Fysisk trening i arbeidstiden for renholdere i Modum kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysisk trening i arbeidstiden for renholdere i Modum kommune 2010 2012"

Transkript

1 Fysisk trening i arbeidstiden for renholdere i Modum kommune Sluttrapport Mars

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hovedkonklusjoner Mål og målgruppe Hovedmål Delmål Bakgrunn Teori Arbeidsevne Fysisk funksjonsevne Framgangsmåte / metode Utvelgelse Fasene i prosjektet Kartleggingsverktøy Seminar: «Hvordan mestre en fysisk jobb?» Målrettet trening i arbeidstiden Intervju Organisering Resultater Deltakelse Hvem er renholderne - treningsgruppen og kontrollgruppen? Oppsummering fra kartleggingene Arbeidsevneindeks TIPPA Sammenlikning mellom Arbeidsevneindeks og TIPPA Oppsummering fra intervjuene Diskusjon Kartleggingsmetode Registrering, helseprofil og arbeidsevneindeks TIPPA Treningsmetode Motivasjon Sammenheng mellom fysisk arbeidsevne og trening i arbeidstiden Sammenheng mellom fysisk funksjonsevne og arbeidsevne Konklusjon Vedlegg Litteraturliste

3 1 Innledning Renholdere er en gruppe i arbeidslivet som viser relativt hyppig og tidlig uførepensjonering. Det er nasjonalt og internasjonalt høy forekomst av belastningslidelser i muskel-/ skjelettsystemet samt høyt sykefravær blant renholdere. Dette til tross for betydelig utvikling av renholdsmetoder og teknologi de siste årene. Fortsatt består 80% av renholdet hovedsakelig av manuelt arbeid. (Gamperiene m.fl, 2008.) Det betyr at det kreves fysisk arbeidsevne for å mestre arbeidet. I dette prosjektet har vi valgt tiltak nettopp rettet mot den fysiske arbeidsevnen til renholdere i Modum kommune. Nasjonalt har det de siste årene vært fokus på spørsmålet om trening i arbeidstiden reduserer sykefravær. Hovedmålet vårt er å se om målrettet fysisk trening i arbeidstiden påvirker fysisk arbeidsevne. Prosjektet er et samarbeid mellom Modum kommune og Modum Felles Bedriftshelsetjeneste. Vi har mottatt økonomisk støtte fra KLP, Arbeidslivssenteret i Buskerud samt fra Fagforbundet. 2 Hovedkonklusjoner Prosjektet har ført til en god prosess i renholdsavdelingen i Modum kommune med fokus på fysisk arbeidsevne. Gjennom kartlegging og fysisk trening har renholdere fått god kunnskap og økt bevissthet om at bra fysisk funksjonsevne er nødvendig for å mestre en fysisk jobb. For flere av renholderne har målrettet trening direkte ført til at arbeidet oppleves lettere. Dette samsvarer med hovedmål og delmål 1. En viktig suksessfaktor for å gjennomføre trening i arbeidstiden er, ut fra vår erfaring, at ansvaret for treningen må være overførbart til arbeidstakerne selv. Vi har også sett og fått tilbakemelding fra renholderne om at det er en stor fordel hvis flere kan trene sammen. Videre ser vi at individuell fysisk kartlegging gir motivasjon til å bedre egen fysisk funksjonsevne. Test Instrument for Profile of Physical Ability (TIPPA) er en metode som har gitt renholderne konkret feedback og kunnskap om sin fysiske funksjonsevne. Når det gjelder delmål 2, er det for få deltakere til å se om det er direkte samsvar mellom mål på arbeidsevne ved bruk av TIPPA og Arbeidsevneindeks. Hvilke fordeler er det for arbeidsgiver å åpne for trening i arbeidstiden framfor å oppfordre til dette på fritid? Renholderne er en gruppe hvor vi vet at sykefravær og tidlig 2

4 uførepensjonering er et problem. Vi trenger renholdere! Prosjektet har en overføringsverdi til andre yrkesgrupper som også har en fysisk krevende jobb. Enkel, målrettet trening i arbeidstiden kan være et tiltak for å påvirke nærvær på jobb. Forutsetningen for å lykkes er veiledning for å komme i gang og hjelp til å velge ut enkle øvelser som samsvarer med fysiske krav i arbeidet. 3 Mål og målgruppe Prosjektet er et organisasjonsutviklingsprosjekt (Westhagen m.fl., 2004), hvor vi har ønsket å få til en verdiskapning innad i renholdsavdelingen i forhold til fokus på egen arbeidsevne. Målgruppen for prosjektet er renholdsavdelingen i Modum kommune. 3.1 Hovedmål Bedret fysisk arbeidsevne blant renholdere i Modum kommune ved bruk av et målrettet treningsprogram i arbeidstiden. 3.2 Delmål 1. Evaluere effekten på arbeidsevne ved bruk av et målrettet treningsprogram a 30 min 2 ganger i uka i 3 måneder. 2. Evaluere samsvar mellom mål på arbeidsevne ved Test Instrument for Profile of Physical Ability (TIPPA) og Arbeidsevneindeks. 4 Bakgrunn Renholderne i Modum kommune har fra 2004 vært organisert i en avdeling under Teknisk etat med en renholdsleder. Renholdsavdelingen har hatt en stabil arbeidsstokk med liten turnover. Sykefraværet i avdelingen har tidligere gått nedover fra 11% i 2003 til 5,4% i De siste årene har derimot sykefraværet gått oppover igjen til 10,5% i Det ble våren 2009 foretatt en Arbeidshelseundersøkelse for renholderne i Modum kommune gjennomført av Modum Felles Bedriftshelsetjeneste. Denne viste at; - nesten 80% av de ansatte opplevde arbeidet som fysisk tungt, spesielt for nakke, skuldre og armer. 3

5 - nesten 50% av de ansatte mente at arbeidet går utover egen helse % rapporterte at de hadde smerter i nakke, rygg og armer som har sammenheng med fysisk belastning på jobb. I forhold til fysiske arbeidskrav har det vært fokus på utstyr, hjelpemidler og ergonomi. Arbeidshelseundersøkelsen fra 2009 viste videre at renholderne i Modum kommune trives generelt meget godt med arbeidet og arbeidsstedet sitt. Det har tidligere blitt jobbet aktivt i avdelingen med psykososiale og organisatoriske faktorer, blant annet gjennom kurs om motivasjon, arbeidsglede, kommunikasjon og mer. Forskning viser at også psyokososiale og organisatoriske faktorer påvirker helsen til renholdere, for eksempel manglende utviklingsmuligheter, tidspress og at de jobber mye alene (Gamperiene m.fl., 2008). Leder for renholdsavdelingen ønsket etter arbeidsmiljøundersøkelsen i 2009 å sette i gang tiltak for å påvirke arbeidsevnen til de ansatte i avdelingen. Arbeidsmiljøloven 3-4 sier at arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakere. Et aktuelt tiltak var fysisk trening ved hjelp av et konkret, målrettet treningsprogram. I rapporten fra 2009 kommer det fram at ansatte også har tro på at de kan redusere plagene sine ved å gjøre øvelser eller trene slik at kroppen blir sterkere til å tåle belastningen de får i arbeidet. 5 Teori 5.1 Arbeidsevne Arbeidsevne kan defineres enkelt som «evne og mulighet til å arbeide». Den kan påvirkes gjennom egen aktivitet, livsstil og arbeidsmiljø. Arbeidsevnen bestemmes av balansen mellom arbeidets krav og egne ressurser. Krav i arbeidet kan både være fysiske og psykiske. Egne ressurser handler om helse, sykdom, fysiske og psykiske ressurser. Arbeidsevneindeks (AEI) er en metode som er utviklet for å kartlegge arbeidsevne. Dette er et funksjonsvurderingsverktøy som viser hvor godt en arbeidstaker fungerer i sitt arbeid. Det er en kvantitativ metode som kartlegger arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne. Verktøyet er opprinnelig finsk. Ut fra en samlet poengsum graderes resultatet i «dårlig, 4

6 moderat, god eller utmerket». (Øverby helsesportsenter, 2003.) Med fysisk arbeidsevne mener vi videre i rapporten arbeidsevne relatert til fysiske krav i arbeidet. 5.2 Fysisk funksjonsevne I 1999 ble det nedsatt et offentlig utvalg, Sandmanutvalget, for å vurdere spørsmål knyttet til sykefravær og uførepensjon (NOU, 2000:27). Funksjonsevne beskrives av Sandmanutvalget som «en persons psykiske, fysiske og sosiale ressurser i forhold til de oppgaver vedkommende skal utføre i arbeid, fritid og i forhold til personlige gjøremål». Test Instrument for Profile of Physical Ability (TIPPA) er en metode utviklet for å kartlegge fysisk funksjonsevne. TIPPA er et standardisert testbatteri for å kartlegge og bedømme fysisk aktivitet. Den er spesielt utviklet for pasienter med langvarige muskel- / skjelettplager. Testen er utarbeidet i Sverige. (Nordisk fysioterapi, 2004: 8.) TIPPA består av utvalgte hverdagsaktiviteter og skåres ut fra fire variabler: A) Deltakerens egen vurdering av sin aktuelle fysiske funksjonsevne. B) Vurdering av aktuell fysiske funksjonsevne utført av en fysioterapeut. C) Deltakerens vurdering av opplevd anstrengelse. D) Vurdering av smerteadferd av fysioterapeut. Resultatet graderes fra 1-5 for hver av de fire variablene, hvor 1 er dårligst og 5 er best resultat. I del B av TIPPA blir utførelse av fysiske aktiviteter målt i forhold til tid, meter, kilo og andre kvaliteter. Etter gjennomføring av alle 9 aktivitetene under punkt B, blir resultatet for hver aktivitet omgjort til en skår fra 1-5. Det gis ingen samlet poengsum for variabel B. Graderingen plottes videre inne i en «TIPPA profil», som gir et visuelt bilde av resultatene og som synliggjør endring mellom hver kartlegging. Når det gjelder del D, bedømming av smerteadferd, skal instruktøren bedømme smerteadferd ut fra 10 ulike kriterier. (Minaj M- Wedefalk, 2011.) 5

7 6 Framgangsmåte / metode 6.1 Utvelgelse Alle renholdere med fast ansettelse, totalt 43, fikk tilbud om å delta i prosjektet. 30 renholdere, alle kvinner, ble inkludert på bakgrunn av skriftlig samtykke (vedlegg 1). De resterende 13 ønsket ikke å være med. Prosjektet ble påbegynt i oktober 2010 og ble avsluttet i oktober Halvparten av renholderne ble valgt ut til å delta i treningsgruppen (T), mens den andre halvparten kom i kontrollgruppen (K). Inndelingen ble foretatt av renholdsleder ut fra geografi og arbeidssted slik at det var mulig og samles på ett sted med minst mulig tidsbruk og kostnader. Det var en forutsetning at deltakerne i treningsgruppen hadde mulighet til å forflytte seg til treningsstedet ved å gå eller kjøre egen bil på ca. 15 minutter. Vi har valgt å vurdere tiltak innenfor en avdeling. Det er derfor ikke noen randomisert kontrollgruppe. Vi vil drøfte resultatet vi får i treningsgruppen opp mot kontrollgruppen. 6.2 Fasene i prosjektet Prosjektdeltakerne har vært med på 4 kartlegginger og ett felles seminar. Treningsgruppen har i tillegg vært gjennom en 12-ukers treningsperiode. Det er blitt gjennomført to intervjurunder, en kun for treningsgruppen og en for begge gruppene. Fasene i prosjektet er illustrert kronologisk i figur 1 nedenfor. 6

8 Figur 1 Kartlegging 1 ble gjennomført før seminar og treningsperiode, mens kartlegging 2 var rett etter avsluttet treningsperiode. Kartlegging 3 ble gjennomført 6 måneder etter og kartlegging 4 ble utført 12 måneder etter avsluttet treningsperiode. Intervju 1 ble foretatt med deltakerne i treningsgruppa i forbindelse med kartlegging 3. Intervju 2 var med deltakere fra både trenings- og kontrollgruppa etter kartlegging 4. Oversikt vises i tabell 1 nedenfor. Tidstabell November 2010 Kartlegging 1 Januar 2011 Seminar Januar mars 2011 Treningsperiode April 2011 Kartlegging 2. Intervju 1 Oktober 2011 Kartlegging 3 April 2012 Kartlegging 4 Juni 2012 Intervju 2 Tabell 1 7

9 6.3 Kartleggingsverktøy Prosjektdeltakerne har vært med på samme kartlegging fire ganger. Hver kartlegging ble foretatt individuelt og tok 1-1,5 time per deltaker. Den ble utført av tre fysioterapeuter. Deltakerne fikk individuelle skriftlige rapporter etter kartleggingene samt at de fikk tilbud om samtale med fysioterapeut i forhold til tiltak. Data ble anonymisert og sendt elektronisk til statistiker Tobias Nordquist for statistisk bearbeiding. Kartleggingen kan deles opp i fire deler; registrering, helseprofil, Arbeidsevneindeks og Test instrument for Profile of Physical Ability. Deltakerne fylte ut et registreringsskjema med diverse bakgrunnsvariabler som stillingsprosent, antall år som renholder og høyde / vekt (vedlegg 2). Deretter fylte de ut et helseprofilskjema som ga informasjon om utdanningsnivå, opplevd helse og fysisk aktivitet (vedlegg 3). Dette skjemaet utarbeidet vi fra «Helseprofil», et skjema fra Helsedirektoratet. Prosjektleder fikk tillatelse av Ellen Blom, Helsedirektoratet (avdeling grupperettet folkehelsearbeid) til å benytte skjemaet. Blom var i 2010 ansvarlig for en gruppe som arbeidet med å lage en standard i Norge for kartlegging av fysisk aktivitet. Denne er nå innbakt i skjemaet «Friskliv Oppstart», viser til www. helsedirektoratet.no. Hensikten vår var å få et bilde av renholderne som gruppe, se om treningsgruppen og kontrollgruppen var sammenlignbare samt å fange opp eventuelle endringer underveis. Arbeidsevneindeks er beskrevet i kapittel 5.1. Både registreringen, helseprofilen og AEI fylte deltakerne ut selv med bistand fra fysioterapeut. Test Instrument for Profile of Physical Ability var den siste delen av kartleggingen. For å benytte TIPPA, må instruktøren gjennomføre kurs som arrangeres av metodeutvikler Minaj M-Wedefalk. Alle våre instruktører deltok på kurset før kartleggingen. Den praktiske gjennomføringen av TIPPA og instruksjoner er beskrevet i en svensk manual av Minaj M- Wedefalk. Denne er oversatt til norsk av prosjektleder etter tillatelse av Minaj M-Wedefalk (vedlegg 4). 6.4 Seminar: «Hvordan mestre en fysisk jobb?» Alle deltakerne i prosjektet var invitert til seminaret, som hadde tre timers varighet. Hensikten var å gi både trenings- og kontrollgruppen oppmerksomhet for at det skulle bli mindre forskjell mellom gruppene og slik sikrere måling av selve treningseffekten. Faglige bidrag og 8

10 refleksjoner ble presentert av ergoterapeut Janette Kaggestad, fysioterapeut Erik S Molenaar og fysioterapeut Anne Mari Flatin. Janette Kaggestad snakket om hvordan tankene styrer hverdagen vår og hvordan dette påvirker oss til å gå på jobb. Erik S Molenaar ved Møllerns fysioterapi holdt et innlegg om hvorfor vi trenger styrketrening og faktorer som kan gi motivasjon til å trene. Fysioterapeut Anne Mari Flatin, Modum Felles Bedriftshelsetjeneste, avsluttet med teori og øvelse i «Oppmerksomt nærvær». Deltakerne var aktive i gruppediskusjoner ut fra gitte problemstillinger. Problemstillingene var blant annet: 1) «Hva er det som gjør at du går på jobb?» 2) «Du våkner om morgenen med vond rygg. Hva gjør du?» Prosjektleder og renholdsleder opplevde at renholderne viste engasjement, var aktive med egne refleksjoner og løsningsfokusert i forhold til gitte problemstillinger. 6.5 Målrettet trening i arbeidstiden Treningsgruppen gjennomførte målrettet trening 2 ganger per uke à 30 minutter i 3 måneder i arbeidstiden. Gruppen ble av praktiske og geografiske hensyn delt i to mindre grupper. Treningsprogrammet ble utarbeidet av prosjektleder (fysioterapeut) med hjelp av fysioterapeutene Tone Enger og Anne Mari Flatin. En rekke internasjonale studier viser at det er høy risiko blant renholdere spesielt for å utvikle muskel- og skjelettproblemer i rygg, nakke, skuldre, albuer og hender (Gamperiene m.fl, 2008.) Vi valgte ut øvelser rettet mot forebygging av slike plager. I tillegg ønsket vi funksjonelle øvelser, det vil si rettet mot krav knyttet til renholdsyrket. Ut fra vår vurdering er fysiske krav blant annet å kunne utføre dynamisk og statisk arbeid med armene i ulike høyder, både over og under skulderhøyde. Treningen ble gjennomført en gang i uka med fysioterapeut og en gang i uka med renholdsleder / renholder. Flere studier hvor hensikten er å måle effekten av øvelser for nakke og skuldersmerter, viser at effekt av trening i arbeidstiden er størst dersom dette foregår veiledet av treningskyndige instruktører eller fysioterapeuter, det vil si supervised trening. (Jfr. Lars L Andersen, 2010.) Vi valgte å gjennomføre treningen med delt instruktøransvar mellom fysioterapeut og renholdsleder / renholder for at ansvaret for treningen også gradvis ble overført til deltakerne selv. Renholdsleder og renholder fikk opplæring av fysioterapeut. Det ble utarbeidet en treningsguide for å kvalitetssikre treningsopplegget, jfr «treningsguide 1» (vedlegg 5). Programmet ble utvidet med noen øvelser litt ut i treningsperioden etter hvert 9

11 som øvelsene ble automatisert og treningsprogrammet gikk raskere å gjennomføre. Dette framkommer i «treningsguide 2» (vedlegg 6). Hoveddelen av programmet bestod av funksjonelle øvelser med strikk. Hensikten var å bedre muskulær styrke, kroppskontroll og kroppsbevissthet. Dette innebærer blant annet styrke i holdningsmuskulatur og styrke / funksjon i skulder/ skulderbue / arm / hånd. Vi hadde fokus på individuell tilpasning av treningen. Dette ved å bli bevisst på egen kropp og naturlige reaksjoner på muskelarbeid. Øvelsene ble tilpasset den enkelte ved å justere bevegelsesutslag, motstanden og antall repetisjoner. En undersøkelse i Danmark viser at øvelser med strikk er like effektivt som trening med manualer. En forutsetning er å ha et redskap for å bedømme motstanden og intensiteten man trener med. Det er vist samsvar mellom selvvurdering av treningsintensitet med Borg skala og test av tyngde ved 3 RM. (Andersen, L.L, Andersen, C. H mfl., 2010). Borg skala er en tallskala som er utviklet for intensitetsmåling av blant annet grad av anstrengelse. Borg CR10 kan benyttes for å standardisere den subjektive opplevelsen av anstrengelse. (Borg, G. Hassemèn, P, 2003.) Vi valgte å vurdere treningsintensitet med Borg skala umiddelbart etter hver trening. Borg verdien ga uttrykk for det gjennomsnittet den enkelte skåret for den totale treningsøkten. Vi valgte ikke å gradere hver øvelse med Borg skala ut fra praktiske og tidsmessige hensyn. Borg verdiene fortalte oss noe om utviklingen til den enkelte i treningsperioden. 6.6 Intervju For evaluering i forhold til måloppnåelse utførte vi også individuelle kvalitative intervjuer. Som en del av kartlegging 3, ble treningsgruppen intervjuet angående treningsperioden (vedlegg 7). 15 av 15 deltok. Etter kartlegging 4 ble prosjektdeltakerne intervjuet angående gjennomført prosjekt, da både kontroll- og treningsgruppen. Intervjuene ble da lagt opp i form av spørreskjema, som renholderne selv fylte ut (vedlegg 8). Deretter ble de intervjuet og fikk mulighet til å komme med utfyllende kommentarer. 24 av 30 deltok, 14 i treningsgruppen og 10 i kontrollgruppen. Intervjuene ble foretatt av Hanne Solberg i MFB. 10

12 7 Organisering Organiseringen av prosjektet har fra og med vært som følger: Prosjektansvarlig Hanne Solberg, yrkeshygieniker, leder, Modum Felles Bedriftshelsetjeneste (MFB). Styringsgruppe Hanne Solberg, yrkeshygieniker, leder, MBF. Hanne Jorun Aamodt, renholdsleder, Modum kommune. Prosjektleder Randi C. Johansen, fysioterapeut, MFB. Prosjektgruppe Hanne Jorun Aamodt, renholdsleder, Modum kommune. Randi C. Johansen, fysioterapeut, MFB. Hanne Solberg, yrkeshygieniker, leder, MBF. Ragne-Livi Kind Olsen, representant for ansatte i renholdsavdelingen, Modum kommune. Tone Enger, fysioterapeut, Frisklivssentralen, Modum kommune. Christine Storø, Arbeidslivssenter i Buskerud. Malin Pedersen, fysioterapeut, KLP. Anne Warhuus, leder Fagforbundet avd. Modum. Trond Martinsen, tillitsvalgt Fagforbundet avd. Modum. Referansegruppe: Jorunn Killingstad, fysioterapeut, leder for Frisklivssentralen, Modum kommune. Minaj M-Wedefalk, leg sjukgymnast / fysioterapeut, MSc, Opphavsrettsinnehaver /utdanningsansvarlig for TIPPA. Margareta Torgén, MD PhD, Arbets- och miljømedicin, Akademiska sjukhuset, Uppsala. Tobias Nordquist, statistiker, Arbets- og miljømedicin, Akademiske sjukhuset, Uppsala Universitet. 11

13 Bo Veiersted, MD, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Arve Lie, overlege / rådgiver, STAMI, Fagsekreteriatet for bedriftshelsetjeneste. Merknad: Marijke Engbers, spesialist i arbeidsmedisin, var fra prosjektstart til september 2011 prosjektansvarlig og med i styringsgruppen og prosjektgruppen. Hun var en sentral «motor» i og initiativtaker til prosjektet til hun døde Anne Warhuus har vært med i hele prosjektperioden, fra prosjektstart til som renholdsleder og f.o.m som leder for Fagforbundet avd. Modum. Hanne Jorun Aamodt tiltrådte som ny renholdsleder Turid Kind var med som leder i Fagforbundet fra prosjektstart til Resultater 8.1 Deltakelse Generelt har det vært meget bra oppmøte på både kartleggingene, treningene og seminaret. Deltakelsen på kartlegging 1 var 100 %, det vil si 30 deltakere gjennomførte. 29 av 30 deltakere gjennomførte kartlegging 2,3 og 4, det vil si 96,7 % deltakelse. 23 av 30 deltakere var til stede på seminaret, det vil si 77 % oppmøte. Gjennomsnittlig oppmøteprosent på treningsøktene var 86 %, der antall treningsøkter var 25 totalt i de to gruppene. 12

14 8.2 Hvem er renholderne - treningsgruppen og kontrollgruppen? Aldersgjennomsnittet er relativt likt, 50,3 år i treningsgruppen sammenliknet med 48,9 i kontrollgruppen. Se aldersfordeling i diagram 1 nedenfor. Søylene viser antall renholdere i hver kategori. 10 Aldersfordeling år år år år Trening Kontroll Diagram 1 I forhold til ansettelsestid så har treningsgruppen et høyere gjennomsnitt enn i kontrollgruppen. Treningsgruppen har vært ansatt 20,1 år i gjennomsnitt sammenliknet med kontrollgruppen som har 8,7 år i snitt. Se diagram 2 nedenfor Ansettelsestid 0-9 år år år år Trening Kontroll Diagram 2 13

15 Når det gjelder stillingsprosent, er det flest renholdere med 100 % stilling i treningsgruppen. Videre er gjennomsnittlig stillingsprosent i Modum kommune 86,8 % i treningsgruppen sammenliknet med 81,1 % i kontrollgruppen. Se diagram 3 nedenfor. 10 Stillingsprosent i MK % 50-59% 60-79% 80-99% 100 % Trening Kontroll Diagram 3 Alle i treningsgruppen jobber kun som renholder i Modum kommune. I kontrollgruppen har derimot flere annen jobb i tillegg slik at gjennomsnittlig total stillingsprosent for denne gruppen er 93,5 %, det vil si høyere enn i treningsgruppen. Se diagram 4 nedenfor. Loddrett akse viser stillingsprosent. 95 Stillingsprosent totalt Renholder i MK Stilling totalt Trening Kontroll Diagram 4 14

16 I forhold til røyking, er det 8 i treningsgruppen og 6 i kontrollgruppen som røyker. Totalt vil dette si at 47 % av renholderne røyker. I begge gruppene ligger utdanningsnivået på grunnskole og yrkesskole. En deltaker i hver gruppe har utdanning som er høyere enn dette. I treningsgruppen er samtlige deltakere norske. I kontrollgruppen er det 11 norske og 5 som har annen nasjonalitet. Renholderne generelt trener i gjennomsnitt fra to ganger per måned til en gang per uke. Når det gjelder opplevd helse, ble renholderne bedt om å krysse av på en skala fra der «den beste tilstanden du kan tenke deg, er merket 100 og den verste tilstanden du kan tenke deg, er merket 0». Her er det noe forskjell mellom gruppene når vi ser på gjennomsnittstallene. Treningsgruppa har en bedre skår ved kartlegging 2, det vil si etter treningsperioden, mens kontrollgruppa viser en liten tilbakegang her. Begge gruppene har samlet en positiv utvikling fra kartlegging 1 til 4 samt en helt lik skår ved kartlegging 4. Gjennomsnittlig opplever renholderne sin egen helse som bra. Se diagram 5 nedenfor. 85 Opplevd helse Kartlegging 1 Kartlegging 2 Kartlegging 3 Kartlegging 4 Trening Kontroll Diagram 5 Dataene viser oss at gruppene er relativt like i forhold til alder, utdanningsnivå, stillingsprosent og aktivitetsnivå. Gruppene er ulike i forhold til nasjonalitet og ansettelsestid. En gjennomsnittlig renholder ansatt i Modum kommune er 50 år, ansatt i 84% stilling, har vært ansatt 14 år og har en opplevd helse som ligger over middels. 15

17 8.3 Oppsummering fra kartleggingene Arbeidsevneindeks Oppsummering fra Arbeidsevneindeks viser at både treningsgruppen og kontrollgruppen har poeng i intervallet poeng, noe som indikerer «god arbeidsevne». Dette gjelder ved alle kartleggingene. Treningsgruppen har et noe høyere gjennomsnitt enn kontrollgruppen ved alle kartleggingene. Best resultatet har treningsgruppen etter kartlegging 2, det vil si etter treningsperioden. Kontrollgruppen har en tydelig tilbakegang ved kartlegging 3. Årsaken til dette var blant annet sykefravær på grunn av muskel-/skjelettplager i armer. Se diagram 6 nedenfor Arbeidsevneindeks K1 K2 K3 K4 Kontroll Trening Diagram 6 16

18 8.3.2 TIPPA Resultater fra TIPPA del A, egenvurdering av fysisk funksjonsevne, viser at treningsgruppen gjennomsnittlig skårer bedre ved kartlegging 2 enn ved kartlegging 1. Gjennomsnittet viser økning fra 3,6 til 4,3 i treningsgruppen, mens kontrollgruppen øker fra 3,5 til 3,6. Begge gruppene har en liten tilbakegang ved kartlegging 3, og videre en lett positiv utvikling fra første til siste kartlegging. Se diagram 7 nedenfor. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 TIPPA del A K1 K2 K3 K4 Treningsgruppe Kontrollgruppe Diagram 7 Når vi ser på poengskår i hele tall for hver enkelt deltaker, er det totalt liten endring fra kartlegging 1 til 4 i forhold til egenvurdert fysisk funksjonsevne. Se tabell 2 nedenfor. grupp(grupp) Table of grupp by funksjonsevnediff14 funksjonsevnediff14(funksjonsevne omgång 4 - omgång 1) Frequency Total Kontroll Trening Total Frequency Missing = 1 Tabell 2 17

19 På TIPPA del B kommer resultatet på de fysiske aktivitetene fram. Det er en positiv utvikling i forhold til armfunksjon når det gjelder dynamisk arbeid over midjehøyde. Ved «løft over midjehøyde» med høyre arm (TIPPA B8) ser vi i treningsgruppen at 14 av 15 har bedre resultat ved kartlegging 2 enn ved kartlegging 1. I kontrollgruppen viser 9 av 14 positiv endring. Det er framgang i begge grupper, men mest i treningsgruppen. Se tabell 3 nedenfor. Table of Traning by loftovermidjevediffk Traning(Traning) Loftovermidjevediffk Frequency k1 < k2 k1 > k2 Total Kontroll Trening Total Frequency Missing = 1 Tabell 3 18

20 kg kg Diagram 8 og 9 gir også et bilde av resultatet ved kartlegging 1 og 2 på «løft over midjehøyde» for deltakerne i treningsgruppen og kontrollgruppen. 140 B8: Løft over midjehøyde høyre. K1 - K2. Trening Diagram B8: Løft over midjehøyde høyre. K1 - K2. Kontroll Diagram 9 19

21 Diagram 10 og 11 nedenfor viser resultat på «løft over midjehøyde» (TIPPA B8), fra de fire kartleggingene. Dette for henholdsvis treningsgruppen og kontrollgruppen. I treningsgruppen har 13 av 15 deltakere framgang fra kartlegging 1 til kartlegging 4, mens det i kontrollgruppen er 9 av 14. Flere har en liten tilbakegang ved kartlegging 3 og bedring igjen ved kartlegging 4. Dette gjelder begge gruppene. 160 B8: Løft over midjehøyde høyre. K1 - K4. Trening K1 K2 K3 K4 Diagram B8: Løft over midjehøyde høyre. K1 - K4. Kontroll Diagram

22 Ved «løft under midjehøyde» (TIPPA B9), er det relativt lik utvikling i begge gruppene fra kartlegging 1 til kartlegging 2. 9 renholdere i treningsgruppen og 8 i kontrollgruppen viser bedret resultat. Se tabell 4 nedenfor. Table of Traning by loftundermidjediffk Traning(Traning) loftundermidjediffk Frequency k1 < k2 k1 > k2 Total Kontroll Trening Total Frequency Missing = 1 Tabell 4 Ved statisk armfunksjon, «tegning i skulderhøyde» (TIPPA B6) er det liten framgang og ingen forskjell mellom gruppene. I begge gruppene har kun 5 av 15 framgang fra kartlegging 1 til kartlegging 2. Videre har 6 av 15 i begge gruppene framgang fra kartlegging 1 til kartlegging 4. Se tabell 5 nedenfor. Table of Traning by tegnehodiffk Traning(Traning) tegnehodiffk Frequency k1 < k2 k1 = k2 k1 > k2 Total Kontroll Trening Total Frequency Missing = 1 Tabell 5 21

23 Når vi ser på gjennomsnittstallene for TIPPA-aktivitetene, er det noe framgang på de fleste aktivitetene i begge gruppene fra kartlegging 1 til 4. Samtidig får vi her et bilde av at treningsgruppen på flere aktiviteter viser en noe bedre fysisk funksjonsevne enn kontrollgruppen. Se diagram 12 nedenfor. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Oppsummering TIPPA B5-B9 K1 K4 K1 K4 K1 K4 K1 K4 K1 K4 Treningsgr Kontrollgr B5 Gripeevne hø B6 Tegne hø B7 Oppreisning B8 Løft over midje hø B9 Løft under midje Diagram 12 På gangaktivitetene (TIPPA B1, B2, B3) har gruppene relativt stabil funksjonsevne, men viser også her en positiv endring når vi ser på gjennomsnittstallene. Se diagram 13 nedenfor. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Oppsummering TIPPA B1-B4 K1 K4 K1 K4 K1 K4 K1 K4 B1 Normalgang B2 Hurtiggang B3 Trappegang B4 Opp/ned pall Treningsgr Kontrollgr Diagram 13 22

24 TIPPA del D er «vurdering av smerteadferd av fysioterapeut». I tillegg skal pasienten selv vurdere egne smerter på en VAS skala (0 100) før og etter gjennomføring av aktivitetene. Her ser vi en oversikt over VAS - skår for hver av gruppene ved kartlegging 1 til kartlegging 4. Smertenivået er høyest i kontrollgruppen. Forskjellen er derimot jevnet ut ved kartlegging 4, der smertenivået i kontrollgruppen er blitt lavere enn ved kartlegging 1. Loddrettakse viser VAS-verdi. Se diagram 14 nedenfor. 30 VAS mean, utvikling K1-K Kontroll, før Kontroll, etter Trening før Trening, etter 5 0 K1 K2 K3 K4 Diagram Sammenlikning mellom Arbeidsevneindeks og TIPPA I følge statistiker Tobias Nordquist er at det for lite tallmateriale til å sammenlikne resultatene fra TIPPA og AEI statistisk. Erfaringen er at det generelt er vanskelig å fange opp endringer ved bruk av statistiske programmer på grunn av store intervaller innenfor både AEI og TIPPA. Med dette menes at resultatene fra AEI kun deles i dårlig, moderat osv. og på aktivitetene i TIPPA får deltakerne skår fra 1-5. Det er derimot stor variasjon innenfor de enkelte verdiene som ikke kommer fram ved statistikk. 23

25 8.4 Oppsummering fra intervjuene Intervjurunde 1 med treningsgruppen viser at flertallet av renholderne opplevde det som positivt å delta på trening. De var fornøyd med organiseringen av treningen, øvelsesutvalget samt individuell veiledning i liten gruppe. Halvparten rapporterte at de følte de hadde utbytte av treningen i forhold til egen arbeidshverdag. Noen var usikre fordi de allerede også trente på fritiden. For å oppsummere resultatene fra intervjurunde 2, nevnes nedenfor kommentarer fra renholderne selv. Kommentarer fra kontrollgruppen: Følt jeg er blitt tatt vare på. Fått nye ideer. Blitt i bedre humør og fått mer overskudd. Blitt bevisst på egne begrensninger og hvor mye jeg klarer. Aha-opplevelse om å trene mer og endre livsstil. Opplever at kollegaer er mer fornøyd Kommentarer fra treningsgruppen: Fungerer bedre på jobb; lettere å jobbe, bedre funksjon i skulder, blitt sterkere, lettere med hovedrengjøringen, vond arm bedre, mye bedre i nakke/skulder. Mindre smerter enn tidligere, spesielt arbeid over skulderhøyde. Mer bevisst på at trening er forebyggende. Må trene for å få god helse/ arbeidsevne. Opplever sammenheng mellom øvelsene og de fysiske kravene i jobben, f.eks. jobb over skulderhøyde. Kommentarer fra begge gruppene: Flere oppfattet det som positivt å treffe kollegaene i sammenheng med trening og kartlegging og at dette har skapt bedre samhold. Kartleggingene har gitt motivasjon til å forbedre egen funksjon gjennom trening. Flere mente at det var motiverende med fysiske tester for å ha mål på framgang. Kartleggingene har skapt bevissthet rundt ergonomi og krav til fysisk funksjon. Flere renholdere ser sammenheng mellom fysiske krav på jobb og treningsprogrammet / kartleggingene, spesielt i forhold til nakke, skuldre og armer. 24

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

KARTLEGGING OG AKTIVITET

KARTLEGGING OG AKTIVITET Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet Forebyggende fysisk gruppeaktivitet HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Friske ansatte. Forebygge. Sykemeldte. Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune. Sammen om å skape 100% NÆRVÆR

Friske ansatte. Forebygge. Sykemeldte. Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune. Sammen om å skape 100% NÆRVÆR Sammen om å skape helsefremmende arbeidsplasser i LK Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune 100% NÆRVÆR Trivselsbank Trivselsprosjekt - Renhold - Bofellesskap Friske ansatte Treningstilbud

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14 1b()_--N stamina",* Åmli Kommune v/ Terje Beruldsen II for Amli kommune Arendal 07.02.14 Årsrapporten er en oppsummering av de tjenester Stamina bedriftshelsetjeneste (Hjelp24HMS) har bistått Åmli kommune

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Et friskere liv på jobb

Et friskere liv på jobb Prosjektrapport Et friskere liv på jobb 1. februar 2006 30. juni 2008 Sluttrapport 5. juni 2008 Sarpsborg kommune Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 1.1 Hensikten med prosjektet 2.0 Hovedmål for prosjektet

Detaljer

Akershus fylkeskommune Sammen for nærvær 27.1 og 28.1 Tema: Forebygging og oppfølging av sykefravær Oppfølgingsplan og samtalen som verktøy

Akershus fylkeskommune Sammen for nærvær 27.1 og 28.1 Tema: Forebygging og oppfølging av sykefravær Oppfølgingsplan og samtalen som verktøy Akershus fylkeskommune Sammen for nærvær 27.1 og 28.1 Tema: Forebygging og oppfølging av sykefravær Oppfølgingsplan og samtalen som verktøy Elsa Sæbø, arbeidsgiverlos Abdu Mokhtari, IA rådgiver NAV Arbeidslivssenter

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016 Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016 Innledning: Barnehagen skal barnehageåret 2015/2016 jobbe med Helsefremmende barnehage som satsningsområde, med fokus på Nordland fylkes kommune sine kriterier for hva

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684 FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684 Saksframlegg Forslag til innstilling: I tråd med bystyrets vedtak i sak 196/08, videreføres ikke forsøket med 6-timersdag ved Miljøservice, Trondheim

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

26 /13. Hovedarbeidsmiljøutvalget. Videreføring av FAKTA-prosjektet ESARK-40-201205318-45

26 /13. Hovedarbeidsmiljøutvalget. Videreføring av FAKTA-prosjektet ESARK-40-201205318-45 26 /13 Hovedarbeidsmiljøutvalget Videreføring av FAKTA-prosjektet HEBE ESARK-40-201205318-45 Hva saken gjelder: FAKTA-prosjektet (funksjon, aktivitet og arbeid) er et pågående samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune 1 Sluttrapport Prosjekt «På stell» Forflytning i Larvik kommune 2012 2013 Fysioterapeut/HMS-rådgiver 21. januar 2014 2 Om prosjektet Innledning Prosjektet «På stell» Forflytning i Larvik kommune har foregått

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Funksjonsvurdering på arbeidsplassen, et hjelpemiddel ved spesialvurdering i regi av bedriftshelsetjenesten

Funksjonsvurdering på arbeidsplassen, et hjelpemiddel ved spesialvurdering i regi av bedriftshelsetjenesten Sluttrapport til NHO Arbeidsmiljøfondet Prosjektnr. S-2387: Funksjonsvurdering på arbeidsplassen, et hjelpemiddel ved spesialvurdering i regi av bedriftshelsetjenesten Test av krav og funksjonsskjema i

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Bergen 02.02.2011. Arbeidstilsynet

Bergen 02.02.2011. Arbeidstilsynet Bergen 02.02.2011 Steinar Høiback Seniorrådgiver s region: Indre Østland, avdeling Drammen tlf: 91174848 steinar.hoiback@arbeidstilsynet.no Arbeidsområde: IA tilrettelegging av arbeidsplassen Godkjent

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter Stressmestringskurs INNLEDNING Gruppebasert aktivitet er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Velkommen til kursdager 2014!

Velkommen til kursdager 2014! ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Velkommen til kursdager 2014! Verneutstyr: hørselvern, hansker, støvmasker og masketetthetsmålinger (2 dager i Tromsø og Bodø) Belastningsergonomi:

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Foredrag for FAD 8. juni 2010. Katrine Ekker - bedriftsfysioterapeut Ketil G. Blix - foreningsleder Ken E. Nilsen - rådgiver / prosjektleder

Foredrag for FAD 8. juni 2010. Katrine Ekker - bedriftsfysioterapeut Ketil G. Blix - foreningsleder Ken E. Nilsen - rådgiver / prosjektleder Foredrag for FAD 8. juni 2010 Katrine Ekker - bedriftsfysioterapeut Ketil G. Blix - foreningsleder Ken E. Nilsen - rådgiver / prosjektleder Tollregionene Tollregion Nord-Norge Tollregion Midt-Norge Tollregion

Detaljer

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune Hjelp24 as Møre og Romsdal Fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: Hovedvernombud, SAMU Stamina HOT Nordmøre og Romsdal Frænaveien 16 6415 Molde Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Belastningsskader hos skogsmaskinførere

Belastningsskader hos skogsmaskinførere Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling

Detaljer

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

SLUTTRAPPORT BETA-PROSJEKTET

SLUTTRAPPORT BETA-PROSJEKTET FREDRIKSTAD KOMMUNE SLUTTRAPPORT BETA-PROSJEKTET Sluttrapport utarbeidet av prosjektleder Liv Smedbakken SAMMENDRAG Bakgrunn Fredrikstad er blant 12 utvalgte kommuner i Kvalitetskommuneprogrammet Innsatskommune

Detaljer

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din

Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Jobben vår er å hjelpe deg til å trives med din Arbeidsmiljøseksjonen ved St. Olavs Hospital er en bedriftshelsetjeneste som gjerne vil bidra til at arbeidsplassene både blir effektive og en kilde til

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb? Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer