NATUR- OG KULTURVERDIER I HAUKÅSVASSDRAGET

Transkript

1 NATUR- OG KULTURVERDIER I HAUKÅSVASSDRAGET Resultater fra en spørreundersøkelse utført av Bergen kommune høsten 2002 Utgitt mars 2003

2 SAMMENDRAG Bergen Kommune tok høsten 2002 initiativ til å gjennomføre en spørreundersøkelse om natur- og kulturverdier i Haukåsvassdraget i Åsane bydel. Naturvernforbundet Hordaland og Åsane historielag ble invitert til å oppsummere undersøkelsen og utarbeide en rapport med resultatene. Spørreskjemaet ble sendt ut til knapt 400 husstander langs Haukåsvassdraget, og ca. 20% returnerte skjemaet. Hovudfokuset i rapporten er landskapet og den 4,5 km lange elva som renner fra Haukåsvatna til sjøen ved Hylkjevågen. Undersøkelsen har vist at det er stor interesse fra lokalbefolkningen til å medvirke til å ta vare på vassdraget og historien som naturlig knytter seg opp til dette. Vassdraget har et stort potensiale til å utvikle seg til å bli et gode og en attraksjon ikke bare for Åsane bydel, men også for Bergen kommune. Det er i dag omfattende utbyggingsplaner for Haukås-Brurås-Almås-Hylkje-Tuft området. Denne undersøkelsen har fått fram viktige opplysninger om stedegne og lokale kvaliteter og viser at det er sterk lokal motstand mot de omfattende utbyggingsplanene. Samtidig er det et klart krav at det offentlige tar ansvar for å ruste opp i og langs vassdraget. Flertallet av de som har svart på spørreskjemaet mener at det bør opprettes en lokal interesseorganisasjon for å ta vare på natur- og kulturverdiene i og omkring Haukåsvassdraget. Naturvernforbundet Hordaland og Åsane Historielag mener at denne store interessen må utnyttes.

3 Haukåsvassdraget har mange verdifulle kulturminner og er rikt på biologisk mangfold. Det er stort potensiale i å utvikle vassdraget videre til et attraktivt område for variert friluftsliv gjennom differensiert tilrettelegging. Konkret foreslår Naturvernforbundet og Åsane Historielag at man lager en natur- og kultursti langs deler av av vassdraget og at det gjøres tiltak slik at anadrom laksefisk og ål kan komme seg opp til Haukåsvatna. Undersøkelsen viser at det på flere steder langs vassdraget er et stort behov for rydding og opprydning. Dette gjelder både søppel og kloakk. I tillegg er vassdraget også preget av sterk gjengroing. Feriekolonien på Hylkje ble i 1935 testamentert til Bergen kommune av Theodor Hansen. Naturvernforbundet og Åsane Historielag foreslår at Bergen kommune utreder mulighetene for at man lager et nytt tilbud til barn og unge med fokus på opplevelsesverdiene langs vassdraget i tråd med de forutsetningene som ble lagt til grunn da feriekolonien ble testamentert til Bergen kommune. Forekomsten av kvernhus og hvilke rester som står igjen er noe som bør undersøkes nærmere fordi dette er kulturminner som lett kan forsvinne og bli ødelagt for framtiden. Bergen kommune bør vurdere å utvikle et regionalt kompetansesenter for natur- og kulturverdier knyttet til vassdrag i tilknytning til Haukåsvassdraget. Haukåsvassdraget har i dag natur- og kulturverdier av både internasjonal og nasjonal betydning. Dette gjelder spesielt elveperlemusling som er funnet i vassdraget. Landskapsrommet i og ved vassdraget fremstår som rimelig intakt og her har kommunen en unik mulighet til å gjøre noe positivt for både natur- og kulturverdiene, men også for befolkningen langs vassdraget. I tillegg er det store verdier knyttet til Haukås gård som bør komme offentligheten til gode.

4 1.0 INNLEDNING Bergen Kommune tok høsten 2002 initiativ til å gjennomføre en spørreundersøkelse om natur- og kulturverdier i Haukåsvassdraget i Åsane bydel. Naturvernforbundet Hordaland og Åsane historielag ble invitert til å oppsummere undersøkelsen og utarbeide en rapport med resultatene. Spørreskjemaet ble sendt ut til knapt 400 husstander langs Haukåsvassdraget, og ca. 20% returnerte skjemaet. Antall besvarte skjemaer er høyt, spesielt tatt i betraktning spørreskjemaets detaljeringsgrad. Sammensetningen av de som har svart viser at det er et klart flertall av personer i aldersgruppen over 40 år. Vi antar at dette skyldes at det er denne gruppen som har mest opplysninger om vassdraget. Hovudfokuset i denne rapporten er landskapet og den 4,5 km lange elva som renner fra Haukåsvatna til sjøen ved Hylkjevågen. Vassdraget ble undersøkt høsten 2002 av personer med biologisk kompetanse og ser etter deres vurdering ut til å være nokså intakt. Et oversiktskart over vassdraget er lagt ved. Første del av rapporten inneholder resultatene fra spørreundersøkelsen med korte kommentarer. Så følger Naturvernforbundet Hordaland og Åsane historielag sine forslag til videre arbeid. Og til slutt en kort konklusjon. Alle foto er tatt av Ingvar Grastveit på oppdrag fra Bergen kommune. Fotografiene må ikke kopieres eller benyttes videre uten avtale med fotograf eller kommunen. Gruppen bak dette prosjektet har bestått av John Martin Jacobsen og Bente Fuglseth fra Naturvernforbundet Hordaland og Marianne Herfindal Johanessen fra Åsane Historielag. Miljøsjef Håvard Bjordal og kultursjef Jan Reidar Rasmussen i Åsane bydel har vært kontakter i Bergen kommune. For spesielt interesserte er spørreskjema med utdypende kommentarer tilgjengelig hos Bergen kommune.

5 2.0 RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN

6 2.1 INNLEDENDE SPØRSMÅL Det er stor variasjon på hva informantene kaller Haukåsvassdraget. Amund Helland (Norges land og folk, 1921) kaller vassdraget for "Hylkjebækken". Han sier at det myrlendte dalføret fra Sørfjorden forbi Hylkje til nordenfor Brurås hvor retningen går vestover kunne kalles "Hylkjedalen". På spørreskjemaet var disse navnene på vassdraget satt opp; Haukåselva, Hylkjeelva og Lona. Nærmest den opprinnelige dialekten i Åsane er varianten Lonæ, derfor er det denne som blir stående i rapporten. Hele 30 % hadde et annet navn på vassdraget; Lonæ, Teiglonæ, Bruråslonæ, Bekken, Elven, Almåselvæ, Haukåsvannet, og Eikås. Navnet på vassdraget varierer etter hvor folk bor langs vassdraget, noe som understreker det faktum at de som bor der har et forhold til vassdraget. Svarene på de innledende spørsmålene bærer tydelig preg på at de som har svart har bodd i området lenge og derfor kjenner godt til vassdraget. 36% har bodd her i mindre enn en generasjon, men hele 52% har bodd langs vassdraget i mer enn 2 generasjoner. Ettersom 76% sier de bruker vassdraget til tur, trim eller andre ting er det ikke så rart at 70% sier de kjenner vassdraget godt eller middels. Bare 26% sier de har dårlig kjennskap til vassdraget. Opplysningene viser at lokalbefolkningen tidligere både badet og fisket i elven, stemmen og i Hylkjevågen. I tillegg sto man på skøyter og drev isfiske i og ved utløpet av vassdraget. Vassdraget var altså lekeplass for de som vokste opp langs vassdraget. I dag er det ikke lenger særlig attraktivt å verken fiske eller bade pga. forurensning og tilgroing. På spørsmål hva de synes om vassdraget slik det er i dag mener bare 16% at det er greit som det er. 66% synes det er for tilvokst/begrodd mens 18% mener det er for utilgjengelig.

7 Annet 30 % Haukåselva 27 % Lona 22 % Hylkjeelva 21 % Figur 1: Hva kalles vassdraget?

8 Ikke svart 4 % Dårlig 26 % Godt 32 % Middels 38 % Figur 2: Hvor godt kjenner du til vassdraget?

9 Bor ikke her, men har eiendom 12 % <10 år 17 % 1 generasjon 19 % 2 eller flere generasjoner 52 % Figur 3: Hvor lenge har du/familien bodd i dette området?

10 Annet bruk 16 % Jeg/vi bruker det ikke 33 % Går på tur/trim 51 % Figur 4: Hvordan bruker du vassdraget/området rundt?

11 Det er greit som det er 16 % Det er for utilgjengelig 18 % Det er for tilvokst/begrodd 66 % Figur 5: Hva synes du om vassdraget slik det nå ligger?

12 2.2 NATUR OG MILJØ Friluftsliv Det er ørret i hele vassdraget. 68% har fisket her, men det viser seg at hele 71% av dem som har fisket i området har gjort dette for flere år siden. Bare 23% fisker årlig eller noen ganger i året. Av de som ikke har prøvd å fiske i vassdraget, oppgir over halvparten at dette skyldes at de er redd for forurensning. Men det er ingen tvil om at interessen for fiske er stor da hele 71% er positive til at det gjøres tiltak for at anadrom laksefisk og ål kan komme seg opp i vassdraget I overkant av halvparten oppgir at de var klar over at det lever elvemusling i vassdraget, og av disse har 60% selv sett eller leitet etter den. 70% fikk høre om elvemuslingen da de var liten.

13 Nei 32 % Ja 68 % Figur 6: Har du/familien fisket i vassdraget (inkl. Haukåsvannene)?

14 Ikke interessert 43 % Redd for forurensning 53 % Fisken er for liten 4 % Figur 7: Hvis nei - hvorfor ikke?

15 Noen ganger i året 15 % Årlig 8 % En sjelden gang 6 % For flere år siden 71 % Figur 8: Hvis ja - hvor ofte?

16 Dette har jeg hørt 32 % Vet ikke/ikke svart 68 % Figur 9: Kjenner du til om det i "gamle dager" - før Hylkjestemma ble bygget - gikk sjøaure/laks opp i elva og helt til Haukåsvatnet?

17 Vet ikke/ikke svart 22 % Nei 8 % Ja 70 % Figur 10: Mener du det bør iverksettes tiltak, for eksempel fisketrapp, slik at fisken kan komme forbi stemma/dammen på Hylke?

18 Nei/ikke svart 45 % Ja 55 % Figur 11: Kjente du før nå at det lever elvemusling (elveperlemusling/sjell) i elva?

19 Jeg har hørt/lest om dette 40 % Jeg har selv sett eller leitet etter musling 60 % Figur 12: Hvis ja

20 Husker ikke 10 % Etter jeg ble voksen 20 % Da jeg var liten 70 % Figur 13: Når fikk du høre om muslingen?

21 2.2.2 Forurensning 42% svarer at de synes at kloakk og utslipp fra jordbruket er et problem. 32% oppgir også kilder som tyder på at dette gjelder for hele vassdraget: Haukås Gård, Travparken, private septiktanker og pumpestasjonen i Breisteinveien. Kloakkproblemene er i følge informantene størst ved kraftig regn/flom. Omtrent like mange oppgir at de synes at skjemmende avfall og søppel er problematisk. Også her ser det ut som problemet i stor grad gjelder hele vassdraget. 29% sier at forurensning fra tidligere dumping er et problem. Det kan virke på kommentarene som om dette først og fremst gjelder i området rundt Ovnen, som ligger tett opp til motorcrossbanen på Eikås. Litt flere, 32%, mener at forurensning fra eksisterende virksomhet er et problem. Det er spesielt motorcrossbanen som blir oppgitt som kilde til forurensningen. Det er ikke mange, rundt 10%, som synes at inngrep i form av broer, rørledninger eller fyllinger er et problem. Det er bare 3% som vet om planer om nye inngrep i området.

22 Nei 21 % Ikke svart 37 % Ja 42 % Figur 14: Synes du kloakk / utslipp fra jordbruk er et problem?

23 Nei 15 % Ikke svart 45 % Ja 40 % Figur 15: Synes du at skjemmende avfall/søppel er et problem?

24 Nei 16 % Ikke svart 55 % Ja 29 % Figur 16: Synes du at forurensning fra tidligere dumping er et problem?

25 Nei 16 % Ikke svart 52 % Ja 32 % Figur 17: Synes du at forurensning fra eksisterende virksomhet er et problem?

26 Ja 10 % Nei 19 % Vet ikke/ ikke svart 71 % Figur 18: Synes du at inngrep som broer/rørledninger er et problem?

27 Ja 11 % Nei 14 % Vet ikke/ ikke svart 75 % Figur 19: Synes du at inngrep som fyllinger i/ved vassdraget er et problem?

28 Ja 3 % Vet ikke/ ikke svart 48 % Nei 49 % Figur 20: Kjenner du til planer om nye inngrep?

29 2.2.3 Natur- og kulturverdier Hele 78% er enig av det bør opprettes en lokaltilpasset plan for området. Denne planen bør ta en rekke ulike hensyn som dyreliv, fiske, turmuligheter, skolebruk/studie og naturopplevelse. Bare 4% er uenig at det bør komme en slik plan. Andre har også pekt på at noe av området bør legges lett tilgjengelig for bevegelseshemmede. Like mange som vil ha en lokaltilpasset plan, mener at det bør opprettes en natur- og kultursti langs området. Det er ikke mange som er uenig i dette tiltaket heller; bare 8%. 10% mener at det bør være minst mulig oppmerksomhet rundt vassdragets verdier. I underkant av halvparten, 42%, sier seg uenig i dette. På spørsmål om utbygger selv skal sørge for å vektegge natur- og kulturverdier, er det hele 42% som ikke vet eller ikke har svart. 35% mener at det er utbygger selv som må ta ansvar, mens 23% er uenig i dette.

30 Vet ikke/ ikke svart 18 % Uenig 4 % Enig 78 % Figur 21: Det bør lages en lokaltilpasset plan for hele vassdraget - der de ulike hensyn (dyreliv, fiske, tur, skolebruk/studie, naturopplevelse) vektlegges i de ulike deler

31 Vet ikke/ ikke svart 14 % Uenig 8 % Enig 78 % Figur 22: Det bør lages en natur- og kultursti med informasjon langs deler av vassdraget

32 Enig 10 % Uenig 48 % Vet ikke/ ikke svart 42 % Figur 23: Det bør være minst mulig oppmerksomhet om vassdragets kvaliteter

33 Uenig 23 % Enig 35 % Vet ikke/ ikke svart 42 % Figur 24: Utbyggerne bør selv sørge for å vektlegge natur- og kulturverdier

34 2.3 KULTURHISTORIE 22% oppgir at de vet om personer som kan ha opplysninger om hva området rundt vassdraget har blitt brukt til tidligere. Bare 10% vet om lokale lag eller organisasjoner som kan være med på å sikre natur- og kulturverdier i området. Det er heller ikke mange, bare 14%, som har opplysninger om byggninger og vedlikehold av stemma/dammen ved Hylkje. Et lite flertall, 36%, sier at er viktig for dem at stemma/dammen på Hylkje og rørgata nedenfor blir vedlikeholdt som kulturminne. Når det gjelder rørgaten er meningene mer delte, bl.a. fordi forfallet her er kommet for langt og det allerede er rustet hull i rørgaten. Folk peker også på at stemmen må renses/mudres opp og luken må åpnes slik at fisken kan komme forbi uhindret. 30% kjenner til annen bruk av elven, mens 53% har kjennskap til Feriekolonien på Hylkje. 14%, har hørt om dyrking, torvtaking, kanalisering og drenering av Haukåsmyrene. Det er få som har bilder, kart eller gamle historier fra vassdraget. 70% av de som sitter på gamle historier vil dele dette med andre gjennom å la seg intervjue

35 Ja 22 % Nei/ikke svart 78 % Figur 25: Kjenner du til andre personer som kan ha opplysninger om tidligere bruk av vassdraget området rundt?

36 Ja 10 % Nei/ikke svart 90 % Figur 26: Kjenner du til lokale lag/organisasjoner som kan hjelpe til med å sikre natur- og kulturverdier i området?

37 Ja 14 % Nei/ikke svart 86 % Figur 27: Har du opplysninger om bygninger og vedlikehold av stemma/dammen ved Hylkje?

38 Ja 36 % Vet ikke/ikke svart 35 % Nei 29 % Figur 28: Er det viktig for deg at stemma/dammen på Hylkje og rørgata nedenfor blir vedlikeholdt som kulturminne?

39 Ja 30 % Nei/ikke svart 70 % Figur 29: Kjenner du til annet bruk av elva (for eksempel kvernhus)?

40 Nei/ikke svart 47 % Ja 53 % Figur 30: Har du kjennskap til Feriekolonien på Hylkje?

41 Ja 14 % Nei/ikke svart 86 % Figur 31: Haukås gård ble kjøpt som "arbeidsgård" av Bergen kommune i Har du kjennskap til dyrking, torvtaking, kanalisering og drenering av Haukåsmyrene?

42 Ja 12 % Nei/ikke svart 88 % Figur 32: Har du selv, eller har du kjennskap til andre som kan ha gamle kart og/eller bilder av landskapet, vassdraget eller bruk og folkeliv knyttet til det?

43 Nei 11 % Ikke svart 56 % Ja 33 % Figur 33: Kan du tenke deg å låne ut gamle bilder/kart for avfotografering?

44 Ikke svart 23 % Ja 10 % Nei 67 % Figur 34: Har du andre opplysninger eller eldre historier knyttet til dette området?

45 Ønsker å beholde opplysningene selv 15 % Skrive ned historen selv 15 % La meg intervjue 70 % Figur 35: Er du villig til å la andre få å vite om dette - i så fall på hvilken måte?

46 2.4 AVSLUTTENDE SPØRSMÅL Bare 12% svarer at de ikke vil være med på å sikre natur- og kulturverdierdiene i vassdraget. 37% sier derimot ja på spørsmålet om de vil bidre til dette. Av disse vil 50% delta i dugnad, 38% vil bidre med opplysninger og 6% vil bidra med redskap og utstyr. 57% mener det bør opprettes en lokal interesseorganisasjon for å ta vare på natur- og kulturverdiene i området. Bare 5% er uenig i dette. 22% kan selv tenke seg å delta i en slik organisasjon, men 24% sier at dette er noe de ikke kunne tenke seg.

47 Ja 37 % Vet ikke/ikke svart 51 % Nei 12 % Figur 37: Kan du selv tenke deg å bidra til at natur- og kulturverdiene sikres?

48 Jeg kan tilby redskaper/utstyr 6 % Annet 6 % Jeg kan bidra med opplysninger 38 % Jeg kan delta i dugnad 50 % Figur 38: Hvis ja, hvordan?

49 Vet ikke/ikke svart 38 % Ja 57 % Nei 5 % Figur 39: Mener du det bør opprettes en lokal interesseorganisasjon for å ta vare på natur- og kulturverdiene i Haukåsvassdraget?

50 Ja 22 % Nei 24 % Vet ikke/ikke svart 54 % Figur 40: Hvis ja, er du selv villig til å engasjere deg i en slik organisasjon?

51 3.0 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID FRA OG Lokal interessegruppe Flertallet av de som har svart på spørreskjemaet mener at det bør opprettes en lokal interesseorganisasjon for å ta vare på natur- og kulturverdiene i og omkring Haukåsvassdraget. Vi mener at denne store interessen må utnyttes. Vi ser det derfor som naturlig at kulturavdelingen i Åsane bydel må ta hovedansvaret for å få dannet en slik lokal interessegruppe for Haukåsvassdraget, gjerne etter modell av Dalaelvens venner. Feriekolonien Feriekolonien på Hylkje ble i 1935 testamentert til Bergen kommune av Theodor Hansen. Forutsetningene for gaven var: at eiendommen anvendes til sommerophold, friluftsskole og lignende for skolebarn og at driften foreståes av komiteen for folkeskolebarns landophold. Det er videre min forutsetning, at for tilfelle kommunen finner det formålstjenlig å selge eiendommen helt eller delvis, skal inntekten gå til samme formål som ovenfor nevnt. I dag er ikke behovet for å sende skoleelever på ferie i Åsane særlig reelt. Vi foreslår derfor at Bergen kommune utreder mulighetene for at man lager et nytt tilbud til barn og unge med fokus på opplevelsesverdiene langs vassdraget. I tilfelle det blir opprettet et tilbud til barn og unge, bør deler av dette være at barn og unge får anledning til å være med på praktisk arbeid i og ved vassdraget. Dersom det ikke er mulig å etablere et tilbud til barn og unge spesielt, må det etter vår mening bli en løsning som kommer lokalsamfunnet og innbyggerne i Åsane til gode. Kvernhus Med bakgrunn i denne undersøkelsen har vi ikke registrert at det finnes intakte kvernhus langs vassdraget. Det er imidlertid opplysninger om at det har vært mange kvernhus langs

52 vassdraget. Forekomsten av kvernhus og hvilke rester som står igjen er noe som bør undersøkes nærmere fordi dette er kulturminner som lett kan forsvinne og bli ødelagt for framtiden. Kanskje kan Åsane Historielag hjelpe til med å få registrert forekomsten av kvernhus. Rehabilitering og opprydding Langs Haukåsvassdraget finnes både gårdsbruk og industri i tillegg til travpark og Bergen landsfengsel. Vi oppfordrer kommunen til å ta initativ i forhold til fengselet for å undersøke muligheten for å bruke de menneskelige ressursene som er der i dag til rehabilitering og opprydning langs vassdraget. Undersøkelsen viser at det på flere steder langs vassdraget er et stort behov for rydding og opprydning. Dette gjelder både søppel og kloakk. I tillegg er vassdraget også preget av sterk gjengroing. Friluftsliv Haukåsvassdraget har mange verdifulle kulturminner og er rikt på biologisk mangfold. Det er stort potensiale i å utvikle vassdraget videre til et attraktivt område for variert friluftsliv gjennom differensiert tilrettelegging. Vi tenker her spesielt på at kommunen tar ansvar for å få laget en natur- og kultursti langs deler av vassdraget. Bergen kommune bør vurdere å tilrettelegge informasjonen som finnes om vassdraget for barn og unge gjennom skolen. Dette kan sannsynligvis skje i samarbeid med skolene i Åsane bydel. (I følge L-97 skal elevene ha opplæring i spørsmål som gjelder både natur, samfunn og miljø). Jfr. også elveprosjekt i Oslo, få vassdraget synlig igjen. Vi anbefaler at det gjøres tiltak slik at anadrom laksefisk og ål kommer opp i vassdraget, til Haukåsvatna. Dette vil kunne bli et nytt fritidstilbud til befolkningen i Åsane og Bergen.

53 Regionalt kompetansesenter Bergen kommune bør videre vurdere å utvikle et regionalt kompetansesenter for natur- og kulturverdier knyttet til vassdrag i tilknytning til Haukåsvassdraget. Haukåsvassdraget har i dag natur- og kulturverdier av både internasjonal og nasjonal betydning. Dette gjelder spesielt elveperlemusling som er funnet i vassdraget. Området er og rikt på kulturminner som er en del av vår felles kulturarv. Landskapsrommet i og ved vassdraget fremstår som rimelig intakt og her har kommunen en unik mulighet til å gjøre noe positiv for både natur- og kulturverdiene, men også for befolkningen langs vassdraget. I tillegg er det store verdier knyttet til Haukås gård som bør komme offentligheten til gode. Oppgradering av "Stemmene" De mange Stemmene (demningene) i Åsane er viktige kulturminner som stammer fra industriutviklingen i Åsane. Jfr. fremveksten av tekstilindustri ved vannveier rundt Bergen fra 1840-tallet. Også langs Haukåsvassdraget er det en stemme (demning) ovenfor tidligere Hylkje Ullspinneri. Som de andre stemmene i Åsane har Hylkjestemma lidd under manglende vedlikehold hele tiden, men spesielt de siste årene. Stemmene må oppgraderes og rehabiliteres både for å ta vare på dem som viktige kulturminner og av hensynet til sikkerheten. Som en av de som besvarte spørreskjemaet skrev: Stemmegarden (demningsmuren) må vedlikeholdes snarest. Ellers kan den briste, det er hull i den allerede. Da blir Hylkjevågen full av slam..

54 4.0 KONKLUSJON Undersøkelsen har vist at det er stor interesse fra lokalbefolkningen til å medvirke til å ta vare på vassdraget og historien som naturlig knytter seg opp til dette. Kulturminnene er kontaktledd til vår nære fortid og er samtidig en viktig del av vår felles kulturarv som er med på å skape samhørighet med landskapet. Vassdraget har et stort potensialet til å utvikle seg til å bli et gode og en attraksjon ikke bare for Åsane bydel, men også for Bergen kommune. Det er i dag omfattende utbyggingsplaner for Haukås-Brurås-Almås- Hylkje-Tuft området. Denne undersøkelsen har fått fram viktige opplysninger om stedegne og lokale kvaliteter og viser at det er sterk lokal motstand mot de omfattende utbyggingsplanene. Samtidig er det et klart krav at det offentlige tar ansvar for å ruste opp i og langs vassdraget. Nå har de som bor eller arbeider ved Haukåsvassdraget fått muligheten til å fortelle om sine synspunkter på spørsmål knyttet til vassdraget. Folk har mange tanker om hvordan området bør utvikles. Det er viktig at disse meningene blir vektlagt i den videre planleggingen av området. De lokale natur- og kulturverdier er en viktig del av områdets identitet, men kan lett forsvinne dersom de ikke blir tatt vare på.

55 5.1 Oversikt over hvem som svarte på undersøkelsen (1 av 2) år 10 % år 3 % år 3 % år 16 % år 14 % år 20 % år 34 % Figur 41: Hvem har svart?

56 Oversikt over hvem som svarte på undersøkelsen (2 av 2) Anita Johannessen Harald Bruås Marit Tobiassen Anne Marie Hilm Henry R. Kalstad May Britt Nesse Anne Ytreland Haukås Håkon Breistein Mette m. Romesvik Anonym Inge A. Ødemark Målfrid Randhovde Harboe Arne Eikås Ingrid Vassdal Oddbjørn Småland Arnfred Hansen Jan Atle Farestveit Oddny Kalvøy Arvid Haukås Jan Erik Storvik Ole-Johan Aarlie Asta Hellesøe Jan Ole Vang Per Sundsbakk Audun Sigfres Langeland John Harald Maridal Peter Skjæråsen Barmen Frank John Solbakken Regnbuen bh, Breistein AS Beate Brurås Hansen John-Inge Alør Roald Mjåtveit Bente Bruås Johs Slethaug Roger Markussen Bjarne Trovåg Jorun Myhre Padøy Sigmund Haukås Bjørn Pedersen Kaland Gunnbjørg Almås Sigurd Aarlie Bjørn Schmidt Karl Almås Siren Sundsbakk Borgny Heggstad Kjell Berge Haukås Solaug Langeland Bruknapp Frode Kristin Haugland Sollaug Småland Christian Sunde Kåre Haugland Steinar Karlsen Christl Småland Kåre Karlsen Svein Haukås* Eilif Andersen Kåre Teigland Sveinung Myrjord Eivind Småland Laila Sletthaug Sylvi Løtveit Else F. Solbakken Skålvik Lars Haukås Thorstein Solbakken Else Marit Eide Linda Dalheim Sætre Tone Kari Nilsen Hans Haukås Magne Rundhovde* Tore Sagstad Hans Jørgen Tuft Margrethe Sande Åge Fotland * = Svarene kom inn etter bearbeidelsen av øvrig materiale var ferdig.

57 Til folk som bur langs eller har interesse for Haukåsvassdraget i Åsane Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato BMBY november 2002 HABJ NATUR- OG KULTURVERDIAR VED HAUKÅSVASSDRAGET 5.2 Brev fra Bergen kommune Vi vil med dette brevet informere om natur- og kulturverdiar ved Haukåsvassdraget og ønskjer dessutan kontakt med folk som kan gje oss ytterlegare informasjon. Sendinga går til knapt 400 adressatar i det geografiske området som er stipla inn på vedlagde fargekopi. Men også andre interesserte er velkomne til å medverke. Brev med spørjeskjema er derfor også tilgjengeleg på internett ( ) og på kulturavdelinga i Åsane senter. Tidlegare var elvemuslingen ettertrakta fordi den kunne innehalde perler. I dag har dette ingen økonomisk interesse. I gjennomsnitt må ein opne nærare muslingar for å finne ei perle av verd (ref. Noregs Dyr ). Perlefiske er no såleis både verdilaust og straffbart. Historisk er dette likevel ein godbit. Frå Statsarkivet er det funne dokumentasjon om perlefiske i Hylkje elv frå Sommertinget på indste Hordvigen 1. august 1721! Elvemuslingen som kan bli 200 år gammal har også ein spennande biologi. Muslingen kan berre overleve saman med fisk og er sårbar mot forureining og inngrep. Dyret er både miljøarkiv og miljøindikator. Analyse av årringane i skjelet viser forureiningshistoria til elva. I Haukåselva er det no nesten berre gamle muslingar att på nokre få stader. Dette er eit urovekkande og typisk trekk for bestandar som er i ferd med å forsvinne. Klarer vi å få tilbake ein god og levedyktig bestand med musling ja, så veit vi også at miljøet her er sunt! Dei som bur eller arbeider ved Haukåsvassdraget har venteleg stor interesse av å ta vare på nærmiljøet sitt. Utan at natur- og kulturkvalitetane er kjende kan ein i vanvare lett påverke elvemiljøet negativt i verste fall slik at elvemuslingen her vert utrydda. Vi prøver også å finne ut om det lokalt er interesse for å medverke til å ta vare på vassdraget og historia som naturleg knyter seg opp til. Å få attende mange utfylte spørjeskjema er såleis eit viktig mål. Dei omfattande utbyggingsplanane for Haukås-Brurås-Almås-Hylkje-Tuft området gjer det særleg viktig å få fram opplysningar om stadeigne og lokale kvalitetar. Desse kan både glede, styrke og betre nærmiljøet ja, kanskje kan dei også utviklast til å bli eit gode og ein attraksjon for bydelen! Hovudfokus vert her sett på landskapet og den 4,5 km lange elva som renn frå Haukåsvatna til sjøen ved Hylkjevågen. Vassdraget vart undersøkt i august i år og ser ut til å vere nokså intakt. Men lange elvestrekningar ber likevel preg av å vere gløymde eller lite påakta. Stadvis ligg det skjemmande skrot og avfall. Det er òg registrert fleire forureiningskjelder. Nokre stader trengst det derfor rydding og opprensking. Her oppmodar vi særleg eigarane av slike område om aktiv medverking. Kommunen arbeider elles med å få bort kloakkslepp. Kanskje kan vi få i stand eit samarbeid mellom privat og offentleg innsats? Verdiar i vassdraget Vassdraget har mange verdifulle kulturminne. Dei kan vere kontaktledd til vår nære fortid og er samstundes ein del av ein felles kulturarv som kan skape identitet med landskapet. Plante- og særleg dyrelivet langs vassdraget er spennande. Særleg er det rike fuglelivet på Haukåsmyrane godt studert fordi Universitetet i Bergen her har drive forsking over fleire år. Alt dette aukar opplevinga for dei som ferdast her. Det finst også framleis aure i heile elva, men er det ikkje lenger interesse for å fiske? Burde det kanskje tilretteleggast slik at sjøauren atter kunne gå frå sjøen ved Hylkje og komme heilt opp til Haukåsvatna? I Haukåselva lever enno elvemusling - ein sjeldan og totalfreda dyreart som neppe finst andre stader i kommunen. Elvemuslingen er oppført på Direktoratet for naturforvaltnings raudliste over utryddingstruga artar. I Europa er 95% av arten allereie borte, og Noreg er etter Bernkonvensjonen dessutan forplikta til å ta vare på både leveområdet (elva) og arten. Dine opplysningar kan vere viktige i arbeidet med å ta vare på vassdraget. Vi ber derfor om at du fyller ut det gule skjemaet som følgjer og sender det i den vedlagde returkonvolutten til: Åsane bydel Kulturavdelinga, Postboks 204 Ulset, 5873 Bergen, innan Opplysningane som kjem inn skal samlast i ein rapport og slik komme til nytte både for lokalt og kommunalt arbeid. Det er gjort avtalar med Åsane Historielag og Naturvernforbundet i Hordaland som skal hjelpe til med samanstilling av opplysningane som kjem inn. Dei som sender inn svar deltek samstundes i ei trekning slik som forklart på slutten av spørjeskjemaet. Vi håper her på eit folkeleg engasjement. Det blir også arrangert informasjonsmøte om Haukåsvassdraget i auditoriet på Åsane Folkehøgskule, Hylkje måndag den 2. desember kl Alle er her velkomne! Fleire opplysningar kan ein få ved å vende seg til Miljøseksjonen (tlf ) ved sentraladministrasjonen eller til Åsane kulturavdeling i Åsane senter (tlf ). Håvard Bjordal Miljøsjef Med vennleg helsing Vedlegg: Kopi av fargefoto oversiktsbilete, spørjeskjema og frankert returkonvolutt Jan Reidar Rasmussen Kultursjef Åsane bydel