Gjermundnes vidaregåande skule - Utviklingsplan 2013

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Ståle Solgard Saksnr Utval Møtedato PN-14/13 Plannemnd for byggjeprosjekt Ud-17/13 Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Gjermundnes vidaregåande skule - Utviklingsplan BAKGRUNN Desember Fylkestinget har i sak T Gjermundnes vgs Førebels program for ridehall gjort følgjande vedtak: Utdanningsutvalet ber om ei eiga sak i høve til måloppnåinga til skolen i høve til næringa sine krav. Det må utarbeidast ei utviklingsplan i løpet av Og i sak T (Økonomiplan): Fylkestinget ber om at det vert lagt fram utviklingsplan for Gjermundnes vidaregåande skole i løpet av 2012 April I sak T er det løyvt 1 mill. kr til arbeidet med utarbeiding av utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i April I sak Ud er det gjort følgjande vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner prosjektplan for utarbeiding av utviklingsplan for Gjermundnes vgs. I prosjektplanen for utarbeiding av utviklingsplan for Gjermundnes vgs er det gjort greie for at arbeidet skal fordelast over to fasar: Fase 1: Behovsanalyse (med fokus på måloppnåinga til skolen i høve til næringa sine krav jamfør vedtak T 93-11). Fase 2: Utviklingsplan. November I sak Ud 33-12, Utviklingsplan for Gjermundnes vidaregåande skule Fase 1 er det gjort følgjande vedtak: 1. Fylkesutdanningssjefen opprettar ei arbeidsgruppe som skal utarbeide grunnlag for etablering av kompetansesenter (ressurssenter) ved Gjermundnes vgs. Arbeidsgruppa bør ha ei brei samansetjing av aktuelle samarbeidspartnarar. Rapport frå arbeidsgruppa skal leggast ved utviklingsplan til politisk behandling (juni 2013). 2. Etablering av nye fagtilbod ved skulen skal i hovudsak skje innanfor grønt naturbruk og på denne måten bidra til å styrke statusen som fagmiljø og kompetanseleverandør til næringa, og bli ein attraktiv skule for ei større gruppe elevar. 3. Det skal engasjerast arkitekt og landbruksrådgivar til å utarbeide utviklingsplan med utgangspunkt i vedlagte funksjonsprogram og andre føringar som er gjeve i saka.

2 Side 2 4. Dimensjonering av hybelhuset ved Gjermundnes vgs skal som prinsipp knytast til talet på elevplassar på utdanningsprogrammet Naturbruk. Med dagens elevtal legg vi då til grunn 70 hyblar, der ein tilstrekkeleg del av desse er tilrettelagde for elevar med særleg behov for tilrettelegging og oppfølging. Ein skal i utviklingsplanen ta omsyn til at talet hybelplassar må kunne byggast ut om det skulle bli ein stor vekst i elevtalet på Naturbruk. 2. ORGANISERING OG GJENNOMFØRING(FASE 2): I desember 2012/januar 2013 vart det gjennomført konkurranse for å engasjere arkitekt og landbruksfagleg rådgivar til å utarbeide utviklingsplan for Gjermundnes vidaregåande skule(fase 2). Konkurransen vart avslutta utan vi hadde mottatt tilbod. Etter direkte førespurnad til to aktuelle leverandørar, vart det i mars 2013 inngått kontrakt med Silvinova AS v/ola Øyen. Kontrakten med Silvinova omfattar følgjande: Kartlegging av bygningsmasse Dokumentasjon og vurdering av tilstand på eksisterande bygningsmasse. Utviklingsplan Utarbeidast av prosjektgruppa med støtte frå arkitekt og landbruksfagleg rådgjevar. En viktig del av arbeidet med ny utviklingsplan vil være å gi råd, og skissere flere alternativ i forhold til undervisningsbruk og drift. Blant annet disse områdene må vurderes: Produksjon Volum og type Ulike valg i forhold til lønnsomhet for undervisningsbruket. Utarbeide alternative økonomiske driftsplaner for undervisningsbruk Valg av bruksstørrelse i forhold til bemanning, produksjon og lønnsomhet Gjennomgang av bygningsmasse. Gjøre vurderinger i forhold til sanering, renovering, eller endret funksjon. Vurdere behov for jordbruksareal, skogbruksareal, beitemark og seterdrift. Vurdere forpakting som alternativ. Konsekvenser i forhold til undervisning og økonomi Vurdere konsekvenser av en mulig elevtallsøkning på 90 elever. Arkitekten skal gi en analyse over mulig plassering av funksjonene gitt i funksjonsprogrammet i eksisterende bygninger og evt nybygg. Utviklingsplanen skal inneholde mulig fremdriftsplan og en kostnadsvurdering av tiltakene. I tillegg til dette, vart det bestemt at arbeidet med å gjere ei vurdering av grunnlaget for å utvikle Gjermundnes som eit kompetansesenter for næringa skulle integrerast i utviklingsplanen. Med ei slik organisering vart det muleg å gje eit meir samla og heilskapt bilete av Gjermundnes vidaregåande skule sine mulegheiter for utvikling. Prosjektgruppe Fase 2: Prosjektleiar Ståle Solgard Rektor Aadne Haarr Ass. Rektor Asbjørn Gisnås Verneombod Gjermundnes vgs Halgeir Lyslo Vaktmeister Oddmunn Berild Silvinova AS Ola Øyen

3 Side 3 Referansegruppe 1: Arbeidet har vorte presentert med mulegheiter for innspel underveis i prosessen. Som referansegruppe vidareførte vi dei etablerte brukargruppene med tilsette frå fase 1, samt elevråd og tillitsvalde. Det vart gjennomført høyring om hovudstrategiar med uttale frå alle brukargruppene, elevråd, tillitsvalde, skulemiljøutval og arbeidsmiljøutval. Referansegruppe 2: Prosjektleiinga har gjennom begge fasane av prosessen hatt eit tett samarbeid med Landbruksdirektøren hos Fylkesmannen. Gjennom møter og høyring har vi fått ei rekkje innspel til hovudstrategiane for utviklingsplanen. Følgjande organisasjonar/bedrifter har vore inviterte/representert: Nortura Bondelaget Bonde- og småbrukarlaget Tine Landbruk Nordvest Bioforsk Tingvoll Innovasjon Norge 3. MÅLSETJING OG FØRESETNADER Målet for prosjektet er å lage ein plan som gjer det mogleg å ruste opp/bygge nytt for Gjermundnes vgs slik at skulen får tilfredstillande lokale ut frå gjeldande lover og forskrifter. I tillegg ønskjer ein å leggje til rette for at Gjermundnes skal stå fram som aktuell og nytenkjande, og opparbeide status som fag-/kompetansesenter for næringa. Følgjande føringar har vore lagt for prosjektet: Det skal leggjast til grunn dimensjonering av elevtal og utdanningsprogram som vedtatt i Fase 1, men planen skal vise ein muleg elastisitet i høve til å ta i mot fleire elevar dersom vi får ein auke i søkinga til skulen. Utviklingsplanen skal innehalde framlegg til eit grunnlag for å utvikle skulen som kompetansesenter for landbruksnæringa i fylket. Det skal etablerast ein ny base for TPO-undervisning i tilknyting til internat. Det skal leggjast til rette for at dei elevane som har behov for det, skal få eit butilbod i internatet med nødvendig oppfølging frå personalet på døgnbasis. 4. DIMENSJONERING Sidan Gjermundnes som utgangspunkt skal rekruttere elevar frå heile fylket til utdanningsprogrammet naturbruk, er det ikkje så aktuelt å sjå på befolkningsprognosar for regionen som grunnlag for dimensjonering. Vi dimensjonerer skulen for det nivået den ligg på i gjeldande skulebruksplan med 122 elevar:

4 Side 4 Utdanningsprogram Klassar Elevplassar Vg1 Naturbruk 1 28 Vg1Teknikk- og industriell produksjon 1 14 Totalt Vg Vg2 Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag 0,5 4 Vg2 Heste- og hovslagarfag 0,5 14 Vg2 Landbruk og gartnarnæring 0,5 14 Vg2 Industriteknologi 1 14 Totalt Vg2 2,25 46 Vg3 Landbruk 0,25 6 Vg3 Naturbruk (Studieførebuande) 0,25 7 Vg3 Påbygging til generell 0,5 14 studiekompetanse Totalt Vg Vg3-4 Påbygging til generell 0,25 7 studiekompetanse for dei med yrkeskompetanse Totalt Vg3-4 0,25 7 Totalt Gjermundnes vgs 5,5 122 Av desse elevane må det takast høgde for at ca 15 elevar skal følgje det ordinære utdanningsprogrammet dei høyrer til på, men vil ha behov for tilrettelegging i ulik grad.(tpo-kategori 2) I tillegg til desse elevane kjem det ca 5 elevar med særleg behov for tilrettelegging i internatet, og nødvendige fasilitetar og lokalar for undervisning av dei same elevane. (TPO-kategori 1) Dersom ein skulle greie å auke søkinga i høve til dagens nivå vil dette gje positive mulegheiter i høve til utvida tilbod om språk- og realfagsfordjuping. Dette er viktig for å rekruttere søkjarar som har ambisjonar om høgare utdanning innan landbruksfag, veterinærutdanning osb. Dette kan og opne mulegheiter for at skulen kan utvide fagtilbodet sitt innanfor Naturbruk. Ved dimensjonering av vanlege vidaregåande skular i Fylket vert den nasjonale arealmodellen FEFs arealmodell nytta. I denne samanhengen kan vi berre bruke den for mindre delar av bygningsmassen som teorirom, administrasjon osb. For å få ei fornuftig dimensjonering av undervisningsbruket med alle fjøs og driftsbygningar, veksthus og internat har vi bedt Silvinova om å gjere ei fagleg vurdering av dette i sin rapport. 5. AREAL OG BYGG Eksisterande bygningsmasse er jamt over vurdert til å vere nedsliten, med unntak av administrasjonsbygget som har vore renovert dei seinaste åra. Begge internata er i så dårleg forfatning, at nytt internat må med i dei to første byggestega.

5 Side 5 Samla oversikt: Vurdering av dagens bygningsmasse No Bygg/byggeår Tilstand BTA m2 Tiltak 1a Administrasjon 1965 Renovert god stand 3950 Bygges til auditorium/gymsal for 100 personer 1b Verksted C-bygget Internat B Internat A Veksthuset Driftsbygning Gml verksted Stall 1968 Slitt. Trenger oppgradering med særlig ventilasjon og nytt tilbygg for større traktorer God standard iht aldre på bygningen. Fuktinnslag i grunnmur. Delvis opprustet hoveddel, men lav standard. Vinkelen langs kommunal veg meget dårlig. Svært dårlig energievne. Svært dårlig hele bygget med fukt og muggskader. Svært dårlig forfatning med utslitte plater og korrigerte rør og fundamentinnfestinger God standard, men dårlig isolering og dårlig tak. Mulig dekke i kufjøset må skiftes. Må inn i kjelleren til sommeren og se. Overbygd redskapsskjul meget dårlig og uegnet for dagens redskap. Det gamle verkstedet fungerer, men ligger der ny garasje skal ligge. Må erstattes med samme funksjon. Dårlige vegger med fuktskader og kommende problem med taket. Bygges til langs hele langsiden mot vest Dreneres rundt hele bygningen 1386 Rives for å få opp standarden og en bedre arealutnyttelse 1386 Rives og bygges nytt 11 Nedre hønshus Kondemnabelt 450 Rives Sagbruk Bra stand, men utgått på dato 100 La stå 1130 Rives og bygges nytt på 700 m2 880 Skifte taket og isolere opp grisehusavdelingen med nye innv plater. Siloer rives. 410 Rive overbygdredskapsskjul og ruste opp eksisterende verksteddel for spesial undervisning 360 Rives og bygges ny stall i forbindelse med ridehall 13 Frørenseri 360 Leies av museum 14 Rektorbolig Generelt slitt og svært dårlig 327 Rives 1957 energievne. Taket må skiftes 15 Lærerbolig Normalt vedlikeholdt 222 Selges Hagehuset 1944 Dårlig tak og svært dårlig energievne. Fuktskader og generelt slitt. 200 Rives. Funksjonene må erstattes 17 Røkterbolig Lærerbolig Garasjer Slitt. Må større renovasjonstiltak til for å kunne brukes. Svært dårlig energievne 226 Rives Vanlig slitasje 200 Vanlig vedlikehold Må reparere tak 78 Rives

6 Side 6 23 Garasje Tilhører bolig som beholdes. 20 Ingen tiltak 24 Traktorgarasje 1982 Bra stand 200 Noe tiltak for ny bruk som sauehus og forlager Div småhus 240 La stå Arealoppsett Fase BTA Nåværende areal Areal som rives 5543 Areal som bygges 6799 Framtidig areal VURDERINGAR Gjermundnes vgs som fagsenter Det er lagt som føring for utviklingsplanen, at den skal innehalde framlegg til eit grunnlag for å utvikle skulen som fagsenter for landbruksnæringa i fylket. Rapporten presenterer ein strategi som bygger på eit samspel mellom næring og skule som vil gjere Gjermundnes vgs til eit attraktivt fagsenter med fokus på grovfôr, mjølkeproduksjon og driftsøkonomi. Det er og lagt vekt på å velje løysingar som gjer at skulen kan vere omstillingsdyktig i takt med utviklinga i næringa. Det er viktig for skulen å alltid vere aktuell i høve til næringa sine behov. Det er anbefalt fire handlingsområder: i. Omstilling ved politiske føringer og oppfølging av partnerskapet for landbruket i Møre og Romsdal, samt fokus på interne prosesser ved Gjermundnes, slik at de er i stand til å oppnå målsettingen om å bli et fagsenter for skole og næring. ii. Landbruksfaglig fokus på grovforintensive produksjoner i melkeku som pri 1 og egen oppdrett av okser og sau som pri 2. Jorda må drives for dette fokuset, maskinene fornyes og holdes ajour, bygninger og logistikk må være fleksible for nye forings- og driftsformer. iii. Skole og kurs skal involvere elever og bonden i gardsdrifta og la elevene få hospitere hos bøndene ved besøk/video overføring av drifta samt arbeide som avløsere. Bioenergi og satsning på nytt område med skogen som ressurs vil være et møtested mellom læring og næring. Skolens fasiliteter må tilpasses dette. Driftsøkonomi skal sterkere inn i undervisning og kurs. Behovet for et sted å møtes for å lære om eiendomsoverdragelse og investering i driftsmidler og bygninger vil gi både elever og næring et verdifullt møtested. Skole og kurs må være ett. Krevende, men nødvendig. iv. Entreprenørskap og nyskaping. Økonomisk fokus og virkelighet må inn i undervisning for å kunne utvikle produksjoner, produkter og ny virksomhet. Kompetanse om smarte investeringer, nye og koblede driftsformer, blant annet nye former for samdrift vil gjøre Gjermundnes attraktiv for elever og bønder. Behovet for å utvikle tilleggsnæringer som gjør det mulig å bo på garden er avgjørende for rekruttering av nye bønder. Entreprenørskap og nyskaping skal inn i undervisning og kurs sammen med økonomi.

7 Side 7 Dei fire handlingsområda er grundig utdjupa og grunngjevne i utviklingsplanen. Det er mange og heilt konkrete forslag som skulen kan gripe fatt i og utvikle vidare. Utviklinga må skje i ein kontinuerleg prosess med brei involvering av dei tilsette slik at flest muleg får eit eigarforhold til prosessen. Prosessen må heller ikkje bli eit sololøp frå skulen si side. Ein avgjerande faktor for å lykkast, er samspelet med næringa gjennom det regionale partnarskapet for landbruket i Møre og Romsdal. Planen beskriv ein krevjande prosess som vil stille store krav til leiinga ved skulen i åra som kjem, men som vil gje ein stor gevinst i høve til å bli ein skule som: er faglig oppdatert og aktiv har gode fasilitetar har eit godt omdømme og er eit midtpunkt i næringa har ein aktuell kompetanse å tilby elevar og næring. Alternativ driftsform for undervisningsbruket Det er i utviklingsplanen vurdert om bortforpakting av undervisningsbruket kan vere eit alternativ for å oppnå betre lønsemd i drifta. Ein forpaktar vil ha fokus på ein produksjon som gjev størst muleg lønsemd, medan skulen ønskjer ein meir variert og mangfaldig produksjon. For at garden skal fylle funksjonen som undervisningsbruk og arena for kompetansesenter, ville ein måtte opprette ein rekkje klausular til dømes i høve til: -Kor mykje elevane skal ta del i drifta -maskinpark -krav til allsidig drift Slike krav ville måtte kompenserast økonomisk. I tillegg vil skulen gå glipp av dagens fleksibilitet der dei som arbeider på undervisningsbruket kan ta del i undervisninga. Erfaring frå andre landbruksskular viser positiv økonomisk effekt av å bruke elevane som arbeidskraft også utanom undervisningstid. Dette er også positivt i eit opplæringsperspektiv. Konklusjonen er at det vil vere knytt store utfordringar og ulemper med forpakting som driftsform sett i høve til den økonomiske gevinsten ei slik organisering kan gje. Sett i lys av den utviklinga planen skisserer at skulen skal få, som fagsenter for næringa, vil det vere avgjerande at skulen sjølv har hand om utvikling og drift av undervisningsbruket. Byggesteg Utviklingsplanen legg opp til seks byggesteg av ulik størrelse. Dei to største med nytt internat og TPO-base for tilrettelagt opplæring kjem først, då desse bygga blir vurdert å vere i svært dårleg forfatning. Nytt bioenergianlegg skal stå klart for å forsyne dei nye internata når dei er ferdige. Det tredje byggesteget omfattar nytt veksthus med tilhøyrande fasilitetar og nytt fleirbrukshus. Dagens veksthus vart herja med av Dagmar og er vurdert å vere i så dårleg forfatning at det bør rivast. Veksthuset skal fylle fleire funksjonar på Gjermundnes. I tillegg til at det har ein vesentleg plass i undervisninga på Naturbruk, er det ein viktig arena for TPO-opplæringa og kan spele ei rolle i eit framtidig fagsenter.

8 Side 8 Med det nye fleirbrukshuset får skulen tilført ein ny dimensjon med mulegheit for innandørs demonstrasjonar, utstillingar og andre aktivitetar som krev plass og takhøgd. Det fjerde byggesteget inneheld nytt auditorium i gymsal med mulegheiter for å samle vesentleg fleire enn i dagens auditorium. Eit tilbygg til dagens mekaniske verkstad skal innehalde verkstad for vedlikehald og enkle reparasjonar av traktorane. Samtidig vil det kunne brukast fleksibelt som tilleggsareal til dagens verkstad. Det femte byggesteget er ny stall. Dagens stall er vurdert å vere i for dårleg stand til å renovere/utvide. Den har heller ikkje plass til å huse alle hestane, slik at dei i dag er spreidde på fleire lokalitetar. Det sjette byggesteget er oppgradering av eksisterande fjøs og bygging av nytt mjølkefjøs. I tillegg skal det etablerast ny traktorgarasje for å gje plass til sauefjøs og fôrlager. 7. ØKONOMI Kostnadane i ein utviklingsplan vil vere hefta med relativ stor uvisse. Kostnadane er gjeve i kroneverdi per mai 2013 inkl. mva. Investeringskostnader fordelt på byggesteg: Byggesteg 1 Nytt internat 1.del, med tilrettelagt avdeling for TPO-elevar og tilhøyrande TPO-base Bioenergianlegg Miljøstasjon Byggesteg 2 Nytt internat 2.del Byggesteg 3 Nytt veksthus med tilhøyrande areal Nytt fleirbrukshus Byggesteg 4 Nytt auditorium i gymnastikksal Ny traktorverkstad Byggesteg 5 Ny stall Byggesteg 6 Ny traktorgarasje Nytt fjøs Samla alle byggesteg 57 mill. 67 mill. 13 mill. 10 mill. 6 mill. 26 mill. 179 mill.

9 Side 9 Byggesteg 1 har ei kostnadsramme på 57 mill. I gjeldande økonomiplan er det lagt inn 17 mill til Gjermundnes vgs. For å fullføre BT1 i den utbyggingstakta utviklingsplanen foreslår, vil det i 2015 vil det vere eit resterande investeringsbehov på 40 mill. og ytterlegare 67 mill. i 2016 for BT2 (pluss prisstiging). 8. FRAMDRIFT Utviklingsplanen foreslår følgjande framdrift for dei seks byggestega: Byggetrinn 1: Det rives og graves for ny infrastruktur med strøm og biovarme. Nytt Internat sør for nåværende hovedveg, bioenergianlegg for å forsyne dette i 2015 Byggetrinn 2: Nytt internat del 2 på nordsiden av vegen og gammelt internat A og B rives i 2016 Byggetrinn 3: Nytt veksthus, bioenergianlegg og flerbrukshuset i 2018 Byggetrinn 4: Ny inngang på vestsiden av adm-bygget og utvidelse av gymsal til kombinert gymsal og auditorium. Nytt traktorverksted og oppgradering av nåværende verksted i 2019 Byggetrinn 5: Ny stall for 24 hester i 2020 Byggetrinn 6:Nytt melkekufjøs etter prinsippet «lav kost høy effekt» og ny traktorgarasje i 2021 Framdriftsplanen er stram i høve til tid og avheng sjølvsagt av løyvingar i økonomiplanen dei komande åra. Erfaringar frå dei siste åra med byggeprosjekt, er at føresetnader endrar seg undervegs i slike prosessar og at utviklingsplanen truleg vil måtte reviderast fleire gongar før alle byggestega er realisert. 9. OPPSUMMERING Dei føreslegne utbyggingstiltaka i utviklingsplanen har som fundament at Gjermundnes vgs, gjennom ei omfattande omstilling, skal etablere seg som fagsenter for landbruksnæringa i Møre og Romsdal. Denne omstillinga vil krevje fokus både på interne prosessar ved skulen og aktiv samhandling med landbruksnæringa i fylket. Det er lagt føringar for at arbeidet skal organiserast i samarbeid med Landbruksdirektøren sitt regionale partnarskap, der også næringsorganisasjonane i landbruket deltek. Gjermundnes vgs har med få unntak ein gammal og nedsliten bygningsmasse. For at skulen skal kunne gje eit undervisningstilbod med den kvaliteten vi ønskjer, eit butilbod med den standarden vi ønskjer og opparbeide seg den statusen vi ønskjer dei skal ha i landbruksnæringa, er det nødvendig med omfattande tiltak. Det mest prekære er nytt internat og nytt veksthus. Det er foreslått seks byggesteg på til saman omlag 179 mill., der det første byggesteget har ein kostnad på 57 mill. Sett i høve til gjeldande budsjett og økonomiplan og normal framdriftsplan for byggeprosjekt, er det lite truleg at første byggesteg kjem i gang før 2016.

10 Side 10 Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner framlagt utviklingsplan datert mai 2013 som grunnlag for vidare opprustingsarbeid/nybygg ved Gjermundnes vgs. 2. Fylkestinget ber Fylkesrådmannen om at det saman med byggeprogram for BT1, skal leggast ved rapport om framdrifta i arbeidet med å utvikle Gjermundnes vgs som fagsenter for landbruksnæringa. 3. Framdrift for vedtekne byggesteg må tilpassast løyvingar i budsjett og økonomiplan. Sverre Hollen Fylkesutdanningssjef Per Einar Langseth byggje- og vedlikehaldssjef Vedlegg: 1. Utviklingsplan Gjermundnes vgs 2013 (m/vedlegg) 2. Referat frå AMU Gjermundnes vgs 3. Referat frå drøftingsmøte med tillitsvalde