FORVALTNING AV KOMMUNESEKTORENS EIENDOM OG INFRASTRUKTUR DILEMMAER OG LØSNINGER

Transkript

1 KS FoU-prosjekt (-): FORVALTNING AV KOMMUNESEKTORENS EIENDOM OG INFRASTRUKTUR DILEMMAER OG LØSNINGER Rune Opheim, Civitas AS Kommunaltekniske fagdager 4 Bergen, juni

2 GJENNOMFØRING AV OPPDRAGET DP : Status Realkapitalen (bygg, VA, veg) «forvitrer», hvordan forvaltes den? - Spørreundersøkelse, intervjuer - Litteratur mm ANALYSE «skaffe kunnskap» DP : Nye utfordringer DP Drivkrefter og barrierer Demografi, universell utforming, klimaendringer, energi, miljø, statlige krav, brukerkrav, kundekrav økonomisk risiko mm Enkel virkemiddelanalyse, vegkart med ulike forslag DP 4: Hva kan gjøres innen eksisterende handlingsrom Gode eksempler / idéer for kommunene Faglig verksted Strategiseminar LEVERANSE «skape endring» DP 5: Forslag til nye virkemidler Utredning av ett (sett av) forslag inkl. samarbeid med staten

3 FORHOLD SOM PÅVIRKER REALKAPITALEN OBS: Faktorene påvirker hverandre også innbyrdes Strukturendringer (f.eks. større enheter) Endring i type behov Økt eller redusert behov Statlige krav, og deres håndhevelse REALKAPITAL! Bruksbelastning Daglig drift, tilsyn, reinhold, energi mm! Klima og andre nye utfordringer (DP) Holdninger, moter, estetikk Krav til standard, komfort m.m., Helse, sikkerhet, lokalmiljø Forebyggende vedlikehold Feilretting Periodisk vedlikehold Investering og større fornyelser Teknisk vedlikehold (avh. av vedlikeholdsstrategi, ansatte, budsjett)!

4 SPØRREUNDERSØKELSE (84 kommuner) «Har din kommune en politisk vedtatt strategi for bygnings-/ veg-/va-forvaltning?»

5 SPØRREUNDERSØKELSE (84 kommuner) «I hvilken grad blir påvist vedlikeholdsbehov fulgt opp med ressurser?»

6 SPØRREUNDERSØKELSE (84 kommuner) «Opplever du at kommunens vedlikeholdsetterslep øker, minker eller er det konstant?»

7 VURDERING AV NYE UTFORDRINGER Systematisk gjennomgang der ulike deler av kommunal og fylkeskommunal virksomhet blir sett i sammenheng med ulike, nye utfordringer Skjønnsmessig vurdering av hvor store utfordringene vil bli Skala for gradering av nye utfordringer i kommunal virksomhet - Positiv endring. Reduserte utgifter til investering og drift, bl.a. fordi behov vil bortfalle eller fordi arbeidet kan effektiviseres ved hjelp av ny teknologi. Ubetydelig eller ingen endring. Virksomheten kan i hovedsak drives som i dag, med om lag samme budsjettnivå (justert for generell prisstigning). Begrenset negativ endring. Noe økning i utgifter til investering og drift må påregnes, men virksomheten kan i hovedsak drives som i dag. Betydelig negativ endring. Betydelig økning i driftsutgifter og/eller i behovet for oppgradering/nyinvestering. Nye løsninger kan være nødvendig. Stor negativ endring. Virksomheten kan neppe drives videre uten omfattende tilleggsbevilgninger, omlegging mm. Store endringer påkrevet. Utfordringer med oransje/rødt nivå kommenteres Aggregering ved hjelp av gjennomsnittsverdier

8 INNDELING AV VIRKSOMHETEN Vannforsyning og avløp (VA) Kommunale veger mm Kommunale bygg (eiendom) VA- VA- VA- VA-4 VA-5 VA-6 VA-7 VA-8 VA-9 VA- Veg- Veg- Veg- Veg-4 Veg-5 Veg-6 Veg-7 Veg 8 Veg-9 Veg- Bygg- Bygg- Bygg- Bygg-4 Bygg-5 Bygg-6 Bygg-7 Bygg-8 Bygg-9 Bygg- Overflatekilder Grunnvannskilder Vannbehandling Forsyningsnett vann Avløpsnett Avløpspumper/overløp Avløpsrenseanlegg Dammer Overvannshåndtering Flomsikring Fylkesveger Kommunale veger Sentrumsgater mm Gang- og sykkelveger Vintervedlikehold Bruer og tuneller Trafikksikring, lys mm Park og idrett Kollektivtrafikk, ferjer Kaier, sjøfront mm Kontorbygg Barnehager Skoler Kulturhus mm Verneverdige bygg Helse-/ omsorgsbygg Boliger Idrettshaller mm Verksteder, lager mm Midlertidige bygg

9 NYE UTFORDRINGER Klimaendringer. «Varmere». «Våtere». «Villere» Befolkning. Mer universell utforming. Flere eldre. Mer mobil befolkning Energi og miljø. Strengere energi- og miljøkrav (regelverk). Økte energipriser. Redusert utslipp av klimagasser Tjenester 4. Økte brukerkrav 4. Nasjonale reformer og satsingsområder 4. Mer interkommunalt samarbeid Arbeidskraft 5. Strengere krav til arbeidsmiljø 5. Økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft 5. Effektivisering Økonomisk eksponering 6. Høyere utgiftsnivå 6. Mer gjeld, høyere rentenivå 6. Flere regresskrav, søksmål mm

10 UTFORDRINGER mot 5 Klimaendringer.... Befolkning.. Flere eldre Mer mobil befolkning Strengere energi- og miljøkrav Økte energipriser Redusert utslipp av klimagasser Økte brukerkrav Nasjonale reformer/ krav Mer interkommunalt samarbeid Strengere krav til arbeidsmiljø Økt konkurranse om arbeidskraft Effektivisering Høyere utgiftsnivå Mer gjeld, høyere rentenivå Fler regresskrav, søksmål mm Øk. eksponering Mer universell utforming Arbeidskraft «Villere» Tjenester «Våtere» 4. «Varmere» Nye utfordringer Energi og miljø... VA- Overflatekilder - VA- Grunnvannskilder VA- Vannbehandling - - VA-4 Forsyningsnett vann - VA-5 Avløpsnett - VA-6 Avløpspumper/overløp - VA-7 Avløpsrenseanlegg - - VA-8 Dammer VA-9 Overvannshåndtering VA- Flomsikring Veg- Fylkesveger - Veg- Kommunale veger - - Veg- Sentrumsgater mm Veg-4 Gang- og sykkelveger Veg-5 Vintervedlikehold - - Veg-6 Bruer og tuneller Veg-7 Trafikksikring, lys mm - - Veg 8 Park og idrett - Veg-9 Kollektivtrafikk, ferjer - Veg- Kaier, sjøfront mm - Bygg- Kontorbygg - Bygg- Barnehager - Bygg- Skoler - Bygg-4 Kulturhus mm Bygg-5 Verneverdige bygg - Bygg-6 Helse-/ omsorgsbygg - - Bygg-7 Boliger - Bygg-8 Idrettshaller mm Bygg-9 Verksteder, lager mm Bygg- Midlertidige bygg Bygg og infrastruktur

11 UTFORDRINGER mot 5 Våtere klima, fuktskader/råte, skred, overvann. Flere fryse-tine sykluser er problematisk i alle sektorer. Mer krevende (kravstore?) brukere. Økt juridisk eksponering Økt konkurranse om arbeidskraft Høy gjeld og økt rentenivå, realkapitalen salderingspost? Flere krav/reformer fra statlige myndigheter Svært store/spesifikke utfordringer knyttet til overvann, fylkesveger og kollektivtrafikk. Primærkommunens vegnett «lett å glemme» Formålsbyggene møter størst utfordringer VA (ekskl. overvann) minst fysisk og økonomisk eksponert Store regionale forskjeller bør vurderes regionalt/lokalt Ikke alt kan/bør tallfestes, OBS: «tvilsom» bruk av tall

12 OPPSUMMERT STATUS Mye litteratur om tilstanden på VA-systemer, veger og bygg, oppsummert i DP og DP Vedlikeholdsetterslepet er stort og økende, særlig på bygg og veg Svært mange «detaljer som roper på oppmerksomhet» utfordrende å beholde overblikket, og skille stort fra smått Forbedringsmuligheter: Planmessig vedlikehold Politisk forankring Ressurser Behov for avklaring av ansvar, regelverk mm knyttet til overvann (veg/va)

13 DRIVKREFTER OG BARRIERER Svært negativt for realkapitalen (barrierer) Hverken negativt eller positivt Svært positivt for realkapitalen(drivkrefter) Kompetansemangel Riktig kompetanse Uklart ansvar Effektiv org. klare prioriteringer Kortsiktighet, stadige «kriser» Langsiktighet, god kontroll Fremmedgjøring Eierskap, stolthet Determinisme, håpløshet Motivasjon, framtidstro Svak pol./adm. forankring Sterk pol./adm. forankring Liten forståelse i lokalsamf Stor forståelse i lokalsamf Mediefokus (pos./neg.) «Lock in» Teknologiutvikling Mulige inntekter/utgiftskutt for kommunen Muligheter for lokalt næringsliv, FoU

14 FORVENTNINGER TIL KOMMUNENE Opplevd kvalitet= Forventninger/Levert resultat Kommunene bør jobbe aktivt både med «teller» og «nevner», med realistisk forhold til ressurstilgang og andre forutsetninger «Farlig å skape et bilde av elendighet» (for å få ressurser): «Skandinavisk» tradisjon Uttalt ambisjon Faktisk oppfølging Myndigheter med høy status/tillit; blir sett på som ressurssterke ambisjonsnivå «Søreuropeisk» tradisjon Uttalt ambisjon Faktisk oppfølging Myndigheter med lav status/tillit; blir sett på som ressurssvake

15 INVESTERING OG DRIFT FORTID OG FRAMTID. HVA KAN VI PÅVIRKE? Fram til i dag - kan ikke påvirkes, men har stor betydning Investering Omfang Tidspunkt Forventet levetid Teknisk kvalitet Drift Akkumulert etterslep i teknisk vedlikehold Hvordan det har vært til nå er mindre interessant Tekniske data på det vi har i dag er absolutt og målbart Framtidige behov/krav, prioriteringer og ressurser er usikre, endres over tid og ofte vanskelig å tallfeste. Uansett mange politiske valg. Fra nå av - kan (i ulik grad) påvirkes fra i dag av Omfang og tidspunkt Avveining mellom investering og levetidsforlengelse Dimensjonert levetid Teknisk kvalitet Utfasing av bygninger eller infrastruktur Organisering av virksomheten Bruk av realkapitalen

16 - 7 konkrete forslag til tiltak innen kommunenes handlingsrom - 6 forslag til tiltak som involverer samarbeid stat-kommune; involverer 4 ulike aktører med viktige roller-

17 VIKTIGSTE TILTAK Det tiltak vi mener best kan styrke kommunikasjonen mellom driftsledd, ledelse, politikere og innbyggere og danne grunnlag for langsiktige og tydelige prioriteringer med klar forankring er å: Styrke tematisk kommunedelplanlegging innen vannforsyning, avløp, veg og bygg. Vi ser ikke alternative måter å oppnå noe lignende. Juridisk rammeverk på plass, med kopling til kommuneplan økonomiplan og budsjett. Også behov for andre verktøy til hjelp i planleggingen, og bedre veiledning. Arbeidet kan understøttes av regionale fagnettverk. Kompetansebygging viktig nasjonalt

18 TILTAK PLAN BUDSJETT Daglig arbeid Innspill fra politikere, innbyggere, næringsliv, samarbeidspartnere mfl. Krav/innspill fra staten Idé om noe som kan gjøres Idéen «foredles»: Beskrive og kostnadsregne tiltak Tjenestekjøp hos konsulent ved behov!!! Tiltak som revurderes! Tiltak kommunen kan velge å vedta (evt. endre eller forkaste) HANDLINGSPROGRAM Oppdateres årlig. Tiltak er vedtatt men ikke fullført Utvalg og forankring av tiltak hvert 4. år Kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven Økonomiplan Årlig budsjettprosess Årsrapport Andre planer Tiltak som forkastes Tiltak som er fullført Alle data som skal rapporteres, bør brukes i kommunens plan/ handlingsprogram/ budsjett

19 PLAVERKTØY UTVIKLET AV KS Utviklet for kommunedelplan klima- og energi (KS, Enova), men en stor del av verktøyet er universelt for kommunedelplaner sikrer og dokumenterer at loven følges (erfarne og uerfarne planleggere) verktøy og huskeliste for prosjektleder gir ryggdekning og autoritet for å gjennomføre en ryddig planprosess gir dokumentmalene som trengs under vegs (bokmål, nynorsk) Bruk gjerne konsulenter til å utrede tiltak, men foreløpig er det få som er flinke til å gjennomføre planprosess. Det krever uansett mye tilstedeværelse i kommunen og hvem skal følge opp i ettertid? Dataløsning utviklet av Frameworks AS. Faglig innhold: Civitas

20 FORENKELT DATAFLYT MELLOM STAT OG KOMMUNER, enklere bruk av data DAGENS SITUASJON ØNSKET LØSNING Mottakere av Obligatorisk rapportering Mottakere av frivillig rapportering Mottakere av obligatorisk rapportering Mottakere av frivillig rapportering KOSTRA KOSTRA Kun data kommunen selv bør ha bruk for, bør kreves rapportert Samordnet mottak av rapportering («Altinn»), statistikkdatabase Kommunens eget verktøy for håndtering av kommunaltekniske data Allmenn bruk av de data som er offentlige, inkl. forskning/media Bruk i kommunens egen planlegging, formidling m.m. VA Veg Bygg VA Veg Veg

21 KONKLUSJON For å bidra til bedre realkapitalforvaltning og redusert vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren foreslår Civitas tiltak og virkemidler knyttet til Kompetanse (rekruttering, fagkunnskap) Kommunikasjon (formidling) Kontroll (oversikt nåtid/framtid, tydelige prioriteringer) Koordinering mellom utførende ledd, beslutningstakere og staten Kompensasjon fra staten ikke midler til å lage planer, men belønning til dem som følger opp vedtatte planer

22 Takk for meg! Finn rapportene på