruppen Indfødsretten fra Den kongelige Porcelainsfabrik (1780), der viser Danmark, Norge og Holsten sammen med deres fælles moder, det statsborgerlige fædreland. Spørgsmålet er enkelt, men svaret kompliceret. Basalt set fandtes der tre forskellige opfattelser af fædrelandet: en kosmopolitisk, en statspatriotisk og en nationalpatriotisk. Kosmopolitten orienterede sig ikke mod en nation og dens skæbne, men mod hele menneskeheden og dens udvikling, og dermed havde han eller hun ikke i en streng forstand en nationalitet. Kosmopolittens fædreland var der, hvor han eller hun var bosat og gjorde gavn som borger. Denne fædrelandsopfattelse hørte oplysningstiden til, og det kom i stigende grad i modvinde efterhånden som romantikken satte ind. Omkring år 1800 blev kosmopolitten set enten som en tankeløs, letsindig idealist eller en egennyttig egoist, der tilsidesatte ægte følelser for fædrelandet til fordel for indflydelse og rigdom. Den kosmopolitiske opfattelse blev fra officiel side erstattet med det statspatriotiske fædreland, der strakte sig fra Nordkap i nord til Elben i syd. Kernen i denne opfattelse var den fælles kongemagt, de centrale institutioner i København og en stærk flåde. Regeringen forsøgte bevidst at skabe en identitet, der bandt nationerne i staten sammen, mens den modarbejdede regionale og nationale bevægelser. Ud fra denne logik var nordmænd og holstenere gode danskere. Hovedarkitekten bag det statsborgerlige fædreland, Ove Høegh-Guldberg, argumenterede for, at det var et gode, at begreberne dansk og norsk blev brugt uden forskel, og at der i streng forstand ikke eksisterede nordmænd i staten, 10 03/2011

11 HISTORISKE NORDEN da alle var borgere af den danske stat. Denne statspatriotisme, hvor begrebet dansk betød borger af staten, forblev den officielle position frem til adskillelsen i Mange nordmænd følte sig oprigtigt som borgere i Danneriget og kaldte sig for danskere, danske borgere eller danske undersåtter og talte om danskerne som landsmænd. Den statsborgerlige definition af fædrelandet stod dog langtfra alene, da danskere og nordmænd samtidig identificerede sig Ingen nordmand er til. Alle er vi borgere af den danske stat Ove Høegh-Guldberg med deres fødeland. Dette fik intellektuelle til at splitte fædrelandsbegrebet i to. Skellet blev navnlig fremhævet af nordmænd, hvilket kan tilskrives, at danskerne, der befandt sig i statens centrum, ikke havde det samme behov for at fremhæve en forskel mellem deres fødeland og staten, der blev kaldt Danmark. Bedst kendt er den senere biskop i Bergen Johan Nordahl Bruns ord fra 1773 om, at I en naturlig Forstand er Norge vort Fædreland; I en borgerlig er baade Danmark og Norge det. Det naturlige fædreland var tæt knyttet til naturlige følelser og blev forbundet med hjemmet, familien, sproget og historien. Det naturlige fædreland var knyttet til en kulturel opfattelse af henholdsvis den norske og danske nation og nationalpatriotiske følelser, der dog ikke i udgangspunktet var uforenelige med den officielle ideologi. Et statsborgerligt fædreland, der bygger på de forskellige befolkningsgruppers loyalitet over for kongen og tiltro til, at statens fælles institutioner gavner dem som statsborgere, er i afhængige af de forskellige befolkningers opfattelse af den førte politik. I de gode tider, i slutningen af 1700-tallet, så de forskellige nationer den dansk-norske stat som en garant for sikkerhed og velfærd midt i et europæisk kaos, men denne opfattelse blev svækket med krigen Den politiske og militære udvikling mindskede troen på staten, hvilket navnlig i Norge og Holsten underminerede det statspatriotiske fædrelandsbegreb til fordel for det nationalpatriotiske. Begivenhederne i 1814 fjernede (næsten) enhver tvetydighed i nordmandens fædrelandsbegreb. Herefter var fædrelandet og fødelandet ét. Hermed blev stat og nation forenet i fædrelandsbegrebet. Udviklingen gjorde, at den nye fædrelandsforestilling indeholdt både en emotionel og en rationel tilknytning. Nordmanden var i samtidens øjne ikke alene knyttet til Norge gennem statsborgerskab, bopæl, arbejde, men også gennem objektive kriterier for nationalitet som fødsel, opvækst, natur, klima og sproget, der i 1814 blevet omdøbt fra dansk til norsk. Tabet af Norge i 1814 påvirkede ligeledes holdningerne i Danmark. Det kulturelle og sproglige fællesskab med nordmændene havde gjort det lettere for det nationalpatriotiske danske borgerskab at bruge fædrelandsbegrebet i en statslig betydning, mens adskillelsen gjorde det sværere. Danskerne såvel som holstenere omfavnede i stigende grad en national opfattelse af fædrelandet, der i sidste ende resulterede i to blodige borgerkrige ( og 1864), der bragte Danmark på afgrundens rand. Men det er en historie til en anden god gang. Rasmus Glenthøj Rasmus Glenthøj er født i Post.doc. (FKK) fra Netværkskoordinator på det danske 1814-netværk fra Ph.d. fra Syddansk Universitet Cand.mag. i historie og filosofi fra Københavns Universitet december Har tidligere været tilknyttet Dansk Skolemuseum (2004) og ansat ved Historiens Hus i Hvidovre ( ). Ulike forståelser af fædrelandet under Kong Frederik VI. Det statsborgerlige fædrelandet bygger på forskellige befolkningsgruppers loyalitet over for kongen. Udstillingsredaktør på Det Kongelige Bibliotek (2005) og forskningsassistent ved Dansk Folkemindesamling ( ). Ansat som Ph.d.-stipendiat ved Syddansk Universitet 1. februar Modtager af Videnskabsministriets Elite Forsk rejsestipendium /

12 FOTO: MARIT KLEPPE EGGE 12 03/2011

13 PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDT Rørt av samholdet Noe av det som rørte meg mest 22. juli, var telefonen fra en tidligere kollega i Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund. Sjelden har jeg opplevd det nordiske fellesskapet sterkere enn i sommer, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Kulturdepartementet, som holder til i R5 i Regjeringskvartalet, er stort sett fysisk uberørt av terrorhandlingene i sommer. I 6. etasje sitter statsråden og er i høyeste grad berørt. For Anniken Huitfeldt har de siste månedene vært alt annet enn helt vanlige dager på jobben. Som politisk leder for Kulturdepartementet har hun hatt ansvar for den offentlige minneseremonien etter angrepene i Oslo og på Utøya og gravferdsstøtten til de etterlatte. Som arbeiderpartipolitiker har hun måttet flytte oppmerksomheten fra tungt sorgarbeid til tradisjonell valgkamp. Om noen dager intensiveres arbeidet med statsbudsjett, og om en snau time skal hun møte den palestinske kulturministeren. Men snart skal Anniken Huitfeldt ha noen få dager fri. Det blir bra. Jeg kjenner at jeg er sliten nå, sier Huitfeldt. OVERVELDENDE OMSORG Huitfeldt hadde knapt rukket å få beskjed om massakren på Utøya før hun fikk telefon fra Sverige og en tidligere leder fra søsterorganisasjonen til AUF, Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund (SSU). Senere fikk hun vite at en hel rekke av tidligere SSU-ledere hadde samlet seg og sto i bresjen for en støtteaksjon for ofrene etter 22. juli. På støtteerklæringen sto hele rekken av navn på tidligere ledere, med unntak av Anna Lindh, som selv ble offer for uforståelig vold. Det var veldig sterkt, forteller Huitfeldt. Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober Anniken Huitfeldt overtar nøkkelen og kulturministerposten etter Trond Giske. (Foto: Wenche Nybo/KUD) Da Kulturdepartementet, i samarbeid med NRK, skulle planlegge minneseremonien i Oslo Spektrum, føltes det helt naturlig og svært riktig å ha med artister og gjester fra nordiske naboland; som artisten Melissa Horn fra Sverige og den danske skuespilleren Sofie Gråbøl. Støtten, varmen og sympatien fra de nordiske landene etter 22. juli har vært overveldende. Det viser at vi er bundet sammen av et nordisk fellesskap, og at vi deler en felles nordisk kulturarv, mener statsråden. NORDISK LEDERVERV Huitfeldt har nå sittet over to år som minister i Kulturdepartementet. I forrige regjering var hun barne- og likestillingsminister, og før det har 42-åringen rukket å få med seg perioder som stortingsrepresentant, vararepresentant til Stortinget, AUF-leder 4 03/

14 PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDT i Sverige er ofte også preget av mer saklige diskusjoner enn det vi ser her hjemme, sier Huitfeldt. Nordisk innslag: Svenske Melissa Horn (over) synger Kungsholmens hamn og den danske skuspilleren Sofie Gråbøl (under) leser Hjertets termometer under den nasjonale minneseremonien etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. (Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX) VIL HELST SNAKKE NORSK Kulturministeren er også opptatt av språk, og hun roser Foreningen Norden for å jobbe for en bredere nordisk språkforståelse. Vi må ikke ta språkfellesskapet for gitt, mener hun. Langsomt har muligheten vår til å lytte og lære språk som dansk og svensk blitt svekket, blant annet fordi vi tekster fjernsynsprogrammer i større grad, og fordi vi dubber nordiske barnefilmer. Mitt lille personlige bidrag til nordisk språkforståelse er at jeg tviholder på å snakke norsk når jeg er på besøk i Norden, i hvert fall inntil jeg blir sterkt oppfordret til å snakke engelsk. Ellers har jeg hatt mye glede av nordisk litteratur, men jeg må nok innrømme at jeg har lest så å si alle i norske oversettelser, forteller Huitfeldt. I listen av leseopplevelser ramser hun gjerne opp politikertrilogien til Hanne- Vibeke Holst som hun leste på dansk, Sofi Oksanens romaner, Torbjörn Flygts Underdog og Astrid Lindgren, selvfølgelig. Særlig Pippi! Det er kanskje den viktigste skikkelsen Astrid Lindgren har skapt. Jeg vet om mange jenter som heller vil identifisere seg med Annika, men for meg var det bare Pippi som gjaldt. Jeg var Pippi på opptil flere karneval da jeg var liten. og forsker ved Fafo. Hun har dessuten ledet Abeiderpartiets kvinnenettverk siden I Huitfeldts politiske karriere er det også en periode som president i Forbundet Nordens sosialdemokratiske ungdom. Huitfeldt forteller at hun i alle år har lært mye av tett samarbeid med nordiske kolleger. Jeg følger nøye med på politikken i de andre nordiske landene, først og fremst i Danmark og Sverige, og jeg har stor glede av å møte nordiske kolleger. Vi har de samme referansene. Du har i et tidligere intervju uttalt at svenske politikere kan oppfatte norske kolleger som mer sinte. Er det språket vårt som klinger mer aggressivt? Nei, men her i Norge er vi mer inspirert av britiske politikere og har en mer høylytt debattkultur. Svenskene har alltid vært mer tilbakelente og formelle. Politiske debatter NORDISK BARNEBOKPRIS Astrid Lindgren fikk aldri Nordisk Råds litteraturpris. Det har heller ingen andre barnebokforfattere fått, og nå er en av Anniken Huitfeldts hjertesaker å innføre en nordisk barnebokpris. Norden er internasjonalt kjent for å ha en mengde gode barne- og ungdomsbokforfattere, og dette bør gjenspeiles i en egen litteraturpris. I år og neste år feirer Nordisk Råds litteraturpris 50 år, og da bør det være på sin plass å innføre en pris for barne- og ungdomslitteratur. Jeg har allerede tatt et initiativ overfor mine nordiske kolleger, og flere av dem har stilt seg positive, forteller Huitfeldt. Saken vil bli drøftet på det nordiske ministermøtet i København i begynnelsen av november. Huitfeldt synes ikke barnekultur, herunder litteratur for barn og unge, alltid får den synlighet og oppmerksomhet den fortjener /2011

FORENINGEN NORDENS HANDLINGSPLAN FOR vi forener Norden

FORENINGEN NORDENS HANDLINGSPLAN FOR vi forener Norden FORENINGEN NORDENS HANDLINGSPLAN FOR 2014 -vi forener Norden INNLEDNING 3 Formålsparagraf 3 Mål 3 Forener Norden 3 Fokusområder for virksomheten i 2012-14 4 TILTAK FOR Å STYRKE KULTUR- OG SPRÅKFELLESSKAPET

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Barnehagen i samfunnet Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

ÅRSMELDING 2011 FORENINGEN NORDEN NORGE

ÅRSMELDING 2011 FORENINGEN NORDEN NORGE ÅRSMELDING 2011 FORENINGEN NORDEN NORGE 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 4 NORDENS SPRÅKPRIS 6 SAMMEN HJEMME SAMMEN UTE: NYE MULIGHETER FOR NORDEN SOM GLOBAL AKTØR 8 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 10 LOKALLAG

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Forskningsdesign og metode. Jeg gidder ikke mer! Teorigrunnlag; Komponenter som virker på læring. Identitet

Forskningsdesign og metode. Jeg gidder ikke mer! Teorigrunnlag; Komponenter som virker på læring. Identitet Jeg gidder ikke mer! Hvad er det, der gør, at elever, der både er glade for og gode til matematik i de yngste klasser, får problemer med faget i de ældste klasser? Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

MAJ 2011. Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis

MAJ 2011. Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis MAJ 2011 Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis Udgiver Tidsskriftet udgives af Center for Videnbaseret Pædagogisk Praksis, University College

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Marit J. Gudbrandsen

Marit J. Gudbrandsen Marit J. Gudbrandsen Prosjekt UTSTILLING Kontaktperson: Linda W. Ringen Tlf: +47 413 89 749 E- post: ringen.tekstogbilder@gmail.com Marit J. Gudbrandsen er kunstner, og driver firmaet Tekst og Bilder AS.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Silje Katrine August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

Nytt Fra. Posten Tirsdag 23. juni 2015

Nytt Fra. Posten Tirsdag 23. juni 2015 Nytt Fra Tirsdag Onsdag Torsdag Vidaråsen landsby 19 15 17 Posten Tirsdag 23. juni 2015 Åpen Dag 2015 I går kveld møttes Anne M., Sven, Rolf Kåre, Rosemaria og Walter til det første møtet om Åpen Dag 2015.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet

Geir Lippestad. Et større vi. Til forsvar for livet Geir Lippestad Et større vi Til forsvar for livet Om forfatteren: GEIR LIPPESTAD (f. 1964) er advokat og ble verdenskjent som forsvarer for gjerningsmannen under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Tekst og foto: Kjersti Kvile

Tekst og foto: Kjersti Kvile Tekst og foto: Kjersti Kvile Verdens beste pepper Askøy Mikrorøykeri - Mer kortreist og ferskere enn dette, får du ikke, sier Jan-Atle Wikum, setter en tallerken med glinsende rød fisk på stuebordet før

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER MORGENGRY POSTEN! Nr.3.November 2011. MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER Så kjekt at dere har klart å finne månedsbrev og månedsplan på hjemmesiden vår. Fremover blir månedsbrev og månedsplaner lagt ut på hjemmesidene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten

Detaljer

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre.

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre. FORELDRENYTT April SMÅFOSSAN Da er påska 2013 historie, og vi har startet opp igjen med hverdagen i barnehagen. Før påske hadde vi en del påskeaktiviteter, alle barna sådde karse, og det ble laget en del

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer