Konferanse: Fremtidens styringssystemer Del 2 fra styring til ledelse

Transkript

1 Program Konferanse: Fremtidens styringssystemer Del 2 fra styring til ledelse Felix Konferansesenter 26. august Velkommen Styrings- og ledelsessystemer for næringsliv og samfunn i endring Knut Jonassen, Standard Norge Nye ISO 9001 Ledelsens rolle Organisasjonens strategi Kontekst Risikotilnærming Støtteprosesser Drift Forbedring Dokumentasjon Guri Kjørven, Standard Norge Magnus Robbestad, Veritech KURSEKSEMPLAR Lunsj Nye ISO Ledelsens rolle Organisasjonens strategi Kontekst Risikotilnærming Fra «å hindre forurensning» til «å beskytte miljøet» Livsløpsbegrepet Miljøprestasjon og kontinuerlig forbedring Pause Knut Jonassen, Standard Norge Magnus Robbestad, Veritech Nye ISO Et løft for HMS-arbeidet Integrerte styringssystemer Akkreditert sertifisering Guri Kjørven, Standard Norge Magnus Robbestad, Veritech Guri Kjørven, Standard Norge Oppsummering: Styring, ledelse og markedstilpasning Knut Jonassen, Standard Norge Avslutning

2 Felix, august 2015, Knut Jonassen KURSEKSEMPLAR Samfunn og næringsliv i endring NYE STYRINGS- OG LEDELSESSYSTEMER

3 Nye ISO 9001 og ISO KURSEKSEMPLAR Megatrender Bærekraft Miljø samfunnsansvar økonomi Jordas tålegrenser Forenkling Globalisering Norge i verden 2

4 Ca 10 år tilbake. KURSEKSEMPLAR Salget på flatskjermtver tok av Ettårsdag for Røykeloven Facebook, Twitter og Instagram ukjent i Norge SAS og Braathens Safe hadde akkurat fusjonert Operaen på Jungstorget Stasjonær eller bærbar PC? 3

5 Megatrender KURSEKSEMPLAR Mangel på effektiv global styring Flytting av økonomisk tyngdepunkt Mot en urban, gråsvart planet Det digitale informasjon(shåndterings)samfunnet Fleksibel organisering av arbeidsliv og arbeidsstokk Mot større ressursknapphet Klimaendringer og andre miljøproblemer 4

6 Bærekraft jordens tålegrenser KURSEKSEMPLAR Klimaendringer Tap av naturmangfold Biogeokjemiske endringer nitrogen og fosfor Arealbruksendringer Frigivelse av syntetiske kjemiske stoffer Aerosolpartikler i atmosfæren Mangel på ferskvann Forsuring av havene Tap av stratofærisk ozon 5

7 Forenkling KURSEKSEMPLAR Forenkling av lovverk Nedbygging av byråkrati Strukturelle næringslivsendringer Forflytning av makt 6

8 Globalisering Norge i verden Norsk næringslivsstruktur Norske naturgitte forhold 7

9 ISOs felles struktur for styring og ledelse 4 Context of organization 5 Leadership 6 Planning 7 Support 8 Operation 9 Performance and Evaluation 10 Improvement 4.1 Understanding context 5.1 Leadership and commitment (MS) 6.1 Actions to address risk and opportunity Resources Operational 9.1 Monitoring, measurement, planning and analysis and control evaluation 10.1 Nonconformity and corrective action 4.2 Interested parties 5.2 Policy 6.2 Objectives and planning 7.2 Competence 9.2 Internal audit 10.2 Continual improvement ISO/TC 176/SC 2/ N Scope 4.4 XXXsystem 5.3 Roles, responsibilities and authorities KURSEKSEMPLAR 7.3 Awareness 7.4 Communication 7.5 Documented information 9.3 Management review

10 Nye NS-EN ISO 9001 KONFERANSE 26 AUGUST 2015

11 Struktur NS-EN ISO 9001 : Kontekst 5 Lederskap 6 Planlegging 7 Støtte 8 Drift 9 Evaluering av prestasjon 10 Forbedring 4.1 Forståelse av konteksten 4.2 Interesseparter 5.1 Lederskap og forpliktelse Kundefokus 6.1 Tiltak mht. risiko og muligheter 6.2 Mål og måloppnåelse 7.1 Ressurser Mennesker Infrastruktur 8.1 Planlegging og styring av drift 8.2 Krav til produkt/tjeneste 9.1 Overvåking, måling, analyse og evaluering Kundetilfredshet 10.1 Generelt 10.2 Avvik og korr. tiltak ISO/TC 176/SC 2/ N Omfang 4.4 Kvalitetsstyrings -system Standard Online AS. All rights reserved. 5.2 Policy 5.3 Myndighet, roller og ansvar 6.3 Planlegging av endringer 7.14 Miljø for drfit av prosesser Ressurser til måling og overvåking Organisasjonen kunnskap 7.2 Kompetanse 7.3 Bevisstgjøring 7.4 Kommunikasjon 7.5 Dokumentert informasjon 8.3 Design og utvikling 8.4 Styring med eksterne leveranser 8.5 Produksjon og tjenesteleveranser 8.6 Frigivelse av produkter og tjenester 8.7 Kontroll av produkter og tjenster med avvik KURSEKSEMPLAR Analyse og evaluering 9.2 Intern revisjon 9.3 Ledelsens gjennomgåelse 10.3 Kontinuerlig forbedring

12 Lederskap KURSEKSEMPLAR

13 Ledelsens rolle endringer i 2015 KURSEKSEMPLAR Kapittel 5 i ISO 9001:2015 er nå betegnet «Lederskap» og ikke «Ledelsens ansvar» som i ISO 9001:2008 Rollen «Ledelsens representant» utgår og ansvar er flyttet til ledelse Lederskap kan forstås som det å påvirke en gruppe i retning av et gitt mål. Lederskap kan også bety personlige egenskaper og trening av betydning for å utøve ledelse. ( kilde Store Norske Leksikon) Konferanse 26. august

14 Lederskap hvor i standarden? Hovedkrav Kapittel 5 Konferanse 26. august

15 I praksis betyr dette KURSEKSEMPLAR Ansvar øverst leder må utvides (ISO 9001:2015, kap Leadership and comittment for the quality management system) Kommunikasjon må formaliseres mellom ledelsen og bedriften styre (ISO 9001:2015, kap. 4.1 Understanding the organization and its processes) (ISO 9001:2015, kap. 6.3 Planning of changes) Agenda for ledelsens gjennomgåelse må oppdateres (ISO 9001:2015, kap.9.3 Management review) Konferanse 26. august

16 Ansvar for øverste leder må utvides (ISO 9001:2015, kap Leadership and comittment for the quality management system) Krav i NS EN ISO 9001:2008 til ledelsens representant er nå omfattet av krav til lederskap/ledelse. Konferanse 26. august

17 Kommunikasjon må formaliseres mellom ledelsen og bedriften styre (ISO 9001:2015, kap. 4.1 Understanding the organization and its processes) (ISO 9001:2015, kap. 6.3 Planning of changes) Konferanse 26. august

18 Agenda for ledelsens gjennomgåelse må utvides (ISO 9001:2015, kap. 9.3 Management review) Konferanse 26. august

19 Kontekst KURSEKSEMPLAR

20 Organisasjonens kontekst Organisasjonens kontekst er de interne og eksterne faktorene som påvirker organisasjonen og de produktene og tjenestene den leverer Konferanse 26. august

21 Kontekst hvor i standarden? 4 Kontekst 5 Lederskap 6 Planlegging 7 Støtte 8 Drift 9 Ytelse og evaluering av prestasjon 10 Forbedring 4.1 Forståelse av konteksten 4.2 Interesseparter 5.1 Lederskap og forpliktelse 5.2 Politikk 6.1 Aksjoner mht. risiko og muligheter 6.2 Mål og måloppnåelse 7.1 Ressurser 7.2 Kompetanse 7.3 Bevisstgjøring 8.1 Planlegging og styring av drift 8.2 Fastsette krav til produkt/tjeneste 9.1 Måling, analyse og evaluering 9.2 Interne revisjoner KURSEKSEMPLAR 10.1 Generelt 10.2 Avviksbehandling og korr. tiltak 4.3 Omfang 5.3 Myndighet, roller og ansvar 6.3 Planlegging av endringer 7.4 Kommunikasjon 8.3 Design og utvikling 9.3 Ledelsens gjennomgåelse 10.3 Kontinuerlig forbedring 4.4 Kvalitetsstyringssystem 7.5 Dokumentert informasjon 8.4 Styring med eksterne leveranser 8.5 Produksjon og tjenesteytelse ISO/TC 176/SC 2/ N Frigivelse av produkter og tjenester 8.7 Kontroll med produkter med avvik

22 Organisasjonens kontekst omfatter KURSEKSEMPLAR Interne og eksterne forhold som er relevante for organisasjonens QMS (kap. 4.1) Kunnskap om relevante interesseparter (kap. 4.2) Bestemme omfanget av QMS (kap. 4.3) Ledelsessystemet for QMS, inklusiv dets prosesser (kap. 4.4)

23 Forstå organisasjonens kontekst (kap. 4.1) Bestemme interne og eksterne faktorer som er relevante for organisasjonens QMS Eksempler på interne faktorer Bedriftskultur Organisasjonsmodell Teknologi Informasjonssystemer Beslutningsprosesser Organisasjonens verdier og mål Selvpålagte krav Eksempler på eksterne faktorer Politisk klima Nasjonalt eller internasjonalt orientert Myndighetskrav Konkurransesituasjon Kundegrunnlag Tilgjengelig teknologi Nærhet/avstand til markedet Konferanse 26. august

24 Interesseparter (kap. 4.2) Interessepart Eksempel på interesseparter Krav og forventninger Risiko (trusler) Muligheter Eiere Styret Interne interesseparter Andre avdelinger/enheter i organisasjonen Ansatte Ansattes familier Eksterne interesseparter KURSEKSEMPLAR Kunder Leverandører Partnere Myndigheter Bransjeorganisasjoner Interesseorganisasjoner Konkurrenter Konferanse 26. august

25 Omfang av QMS (kap. 4.3) Hva skal omfattes Ja/nei Grenseflater til Kommentar Design og utvikling Innkjøp Produksjon av produkter Levering av tjenestene Salg og markedsføring Ettersalg Transportavdelingen Kommunikasjon IKT Økonomi Personal KURSEKSEMPLAR Ja Nei Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Nei nei Konferanse 26. august

26 Risiko Konferanse 26. august

27 Risikotilnærming Riskotilnærming er nytt krav i NS EN ISO 9001:2015 som er et kriterium for planleggingsprossen ved utvikling av et ledelsessystem. (ISO 9001:2015, kap. 6.1 Actions to address risk and opportunities) Definisjon risiko: «virkningen av usikkerhet» Kan være både positiv og negativ NS ISO Metode for risikostyring 30 metoder for risikoidentifisering Konferanse 26. august

28 Hovedkrav Kapittel 6 KURSEKSEMPLAR Risko hvor i standarden? Krav Kapittel 4.4 f) Konferanse 26. august

29 I praksis betyr dette KURSEKSEMPLAR En risikoidentifisering må gjennomføres metode? (ISO 9001:2015, kap. 6.1 Actions to address risks and opportunities) Ved etablering av ledelsessystemet ta hensyn til risiko og muligheter som fremkom fra risikoidentifiseringsprosessen (ISO 9001:2015 kap. 4, pkt f) Quality management system and its processes) Ved endringer ta hensyn til potensielle konsekvenser ( ISO 9001:2015 kap. 6.3 Planning of changes ) Konferanse 26. august

30 Risiko og mulighetskartlegging Prosess Produktutrvikling Krav & forventinger Produkter iht forventninger KURSEKSEMPLAR Risiko ( Overordnet vurdering) Produkter som ikke er tidsriktige/oppdaterte Muligheter Konkurransefordel Større markesandel Krav til livsløpsanalyse Krav til ISO 9001 Manglende godkjenning som leverandør Metode Idedugnad FMECA Business risk ROS etc. Konferanse 26. august

31 Ta hensyn til risiko ved utvikling av ledelsessystemet Interesseparter Prosess Produktutrvikling Krav & forventinger Produkter iht forventninger KURSEKSEMPLAR Risiko ( Overordnet vurdering) Produkter som ikke er tidsriktige/oppdaterte Muligheter Konkurransefordel Større markesandel Endringer Krav til livsløpsanalyse Manglende godkjenning som leverandør Krav til ISO 9001 Konferanse 26. august

32 Eksempel prosedyre risikoidentifisering Handlingsplan Konferanse 26. august

33 Drift Det mest omfattende kapitlet i ISO 9001:2015 Konferanse 26. august

34 Utvalgte områder i kapittel 8 Drift KURSEKSEMPLAR Utvidede krav til input til Konstruksjon og utvikling (kap ) Potensielle skadekonsekvenser for produkter og tjenester Styring av konstruksjon og utvikling (kap ) Samlet til et underkapittel og er nå mer egne for en prosedyre(dokumentert informasjon) Styring av produkter og tjenester levert fra eksterne (kap. 8.4) Endringsstyring (kap ) Nytt krav og omfatter endringer for produksjon og tjenesteleveranser Konferanse 26. august

35 Utvalgte områder i kapittel 8 Drift Utvidede krav til input til Konstruksjon og utvikling (kap ) Potensielle skadekonsekvenser for produkter og tjenester Konferanse 26. august

36 Utvalgte områder i kapittel 8 Drift Styring av konstruksjon og utvikling (kap ) ( Engelsk : Controls) Konstruksjonsgjennomgang, verifikasjon og validering samlet til et kravelement og kravbeskrivelsen forenklet. Mer prosessorientert Konferanse 26. august

37 Utvalgte områder i kapittel 8 Drift KURSEKSEMPLAR Styring av produkter og tjenester levert fra eksterne (kap. 8.4) Utvidede krav til å sikre at produkter og tjenester levert fra eksterne er under tilstrekkelig styring herav krav til: At dette omfattes av ledelsessystemet At det defineres krav til styring av leverandøren samt produktet At det verifiseres virkningen av styring anvendt av ekstern leverandør Konferanse 26. august

38 Utvalgte områder i kapittel 8 Drift Styring av produkter og tjenester levert fra eksterne (kap. 8.4) Valg av leverandør Kvalitetsplan Leverandørrevisjon Konferanse 26. august

39 Utvalgte områder i kapittel 8 Drift Styring av produkter og tjenester levert fra eksterne (kap. 8.4) eksempel Konferanse 26. august

40 Utvalgte områder i kapittel 8 Drift Endringsstyring (kap ) Nytt krav og omfatter endringer for produksjon og tjenesteleveranser Konferanse 26. august

41 Støtte

42 Støtte (kap. 7) Organisasjonen skal sørge for tilstrekkelige ressurser til QMS Kap Mennesker KURSEKSEMPLAR Kap Infrastruktur Kap Miljø Kap Organisasjonens kunnskap Kap 7.2 Kompetanse Kap 7.3 Bevissthet Kap 7.4 Kommunikasjon Kap 7.5 Dokumentert informasjon

43 Støtte hvor i standarden? 4 Kontekst 5 Lederskap 6 Planlegging 7 Støtte 8 Drift 9 Ytelse og evaluering av prestasjon 10 Forbedring 4.1 Forståelse av konteksten 4.2 Interesseparter 5.1 Lederskap og forpliktelse 5.2 Politikk 6.1 Aksjoner mht. risiko og muligheter 6.2 Mål og måloppnåelse 7.1 Ressurser Mennesker Infrastruktur 8.1 Planlegging og styring av drift 8.2 Fastsette krav til produkt/tjeneste 9.1 Måling, analyse og evaluering 9.2 Interne revisjoner 10.1 Generelt 10.2 Avviksbehandling og korr. tiltak 4.3 Omfang 4.4 Kvalitetsstyringssystem 5.3 Myndighet, roller og ansvar 6.3 Planlegging av endringer 7.14 Prosessmiljø Ressurser til måling og overvåk Organisasjonens kunnskap 7.2 Kompetanse 8.3 Design og utvikling 8.4 Styring med eksterne leveranser 8.5 Produksjon og tjenesteytelse 9.3 Ledelsens gjennomgåelse KURSEKSEMPLAR 10.3 Kontinuerlig forbedring ISO/TC 176/SC 2/ N Bevisstgjøring 7.4 Kommunikasjon 7.5 Dokumentert informasjon 8.6 Frigivelse av produkter og tjenester 8.7 Kontroll med produkter med avvik

44 I praksis betyr dette bl.a. KURSEKSEMPLAR Sørge for de ressurser som er nødvendig for QMS Vurdering av hvilken kompetanse som er nødvendig og hvordan denne kan anskaffes, vedlikeholdes og utvikles Bevissthet om den kunnskap som er i organisasjonen og hvordan man vil bevare og utvikle denne (nytt) Sørge for at ansatte og andre relevante er bevisste på QMS og sin rolle, oppgave og påvirkning (nytt) Utarbeide en kommunikasjonsplan (nytt)

45 Dokumenter informasjon (kap. 7.5) Hovedkravet til dokumentert informasjon står i kap. 7.5, men andre kapitler kan også inneholde krav. Mengde og omfang av dokumentert informasjon bestemmes av organisasjonen. Må bestemme format, medium, egnethet, vedlikehold, identifikasjon. Styring av dokumentert informasjon nå omfattet konfidensialitet, integritet og tilgang. Ca 20 områder hvor det skal fastsettes/fremskaffes dokumentert informasjon. Ikke lenger krav til en kvalitetshåndbok. Ikke lenger krav til de 6 «obligatoriske» dokumenterte prosedyrene. Konferanse 26. august

46 Dokumentert informasjon Definisjon (NS EN ISO 9000:2015, kap ) informasjon som det kreves at en organisasjon styrer og vedlikeholder, og mediet det er lagret på. KURSEKSEMPLAR Dokumentert informasjon gir informasjon brukes for deling og bevaring kunnskap og erfaringer kan bevise samsvar med krav Konferanse 26. august

47 Dokumentert informasjon som skal vedlikeholdes Informasjon om omfanget av QMS kvalitetspolitikken beskrivelse av prosessene Konferanse 26. august

48 Dokumentert informasjon som skal oppbevares eksempler Den dokumentasjon som er nødvendig for å ha tillit til at prosesser utføres som planlagt. Bevis på måle og overvåkings «instrumentenes» egnethet. Bevis på kompetanse. Resultater av gjennomgåelse og nye krav til produkter og tjenester. Registreringer knyttet til design og utvikling. Registreringer knyttet valg og oppfølging av eksterne leverandører. Registreringer knyttet til frigivelse av produkter og tjenester. Registreringer knyttet til endringer. Registreringer knyttet til avvik. Resultatet av evalueringen av prestasjonen og virkningen av QMS. Bevis på implementering av revisjonsprogrammet og revisjonsresultatene. Konferanse 26. august

49 Eksempler på dokumentert informasjon Organisasjonskart Prosesskart, flytskjemaer, prosessbeskrivelser Prosedyrer Arbeidsinstrukser Spesifikasjoner Produksjonsplaner Liste over godkjente leverandører Prøvings og inspeksjonsplaner Kvalitetsplaner Strategiplaner Skjemaer Sjekklister Konferanse 26. august

50 Forbedringer Konferanse 26. august

51 Forbedring KURSEKSEMPLAR Organisasjonen skal bestemme og velge muligheter for forbedring og implementere all nødvendige tiltak for å oppfylle kundens krav og øke kundetilfredshet Konferanse 26. august

52 Forbedring hvor i standarden? 4 Kontekst 5 Lederskap 6 Planlegging 7 Støtte 8 Drift 9 Ytelse og evaluering av prestasjon 10 Forbedring 4.1 Forståelse av konteksten 4.2 Interesseparter 5.1 Lederskap og forpliktelse 5.2 Politikk 6.1 Aksjoner mht. risiko og muligheter 6.2 Mål og måloppnåelse 7.1 Ressurser 7.2 Kompetanse 7.3 Bevisstgjøring 8.1 Planlegging og styring av drift 8.2 Fastsette krav til produkt/tjeneste 9.1 Måling, analyse og evaluering 9.2 Interne revisjoner KURSEKSEMPLAR 10.1 Generelt 10.2 Avviksbehandling og korr. tiltak 4.3 Omfang 5.3 Myndighet, roller og ansvar 6.3 Planlegging av endringer 7.4 Kommunikasjon 8.3 Design og utvikling 9.3 Ledelsens gjennomgåelse 10.3 Kontinuerlig forbedring 4.4 Kvalitetsstyringssystem 7.5 Dokumentert informasjon 8.4 Styring med eksterne leveranser 8.5 Produksjon og tjenesteytelse ISO/TC 176/SC 2/ N Frigivelse av produkter og tjenester 8.7 Kontroll med produkter med avvik

53 Bestemme og velge muligheter for forbedringer Fokus er lagt på: Forbedring av prosesser for å forhindre avvik. Forbedre produkter og tjenester for å tilfredsstille fastsatte og underforståtte krav, i nå tid så vel som fremtidige krav og forventninger Forbedre kvalitetssystemets «resultater» Kravet til forbedringer i NS EN ISO 9001:2008 ligger i kap. 8.5 Forbedring, Korrigerende tiltak, Forebyggende tiltak Konferanse 26. august

54 Avvik og korrigerende tiltak (kap. 10.2) Avviksbehandling gjelder generelt for alle typer avvik, men det er åpning i standarden at avvik på produkter og tjenester kan håndteres på en enklere måte, ref. kap Avvik skal: behandles årsaken analyseres behovet for korrigerende tiltak skal vurderes (risiko skal vurderes) korrigerende tiltak skal gjennomføres hvis nødvendig. Virkningen av korrigerende tiltakene skal vurderes. Endringer i kvalitetsstyringssystemet skal gjennomføres hvis nødvendig.

55 Kontinuerlig forbedring (kap. 10.3) Organisasjonen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssystemets egnethet relevans virkning I det kontinuerlige forbedringsarbeidet skal det tas i betraktning resultater fra analyser og evalueringer og fra ledelsens gjennomgåelser. Det skal vurderes: områder med manglende måloppnåelse muligheter som ikke tidligere er benyttet Organisasjonen må velge passende verktøy og metoder for forbedringsarbeidet.

56 NS-EN ISO 9001:2015 Fastsetting og publisering Konferanse 26. august

57 NS EN ISO 9000:2015 og NS EN ISO 9001:2015 September Oktober November 10. september avstemning på ISO/FDIS 9000/9001 September ISO fastsetter og publiserer ISO 9000/ 9001 September SN fastsetter og publiserer NS (EN) ISO 9000/9001 Oktober/november SN publiserer NS EN ISO 9000/9001 på norsk Standard Norge

58 Nye NS-EN ISO KONFERANSE 26. AUGUST 2015 Kurs 2015

59 1 KURSEKSEMPLAR Ledelsens rolle og organisasjonens strategi

60 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership Lederskap KURSEKSEMPLAR «Den øverste ledelsen skal utvise lederskap og forpliktelse i forhold til miljøledelsessystemet» 3 Seminar 26 august 2015

61 Lederskap og forpliktelse Toppledelsens ansvar: Effektiviteten til miljøledelsessystemet (MSS) Etablering av miljøpolitikk og miljømål, iht. organisasjonens strategiske retning organisasjonens kontekst Integrering av miljøledelseskravene i organisasjonens forretningsprosesser Sikre tilstrekkelige ressurser til miljøledelsessystemet Formidle betydningen av et effektivt MSS og sikre at kravene overholdes Sikre at MSS oppnår sine tiltenkte resultater Veilede og støtte personer slik at de bidrar til et effektivt MSS Fremme kontinuerlig forbedring KURSEKSEMPLAR Støtte andre i lederfunksjoner til å utvise lederskap på sine områder 4 Seminar 26 august 2015

62 Etablering av miljøpolicy Toppledelsen skal: etablere implementere vedlikeholde en miljøpolicy som, innenfor definert omfang, er tilpasset formålet KURSEKSEMPLAR er tilpasset konteksten, innbefattet type av, størrelse på og miljøpåvirkning fra aktiviteter, produkter og tjenester gir rammer for å fastsette miljømålene innbefatter forpliktelse til å beskytte miljøet og andre forpliktelser i forhold til konteksten innbefatter en forpliktelse til å innfri samsvarsforpliktelsene innbefatter en forpliktelse til kontinuerlig forbedring av MSS for å forbedre miljøprestasjonen. 5 Seminar 26 august 2015

63 Tilgjengelighet av miljøpolicyen Miljøpolitikken skal være oppdatert og tilgjengelig som dokumentert informasjon formidlet i egen organisasjon tilgjengelig for interesseparter KURSEKSEMPLAR 6 Seminar 26 august 2015

64 Organisatoriske roller, ansvar og myndighet KURSEKSEMPLAR Øverste ledelse skal sikre at ansvar og myndighet for relevante roller tildeles og kommuniseres i organisasjonen Øverste ledelse skal tildele ansvar og myndighet for: å sikre at MSS er i samsvar med kravene i ISO å rapportere miljøprestasjonen til øverste ledelse 7 Seminar 26 august 2015

65 Overordnet bedriftsstrategi og miljømål KURSEKSEMPLAR Miljøpolicyen med tilhørende miljømål skal være i overensstemmelse med organisasjonens strategiske retning Miljøledelsessystemet skal integreres i organisasjonens forretningsprosesser Forretningsprosesser kjerneaktivitetene, prosessene som danner grunnlaget for og nærmest utgjør virksomhetens eksistensberettigelse Det legges vekt på at MSS skal (kunne) ha strategiske og konkurransemessige implikasjoner gjennom integrering i forretningsprosesser og -prioriteringer, strategi og beslutningsprosesser Ansvar: Bedriftens øverste ledelse 8 Seminar 26 august 2015

66 Kapittel 5 Lederskap 5 Lederskap Lederskap og forpliktelse med hensyn til miljøstyringssystemet 5.1 Lederskap og forpliktelse 5.2 Politikk Miljøpolitikk Tilgjengelig og kommunisert 5.3 Roller og ansvar Roller og ansvar relatert til miljøstyringssystemet ISO/TC 176/SC 2/ N1220

67 Ledelsens rolle i praksis betyr dette KURSEKSEMPLAR Ansvar øverst leder må fastsettes ISO 14001:2015 pkt Lederskap og forpliktelse Kommunikasjon må formaliseres mellom ledelsen og bedriften styre ISO 14001:2015 pkt 5.1 b politikk og mål i henhold til strategisk retning Agenda for ledelsens gjennomgåelse må oppdateres ISO 14001:2015, pkt 9.3 Ledelsens gjennomgåelse Seminar 26 august

68 Ansvar øverste leder bør fastsettes. Krav i standarden er «demonstrere lederskap og forpliktelse».. ISO 14001:2015 pkt Lederskap og forpliktelse Seminar 26 august

69 Kommunikasjon må formaliseres mellom ledelsen og bedriften styre (ISO 14001:2015 pkt 5.1 b) politikk og mål i henhold til strategisk retning) Seminar 26 august

70 Agenda for ledelsens gjennomgåelse bør fastsettes. Møtereferat e.l må oppbevares (ISO 14001:2015, pkt 9.3 Ledelsens gjennomgåelse) Seminar 26 august

71 Seminar 26 august

72

73 Organisasjonens kontekst KURSEKSEMPLAR 1. Kartlegging og analyse av hvilke forhold som er viktige for organisasjonen 2. Kartlegging og vurdering av interesseparters behov og forventninger 3. Bestemmelse av hva miljøstyringssystemet omfatter 4. Etablering/drift av selve miljøstyringssystemet 16 Seminar 26 august 2015

74 Forhold viktige for organisasjonen 1. Kartlegge og bestemme forhold 1. eksterne 2. interne 2. som er relevante i forhold til de tiltenkte resultatene av MSS 3. Dette skal innbefatte miljøforhold som 1. blir påvirket av organisasjonen 2. påvirker organisasjonen KURSEKSEMPLAR 17 Seminar 26 august 2015

75 Interesseparters behov og forventninger KURSEKSEMPLAR Man skal bestemme: 1. interesseparter som er relevante for MSS 2. de relevante behovene og forventningene til disse interessepartene 3. dvs. kravene som interessepartene representerer 4. hvilke av disse som skal defineres som samsvarsforpliktelser Interessepart person eller gruppe som kan påvirke, kan bli påvirket av eller anser seg å bli påvirket av en beslutning eller aktivitet Ved «anser seg å bli påvirket av» er det vedkommende selv som må melde fra om dette Samsvarsforpliktelse (...) krav som organisasjonen må innfri eller velger å innfri Organisasjonen bestemmer hvilke krav og forventninger som er relevante for miljøledelsessystemet 18 Seminar 26 august 2015

76 Bestemme omfanget til MSS KURSEKSEMPLAR Bestemme grensene og anvendeligheten til MSS, gjennom å vurdere: De kartlagte interne og eksterne forholdene De definerte samsvarsforpliktelsene De organisatoriske enhetene, funksjonene og fysiske grensene Aktiviteter, produkter og tjenester Muligheten til å bestemme og til å utøve kontroll og påvirkning Så snart omfanget er bestemt, skal alle inndefinerte aktiviteter, produkter og tjenester innbefattes i MSS Omfanget skal Foreligge som dokumentert informasjon Være tilgjengelig for interessepartene Dokumentert informasjon erstatter tidligere «dokumentasjon» og «registrering» 19 Seminar 26 august 2015

77 Miljøledelsessystemet, MSS Organisasjonen skal: etablere implementere vedlikeholde kontinuerlig forbedre MSS, innbefattet KURSEKSEMPLAR de nødvendige prosessene vekselvirkningen mellom disse prosessene med tanke på å oppnå forventede mål innbefattet forbedring av miljøprestasjon. 20 Seminar 26 august 2015

78 Kapittel 4 Organisasjonens kontekst 4 Kontekst Eksterne og interne forhold ( miljø, lovverk ) 4.1 Forståelse av konteksten 4.2 Interesseparter 4.3 Omfang Kartlegge interesseparter Fastsette omfang og grenser for miljøstyringssystemet ISO/TC 176/SC 2/ N Miljøstyringssystemet Etablere, implementere og kontinuerlig forbedre et miljøstyringssystem

79 Interesseparter* *Person eller organisasjon som påvirker, blir påvirket oppfatter seg til å være påvirket av våre beslutninger eller aktiviteter Miljøorganisasjoner Leverandører Naboer Lokalsamfunn Myndigheter Ansatte Kunder Seminar 26 august

80 Omfang av kartlegging interesseparter/krav ISO OBS! ISO krever kun identifisering og hensyntagen til interesseparter og krav relevante for ytre miljø Naboer Lokalsamfunn Miljødirektoratet Arbeidstilsynet Ansatte Eiere Samarbeidsparter Kunder Aksjeloven Arbeidsmiljøloven EU direktiver Forurensningslloven Produktkontrolloven Personvernloven Relevante krav fra interessepartene Seminar 26 august

81 Seminar 26 august

82 4 Risikobasert miljøstyring

83 Risiko og risikostyring, definisjoner Risiko virkning av usikkerhet KURSEKSEMPLAR En virkning er et avvik fra det som forventes positivt eller negativt Kan ses ut fra begrepsparet «potensiell hendelse og konsekvens» Usikkerhet er en tilstand, resultat av mangel på informasjon, mangel på det å forstå eller mangel på kunnskap om en hendelse, dens konsekvenser og sannsynlighet Risiko er ofte uttrykt som en kombinasjon av (alvorlighetsgraden) av en hendelse og av sannsynligheten for at den skal inntre Risikoer og muligheter potensielt negative virkninger (trusler) og potensielt fordelaktige virkninger (muligheter) 26 Seminar 26 august 2015

84 Risiko og planlegging (I) KURSEKSEMPLAR Vurdering av risikoer og muligheter inngår i selve kjernen av planleggingen Mål: øke mulighetene for å redusere eller eliminere negativ miljøpåvirkning, og for å styrke fordelaktige virkninger på miljøet, særlig de som har strategiske eller konkurransemessige implikasjoner 27 Seminar 26 august 2015

85 Risiko og planlegging (II) Man skal bestemme risikoen og mulighetene, knyttet til miljøaspektene samsvarsforpliktelsene KURSEKSEMPLAR alle andre krav knyttet til organisasjonens kontekst som man trenger å håndtere eller behandle, for å sikre at MSS kan innfri sine planlagte mål hindre eller redusere uønskede virkninger, innbefattet muligheten for at eksterne miljøforhold skal påvirke organisasjonen på en negativ måte oppnå kontinuerlig forbedring 28 Seminar 26 august 2015

86 Risiko og planlegging (III) KURSEKSEMPLAR Organisasjonen skal identifisere mulige nødsituasjoner innbefattet slike som kan føre til negativ miljøpåvirkning Risikovurderingene skal dokumenteres i den grad det er nødvendig for å inngi tillit at de nødvendige prosessene er utført som planlagt Man skal kontinuerlig oppdatere oversikt over de risikoer og muligheter som må håndteres i videre arbeid 29 Seminar 26 august 2015

87 Risikotilnærming Definisjon risiko: «virkningen av usikkerhet» Kan være både positiv og negativ KURSEKSEMPLAR NS EN ISO Prinsipper og retningslinjer NS ISO/IEC Metoder for risikovurdering ( 31 metoder beskrevet) Seminar 26 august

88 Planlegging i ISO 14001:2015 en utfordrende prosess Organisasjonens kontekst (eksterne og interne forhold relatert til ytre miljø ) Kap. 4.1 Scope Interesseparter (behov krav forventninger) Kap. 4.2 Kap 6 Planlegging Kap 6.1 Aksjoner for å addressere risiko og muligheter Kap Miljøaspekter Kap Samsvarsforpliktelser * + andre forhold fra kap 4.1/4.2 som kan være relevante Seminar 26 august

89 Eksempel prosedyre risikoidentifisering Handlingsplan Seminar 26 august

90 Eksempel typisk miljøaspektprosess Seminar 26 august

91 Miljøaspekter ( kap 6.1.2) Innenfor omfanget av miljøstyringssystemet skal organisasjonen identifisere sin miljøpåvirkning ut fra et livsløpsperspektiv. Fastslå og velge de aspektene som har en vesentlig miljøpåvirkning Aktiviteten skal omfatte både normal drift, unormale situasjoner og nødsituasjoner/ulykker. Seminar 26 august

92 Rutine miljøkartlegging Støttedokument excel Seminar 26 august

93 Kartlegging og av miljøaspekter Seminar 26 august

94 Seminar 26 august

95 Samsvarsvurdering ref ISO 14001:2015, kap Seminar 26 august

96 Risikotilnærming ved utvikling av miljøstyringssystemet ( basert på resultater fra Planleggingsprosessen ) Endringer nye miljøkrav Seminar 26 august

97 Kap 4.3 Fastsette omfang(scope) for miljøstyringssystemet KURSEKSEMPLAR Eksempel : Det er besluttet at miljøstyringssystemet skal omfatte: Vår interne virksomhet ( drift organisasjonen, infrastruktur ) samt alle avdelinger Transportmidler ( firmabiler, transportjenester) Leverandører av serviceavtaler, utstyr og materiell, underleveranser Produksjon av tjenester og produkter Seminar 26 august

98 Eksempler risiko miljøstyringssystem Utslipp av miljøskadelige stoffer Kunde godtar ikke produktet/tjenesten pga manglende miljøegenskaper Økte kostnader avfall Økte kostnader for unødvendig ressursbruk Erstaningsansvar for miljøskader Tap av omdømme KURSEKSEMPLAR Seminar 26 august

99 Krav i ISO 14001:2015 ( ISO/DIS 14001:2014) Seminar 26 august

100 5 KURSEKSEMPLAR Fra hindre forurensning til beskytte miljøet

101 Hindre forurensning beskytte miljøet «prevention of pollution» «protection of the environment» Fokuset er klart flyttet fra det å hindre forurensning til det å beskytte miljøet Seminar 26 august 2015

102 Beskyttelse av miljøet Elementer under «beskyttelse av miljøet»: Hindre forurensning Bærekraftig ressursutnyttelse Redusere årsakene til klimaendringer Bidra til klimatilpasning Beskytte biologisk mangfold Beskytte økosystemer Redusere støy, vibrasjoner og stråling (gjennom å håndtere årsakene til disse) Reparere skadd miljø Listen er informativ og den er ikke uttømmende Seminar 26 august 2015

103 7 Livsløpsbegrepet i driften av en virksomhet

104 Livsløpsperspektivet Ingen krav om fullstendig livsløpsanalyse/ vurdering (LCA) Livsløpsperspektivet ivaretar langt på vei også verdikjedeperspektivet Viktig for å hindre såkalt grønnvasking Begrepet brukes på mange steder og er således horisontal I forhold til kapittelinndeling Seminar 26 august 2015

105 Livsløpsperspektivet, hensikt og funksjon Kontrollere og påvirke organisasjonens produkter og tjenester for å sikre at konstruksjon/design, produksjonsprosess, distribusjon, bruk/konsum og avhending fremmer mest mulig miljøvennlige løsninger Standarden spesifiserer ikke noen prestasjonskriterier til bruk her Livsløp påfølgende og sammenlenkede stadier i et produktsystem, fra utvinning eller produksjon av råmaterialer til sluttavhending Viktig når man definerer miljøaspekter og miljøpåvirkning samt planlegger og kontrollerer drift Seminar 26 august 2015

106 8 Miljøprestasjon og kontinuerlig forbedring

107 Systemforbedring og forbedret miljøprestasjon Fokus er flyttet fra systemforbedring til forbedring av miljøprestasjon Hensikten er altså å vurdere reelle forbedringer i forhold til påvirkning på ytre miljø Behandlet i kapittel 9, Miljøprestasjon: Overvåking, måling, analyse og evaluering Evaluering av samsvar Internrevisjon Ledelsens gjennomgang Danner grunnlag for oppfølging av krav om forbedring, håndtering av avvik og korrigerende tiltak samt kontinuerlig forbedring Seminar 26 august 2015

108 Arbeid med miljøprestasjon innebærer Å overvåke, måle, analysere og evaluere sin miljøprestasjon Hva som skal overvåkes og måles Metoder for overvåking, måling, analyse og evaluering Kriterier som organisasjonen evaluerer sin miljøprestasjon mot, i form av miljøindikatorer Program for overvåking og måling Program for analyse og evaluering Det stilles krav om kalibrering, vedlikehold og verifisering av overvåkingsog måleutstyr Seminar 26 august 2015

109 Evaluering av samsvar Krever planlegging og implementering av en prosess, som innebærer: Bestemme evalueringsfrekvens Evaluere samsvar og iverksette tiltak Fremme kunnskap om og forståelse av statusen for graden av innfridd samsvarsforpliktelse Hele denne prosessen skal foreligge i form av dokumentert informasjon som bevis for resultatene av samsvarsvurderingen Seminar 26 august 2015

110 Obligatorisk internrevisjon Internrevisjon iht. fastsatte intervaller for å fastslå om MSS er i samsvar med: Organisasjonens egne krav til eget MSS Kravene i ISO KURSEKSEMPLAR og at miljøstyringssystemet er effektivt implementert og vedlikeholdt Seminar 26 august 2015

111 Ledelsens gjennomgang Skal følge en oppsatt tidsplan og sørge for at MSS fortsatt er velegnet, tilstrekkelig og effektivt Gjennomgangen skal omfatte: Status på tiltak fra forrige gjennomgang Endringer knyttet til eksterne og interne forhold behov og forventninger fra interesseparter, innbefattet samsvarsforpliktelser signifikante miljøaspekter risikoer og muligheter graden av innfridde miljømål Seminar 26 august 2015

112 Vurdering av miljøprestasjon under ledelsens gjennomgang Innbefatter trender i Avvik og korrigerende tiltak Måle og overvåkingsresultater Innfrielse av samsvarsforpliktelser Revisjonsresultater Ressurstilgang Kommunikasjon med interesseparter, innbefattet klager Muligheter for kontinuerlig forbedring Seminar 26 august 2015

113 Resultater fra ledelsens gjennomgang Konklusjoner fra vurderingen av velegnethet, tilstrekkelighet og effektivitet Bestemmelser relatert til muligheter for kontinuerlig forbedring Behov for endringer av MSS, innbefattet endrede ressursbehov Tiltak, når det er nødvendig i forbindelse med at miljømål ikke er nådd Muligheter for å integrere MSS med andre forretningsprosesser Opplysninger av betydning for organisasjonens strategiske retning Ledelsens gjennomgang skal foreligge i form av dokumentert informasjon Seminar 26 august 2015

114 Ved avvik, søke forbedringer Reagere på avviket, sette i verk tiltak for å styre og korrigere det og håndtere konsekvenser, innbefattet redusere uønsket miljøpåvirkning Evaluere behovet for å eliminere årsakene til avvik gjennom å granske avviket, bestemme årsakene og bestemme om lignende avvik kan oppstå Implementere tiltak Vurdere virkningen av iverksatte korrigerende tiltak og vurdere endringer i MSS Korrigerende tiltak skal være tilpasset virkningen av avdekkede avvik Skal foreligge som dokumentert informasjon Organisasjonen skal kontinuerlig forbedre egnetheten, tjenligheten og virkningen av MSS. Seminar 26 august 2015

115 9 NS EN ISO 14001:2015 Fastsetting og publisering

116 ISO 14001:2015 September September Oktober 2. september avstemning på ISO/FDIS September ISO fastsetter og publiserer ISO September SN fastsetter og publiserer NS (EN) ISO Oktober SN publiserer NS EN ISO på norsk Standard Norge

117 Nye ISO Et løft for HMS-arbeidet Guri Kjørven

118 Historie ISO (BS-OHSAS 18001) utgave OHSAS 18001:1999 NY BS standard Oversatt til norsk Helse er tatt med Mer forenlig med ISO 9001 SN-BS OHSAS 18001:2007 NY ISO standard Ny struktur ISO 45001: Standard Online AS. All rights reserved.

119 ISO/PC 283 Occupational health and safety management systems Leder: David Smith, UK Sekretariat: BSI Date Participating - members Observing - members Liaison - members June October March January Standard Online AS. All rights reserved.

120 ISO ISOs standarder for ledelsessystemer Miljø Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet Arbeidsmiljø ITsikkerhet Kvalitet Andre ISO MSS Ledelsessystemer for arbeidsmiljø Organisasjonens kontekst KURSEKSEMPLAR Lederskap Planlegging Støtte Drift Evaluering av prestasjon Forbedring 4 Standard Online AS. All rights reserved.

121 ISO 45001s struktur (CD2) 4 Context of organization 5 Leadership, worker participation, consultation 6 Planning 7 Support 8 Operation 9 Performance and Evaluation 10 Improvement 4.1 Understanding the context 5.1 Leadership and commitment 6.1 Actions to address risks and opportunities 7.1 Resources 8.1 Operational planning and control 9.1 Monitoring, measurement, analysis and evaluation 10.1 Incident, nonconformity and corrective action 4.2 Workers and interested parties 5.2 Policy 6.2 OHS objectives and planning 7.2 Competence 8.2 Management of change 8.3 Outsourcing 9.2 Internal audit 10.2 Continual improvement ISO/TC 176/SC 2/ N Scope of OHS MS 4.4 OHS MS 5.3 Roles, responsibilities, accountabilities and authorities 5.4 Participation, consultation and representation Standard Online AS. All rights reserved. KURSEKSEMPLAR 7.3 Awareness 7.4 Information and communication 7.5 Documented information 8.4 Procurement 8.5 Contractors 8.5 Emergency preparedness and response 9.3 Management review

122 ISO Ledelsessystemer for arbeidsmiljø - oppsummering KURSEKSEMPLAR Identifisere interne og eksterne forhold som påvirker arbeidsmiljøet Vurdering av trusler og muligheter Bestemme politikk og mål for arbeidsmiljø Bestemme hvilke prosesser som er nødvendige i arbeidsmiljøarbeidet og hvordan disse kan virke sammen Vurderer ressursbehov Planlegging og gjennomføring av tiltak og aktiviteter, og evaluering av disse Kontinuerlig forbedring Dokumentert informasjon Medvirkning fra arbeidstakerne 6 Standard Online AS. All rights reserved.

123 Kapittel 3 Termer og definisjoner TERMER OG DEFINISJONER SPESIELLE FOR ISO KURSEKSEMPLAR Arbeidstaker (worker) Arbeidsplass (workplace) Kontraktør (contractor) Representant (representative) (arbeidstakers repr.) Hendelse (incident) Fare (hazard) Arbeidsmiljørisiko (OH&S risk) Arbeidsmiljøpolitikk (OH&S policy) Arbeidsmiljømål (OH&S objectives) Juridiske og andre krav (legal and other requirement) 7 Standard Online AS. All rights reserved.

124 ISO/CD resultat (1) KURSEKSEMPLAR 51 land har stemt 9 land stemte «ja» 26 land stemte «ja med kommentar» 11 land stemte «nei» 5 land avsto fra å stemme Forslaget til ISO fortsetter til neste steg (ISO/DIS 45001) Ca 2350 kommentarer til ISO/CD Alle kommentarer skal vurderes Nytt forslag til standard skal utarbeides ISO/DIS forventes Q 4/2015, for 3 måneders høring 8 Standard Online AS. All rights reserved.

125 ISO/CD resultat (2) Kommentarene til ISO/CD2: Definisjonene, bl.a. - representant (arbeidstakernes representant) - risiko/arbeidsmiljørisiko - arbeidsmiljøpolitikk - inkludere «yrkessykdom» andre definisjoner - om det er behov «OH&S+term» når basistermen er definert Risiko (kap. 6.1) Arbeidstakermedvirkning (kap. 5.4) Kompetanse (kap 7.2) Krav som angår ledelsessystemet vs. spesifiserte krav til arbeidsmiljøet Konsekvent bruk av termer Uklare formuleringer -> uklare krav Unngå gjentakelse av krav 9 Standard Online AS. All rights reserved.

126 ISO Q2-Q3/2015 Behandling av kommentarer til CD2 KURSEKSEMPLAR Q4/2015 ISO/DIS Offentlig høring av forslaget til standard Q3/2016 ISO/FDIS Avstemning Q4/2016 ISO Standard Online Norge AS. All rights reserved.

127 ISO/DIS på offentlig høring Q4/2015 KURSEKSEMPLAR ISO/DIS blir tilgjengelig via Standard Online (salgsselskapet) som fullstendig dokument (kjøp) via Standard Norges tjeneste «standarder på høring» (gratis) registrer deg abonner på standarder fra ISO/PC 283 følg lenken i e-posten som varsler om at standarden er på høring 11 Standard Online AS. All rights reserved.

128 Innføring av integrert system for styring og ledelse 26 AUGUST 2015 Magnus Robbestad

129 Vi bruker som eksempel ISO 9001, ISO 14001, ISO Kvalitet Ytre miljø - Arbeidsmiljø KURSEKSEMPLAR Tidligere standarder: De 6 obligatoriske prosedyrene kunne vi ha felles for alle standardene. ISO 9001s krav til utarbeidelse av en Kvalitetshåndbok kunne vi utvide med ISO og OHSAS til en felles Kvalitets- og HMS håndbok. Etter gjennomført prosesskartlegging (ISO 9001) kunne vi ta inn krav til ytre miljø og arbeidsmiljø i de fastatt prosessene. ISO og OHSAS krever sine særprosedyrer f.eks Miljøkartlegging (ISO 14001) og Risikokartlegging (OHSAS 18001). Prosedyrer for Driftskontroll ble enten samordnet med ISO 9001 prosedyrer alernativt at man utarbeider egne prosedyrer. 2 Standard Online AS. All rights reserved.

130 Standarder for ledelsessystemer Fokus 1: Felles struktur, terminology, basistekst 3 Standard Online AS. All rights reserved.

131 Fokus 1.1 : Felles struktur Standarder for ledelsessystemer 4 Standard Online AS. All rights reserved.

132 Fokus 1.2 : Felles terminologi Standarder for ledelsessystemer 5 Standard Online AS. All rights reserved.

133 Fokus 1.3 : Felles basistekst Standarder for ledelsessystemer 6 Standard Online AS. All rights reserved.

134 Standarder for ledelsessystemer Fokus 2: Alle standarder for ledelsessystemer basert på PDCA 7 Standard Online AS. All rights reserved.

135 Fokus 3: Prosessorientertering Standarder for ledelsessystemer 8 Standard Online AS. All rights reserved.

136 Standarder for ledelsessystemer Fokus 3: Krav til identisk planleggingsprosess 9 Standard Online AS. All rights reserved.

137 Interesseparter KURSEKSEMPLAR Miljøorganisasjoner Leverandører Naboer Lokalsamfunn Myndigheter Ansatte Kunder Seminar 28 august

138 Interesseparter KURSEKSEMPLAR ISO ISO ISO 9001 ISO Lokalsamfunn ISO ISO ISO 9001 Miljøorganisasjoner Leverandører Naboer ISO ISO ISO 9001 Myndigheter ISO ISO ISO 9001 ISO Ansatte Kunder Seminar 28 august

139 Standarder for ledelsessystemer 12 Standard Online AS. All rights reserved.

140 Standarder for ledelsessystemer ISO ISO Miljøorganisasjoner ISO Naboer ISO 9001 ISO Lokalsamfunn ISO Leverandører Ansatte Myndigheter Kunder ISO ISO 9001 Relevante krav fra interesseparter og andre krav 13 Standard Online AS. All rights reserved.

141 Omfang ( scope) av ledelsessystemet 14 Standard Online AS. All rights reserved.

142 Standarder for ledelsessystemer ISO 9001 ISO ISO Standard Online AS. All rights reserved.

143 Eksempel: Utvikling av ledelsessystemet til Vestfold Vann IKS 16 Standard Online AS. All rights reserved.

144 Eksempel: Utvikling av ledelsessystemet til Vestfold Vann IKS 17 Standard Online AS. All rights reserved.

145 Eksempel: Utvikling av ledelsessystemet til Vestfold Vann IKS 18 Standard Online AS. All rights reserved.

146 Eksempel: Utvikling av ledelsessystemet til Vestfold Vann IKS 19 Standard Online AS. All rights reserved.

147 Eksempel: Utvikling av ledelsessystemet til Vestfold Vann IKS 20 Standard Online AS. All rights reserved.

148 Eksempel felles prosedyre : Risikostyring Risiko prosess KURSEKSEMPLAR Risiko miljøpåvirkning Risiko arbeidsmiljø 21 Standard Online AS. All rights reserved.

149 Eksempel felles prosedyre : Ledelsens gjennomgåelse ISO 9001 ISO ISO Standard Online AS. All rights reserved.

150 Eksempel felles prosedyre : Avviksbehandling Produktavvik Avvik ytre miljø KURSEKSEMPLAR Farlig forhold/avvik arbeidsmiljø 23 Standard Online AS. All rights reserved.

151 Eksempel felles metode : Kontinuerlig forbedring Produktforbedring KURSEKSEMPLAR Reduksjon av utslipp Reduksjon av ulykkker 24 Standard Online AS. All rights reserved.

152 Kostnadsperspektivet KURSEKSEMPLAR Lavere kostnader for «ISO» sertifisering ved integrert ledelsessystemer? Mer effektiv internrevisjon? Enklere med opplæring? Enklere ved utvidelse av ledelsessystemet med andre ledelses standarder? Enklere samsvarsvurderinger? 25 Standard Online AS. All rights reserved.

153 Oppsummering implementering ISO 9001 ISO ISO Standard Online AS. All rights reserved.

154 Metoder for riskoidentifisering/vurdering KURSEKSEMPLAR NS-ISO/IEC Risikostyring Metoder for risikostyring Standarden nevner et 30 tall metoder, f.eks: Idedugnad Fare og driftsstudie ( HAZOP) HACCP ( fareanalyse og kritisk styringspunkt ) Miljørelatert risikovurdering Strukturert hva hvis ( SWIFT) Feilmodus og effekt Business impact analysis Metoder som ikke nevnes i standarden: ROS ( Risiko og sårbarhet) SWOT ( strenghts, weaknesses, opportunities and threats ) 27 Standard Online AS. All rights reserved.

155 Guri Kjørven, Standard Norge Akkreditert sertifisering

156 Sertifisering av ledelsessystemer for kvalitet og miljø NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015 Akkrediteringsorganene akkrediterer Akkrediteringsorgan sertifiseringsorganene som sertifiserer Sertifiseringsorgan Kvalitets- og/eller miljøledelsessystemet i en organisasjon. Forutsetning: kompetanse om - NS-EN ISO 9001: NS-EN ISO 14001:2015 Organisasjonens kvalitets- og/eller miljøledelsessystem 2

157 Akkreditert sertifisering 3 års overgangsperiode September 2015 September 2018 September 2015 Sertifikater etter - NS-EN ISO 9001:2008 eller NS-EN ISO 9001: NS-EN ISO 14001:2004 eller NS-EN ISO 14001:2015 September 2018 Alle sertifikater skal være etter - NS-EN ISO 9001: NS-EN ISO 14001:2015 3

158 Felix, 26. august 2015, Knut Jonassen KURSEKSEMPLAR Veien videre - en konservativ tilnærming

159 Strategi ved å ta i bruk ny(e) versjon(er) KURSEKSEMPLAR Utgangspunkt: Én ledelse ett styrings- og ledelsessystem De nye styrings- og ledelsessystemene er skreddersydd for integrering med andre Bruk tabell(er) som viser sammenheng mellom gammel og ny utgave 2

160 Sammenligning av kravelementer mellom gammel og ny utgave Noen kravelementer er identiske Noen kravelementer er justerte Noen kravelementer blir sett ut fra en ny synsvinkel/sammenheng Noen kravelementer har fått vesentlige tilføyelser Rekkefølge på kravelementer er endret Noen kravelementer er nye Noen få av de gamle kravelementene er fjernet Eller så sterkt omarbeidet at de er ugjenkjennbare 3

161 ISO gammel utgave ISO ny utgave Ta vare på alt av verdi fra gammel utgave, IKKE rykk tilbake til start Bruk tabell som viser sammenheng mellom gammel og ny utgave Styrings- og ledelsessystemet skal driftes også i en overgangsfase Din jobb blir å gjøre overgangen enklest mulig for hele organisasjonen 4

162 Huskeliste for overgangsfasen KURSEKSEMPLAR Identifiserer hull som må tettes for å møte nye krav Lag en implementeringsplan Gi tilstrekkelig opplæring og oppmerksomhet til alle parter som kan påvirke effektiviteten til organisasjonen Oppdater eksisterende styrings- og ledelsessystem for å møte de nye kravene og sørg for å verifisere effektiviteten (til det nye systemet) Hvis relevant, ta kontakt med sertifiseringsorganet for overgangsordninger og støtte i prosessen Vent med å implementere de nye standardene til de er endelig fastsatt 5

163 Standarder for styring og ledelse Asset Management ISO Energiledelse ISO Arbeidsmiljø ISO Dokumenthåndtering ISO Trafikksikkerhet ISO Kvalitet ISO 9001 Miljø ISO KURSEKSEMPLAR Bærekraftige arrangement ISO IT-sikkerhet ISO/IEC Samfunnssikkerhet ISO Matsikkerhet ISO

164 Standarder for styring og ledelse Standarder for Mat-sikkerhet ISO KURSEKSEMPLAR Bærekraftige arrangement ISO IT-sikkerhet ISO/IEC Dokumenthåndtering ISO Samfunnssikkerhet ISO Asset Management ISO Trafikksikkerhet ISO Miljøstyring ISO Energiledelse ISO Kvalitetsstyring ISO 9001 Arbeidsmiljø ISO Organisasjonens kontekst Planlegging Drift Forbedring Lederskap Støtte Evaluering av prestasjon 7