Hammerfest kommune Folkehelse
|
|
- Julius Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Folkehelseplan
2 Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat 1.3 Planstatus og virkning 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess Saksgang Samarbeidspartnere i planarbeidet 2. Rammer for planarbeidet 2.1 Overordnede føringer og lovverk 2.2 Relevante kommunale planer 2.3 Hva er folkehelsearbeid og god helse 2.4 Omfang og avgrensning 3. Analyse: Kartlegging av folkehelse i Hammerfest kommune 3.1 Befolkningssammensetning. (Demografi) 3.2 Levekår og utdanning Arbeidsliv Utdanning Inntekt 3.3 Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom 3.4 Levevaner voksne 3.5 Helsetilstand og dødelighet 3.6 Skader og ulykker 3.7 Kultur og Fritid 3.8 Oppsummering av folkehelseutfordringer i Hammerfest kommune. 3.9 Kartleggingsbeskrivelse og metode 3.10 Organisering av folkehelsearbeidet i Hammerfest kommune fram til i dag 3.11 Fremtidig organisering av folkehelsearbeidet 4. Tiltaksdel 4.1 Visjoner og målsetning 4.2 Satsningsområder Barn og unge Generell folkehelse 4.3 Tiltak og organisering Organisatoriske tiltak Tiltak for barn og unge Generelle folkehelsetiltak 4.4 Evaluering 5. Økonomi folkehelse Hammerfest kommune Vedlegg 1. Folkehelseloven Side 2 av 52
3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen ble det i 7. juni 2010 opprettet en styringsgruppe i Hammerfest kommune. Styringsgruppen oppnevnte 5 arbeidsgrupper. En av arbeidsgruppene var folkehelsegruppen. Bakgrunnen for opprettelsen av folkehelsegruppen er at det i Samhandlingsreformen er øket fokus på forebyggende/helsefremmende innsats. Den kom en ny folkehelselov som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. Folkehelse som en del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1. Kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Det ble besluttet å lage en egen folkehelseplan. Valget er begrunnet i behovet for å få belyst og definert begrepet folkehelse, for å ha en samlet oversikt over befolkningens helsetilstand og for å lage en egen tiltaksdel som folkehelsekoordinator kan jobbe videre med. Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å 1.2 Formål opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar. 1.2 Mandat Mandat: DET SKAL LAGE EN FOLKEHELSEPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE. PLANEN SKAL INNEHOLDE EN ORGANISATORISK MODELL FOR FOLKEHELSEARBEID. PLANEN SKAL OGSÅ GI ET TYDELIG BILDE AV LOKALE UTFORDRINGER OG FASTSETTE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK FOR FOLKEHELSE I KOMMUNEN. Side 3 av 52
4 1.3 Planstatus og virkning Det er første gang en folkehelseplan utarbeides i Hammerfest kommune. Planen utarbeides av kommunen og gjelder for hele befolkningen i Hammerfest. Styringsgruppen har valgt å gjennomføre den som en temaplan. Planen vil derfor ikke ha noen juridisk status i det kommunale plansystemet, men vil gi en samlet oversikt over temaet. Det vil danne et godt grunnlag for arbeid med folkehelse og planarbeid i kommunen. Planen inneholder en tiltaksdel som skal rulleres årlig. Tiltaksdelen vil danne grunnlag for budsjettarbeid og vil fungere som et arbeidsgrunnlag for folkehelsekoordinatoren. Hele folkehelseplanen revideres hvert 4.år eller oftere ved behov. 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess Leder av arbeidsgruppen, heretter kalt folkehelsegruppen, rapporterer om planarbeidet til styringsgruppen. Styringsgruppen vedtar hovedbeslutningene i planarbeidet (type plan, leder, mandat osv). Styringsgruppen består av kommuneoverlege, assisterende kommuneoverlege, kommunalsjef helse/omsorg, politikere fra KOU, faglig leder pleie og omsorg, sekretær, samt ansattes representant. Observatører: representant fra rådet for funksjonshemmede, representant for eldrerådet. Folkehelsegruppen er tverrfaglig sammensatt og har bestått av: Sonni Schumacher, leder av gruppa og assisterende kommuneoverlege Turid Lien, folkehelsekoordinator/ virksomhetsleder ergo- og fysioterapitjenesten. Gro Hågensen, fagleder helsesøstertjenesten Maria Wirkola, plansjef Reidar Næss, fagleder idrett og friluftsliv Svein Georg Vaagland, støttekontaktkoordinator Wenche Abrahamsen, stilling ved skaderegistret Rune Andersen, inspektør Fjordtun Saksgang Politiske behandlinger Styret for kultur, omsorg og undervisning (KOU) har blitt holdt fortløpende orientert om planarbeidet. Brukermedvirkning er ivaretatt i planprosessen. Det gjennomføres ikke høringsrunde, planen går direkte til vedtak i KOU, MU og kommunestyret så snart den er ferdigstilt. Medvirkning/innspill Vi fikk mange gode innspill på det åpne folkehelsemøtet i november. Det var et oppmøte på 27 personer. Det var representanter både for eldre, unge, voksne, funksjonshemmede, politikere og fra styringsgruppa for samhandlingsreformen. Ut fra innspillene ble det laget en oppsummering, se vedlegg. I tillegg kom det innspill på e-post til gruppa. Det ble også opprettet en digital postkasse for innspill på kommunens hjemmeside og det kom innspill på linken til folkehelsemøtet på facebook. Etter av gjennomgang av alle innspillene, havnet flere av innspillene i tiltaksdelen i planen. Side 4 av 52
5 1.4.2 Samarbeidspartnere i planarbeidet Partnerskapsavtale ble inngått med Finnmark fylkeskommune i mars 2011 og det har vært tre nettverkssamlinger i regi av fylket. Det har også vært avholdt to møter mellom folkehelsegruppen og fylkets folkehelsekoordinator. Det er avholdt samarbeidsmøte med Kvalsund kommune. Hammerfest og Kvalsund kommune lager hver sin folkehelseplan, men i praksis kan kommunene samarbeide om en god del av folkehelsearbeidet. På sikt skal også frivillige organisasjoner og bedrifter inkluderes i folkehelsearbeidet. De er også relevante partnere ved revidering av planen. 2.0 Rammer for arbeidet 2.1 Overordnede føringer og lovverk Folkehelseloven, kapittel 2, 4, 5, 6 og 7, se vedlegg for utfyllende tekst. Ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen som sådan og ikke til noen bestemt sektor Kommunen skal ha et tydelig bilde over hva som er de lokale folkehelseutfordringene Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokal utfordringer Alle sektorenes helseansvar synliggjøres Merknader til forskrift om oversikt over folkehelsen Samhandlingsreformen, satsning på folkehelse Plan og bygningsloven, 3-1, 10-1 Helse og omsorgstjenestelov, 3-2 og 3-3 Stortingsmelding nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge Kommuneplan for Hammerfest , Samfunnsdelen Partnerskapsavtale med fylkeskommunen 2.2 Relevante kommunale planer Lokal forskrift om krav til uterom i Hammerfest kommune Plan for sammenhengende sykkelveinett Gatebruksplan for Finduspromenaden Gatebruksplan for Rådhusplassen/Sjøgata Kommunedelplan for Hammerfeset og Rypefjord Lysplan Rydding av forurenset havn Plan for lekeplasser Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kartlegging av støy langs riksvei/fylkesvei Boligsosial handlingsplan Side 5 av 52
6 2.3 Hva er folkehelsearbeid og god helse Kjernetrekk ved folkehelsearbeidet er at det er en samfunnsoppgave, at det er befolkningsrettet og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positiv eller negativ effekter på helse. Folkehelsearbeid og utviklingen av aktive og trygge lokalsamfunn kan betraktes som to sider av samme sak. Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. Sagt på en enklere måte er folkehelsearbeid alt som medfører friskhet og god helse i en befolkning. Sykdom/behandling/habilitering/rehabilitering faller utenfor folkehelsebegrepet. WHOs definisjonav god helse er: «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». Folkehelsegruppen har valgt følgende definisjon av god helse God helse er evnen til å mestre og tilpasse seg livets mange vanskeligheter og hverdagens krav. P. Hjort Det har vært en dreining i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv, noe som medfører at folkehelsehensyn må inngå i den generelle samfunnsplanleggingen og dermed være tverrsektoriell. Figur 1 Figuren viser hva som påvirker menneskers helse. Materielle og sosiale ressurser Risikofaktorer Tjenester HELSE Materielle/sosiale ressurser: Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt. Tiltak som påvirker dette leddet er svært effektive. Risikofaktorer: Helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Tjenester: Helsetjenestens tilbud. Målet er at skadene som behandles her skal forebygges i første ledd for å lette presset på helsetjenesten. Side 6 av 52
7 Figur 2: Figuren viser faktorer som påvirker helsen. Innerst finner vi upåvirkelige faktorer som alder, kjønn og arvelighet. I de neste leddene finner vi faktorer som individuell helseatferd og sosiale, kulturelle og økonomiske forhold, som alle er med å avgjøre helsetilstanden (Dahlgren og Whitehead, 1991). Figur 3:Folkehelsearbeidet kan deles inn i det lille folkehelsearbeidet og det store folkehelsearbeidet. Det er beregnet at det lille folkehelsearbeidet kommunehelsetjenesten/ spesialisthelsetjenesten står for er ca. 10 %, mens det store folkehelsearbeidet, dvs. 90 %, skapes tverrsektorielt i kommunen og blant frivillige. Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Kultur Folkehelsearbeid Turmuligheter Frivillighet Arbeidsliv Skoler Barnehager Byplanlegging Luft Vann 2.4 Omfang og avgrensning Ut fra definisjonen av folkehelsearbeidet ovenfor ser vi at begrepet favner vidt. Noen vil si at folkehelse er nesten alt rundt oss, og alt vi gjør. Side 7 av 52
8 Det er et viktig fokus i planen, og også lovens formål, det å utvikle et systematisk folkehelsearbeid. Det vil si at en skal ta utgangspunkt i folkehelseutfordringene lokalt/regionalt, og foreta en prioritering ut i fra utfordringsbildet. De tiltak som settes i livet skal ha bakgrunn i hva som er de største utfordringene sett i sammenheng med hva som vil gi størst effekt. Dette betyr i praksis et mer treffende folkehelsearbeid. Det er viktig at folkehelsetanken er med i alt kommunen jobber med, og at alle sektorer jobber med folkehelse, men satsningsområder for folkehelsearbeidet må snevres inn. Planen fokuserer på tiltak som kommunen har ansvaret for og mulighet til å gjøre noe med. Kommunehelsetjenestens forebyggende arbeid inngår i planen, men planen går ikke inn på spesialisthelsetjenestens folkehelsearbeid. 3.0 ANALYSE: Kartlegging av folkehelse i Hammerfest kommune Folkehelseutfordringene som kartlegges nedenfor vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak senere i folkehelseplanen. Følgende samfunnsområder er med i kartleggingen: Befolkningsammenstening Levekår og utdanning Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Levevaner voksne Helsetilstand/dødelighet Ulykker/skader Kultur/fritid 3.1. Befolkningssammensetning. (Demografi) Demografisk utvikling påvirker folkehelsen og samfunnets bæreevne. Befolkningen i Norge øker. Vi har stabile fødselstall, levealderen har økt sterkt de siste 20 årene og vi har den høyeste innvandring noensinne. Befolkningsstrukturen i Finnmark pr i dag skiller seg ikke mye fra landsdelen og landet. De siste ti årene har folketallet sunket, men i de senere år har det igjen vært vekst. Hovedårsaken til endringen er økning i innvandringen sammen med et lite fødselsoverskudd. Alta, Hammerfest og Sør-Varanger er de kommunene i Finnmark som har hatt høyeste befolkningsvekst. Som i resten av landet øker levealderen også i Finnmark, men Finnmark ligger fortsatt 1-2 år under det som er forventet levetid for hele landet. Hammerfest Folketallet øker i Hammerfest, og passerte for første gang sommeren innbyggere. Hammerfest er en av kommunene i Finnmark som både har et solid fødselsoverskudd, og stor økning i innvandrerbefolkningen. Side 8 av 52
9 Figur 4. Økning i antall innbyggere i Hammerfest kommune fra i dag og frem til 2020 ut fra tre muligheter for vekst (lav/middels/høy) Ut fra befolkningsveksten vist i figur 5 kan vi anta at Hammerfest vil følge den grønne kurven for høy nasjonal vekst. Figur 5. Figuren viser befolkningsutvikling i de største nordnorske bykommunene (tall pr. 1. januar) og utgangen av 4. kvartal 2010 (2010K4 er beregnet anslag pr basert på årets 11 første måneder). Indeks, med år 2002=1,00. Figuren viser at Hammerfest har samme type befolkningsvekst som de største byene i Nordland (Bodø), Troms (Tromsø) og Finnmark (Alta). Side 9 av 52
10 I starten av 2011 var litt over 11 % av befolkningen i kommunen innvandrere (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). Innvandring dekker både arbeidsinnvandring og flyktninger. Den største økningen er arbeidsinnvandring fra Europa, inkludert Russland og de baltiske landene. Hovedandelen av flyktninger kommer fra Afrika. I tillegg er det både arbeidsinnvandring og flyktninger fra Asia. Det som karakteriserer innvandrerbefolkningen i Hammerfest i dag, er at det er unge mennesker der noen grupper har flere barn enn norske gjennomsnittsfamilier. En utfordring er at etniske, kulturelle eller språklige forhold viser seg å ha betydning for ulikhet i helse, sammen med sosioøkonomisk status. Det er en utfordring å få integrert både arbeidsinnvandrere og flyktninger i lokalsamfunnet. For arbeidsinnvandrere er det flere prosjekt i forhold til rekrutering og integrering, hovedutfordringen blir derfor integrering av flyktninger. Hammerfests befolkning består av en høy andel unge voksne, dvs. personer i alderen 20-39år. Dette innebærer mange innbyggere i fertil alder som på sikt vil gi økt fødselstall. En følge av dette er at det i framtiden vil bli flere barn som trenger barnehager og seinere skoletilbud/fritidstilbud. Økt folketall og en stor gruppe i etableringsfasen gir stor etterspørsel og press på boligmarkede i kommunen, noe som gir selgers marked. Dette er igjen med på å begrense befolkningsveksten i kommunen. Vi lever lenger og blir eldre i Hammerfest. Det medfører et endret sykdomsbilde med høyere forekomst av kroniske sykdommer som igjen skaper press på behandlingsapparatet. En viktig folkehelseoppgave er å legge til rette for at befolkningen skal ha mulighet til å forebygge sykdom, og dermed få flere leveår med god helse. Øket innvandring gir utfordringer i forhold til integrering, spesielt for flyktninger. Andre folkehelseutfordringer er øket behov for boliger, barnehager og skole/fritidstilbud pga befolkningsvekst og en høy andel unge voksne. Høy andel unge voksne gir imidlertid lavere andel eldre i befolkningen, noe som kan gjøre Hammerfest bedre i stand til å takle eldrebølgen. 3.2 Levekår og utdanning Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Den største helseforskjellen finnes mellom dem som fullfører videregående skole og dem som faller ut av videregående skole. De som har lav utdanning tjener oftest mindre, har færre jobber å velge mellom, har ofte tyngre arbeid og ofte mindre varierte arbeidsoppgaver, og har mer skiftarbeid. Forskingen tyder på at de samme personene trimmer mindre, har oftere overvekt, røyker mer, har oftest dårligere bosted, blir hyppigere sykemeldt og tidligere uføretrygdet, samt lever kortere. Side 10 av 52
11 3.2.1 Arbeidsliv Pr var halvparten av alle innbyggerne i Hammerfest kommune i arbeid. Arbeidsmarkedet i Hammerfest er dynamisk. Olje og gassproduksjonen har ført til nyetablering av bedrifter og mange nye arbeidsplasser. Behovet for teknikere og ingeniører er økende. Dette gjør at det kommer mange unge mennesker og småbarnsfamilier til Hammerfest. Hammerfest har en stor andel sysselsatte som pendler, 24% i Hammerfest mot et landsgjennomsnitt på 8%. Dette er både uke og måneds pendlere i forbindelse med jobbene i olje- og gassnæringen. Folkehelseutfordringer blir å inkludere nye innbyggere i samfunnet, også de som er pendlere. Figur 6. Figuren viser sysselsatte etter arbeidssted og bosted Hammerfest. Sysselsatte med arbeidssted Hammerfest, inkl. på bosatte i utlandet på korttidsopphold (<6 mnd.), fordelt etter bakgrunn. Tall pr. 4. kvartal Figuren viser at over halvparten av sysselsatte i Hammerfeset er ikke-innvandere bosatt i Hammerfest (rød). Den viser også en liten økning i sysselsatte innvandrere bosatt i Hammerfest (grønn). Bosatte i andre kommunen med arbeid i Hammerfest holder seg stabil (lilla), mens bosatte utenfor Norge med lønnsarbeid i Hammerfest er på samme nivå som i 2003 etter en stigning rundt (blå). Personer utenfor arbeidsmarkedet Arbeidsledighet: Ved slutten av august 2012 var det en arbeidsledighet på 3,5 % i hele Finnmark. I Hammerfest er det bare 2,6 % arbeidsledighet. Sykefravær: Sykefraværet i Hammerfest har gått ned fra 7,6 % til 6,2 % det siste året, men Hammerfeset ligger fortsatt over landsgjennomsnittet på 5,2 %. Kvinnene har høyere sykefravær enn menn. Side 11 av 52
12 Uføreytelser: Antall uføretrygdede i Hammerfest har ligget stabilt på 9,0 % de siste årene, noe som er lavest i Finnmark, og litt under landsgjennomsnittet på 9,7 %. Folkehelseprofiler viser også at andelen uføretrygdede under 45 år er lavere i Hammerfest enn landet for øvrig Utdanning Hammerfest videregående skole I følge tall fra Folkehelseprofiler ligger Hammerfest dårlig ann med tanke på drop-out fra videregående skole. 44 % fullfører ikke videregående skole i Hammerfest mot 26% på landsbasis. Det er totalt 450 elever, herav 90 borteboere (skoleåret 2011/2012). Videregående har gode undervisningslokaler og nye elevhybler. Utdanningsnivå: Folkehelseprofiler viser at Hammerfest ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder andel av befolkning som har grunnskole som høyeste utdanning. Andre tall viser at av de over 16 år, har omkring 75 % grunnskolenivå/ingen utdanning/ videregående nivå, mens 26 % har høyere utdanningsnivå. Landsgjennomsnittet for høyere utdanning er 30 %. Menn har generelt lavere utdanningsnivå enn kvinner. Dette viser at mens de aller fleste fullfører grunnskolen, er det færre som har høyere utdanning sammenliknet med landet for øvrig Inntekt Lav inntekt: Tall fra Folkehelseprofiler viser at andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet for øvrig; 7,3 % av innbyggerne i Hammerfest bor i husholdninger med lav inntekt, mot 9,5 % for landet forøvrig. Lav inntekt fører naturlig nok til vanskeligheter med å få seg bosted i Hammerfest. Boligprisene og utleiemarkedet har steget betraktelig etter at Melkøya kom i I tillegg er det en klar sammenheng mellom lav inntekt og dårlig helsetilstand. Attraktivitet: Fra å være en by i fraflytting, har Hammerfest siden 2002 økt innbyggertallet med omkring 900 innbyggere på 9 år, og hvis denne befolkningsveksten fortsetter, vil Hammerfest ha omkring i år Boligmangel og tomtemangel for bygging av boliger og industri vil være en stor utfordring de neste årene for å møte befolkningsutviklingen. Hammerfest har den yngste gjennomsnittsalderen på befolkningen i Finnmark, og har flest personer i fødedyktig alder. Dette har ført til press på barnehager, skoler og fritidstilbud. Side 12 av 52
13 Figur 7. Sammenheng mellom helse og sosioøkonomisk status Figuren viser det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Forskning viser at høyere utdannelse henger sammen med bedre helse på befolkningsnivå. Folkehelseutfordringer i Hammerfest, levekår og utdanning Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Den største helseforskjellen finnes mellom dem som fullfører videregående skole og dem som faller ut av videregående skole. Forskning viser at de som har lav utdanning trimmer mindre, har oftere overvekt, røyker mer, har oftest dårligere bosted, blir hyppigere sykemeldt og tidligere uføretrygdet, samt lever kortere. I Hammerfest har vi færre med høy utdanning sammenliknet med landet for øvrig, og høy drop-out fra videregående skole. Ut fra dette kan vi si at Hammerfest har en utfordring i forhold til å få ungdom til å fullføre videregående skole og dermed forebygge utvikling av sosioøkonomiske forskjeller i helsestatus. Hammerfest har imidlertid høy aktivitet i næringslivet, lav arbeidsledighet, lavere uføreytelser enn resten av Finnmark og har en forholdsvis ung befolkning. 3.3 Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Pr. 1. januar 2012 var det 2191 barn under 17 år i Hammerfest. Av disse var 73 % under 12 år. Barnehager Hammerfest kommune har full barnehagedekning. Noen få barn mellom 1 og 3 år er hjemme, de aller fleste av disse har innvandrerbakgrunn. Skolene Kommunen har barneskoler, 1 7 i alle bydelene, samt skoler/oppvekstsentre 0 16 år på de små stedene. En stor skole har 1 10, og kommunen har en ren ungdomsskole. I tillegg er kommunen vertskommune for videregående skole. Av skolens til 450 elever er ca. 90 av dem er borteboere, og de fleste av dem bor på skolens nye elevhybler. Side 13 av 52
14 Kommunebarometeret for 2012 viser at grunnskolepoengene i Hammerfest er lavere enn sammenlignbare kommuner. Eksamenskarakterene for 2012 viser resultater likt gjennomsnitt i Finnmark. Frafallet fra videregående skole i Hammerfest er høyt. Det å motvirke frafall er noe som må starte på grunnskolen, derfor er dette også en utfordring for kommunen Den landsomfattende Elevundersøkelsen viser at ungdom i Hammerfest trives noe dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel blant 10.klassingene. Mobbing forekommer selv om skolene har planer for å forebygge mobbing og handlingsplaner for og stoppe mobbing og ivareta utsatte elever. En utfordring er å få innsikt i mobbing som foregår via nye, elektroniske medier. Folkehelseprofiler viser at andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn landet for øvrig, 27% over landsgjennomsnittet. Levevaner og vektproblematikk blant barn og ungdom Forskning viser at barn og unge er mindre aktiv enn tidligere. I kombinasjon med uheldige matvaner vil det gi en inaktiv og overvektig befolkning. Utvikling av overvekt og fedme er av de virkelig store utfordringene innenfor folkehelse. Retningslinjer for veiing og måling. Nye, nasjonale retningslinjer (IS-1734) pålegger skolehelsetjenesten å gjennomføre høyde/vekt målinger av alle barn på 3. og 8. trinn. Hensikten med å veie og måle barn på gitte alderstrinn er at man på et tidligst mulig tidspunkt skal avdekke begynnende overvekt, og tilby hjelp på et tidlig tidspunkt. De samme retningslinjene pålegger kommunehelsetjenesten å samarbeide om tiltak for å hjelpe barn og unge som trenger hjelp til vektreduksjon. Det gis også retningslinjer for samarbeidsrutiner opp mot spesialisthelsetjenesten når et barn har kroppsmasse index (KMI) på 30 eller mer. Barnevekststudien blant 8-åringer i Norge i 2008 viser at 16 % av gutter og 18 % av jenter er overvektige eller fete. Helseregion Nord har høyest andel med overvekt og fedme blant barn. Tall fra prosjektet aktivitetsskolen i 2007 viste at ca. 19 % av alle 6 åringene i Hammerfest hadde overvekt eller fedme. Det er nå kommet helt nye tall fra helsestasjonen, disse er ikke ferdigbearbeidede, men viser likevel en så skremmende utvikling at de tas med i planen, se tabellen under. Tabell 1 Overvekt/ fedme i Hammerfest blant 3. og 8. trinns elever. Tredje trinn, 8 år Åttende trinn, 14 år Overvektige 24 % 30 % Fedme 8 % 7 % Totalt overvekt/fedme 32 % 37 % Tabellen viser at 32 % av alle på 3. trinn har overvekt/ fedme, mens hele 37 % av alle på 8. trinn er overvektige. Dette er en klar økning i forhold til tallene fra aktivitetsskolen i 2007 og tyder på at overvekt i fremtiden kan bli et stort helseproblem. Lokal spørreundersøkelse (questback) ble sendt til kommunens ungdomsskoleelever i mai/juni Lav svarprosent til tross, tendensene i forhold til ungdommenes levevaner er entydige. Undersøkelsen tar for seg: Røyking, snusing, alkohol, narkotika og aktivitet. Røyking: Antall ungdommer som røyker har blitt betydelig redusert de siste 10 årene, 90 % oppgir at de ikke røyker. Side 14 av 52
15 Snusing: Mange flere bruker snus nå sammenliknet med for ti år siden, dette gjelder også for jenter. Det er 17 % som oppgir å snuse, de fleste oppgir at de snuser ofte. Alkohol: Det er en nedgang i antall elever som har prøvd eller bruker alkohol jevnlig sammenlignet med data fra fylkesdata fra % oppgir at de ikke har drukket alkohol. Narkotika: 11% oppgir å å prøvd narkotika. Andelen som har prøvd narkotisk stoff er høgere enn for ti år siden. Det er ikke skilt på ulike typer narkotika i spørsmålstillingen. Aktivitet: Ungdommer i Hammerfest er mindre aktiv enn for ti år siden. Det brukes mye tid foran Tv, dataspill og sosiale medier / skjermtid, både i skoletiden og i fritiden. På ukedagene er det kun 7% bruker under 1 time på pc/dataspill. 60 % bruker over 3 timer. I helgene er tallene enda høyere. 68 % er alltid med på gymtimene. FRI er et tobakksforebyggende program til bruk i ungdomsskolene. Begge de to store ungdomsskolene kjører FRI-programmet. Fysisk aktivitet i barnehager og skoler En nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet viser at bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalinger om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Tallene er enda dystrere for Finnmark. Vi antar at det samme gjelder for Hammerfest. Barnehagenes tilnærming til fysisk aktivitet er hovedsaklig gjennom lekeaktiviteter og turer. Det er ikke kjent at noen særskilte program form fysisk aktivitet er tatt i bruk. Ved noen skoler gjennomføres ekstra fysisk aktivitet utenom de ordinære gymtimene. Bl.a. har Fjordtun skole innført fyma, et program for mattilbud og fysisk aktivitet. Foreldrene ved Fjordtun skole igangsatte for 2 år siden Beintøft, et tiltak for å motivere elevene til å gå til skolen. Elvetun og Baksalen barneskoler har fått anskaffet akebrett, ski og skøyter til utlån i skoletida. Disse er flittig benyttet, og spesielt viktig for barn med innvandrerbakgrunn. Alle skolene unntatt Elvetun skole har gymsal. Flere skoler har ballbinger og /eller ballplasser i sitt nærområde, og alle elever har bad/svømming på timeplanen i tråd med læreplan. Kommunen har fire svømmebasseng som benyttes både i skoletid og fritid. Hammerfest har satset mye ressurser på renovering av skolene, kun en skole gjenstår. Også barnehagene har gjennomgående god standard. Uteområdene både for skolene og barnehagene har bra leke- og aktivitetsmuligheter. Side 15 av 52
16 Mattilbud og matprofil i kommunens barnehager og skoler Barnehagene tilstreber en sunn profil på kostholdet. Noen kaller seg sukkerfri, men de fleste sier at de er sukkerredusert. Det er en økende bevissthet for å få til et sunt, balansert og riktig sammensatt kosthold, men fortsatt gjenstår noe, både i form av bevisstgjøring og i praktisk tilnærming og tiltak. De to største skolene har kantiner hvor elevene kan kjøpe lunsj. Ved både Fjordtun og Breilia skole forsøkes det å holde en sunn profil på utvalget av mat og drikke (lunsj). Begge skolene har utfordringer ved at de ligger i nær gangavstand til butikk og bensinstasjon med rikt utvalg av mat og kioskvarer. Ved Fjordtun skole har foreldreutvalget bestemt at elevene ikke får forlate skolens område, og de hindres derfor i å handle usunne produkter i skoletida. Ved Fjordtun skole kan elevene forsyne seg av så mye mat de vil i kantina, for 25 kr. Ved Breilia benytter ca. halvparten av elevene elevkantina hvor elevene kan handle lunsj til selvkost. Også her består menyen for det meste av sunne produkter. Både Forsøl og Akkarfjord skoler har ordninger med lunsj (brødmat, pålegg og melk/juice) til selvkost. Ingen av de store barneskolene har elevkantiner, og matpakke-lunsj inntas ved pulten på tradisjonelt vis. Samtlige barnehager og skoler serverer frukt, ofte som et eget fruktmåltid med oppskåret frukt. Hammerfest videregående skole har kantine. Her er bra variasjon i hva som selges, sunn mat i salatbar og her selges flere typer drikke unntatt sukkerholdig brus. Det selges ikke middag, kantina stenger kl Tannhelse De siste årene har det vært en god utvikling for tannhelsen i Finnmark. Statistikk for 5- og 12-åringer viser at Hammerfest er på tannhelsemålet som Finnmark fylke har i sin langtidsplan for tannhelse. (KOSTRA 2011). Seksuell helse blant ungdom Klamydia er den kjønnsykdommen som er dominerende blant ungdom i Norge. Statistikk viser at det også er høge tall for klamydia blant ungdom i Hammerfest, men tallene viser en liten nedadgående tendens (2010). Helsestasjon for ungdom har ettermiddagsåpent 1 gang per uke, bemannet med helsesøster og lege. Besøkstallene ligger mellom 8 12 hver gang, overvekt av jenter. Det meste av henvendelsene her dreier seg om prevensjon og spørsmål om mulig smitte av seksuelt overførbare sykdommer. Det er også et klart mål å forhindre at unge får barn tidlig. Side 16 av 52
17 Forebyggende helsetjenester for barn og ungdom Helsestasjonen og skolehelsetjenesten Her gis tilbud til alle gravide og til alle barn i alderen 0 20 år og deres foreldre. Helsestasjonene har som hovedoppgave å drive forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot enkeltindivider og grupper i befolkningen. Hammerfest helsestasjon har 100 % oppslutning, og er derfor en unik arena for å drive med helseopplysning. Bemanningen består av jordmor og helsesøstre, i tillegg kommer ukentlige legetjenester. Det siste tilskuddet i helsestasjonen er helsesøster for innvandrere, bl.a. jobber hun tett opp mot Hammerfest voksenopplæringssenter og innvandrertjenesten. En utfordring er å få gitt godt nok tilbud til barn og foreldre som sliter psykisk, det kan være på grunn av skilsmisser, sorg, rus eller andre ting. Det er viktig med et lavterskeltilbud med høg faglig kompetanse i faget barnepsykologi. Helsedirektoratet anser dette som så viktig at de har en egen tilskuddsordning for å stimulere til rekruttering av flere psykologer i kommunehelsetjenesten. Ved Hammerfest helsestasjon er det for tiden ansatte som tar videreutdanning i psykisk helsearbeid. Skolehelsetjenesten har ukentlig tilstedeværelse, kontortid med åpen dør på samtlige av de største skolene. Helsedirektoratet anbefaler at helsesøster er daglig til stede ved skolene. Det er det ikke mulig å få til i Hammerfest med det antall stillinger som er til rådighet. Barnehagene og de minste skolene har ikke samme tilbud, og det tas kontakt ved behov (dette er gjensidig). Det er behov for bedre samarbeid mellom barnehagene, helsestasjonen og andre, for eksempel med fysioterapeut. Midler fra Helsedirektoratet gjør det mulig å igangsette prosjekt i barnehager for å synliggjøre områder hvor felles innsats vil være til nytte for det enkelte barn og for folkehelsen. Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom (HSU) jobber side om side, og har overlapping. HSU har også aktiviteter i ungdommens hus, bootleg, bl.a. med ukentlig kontortid v/ helsesøster. I tillegg samarbeider personell fra helsestasjonen med utekontakten og ungdomstjenesten om ulike typer aktiviteter. Eksempler på det er temakafeer for ungdom eller foreldre. Temaer har vært mobbing, nettvett, seksualitet, rus, o.s.v. Miljørettet helsevern Hammerfest kommune har gjennom mange år jobbet aktivt med saker som har med miljø og helse og gjøre. Med hjemmel i lov og forskrift tar Forum for miljørettet helsevern seg av saker som kan påvirke befolkningens helse. Saker det har vært jobbet med de siste årene har for Side 17 av 52
18 eksempel vært støy og støv i sentrale deler av Hammerfest, sot fra Melkøya, villkatter og falleferdige bygninger. Miljørettet helsevern har en tilsynsplan for gjennomføring av tilsyn med frisørsalonger, treningsstudioer, hudpleie og tatoveringsvirksomhet og solarier. Videre er miljørettet helsevern pliktig å godkjenne lokaler til mange typer virksomhet, for eksempel barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler pålegger kommunene å kartlegge fysiske og psykososiale forhold for alle barnehagebarn og elever, for så å sørge for at institusjonene kan godkjennes etter forskriften. Dette arbeidet er gjennomført i Hammerfest kommune i løpet av de siste tre årene. Per dags dato er det til sammen 5 skoler og barnehager som fortsatt har åpne avvik. De fleste av avvikene gjelder mindre, bygningsmessige forhold. Kommunen har investert store beløp i opprusting og renovering av skolene i løpet av de siste 7 8 årene, og de fleste skolene og barnehagene har gode forhold for læring og aktiviteter inne og ute. En av barneskolene (Baksalen skole) står nå for tur for opprusting og utvidelse. Forebyggende tjenester og Tidlig innsats (TI) Hammerfest kommune har etablert Forebyggende tjenester, bestående av helsesøstertjeneste, PPT, barnevern og utekontakt i den hensikt å kunne gi hjelp til dem som trenger det på et så tidlig tidspunkt som mulig. Forebyggende tjenester, skoler og barnehager utgjør Sektor for barn og unge. Hele Sektor for barn og unge er involvert i prosjekt Tidlig Innsats med fokus på sosial kompetanse, kropp og helse, språkutvikling, norsk og matematikk. Målet er en handlingsplan med felles tiltak og aktiviteter for samtlige av kommunens barnehager og skoler. Planen beregnes ferdigstilt og klar for implementering i løpet av Innvandring og bosetting Hammerfest kommune er svært flerkulturell, med innvandrere fra mer enn 30 ulike land. Hvert år bosettes flyktninger, og fortløpende skjer familiegjenforeninger. De aller fleste blir boende i sentrum, eller svært sentrumsnært. Dette gjør at et par barnehager og skoler har barn/elever med svært ulik bakgrunn. Her ligger mange faglige, kulturelle og miljømessige utfordringer, men selvsagt også positive sider ved det flerkulturelle. Mange minoritetsfamilier bor trangt, noe som for eksempel gjør det vanskelig å få gjort lekser. Mye tyder på at ulik kulturell bakgrunn gjør at barn av innvandrere ikke alltid deltar i idrett og friluftsliv og på mange måter lever ved siden av etnisk norske barn. En stor folkehelseutfordring blant barn og unge er innaktivitet og klar økende overvekt målt ut fra 3. og 8. trinn. Økende snusing/ narkotikabruk. Hammerfest har en høyere andel 5. klassinger på lavere mestringsnivå i lesing sammenliknet med landet. Avgangskarakterene i grunnskolen i Hammerfest er svært lave og har vært det over tid. Hammerfest kommune mangler et kommunalt lavterskeltilbud med psykolog for barn og unge i livskriser. Integrering og boforhold blant innvandrerbarn er en utfordring. Det er også en utfordring å få alle skoler og barnehager godkjent etter forskrift om Miljørettet helsevern. Det er høye tall på forekomst av klamydia blant unge. Side 18 av 52
19 3.4 Levevaner voksne Alkohol Fra 2000 har det på vært en moderat økning i alkoholomsetningen generelt i Norge. I 2010 var forbruket på gjennomsnittlig 6,6 liter per person. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket som er anslått til vel 1 liter per person. Statistikken viser at både voksne og ungdom drikker mer i helgene. Alkoholforbruket har økt mest blant voksne og vi ser en dreining mot et kontinentalt drikkemønster i forhold til mat og sosiale sammenhenger. Det finnes ikke statistikk spesielt for Hammerfest, men det er ikke grunn til å tro at situasjonen er annerledes her. Nyere forskning antyder at lavt til moderat alkoholinntak kan beskytte mot hjerte/kar sykdom. Likevel er det slik at fordelene av et moderat alkoholforbruk oppveies av risikoen for befolkningen som helhet. Narkotika Hammerfest har et relativt stort rusmiljø i dag. Bortsett fra heroin, finnes de fleste typer narkotika her, og de dominerende stoffene er amfetamin/metamfetamin, hasjisj og legemidler. Brukermønsteret har i de siste årene endret seg fra brukermiljøer innefor de spesielle stoffgruppene til kombinasjonsbrukere, det vil si at man bruker forskjellige typer narkotika. Politiet i Hammerfest har registrert en økning av narkotika blant ungdom, hvor både hasjisj, amfetamin og legemidler brukes. Det er en dreining mot at narkotika blir normalisert i mange miljøer, også blant godt voksne mennesker. Det blir normalt å omgås folk som bruker narkotika, i stedet for å ta åpent avstand fra dette. Politiet anser dette som svært bekymringsfullt, og er bekymret for at det kan bidra til at terskelen for selv å bruke narkotika blir lavere. Røyk Bruken av tobakk har endret seg mye i Norge de siste 10-årene, og det har vært en nedgang i totalantall røykere. Tall fra 2008 viser at Finnmarkingene fortsatt topper røykestatistikken. 31 % av Finnmarkingene røyker, landgjennomsnittet er på 23 %. Det er flere kvinner enn menn som røyker i Finnmark. Vi antar at Hammerfest som en del av Finnmark også ligger over landsgjennomsnittet. Folkehelseprofiler styrker denne mistanken da den viser at andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll i Hammerfest ligger på 27 % mot 20 % på landsbasis (tall fra 2012). Snus Samtidig som bruken av tobakk har gått ned, har bruken av snus økt betydelig Nasjonale tall fra 2010 viser at unge opp til 24 år snuser mer og røyker mindre mens de over 24 holder seg noenlunde stabil. Rundt 11 % brukte snus daglig eller av og til i Tall for den enkelte kommune er under utarbeiding. Side 19 av 52
20 Alkohol er forbundet med et bredt spekter av sykdommer og skader. Det er et faktum at totale helseskader og sosiale problemer knyttet til alkoholbruk er store. Narkotika blir normalisert i mange miljøer, også blant voksne mennesker. Antall dagligrøykere går ned, men Finnmark og sannsynligvis Hammerfest, ligger over landsgjennomsnittet. Det er en økende snusbruk blant voksne. 3.5 Helsetilstand og dødelighet Helseutfordringer, tendenser i Norge - Økende vekt og overvekt er et problem både blant barn og voksne i Norge. - Psykiske plager/lidelser er et nasjonalt problem - Antallet krefttilfeller vil øke - Det blir færre røykere, men flere som bruker snus - Et multietnisk samfunn gir ulike helseutfordringer - Lav utdanning og inntekt gir dårligere helse - Livsstilsrelaterte sykdommer øker Vi kan anta at Hammerfest kommune har mange av de samme helseutfordringene som beskrevet for landet som helhet. Befolkningens psykiske helse Omtrent halvparten av alle nordmenn vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. Blant barn og unge vil 8 % til enhver tid ha en psykisk lidelse. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusmiddelmisbruk. Disse er av verdens dyreste sykdommer og lar seg i stor grad forebygge. Det er rimelig å anta at tallene også gjelder for Hammerfest kommune. I tillegg viser folkehelseprofiler at det i Hammerfest er flere personer som bruker legemidler mot angst/depresjon sammenliknet med resten av landet. Forebygging barn og unge Både helsesøstertjenesten og PPT har et inntrykk av at det er flere barn enn tidligere som sliter med psykiske lidelser, ofte som en del av sammensatte problemer. Det er nødvendig å sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak så tidlig som mulig i barnas liv. Det er viktig at kommunen har gode og effektive lavterskel tilbud i forebyggende tjenester. Barnehagen, skolen, helsestasjonen og nærmiljøet er viktige arenaer. Side 20 av 52
21 Forebygging voksne De fleste voksne opplever livskriser/ hendelser i løpet av livet der lettere depresjon/ angst/ utbrenthet er en normalreaksjon. Dette er ikke sykdom og skal ikke sykeliggjøres. Likevel er det viktig at personer i livskriser tilbys et kortvarig kommunalt lavterskeltilbud i form av psykolog/psykiater. Dette med tanke på å forebygge langvarige psykiske plager og heve mestringskompetansen. Et slikt tilbud finnes ikke i Hammerfest pr. i dag. Utbygging av kommunale lavterskeltilbud der personer med tidlige tegn på depresjon og angst kan henvende seg og motta adekvat kortvarig behandling, uten henvisning, venting og lang saksbehandling, kan hindre utstøtting fra arbeidsliv og kronifisering. Dette er et satsningsområde for Helsedirektoratet og det kan søkes stimuleringsmidler for rekruttering av flere psykologer i kommunehelsetjenesten. Helseutfordringer i Hammerfest ut fra diagnoser i allmennpraksis Her går vi gjennom de hyppigst brukte diagnosene de siste 5 årene blant alle allmennlegene i Hammerfest. Dette gir oss en oversikt over helseutfordringene i Hammerfest, og gir oss informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. 1. Hjerte/kar Den mest brukte diagnosen er høyt blodtrykk, det gjelder både for kvinner og menn. Atrieflimmer kommer også høyt opp. Dette tyder på at diagnoser som omfatter hjerte/kar sykdom er mest brukt i Hammerfest. 2. Muskel/skjelett På andreplass for kvinner og menn samlet kommer nakkesmerte. Blant menn kommer rygg/knesmerter i tillegg høyt opp, mens hodepine kommer høyt opp blant kvinner. Vi vet at muskel/skjelett sykdommer er sterkt representert på sykemeldings- og uførestatistikken. 3. Psykiske lidelser Diagnosen, Situasjonsbetinget psykisk uballanse, brukes ved livshendelser (dødsfall, sorg, skilsmisse osv) som i seg selv ikke gir rett til sykemelding, mens reaksjonen på hendelsene kan gi rett på sykemelding. Angst/depresjon kommer litt lengre ned på listen. Situasjonsbetinget uballanse er ikke lett å forebygge da det er en naturlig reaksjon på livshendelser. 4. KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Hoste er en hyppigere diagnose enn KOLS, men begge er på listen over hyppige diagnoser. Mange som etter hvert får KOLS diagnosen har først en periode med hoste og utredning. 5. Diabetes: Folkehelseprofiler viser at utbredelsen av diabetes type 2, målt ved bruk av legemidler, er høyere enn ellers i landet. Helseutfordringer i Hammerfest ut fra innleggelser i sykehus. Hyppigste innleggelsesdiagnoser pr innbygger i sykehus i 2011 er: Hjerteinfarkt/smerter i brystkassen, kreftsykdommer, sykdommer i fordøyelsesapparatet, sykdommer i nervesystemet inkludert hjerneslag og sykdommer i muskler/ledd. Vi antar i tillegg at følgende også er en utfordring for Hammerfest kommune slik som det er på fylkesnivå: o Økende overvekt o Fysisk inaktivitet o Røyking o Voldsomme dødsfall blant unge menn o Høyt legemeldt sykefravær, høyest i landet Side 21 av 52
22 o Lav forventet levetid, lavest i landet Smittevern Årsstatistikken for meldings system for smittsomme sykdommer (MSIS) 2010 viser at klamydiainfeksjon (105 personer) dominerer blant smittsomme sykdommer i Hammerfest. Det er en økning på antall personer i Hammerfest med infeksjon/ bærertilstand med multiresistente bakterier (MRSA). Ellers er det bare enkelttilfeller av infeksjoner. Hammerfest kommune har en smittevernlege som skal jobbe med blant annet å forebygge smittsomme sykdommer. I tillegg jobber forebyggende tjenester med forebygging av klamydia. Generelt kan vi si at mens folk frem til 1950 tallet i hovedsak døde av smittsomme sykdommer, er hovedproblemet i dag livsstilsrelaterte sykdommer. Hyppigste brukte diagnoser i Hammerfest er hjerte/kar sykdommer, muskel/skjelett sykdommer, psykiske lidelser og KOLS. Det finnes ikke et kommunalt lavterskeltilbud med psykolog/psykiater til barn/voksne i livskrise. I tillegg er overvekt, fysisk inaktivitet, røyking, voldsomme dødsfall, høyt sykefravær og lavere forventet levetid utfordringer i Hammerfest. 3.6 Skader og ulykker Ulykker og skader er et stort helseproblem. Det er lite fokus på ulykker og skader som en del av det ordinære folkehelsearbeidet. Kommuner har generelt mangelfull oversikt over det samlede skadebildet i egen kommune. I Hammerfest kommune har vi et skaderegister som registrerer små og store skader forårsaket av ulykke, vold eller selvpåførte skader. Skaderegistret registrerer personer som oppsøker legekontorer, legevakta, poliklinikken og de som blir innlagt på sykehus. Registreringen omfatter opplysninger om kjønn/alder, skadested, tidspunkt, hvor og hvordan skaden skjedde og skadealvor. Folkehelseloven med dens krav til oversikt, vil bidra til økt fokus i kommuner med utfordringer knyttet til ulykker og skader. Ved hjelp av det lokale skaderegistret er Hammerfest kommune i stand til å analysere ulykkes- og skadebildet, finne målgrupper for forebygging og evaluere resultatet av iverksatte tiltak. Tall som utmerker seg for Finnmark: Tallet på voldsomme dødsfall blant unge menn er høyere i Finnmark enn på landsbasis. I perioden var det 327 traumerelaterte dødsfall i fylket. Rundt 80 % av disse var menn. De hyppigste skademekanismer var selvmord (33%), trafikkskader (21%), drukning (13%) og snøscooter/atv (8%). Vi antar at dette er tall som også gjelder for Hammerfest. Snøscooterulykker i Finnmark. De siste årene har det vært fokus på snøscooterulykker i Finnmark. I perioden registrerte skaderegistret rundt 32 snøscooterskader pr. år i Vest-Finnmark. 2/3 av disse krevde sykehusbehandling. Side 22 av 52
23 Tall fra Hammerfest kommune Figur 8. Figuren fra folkehelseprofilen viser at Hammerfest lå over landsgjennomsnittet på sykehusbehandlede ulykkesskader i 2010: Tall fra skaderegistret viser at det har vært en liten økning av antall skader i Hammerfest det siste året. I gjennomsnitt skader 975 personer seg årlig i Hammerfest % av disse har skader som krever sykehusbehandling. -12 % hadde bruddskader. De fleste ulykker skjer i hjemmet, på arbeid og i forbindelse med idrett/sport. De fleste av skadene er små skader, f.eks forstuelser og små sår. Denne typen skader må man regne med som et resultat av fysisk aktivitet. Figur 9. Figuren viser alle skader i Hammerfest kommune i perioden inndelt etter skadested/årsak. Skader i Hammerfest kommune Fall på snø/is Vold Idrettsskader Skole/BH/SFO Arbeidsskader Trafikkskader Hjemmeskader Antall personer -Idrettsskader gjelder organisert/uorganisert idrett/trening, skoleidrett og bedriftsidrett. -Voldskader gjelder også vold i hjem, barnehage og skole. Side 23 av 52
24 Figuren viser at de fleste skadene skjer i hjemmet, fulgt av skader på arbeid. Det er rimelig stabilt antall skadde pr år. Figuren viser også at det i 2010 ble registrert 68 personer som falt på glatt føre. 27 av disse fikk bruddskader. Dette er eksempel på skader som i mange tilfeller enkelt kan forebygges med strøing. Voldsomme dødsfall blant unge menn er en folkehelseutfordring i Finnmark og vi antar det samme gjelder for Hammerfest. Skademekanismen er selvmord, trafikkskader, drukning og snøscooter/atv ulykker. Skaderegistret gir en oversikt over ulykker/skader og kan brukes som bakgrunn for tiltak i Hammerfest kommune. Et tiltak kan være å få ned antall skader etter fall på snø/is. 3.7 Kultur og Fritid Det er mye folkehelse i det å være fysisk aktiv. Det samme kan sies om det å drive med en hobby sammen med andre, hvor en opplever sosialt samvær og mestring. I statistikker ser man at det fysiske aktivitetsnivået i Finnmark er lavt og at Hammerfest skårer dårligere enn flere andre Finnmarkskommuner. Dette er tall som stort sett sier noe om den organiserte idretten. En må likevel kunne anta at kommunen har store utfordringer når det gjelde å få flere til å være fysisk aktiv. Anlegg er viktige for å få lagt til rette for aktivitet, og spesielt gjelder dette i den lange mørke vinteren. Forskning på landsbasis viser at dette først og fremst gjelder for de unge, mens voksne får størst effekt ved tilrettelagte turstier, skiløyper, turhytter og lignende. Kommunens Skoler og barnehager har alle egne planer for hvordan de sikrer barns fysiske aktivitet. Dette gjennom faste timesatte aktiviteter og årlige aktiviteter. Kommunen tilbyr alle skoler og barnehager gratis tilgang til Hammerfesthallen 4 ganger i året. Svømmetilbud: Kommunens 4 basseng på Isbjørnhallen, Sanitetsbadet, Breidablikk og på Akkarfjord Skole(Sørøya) har jevnlig skolebad, folkebad, tilbud for innbyggere med spesielle behov, gratis pensjonistsvømming og morgenbad for voksne. Private og frivillige organisasjoner, idrettslag, firmaer og privatpersoner leier også bassengene. Det er folkebad 5 dager i uken på Isbjørnhallen, 3 dager i uken på Sanitetsbadet, 1 dag i uken på Breidablikk og etter behov på Akkarfjord Skole. Nærmiljøanlegg. Disse defineres som anlegg eller områder for egenorganisert aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Hammerfest har mange balløkker, Sandvolleyballbane, Tennisbane, skøytebane, skiløyper med mer. I tillegg kommer ca 60 lekeplasser for de minste. Disse har en geografisk spredning som innebærer at noen områder av byen har godt tilbud, mens andre har få eller ingen slike tilbud. Fotballbaner. Det er to fotballbaner i kommunen., Breidablikk Stadion(kunstgress) og Hammerfest Stadion(gress). Dette er også byens friidrettsarena. Side 24 av 52
25 Idrettshaller. Kommunen har i dag flere idrettshaller og gymsaler. Disse leies ut til lag og foreninger, privatpersoner eller bedrifter. Hver uke er de kommunale anleggene leid ut ca 470 timer. Med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 15 personer betyr det 7050 nedlagte treningstimer hver uke eller rundt timer årlig. I tilegg kommer det som skjer på de private treningsstudioene/hallene som for eksempel treningsstudioene, squashhallen og ridehallen. Skiløyper Kommunen har i dag ca 5,4 km lysløyper. I tilegg kjøres det spor fra Reindalen og Baksalen til Glimmevannshytta. Det kjøres også spor andre steder når dette er hensiktsmessig. Vi vet at løypene er populære blant skigåere, men vi vet ikke i hvor stor grad disse benyttes. Turløyper Det finnes mange turløyper i kommunen. Disse går på tradisjonelle stier eller anleggsveier innover fjellet. Postkassa på Tyven har årlig rundt innskrevne. Postkassen på Storfjellet, turhyttene eller turlagets turkortordning for barn og voksne er også populære. Turlaget arrangerer også jevnlige fellesturer for voksne og barn i nærområdet. Veldig mange går turer langs veiene i byen. Voksne Hammerfestinger går mye tur uten at det finnes god dokumentasjon på omfanget av dette. Fotograf: Paul Nilsen Turhytter Det eksisterer seks kommunale turhytter fordelt på Kvaløya, Seiland og Sørøya. Disse hyttene er dagsturhytter og ikke tilrettelagt for overnatting. Hyttene på kvaløya er godt besøkt. Alpinbakke Har åpent 5 dager i uken i vintermånedene. Bakken er godt besøkt av barn i alle aldre med forskjellige fysiske forutsetninger. For noen blir dette antakeligvis en kostbar aktivitet (utstyr og billettpris) noe som gjør at de ikke bruker tilbudet mye. For andre som faller utenfor tradisjonell idrett, er dette er godt tilbud. Crossbanen på Forsølhøgda Dette er et godt tilbud til de som kanskje faller utenfor den tradisjonelle idretten. Likevel er inngangsbilletten her i form av innkjøp av snøscooter og annet utstyr for tøff for noen. Side 25 av 52
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerUngdomstid og helse. Knut-Inge Klepp
Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerFolkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov
Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerOversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017
Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid
DetaljerÅrlig oversikt over folkehelsen 2018
Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerFolkehelseplan. Forslag til planprogram
Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerFolkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
DetaljerMyndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerÅrlig oversikt over folkehelsen 2018
Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger
DetaljerHamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse
Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerF O L K E H E L S E O V E R S I K T E R
F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven
DetaljerFolkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon
Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.
DetaljerBruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator
Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerHISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame
HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerKorleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?
Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerBruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet
Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerFørde, 9.november 2011
Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
Detaljer1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:
1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke
DetaljerGJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM
GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,
DetaljerFOLKEHELSEARBEIDET HAMMERFEST KOMMUNE. Hvordan implementere folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen?
FOLKEHELSEARBEIDET HAMMERFEST KOMMUNE Hvordan implementere folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen? Folkehelseplan - erfaringer Høst 2012- planen ferdigstilt, og politisk vedtatt som tema plan i det
DetaljerPlanprogram for folkehelseplanen Høringsutkast
Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...
DetaljerVestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.
Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet
DetaljerInn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark
Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK
Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial
DetaljerSTOKKE KOMMUNE Saksfremstilling
STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,
DetaljerFrisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerNy lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad
Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid
DetaljerKommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon
Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerDisposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol
Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerFolkehelse i byplanlegging
Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerEn god barndom varer hele livet
En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være
DetaljerBærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet
Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Femte største kommune Nærmere 125 000 innbyggere 2 000 nye innbyggere hvert år 49 % med universitetsutdanning Over 140 nasjonaliteter landets rikeste
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur
Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter
DetaljerBakgrunn Klæbu kommune
Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerHelse i alt vi gjør!
Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerFolkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune
Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:
DetaljerOversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune
Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerHva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr
Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerGlåmdalsregionen i tall
Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerLøpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018
Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 218 1. Frafall i videregående skole 2. Mobbing 3. Barnefattigdom 4. Andel uføretrygdede 5. Antibiotika bruk 6. Overvekt og inaktivitet 7. Psykiske
DetaljerProsjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerNasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak
Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles
DetaljerNy folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerOversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet
Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:
DetaljerTid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet
Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerFOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen
FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann
DetaljerH = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune
H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8
DetaljerEt nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap
Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerFOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?
FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerAlkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard
Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense
DetaljerDet kommunale helhetsperspektivet
Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerHol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå
Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.
DetaljerHERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.
DetaljerKommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan
DetaljerInnspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo
Oslo, 10. oktober 2016 Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til ny Folkehelseplan for Oslo
DetaljerFOLKEHELSEUTREDNING MED TILTAKSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE 2015-2016
FOLKEHELSEUTREDNING MED TILTAKSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE 2015-2016 Vedtatt i kommunestyret 07.05.2015 Innhold 1. Folkehelseutfordringer og tiltaksplan for Rennebu kommune... 4 1.1 Innledning, bakgrunn og
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerStolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
Detaljer