Hammerfest kommune Folkehelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hammerfest kommune Folkehelse"

Transkript

1 Folkehelseplan

2 Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat 1.3 Planstatus og virkning 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess Saksgang Samarbeidspartnere i planarbeidet 2. Rammer for planarbeidet 2.1 Overordnede føringer og lovverk 2.2 Relevante kommunale planer 2.3 Hva er folkehelsearbeid og god helse 2.4 Omfang og avgrensning 3. Analyse: Kartlegging av folkehelse i Hammerfest kommune 3.1 Befolkningssammensetning. (Demografi) 3.2 Levekår og utdanning Arbeidsliv Utdanning Inntekt 3.3 Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom 3.4 Levevaner voksne 3.5 Helsetilstand og dødelighet 3.6 Skader og ulykker 3.7 Kultur og Fritid 3.8 Oppsummering av folkehelseutfordringer i Hammerfest kommune. 3.9 Kartleggingsbeskrivelse og metode 3.10 Organisering av folkehelsearbeidet i Hammerfest kommune fram til i dag 3.11 Fremtidig organisering av folkehelsearbeidet 4. Tiltaksdel 4.1 Visjoner og målsetning 4.2 Satsningsområder Barn og unge Generell folkehelse 4.3 Tiltak og organisering Organisatoriske tiltak Tiltak for barn og unge Generelle folkehelsetiltak 4.4 Evaluering 5. Økonomi folkehelse Hammerfest kommune Vedlegg 1. Folkehelseloven Side 2 av 52

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen ble det i 7. juni 2010 opprettet en styringsgruppe i Hammerfest kommune. Styringsgruppen oppnevnte 5 arbeidsgrupper. En av arbeidsgruppene var folkehelsegruppen. Bakgrunnen for opprettelsen av folkehelsegruppen er at det i Samhandlingsreformen er øket fokus på forebyggende/helsefremmende innsats. Den kom en ny folkehelselov som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. Folkehelse som en del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1. Kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Det ble besluttet å lage en egen folkehelseplan. Valget er begrunnet i behovet for å få belyst og definert begrepet folkehelse, for å ha en samlet oversikt over befolkningens helsetilstand og for å lage en egen tiltaksdel som folkehelsekoordinator kan jobbe videre med. Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å 1.2 Formål opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar. 1.2 Mandat Mandat: DET SKAL LAGE EN FOLKEHELSEPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE. PLANEN SKAL INNEHOLDE EN ORGANISATORISK MODELL FOR FOLKEHELSEARBEID. PLANEN SKAL OGSÅ GI ET TYDELIG BILDE AV LOKALE UTFORDRINGER OG FASTSETTE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK FOR FOLKEHELSE I KOMMUNEN. Side 3 av 52

4 1.3 Planstatus og virkning Det er første gang en folkehelseplan utarbeides i Hammerfest kommune. Planen utarbeides av kommunen og gjelder for hele befolkningen i Hammerfest. Styringsgruppen har valgt å gjennomføre den som en temaplan. Planen vil derfor ikke ha noen juridisk status i det kommunale plansystemet, men vil gi en samlet oversikt over temaet. Det vil danne et godt grunnlag for arbeid med folkehelse og planarbeid i kommunen. Planen inneholder en tiltaksdel som skal rulleres årlig. Tiltaksdelen vil danne grunnlag for budsjettarbeid og vil fungere som et arbeidsgrunnlag for folkehelsekoordinatoren. Hele folkehelseplanen revideres hvert 4.år eller oftere ved behov. 1.4 Organisering av planarbeidet og planprosess Leder av arbeidsgruppen, heretter kalt folkehelsegruppen, rapporterer om planarbeidet til styringsgruppen. Styringsgruppen vedtar hovedbeslutningene i planarbeidet (type plan, leder, mandat osv). Styringsgruppen består av kommuneoverlege, assisterende kommuneoverlege, kommunalsjef helse/omsorg, politikere fra KOU, faglig leder pleie og omsorg, sekretær, samt ansattes representant. Observatører: representant fra rådet for funksjonshemmede, representant for eldrerådet. Folkehelsegruppen er tverrfaglig sammensatt og har bestått av: Sonni Schumacher, leder av gruppa og assisterende kommuneoverlege Turid Lien, folkehelsekoordinator/ virksomhetsleder ergo- og fysioterapitjenesten. Gro Hågensen, fagleder helsesøstertjenesten Maria Wirkola, plansjef Reidar Næss, fagleder idrett og friluftsliv Svein Georg Vaagland, støttekontaktkoordinator Wenche Abrahamsen, stilling ved skaderegistret Rune Andersen, inspektør Fjordtun Saksgang Politiske behandlinger Styret for kultur, omsorg og undervisning (KOU) har blitt holdt fortløpende orientert om planarbeidet. Brukermedvirkning er ivaretatt i planprosessen. Det gjennomføres ikke høringsrunde, planen går direkte til vedtak i KOU, MU og kommunestyret så snart den er ferdigstilt. Medvirkning/innspill Vi fikk mange gode innspill på det åpne folkehelsemøtet i november. Det var et oppmøte på 27 personer. Det var representanter både for eldre, unge, voksne, funksjonshemmede, politikere og fra styringsgruppa for samhandlingsreformen. Ut fra innspillene ble det laget en oppsummering, se vedlegg. I tillegg kom det innspill på e-post til gruppa. Det ble også opprettet en digital postkasse for innspill på kommunens hjemmeside og det kom innspill på linken til folkehelsemøtet på facebook. Etter av gjennomgang av alle innspillene, havnet flere av innspillene i tiltaksdelen i planen. Side 4 av 52

5 1.4.2 Samarbeidspartnere i planarbeidet Partnerskapsavtale ble inngått med Finnmark fylkeskommune i mars 2011 og det har vært tre nettverkssamlinger i regi av fylket. Det har også vært avholdt to møter mellom folkehelsegruppen og fylkets folkehelsekoordinator. Det er avholdt samarbeidsmøte med Kvalsund kommune. Hammerfest og Kvalsund kommune lager hver sin folkehelseplan, men i praksis kan kommunene samarbeide om en god del av folkehelsearbeidet. På sikt skal også frivillige organisasjoner og bedrifter inkluderes i folkehelsearbeidet. De er også relevante partnere ved revidering av planen. 2.0 Rammer for arbeidet 2.1 Overordnede føringer og lovverk Folkehelseloven, kapittel 2, 4, 5, 6 og 7, se vedlegg for utfyllende tekst. Ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen som sådan og ikke til noen bestemt sektor Kommunen skal ha et tydelig bilde over hva som er de lokale folkehelseutfordringene Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokal utfordringer Alle sektorenes helseansvar synliggjøres Merknader til forskrift om oversikt over folkehelsen Samhandlingsreformen, satsning på folkehelse Plan og bygningsloven, 3-1, 10-1 Helse og omsorgstjenestelov, 3-2 og 3-3 Stortingsmelding nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge Kommuneplan for Hammerfest , Samfunnsdelen Partnerskapsavtale med fylkeskommunen 2.2 Relevante kommunale planer Lokal forskrift om krav til uterom i Hammerfest kommune Plan for sammenhengende sykkelveinett Gatebruksplan for Finduspromenaden Gatebruksplan for Rådhusplassen/Sjøgata Kommunedelplan for Hammerfeset og Rypefjord Lysplan Rydding av forurenset havn Plan for lekeplasser Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kartlegging av støy langs riksvei/fylkesvei Boligsosial handlingsplan Side 5 av 52

6 2.3 Hva er folkehelsearbeid og god helse Kjernetrekk ved folkehelsearbeidet er at det er en samfunnsoppgave, at det er befolkningsrettet og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positiv eller negativ effekter på helse. Folkehelsearbeid og utviklingen av aktive og trygge lokalsamfunn kan betraktes som to sider av samme sak. Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. Sagt på en enklere måte er folkehelsearbeid alt som medfører friskhet og god helse i en befolkning. Sykdom/behandling/habilitering/rehabilitering faller utenfor folkehelsebegrepet. WHOs definisjonav god helse er: «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». Folkehelsegruppen har valgt følgende definisjon av god helse God helse er evnen til å mestre og tilpasse seg livets mange vanskeligheter og hverdagens krav. P. Hjort Det har vært en dreining i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv, noe som medfører at folkehelsehensyn må inngå i den generelle samfunnsplanleggingen og dermed være tverrsektoriell. Figur 1 Figuren viser hva som påvirker menneskers helse. Materielle og sosiale ressurser Risikofaktorer Tjenester HELSE Materielle/sosiale ressurser: Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt. Tiltak som påvirker dette leddet er svært effektive. Risikofaktorer: Helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Tjenester: Helsetjenestens tilbud. Målet er at skadene som behandles her skal forebygges i første ledd for å lette presset på helsetjenesten. Side 6 av 52

7 Figur 2: Figuren viser faktorer som påvirker helsen. Innerst finner vi upåvirkelige faktorer som alder, kjønn og arvelighet. I de neste leddene finner vi faktorer som individuell helseatferd og sosiale, kulturelle og økonomiske forhold, som alle er med å avgjøre helsetilstanden (Dahlgren og Whitehead, 1991). Figur 3:Folkehelsearbeidet kan deles inn i det lille folkehelsearbeidet og det store folkehelsearbeidet. Det er beregnet at det lille folkehelsearbeidet kommunehelsetjenesten/ spesialisthelsetjenesten står for er ca. 10 %, mens det store folkehelsearbeidet, dvs. 90 %, skapes tverrsektorielt i kommunen og blant frivillige. Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Kultur Folkehelsearbeid Turmuligheter Frivillighet Arbeidsliv Skoler Barnehager Byplanlegging Luft Vann 2.4 Omfang og avgrensning Ut fra definisjonen av folkehelsearbeidet ovenfor ser vi at begrepet favner vidt. Noen vil si at folkehelse er nesten alt rundt oss, og alt vi gjør. Side 7 av 52

8 Det er et viktig fokus i planen, og også lovens formål, det å utvikle et systematisk folkehelsearbeid. Det vil si at en skal ta utgangspunkt i folkehelseutfordringene lokalt/regionalt, og foreta en prioritering ut i fra utfordringsbildet. De tiltak som settes i livet skal ha bakgrunn i hva som er de største utfordringene sett i sammenheng med hva som vil gi størst effekt. Dette betyr i praksis et mer treffende folkehelsearbeid. Det er viktig at folkehelsetanken er med i alt kommunen jobber med, og at alle sektorer jobber med folkehelse, men satsningsområder for folkehelsearbeidet må snevres inn. Planen fokuserer på tiltak som kommunen har ansvaret for og mulighet til å gjøre noe med. Kommunehelsetjenestens forebyggende arbeid inngår i planen, men planen går ikke inn på spesialisthelsetjenestens folkehelsearbeid. 3.0 ANALYSE: Kartlegging av folkehelse i Hammerfest kommune Folkehelseutfordringene som kartlegges nedenfor vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak senere i folkehelseplanen. Følgende samfunnsområder er med i kartleggingen: Befolkningsammenstening Levekår og utdanning Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Levevaner voksne Helsetilstand/dødelighet Ulykker/skader Kultur/fritid 3.1. Befolkningssammensetning. (Demografi) Demografisk utvikling påvirker folkehelsen og samfunnets bæreevne. Befolkningen i Norge øker. Vi har stabile fødselstall, levealderen har økt sterkt de siste 20 årene og vi har den høyeste innvandring noensinne. Befolkningsstrukturen i Finnmark pr i dag skiller seg ikke mye fra landsdelen og landet. De siste ti årene har folketallet sunket, men i de senere år har det igjen vært vekst. Hovedårsaken til endringen er økning i innvandringen sammen med et lite fødselsoverskudd. Alta, Hammerfest og Sør-Varanger er de kommunene i Finnmark som har hatt høyeste befolkningsvekst. Som i resten av landet øker levealderen også i Finnmark, men Finnmark ligger fortsatt 1-2 år under det som er forventet levetid for hele landet. Hammerfest Folketallet øker i Hammerfest, og passerte for første gang sommeren innbyggere. Hammerfest er en av kommunene i Finnmark som både har et solid fødselsoverskudd, og stor økning i innvandrerbefolkningen. Side 8 av 52

9 Figur 4. Økning i antall innbyggere i Hammerfest kommune fra i dag og frem til 2020 ut fra tre muligheter for vekst (lav/middels/høy) Ut fra befolkningsveksten vist i figur 5 kan vi anta at Hammerfest vil følge den grønne kurven for høy nasjonal vekst. Figur 5. Figuren viser befolkningsutvikling i de største nordnorske bykommunene (tall pr. 1. januar) og utgangen av 4. kvartal 2010 (2010K4 er beregnet anslag pr basert på årets 11 første måneder). Indeks, med år 2002=1,00. Figuren viser at Hammerfest har samme type befolkningsvekst som de største byene i Nordland (Bodø), Troms (Tromsø) og Finnmark (Alta). Side 9 av 52

10 I starten av 2011 var litt over 11 % av befolkningen i kommunen innvandrere (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). Innvandring dekker både arbeidsinnvandring og flyktninger. Den største økningen er arbeidsinnvandring fra Europa, inkludert Russland og de baltiske landene. Hovedandelen av flyktninger kommer fra Afrika. I tillegg er det både arbeidsinnvandring og flyktninger fra Asia. Det som karakteriserer innvandrerbefolkningen i Hammerfest i dag, er at det er unge mennesker der noen grupper har flere barn enn norske gjennomsnittsfamilier. En utfordring er at etniske, kulturelle eller språklige forhold viser seg å ha betydning for ulikhet i helse, sammen med sosioøkonomisk status. Det er en utfordring å få integrert både arbeidsinnvandrere og flyktninger i lokalsamfunnet. For arbeidsinnvandrere er det flere prosjekt i forhold til rekrutering og integrering, hovedutfordringen blir derfor integrering av flyktninger. Hammerfests befolkning består av en høy andel unge voksne, dvs. personer i alderen 20-39år. Dette innebærer mange innbyggere i fertil alder som på sikt vil gi økt fødselstall. En følge av dette er at det i framtiden vil bli flere barn som trenger barnehager og seinere skoletilbud/fritidstilbud. Økt folketall og en stor gruppe i etableringsfasen gir stor etterspørsel og press på boligmarkede i kommunen, noe som gir selgers marked. Dette er igjen med på å begrense befolkningsveksten i kommunen. Vi lever lenger og blir eldre i Hammerfest. Det medfører et endret sykdomsbilde med høyere forekomst av kroniske sykdommer som igjen skaper press på behandlingsapparatet. En viktig folkehelseoppgave er å legge til rette for at befolkningen skal ha mulighet til å forebygge sykdom, og dermed få flere leveår med god helse. Øket innvandring gir utfordringer i forhold til integrering, spesielt for flyktninger. Andre folkehelseutfordringer er øket behov for boliger, barnehager og skole/fritidstilbud pga befolkningsvekst og en høy andel unge voksne. Høy andel unge voksne gir imidlertid lavere andel eldre i befolkningen, noe som kan gjøre Hammerfest bedre i stand til å takle eldrebølgen. 3.2 Levekår og utdanning Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Den største helseforskjellen finnes mellom dem som fullfører videregående skole og dem som faller ut av videregående skole. De som har lav utdanning tjener oftest mindre, har færre jobber å velge mellom, har ofte tyngre arbeid og ofte mindre varierte arbeidsoppgaver, og har mer skiftarbeid. Forskingen tyder på at de samme personene trimmer mindre, har oftere overvekt, røyker mer, har oftest dårligere bosted, blir hyppigere sykemeldt og tidligere uføretrygdet, samt lever kortere. Side 10 av 52

11 3.2.1 Arbeidsliv Pr var halvparten av alle innbyggerne i Hammerfest kommune i arbeid. Arbeidsmarkedet i Hammerfest er dynamisk. Olje og gassproduksjonen har ført til nyetablering av bedrifter og mange nye arbeidsplasser. Behovet for teknikere og ingeniører er økende. Dette gjør at det kommer mange unge mennesker og småbarnsfamilier til Hammerfest. Hammerfest har en stor andel sysselsatte som pendler, 24% i Hammerfest mot et landsgjennomsnitt på 8%. Dette er både uke og måneds pendlere i forbindelse med jobbene i olje- og gassnæringen. Folkehelseutfordringer blir å inkludere nye innbyggere i samfunnet, også de som er pendlere. Figur 6. Figuren viser sysselsatte etter arbeidssted og bosted Hammerfest. Sysselsatte med arbeidssted Hammerfest, inkl. på bosatte i utlandet på korttidsopphold (<6 mnd.), fordelt etter bakgrunn. Tall pr. 4. kvartal Figuren viser at over halvparten av sysselsatte i Hammerfeset er ikke-innvandere bosatt i Hammerfest (rød). Den viser også en liten økning i sysselsatte innvandrere bosatt i Hammerfest (grønn). Bosatte i andre kommunen med arbeid i Hammerfest holder seg stabil (lilla), mens bosatte utenfor Norge med lønnsarbeid i Hammerfest er på samme nivå som i 2003 etter en stigning rundt (blå). Personer utenfor arbeidsmarkedet Arbeidsledighet: Ved slutten av august 2012 var det en arbeidsledighet på 3,5 % i hele Finnmark. I Hammerfest er det bare 2,6 % arbeidsledighet. Sykefravær: Sykefraværet i Hammerfest har gått ned fra 7,6 % til 6,2 % det siste året, men Hammerfeset ligger fortsatt over landsgjennomsnittet på 5,2 %. Kvinnene har høyere sykefravær enn menn. Side 11 av 52

12 Uføreytelser: Antall uføretrygdede i Hammerfest har ligget stabilt på 9,0 % de siste årene, noe som er lavest i Finnmark, og litt under landsgjennomsnittet på 9,7 %. Folkehelseprofiler viser også at andelen uføretrygdede under 45 år er lavere i Hammerfest enn landet for øvrig Utdanning Hammerfest videregående skole I følge tall fra Folkehelseprofiler ligger Hammerfest dårlig ann med tanke på drop-out fra videregående skole. 44 % fullfører ikke videregående skole i Hammerfest mot 26% på landsbasis. Det er totalt 450 elever, herav 90 borteboere (skoleåret 2011/2012). Videregående har gode undervisningslokaler og nye elevhybler. Utdanningsnivå: Folkehelseprofiler viser at Hammerfest ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder andel av befolkning som har grunnskole som høyeste utdanning. Andre tall viser at av de over 16 år, har omkring 75 % grunnskolenivå/ingen utdanning/ videregående nivå, mens 26 % har høyere utdanningsnivå. Landsgjennomsnittet for høyere utdanning er 30 %. Menn har generelt lavere utdanningsnivå enn kvinner. Dette viser at mens de aller fleste fullfører grunnskolen, er det færre som har høyere utdanning sammenliknet med landet for øvrig Inntekt Lav inntekt: Tall fra Folkehelseprofiler viser at andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet for øvrig; 7,3 % av innbyggerne i Hammerfest bor i husholdninger med lav inntekt, mot 9,5 % for landet forøvrig. Lav inntekt fører naturlig nok til vanskeligheter med å få seg bosted i Hammerfest. Boligprisene og utleiemarkedet har steget betraktelig etter at Melkøya kom i I tillegg er det en klar sammenheng mellom lav inntekt og dårlig helsetilstand. Attraktivitet: Fra å være en by i fraflytting, har Hammerfest siden 2002 økt innbyggertallet med omkring 900 innbyggere på 9 år, og hvis denne befolkningsveksten fortsetter, vil Hammerfest ha omkring i år Boligmangel og tomtemangel for bygging av boliger og industri vil være en stor utfordring de neste årene for å møte befolkningsutviklingen. Hammerfest har den yngste gjennomsnittsalderen på befolkningen i Finnmark, og har flest personer i fødedyktig alder. Dette har ført til press på barnehager, skoler og fritidstilbud. Side 12 av 52

13 Figur 7. Sammenheng mellom helse og sosioøkonomisk status Figuren viser det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Forskning viser at høyere utdannelse henger sammen med bedre helse på befolkningsnivå. Folkehelseutfordringer i Hammerfest, levekår og utdanning Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Den største helseforskjellen finnes mellom dem som fullfører videregående skole og dem som faller ut av videregående skole. Forskning viser at de som har lav utdanning trimmer mindre, har oftere overvekt, røyker mer, har oftest dårligere bosted, blir hyppigere sykemeldt og tidligere uføretrygdet, samt lever kortere. I Hammerfest har vi færre med høy utdanning sammenliknet med landet for øvrig, og høy drop-out fra videregående skole. Ut fra dette kan vi si at Hammerfest har en utfordring i forhold til å få ungdom til å fullføre videregående skole og dermed forebygge utvikling av sosioøkonomiske forskjeller i helsestatus. Hammerfest har imidlertid høy aktivitet i næringslivet, lav arbeidsledighet, lavere uføreytelser enn resten av Finnmark og har en forholdsvis ung befolkning. 3.3 Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Pr. 1. januar 2012 var det 2191 barn under 17 år i Hammerfest. Av disse var 73 % under 12 år. Barnehager Hammerfest kommune har full barnehagedekning. Noen få barn mellom 1 og 3 år er hjemme, de aller fleste av disse har innvandrerbakgrunn. Skolene Kommunen har barneskoler, 1 7 i alle bydelene, samt skoler/oppvekstsentre 0 16 år på de små stedene. En stor skole har 1 10, og kommunen har en ren ungdomsskole. I tillegg er kommunen vertskommune for videregående skole. Av skolens til 450 elever er ca. 90 av dem er borteboere, og de fleste av dem bor på skolens nye elevhybler. Side 13 av 52

14 Kommunebarometeret for 2012 viser at grunnskolepoengene i Hammerfest er lavere enn sammenlignbare kommuner. Eksamenskarakterene for 2012 viser resultater likt gjennomsnitt i Finnmark. Frafallet fra videregående skole i Hammerfest er høyt. Det å motvirke frafall er noe som må starte på grunnskolen, derfor er dette også en utfordring for kommunen Den landsomfattende Elevundersøkelsen viser at ungdom i Hammerfest trives noe dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel blant 10.klassingene. Mobbing forekommer selv om skolene har planer for å forebygge mobbing og handlingsplaner for og stoppe mobbing og ivareta utsatte elever. En utfordring er å få innsikt i mobbing som foregår via nye, elektroniske medier. Folkehelseprofiler viser at andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn landet for øvrig, 27% over landsgjennomsnittet. Levevaner og vektproblematikk blant barn og ungdom Forskning viser at barn og unge er mindre aktiv enn tidligere. I kombinasjon med uheldige matvaner vil det gi en inaktiv og overvektig befolkning. Utvikling av overvekt og fedme er av de virkelig store utfordringene innenfor folkehelse. Retningslinjer for veiing og måling. Nye, nasjonale retningslinjer (IS-1734) pålegger skolehelsetjenesten å gjennomføre høyde/vekt målinger av alle barn på 3. og 8. trinn. Hensikten med å veie og måle barn på gitte alderstrinn er at man på et tidligst mulig tidspunkt skal avdekke begynnende overvekt, og tilby hjelp på et tidlig tidspunkt. De samme retningslinjene pålegger kommunehelsetjenesten å samarbeide om tiltak for å hjelpe barn og unge som trenger hjelp til vektreduksjon. Det gis også retningslinjer for samarbeidsrutiner opp mot spesialisthelsetjenesten når et barn har kroppsmasse index (KMI) på 30 eller mer. Barnevekststudien blant 8-åringer i Norge i 2008 viser at 16 % av gutter og 18 % av jenter er overvektige eller fete. Helseregion Nord har høyest andel med overvekt og fedme blant barn. Tall fra prosjektet aktivitetsskolen i 2007 viste at ca. 19 % av alle 6 åringene i Hammerfest hadde overvekt eller fedme. Det er nå kommet helt nye tall fra helsestasjonen, disse er ikke ferdigbearbeidede, men viser likevel en så skremmende utvikling at de tas med i planen, se tabellen under. Tabell 1 Overvekt/ fedme i Hammerfest blant 3. og 8. trinns elever. Tredje trinn, 8 år Åttende trinn, 14 år Overvektige 24 % 30 % Fedme 8 % 7 % Totalt overvekt/fedme 32 % 37 % Tabellen viser at 32 % av alle på 3. trinn har overvekt/ fedme, mens hele 37 % av alle på 8. trinn er overvektige. Dette er en klar økning i forhold til tallene fra aktivitetsskolen i 2007 og tyder på at overvekt i fremtiden kan bli et stort helseproblem. Lokal spørreundersøkelse (questback) ble sendt til kommunens ungdomsskoleelever i mai/juni Lav svarprosent til tross, tendensene i forhold til ungdommenes levevaner er entydige. Undersøkelsen tar for seg: Røyking, snusing, alkohol, narkotika og aktivitet. Røyking: Antall ungdommer som røyker har blitt betydelig redusert de siste 10 årene, 90 % oppgir at de ikke røyker. Side 14 av 52

15 Snusing: Mange flere bruker snus nå sammenliknet med for ti år siden, dette gjelder også for jenter. Det er 17 % som oppgir å snuse, de fleste oppgir at de snuser ofte. Alkohol: Det er en nedgang i antall elever som har prøvd eller bruker alkohol jevnlig sammenlignet med data fra fylkesdata fra % oppgir at de ikke har drukket alkohol. Narkotika: 11% oppgir å å prøvd narkotika. Andelen som har prøvd narkotisk stoff er høgere enn for ti år siden. Det er ikke skilt på ulike typer narkotika i spørsmålstillingen. Aktivitet: Ungdommer i Hammerfest er mindre aktiv enn for ti år siden. Det brukes mye tid foran Tv, dataspill og sosiale medier / skjermtid, både i skoletiden og i fritiden. På ukedagene er det kun 7% bruker under 1 time på pc/dataspill. 60 % bruker over 3 timer. I helgene er tallene enda høyere. 68 % er alltid med på gymtimene. FRI er et tobakksforebyggende program til bruk i ungdomsskolene. Begge de to store ungdomsskolene kjører FRI-programmet. Fysisk aktivitet i barnehager og skoler En nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet viser at bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalinger om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Tallene er enda dystrere for Finnmark. Vi antar at det samme gjelder for Hammerfest. Barnehagenes tilnærming til fysisk aktivitet er hovedsaklig gjennom lekeaktiviteter og turer. Det er ikke kjent at noen særskilte program form fysisk aktivitet er tatt i bruk. Ved noen skoler gjennomføres ekstra fysisk aktivitet utenom de ordinære gymtimene. Bl.a. har Fjordtun skole innført fyma, et program for mattilbud og fysisk aktivitet. Foreldrene ved Fjordtun skole igangsatte for 2 år siden Beintøft, et tiltak for å motivere elevene til å gå til skolen. Elvetun og Baksalen barneskoler har fått anskaffet akebrett, ski og skøyter til utlån i skoletida. Disse er flittig benyttet, og spesielt viktig for barn med innvandrerbakgrunn. Alle skolene unntatt Elvetun skole har gymsal. Flere skoler har ballbinger og /eller ballplasser i sitt nærområde, og alle elever har bad/svømming på timeplanen i tråd med læreplan. Kommunen har fire svømmebasseng som benyttes både i skoletid og fritid. Hammerfest har satset mye ressurser på renovering av skolene, kun en skole gjenstår. Også barnehagene har gjennomgående god standard. Uteområdene både for skolene og barnehagene har bra leke- og aktivitetsmuligheter. Side 15 av 52

16 Mattilbud og matprofil i kommunens barnehager og skoler Barnehagene tilstreber en sunn profil på kostholdet. Noen kaller seg sukkerfri, men de fleste sier at de er sukkerredusert. Det er en økende bevissthet for å få til et sunt, balansert og riktig sammensatt kosthold, men fortsatt gjenstår noe, både i form av bevisstgjøring og i praktisk tilnærming og tiltak. De to største skolene har kantiner hvor elevene kan kjøpe lunsj. Ved både Fjordtun og Breilia skole forsøkes det å holde en sunn profil på utvalget av mat og drikke (lunsj). Begge skolene har utfordringer ved at de ligger i nær gangavstand til butikk og bensinstasjon med rikt utvalg av mat og kioskvarer. Ved Fjordtun skole har foreldreutvalget bestemt at elevene ikke får forlate skolens område, og de hindres derfor i å handle usunne produkter i skoletida. Ved Fjordtun skole kan elevene forsyne seg av så mye mat de vil i kantina, for 25 kr. Ved Breilia benytter ca. halvparten av elevene elevkantina hvor elevene kan handle lunsj til selvkost. Også her består menyen for det meste av sunne produkter. Både Forsøl og Akkarfjord skoler har ordninger med lunsj (brødmat, pålegg og melk/juice) til selvkost. Ingen av de store barneskolene har elevkantiner, og matpakke-lunsj inntas ved pulten på tradisjonelt vis. Samtlige barnehager og skoler serverer frukt, ofte som et eget fruktmåltid med oppskåret frukt. Hammerfest videregående skole har kantine. Her er bra variasjon i hva som selges, sunn mat i salatbar og her selges flere typer drikke unntatt sukkerholdig brus. Det selges ikke middag, kantina stenger kl Tannhelse De siste årene har det vært en god utvikling for tannhelsen i Finnmark. Statistikk for 5- og 12-åringer viser at Hammerfest er på tannhelsemålet som Finnmark fylke har i sin langtidsplan for tannhelse. (KOSTRA 2011). Seksuell helse blant ungdom Klamydia er den kjønnsykdommen som er dominerende blant ungdom i Norge. Statistikk viser at det også er høge tall for klamydia blant ungdom i Hammerfest, men tallene viser en liten nedadgående tendens (2010). Helsestasjon for ungdom har ettermiddagsåpent 1 gang per uke, bemannet med helsesøster og lege. Besøkstallene ligger mellom 8 12 hver gang, overvekt av jenter. Det meste av henvendelsene her dreier seg om prevensjon og spørsmål om mulig smitte av seksuelt overførbare sykdommer. Det er også et klart mål å forhindre at unge får barn tidlig. Side 16 av 52

17 Forebyggende helsetjenester for barn og ungdom Helsestasjonen og skolehelsetjenesten Her gis tilbud til alle gravide og til alle barn i alderen 0 20 år og deres foreldre. Helsestasjonene har som hovedoppgave å drive forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot enkeltindivider og grupper i befolkningen. Hammerfest helsestasjon har 100 % oppslutning, og er derfor en unik arena for å drive med helseopplysning. Bemanningen består av jordmor og helsesøstre, i tillegg kommer ukentlige legetjenester. Det siste tilskuddet i helsestasjonen er helsesøster for innvandrere, bl.a. jobber hun tett opp mot Hammerfest voksenopplæringssenter og innvandrertjenesten. En utfordring er å få gitt godt nok tilbud til barn og foreldre som sliter psykisk, det kan være på grunn av skilsmisser, sorg, rus eller andre ting. Det er viktig med et lavterskeltilbud med høg faglig kompetanse i faget barnepsykologi. Helsedirektoratet anser dette som så viktig at de har en egen tilskuddsordning for å stimulere til rekruttering av flere psykologer i kommunehelsetjenesten. Ved Hammerfest helsestasjon er det for tiden ansatte som tar videreutdanning i psykisk helsearbeid. Skolehelsetjenesten har ukentlig tilstedeværelse, kontortid med åpen dør på samtlige av de største skolene. Helsedirektoratet anbefaler at helsesøster er daglig til stede ved skolene. Det er det ikke mulig å få til i Hammerfest med det antall stillinger som er til rådighet. Barnehagene og de minste skolene har ikke samme tilbud, og det tas kontakt ved behov (dette er gjensidig). Det er behov for bedre samarbeid mellom barnehagene, helsestasjonen og andre, for eksempel med fysioterapeut. Midler fra Helsedirektoratet gjør det mulig å igangsette prosjekt i barnehager for å synliggjøre områder hvor felles innsats vil være til nytte for det enkelte barn og for folkehelsen. Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom (HSU) jobber side om side, og har overlapping. HSU har også aktiviteter i ungdommens hus, bootleg, bl.a. med ukentlig kontortid v/ helsesøster. I tillegg samarbeider personell fra helsestasjonen med utekontakten og ungdomstjenesten om ulike typer aktiviteter. Eksempler på det er temakafeer for ungdom eller foreldre. Temaer har vært mobbing, nettvett, seksualitet, rus, o.s.v. Miljørettet helsevern Hammerfest kommune har gjennom mange år jobbet aktivt med saker som har med miljø og helse og gjøre. Med hjemmel i lov og forskrift tar Forum for miljørettet helsevern seg av saker som kan påvirke befolkningens helse. Saker det har vært jobbet med de siste årene har for Side 17 av 52

18 eksempel vært støy og støv i sentrale deler av Hammerfest, sot fra Melkøya, villkatter og falleferdige bygninger. Miljørettet helsevern har en tilsynsplan for gjennomføring av tilsyn med frisørsalonger, treningsstudioer, hudpleie og tatoveringsvirksomhet og solarier. Videre er miljørettet helsevern pliktig å godkjenne lokaler til mange typer virksomhet, for eksempel barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler pålegger kommunene å kartlegge fysiske og psykososiale forhold for alle barnehagebarn og elever, for så å sørge for at institusjonene kan godkjennes etter forskriften. Dette arbeidet er gjennomført i Hammerfest kommune i løpet av de siste tre årene. Per dags dato er det til sammen 5 skoler og barnehager som fortsatt har åpne avvik. De fleste av avvikene gjelder mindre, bygningsmessige forhold. Kommunen har investert store beløp i opprusting og renovering av skolene i løpet av de siste 7 8 årene, og de fleste skolene og barnehagene har gode forhold for læring og aktiviteter inne og ute. En av barneskolene (Baksalen skole) står nå for tur for opprusting og utvidelse. Forebyggende tjenester og Tidlig innsats (TI) Hammerfest kommune har etablert Forebyggende tjenester, bestående av helsesøstertjeneste, PPT, barnevern og utekontakt i den hensikt å kunne gi hjelp til dem som trenger det på et så tidlig tidspunkt som mulig. Forebyggende tjenester, skoler og barnehager utgjør Sektor for barn og unge. Hele Sektor for barn og unge er involvert i prosjekt Tidlig Innsats med fokus på sosial kompetanse, kropp og helse, språkutvikling, norsk og matematikk. Målet er en handlingsplan med felles tiltak og aktiviteter for samtlige av kommunens barnehager og skoler. Planen beregnes ferdigstilt og klar for implementering i løpet av Innvandring og bosetting Hammerfest kommune er svært flerkulturell, med innvandrere fra mer enn 30 ulike land. Hvert år bosettes flyktninger, og fortløpende skjer familiegjenforeninger. De aller fleste blir boende i sentrum, eller svært sentrumsnært. Dette gjør at et par barnehager og skoler har barn/elever med svært ulik bakgrunn. Her ligger mange faglige, kulturelle og miljømessige utfordringer, men selvsagt også positive sider ved det flerkulturelle. Mange minoritetsfamilier bor trangt, noe som for eksempel gjør det vanskelig å få gjort lekser. Mye tyder på at ulik kulturell bakgrunn gjør at barn av innvandrere ikke alltid deltar i idrett og friluftsliv og på mange måter lever ved siden av etnisk norske barn. En stor folkehelseutfordring blant barn og unge er innaktivitet og klar økende overvekt målt ut fra 3. og 8. trinn. Økende snusing/ narkotikabruk. Hammerfest har en høyere andel 5. klassinger på lavere mestringsnivå i lesing sammenliknet med landet. Avgangskarakterene i grunnskolen i Hammerfest er svært lave og har vært det over tid. Hammerfest kommune mangler et kommunalt lavterskeltilbud med psykolog for barn og unge i livskriser. Integrering og boforhold blant innvandrerbarn er en utfordring. Det er også en utfordring å få alle skoler og barnehager godkjent etter forskrift om Miljørettet helsevern. Det er høye tall på forekomst av klamydia blant unge. Side 18 av 52

19 3.4 Levevaner voksne Alkohol Fra 2000 har det på vært en moderat økning i alkoholomsetningen generelt i Norge. I 2010 var forbruket på gjennomsnittlig 6,6 liter per person. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket som er anslått til vel 1 liter per person. Statistikken viser at både voksne og ungdom drikker mer i helgene. Alkoholforbruket har økt mest blant voksne og vi ser en dreining mot et kontinentalt drikkemønster i forhold til mat og sosiale sammenhenger. Det finnes ikke statistikk spesielt for Hammerfest, men det er ikke grunn til å tro at situasjonen er annerledes her. Nyere forskning antyder at lavt til moderat alkoholinntak kan beskytte mot hjerte/kar sykdom. Likevel er det slik at fordelene av et moderat alkoholforbruk oppveies av risikoen for befolkningen som helhet. Narkotika Hammerfest har et relativt stort rusmiljø i dag. Bortsett fra heroin, finnes de fleste typer narkotika her, og de dominerende stoffene er amfetamin/metamfetamin, hasjisj og legemidler. Brukermønsteret har i de siste årene endret seg fra brukermiljøer innefor de spesielle stoffgruppene til kombinasjonsbrukere, det vil si at man bruker forskjellige typer narkotika. Politiet i Hammerfest har registrert en økning av narkotika blant ungdom, hvor både hasjisj, amfetamin og legemidler brukes. Det er en dreining mot at narkotika blir normalisert i mange miljøer, også blant godt voksne mennesker. Det blir normalt å omgås folk som bruker narkotika, i stedet for å ta åpent avstand fra dette. Politiet anser dette som svært bekymringsfullt, og er bekymret for at det kan bidra til at terskelen for selv å bruke narkotika blir lavere. Røyk Bruken av tobakk har endret seg mye i Norge de siste 10-årene, og det har vært en nedgang i totalantall røykere. Tall fra 2008 viser at Finnmarkingene fortsatt topper røykestatistikken. 31 % av Finnmarkingene røyker, landgjennomsnittet er på 23 %. Det er flere kvinner enn menn som røyker i Finnmark. Vi antar at Hammerfest som en del av Finnmark også ligger over landsgjennomsnittet. Folkehelseprofiler styrker denne mistanken da den viser at andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll i Hammerfest ligger på 27 % mot 20 % på landsbasis (tall fra 2012). Snus Samtidig som bruken av tobakk har gått ned, har bruken av snus økt betydelig Nasjonale tall fra 2010 viser at unge opp til 24 år snuser mer og røyker mindre mens de over 24 holder seg noenlunde stabil. Rundt 11 % brukte snus daglig eller av og til i Tall for den enkelte kommune er under utarbeiding. Side 19 av 52

20 Alkohol er forbundet med et bredt spekter av sykdommer og skader. Det er et faktum at totale helseskader og sosiale problemer knyttet til alkoholbruk er store. Narkotika blir normalisert i mange miljøer, også blant voksne mennesker. Antall dagligrøykere går ned, men Finnmark og sannsynligvis Hammerfest, ligger over landsgjennomsnittet. Det er en økende snusbruk blant voksne. 3.5 Helsetilstand og dødelighet Helseutfordringer, tendenser i Norge - Økende vekt og overvekt er et problem både blant barn og voksne i Norge. - Psykiske plager/lidelser er et nasjonalt problem - Antallet krefttilfeller vil øke - Det blir færre røykere, men flere som bruker snus - Et multietnisk samfunn gir ulike helseutfordringer - Lav utdanning og inntekt gir dårligere helse - Livsstilsrelaterte sykdommer øker Vi kan anta at Hammerfest kommune har mange av de samme helseutfordringene som beskrevet for landet som helhet. Befolkningens psykiske helse Omtrent halvparten av alle nordmenn vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. Blant barn og unge vil 8 % til enhver tid ha en psykisk lidelse. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusmiddelmisbruk. Disse er av verdens dyreste sykdommer og lar seg i stor grad forebygge. Det er rimelig å anta at tallene også gjelder for Hammerfest kommune. I tillegg viser folkehelseprofiler at det i Hammerfest er flere personer som bruker legemidler mot angst/depresjon sammenliknet med resten av landet. Forebygging barn og unge Både helsesøstertjenesten og PPT har et inntrykk av at det er flere barn enn tidligere som sliter med psykiske lidelser, ofte som en del av sammensatte problemer. Det er nødvendig å sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak så tidlig som mulig i barnas liv. Det er viktig at kommunen har gode og effektive lavterskel tilbud i forebyggende tjenester. Barnehagen, skolen, helsestasjonen og nærmiljøet er viktige arenaer. Side 20 av 52

21 Forebygging voksne De fleste voksne opplever livskriser/ hendelser i løpet av livet der lettere depresjon/ angst/ utbrenthet er en normalreaksjon. Dette er ikke sykdom og skal ikke sykeliggjøres. Likevel er det viktig at personer i livskriser tilbys et kortvarig kommunalt lavterskeltilbud i form av psykolog/psykiater. Dette med tanke på å forebygge langvarige psykiske plager og heve mestringskompetansen. Et slikt tilbud finnes ikke i Hammerfest pr. i dag. Utbygging av kommunale lavterskeltilbud der personer med tidlige tegn på depresjon og angst kan henvende seg og motta adekvat kortvarig behandling, uten henvisning, venting og lang saksbehandling, kan hindre utstøtting fra arbeidsliv og kronifisering. Dette er et satsningsområde for Helsedirektoratet og det kan søkes stimuleringsmidler for rekruttering av flere psykologer i kommunehelsetjenesten. Helseutfordringer i Hammerfest ut fra diagnoser i allmennpraksis Her går vi gjennom de hyppigst brukte diagnosene de siste 5 årene blant alle allmennlegene i Hammerfest. Dette gir oss en oversikt over helseutfordringene i Hammerfest, og gir oss informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. 1. Hjerte/kar Den mest brukte diagnosen er høyt blodtrykk, det gjelder både for kvinner og menn. Atrieflimmer kommer også høyt opp. Dette tyder på at diagnoser som omfatter hjerte/kar sykdom er mest brukt i Hammerfest. 2. Muskel/skjelett På andreplass for kvinner og menn samlet kommer nakkesmerte. Blant menn kommer rygg/knesmerter i tillegg høyt opp, mens hodepine kommer høyt opp blant kvinner. Vi vet at muskel/skjelett sykdommer er sterkt representert på sykemeldings- og uførestatistikken. 3. Psykiske lidelser Diagnosen, Situasjonsbetinget psykisk uballanse, brukes ved livshendelser (dødsfall, sorg, skilsmisse osv) som i seg selv ikke gir rett til sykemelding, mens reaksjonen på hendelsene kan gi rett på sykemelding. Angst/depresjon kommer litt lengre ned på listen. Situasjonsbetinget uballanse er ikke lett å forebygge da det er en naturlig reaksjon på livshendelser. 4. KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Hoste er en hyppigere diagnose enn KOLS, men begge er på listen over hyppige diagnoser. Mange som etter hvert får KOLS diagnosen har først en periode med hoste og utredning. 5. Diabetes: Folkehelseprofiler viser at utbredelsen av diabetes type 2, målt ved bruk av legemidler, er høyere enn ellers i landet. Helseutfordringer i Hammerfest ut fra innleggelser i sykehus. Hyppigste innleggelsesdiagnoser pr innbygger i sykehus i 2011 er: Hjerteinfarkt/smerter i brystkassen, kreftsykdommer, sykdommer i fordøyelsesapparatet, sykdommer i nervesystemet inkludert hjerneslag og sykdommer i muskler/ledd. Vi antar i tillegg at følgende også er en utfordring for Hammerfest kommune slik som det er på fylkesnivå: o Økende overvekt o Fysisk inaktivitet o Røyking o Voldsomme dødsfall blant unge menn o Høyt legemeldt sykefravær, høyest i landet Side 21 av 52

22 o Lav forventet levetid, lavest i landet Smittevern Årsstatistikken for meldings system for smittsomme sykdommer (MSIS) 2010 viser at klamydiainfeksjon (105 personer) dominerer blant smittsomme sykdommer i Hammerfest. Det er en økning på antall personer i Hammerfest med infeksjon/ bærertilstand med multiresistente bakterier (MRSA). Ellers er det bare enkelttilfeller av infeksjoner. Hammerfest kommune har en smittevernlege som skal jobbe med blant annet å forebygge smittsomme sykdommer. I tillegg jobber forebyggende tjenester med forebygging av klamydia. Generelt kan vi si at mens folk frem til 1950 tallet i hovedsak døde av smittsomme sykdommer, er hovedproblemet i dag livsstilsrelaterte sykdommer. Hyppigste brukte diagnoser i Hammerfest er hjerte/kar sykdommer, muskel/skjelett sykdommer, psykiske lidelser og KOLS. Det finnes ikke et kommunalt lavterskeltilbud med psykolog/psykiater til barn/voksne i livskrise. I tillegg er overvekt, fysisk inaktivitet, røyking, voldsomme dødsfall, høyt sykefravær og lavere forventet levetid utfordringer i Hammerfest. 3.6 Skader og ulykker Ulykker og skader er et stort helseproblem. Det er lite fokus på ulykker og skader som en del av det ordinære folkehelsearbeidet. Kommuner har generelt mangelfull oversikt over det samlede skadebildet i egen kommune. I Hammerfest kommune har vi et skaderegister som registrerer små og store skader forårsaket av ulykke, vold eller selvpåførte skader. Skaderegistret registrerer personer som oppsøker legekontorer, legevakta, poliklinikken og de som blir innlagt på sykehus. Registreringen omfatter opplysninger om kjønn/alder, skadested, tidspunkt, hvor og hvordan skaden skjedde og skadealvor. Folkehelseloven med dens krav til oversikt, vil bidra til økt fokus i kommuner med utfordringer knyttet til ulykker og skader. Ved hjelp av det lokale skaderegistret er Hammerfest kommune i stand til å analysere ulykkes- og skadebildet, finne målgrupper for forebygging og evaluere resultatet av iverksatte tiltak. Tall som utmerker seg for Finnmark: Tallet på voldsomme dødsfall blant unge menn er høyere i Finnmark enn på landsbasis. I perioden var det 327 traumerelaterte dødsfall i fylket. Rundt 80 % av disse var menn. De hyppigste skademekanismer var selvmord (33%), trafikkskader (21%), drukning (13%) og snøscooter/atv (8%). Vi antar at dette er tall som også gjelder for Hammerfest. Snøscooterulykker i Finnmark. De siste årene har det vært fokus på snøscooterulykker i Finnmark. I perioden registrerte skaderegistret rundt 32 snøscooterskader pr. år i Vest-Finnmark. 2/3 av disse krevde sykehusbehandling. Side 22 av 52

23 Tall fra Hammerfest kommune Figur 8. Figuren fra folkehelseprofilen viser at Hammerfest lå over landsgjennomsnittet på sykehusbehandlede ulykkesskader i 2010: Tall fra skaderegistret viser at det har vært en liten økning av antall skader i Hammerfest det siste året. I gjennomsnitt skader 975 personer seg årlig i Hammerfest % av disse har skader som krever sykehusbehandling. -12 % hadde bruddskader. De fleste ulykker skjer i hjemmet, på arbeid og i forbindelse med idrett/sport. De fleste av skadene er små skader, f.eks forstuelser og små sår. Denne typen skader må man regne med som et resultat av fysisk aktivitet. Figur 9. Figuren viser alle skader i Hammerfest kommune i perioden inndelt etter skadested/årsak. Skader i Hammerfest kommune Fall på snø/is Vold Idrettsskader Skole/BH/SFO Arbeidsskader Trafikkskader Hjemmeskader Antall personer -Idrettsskader gjelder organisert/uorganisert idrett/trening, skoleidrett og bedriftsidrett. -Voldskader gjelder også vold i hjem, barnehage og skole. Side 23 av 52

24 Figuren viser at de fleste skadene skjer i hjemmet, fulgt av skader på arbeid. Det er rimelig stabilt antall skadde pr år. Figuren viser også at det i 2010 ble registrert 68 personer som falt på glatt føre. 27 av disse fikk bruddskader. Dette er eksempel på skader som i mange tilfeller enkelt kan forebygges med strøing. Voldsomme dødsfall blant unge menn er en folkehelseutfordring i Finnmark og vi antar det samme gjelder for Hammerfest. Skademekanismen er selvmord, trafikkskader, drukning og snøscooter/atv ulykker. Skaderegistret gir en oversikt over ulykker/skader og kan brukes som bakgrunn for tiltak i Hammerfest kommune. Et tiltak kan være å få ned antall skader etter fall på snø/is. 3.7 Kultur og Fritid Det er mye folkehelse i det å være fysisk aktiv. Det samme kan sies om det å drive med en hobby sammen med andre, hvor en opplever sosialt samvær og mestring. I statistikker ser man at det fysiske aktivitetsnivået i Finnmark er lavt og at Hammerfest skårer dårligere enn flere andre Finnmarkskommuner. Dette er tall som stort sett sier noe om den organiserte idretten. En må likevel kunne anta at kommunen har store utfordringer når det gjelde å få flere til å være fysisk aktiv. Anlegg er viktige for å få lagt til rette for aktivitet, og spesielt gjelder dette i den lange mørke vinteren. Forskning på landsbasis viser at dette først og fremst gjelder for de unge, mens voksne får størst effekt ved tilrettelagte turstier, skiløyper, turhytter og lignende. Kommunens Skoler og barnehager har alle egne planer for hvordan de sikrer barns fysiske aktivitet. Dette gjennom faste timesatte aktiviteter og årlige aktiviteter. Kommunen tilbyr alle skoler og barnehager gratis tilgang til Hammerfesthallen 4 ganger i året. Svømmetilbud: Kommunens 4 basseng på Isbjørnhallen, Sanitetsbadet, Breidablikk og på Akkarfjord Skole(Sørøya) har jevnlig skolebad, folkebad, tilbud for innbyggere med spesielle behov, gratis pensjonistsvømming og morgenbad for voksne. Private og frivillige organisasjoner, idrettslag, firmaer og privatpersoner leier også bassengene. Det er folkebad 5 dager i uken på Isbjørnhallen, 3 dager i uken på Sanitetsbadet, 1 dag i uken på Breidablikk og etter behov på Akkarfjord Skole. Nærmiljøanlegg. Disse defineres som anlegg eller områder for egenorganisert aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Hammerfest har mange balløkker, Sandvolleyballbane, Tennisbane, skøytebane, skiløyper med mer. I tillegg kommer ca 60 lekeplasser for de minste. Disse har en geografisk spredning som innebærer at noen områder av byen har godt tilbud, mens andre har få eller ingen slike tilbud. Fotballbaner. Det er to fotballbaner i kommunen., Breidablikk Stadion(kunstgress) og Hammerfest Stadion(gress). Dette er også byens friidrettsarena. Side 24 av 52

25 Idrettshaller. Kommunen har i dag flere idrettshaller og gymsaler. Disse leies ut til lag og foreninger, privatpersoner eller bedrifter. Hver uke er de kommunale anleggene leid ut ca 470 timer. Med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 15 personer betyr det 7050 nedlagte treningstimer hver uke eller rundt timer årlig. I tilegg kommer det som skjer på de private treningsstudioene/hallene som for eksempel treningsstudioene, squashhallen og ridehallen. Skiløyper Kommunen har i dag ca 5,4 km lysløyper. I tilegg kjøres det spor fra Reindalen og Baksalen til Glimmevannshytta. Det kjøres også spor andre steder når dette er hensiktsmessig. Vi vet at løypene er populære blant skigåere, men vi vet ikke i hvor stor grad disse benyttes. Turløyper Det finnes mange turløyper i kommunen. Disse går på tradisjonelle stier eller anleggsveier innover fjellet. Postkassa på Tyven har årlig rundt innskrevne. Postkassen på Storfjellet, turhyttene eller turlagets turkortordning for barn og voksne er også populære. Turlaget arrangerer også jevnlige fellesturer for voksne og barn i nærområdet. Veldig mange går turer langs veiene i byen. Voksne Hammerfestinger går mye tur uten at det finnes god dokumentasjon på omfanget av dette. Fotograf: Paul Nilsen Turhytter Det eksisterer seks kommunale turhytter fordelt på Kvaløya, Seiland og Sørøya. Disse hyttene er dagsturhytter og ikke tilrettelagt for overnatting. Hyttene på kvaløya er godt besøkt. Alpinbakke Har åpent 5 dager i uken i vintermånedene. Bakken er godt besøkt av barn i alle aldre med forskjellige fysiske forutsetninger. For noen blir dette antakeligvis en kostbar aktivitet (utstyr og billettpris) noe som gjør at de ikke bruker tilbudet mye. For andre som faller utenfor tradisjonell idrett, er dette er godt tilbud. Crossbanen på Forsølhøgda Dette er et godt tilbud til de som kanskje faller utenfor den tradisjonelle idretten. Likevel er inngangsbilletten her i form av innkjøp av snøscooter og annet utstyr for tøff for noen. Side 25 av 52

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

2013 2014 2015 2016 2017 80 89 år 76 78 74 73 74 90 år eller eldre 18 16 18 19 20

2013 2014 2015 2016 2017 80 89 år 76 78 74 73 74 90 år eller eldre 18 16 18 19 20 2.1 Befolkningssammensetning (Demografi) Fram mot 2040 vil befolkningssammensetningen i Nordland og Hattfjelldal endres mot en gradvis større andel eldre. En konsekvens av den demografiske endringen er

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

FOLKEHELSEUTREDNING MED TILTAKSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE 2015-2016

FOLKEHELSEUTREDNING MED TILTAKSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE 2015-2016 FOLKEHELSEUTREDNING MED TILTAKSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE 2015-2016 Vedtatt i kommunestyret 07.05.2015 Innhold 1. Folkehelseutfordringer og tiltaksplan for Rennebu kommune... 4 1.1 Innledning, bakgrunn og

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang?

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang? Modum 2. Navn på prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse gjennom utvikling av nye tiltak og modeller innen kommunesektoren. Arbeidet

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

NORDKAPP. Kommune. Planprogram for kommunedelplan For folkehelse 2015-2019/2027 FOLKEHELSEPLANEN

NORDKAPP. Kommune. Planprogram for kommunedelplan For folkehelse 2015-2019/2027 FOLKEHELSEPLANEN NORDKAPP Kommune Planprogram for kommunedelplan For folkehelse 2015-2019/2027 FOLKEHELSEPLANEN INNHOLD Innledning... 2 Planprogram og kommunedelplan... 2 Tidsavgrensing... 2 Bakgrunn og forutsetning for

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer