Kvalitetsrapport TVF 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsrapport TVF 2014"

Transkript

1 Kvalitetsrapport TVF 2014 Avdelingens årlige kvalitetsrapport tar utgangspunkt i undervisningsleders rapport. Rapporten sammenfatter og kommenterer sentrale forhold og gir vurderinger og anbefalinger om videre utvikling av kvaliteten i studieprogrammene til avdelingsstyret. Dekanens rapport forelegges studienemnda. På bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter og kommentatorene fra utvalgene utarbeider administrasjonen en overordnet årsrapport til høgskolestyret. Studieledernes kvalitetsrapporter legges ved. 1. Vurderinger av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens studieportefølje. Medieverden er i store digitale endringer, og vi har utviklet nye studieplaner og endrer alle våre bachelorstudier for å møte medias nye komplekse behov for kompetanse og opprettholde høy faglig relevans. Planene implementeres fra studiestart Studentene våre rekrutteres bredt ut i bransjen, og studentproduksjonene vinner priser på festivaler og kjøpes inn av TV-kanaler og mediehus. Vi samarbeider tett med TV-bransjen og opplever stor anerkjennelse for våre utdanninger. Til tross for alle disse kvalitetene har vi over noen år hatt nedgang i førsteprioritetssøkere. Det har vi analysert til å ikke skyldes kvaliteten i studiene, men mange store forandringer utenfor oss - som endringer i mediefaget på videregående skoler (rekrutteringsgrunnlaget), at media kan oppleves som utrygg arbeidsplass og ikke minst økt konkurranse fra andre skoler. Fordi mediene er i så store endringer, med flere krav til bredde i kompetanse, antar vi at våre eksisterende studieløp også oppleves som smale og dermed mindre attraktive. Det er ikke mulig å øke dimensjoneringen i dagens studier, noe som gjør det vanskelig å utvide tilbudene innenfor eksisterende studieløp. Den grundige, praktiske fagfunksjonsutdanningen er vårt store fortrinn, og i nye studieplaner bygger vi ut dette med flere fordypningsmuligheter og med stort fokus på bred innholdsproduksjon for TV på alle plattformer, innovasjon og entreprenørskap. TVF har 14 ansatte i undervisningsstillinger, fire i administrasjonen og fem i teknisk stab, i alt 21,6 årsverk. I 2014 var vi ekstra sårbare på bemanningssiden, med flere permisjoner og sykemeldinger. Det er vanskelig å dekke inn vikariat inn i våre spesialiserte spisskompetanseområder. Vakanser ble derfor hovedsakelig løst med ulike engasjement og omrokkering av oppgaver. Men fraværet av nøkkelpersonell gjorde det utfordrende å følge opp studentene så tett som nødvendig. Særlig var vi underbemannet på studieløpet Produksjonsog Prosjektledelse. Avdelingen har vært i ulike endringsprosesser i mange år. Slike langvarige prosesser er belastende for arbeidsmiljøet og merkes godt for en avdeling med en relativt liten fagstab med mange sammensatte arbeidsoppgaver. Det er også krevende å drifte eksisterende studier samtidig som vi omstrukturerer avdelingen og utvikler nye studieplaner med samme bemanning. I 2014 gjorde vi om studielederfunksjonen og ansatte en undervisningsleder i hel stilling. Målet 1

2 var å få en mer helhetlig koordinering av undervisning og pedagogikk. Ansettelsen var også et viktig løft for bedre strategisk planlegging og koordinering av fagene våre. Vi er meget godt fornøyde med det organisatoriske og faglige grepet og omleggingen av studieledelsen fortsetter inn i Vurdering av studiekvaliteten i studiene I hvilken grad ivaretar studiet forventninger om... 1 liten stor Kommentar Forskningsbasert undervisning X Praksisnære studier, basert på «best practice». Få ansatte med forskningsstillinger, lite tradisjonell forskning. Mangelfullt på systematisk utvikling og dokumentasjon av kunnskap. Viktig å få på plass MA og forskningsprosjekt. (Egen plan). Sammenheng forventet læringsutbytte og undervisnings-/eksamensformer på emne- og studienivå X Læringsutbytte knyttet til praktisk yrkesutøvelse. Eksamensformene praktisk orienterte. God sammenheng mellom læringsutbytte og eksamensform. Arbeidslivsrelevans X Prosjekter og produksjoner har arbeidsformer som simulerer/er sammenfallende med yrkespraksis. Noen prosjekter gjennomføres i samarbeid med eksterne aktører, arbeidsplassen er læringsarena. Entreprenørielle perspektiv X Alle prosjekter og produksjoner har gjennomgående entreprenørielle perspektiv. Utvikling og produksjon faste element i undervisningen. Finansiering, salg og markedsføring er del av prosjektene i noe grad. Tydelige krav/forventninger til studentenes arbeidsinnsats X Det rapporteres fra studentene at ikke all undervisning og veiledning er tydelig nok mht. hva som forventes og hvordan studentene bør jobbe videre. Internasjonalisering X Internasjonale perspektiv i undervisning, men utdannelse til norsk bransje. Ingen engelskspråklige emner p.t. Kun PPLstudiet har tilrettelagt for internasjonal mobilitet, men studentene har ikke benyttet seg av tilbudet. Oppstart av nordiske samarb. har ikke blitt prioritert. Fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet X Solide faglige kvaliteter i staben. Sårbare i å dekke spisskompetanse ved vakanse. Noe mangelfull koordinering av pedagogisk begrepsapparat og rutiner for vurdering og undervisningsplanlegging. 2

3 Vi har en høy målsetting om tett oppfølging av studentene. Studiene er fundamentert i praktisk produksjon i til dels komplekse produksjonsprosesser, og undervisningsplanene er tett vevd sammen med drift av studier så vel som drift av produksjoner og øvelser. Det krever en tilstedeværende stab som følger studenter, undervisning og prosjekt tett. Denne oppfølgingen har vært utfordrende for oss i 2014, et år med underbemanning. Lærerne har spisskompetanse inn i ulike fagområder, og det viser seg ofte vanskelig å dekke inn denne kompetansen på kort varsel og med vikariat. Undervisningsoppleggene våre baserer seg hovedsakelig på forelesninger og veiledning i praktiske øvelser. Pedagogisk er mye av undervisningen basert på mester-svenn-tenkning, hvor egne lærere, gjesteforelesere og eksterne veiledere formidler sine praktiske erfaringer og gir tilbakemelding på utført arbeid. Vi har startet et pedagogisk utviklingsarbeid hvor lærernes refleksjoner over egen praksis og pedagogiske begrepsapparat og repertoar skal styrkes. Dette vil tydeliggjøre de teoretiske perspektivene i de praktiske øvingene og skape mer kunnskapsdeling. En del studenter opplever repetisjoner av de samme undervisningsoppleggene. Det har vært litt uklar praksis på hvilke kriterier som gjelder når og i hvilket omfang man samkjører undervisning, og hvilke studenter som bør være med på hva. Dette kan skyldes at våre studieretninger veksler mellom egen undervisning på studieretningen og prosjektrelatert, tverrfaglig samarbeid. Det er særlig studentene på BA Prosjekt- og produksjonsledelse som har opplevd frustrasjon over uklar praksis på hva de skal og ikke skal delta på, samt uhensiktsmessig repetisjon av lik eller liknende undervisning. Noe av årsaken kan også ligge i mangelfull kommunikasjon mellom lærerne og at ikke alle faser i et prosjekt har vært synlig i undervisningsplanene for alle involverte studenter. I forbindelse med nye studieplaner utvikles det nå et nytt modulbasert undervisningssystem som skal gi bedre samkjøring og oversikt hvor man vet hvilke klasser om har hatt hvilke moduler. Det er en tendens til at mange studenter forventer å få en detaljert dagsplan som instruerer dem i alt de skal gjøre. Enkelte studenter beskriver at de innimellom har «dødtid», og i dette tar de lite ansvar for egen læring men opptrer mer som elever enn studenter. Skolen har gitt tilbakemelding til studentene om at faglærere ikke har kapasitet til å legge inn ekstra undervisning i alle perioder de oppfatter som «dødtid». Det har også blitt formidlet til studentene at de må jobbe med egenøvinger og sette seg inn i pensum, og at dette kan gjøres i perioder hvor det tilsynelatende er «tomt» i undervisningsplanen. Vi har blandede erfaringer med å legge inn undervisning etter studenters spontane ønsker, og det har vært eksempler på at undervisning som legges inn for én klasse skaper uro fordi det kommer andre studenter som også har «lyst på» denne undervisningen. Det kan oppstå en følelse av urettferdighet, og dette prøver vi å unngå ved at all undervisning skal være koordinert på tvers av studieretninger og trinn. Balansen mellom prosess og produkt er en vedvarende utfordring for oss. Spesielt i de eksterne 3

4 prosjektene blir ambisjonene til studentene og lærere skrudd opp til nivåer hvor resultatet blir viktigere enn læringsprosessen. Dette har vært diskutert mye, og det er ønskelig å jobbe med å ta ambisjonene ned til et nivå hvor læringsprosessen står i sentrum. Et mulig tiltak er å ikke produsere hele program, men biter og deler som senere bygges ut til helhetlige produksjoner. Det sosiale miljøet blir skadelidende av at flere studenter flytter til Oslo mot slutten av studiet. Dette er særlig en utfordring på Produksjons- og Prosjektlederstudiet som ikke har egne produksjonseksamener, men «bare» skriver en bacheloroppgave i siste semester. Det er forståelig at studenter flytter når de ikke har stedsavhengige aktiviteter på Lillehammer, og samtidig har jobbtilbud fra en bransje de gjerne vil posisjonere seg overfor. Det har blitt foreslått fra studentene at de bør ha et prosjekt som de vurderes på underveis i siste semester. Vi vurderer hvordan det kan legges bedre til rette for en progresjon som holder studentene engasjert hele veien, og evt. legge inn obligatorisk oppmøte/prosjekt som studentene vurderes på underveis. Vi har et samarbeid mellom PPL og Filmskolen på deres eksamensproduksjoner. Men samarbeidet er ikke udelt positivt for det sosiale miljøet på TVF. Det vurderes som positivt at de som er involvert lærer mye, men det å ha så mange studenter borte, svekker klassemiljøet mener de berørte gjenværende studentene. I tillegg har Filmskoleprosjektet vokst slik at de involverte har rekruttert stadig flere assistenter fra egne rekker på TVF. SU mener at det som hovedregel ikke skal være slik aktivitet. Likevel bør det være åpning for at filmskolen og TVF kan diskutere ulike former for samarbeid i fremtiden, som gir felles faglig utbytte, men det må være ryddigere organisert. Vi har hatt to alvorlige avvik i våre egne krav til studiekvalitet* (se også side 6). På grunn av lav bemanning har enkelte klasser på PPL-studiet fått mindre oppfølging enn ønskelig. Det har skapt mye frustrasjon, særlig på BA1. En klasse i Flerkameraproduksjon var i en lengre periode misfornøyde på grunn av mangelfull kommunikasjon og oppfølging. Det kom også kritikk til kvaliteten på deler av undervisningsopplegget. Det tok for lang tid før vi fanget opp og håndterte misnøyen. Vi anså begge situasjonene som alvorlige og har fulgt opp med klassemøter. Klassene får supplert det som manglet faglig. I tillegg har vi gjort om på FOU-planer for en ansatt for å sette inn nok ressurser på PPL, og studentklagene på Flerkamerastudiet er fulgt opp som personalsak. 3. Vurdering av evalueringspraksis i studiene. Studiene har gode evalueringsrutiner for den praktiske undervisningen og studentene deltar aktivt. Vi har felles SU-møter to ganger i semesteret. For bedre å fange opp studentenes tilbakemeldinger har vi etablere en møtestruktur med klassemøter etter behov og månedlige studieretningsmøter i tillegg til de vanlige SU-møtene. Slik kan vi raskt fange opp ulike ting som lett kan korrigeres. Referatene fra klassemøtene fungerer også som saksunderlag til SU. 4

5 I studieåret 2014/2015 har det vært et skifte fra tre studieledere til én undervisningsleder. I denne overgangen har det vært vanskelig å holde oversikt over gjennomføring av de innarbeidede rutinene på avdelingen. Det har vært ujevn deltakelse i spørreundersøkelser og evalueringer fra studentenes side. En mulig forklaring kan være at enkelte av temaene og spørsmålene har vært opplevd som mindre relevante. Det har vært diskutert med studentene hva slags tilbakemeldingsform som er hensiktsmessig. Det er ønskelig at formen og strukturen fanger opp alles meninger og at skolen er flinkere på å kommunisere hvordan den jobber videre med tilbakemeldingene. Det har vist seg vanskelig å få inn alle evalueringer fra de emneansvarlige. De evalueringene som har kommet inn, rapporterer stort sett tilfredsstillende på evaluering av undervisningen. Det er imidlertid en tendens til at studentene responderer i for liten grad på evalueringsspørsmål. Dermed blir grunnlaget for emnelederes og undervisningsleders evaluering mangelfullt. I sammenheng med emne- og semesterevaluering har undervisningsleder derfor gjort et forsøk med nettbasert spørreundersøkelse, basert på HiLs skjema for emneevaluering kombinert med avdelingstilpassede spørsmål. Undersøkelsen prøves første gang våren 2015, og har både graderte og åpne svarmuligheter. Det ser ut til at spørsmålene i malen for emneevaluering kombinert med spørsmål utviklet ved TVF utløser de dataene som trengs for å evaluere studiene. Endringer i evalueringspraksisen Selve prosjekt- og produksjonsevaluering ser ut til å fungere godt, og bør fortsette som før. Rutinene for evaluering av emner og semester bør imidlertid vurderes. Det er viktig for undervisningsleder å ha god og løpende informasjon om studiekvaliteten, men informasjonen må komme raskt nok til at det er mulig å sette inn justerende tiltak hvis nødvendig. Her kan en mer aktiv bruk av korte refleksjonsnotater og korte spørreundersøkelser være aktuelt. Det er uheldig at enkelte emner må evalueres før de er ferdige. Dette er tilfellet der hvor f.eks. et 30sp-emne som varer i hele vårsemesteret skal evalueres i april/mai. Verken studenter eller emneansvarlig vil ha godt nok grunnlag til å gjøre en fullgod evaluering av et slikt emne før det er ferdig. Derfor bør slike emner ha både underveisvurdering og evalueres når semesteret er slutt. For å sikre godt evalueringsgrunnlag bør studentene oppfordres til å skrive systematiske logger og bruke disse som grunnlag for refleksjonsnotater, som igjen brukes som grunnlag for evaluering av emner og semester. Faglærere og emneansvarlige bør også bruke underveisvurderinger for å skaffe seg innblikk i mer ferske erfaringer enn de som blir hentet fram ved slutten av et emne eller semester. Prosedyrer i forhold til sensurering Eksamenene er knyttet opp mot praktiske produksjoner, og vi benytter i hovedsak karakterene bestått-ikke bestått. Men avgangsstudentene på PPL leverer en skriftlig tradisjonell bacheloroppgave med bokstavkarakterer. Vi har innarbeidede rutiner for veiledning av sensorat, med blant annet beskrivelser av 5

6 gjennomføringen i sensureringsarbeidet. Vi benytter interne sensorer på alle BA1 og BA2- eksamener og eksterne sensorer på BA3-eksamenene. Sensoratet har felles forberedelsesmøter hvor blant annet vurderingsformene gjennomgås. Det avholdes sensurmøter før karaktersetting. Karakterveiledningene er godt innarbeidet på avdelingen og vurderingsformene er godt kjent for studentene. Prosedyrene for sensurering er ikke endret fra foregående år, og rutinene fungerer tilfredsstillende. Men vi ser at underbemanningen i 2014 også kan ha påvirket oppfølging av rutinene i kommunikasjon med studieadministrasjonen. I forbindelse med ny studieplan bygges studiene opp av mindre og flere emner enn i eksisterende studier. Vi utarbeider derfor detaljert progresjon i arbeidskrav og gjennomgår vurderingsformer nøye slik at de er tett sammenvevd med læringsutbytte. Arbeidet fortsetter i Viktige forhold i resultatene fra studentevalueringene Studentevalueringen har i år blitt gjennomført via en spørreundersøkelse på Google Sheets. 45 av 131 studenter har svart. Dette er alt for lite til å kunne si at resultatene er representative. Vi betrakter imidlertid resultatene som en indikasjon på områder som vi bør ha økt fokus på fremover. Spørsmålene er basert på HiLs spørsmål til emneevaluering og TVFs egenutviklede spørsmål til samme. Spørreundersøkelsen inneholdt to spørsmål med åpen svarmulighet, og 31 spørsmål med gradert svarmulighet, fra meget liten grad til meget stor grad fordelt på en skala i 6 trinn. I denne rapporten har vi kun forholdt oss til de kvantitative resultatene. De kvalitative utsagnene på det to siste spørsmålene gir imidlertid svært verdifulle innblikk i hvordan enkeltstudenter opplever studiene, og kan være utgangspunkt for å designe bedre undersøkelser i fremtiden. Viktigste indikasjoner Det ser ut til at motivasjonen har gått ned fra studentene startet høsten 2014 til mars 2015, da undersøkelsen ble gjennomført. Det er størst nedgang og flest studenter som sier at de har lavere motivasjon på studieretninger for prosjekt- og produksjonsledelse og flerkameraproduksjon* (se side 4 og kommentar til studiebarometeret). Dette kan ha sammenheng med konkrete tilfeller hvor endringer i undervisningsopplegget ble uklart kommunisert og dårlig fulgt opp i bakkant. Det kan også ha med andre forhold i undersøkelsen å gjøre, som for eksempel at studentene opplever at veiledning og tilbakemeldinger ikke gir dem klare signaler om hvordan de bør arbeide videre, og at kommunikasjon, informasjon og organisering er for tilfeldig. Studentene rapporterer også at arbeid med arbeidskrav har gjennomgående lite betydning for læring. Av læringsfremmende aktiviteter trekker studentene særlig frem arbeid med produksjoner og samarbeid med andre studenter. Forelesninger scorer litt lavere, mens veiledning og tilbakemeldinger scorer enda lavere. Det rapporteres svært lave score på pensum som læringsfremmende. Kommentar til Studiebarometeret 2014 Vi ser sammenhenger mellom egne funn på dalende motivasjon og studiebarometerets lave score på oppfølging og tilbakemeldinger samt håndtering av studenters kritikk og synspunkter. Dette er beskrevet tidligere i rapporten, side 4 og 6. Barometeret ble blant annet avlest i en periode da studenter på to klassetrinn hadde rettet misnøye mot studiekvalitet og oppfølging. 6

7 4. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Det er avholdt fire SU-møter i 2014, to hvert semester. Møtene avholdes for alle studieløp samlet. Det gir alle en god felles informasjonsbase. Referatene ligger i Fronter. Møtene har fungert bra, og med en god og åpen dialog mellom studentrepresentantene og den faglige og administrative ledelsen. Blant saker som er drøftet er planlegging og oppfølging av studentevalueringer, revisjon av eksisterende og utvikling av nye emne- og undervisningsplaner, undervisningsopplegg, veiledningsformer og sosialt miljø på studiene. Studentene har blitt invitert til å komme med innspill til revisjon av eksisterende og utvikling av nye emne- og undervisningsplaner. Dette vil systematiseres gjennom Vurdering av gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene. Nye studieplaner skal øke studienes relevans i en mediebransje i store endringer. I utviklingsarbeidet lager vi grundige undervisningsplaner med gjennomarbeidete læringsbeskrivelser på detaljnivå. I tillegg systematiserer og lager vi grundige rutinebeskrivelser som i enda større grad enn i dag skal ivareta ryddighet og strukturer i studieprogrammene. I og med kompleksiteten i de praktiske, produksjonsbaserte studiene våre innførte vi for noen år siden jevnlige klassemøter i alle studieløp. Møtene styres av studentene, med en faglærer tilstede. Referatføres. Dette er et godt fungerende tiltak som fremmer kommunikasjon, og som også fungerer godt som forberedelsesmøter til SU-møtene. På klassemøtene kan vi også løse ulike saker før de kommer på SU-møter. Vi ser at klassemøtene bør gjennomføres månedlig, slik at saker raskt kan håndteres. Avdelingen er sårbar når det gjelder uplanlagt fravær i staben. Dette går særlig ut over oppfølging av rutiner og kommunikasjonsflyt. Dette vil vi arbeide videre med å sikre. 6. Forslag til strategiske grep og tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene. Økt fokus på forskningsbasert undervisning, faglig og pedagogisk. Systematisere pedagogisk utviklingsarbeid. Langtidsplanlegge rekruttering, bemanning og kompetanseutvikling. Forbedre rutiner for undervisningsplanlegging og evalueringer. God organisering av emneansvar og klasseansvar, systematisere studiestøtte. Strukturere hensiktsmessig organisering til nye studieløp. Bedre kommunikasjonsplattformer og infrastruktur som er egnet for våre studier for å styrke informasjonsflyt. Involvere studentene i studieutviklingsarbeidet. Økt internasjonalisering i nye studieplaner. 7

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Kvalitetsrapport for TVF, 2010

Kvalitetsrapport for TVF, 2010 Dekanene skal årlig utarbeide en kvalitetsrapport, som tar utgangspunkt i studieledernes rapporter og nøkkeltallsrapporter. Rapporten skal sammenfatte og kommentere sentrale forhold i disse, gi vurderinger

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen.

Kommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen. Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Tore Helseth (ASV), Camille Thisell (TVF), Sveinung Berild (ØKORG), Sigbjørn Hernes (ADM), Anette Velure (Studentrepresentant),

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Miscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte.

Miscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte. MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndas møte 14. mars 2012 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 23.03.2012 08:05 Referat fra studienemndsmøte 14. mars 2012 (kl 09.00-11.30,

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015

Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 til høgskolestyrets møte 11.06.2015 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 20.04.2015 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 21.05.2015 1. utkast

Detaljer

Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap

Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Behandlet i avdelingens ledermøte 21. april og i avdelingsstyremøte 27. april 2015. Avdelingsstyrets kommentarer i protokollen legges ved rapporten.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Saksliste: SU-sak 77/11 Årsrapport til Styret om kvalitetsarbeid 2010-2011 Kvalifikasjonsrammeverket nye læringsmål i studieplaner

Saksliste: SU-sak 77/11 Årsrapport til Styret om kvalitetsarbeid 2010-2011 Kvalifikasjonsrammeverket nye læringsmål i studieplaner STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 8/11 fra møte tirsdag 30. november 2011 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Truls Raastad (SFP), Ola Fosnæs (vara SCP), Jorunn Sundgot-Borgen (SIM), Gunnar Breivik (SKS), Tommy

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Til høgskolestyrets møte 28.10.2014 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 22.6.2014 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 12.07.2014 1. utkast

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Årsrapport for Studienemnda 2013

Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport - Innhold: Kapittel 1. Vurdering av virksomheten/tiltak/tilrådinger for videre arbeid Kapittel 2. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel 3.

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

-Notat. Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013. Sted: Kjeller, B346. Tid: Kl. 0900-1200

-Notat. Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013. Sted: Kjeller, B346. Tid: Kl. 0900-1200 -Notat Referat fra møte i studieutvalget 2. mai 2013 Dato: 14.05.2013 Saksnr./arkivnr.: STU 13-38 Til: Studieutvalget Saksbehandler: Anne Brændshøi 64849612 Sted: Kjeller, B346 Tid: Kl. 0900-1200 Til stede:

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Service-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om:

Service-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om: Service-erklæring Service-erklæringen er utviklet som et ledd i Høgskolen sitt arbeid med studiekvaliteten. Den konkretiserer de mål Høgskolen har sett seg for hva den skal strebe etter overfor studentene

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Programplan for Veiledning og Coaching

Programplan for Veiledning og Coaching Programplan for Veiledning og Coaching Further Education in Counselling, Supervision and Coaching Videreutdanning på bachelornivå 60 studiepoeng/60 ECTS Deltid Studieprogramkode: VEIC Godkjent av styret

Detaljer

Årsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008

Årsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008 Årsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008 Vedtatt i styremøte 10. juni 2008 1 Innledning 1.1 Ekstern evaluering og vedtak i NOKUT om å ikke godkjenne HiLs kvalitetssystem Siden forrige årsrapport for kvalitetsarbeid

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 7. mai 2009 Berit Askling, leder Kjetil Solvik Kari Fasting Hallvard Lavoll-Nylenna

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Til stede på møtet: Utvalgsmedlemmer Marte Myre Linberg Hege Kristin Haaland Stephen Dobson Ingrid Grimsmo Jørgensen

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer