KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING

Transkript

1 KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING Håvard Steinshamn Foredrag på seminar om grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon mars 2016

2 DISPOSISJON Effekt av fôring på feittsyremønsteret i kjøtt Produksjonstype og fôring Kraftfôr og rase Beite vs. surfôr og kraftfôr Tal beitedagar Raudkløver Økologisk Oppsummering Ammekalvprosjekt

3 EFFEKT AV PRODUKJSONSTYPE (OKSE VS. KASTRAT) OG FÔRING Ytrefilet Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) Okse surfôr/kraftfôr Kastrat surfôr Kastrat beite SFA MUFA PUFA Beite i rasjonen gav meirmufa Oksekjøtt hadde høgare mengd PUFA enn kastrat Turner et al

4 EFFEKT AV PRODUKJSONSTYPE (OKSE VS. KASTRAT) OG FÔRING Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) Ytrefilet Okse surfôr/kraftfôr Kastrat surfôr Kastrat beite C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 n6:n3 Oksekjøtt hadde høgare mengd C18:2n6 enn kastrat Kastratkjøtt har meir C18:3n3 enn oksekjøtt Beiting gir meir CLA enn krfatfôr Turner et al

5 EFFEKT AV RASE OG KRAFTFÔR (KASTRATAR) Ytrefilet Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) AA-krf AA-silo HF-krf HF-silo AA-krf AA-silo HF-krf HF-silo 14 månader 24 månader SFA MUFA PUFA Ingen effekt av rase etter 14mnd, men HF gav mindre andel SFA ved 24 mnd Surfôr gav meirsfa i unge dyr Surfôr gav meirmufa og mindre PUFA Warner et al

6 EFFEKT AV RASE OG KRAFTFÔR (KASTRATAR) Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) Ytrefilet AA-krf AA-silo HF-krf HF-silo AA-krf AA-silo HF-krf HF-silo 14 månader 24 månader C18:2n6 CLA C18:3n3 Høgare andel C18:2n6 hos HF enn AA, spesielt på kraftfôr Kraftfôr gav meir CLA enn surfôr Surfôr gav C18:3n3 enn kraftfôr Warner et al

7 EFFEKT AV BEITE SAMANLIKNA MED SURFÔR OG KRAFTFÔR 50 Ytrefilet 6 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) SFA MUFA PUFA 36 Surfôr-kraftfôr Kraftfôr Lite beite Mye beite Bare beite 0 Aukamengdbeite i rasjonen reduserarsfa og aukarpufa i kjøtt French et al

8 EFFEKT AV BEITE SAMANLIKNA MED SURFÔR OG KRAFTFÔR Ytrefilet Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) C18:2 CLA C18:3 n6:n3 0 Surfôr-kraftfôr Kraftfôr Lite beite Mye beite Bare beite 0 Aukamengdbeite i rasjonen aukarmengdcla og C18:3n3 Ingen effekt av rasjon på C18:2n6 Dermed minka n6/n3 med mengd beite French et al

9 EFFEKT AV TAL DAGAR PÅ BEITE SOM SLUTTFÔRING (KVIGER) 50 Ytrefilet 4.5 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) SFA MUFA PUFA SFA går ned og PUFA aukati kjøtt med tal dagarpå beite Nociet al

10 EFFEKT AV TAL DAGAR PÅ BEITE SOM SLUTTFÔRING (KVIGER) 3.5 Ytrefilet 2.5 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 n6:n C18:1t11, CLA og C18:3n3 aukarmed tal dagarpå beite C18:2n6 endra seg ikkje Dermed minka n6:n3 med tal dagarapå beite 0 Nociet al

11 EFFEKT AV RAUDKLØVERSURFÔR 48 Ytrefilet 7 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) SFA MUFA PUFA 36 Gras Raudkløver 0 Raudkløversurfôr gav kjøtt med større andel PUFA enn grassurfôr Lee et al

12 EFFEKT AV RAUDKLØVERSURFÔR Ytrefilet C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 n6:n3 Raudkløversurfôrgav kjøtt med større andel C182:n6 og C18:3n3 og lågare n6:n3 forhold enn grassurfôr Lee et al

13 ØKOLOGISK Meta-analyse, 67 publiserte arbeid Økologisk gir meirpufa og n-3 (Srednicka-Toberet al 2016) 13

14 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer Umetta feittsyrer Fôringsstrategi Beite vs. surfôr n3/n6 feittsyrer α-linolensyre(n3) Beite vs. surfôr Raudkløversurfôr vs. grassurfôr Lite vs. mye kraftfôr i rasjonen oljefrø med høgt innhald av n-3 feittsyrer Økologisk vs konvensjonelt 14

15 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Fôringsstrategi CLA (konjugert linolsyre) Beite vs surfôr Oljefrø med høgt innhald av n-6 feittssyrer A vitamin E vitamin Beite vs surfôr Godt surfôr Grassurfôr vs. maissurfôr Vitamin tilskot 15

16

17 FORMÅL 1. Samanlikne inn- og utmarksbeiting mhp tilvekst, slakteog kjøttkvalitet hos diekalv 2. Undersøke effekten av sluttfôring på innmark etter utmarksbeite 3. Undersøke effekten av kraftfôrtilskot før utmarksbeite på tilvekst og kjøttkvalitet

18 MATERIAL OG METODER

19 FORSØK 1 Effekt av utmarksbeite på tilvekst og kjøttkvalitet hos diekalv U = Utmarksbeite I = Innmarksbeite Foto: Ø. Havrevoll

20 MATERIALE OG METODER Feltforsøk på gardar i Gausdal, Lillehammer, Øyer 4 gardar gardar gardarvarmed beggeåra kalvarper gardog år(5-6 per beitetype) Ulike rasar/krysningar på gardane Utmarksbeite, slutten av juni til sept.

21 Utmarksareal, oversikt moh moh moh moh moh.

22 Material og metodar (forts) Gjsn SD Gjsn SD Alder ved slipp utmark, d Utmarksbeiteperiode, d Alder ved slakt, d

23 RESULTAT

24 TILVEKST, SLAKTEVEKT OG KLASSIFISERING Feltforsøket Innmark Utmark Tal dyr Levandevekt ved slakt, kg Slaktevekt, kg Tilvekst (g/dag), Utmarkperioden Tilvekst (g/dag), Frå fødsel til slakt Slakteklasse 1 5,9 6,1 Feittklasse 2 4,0 4,5 1 EUROP systemet: P =1, P=2, P+=3, O =4, O=5, O+=6, R =7, R=8, R+=9. 2 EUROP systemet: 1 =1, 1=2, 1+=3, 2 =4, 2=5, 2+=6, 3 =7 5+=1 24

25 PH, FEITT OG PROTEIN I KJØTTET Felt-forsøket Innmark Utmark ph 5,6 5,6 Feitt, % 1,08 1,25 Protein % 22,8 22,9

26 FEITTSYREMØNSTER, FELTFORSØKET: Små effektar Innmark Utmark Metta FS Enkeltumetta FS Fleirumetta FS

27 FEITTSYREMØNSTER, FELTFORSØKET: Litt høgare innhald av C18:0 og C18:1n-9 i utmarkskjøttet Innmark C16:0 C18:0 C18:1n-9 Utmark

28 FEITTSYREMØNSTER, FELTFORSØKET: Litt høgare innhald av C18:2n-6 og n-6/n-3 forhold i innmarkskjøttet Innmark C18:2n-6 C18:3n-3 n-6:n-3 Utmark

29 FORSØK 2 Effekt på tilvekst og kjøttkvalitet av 3 uker sluttfôringpå innmarksbeite etter utmarksbeite U = Utmarksbeite, Grimsdalen I = Innmarksbeite, Ås Foto: E.A. Svartbrenna Foto: A-K Alstad

30 MATERIALE OG METODER Feltforsøk på Ås, med utmarksbeite i Grimsdalen Slakt etter: Innmarksbeite 10 uker(inn) Utmarksbeite 10 uker(ut) Innmark 10 uker + Innmark 3 uker(inn-inn) Utmark10 uker+ Innmark3 uker(ut-inn) 32 kalvar(8 per beitetypex slaktetid) Sidet trønder- og nordlandsfe(stn) Slipppåinnmark15 mai, utmark19 juni 26 august

31 MATERIAL OG METODER Alder ved slakt rett fra fjellet 175 dager Alder ved slakt etter sluttbeiting 200 dager Registreringer/analyser som i delprosjekt 1 + sensorisk analyse av ytrefilet

32 TILVEKST, g/dag, STN-forsøket STN-forsøket Innmark Utmark Inn Inn-inn Ut Ut-inn Utmarkperioden Frå fødsel til slakt Sluttfôring innmark Dårligaretilvekst i fjellet, kompensatorisk tilvekst i sluttperioden på innmarksbeite

33 SLAKTEVEKT OG KLASSIFISERING, STN-FORSØKET STN-forsøket Innmark Utmark Inn Inn-inn Ut Ut-inn Tal kalvar Alder ved slakt, dagar Slaktevekt, kg Slakteklasse 3,9 3,6 3,6 3,6 2 Fettklasse 5,3 4,5 4,5 3,9 Slakteklasse: P+ = 3, O-= 4 Feittklasse: 2-= 4, 2 = 5, 2+ = 6

34 PH, FEITT OG PROTEIN I KJØTTET STN-forsøket Innmark Utmark Inn Inn-inn Ut Ut-inn ph 6,2 5,5 6,1 5,6 Feitt, % 2,3 2,2 1,7 2,1 Protein % 22,7 22,8 22,6 22,9 34

35 FEITTSYREMØNSTER, STN-FORSØKET: Små effektar, men litt mindre metta og litt meir fleirumetta FS i kjøtt frå dyr slakta rett frå utmarksbeite Inn Inn-inn Ut Ut-Inn Metta FS Enkeltumetta FS Fleirumetta FS

36 FEITTSYREMØNSTER, STN-FORSØKET: Kjøtt frå utmarksdyr hadde mindre C16:0. Kjøtt frå dyr sluttfôra på innmark hadde meir C18:1n Inn Inn-inn Ut Ut-Inn C16:0 C18:0 C18:1n9

37 FEITTSYREMØNSTER, STN-FORSØKET: Kjøtt frå dyr slakta rett frå utmark hadde meir C18:2n6 og høgare n-6/n-3 forhold Inn Inn-inn Ut Ut-Inn C18:2n-6 C18:3n-3 n-6:n-3

38 FETTSYRESAMMENSETNING Små effektarav utmarksbeite på feittsyresamansetjinga, ikkje større enn i delprosjekt 1 Større forskjellari feittsyresamansetjingved slakt rett etter sanking frå fjellet enn etter sluttfôring på innmark.

39 SENSORISK PROFIL LITEN EFFEKT AV BEITETYPE Saftighet** Fethet** Syrliglukt* Emmenlukt* Metallukt** 4 Grovhet 3 Leverlukt Mørhet** Harsklukt* Inn Ut Inn-Inn Ut-inn Hardhet* Syrligsmak* Harsksmak* Emmensmak* Bittersmak* Metallsmak Leversmak

40 FORSØK 3 Effekt av kraftfôrtilskotfør utmarksslipp på tilvekst og kjøttkvalitet hos diekalv Foto: E.A. Svartbrenna Foto: A-K Alstad

41 MATERIALE OG METODER Feltforsøkpåto gardarigausdal To forsøksledd: Kraftfôr, fri tildelning fra ca. 1 april til fjellsendning Ingen kraftfôr 12 kalvarper gard(6 pr. forsøksledd) KraftfôrtypeFK FormelKalv(totaltca 60 kg pr. kalv) Alledyrainnangardbeitasaman Slakt rett etter fjellbeite

42 TILVEKST, SLAKTEVEKT OG KLASSIFISERING Feltforsøk 3 Utan krf Med krf Tal dyr Alder ved slakt Tilvekst fødsel til beiteslipp, g/d Tilvekst fødsel til slakt, g/d Slaktevekt, kg Slakteklasse 1 5,2 5,3 Feittklasse 2 4,7 4,9 Slakteklasse: P+ = 3, O-= 4, Fettklasse: 2-= 4, 2 = 5, 2+ = 6 42

43 KONKLUSJON Kan oppnå like god kalvetilvekst på utmark som på innmark, men det er avhengig av vegetasjonstype og vær Små forskjellarmellom utmarks-og innmarksbeitingpå feittsyresamansetjingi kjøtt og underhudsfeitt, lite praktisk betydning

44 KONKLUSJON (FORTS) Nesten ingen forskjell mellom utmarks- og innmarksbeiting på sensoriske eigenskapar hos kjøtt Sluttfôringpå innmark reduserarforskjellari feittsyresammensetning i kjøtt frå utmark og innmark

45 KONKLUSJON (FORTS) Kraftfôrtilskot frå fødsel til beiteslipp på utmark kan ha ein positiv effekt på kalvetilveksten, men det hadde ingen effekt på kjøttkvaliteten i forsøket

46 KONKLUSJON (FORTS) Både ut-og innmarksbeite gav kjøtt med meget god sensorisk og ernæringsmessig kvalitet!

47 VIKTIGSTE ÅRSAKEN TIL FORSKJELLAR I FEITTSYRESAMANSETJNG I FORSØKA: JO FEITERE DYR, DESS STØRRE ANDEL METTA FEITT Mettet fett Enumettet fett Flerumettet fett