Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga.

Transkript

1 Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga. Et Nordplus-prosjekt. Prosjektnummer: NAPD-2013/ Båten Vågar - Lofoten folkehøgskole Inkludering i de norske folkehøgskolene Odd Haddal og Sindre Vinje Folkehøgskolerådet Januar

2 Forord Dette er det norske bidraget til Nordplus-prosjektet Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga (NAPD-2013/10221). Denne delkartleggingen vil inngå som et delelement i den helhetlige nordiske kartleggingen. Vår innfallsvinkel til «integration och inklusion» i denne rapporten har vært å ta utgangspunkt i de dobbelttellende elevene. Vi har ikke hverken hatt noe system eller ønske for å kartlegge de ulike elevers diagnoser etc. på et overordnet plan. Man har sagt at man har vært lykkelig uvitende. En gjennomgående grunntanke er at den norske folkehøgskolen skal være et sted som har rom for alle elever uansett utfordringer. Man tilpasser opplæringa direkte til hver enkelt elev og siden skoleslaget er eksamensfritt har det ikke vært et behov for en detaljert kartlegging av elevene. Med dette utgangspunktet har vi, heller ikke denne gangen, valgt en detaljert kartlegging av ulike typer diagnoser, funksjonshemninger og andre utfordringer men heller sett på ordningen med dobbelttellende elever. Dette utgangspunktet er nok noe forskjellig fra den tilnærming vi vil finne fra bidragene til våre naboland. Dette er et uttrykk for den kontekst og vilkår skoleslaget jobber under i ulike land. Spørsmål og oppgavelyd som besvares i denne delrapporten har blitt utarbeidet i fellesskap av prosjektdeltakerne. Teksten nedenfor er hentet fra oppdragsskrivet. Odd Haddal og Sindre Vinje 2

3 Innhold Forord... 2 Del 1, Folkhögskolan i landets utbildningssystem, dess specialuppdrag och målgrupper Ge en allmän beskrivning på landets folkhögskolor, folkhögskolrörelsen i landet, folkhögskolverksamheten, målsättningar, målgrupper, finansiering osv a) Hur placeras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Hur ses folkhögskolan nationellt? b) Hur profileras folkhögskolan i landets utbildningssystem? c) Har folkhögskolan någon särskild finansiering? a) Identifiera de målgrupper bland unga vuxna med skärskilda behov som finns i landets folkhögskolor b) Beskriv vilka specialuppdrag gällande integration och inklusion bland unga har tilldelats folkhögskolorna under åren ? c) Har folkhögskolorna tilldelats specialresursering gällande integration och inklusion bland unga? Beskriv vilka Del 2, Folkhögskolans särart, folkhögskolan som lärande miljö, folkhögskolepedagogik Folkhögskolans målgrupper a) Identifiera de grupper bland unga vuxna med särskilda behov som finns i folkhögskolan? b) Vet ni hur många studerande det finns i dessa grupper i folkhögskolan? (Besvara numeriskt antalet studerande i varje grupp.) c) Beskriv på hurdant sätt folkhögskolan integrerar/inkluderar dessa grupper i olika studiemiljöer Folkhögskolans särart som lärande miljö a) Beskriv den speciella inverkan/betydelse internatet har i integration och inklusion av unga i folkhögskolan b) Hurdana pedagogiska metoder/arrangemang/insatser är särskilt lämpade att stöda unga i integration och inklusion? Beskriv hur folkhögskolan förstärker studerandes möjligheter för fortsatta studier/arbetslivet? Hur vägleder man studeranden i folkhögskolan för fortsatta studier/arbetslivet? Folkhögskolans nätverk b) Hurdant behov av samarbete/nätverksbildning finns det i folkhögskolan angående unga med specialbehov? Önskar folkhögskolan delta i ett tematiskt nätverk med andra folkhögskolor i Norden? 18 3

4 Del 1, Folkhögskolan i landets utbildningssystem, dess specialuppdrag och målgrupper 1.1 Ge en allmän beskrivning på landets folkhögskolor, folkhögskolrörelsen i landet, folkhögskolverksamheten, målsättningar, målgrupper, finansiering osv. Folkehøgskolen i Norge fyller 150 år i For tiden er det 77 skoler i landet, og alle skolene styres av én lov, folkehøyskoleloven av Loven fastsetter skolenes målsetting: allmenndanning og folkeopplysning. Skolene definerer selv sitt verdigrunnlag innenfor denne rammen. Elevene må ha minst 24 timers undervisning i uka, med fellestimer, linjer og valgfag. Undervisningen er stort sett bygd opp omkring linjer, dvs. fokusområder på timer i uka. Noen av de mest populære linjene er friluftsliv, musikk, reising, osv. Alle skolene er internatskoler, og internatet er en integrert del av læringsarenaen. De fleste skolene tilbyr mange ulike linjer, men noen er spesialisert, f.eks. som friluftslivsskoler, musikkskoler, medieskoler, osv. Den viktigste målgruppen er ungdom rundt 19 år som er ferdige med videregående skole (gymnasiet), og ca. 10 % av norsk ungdom går på folkehøgskole. Enkelte skoler tilbyr egne opplegg for elever med spesielle fysiske eller kognitive behov, men stort sett er skolene åpne for alle uansett bakgrunn og oppnådd utdanning. Noen få har «Norsk for utlendinger», men disse er elever på skolen. Folkehøgskolebevegelsen Bevegelsen (rørsla) er delt i to greiner, den frilynte og den kristne. Den frilynte greina inkluderer også de fylkeseide skolene. FHF (Folkehøgskoleforbundet) er en organisasjon for ansatte på skolene, det samme er NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag). (Informasjonskontoret for folkehøgskolen) organiserer de frilynte skolene, mens IKF (Informasjonskontor for kristen folkehøgskole) organiserer de kristne skolene. Felles skolepolitisk organ er Folkehøgskolerådet. Én viktig forskjell er at de kristen skolene stort sett eies av organisasjoner eller kirkesamfunn, men de frilynte eies av lokale stiftelser i tillegg til fylker/kommuner. Det betyr at f.eks. at KFUK/Ms tre skoler kan ha og har et tett samarbeid på mange områder, både administrativt og pedagogisk. Finansiering Folkehøgskolen får et tredelt tilskudd fra staten: basistilskudd, elevtilskudd og husleietilskudd. Det dekker omkring halvparten av skolens totale utgifter. Elevene betaler selv for kost og losji, reiser og skolemateriell. Elevene har rett til lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Elevene kan søke lån for å dekke de fleste utgiftene. Når skoleåret er slutt, omdannes en del av lånet, i ca kroner, om til stipend hvis eleven fullfører skoleåret. 1.2 a) Hur placeras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Hur ses folkhögskolan nationellt? I Norge er det obligatorisk skolegang for elever for alle mellom 6-16 år, dvs. en tiårig obligatorisk skole. Den obligatoriske skolegangen kalles grunnskolen og består av klasse. Deretter har man rett til å ta videregående skole, som er enten tre- eller fireårig. Etter videregående skole kan de som har gjennomført studieforberedende linjer studere på universitet eller høgskoler. De som har valgt 4

5 yrkesfaglige linjer går ofte ut i arbeid. Våre universet og høgskoler har studier på bachelor-, masterog phd.nivå. Dette er de tradisjonelle offentlige utdanningsinstitusjonene, men foruten disse har man ymse private skoler. Folkehøgskolene i Norge er et eget skoleslag, med en egen folkehøgskolelov. Primærgruppen av elever er år og har gjennomført videregående skole. Folkehøgskolene tilbyr både langkurs (95 dager/16 ½ uke eller mer) og kortkurs (under 16 ½ uke/95 dager)- og det er særlig langkursene åringene velger. I skoleåret er det 7183 som tar langkurs (også kalt "helårskurs"). Elevene på kortkurs er av mer variabel alder og i 2012 var det elever som tok et kortkurs ved en folkehøgskole. Dette er tall som også inkluderer dobbelttellende elever. Folkehøgskolen anerkjennes som kompetansegivende skole blant annet ved at elvene får to studiepoeng ved fullført langkurs. Her ser dere en oversikt over antall elever som tar langkurs (tall hentet fra Navi Sentralbase). Det har vært en svak økning av dobbelttellende elever fra og frem til : var 0,52% av elevene dobbelttellende (353/6830) var 0,52% av elevene dobbelttellende (370/7117) var 0,41% av elevene dobbelttellende (303/7375) var 0,44% av elevene dobbelttellende (325/7315) var 0,42% av elevene dobbelttellende (299/7125) var 0,41% av elevene dobbelttellende (262/6442) var 0,40% av elevene dobbelttellende (251/6294). Når det gjelder aldersfordeling kan man se av tabellen nedenfor at de aller fleste av elevene er mellom år gamle. For skoleåret var hele 6167 av totalt 6830 elever mellom 19 og 21 år. Den største gruppen elever er 19-åringene, de som kommer direkte fra videregående skole. Disse utgjør hele 4056 av 6830 elever. 5

6 Det er veldig varierende mellom de ulike skolene hva de tilbyr av kortkurs. Enkelte skoler har mange kortkurs to folkehøgskoler for eldre har bare kortkurs og satser mye på dette, mens andre ikke har kortkurs av noen slag. Dette skyldes at folkehøgskoleloven kun angir minstemål for langkurs, men den sier ikke noe om omfanget av kortkurs: 2d Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. 7 andre ledd. 300 linjer og eksamensfri Folkehøgskolen har til sammen over 300 linjer (eller langkurs) og blir ansett som en skole der elevene får mulighet til å utfolde seg innenfor tema eller fag som de er spesielt interessert i, uten noen form for ytre press av karakterer eller pensum. Det unike ved folkehøgskolen og skoleslaget er at den er eksamensfri og at internatet er en integrert del av læringsprogrammet 6

7 Hvordan ser ungdom selv på folkehøgskolene? EPSI offentliggjorde en tilfredshetsundersøkelse i november Elevene ved norske folkehøgskoler er svært godt tilfredse med sitt år på folkehøgskole, og de er mer tilfredse enn det universitets- og høgskolestudentene er med utdanningsinstitusjonene sine. I september 2013 offentliggjorde TNS Gallup en undersøkelse foretatt blant norske åringer om deres forhold til folkehøgskole. De avdekket noen vanlige oppfatninger blant ungdommene: 1. Folkehøgskolene ligger avsides og oppfattes som lite tilgjengelige. 2. Hovedfokuset oppfattes å ligge på musikk og friluftsliv, kunst, skuespill, reise og drama. Noen kjenner til at man også kan drive med sport og idrett. 3. Et folkehøgskoleår koster mye penger og gir lite avkastning. 4. Folkehøgskoler oppfattes som ikke å ha et definert pensum, det oppleves heller ikke som studierelevant. Videre er det en oppfattelse at et år på folkehøgskole ikke gir verdi på CV`en, sammenlignet med for eksempel militæret eller også et opphold på Bali. 5. Et år på folkehøgskole = et år på leirskole, med skitt i hjørnene og slitasje i veggene. 6. Rare lærere. Cirka en tredjedel av de spurte mente at de hadde dårlig kjennskap til folkehøgskolene. Jo bedre kjennskap de har til folkehøgskole, jo mer positive er de til skoleslaget. TNS Gallup har delt ungdomsgruppen inn seks grupper og kom fram til at folkehøgskolene trekker dårlig i tre av gruppene. Hvordan betrakter samfunnet folkehøgskolen? EPSI-undersøkelsen fra november 2013 viser at folkehøgskolene har et generelt godt omdømme i befolkningen, noe tabellen nedenfor viser. 7

8 1.2. b) Hur profileras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Folkehøgskolen profileres på følgende måte av Utdanningsdirektoratet (udir.no): "Folkehøgskolen er en selvstendig, ubundet og eksamensfri skole. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for forvaltningen av folkehøgskoler." Folkehøgskolen profileres ofte som et «friår» fra det som blir sett på som sosioøkonomisk press fra omverdenen. Man lærer å bli kjent med seg selv, samtidig som man blir kjent med seg selv i forhold til andre. Det er et intenst læringsår på flere måter; både sosialt og faglig. I folkehøgskolene er det et kjent begrep at man «underviser i og med fag». Man bruker faget som et verktøy når man arbeider med dannelse. Undervisningen legger vekt på tre forhold, det personlige/eksistensielle, det faglige og fellesskapet. I 2010 gav Agneta Knutas og Trond Solhaug ut rapporten Som en sang i sinnet som et eneste sollyst minne» om elevers utbytte ved å gå på folkehøgskole. Kunnskapsdepartementets egne nettsider viser til denne rapporten, og man kan lese: Undersøkelsen viser at det er personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og i noen grad forberedelse til utdanning som er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen. Rapporten kan man laste ned her: c) Har folkhögskolan någon särskild finansiering? I Norge er det utdanningsdirektoratet som har ansvar for forvaltningen av folkehøgskolene i Norge. Folkehøgskolene blir finansiert via statlige tilskudd og elevbetaling. Det statlige ordinære tilskuddet kan deles opp i tre hovedelementer: a) Basistilskudd er et fast beløp som blir gitt likt til alle folkehøgskolene b) Tilskudd per elev c) Tilskudd til husleie Som grunnlag for beregning av tilskudd brukes gjennomsnittselevtallet for de tre siste årene. Vi finner en videre redegjørelse i forskrift til folkehøgskoleloven: 9. Tilskuddsmodell Alle skoler skal ha tilskudd fra alle tre tilskuddselementer som er fastsatt i folkehøyskoleloven 4: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Basistilskudd gis med samme beløp til alle skolene. Tilskudd per elev fastsettes på grunnlag av et tilskuddsgrunnlag som framkommer ved en omregning av årselevtallet. Årselevtallet på kortkurs skal regnes om i henhold til en omregningstabell fastsatt av departementet. Summen av årselevtall på langkurs og omregnet årselevtall på kortkurs omregnes deretter slik: o Elevtall til og med 75 multipliseres med 2,4. o Elevtall over 75 multipliseres med 1,7. 8

9 Departementet fordeler tilskudd til husleie på grunnlag av innstilling fra Folkehøgskolerådet. Skoler som får særtilskudd på grunn av en høy andel funksjonshemmede elever, får fastsatt en årlig sats per elev. Når det gjelder dobbelttellende elever blir de definert på følgende måte i forskrift til folkehøgskoleloven 2 og 8: forskrift til folkehøgskoleloven 2 e) Elev med redusert funksjonsevne: Elev med tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. -- Forskrift til folkehøgskoleloven 8. Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd Elev som på grunn av redusert funksjonsevne er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen, regnes som to elever. Skolen skal før innrapportering ha dokumentasjon for at eleven har en redusert funksjonsevne som utløser et særskilt tilretteleggingsbehov ved folkehøyskolen. Skolen vurderer i samarbeid med søker og pedagogisk/sosial/medisinsk instans utenfor skolen et tilrettelagt opplegg. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for kontroll. De økte ressursene skal brukes til ulike tiltak for den det gjelder, og det skal foreligge dokumentasjon for bruken. For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller Arbeids- og velferdsetaten, må en eventuell dobbelttelling oppgis til kommune eller Arbeidsog velferdsetaten som en del av finansieringsgrunnlaget. Skolen skal ha dokumentasjon for at dette er ivaretatt. Vilkår for at folkehøgskole skal få tilskudd finner vi i folkehøgskolelovens 2: 2. Vilkår for tilskudd Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles: a. Skolen skal være eksamensfri. b. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet. c. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. 7 andre ledd. d. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. 7 andre ledd. e. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder. f. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale. g. Hver skole skal ha et elevråd. Styret fastsetter utover dette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift. 9

10 h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. i. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. Dert finnes også et særtilskudd til fire folkehøgskoler som har en høy andel av funksjonshemmede elever. Dette særtilskuddet gjelder fire skoler. d) Særtilskudd (Kriteriet for måloppnåelse er at folkehøyskolene Lundheim, Peder Morset, Soltun og Ål opprettholder en høy andel funksjonshemmede elever i henhold til det normtallet som er satt. Opplysninger som skal innhentes for å belyse måloppnåelsen: Oversikt over antall funksjonshemmede elever ved skolen) Særtilskudd: Tilskudd fordeles i henhold til sats ganger faktisk antall funksjonshemmede elever ved de fire skolene. Faktisk antall funksjonshemmede beregnes ut fra gjennomsnittet av antall funksjonshemmede elever pr. 1. april og 1. oktober foregående kalenderår. Satsen for særtilskudd per elev skal stå i et visst forhold til satsen for det ordinære tilskuddet. Fra kalenderåret 2011 utgjør satsen for særtilskudd 11 ganger satsen for det ordinære driftstilskuddet til folkehøyskolene. Maksimalt tilskuddsberettiget funksjonshemmede elever fordeles mellom de fire folkehøyskolene etter følgende nøkkel: Følgende legges til grunn ved beregning av særtilskuddet: Under 20 pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; det blir ikke gitt særtilskudd. Tilskudd for funksjonshemmede elever blir da gitt etter reglene i forskriften pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; særtilskudd blir gitt med 40 % av satsen pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; fullt særtilskudd for det faktiske antall funksjonshemmede elever. Over 100 pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; fullt særtilskudd for det maksimale elevtall, ikke særtilskudd for elever utover dette. Man kan lese alt om tilskuddsordninger for folkehøgskolene her: 10

11 Informasjon om ekstra tilskudd til folkehøgskoler med stor grad av funksjonshemmede elever: Her er det en redegjørelse av vilkårene for ekstra tilskudd til folkehøgskoler med stor grad av funksjonshemmede elever (gjelder fra 6. januar 2012) : er_funksjonshemmede_elever.pdf?epslanguage=no 1.3 a) Identifiera de målgrupper bland unga vuxna med skärskilda behov som finns i landets folkhögskolor. Bortsett noen elevgrupper, for eksempel botreningselever, har folkehøgskolen i Norge ingen spesielle målgrupper. Det er heller ikke alle skolene som har egne tilbud for slike elever. Folkehøgskolens hovedoppgave er undervisning, ikke terapi. Alle som er i stand til å gjennomføre et folkehøgskoleår, er i målgruppen. Selv om skolene har elever med mange slags særskilte behov, tilrettelegges den enkelte elevenes situasjon slik at de kan følge undervisningen. 1.3 b) Beskriv vilka specialuppdrag gällande integration och inklusion bland unga har tilldelats folkhögskolorna under åren ? Regjeringen Stoltenbergs satsningsområder i skolesektoren var NyGIV. Det startet i 2010 og har en estimert slutt i 2016 (jmf. g_av_ungdom.pdf). Dette er et prosjekt som skal styrke gjennomføringen i videregående skole. Det består av tre hovedmomenter: Oppfølgingsprosjektet forsterket samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, videregående skoler, kommunale tjenester og NAV om ungdom som står utenfor skole og arbeid Overgangsprosjektet forsterket samarbeid mellom ungdomsskoler og de videregående skolene om tett faglig oppfølging av svakt presterende elever Gjennomføringsbarometeret felles data- og statistikkgrunnlag i alle fylkeskommuner for å følge utviklingen mot felles mål for gjennomføring I overgangsprosjektet ble folkehøgskolene invitert til å være vertskap for det som ble kalt sommerskoler. Her fikk NyGIV-elever fra ungdomsskolen mulighet til å delta på sommerskole hvor de jobbet med grunnleggende ferdigheter og fikk motivasjon til oppstart på videregående skole. Hovedhensikten var å gi elevene motivasjon for ny læring, slik at de skulle være bedre rustet til å gjennomføre videregående skole. 11

12 Folkehøgskolene har fått tilskudd på ca. 5 millioner kroner, hvert år, de siste tre årene. Skolene har ikke klart å bruke opp alt, pga. koordineringsutfordringer mellom fylkets prosjektansvarlige, foresatte til elevene og folkehøgskolene. I 2011 var det 5 folkehøgskoler som arrangerte sommerskole for NYGIV-elever, og det var 82 elever som deltok. I 2012 var det 18 skoler som var interessert i opplegget, men det var kun 15 som skoler som arrangerte sommerskole og det var 279 elever som deltok. Sommeren 2013 var det bare 7 folkehøgskoler som gjennomførte sommerskole, da 10 skoler avlyste sine kurs. Dette var Skjeberg, idrettsskolen, Skiringssal, Borgund, Høgtun, Toten og Skogn folkehøgskole. Det var 125 elever som deltok. Sommerskoler i 2011 og Les brev her: Det ser ikke ut til at det blir noe mer statlig tilskudd til sommerskoler i 2014 og videre. Under erfaringskonferansen 27. og 28. november 2013 ble det lagt frem tanker om fremtiden for prosjektet og det ble da tolket slik at det ikke lenger ville være ekstra støtte til "NyGIV"-elever på ungdomstrinnet. Hver kommune skulle selv løse utfordringene med de svakest presterende elvene. Meningen er at NyGIV-metodikken skal implementeres inn i den ordinære skolehverdagen. Siden det ikke lenger vil være noen egen "NyGIV"-elevgruppe vil det da heller ikke være noe statlig tilskudd til sommerskole i regi av folkehøgskolen til denne elevgruppen. Man kan lese mer om NyGIV-prosjektet her: c) Har folkhögskolorna tilldelats specialresursering gällande integration och inklusion bland unga? Beskriv vilka. Folkehøgskolen får overført midler på statsbudsjettet. Nedenfor viser vi de ulike elementene i denne støtten. Dobbelttellende elever er inkludert i det ordinære elevtilskuddet. Statlig støtte til alle folkehøgskolene i Nedenfor ser vi hvor mye av midlene som går til ordinær drift. 12

13 Jmf. 1.3 b) vil sannsynligvis ikke folkehøgskolene lenger få statlige tilskudd til drift av sommerskoler, men Folkehøgskolerådet er i dialog med Kunnskapsdepartementet om hvilke andre muligheter folkehøgskolen kan bidra med i NyGIV-prosjektet. Det gis kun ekstra tilskudd til: dobbelttellende elever. de fire spesialskolene med høy andel av funksjonshemmede elever. NAV (Arbeids- og velferdsetaten: kan gi tilskudd til enkeltelver med særskilt behov slik at de kan gjennomføre både kortkurs og langkurs. Folkehøgskolens kurs er med andre ord støtteberettiget for tilskudd, dersom elever som søker får godkjent sine søknader. 13

14 Del 2, Folkhögskolans särart, folkhögskolan som lärande miljö, folkhögskolepedagogik De nationella föreningarna avgör för sitt eget lands del det ändamålsenligaste sättet för kartläggningen enligt de alternativa kartläggningssätten som listas undertill. Frågorna är underlag och riktgivande för de olika kartläggningsmetoderna. Frågorna kan även kompletteras med andra frågor vid behov. Alternativa kartläggningsmetoder: a) Frågeformuläret sänds till alla folkhögskolor i landet. b) Frågeformuläret sänds ut till valda folkhögskolor i landet. c) Enkäten besvaras utgående från befintliga rapporter och utredningar. d) Casebeskrivningar. 2.1 Folkhögskolans målgrupper Folkehøgskolen er åpen for alle type elever, men vi kan allikevell dele inn elevgruppa i to ulike målgrupper. - ordinære elever - elever med funksjonshemninger dette gjelder da spesielt for de fire fplkehøgskoler som får tilskudd Når det gjelder de ordinære elevene kommer også de dobbelttellende elevene inn her. Dette er ordinære elever men som har ulike utfordringer som gjør at det blir ekstra kostnadskrevene å integrere dem inn i den ordinære skolehverdagen. Noen skoler har enkelte linjer som spesielt sikter seg inn mot elever med ulike type utfordringer, og som da følgelig vil kunne være dobbelttellende elever. På en slik skole var det 20 av 25 elever som var dobbelttellende, mens 27 skoler hadde ikke dobbelttellende elever på sine langkurs skolerået De fire skolene som får ekstra tilskudd for høy andel av elever med funksjonshemning er selvsagt disse elevene i spesifikt i sin målgruppe. 2.1.a) Identifiera de grupper bland unga vuxna med särskilda behov som finns i folkhögskolan? I den norske folkehøgskolen bruker vi begrepet "dobbelttellende elever" om elever med særskilte behov og hvor skolen får ekstra støtte dersom de har slike elever. I forskrift til folkehøgskoleloven blir det brukt følgende definisjon på hva en dobbeltellende elev er ( 2e): Elev med redusert 14

15 funksjonsevne: Elev med tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mange skoler har stilbud til spesielle grupper, tilbyr botrening (life skills) er et tilbud til elever som trenger tilrettelagt opplæring med tettere oppfølging både i undervisningen og på fritida. Målet er å forberede til et mest mulig selvstendig liv når det gjelder bosituasjon, arbeid og fritid, sammen med personlig og sosial vekst. 2.1 b) Vet ni hur många studerande det finns i dessa grupper i folkhögskolan? (Besvara numeriskt antalet studerande i varje grupp.) I skoleåret er det 353 dobbelttellende elever i folkehøgskolen som tar langkurs. Det var 617 dobbelttellende elever som tok kortkurs i skoleåret Vi har foreløpig ikke ferdig data for når det gjelder dobbelttellende elever på kortkurs. 2.1 c) Beskriv på hurdant sätt folkhögskolan integrerar/inkluderar dessa grupper i olika studiemiljöer. De dobbelttellende elevene integreres etter beste evne inn som ordinære elever. Den grunnleggende tanken er at alle elever i folkehøgskolen skal få undervisning, utfordringer og læring og læring ut fra egne forutsetninger. Dette er mer kostnadskrevende å gjennomføre med elever som har særskilte behov, noe det ekstra tilskuddet skal utligne. 2.2 Folkhögskolans särart som lärande miljö. 2.2 a) Beskriv den speciella inverkan/betydelse internatet har i integration och inklusion av unga i folkhögskolan. Internatet er en integrert del av folkehøgskolens undervisningsopplegg. Lærerne har hovedansvar for de pedagogiske oppleggene, i samarbeid med ledelse og internatleder. Tanken er at elevene møter «dannelse i praksis», med andre ord hvordan elevene blir kjent med, tilpasser seg (og bidrar 15

16 til å tilpasse fellesskapet til individet) og vokser sammen. Mange praktiske oppgaver utføres, og internatlivet følges opp av jevnlige refleksjons- og planleggingsmøter. Dannelse i praksis bygger på ideen om dannelse som den enkeltes forhold til et fellesskap, og et slikt forhold kan gi seg mange utslag. Det kan for eksempel være kulturell forståelse (som kjennskap til en kanon eller til etablerte samværsformer), men i stor grad dreier det seg om hvilken praktisk atferd elever viser i fellesskapet. Utfra Wengers begrep om «praksisfellesskap» kan vi forenklet si at elevene møter to praksisfellesskap, elevenes og personalets. En viktig utfordring på skolen består i å bevege seg i og mellom disse praksisfellesskapene (vi ser her bort fra at elevene møter andre praksisfellesskap i samfunnet). En pedagogisk modell for selvregulert læring innenfor et praksisfellesskap. Møtet mellom to ulike praksisfellesskap fører også til sammenfallende områder og utveksling mellom fellesskapene gjennom samhandling. I skolearbeidet møter elevene også «dannelse i praksis». Ideelt sett bør undervisningen være av høy kvalitet, mens den samtidig åpner for hvordan faget har en allmenndannende side, for eksempel en etisk side eller en samhandlingsside. 2.2 b) Hurdana pedagogiska metoder/arrangemang/insatser är särskilt lämpade att stöda unga i integration och inklusion? Folkehøgskolen bruker ofte mer kreative og frie pedagogiske opplegg enn andre skoler har mulighet til. Det betyr at enkelte elevers behov for integrering og inkludering enklere kan gjøres blant og med elevene, som en del av undervisningen. Individuell tilpasning på mange områder er både mulig og det gjøres i praksis, siden danning er en viktig del av målsettingen. En del typiske trekk ved skolens pedagogiske praksis er at skoledagen er utvidet og omfatter store deler av døgnet, skolene utvikler sine egne læringsopplegg og har ikke pensum som er styrt utenfra, mye av elevkontakten og undervisningen foregår som erfaringsbasert dialog. 2.3 Beskriv hur folkhögskolan förstärker studerandes möjligheter för fortsatta studier/arbetslivet? Folkehøgskolens fokus er på allmenndanning og folkeopplysning. Det er gjort flere studier som kan rapportere om at folkehøgskolen forsterker elevenes muligheter til å gjennomføre videre studier og fortsette i arbeidslivet. Enkelte studier viser et noe mer nyansert bilde. Her er et utvalg av nyere forskning. a) Som nevnt ovenfor i 1.2 b) var hovedkonklusjonen i rapporten til Agneta Knutas og Trond Solhaug Som en sang i sinnet som et eneste sollyst minne om elevers utbytte av folkehøgskolen: Undersøkelsen viser at det er personlig modning, utvikling av selvverd og 16

17 mestringsforventning, sosial læring og i noen grad forberedelse til utdanning som er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen. b) I september 2013 kom en studie fra Borgen og Borgen ("Folkehøgskoleutdanningens effekt på utdanningsoppnåelse") Resultatene tyder på at folkehøgskolen kan ha en delt effekt på frafallselevens mulighet til å fullføre videregående skole (gymnasium). Det er en klart positiv effekt for elever som tar allmennfag (studieforberedende), mens effekten på elever som ta yrkesfag (erhversfag) trolig er negativ. Folkehøgskolen fører til at (høyere utdanning) bachelorgraden gjennomføres på kortere tid, men at studentene med folkehøgskolebakgrunn skifter studium like ofte som andre, og de skifter studiested oftere enn andre studenter. c) En studie om arbeidsmiljøet på folkehøgskolen fra Universitetet i Oslo (Elstad et al.) viser at folkehøgskolelærere i større grad enn lærere på andre skoler finner arbeidet meningsfullt og gjør en innsats hvis ledelsen (rektor) bruker en inkluderende og demokratisk stil enn en tydelig målstyringsstil, hvor oppnåelse av mål er mer vektlagt Hur vägleder man studeranden i folkhögskolan för fortsatta studier/arbetslivet? Mye av veiledningen går ut på å reflektere over spørsmålet «Hvem er jeg?» Folkehøgskolen har tradisjon for å fremme eksistensiell innsikt. En oppdeling av denne innsikten kan hjelpe med å legge opp pedagogiske tiltak og tilbud. Dessuten har folkehøgskolen tradisjonelt ikke lagt så stor vekt på yrkes- eller karriereveiledning, så dette tilbudet (lengdedimensjonen) er styrket i den tredimensjonale modellen. Mange folkehøgskoler har tatt i bruk en egen modell for veiledning, kalt 3-dimensjonal veiledning. Dette er veiledning i dimensjonene lengde, bredde og dybde. Lengde ser framover, og det viktigste elementet er karriereveiledning, men elevene blir også bedt om å reflektere over hva slags livssituasjon de ser for seg i framtiden. Spørsmålet blir: "Hva skal jeg bli og hva vil jeg utvikle meg til?" Bredde tar for seg situasjonen her og nå, hva elevene har for interesser og hva de er opptatt av. Folkehøgskolen er på en måte breddeveiledning i praksis. Spørsmål blir: "Hva skal jeg engasjere meg i?" Dybde dreier seg om verdier. Elevene bør bli bevisste på hvilke verdier de gir uttrykk for i ord og hvilke de gir uttrykk for i handling. Dessuten kommer helhetssynet, livssynet (som religiøs tro) inn her. Spørsmålet blir: "Hvilke verdier og/eller hvilket livssyn baserer jeg mine handlinger på?" Metodene er mange, og folkehøgskolen har tradisjonelt gjort mye med både bredde- og dybdeveiledningen. De siste fem-seks årene har mer fokus kommet inn på karriereaspektet i tillegg. I ordinære veiledningssamtaler kan karriereveiledning ivaretas av en ressurspersoner på skolen, men den kan også skje ved at veiledere fra den offentlige veiledningstjenesten hentes inn. I tillegg kommer løpende og mer uformell veiledning og rådgivning i dialog med faglærere og skolens øvrige personale og ikke minst gjennom de daglige samtalene med medelever. 2.4 Folkhögskolans nätverk 2.4 a) Hurdant nätverk samarbetar folkhögskolan med angående unga med specialbehov? 17

18 Folkehøgskolene i fellesskap samarbeider ikke systematisk med spesielle nettverk på dette området. I utgangspunktet ønsker vi at alle elever integreres som ordinære elever, men den enkelte skole kan samarbeide med MOT og Røde Kors eller andre organisasjoner om opplegg som retter seg mot hele eller deler av spesielle elevgrupper. Alle skolene har kontakt med hjelpeapparatet i sin kommune ved behov. Informasjonskontorene i folkehøgskolen er i ferd med å styrke sitt nettverk med rådgiverne i den videregående skolen. 2.4 b) Hurdant behov av samarbete/nätverksbildning finns det i folkhögskolan angående unga med specialbehov? Sentralt er litt usikre på om det finnes noe behov for slike nettverk, men vi tror det ikke. Dette må undersøkes nærmere. 2.5 Önskar folkhögskolan delta i ett tematiskt nätverk med andra folkhögskolor i Norden? Slik dagens situasjon er, ser vi ikke behovet for dette i Norge. Men vi er sårbare for endringer og derfor kunne det være nyttig å være med for å tilegene seg erfaringer etc. slik at man står bedre rustet dersom det skulle komme endringer i rammebetingelsene. Men det kan være mulig at enkelte skoler og linjer som har elever med særskilte utfordringer kunne tenke seg erfaringsutveksling og kursing sammen med tilsvarende andre skoler i de nordiske land. 18