Kvalitetsrapport TVF 2014

Transkript

1 Kvalitetsrapport TVF 2014 Avdelingens årlige kvalitetsrapport tar utgangspunkt i undervisningsleders rapport. Rapporten sammenfatter og kommenterer sentrale forhold og gir vurderinger og anbefalinger om videre utvikling av kvaliteten i studieprogrammene til avdelingsstyret. Dekanens rapport forelegges studienemnda. På bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter og kommentatorene fra utvalgene utarbeider administrasjonen en overordnet årsrapport til høgskolestyret. Studieledernes kvalitetsrapporter legges ved. 1. Vurderinger av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens studieportefølje. Medieverden er i store digitale endringer, og vi har utviklet nye studieplaner og endrer alle våre bachelorstudier for å møte medias nye komplekse behov for kompetanse og opprettholde høy faglig relevans. Planene implementeres fra studiestart Studentene våre rekrutteres bredt ut i bransjen, og studentproduksjonene vinner priser på festivaler og kjøpes inn av TV-kanaler og mediehus. Vi samarbeider tett med TV-bransjen og opplever stor anerkjennelse for våre utdanninger. Til tross for alle disse kvalitetene har vi over noen år hatt nedgang i førsteprioritetssøkere. Det har vi analysert til å ikke skyldes kvaliteten i studiene, men mange store forandringer utenfor oss - som endringer i mediefaget på videregående skoler (rekrutteringsgrunnlaget), at media kan oppleves som utrygg arbeidsplass og ikke minst økt konkurranse fra andre skoler. Fordi mediene er i så store endringer, med flere krav til bredde i kompetanse, antar vi at våre eksisterende studieløp også oppleves som smale og dermed mindre attraktive. Det er ikke mulig å øke dimensjoneringen i dagens studier, noe som gjør det vanskelig å utvide tilbudene innenfor eksisterende studieløp. Den grundige, praktiske fagfunksjonsutdanningen er vårt store fortrinn, og i nye studieplaner bygger vi ut dette med flere fordypningsmuligheter og med stort fokus på bred innholdsproduksjon for TV på alle plattformer, innovasjon og entreprenørskap. TVF har 14 ansatte i undervisningsstillinger, fire i administrasjonen og fem i teknisk stab, i alt 21,6 årsverk. I 2014 var vi ekstra sårbare på bemanningssiden, med flere permisjoner og sykemeldinger. Det er vanskelig å dekke inn vikariat inn i våre spesialiserte spisskompetanseområder. Vakanser ble derfor hovedsakelig løst med ulike engasjement og omrokkering av oppgaver. Men fraværet av nøkkelpersonell gjorde det utfordrende å følge opp studentene så tett som nødvendig. Særlig var vi underbemannet på studieløpet Produksjonsog Prosjektledelse. Avdelingen har vært i ulike endringsprosesser i mange år. Slike langvarige prosesser er belastende for arbeidsmiljøet og merkes godt for en avdeling med en relativt liten fagstab med mange sammensatte arbeidsoppgaver. Det er også krevende å drifte eksisterende studier samtidig som vi omstrukturerer avdelingen og utvikler nye studieplaner med samme bemanning. I 2014 gjorde vi om studielederfunksjonen og ansatte en undervisningsleder i hel stilling. Målet 1

2 var å få en mer helhetlig koordinering av undervisning og pedagogikk. Ansettelsen var også et viktig løft for bedre strategisk planlegging og koordinering av fagene våre. Vi er meget godt fornøyde med det organisatoriske og faglige grepet og omleggingen av studieledelsen fortsetter inn i Vurdering av studiekvaliteten i studiene I hvilken grad ivaretar studiet forventninger om... 1 liten stor Kommentar Forskningsbasert undervisning X Praksisnære studier, basert på «best practice». Få ansatte med forskningsstillinger, lite tradisjonell forskning. Mangelfullt på systematisk utvikling og dokumentasjon av kunnskap. Viktig å få på plass MA og forskningsprosjekt. (Egen plan). Sammenheng forventet læringsutbytte og undervisnings-/eksamensformer på emne- og studienivå X Læringsutbytte knyttet til praktisk yrkesutøvelse. Eksamensformene praktisk orienterte. God sammenheng mellom læringsutbytte og eksamensform. Arbeidslivsrelevans X Prosjekter og produksjoner har arbeidsformer som simulerer/er sammenfallende med yrkespraksis. Noen prosjekter gjennomføres i samarbeid med eksterne aktører, arbeidsplassen er læringsarena. Entreprenørielle perspektiv X Alle prosjekter og produksjoner har gjennomgående entreprenørielle perspektiv. Utvikling og produksjon faste element i undervisningen. Finansiering, salg og markedsføring er del av prosjektene i noe grad. Tydelige krav/forventninger til studentenes arbeidsinnsats X Det rapporteres fra studentene at ikke all undervisning og veiledning er tydelig nok mht. hva som forventes og hvordan studentene bør jobbe videre. Internasjonalisering X Internasjonale perspektiv i undervisning, men utdannelse til norsk bransje. Ingen engelskspråklige emner p.t. Kun PPLstudiet har tilrettelagt for internasjonal mobilitet, men studentene har ikke benyttet seg av tilbudet. Oppstart av nordiske samarb. har ikke blitt prioritert. Fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet X Solide faglige kvaliteter i staben. Sårbare i å dekke spisskompetanse ved vakanse. Noe mangelfull koordinering av pedagogisk begrepsapparat og rutiner for vurdering og undervisningsplanlegging. 2

3 Vi har en høy målsetting om tett oppfølging av studentene. Studiene er fundamentert i praktisk produksjon i til dels komplekse produksjonsprosesser, og undervisningsplanene er tett vevd sammen med drift av studier så vel som drift av produksjoner og øvelser. Det krever en tilstedeværende stab som følger studenter, undervisning og prosjekt tett. Denne oppfølgingen har vært utfordrende for oss i 2014, et år med underbemanning. Lærerne har spisskompetanse inn i ulike fagområder, og det viser seg ofte vanskelig å dekke inn denne kompetansen på kort varsel og med vikariat. Undervisningsoppleggene våre baserer seg hovedsakelig på forelesninger og veiledning i praktiske øvelser. Pedagogisk er mye av undervisningen basert på mester-svenn-tenkning, hvor egne lærere, gjesteforelesere og eksterne veiledere formidler sine praktiske erfaringer og gir tilbakemelding på utført arbeid. Vi har startet et pedagogisk utviklingsarbeid hvor lærernes refleksjoner over egen praksis og pedagogiske begrepsapparat og repertoar skal styrkes. Dette vil tydeliggjøre de teoretiske perspektivene i de praktiske øvingene og skape mer kunnskapsdeling. En del studenter opplever repetisjoner av de samme undervisningsoppleggene. Det har vært litt uklar praksis på hvilke kriterier som gjelder når og i hvilket omfang man samkjører undervisning, og hvilke studenter som bør være med på hva. Dette kan skyldes at våre studieretninger veksler mellom egen undervisning på studieretningen og prosjektrelatert, tverrfaglig samarbeid. Det er særlig studentene på BA Prosjekt- og produksjonsledelse som har opplevd frustrasjon over uklar praksis på hva de skal og ikke skal delta på, samt uhensiktsmessig repetisjon av lik eller liknende undervisning. Noe av årsaken kan også ligge i mangelfull kommunikasjon mellom lærerne og at ikke alle faser i et prosjekt har vært synlig i undervisningsplanene for alle involverte studenter. I forbindelse med nye studieplaner utvikles det nå et nytt modulbasert undervisningssystem som skal gi bedre samkjøring og oversikt hvor man vet hvilke klasser om har hatt hvilke moduler. Det er en tendens til at mange studenter forventer å få en detaljert dagsplan som instruerer dem i alt de skal gjøre. Enkelte studenter beskriver at de innimellom har «dødtid», og i dette tar de lite ansvar for egen læring men opptrer mer som elever enn studenter. Skolen har gitt tilbakemelding til studentene om at faglærere ikke har kapasitet til å legge inn ekstra undervisning i alle perioder de oppfatter som «dødtid». Det har også blitt formidlet til studentene at de må jobbe med egenøvinger og sette seg inn i pensum, og at dette kan gjøres i perioder hvor det tilsynelatende er «tomt» i undervisningsplanen. Vi har blandede erfaringer med å legge inn undervisning etter studenters spontane ønsker, og det har vært eksempler på at undervisning som legges inn for én klasse skaper uro fordi det kommer andre studenter som også har «lyst på» denne undervisningen. Det kan oppstå en følelse av urettferdighet, og dette prøver vi å unngå ved at all undervisning skal være koordinert på tvers av studieretninger og trinn. Balansen mellom prosess og produkt er en vedvarende utfordring for oss. Spesielt i de eksterne 3

4 prosjektene blir ambisjonene til studentene og lærere skrudd opp til nivåer hvor resultatet blir viktigere enn læringsprosessen. Dette har vært diskutert mye, og det er ønskelig å jobbe med å ta ambisjonene ned til et nivå hvor læringsprosessen står i sentrum. Et mulig tiltak er å ikke produsere hele program, men biter og deler som senere bygges ut til helhetlige produksjoner. Det sosiale miljøet blir skadelidende av at flere studenter flytter til Oslo mot slutten av studiet. Dette er særlig en utfordring på Produksjons- og Prosjektlederstudiet som ikke har egne produksjonseksamener, men «bare» skriver en bacheloroppgave i siste semester. Det er forståelig at studenter flytter når de ikke har stedsavhengige aktiviteter på Lillehammer, og samtidig har jobbtilbud fra en bransje de gjerne vil posisjonere seg overfor. Det har blitt foreslått fra studentene at de bør ha et prosjekt som de vurderes på underveis i siste semester. Vi vurderer hvordan det kan legges bedre til rette for en progresjon som holder studentene engasjert hele veien, og evt. legge inn obligatorisk oppmøte/prosjekt som studentene vurderes på underveis. Vi har et samarbeid mellom PPL og Filmskolen på deres eksamensproduksjoner. Men samarbeidet er ikke udelt positivt for det sosiale miljøet på TVF. Det vurderes som positivt at de som er involvert lærer mye, men det å ha så mange studenter borte, svekker klassemiljøet mener de berørte gjenværende studentene. I tillegg har Filmskoleprosjektet vokst slik at de involverte har rekruttert stadig flere assistenter fra egne rekker på TVF. SU mener at det som hovedregel ikke skal være slik aktivitet. Likevel bør det være åpning for at filmskolen og TVF kan diskutere ulike former for samarbeid i fremtiden, som gir felles faglig utbytte, men det må være ryddigere organisert. Vi har hatt to alvorlige avvik i våre egne krav til studiekvalitet* (se også side 6). På grunn av lav bemanning har enkelte klasser på PPL-studiet fått mindre oppfølging enn ønskelig. Det har skapt mye frustrasjon, særlig på BA1. En klasse i Flerkameraproduksjon var i en lengre periode misfornøyde på grunn av mangelfull kommunikasjon og oppfølging. Det kom også kritikk til kvaliteten på deler av undervisningsopplegget. Det tok for lang tid før vi fanget opp og håndterte misnøyen. Vi anså begge situasjonene som alvorlige og har fulgt opp med klassemøter. Klassene får supplert det som manglet faglig. I tillegg har vi gjort om på FOU-planer for en ansatt for å sette inn nok ressurser på PPL, og studentklagene på Flerkamerastudiet er fulgt opp som personalsak. 3. Vurdering av evalueringspraksis i studiene. Studiene har gode evalueringsrutiner for den praktiske undervisningen og studentene deltar aktivt. Vi har felles SU-møter to ganger i semesteret. For bedre å fange opp studentenes tilbakemeldinger har vi etablere en møtestruktur med klassemøter etter behov og månedlige studieretningsmøter i tillegg til de vanlige SU-møtene. Slik kan vi raskt fange opp ulike ting som lett kan korrigeres. Referatene fra klassemøtene fungerer også som saksunderlag til SU. 4

5 I studieåret 2014/2015 har det vært et skifte fra tre studieledere til én undervisningsleder. I denne overgangen har det vært vanskelig å holde oversikt over gjennomføring av de innarbeidede rutinene på avdelingen. Det har vært ujevn deltakelse i spørreundersøkelser og evalueringer fra studentenes side. En mulig forklaring kan være at enkelte av temaene og spørsmålene har vært opplevd som mindre relevante. Det har vært diskutert med studentene hva slags tilbakemeldingsform som er hensiktsmessig. Det er ønskelig at formen og strukturen fanger opp alles meninger og at skolen er flinkere på å kommunisere hvordan den jobber videre med tilbakemeldingene. Det har vist seg vanskelig å få inn alle evalueringer fra de emneansvarlige. De evalueringene som har kommet inn, rapporterer stort sett tilfredsstillende på evaluering av undervisningen. Det er imidlertid en tendens til at studentene responderer i for liten grad på evalueringsspørsmål. Dermed blir grunnlaget for emnelederes og undervisningsleders evaluering mangelfullt. I sammenheng med emne- og semesterevaluering har undervisningsleder derfor gjort et forsøk med nettbasert spørreundersøkelse, basert på HiLs skjema for emneevaluering kombinert med avdelingstilpassede spørsmål. Undersøkelsen prøves første gang våren 2015, og har både graderte og åpne svarmuligheter. Det ser ut til at spørsmålene i malen for emneevaluering kombinert med spørsmål utviklet ved TVF utløser de dataene som trengs for å evaluere studiene. Endringer i evalueringspraksisen Selve prosjekt- og produksjonsevaluering ser ut til å fungere godt, og bør fortsette som før. Rutinene for evaluering av emner og semester bør imidlertid vurderes. Det er viktig for undervisningsleder å ha god og løpende informasjon om studiekvaliteten, men informasjonen må komme raskt nok til at det er mulig å sette inn justerende tiltak hvis nødvendig. Her kan en mer aktiv bruk av korte refleksjonsnotater og korte spørreundersøkelser være aktuelt. Det er uheldig at enkelte emner må evalueres før de er ferdige. Dette er tilfellet der hvor f.eks. et 30sp-emne som varer i hele vårsemesteret skal evalueres i april/mai. Verken studenter eller emneansvarlig vil ha godt nok grunnlag til å gjøre en fullgod evaluering av et slikt emne før det er ferdig. Derfor bør slike emner ha både underveisvurdering og evalueres når semesteret er slutt. For å sikre godt evalueringsgrunnlag bør studentene oppfordres til å skrive systematiske logger og bruke disse som grunnlag for refleksjonsnotater, som igjen brukes som grunnlag for evaluering av emner og semester. Faglærere og emneansvarlige bør også bruke underveisvurderinger for å skaffe seg innblikk i mer ferske erfaringer enn de som blir hentet fram ved slutten av et emne eller semester. Prosedyrer i forhold til sensurering Eksamenene er knyttet opp mot praktiske produksjoner, og vi benytter i hovedsak karakterene bestått-ikke bestått. Men avgangsstudentene på PPL leverer en skriftlig tradisjonell bacheloroppgave med bokstavkarakterer. Vi har innarbeidede rutiner for veiledning av sensorat, med blant annet beskrivelser av 5

6 gjennomføringen i sensureringsarbeidet. Vi benytter interne sensorer på alle BA1 og BA2- eksamener og eksterne sensorer på BA3-eksamenene. Sensoratet har felles forberedelsesmøter hvor blant annet vurderingsformene gjennomgås. Det avholdes sensurmøter før karaktersetting. Karakterveiledningene er godt innarbeidet på avdelingen og vurderingsformene er godt kjent for studentene. Prosedyrene for sensurering er ikke endret fra foregående år, og rutinene fungerer tilfredsstillende. Men vi ser at underbemanningen i 2014 også kan ha påvirket oppfølging av rutinene i kommunikasjon med studieadministrasjonen. I forbindelse med ny studieplan bygges studiene opp av mindre og flere emner enn i eksisterende studier. Vi utarbeider derfor detaljert progresjon i arbeidskrav og gjennomgår vurderingsformer nøye slik at de er tett sammenvevd med læringsutbytte. Arbeidet fortsetter i Viktige forhold i resultatene fra studentevalueringene Studentevalueringen har i år blitt gjennomført via en spørreundersøkelse på Google Sheets. 45 av 131 studenter har svart. Dette er alt for lite til å kunne si at resultatene er representative. Vi betrakter imidlertid resultatene som en indikasjon på områder som vi bør ha økt fokus på fremover. Spørsmålene er basert på HiLs spørsmål til emneevaluering og TVFs egenutviklede spørsmål til samme. Spørreundersøkelsen inneholdt to spørsmål med åpen svarmulighet, og 31 spørsmål med gradert svarmulighet, fra meget liten grad til meget stor grad fordelt på en skala i 6 trinn. I denne rapporten har vi kun forholdt oss til de kvantitative resultatene. De kvalitative utsagnene på det to siste spørsmålene gir imidlertid svært verdifulle innblikk i hvordan enkeltstudenter opplever studiene, og kan være utgangspunkt for å designe bedre undersøkelser i fremtiden. Viktigste indikasjoner Det ser ut til at motivasjonen har gått ned fra studentene startet høsten 2014 til mars 2015, da undersøkelsen ble gjennomført. Det er størst nedgang og flest studenter som sier at de har lavere motivasjon på studieretninger for prosjekt- og produksjonsledelse og flerkameraproduksjon* (se side 4 og kommentar til studiebarometeret). Dette kan ha sammenheng med konkrete tilfeller hvor endringer i undervisningsopplegget ble uklart kommunisert og dårlig fulgt opp i bakkant. Det kan også ha med andre forhold i undersøkelsen å gjøre, som for eksempel at studentene opplever at veiledning og tilbakemeldinger ikke gir dem klare signaler om hvordan de bør arbeide videre, og at kommunikasjon, informasjon og organisering er for tilfeldig. Studentene rapporterer også at arbeid med arbeidskrav har gjennomgående lite betydning for læring. Av læringsfremmende aktiviteter trekker studentene særlig frem arbeid med produksjoner og samarbeid med andre studenter. Forelesninger scorer litt lavere, mens veiledning og tilbakemeldinger scorer enda lavere. Det rapporteres svært lave score på pensum som læringsfremmende. Kommentar til Studiebarometeret 2014 Vi ser sammenhenger mellom egne funn på dalende motivasjon og studiebarometerets lave score på oppfølging og tilbakemeldinger samt håndtering av studenters kritikk og synspunkter. Dette er beskrevet tidligere i rapporten, side 4 og 6. Barometeret ble blant annet avlest i en periode da studenter på to klassetrinn hadde rettet misnøye mot studiekvalitet og oppfølging. 6

7 4. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Det er avholdt fire SU-møter i 2014, to hvert semester. Møtene avholdes for alle studieløp samlet. Det gir alle en god felles informasjonsbase. Referatene ligger i Fronter. Møtene har fungert bra, og med en god og åpen dialog mellom studentrepresentantene og den faglige og administrative ledelsen. Blant saker som er drøftet er planlegging og oppfølging av studentevalueringer, revisjon av eksisterende og utvikling av nye emne- og undervisningsplaner, undervisningsopplegg, veiledningsformer og sosialt miljø på studiene. Studentene har blitt invitert til å komme med innspill til revisjon av eksisterende og utvikling av nye emne- og undervisningsplaner. Dette vil systematiseres gjennom Vurdering av gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene. Nye studieplaner skal øke studienes relevans i en mediebransje i store endringer. I utviklingsarbeidet lager vi grundige undervisningsplaner med gjennomarbeidete læringsbeskrivelser på detaljnivå. I tillegg systematiserer og lager vi grundige rutinebeskrivelser som i enda større grad enn i dag skal ivareta ryddighet og strukturer i studieprogrammene. I og med kompleksiteten i de praktiske, produksjonsbaserte studiene våre innførte vi for noen år siden jevnlige klassemøter i alle studieløp. Møtene styres av studentene, med en faglærer tilstede. Referatføres. Dette er et godt fungerende tiltak som fremmer kommunikasjon, og som også fungerer godt som forberedelsesmøter til SU-møtene. På klassemøtene kan vi også løse ulike saker før de kommer på SU-møter. Vi ser at klassemøtene bør gjennomføres månedlig, slik at saker raskt kan håndteres. Avdelingen er sårbar når det gjelder uplanlagt fravær i staben. Dette går særlig ut over oppfølging av rutiner og kommunikasjonsflyt. Dette vil vi arbeide videre med å sikre. 6. Forslag til strategiske grep og tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene. Økt fokus på forskningsbasert undervisning, faglig og pedagogisk. Systematisere pedagogisk utviklingsarbeid. Langtidsplanlegge rekruttering, bemanning og kompetanseutvikling. Forbedre rutiner for undervisningsplanlegging og evalueringer. God organisering av emneansvar og klasseansvar, systematisere studiestøtte. Strukturere hensiktsmessig organisering til nye studieløp. Bedre kommunikasjonsplattformer og infrastruktur som er egnet for våre studier for å styrke informasjonsflyt. Involvere studentene i studieutviklingsarbeidet. Økt internasjonalisering i nye studieplaner. 7