REHAB - INFO HJERNESLAG. Tema: INFORMASJONSAVIS OM REHABILITERING I VOSS LOKALSJUKEHUSOMRÅDE. UTGJEVE AV REHAB.TEAMET VED VOSS SJUKEHUS.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REHAB - INFO HJERNESLAG. Tema: INFORMASJONSAVIS OM REHABILITERING I VOSS LOKALSJUKEHUSOMRÅDE. UTGJEVE AV REHAB.TEAMET VED VOSS SJUKEHUS."

Transkript

1 REHAB - INFO NR. 16, NOVEMBER 2005 INFORMASJONSAVIS OM REHABILITERING I VOSS LOKALSJUKEHUSOMRÅDE. UTGJEVE AV REHAB.TEAMET VED VOSS SJUKEHUS. Tema: HJERNESLAG Natt i skogen Kristian Finborud

2 TEAMET HAR ORDET Menneske som er råka av hjerneslag er ei gruppe pasientar me i Rehabiliteringsteamet ofte er i kontakt med. Me ser at det er ein sjukdom med svært mange ulike konsekvensar og utfall. For mange vert livet snudd opp-ned i løpet av ein augneblink, med følgjer som gjer det vanskeleg å delta i livet på same måte som før. Andre får utfall som er mindre merkbare, men det er likevel ei påminning om at ein er sårbar. Hjernen styrer alle våre funksjonar og sansar, og hjerneslag vil derfor kunna råka svært ulikt. Dette meinar me er viktig å setja fokus på, og har også valt hjerneslag som tema på Lokalsjukehuskonferansen som vert arrangert i februar Talet på personar som har hatt hjerneslag er stort i lokalsjukehusområdet, og der er også mange pårørande og fagpersonar som er involvert. Me vonar at både Rehab-info og Lokalsjukehuskonferansen kan vera med å gi inspirasjon og vera fora for utveksling av kunnskap og erfaring mellom brukarar, pårørande og fagpersonar. Refleksjoner kring SCAST (Scandinavian Candesartan Acute Stroke Trial) en ny studie av optimal behandling ved akutt hjernslag. Av overlege Stefan Elmquist Overgangen fra å ha vært et friskt menneske til å bli en person rammet av hjerneslag er abrupt og brutal. Nå er vel de som rammes ofte ikke helt friske i utgangspunktet, og har iblant underkastet seg forskjellige behandlinger for å senke blodtrykket og kanskje blodsukkeret, just for å unngå et hjerneslag. Allikevel rammer det iblant også disse mennesker, som ikke har følt seg helt bra, og prøvd å følge alle legenes instrukser. Så er det nå, og så var det vel ennå mer for hundre år siden, når Marcel Prousts bestemor ble rammet av hjerneslag. Marcel Proust var alt siden han var liten meget festet ved sin bestemor. Da han var i tenårene begynte hans bestemor å føle seg syk. Et antall spesialister ble tilkalt, men alle mente hun var frisk, og helst burde komme seg ut på tur. Marcel lovte å ta henne med til en liten park dit de pleide å gå når han var barn. Men forberedelsene infor denne promenaden tok usedvanlig lang tid: Da Françoise var vel avgårde og kåpen var blitt reparert, måtte min bestemor kle på seg. Etter hårdnakket å ha nektet mamma å være inne hos henne, brukte hun en uendelighet av tid på påkledningen, og nå som jeg visste at hun var helt frisk, med denne merkelige likegyldighet som vi har for våre nærmeste så lenge de er i live og som gjør at vi lar dem komme efter alle andre, syntes jeg det var temmelig egoistisk av henne å være så sen, å utsette meg for å bli forsinket når hun visste at jeg hadde en avtale med mine venner og skulle spise middag i Ville d Avray. Til slutt ble jeg så utålmodig at jeg gikk ned i forveien, efter to ganger å ha fått vite at nå var hun straks ferdig. Endelig kom hun efter, uten å 2

3 be om unnskyldning for sin forsinkelse slik hun vanligvis pleide å gjøre, rød og forkavret lik en person som har der travelt og som har glemt halvparten av sakene sine... Vi kan ane at bestemor led av høyt blodtrykk, selv om dette nok ikke ble målt den gang. Hadde hun levd idag, hadde hun sannsynligvis brukt flere blodtrykksmedisiner, og kanskje, men ikke sikkert, unngått å få det hjerneslag som Marcel Proust ble vitne til. Men akkurat som dagens leger, prøvde datidens leger alltid å finne en psykologisk forklaring når de ikke skjønte hva som feilet pasienten. Familjens lege, dr Cottard, var en fremragende lege, og kjendte familien godt: Cottard forsøkte, i den hensikt å stille pasientens uro, å sette henne på en melkekur. Men de ustanselige melkevellingene hadde ikke den forønskede virkning fordi min bestemor drysset en masse salt i dem, noe man på den tiden ikke var blitt advart mot (Widal hadde ennå ikke gjort sine oppdagelser). For eftersom legevitenskapen er et kompendium av legenes skiftende og innbyrdes motstridende feil, så har man ved å tilkalle de beste blant dem, gode sjanser til å få høre en sannhet som vil bli erklært ugyldig noen år senere. Slik at å tro på legevitenskapen ville være den aller største galskap, hvis ikke det å ikke tro på den ville vært en enda større, for av denne opphopning av feil har det i det lange løp nedfelt seg enkelte sannheter. Under 1900-tallet fikk man etter hvert en rekke store studier som faststilte sammenhenget mellom høyt blodtrykk og hjerneslag, og vi vet i dag at mangen hjerneslag kan forhindres om blodtrykket senkes tilstrekkelig og i tide. Men uenigheten mellom forskjellige leger i hvordan blodtrykket skal senkes en uenighet som blitt mye belyst i media det siste år hadde fått Marcel Proust at nikke igjenkjennende. Han kjendte nok en bitterhet over at legenes kunnskap ikke klarte å forhindre at den promenad som ble anbefalt, endet allerede før den hadde begynt, på en offentlig toalett, i en hendelse som markerte begynnelsen på slutten av hans bestemors liv: Jeg ble slått av hvor rød hun var i ansiktet og forstod at hun nok var kommet avgårde i en fart. Da vi kom ut av drosjen ved avenue Gabriel på Champs-Elysées, så jeg at min bestemor, uten å si et ord til meg, hadde snudd og gikk bortover mot den gamle paviljongen med grønt gitter der jeg en gang hadde ventet på Françoise. Den samme oppsyningsmannen som jeg hadde sett den gangen, befant seg fremdeles hos markisen, da jeg fulgte efter min bestemor som åpenbart var blitt kvalm for hun holdt en hånd for munnen og steg opp trinnene til det rustikke lille teatret som var reist mitt i parken. Påny ble det en lang venting, og Marcel gruet seg for at hans bestemor kanskje ikke ville gi nok med drikkspenger til den gamla toalettforestanderinnen ( markisen ), som en burde gjøre i slike tilfeller: Endelig, etter en drøy halvtime, kom min bestemor ut, og da jeg tenkte ved meg selv at hun sikkert ikke ville forsøke å la en klekkelig drikkepenge viske ut den manglende diskresjon hun hadde lagt for dagen ved å bli så lenge, trakk jeg meg tilbake for å unngå min del av den forakt som markisen antagelig ville vise henne, og jeg begynte gå bortover en allé, men langsomt, så min bestemor kunne ta meg igjen og gå videre sammen med meg. Det gjorde hun straks efter. Jeg tenkte hun ville komme til å si Nå har jeg latt deg vente lenge, jeg håper du ikke kommer for sent til avtalen med vennene dine, men hun sa ingenting, og i min skuffelse ville jeg ikke være den som tok ordet først; da jeg endelig så bort på henne, oppdaget jeg at hun holdt ansiktet vendt en annen vei, til tross for at hun gikk like ved siden av meg. Jeg var redd hun fremdeles følte seg 3

4 kvalm. Jeg betraktet henne nærmere og ble slått av at hun gikk så rart, med uregelmessige skritt. Hatten hennes satt på skjeve, kåpen var tilsølet, og hun hadde dette uordentlige og misfornøyde preget, det røde og forkavede ansiktet til en person som nettopp har blitt veltet overende av en vogn eller som man har trukket opp av en veigrøft. Du ble visst kvalm, bestemor, sa jeg til henne. Føler du deg bedre nå? Antagelig tenkte hun at det var umulig å ikke svare meg uten å gjøre meg engstelig. Jeg hørte hele konversasjonen mellom markisen og oppsynsmannen, sa hun. Det var den rene Guermantes, eller Verdurins lille klan. Min Gud! i hvilke galante vendinger disse tingene ble sagt! Og hun tilføyet, langsomt, disse ordene av hennes egen markise, Madame de Sévigné: Da jeg hørte dem, tenkte jeg at de holdt på å berede meg avskjedens sødme. Dette sa hun, og i disse bemerkningene nedla hun alt sitt vidd, sin sans for sitater, sin fortrolighet med klassikerne, til og med litt mer enn hun vanligvis ville ha gjort, som for å vise at hun fremdeles behersket alt dette. Men disse setningene gjettet jeg snarere enn jeg hørte dem, så utydelig uttalte hun dem, med grøtete stemme og tenner som var mer sammenbitt enn frykten for å kaste opp skulle tilsi. Synes du ikke, sa jeg lett henkastet, for at det ikke skulle virke som om jeg tok hennes illebefinnende alt for alvorlig, at siden du er litt kvalm så går vi heller hjem igjen, jeg har ikke noen lyst til å spasere på Champs- Elysées med en bestemor som går og føler seg kvalm. Jeg ville ikke foreslå deg det på grunn av dine venner, svarte hun. Stakkars liten! Men siden du er enig, tror jeg nok også at det er det mest fornuftige. Jeg ble redd for at hun skulle legge merke til hvorledes hun uttalte disse ordene. Hør her, skyndte jeg meg å si, siden du nå er kvalm synes jeg ikke du skal trette deg med å snakke, det er helt meningsløst. Vent i alle fall til vi er hjemme igjen. Hun smilte bedrøvet til meg og klemte hånden min. Hun hadde forstått at det ikke nyttet å skjule for meg det som jeg straks hadde gjettet: at hun hadde hatt et lite slag. Som for alle som får oppleve et hjernelag hos sine nærmeste, blir verden snudd på hode for den unge Marcel: Vi gikk sammen tilbake over Avenue Gabriel, midt blant folk som var ute og spaserte. Jeg fikk min bestemor anbragt på en benk og gikk selv for å finne en drosje. Hun, som jeg alltid hadde lyttet til for å bedømme de mest likegyldige personer, var nå lukket for meg, hun var blitt en del av den ytre verden, og mer enn overfor en hvilken som helst forbipasserende var jeg nødt til å skjule for henne hva jeg tenkte om hennes tilstand, jeg måtte skjule for henne min egen engstelse. Jeg kunne like lite ha betrodd meg til henne som til en fremmed. Hun hadde plutselig gitt meg tilbake de tanker og bekymringer som jeg helt fra jeg var barn hadde overlatt i hennes varetekt. Hun var ennå ikke død. Jeg var allerede alene. Marcel treffer på en lege, som har sin praktikk i just den gaten, og som motvilligt lar seg overtale til å ta imot bestemor for øyeblikkelig hjelp. I dag hadde Marcel knappet 113 på sin mobiltelefon, og bestemor hadde kommit raskt til sykehus. Vel der hadde hun fått noe mer behandling enn den man fikk for hundre år siden, men hvorvidt dette hadde endret vesentlig på forløpet er vanskelig å si. Og fremdeles mangler vi vesentlig kunskap om hva som er den beste akutte behandling ved hjerneslag hva gjelder blodtrykket. Selv om alle undersøkelser viser at det er gunstig å senke blodtrykket for å unngå fremtidige hjerneslag, så er det når vel hjerneslaget rammer, stor usikkerhet om det er gunstig at senke blodtrykket under den første uken, eller om man gjennom å gjøre dette forverrer skaden. Marcel Prousts beskrivelse av legevitenskapen passer godt inn på dette feltet. Ennå så lenge. 4

5 En stor skandinavisk studie har i år startet som syfter til å se om forsiktig blodtrykksenkning i den akutte fasen av et hjerneslag har gunstige effekter på overlevelse og senere funksjonsevne sammenliknet med at som idag vente en uke før man begynner å senke trykket. Voss sjukehus er eit av fleire sjukehus i Norge som er med i dette studiet. Den blodtrykkssenkende substans som brukes for å senke trykket hos den halvpart av studiepasientene som ikke får sukkerpiller, tilhører gruppen angiotensinreseptorblokkerare, og er en grupp legemiddel som i små studier vist gunstig effekt i den akutte fasen av hjerneslag. De studier som hittills foreligger er dog ikke store nok for å sikkert si om det var slumpen som gjorde at de pasienter som fikk slik behandling klarte seg bedre. Altfor mange ganger har resultatet av små studier fått enorm publisitet, og endret behandlingen for mange pasienter, før en større studie, med større grad av sikkerhet avkrefter de preliminære resultaten. Vi ser derfor frem emot at SCAST studien som skal inkludere 2500 pasienter i to år til, vil fortelle oss om hva vi ska gjøre med blodtrykket når en pasient, slik som Marcel Prousts høyt elskede bestemor, blir lagt inn. Jeg tror Proust smiler fra sin himmel. (Sitaten er hentet fra Marcel Proust På sporet av den tapte tid. Del III: Veien til Guermantes, oversatt fra fransk av Anne- Lisa Amadou, og utgitt på Gyldendal I pocketopplagen fra 2000 finner man texten på sid og sid ) 5

6 LIVETS GRØNNE VINTER Mine børn kommer i dag, de mener mig det godt, men de er så bekymrede, de synes, at jeg skulle have et gelænder i forstuen, telefon i køkkenet, at nogen skal se efter mig, når jeg går i bad, de kan faktisk ikke lide, at jeg bor alene. Hjælp mig til at være taknemlig for deres bekymring, og hjælp dem til at forstå, at jeg må klare mig selv - så længe jeg kan. De har ret, når de siger, at der er risikomomenter, jeg kunne falde, jeg kunne glemme at slukke for ovnen. Men der er ingen udfordring, ingen mulighet for sejr, Intet virkeligt liv uden risiko. Da de var små og klatrede i træer og cyklede og tog på lejrture - var jeg rædselsslagen, men jeg lod dem gøre det, at hindre dem ville have været at skade dem. Nu er rollerne byttet om, hjælp dem til at forstå det, lad mig ikke blive vanskelig og stædig, men lad mig heller ikke give dem lov - til at kvæle mig i omsorg. (ukjent forfattar) 6

7 Kva tilbod finst i kommunane til personar som er ramma av slag? Slaggruppe i Voss kommune. Voss kommune har to slaggrupper. Rehabteamet ved Voss sjukehus var på besøk i den eine gruppa i haust. Vi møter ein humørfylt gjeng. Dei sit på stolar i ein ring og gjer fysiske øvingar med instruktør, som i dag er Jan Erik Eriksen. Medlemmene kjem saman kvar måndag frå kl Det er sju medlemmer i gruppa, og i dag er seks av dei på plass. Ivar Vik var ikkje tilstades avdi han var på jobb. Dei møtest i treningssalen på fysikalsk avdeling på Voss sjukehus, bortsett frå siste måndagen i månaden, då dei er i Nabobeino i Haugatun. Der har dei òg vaffelsteiking på programmet i tillegg til den faste treninga. Vi lurte på om vaffelsteikinga var ein aktivitet som gjekk på omgang, men nei, -Ingrid og Olav lagar så gode vaflar at dei får jobben kvar gong! Gruppa har halde på i fem år, og oppmøtet er stabilt. Rekrutteringa har vore dårleg, meiner dei; men storleiken på gruppa er passeleg som han er. Kor tid dei byrja i gruppa etter slaget varierer frå eit par månader til eit år. Dei gjev uttrykk for at det sosiale er like viktig som treninga. Det er triveleg å koma saman, og gruppa gjev ein tilhøyrighet som gjer at dei ser fram til måndagane her. Fleire går på institutt og trenar i tillegg, men miljøet i slaggruppa er unikt med at her møter ein andre som har noko av dei same vanskane som ein sjølv. Dei er einige om at dei hadde vorte meir isolerte utan slaggruppa. Dei har ulike instruktørar, men det er stort sett fysioterapeut Anne Grete Haugen som har ansvaret for øvingane. Treninga varierer litt frå gong til gong, men inneheld fysiske øvingar for heile kroppen. Dei brukar stolar å sitja på under ein del av treninga, men trenar òg ståande og på matte på golvet. Når vi kjem held dei på å slå ein stor ballong til kvarandre, og det er lystbetont trening som gjer kroppen gode utfordringar. Praten er òg viktig medan ein jobbar. På spørsmål om dei òg syng under treninga ser dei på kvarandre og ler; -nei, det har ingen fått lov til ennå! Stemninga er lett og god, og dei fortel at kvart år før jul kjem dei saman ein dag og steiker nordlandslefser. Det går greitt når dei hjelper kvarandre, som det vart sagt;- nokon har lammelsar eller nedsett funksjon i høgre handa og nokre i venstre, og slik utfyller dei kvarandre og utgjer eit perfekt team. Bilete Ståande frå venstre: Ingrid Neddal, Jan Erik Eriksen ( instruktør), og Reidun Dagestad. Sitjande frå venstre: Olav Dolve, Bjarne Stråtveit, og Brita Holsen. Nils Eidhammar måtte gå for å rekke ein buss og vart ikkje med på biletet, og Ivar Vik var på jobb. 7

8 De slagferdige, Kvam herad Som fysioterapeut på Toloheimen sykehjem, hadde jeg flere slagpasienter til behandling. I 1994 startet to av mine pasienter og jeg en gruppe som møttes hver 14. dag for trening og sosialt samvær. Gruppen utvidet seg etter hvert til fire personer. Etter ønske fra alle, ble det en fast treningsstund etterfulgt av kaffi med noko attåt. Treningen besto av koordinerings- og bevegelighetsøvelser, både sittende og stående. Når været tillot det, tok vi turer ut. Kaffekannen var selvsagt med da også. Etter hvert som vi ble flere (på det meste var vi 11 deltakere), ble det litt av et puslespill å finne på øvelser som alle, med sine forskjellige ferdigheter, kunne være med på. Det ble enklere etter at rehabiliteringsavdelingen på Bjørketeigen åpnet, da fikk vi en hel gymnastikksal og peisestue å boltre oss i. I de senere år har gruppen møtt hverandre ca. hver 14. dag i vinterhalvåret til litt trening og masse sosialt samvær. Om våren har gruppen avsluttet med kaffe og eplekake i Kakebua i Steinstø. Gjennom årene har noen falt ifra og nye kommet til. Merkelig nok har gruppen alltid vært en mannsgruppe. Har forsøkt å lage ei damegruppe og, men har ikke lykkes i det. De fleste i slaggruppen har kjent hverandre (mer eller mindre) nesten hele livet, så det mangler aldri på gode samtaler rundt bordet. Det blir lite snakk om sykdom eller problemer. Likevel gir alltid samlingene alle en anledning til å lufte problemstillinger, få hjelp og veiledning med t.d. trening og hjelpemidler. Vi har holdt på i over 10 år og har ikke tenkt å gi oss. Presentasjon av slaggruppa i Kvam v/ fysioterapeut Chris Aksnes. 8

9 Lærdom Å elska er å vera stille nesten heile tida og ha varme hender. Å elska er ikkje å vakta, men sjå ein annan veg til rett tid. Snakk ikkje om ekstasen når du meiner kjærleiken. Dei bur på kvar sin stad og møtest sjeldan. Snakk heller om å gå til fots gjennom ti tusen kvardagar og aldri halda opp med å vera den rette. Å elska er å tenna lys og tørka tårer, natt og dag. Alf A Sæther 9

10 Referat frå konferanse om hjerneslag, Hjerneslag 2005 Norsk Forening for Hjerneslagsykdommer arrangerte 3- dagars kurs i Oslo med Hjerneslag som tema. Det var 360 deltakarar frå heile landet. Her fekk ein gjennomgang av omfanget, årsaker, symptom og risikofaktorar for hjerneslag. Nye forskingsresultat vart lagt fram, og ein fekk innblikk i diagnostikk og behandlingsmetodar, og råd om forebygging. I tillegg vart det forelest om undervurderte problem i samband med hjerneslag, som dysfagi/ underernæring, inkontinens, synsproblem, og afasi, og korleis ein som fagperson møter pasientar med slike problem. Vi fekk òg eit innblikk i Constrained indusert bevegelses terapi. Kva roller ulike yrkesgrupper har i behandlingsforløpet vart òg tatt opp. Hjerneslag er den tredje vanlegaste dødsårsaka her i landet. Ca personar får kvart år hjerneslag i Noreg. Trass i dette er det no ein merkbar nedgang i talet på ramma, noko som, i tillegg til blodtrykksbehandling, kan tilskrivast større bevisstheit om kosthald og livsstil. Årsaker til hjerneslag er hovudsakleg stopp i blodtilførselen til hjernen i form av propp eller fortetting av blodåra (80%), hjernebløding (15%) eller hjernehinnebløding (5%). Det syner seg at det er stor mangel på kunnskap i befolkninga om symptoma på hjerneslag, og derfor er det mange som kjem seint til behandling. Her kan media ha ein avgjerande funksjon for folkeopplysning (t.d. ved hyppige TV-innslag). Symptom ved hjerneslag: Plutseleg svakheit,- vissenheit i ansikt, arm eller bein. Plutseleg uklart eller nedsett syn på eit eller begge auge. Problem med å snakke, -forstå språk. Plutseleg svimmelheit, spesielt saman med andre symptom Plutseleg intens hovudverk. Ved slike symptom skal ein så raskt til sjukehus som mogleg for å starte behandling, då tidsfaktoren er avgjerande for resultatet. Dette gjeld også for TIAanfall, då dei kan gje varige skader sjølv med kortare varigheit enn 24 timar, og det er større sjanse for eit slag i kjølvatnet etter eit TIA-anfall. CT bør takast med ein gong etter innkomst ved sjukehus, -bør ikkje venta til dagen etter. Akutt medikamentell behandling bør setjast i gang så fort som mogleg. Trombolysebehandling må startast seinast tre timar etter sjukdomsstart. Ved slik behandling kan 50 % av blodproppane vera oppløyst etter 3 timar. Etter eit døger er % oppløyst. Dei klarer å løysa ein av tre proppar på denne måten. Det vert forska på å betra metoden. Behandling i slageining er svært effektivt, og pasienten bør flyttast dit raskast mogleg. Der vert det gitt tverrfagleg oppfølging av personale med kompetanse spesielt på slag. Det er dobbel sjanse for å unngå avhengigheit (nevrologisk skade) eller død dersom slagpasienten kjem til slageining innan seks timar. Gjennomsnittleg liggetid bør ikkje vera under ei veke. Risikofaktorar for hjerneslag kan vera hypertensjon (høgt blodtrykk), diabetes, hjartesjukdom, migrene med aura, høg alder (dobbel risiko for kvart 10. år frå 55 år), røyking, overvekt og feil kosthald (for mykje feitt og salt). Det syner seg at 50% 10

11 av dei som får hjerneslag har høgt blodtrykk, og 20% av alle hjerneslag kan forebyggjast med blodtrykksbehandling. Migrene gjer berre høgare risiko hjå kvinner i fertil alder, og berre dersom ein òg har aura i samanheng med anfalla. Hjå personar med migrene som vert behandla med triptaner, og hjå kvinner over 45 år og menn, finn ein derimot ikkje høgare risiko enn hjå friske kontrollpersonar. Constrained indusert bevegelses terapi, CIterapi, er ein høgintensiv, ikkjekompensatorisk funksjonstrening basert på CI-konseptet. Ein nyttar konseptet først og fremst på trening av affisert arm, men det kan òg nyttast på affisert bein. Det vert utført med høg dose, 6 timar pr. dag i 2 veker, med mange repetisjonar. Ein har høg vanskeligheitsgrad, med kontinuerleg stigning. Alt vert tilpassa spesielt, ikkje noko generelt eller i gruppe. Ein jobbar mot konkrete mål, og trenar på aktivitet ein ynskjer å verta god på. Terapiforma er ikkje- kompensatorisk, og medfører immobilisering av sterk side 90 % av våken tid. Ein nyttar vott eller ei slynge for å oppnå denne immobiliseringa. St. Olavs hospital i Trondheim driv for tida eit pilotprosjekt på CI-terapi. Hjernen sin plastisitet er via meir merksemd i seinare tid, og forskingsresultata syner at det er meir å henta enn ein trudde tidlegare. Etter eit hjerneslag kan uskadde hjerneceller overta funksjonen til dei døde cellene, men det kan og verta danna nye celler når hjernen vert stimulert ved at pasienten trenar på å vinna tilbake tapte ferdigheiter. Det er viktig å starta trening så tidleg som mogleg for å få best mogleg effekt, då hjernen er mest plastisk den fyrste tida etter slaget. LMS Voss sjukehus Lærings- og mestringssenteret er eit senter for brukarar og fagpersonar. Det er ein plass kor erfaringsbasert kunnskap og fagkunnskap vert likestilt. Då kan ein få til gode lærings- og mestringstiltak. For at både brukarar og fagpersonar skal ha eit eigarforhold og kunne påverke innhaldet i senteret, er det sett ned ei referansegruppe som består av: Bilete: Bakerst frå v.: Hilde B. Børve LMS Voss, Gunnvor Loven repr. fysikalsk avd., Inger Anita Fjose repr. høyrselshemma, Rolf Abrahamsen direktør Voss sjukehus, Reidar Berge repr. fastlegane, Carina Linderfalk repr.med. avd., Åshild Hoksvoll repr. synshemma, Laila Vollan repr. kronisk sjuke, Turid Gjelstein repr. personar med psykisk lidingar, Jorun Sivertsen LMS Voss, framme frå v. Mali Grete Aksnes repr. kommunane, Bjørg Kari Afdal repr. voksenpsykiatri, Jenny Jordalen Haugo repr. personar med psykiske lidingar, og Ida Carlsen Eide repr. utviklingshemma og er leiar av referansegruppa. Dei som ikkje var tilstades: Bjørg Holm repr. fysisk funksjonshemma, Kari Furnes repr. kirurgisk avdeling, Grete Skarpeid repr. barne og ungdomspsykiatri, Gro Beate Samdal repr. LMS Helse Bergen. 11

12 Mandat for referansegruppa: Referansegruppa skal vere eit rådgjevande organ for LMS, Voss sjukehus. Referansegruppa vil verte halden løpande orientert om verksemda, og har som oppgåve å bidra i høve nytenking, utvikling og drift av LMS, Voss. Referansegruppa skal mobilisere kompetanse og fungera som kontaktpersonar til andre ressurspersonar. Referansegruppa skal bidra til eit konstruktivt samarbeid mellom brukarorganisasjonane og helsepersonell frå ulike faggrupper ved sjukehuset og i primærhelseteneste når det gjeld kunnskapsformidling til personar med kronisk sjukdom, ulike funksjonshemmingar og deira familie. Referansegruppa kan setje ned mindre arbeidsgrupper for å utgreie saker referansegruppa vil ha vurdert. Me ynskjer det skal vera ein låg terskel for at brukarar og fagpersonar tek kontakt på telefon eller stikk innom. Alle er hjarteleg velkomne! Helsing Hilde og Jorun Tlf: Hilde B. Børve , Jorun Sivertsen e-post: 12

13 Presentasjon av to brukarorganisasjonar Under et treff arrangert av NHF høsten 1986 kom noen på tanken om å stifte en forening for slagrammede og deres pårørende. Tanker og ideer førte til aktiv handling foreningen ble en realitet. Hovedformålet var da og er fremdeles at LFS er blitt en landsdekkende forening som består av slagrammede selv, deres pårørende og andre interesserte. Hva er så formålet: ivareta medlemmenes interesser innenfor trygdelovgivning behandling og rehabilitering både i og utenfor institusjonene. LFS- Hordaland ble stiftet i juni 1988 etter initiativ fra Ole Damhagen. Grunnen var at en så et behov for en møteplass for slagrammede og deres pårørende. I dag har vi 120 medlemmer i LFS Hordaland. Det er jo en kjensgjerning at hjerneslag er den tredje hyppigste sykdommen etter hjerte-karsykdommer og kreft. Hvert 34 minutt blir ett menneske i Norge rammet av hjerneslag. Utgangspunktet var altså i Bergen for snart 19 år siden. Og siden er det blitt dannet tilsvarende foreninger rundt omkring i landet fra sør til nord og øst til vest. Hva gjør vi så på et medlemsmøte: informasjon, er et viktig nøkkelord (LFS og NHF (Norges handikapforbund)) sosialt samvær med noggåt attåt kaffe og god mat, loddsalg, julebord m.m. omsorg for det enkelte medlem hvordan går det med deg/dere siden sist? Opplevelsesturer og andre kulturtilbud (Gunnar Staalesen) deltakelse på ulike konferanser, internt og eksternt kontakt med primærhelsetjenesten i kommunene ønske om reise rundt i distriktet, for å møte medlemmene der de bor i samarbeid med den lokale NHFforening. FAL en kultur- og opplysningsorganisasjon har mange tilbud (katalogen) I februar 2006 planlegges det et informasjonsmøte for slagrammede og deres pårørende på Voss. Ja, listen kan bli lang og fantasien setter ingen begrensinger for vår virksomhet. Vi også nevne at ved å bli medlem i vår forening får du et medlemskap i NHF med de rettighetene som det gir. Det kan være ulike former for råd og veiledningstjeneste, kurs- og opplysningsarbeid og ulike rabattavtaler i det private næringsliv. Til slutt, vi vil anbefale vår forening på det varmest, for alle slagrammede og deres pårørende i hele Hordaland. Tom Gunnar Horn LFS HORDALAND (Landsforening for slagramma) Kontaktperson: Tom Gunnar Horn Lille Breivik 5307 Ask tlf / e- post: 13

14 Afasiforeningen for Bergen og Omegn ble stiftet i 1983, og er en lokalforening tilsluttet Afasiforbundet i Norge. Siden starten har foreningen vokst jevnt og teller i dag ca. 195 medlemmer. Både afasirammede, pårørende, fagpersoner og institusjoner er medlemmer. Hordaland har 3 lokalforeninger, Sunnhordland Afasiforening, Haugesund og Omegn Afasiforening og Bergen og Omegn Afasiforening. Bergen og Omegn dekker også kommunene Kvam, Granvin, Ulvik, Modalen, Vaksdal og Voss. Formålet med foreningen: Foreningen skal være et forum for mennesker som har afasi eller andre former for språkproblemer og deres pårørende. Foreningens formål er å fremme deres interesser og imøtekomme deres behov- som bl.a. omfatter gjensidig støtte, opplysning, informasjon og kontakt utad. Helt fra starten har vi vært så heldige å få låne lokaler gratis på Eikelund Kompetansesenter. Vi har medlemsmøte første tirsdag i hver måned fra kl Vi har alltid et program for kvelden, og får tid til å prate sammen over en kaffekopp. Vi arrangerer kurs og turer for våre medlemmer. For nærmere informasjon kan interesserte kontakte: Afasiforeningen for Bergen og Omegn v/lisbet Eide Slembevegen Mjølkeråen tlf /

15 Kortnytt Lokalsjukehuskonferansen 2006 Som nemnt i Teamet har ordet vert hjerneslag tema på komande lokalsjukehuskonferanse. Tidspunktet for konferansen er sett til 21.og 22. februar Me har denne gong gleda av å invitera til kurs i flunkande ny kurs- og konferanseavdeling på Park Hotel Vossevangen. Dette er me veldig glade for, og me håpar det kan vera med å setja ein ekstra spiss på konferansen. Då me starta planarbeidet til konferansen, var kvalitet og mangfald viktige stikkord. Me har hatt i tankane å prøva å få fram ulike brukarerfaringar. På fagsida ynskjer me å gi eit så tverrfagleg tilbod som mogeleg. Derfor har me satsa på mange ulike og svært dyktige fagfolk som forelesarar. For å få plass til dette, er ein del av konferansen er lagt opp med parallell-sesjonar. Det vert også innlegg med representantar for brukarforeiningane. Nytt i år er stands med presentasjon av hjelpemidlar m.m. i pausane. Programmet til konferansen er på veg ut i slutten av november. Me gleder oss over å kunna tilby eit så fullspekka program, og håpar det vekkjer interesse og lyst til å delta. Bokmelding ANNE KARIN ELSTAD: Maria, Maria Boka om Maria vart utgjeve i Den vart ein stor suksess for forfattaren, kor temaet er hjerneslag. Maria er gift, har 3 born og jobber som sosionom på sosialkontor. Ho skildrar ein stressande kvardag. Maria har plagar i samband med overgangsalderen og får østrogenpillar av legen for å avhjelpe plagene. Brått og uventa vert ho ramma av hjerneslag. Ho ser og høyrer, men finn ikkje orda. Forfattaren skildrar Maria sine tanker og kjensler på ein svært levande måte, både øyeblikket det skjer og rehabiliteringsperioden på sjukehuset. I denne perioden dukkar det opp minner og kjensler frå barndomen hennar. Ho vekslar mellom å vera i bileta frå barndommen og langsamt nærme seg hennar nye liv. Boka er i kjent Anne Karin Elstad-stil, og kan anbefalast på det varmaste! 15

16 REHABILITERINGS- KONTAKTAR I KOMMUNANE: KVAM HERAD Heid Nygard Rehabiliteringsavdeling Vavollen Øystese Tlf: , VAKSDAL KOMMUNE Jostein Mjelde Konsul Jebsensgt Dalekvam Tlf: , GRANVIN HERAD Ingebjørg Winjum 5736 Granvin Tlf: ULVIK HERAD Magnhild Brandstveit 5730 Ulvik Tlf: REHABILITERINGSTEAMET PÅ VOSS SJUKEHUS Avdelingsleiar/ sjukepleiar Jorun Sivertsen Fysioterapeut Jannicke Lien Fysioterapeut Helga Forthun Ergoterapeut Janny Hagen Sosionom Anne Cecilie Kaldefoss Sjukepleiar Margaret T. Mæland Telefaks Er det nokon som har stoff til avisa, tek me med glede imot det. Ta kontakt med rehabiliteringsteamet! MODALEN KOMMUNE Anne Karin Vetterhus 5729 Modalen Tlf: VOSS KOMMUNE Anne Grete Haugen Voss Sjukeheim 5700 Voss Tlf: Me vil ynskja alle lesarane våre ei god jul og eit godt nytt år!

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

«Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk

«Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk «Det muliges kunst» Kurs for pårørande ved rusproblematikk Ei forteljing om utfordringar og moglegheiter i eit samarbeid mellom 4 kommunar og helseføretaket. LMS Klinikk for psykisk helsevern Pårørande

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2014-2015 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2014-2015 3 Bli synlig duå barnehage 3 Leiken 5 Fellessamlinger, Miniprosjekter 6 Gymsal, Barn sin medverknad Førskulegruppa 7 Vurdering

Detaljer

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver:

BPPV/krystallsykje. Behandling med Epleys manøver: svimmel - BPPV / krystallsykje BPPV/krystallsykje BPPV eller krystallsykje er ein sjukdom i det indre øyret, og er ei av dei mest vanlege årsakene til svimmelheit. Den førekjem oftare hos eldre, men kan

Detaljer

Kjære KUL-konfirmant (og føresette)!

Kjære KUL-konfirmant (og føresette)! Kjære -konfirmant (og føresette)! Ja, for nettopp du har blitt trekt ut til å bruke konfirmant-tida di på dette halvåret! Vi byrjar no på fredag, 23. november, og vil halde på til slutten av mars. Kva

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar 07.15 Ankomst Gi barnet ein god start på dagen Skape gjensidig kontakt mellom bhg og foreldre. Vise merksemd og annerkjenne barnet 08.00 Frokost Ete seg mett

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen.

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. Ein vaksen møter barn og foreldre. Personalet opprettar kontakt med barnet. Utveksling av

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Året 2015-2016. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2015-2016. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2015-2016 Kva vi jobbar spesielt med i år 31.08.2015 1 Innhald Satsingsområde 2015-2016 3 Sosial kompetande: Forebygge mobbing i Ågotnes barnehage 3 Få duå under huden og synleggjere arbeidet vårt

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Frå prosjekt til fast drift Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune

Frå prosjekt til fast drift Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune Frå prosjekt til fast drift Helene Fjellheim Midthun, Suldal Kommune Samarbeid, starta i 2013 Eit samarbeid mellom kommunane - Vindafjord - Etne - Sauda - Suldal - Høgskolen Stord/Haugesund - Helse Fonna

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

KOR Klient og resultatstyrt praksis

KOR Klient og resultatstyrt praksis KOR Klient og resultatstyrt praksis 04.10.11 Oktoberseminaret Ove Heradstveit kommunepsykolog i Øygarden Bakgrunn Viktige oppgåver som kommunepsykolog å sørgje for: Brukarmedverknad: kva er ønsket? Vurdering:

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer