Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga."

Transkript

1 Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga. Et Nordplus-prosjekt. Prosjektnummer: NAPD-2013/ Båten Vågar - Lofoten folkehøgskole Inkludering i de norske folkehøgskolene Odd Haddal og Sindre Vinje Folkehøgskolerådet Januar

2 Forord Dette er det norske bidraget til Nordplus-prosjektet Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga (NAPD-2013/10221). Denne delkartleggingen vil inngå som et delelement i den helhetlige nordiske kartleggingen. Vår innfallsvinkel til «integration och inklusion» i denne rapporten har vært å ta utgangspunkt i de dobbelttellende elevene. Vi har ikke hverken hatt noe system eller ønske for å kartlegge de ulike elevers diagnoser etc. på et overordnet plan. Man har sagt at man har vært lykkelig uvitende. En gjennomgående grunntanke er at den norske folkehøgskolen skal være et sted som har rom for alle elever uansett utfordringer. Man tilpasser opplæringa direkte til hver enkelt elev og siden skoleslaget er eksamensfritt har det ikke vært et behov for en detaljert kartlegging av elevene. Med dette utgangspunktet har vi, heller ikke denne gangen, valgt en detaljert kartlegging av ulike typer diagnoser, funksjonshemninger og andre utfordringer men heller sett på ordningen med dobbelttellende elever. Dette utgangspunktet er nok noe forskjellig fra den tilnærming vi vil finne fra bidragene til våre naboland. Dette er et uttrykk for den kontekst og vilkår skoleslaget jobber under i ulike land. Spørsmål og oppgavelyd som besvares i denne delrapporten har blitt utarbeidet i fellesskap av prosjektdeltakerne. Teksten nedenfor er hentet fra oppdragsskrivet. Odd Haddal og Sindre Vinje 2

3 Innhold Forord... 2 Del 1, Folkhögskolan i landets utbildningssystem, dess specialuppdrag och målgrupper Ge en allmän beskrivning på landets folkhögskolor, folkhögskolrörelsen i landet, folkhögskolverksamheten, målsättningar, målgrupper, finansiering osv a) Hur placeras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Hur ses folkhögskolan nationellt? b) Hur profileras folkhögskolan i landets utbildningssystem? c) Har folkhögskolan någon särskild finansiering? a) Identifiera de målgrupper bland unga vuxna med skärskilda behov som finns i landets folkhögskolor b) Beskriv vilka specialuppdrag gällande integration och inklusion bland unga har tilldelats folkhögskolorna under åren ? c) Har folkhögskolorna tilldelats specialresursering gällande integration och inklusion bland unga? Beskriv vilka Del 2, Folkhögskolans särart, folkhögskolan som lärande miljö, folkhögskolepedagogik Folkhögskolans målgrupper a) Identifiera de grupper bland unga vuxna med särskilda behov som finns i folkhögskolan? b) Vet ni hur många studerande det finns i dessa grupper i folkhögskolan? (Besvara numeriskt antalet studerande i varje grupp.) c) Beskriv på hurdant sätt folkhögskolan integrerar/inkluderar dessa grupper i olika studiemiljöer Folkhögskolans särart som lärande miljö a) Beskriv den speciella inverkan/betydelse internatet har i integration och inklusion av unga i folkhögskolan b) Hurdana pedagogiska metoder/arrangemang/insatser är särskilt lämpade att stöda unga i integration och inklusion? Beskriv hur folkhögskolan förstärker studerandes möjligheter för fortsatta studier/arbetslivet? Hur vägleder man studeranden i folkhögskolan för fortsatta studier/arbetslivet? Folkhögskolans nätverk b) Hurdant behov av samarbete/nätverksbildning finns det i folkhögskolan angående unga med specialbehov? Önskar folkhögskolan delta i ett tematiskt nätverk med andra folkhögskolor i Norden? 18 3

4 Del 1, Folkhögskolan i landets utbildningssystem, dess specialuppdrag och målgrupper 1.1 Ge en allmän beskrivning på landets folkhögskolor, folkhögskolrörelsen i landet, folkhögskolverksamheten, målsättningar, målgrupper, finansiering osv. Folkehøgskolen i Norge fyller 150 år i For tiden er det 77 skoler i landet, og alle skolene styres av én lov, folkehøyskoleloven av Loven fastsetter skolenes målsetting: allmenndanning og folkeopplysning. Skolene definerer selv sitt verdigrunnlag innenfor denne rammen. Elevene må ha minst 24 timers undervisning i uka, med fellestimer, linjer og valgfag. Undervisningen er stort sett bygd opp omkring linjer, dvs. fokusområder på timer i uka. Noen av de mest populære linjene er friluftsliv, musikk, reising, osv. Alle skolene er internatskoler, og internatet er en integrert del av læringsarenaen. De fleste skolene tilbyr mange ulike linjer, men noen er spesialisert, f.eks. som friluftslivsskoler, musikkskoler, medieskoler, osv. Den viktigste målgruppen er ungdom rundt 19 år som er ferdige med videregående skole (gymnasiet), og ca. 10 % av norsk ungdom går på folkehøgskole. Enkelte skoler tilbyr egne opplegg for elever med spesielle fysiske eller kognitive behov, men stort sett er skolene åpne for alle uansett bakgrunn og oppnådd utdanning. Noen få har «Norsk for utlendinger», men disse er elever på skolen. Folkehøgskolebevegelsen Bevegelsen (rørsla) er delt i to greiner, den frilynte og den kristne. Den frilynte greina inkluderer også de fylkeseide skolene. FHF (Folkehøgskoleforbundet) er en organisasjon for ansatte på skolene, det samme er NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag). (Informasjonskontoret for folkehøgskolen) organiserer de frilynte skolene, mens IKF (Informasjonskontor for kristen folkehøgskole) organiserer de kristne skolene. Felles skolepolitisk organ er Folkehøgskolerådet. Én viktig forskjell er at de kristen skolene stort sett eies av organisasjoner eller kirkesamfunn, men de frilynte eies av lokale stiftelser i tillegg til fylker/kommuner. Det betyr at f.eks. at KFUK/Ms tre skoler kan ha og har et tett samarbeid på mange områder, både administrativt og pedagogisk. Finansiering Folkehøgskolen får et tredelt tilskudd fra staten: basistilskudd, elevtilskudd og husleietilskudd. Det dekker omkring halvparten av skolens totale utgifter. Elevene betaler selv for kost og losji, reiser og skolemateriell. Elevene har rett til lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Elevene kan søke lån for å dekke de fleste utgiftene. Når skoleåret er slutt, omdannes en del av lånet, i ca kroner, om til stipend hvis eleven fullfører skoleåret. 1.2 a) Hur placeras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Hur ses folkhögskolan nationellt? I Norge er det obligatorisk skolegang for elever for alle mellom 6-16 år, dvs. en tiårig obligatorisk skole. Den obligatoriske skolegangen kalles grunnskolen og består av klasse. Deretter har man rett til å ta videregående skole, som er enten tre- eller fireårig. Etter videregående skole kan de som har gjennomført studieforberedende linjer studere på universitet eller høgskoler. De som har valgt 4

5 yrkesfaglige linjer går ofte ut i arbeid. Våre universet og høgskoler har studier på bachelor-, masterog phd.nivå. Dette er de tradisjonelle offentlige utdanningsinstitusjonene, men foruten disse har man ymse private skoler. Folkehøgskolene i Norge er et eget skoleslag, med en egen folkehøgskolelov. Primærgruppen av elever er år og har gjennomført videregående skole. Folkehøgskolene tilbyr både langkurs (95 dager/16 ½ uke eller mer) og kortkurs (under 16 ½ uke/95 dager)- og det er særlig langkursene åringene velger. I skoleåret er det 7183 som tar langkurs (også kalt "helårskurs"). Elevene på kortkurs er av mer variabel alder og i 2012 var det elever som tok et kortkurs ved en folkehøgskole. Dette er tall som også inkluderer dobbelttellende elever. Folkehøgskolen anerkjennes som kompetansegivende skole blant annet ved at elvene får to studiepoeng ved fullført langkurs. Her ser dere en oversikt over antall elever som tar langkurs (tall hentet fra Navi Sentralbase). Det har vært en svak økning av dobbelttellende elever fra og frem til : var 0,52% av elevene dobbelttellende (353/6830) var 0,52% av elevene dobbelttellende (370/7117) var 0,41% av elevene dobbelttellende (303/7375) var 0,44% av elevene dobbelttellende (325/7315) var 0,42% av elevene dobbelttellende (299/7125) var 0,41% av elevene dobbelttellende (262/6442) var 0,40% av elevene dobbelttellende (251/6294). Når det gjelder aldersfordeling kan man se av tabellen nedenfor at de aller fleste av elevene er mellom år gamle. For skoleåret var hele 6167 av totalt 6830 elever mellom 19 og 21 år. Den største gruppen elever er 19-åringene, de som kommer direkte fra videregående skole. Disse utgjør hele 4056 av 6830 elever. 5

6 Det er veldig varierende mellom de ulike skolene hva de tilbyr av kortkurs. Enkelte skoler har mange kortkurs to folkehøgskoler for eldre har bare kortkurs og satser mye på dette, mens andre ikke har kortkurs av noen slag. Dette skyldes at folkehøgskoleloven kun angir minstemål for langkurs, men den sier ikke noe om omfanget av kortkurs: 2d Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. 7 andre ledd. 300 linjer og eksamensfri Folkehøgskolen har til sammen over 300 linjer (eller langkurs) og blir ansett som en skole der elevene får mulighet til å utfolde seg innenfor tema eller fag som de er spesielt interessert i, uten noen form for ytre press av karakterer eller pensum. Det unike ved folkehøgskolen og skoleslaget er at den er eksamensfri og at internatet er en integrert del av læringsprogrammet 6

7 Hvordan ser ungdom selv på folkehøgskolene? EPSI offentliggjorde en tilfredshetsundersøkelse i november Elevene ved norske folkehøgskoler er svært godt tilfredse med sitt år på folkehøgskole, og de er mer tilfredse enn det universitets- og høgskolestudentene er med utdanningsinstitusjonene sine. I september 2013 offentliggjorde TNS Gallup en undersøkelse foretatt blant norske åringer om deres forhold til folkehøgskole. De avdekket noen vanlige oppfatninger blant ungdommene: 1. Folkehøgskolene ligger avsides og oppfattes som lite tilgjengelige. 2. Hovedfokuset oppfattes å ligge på musikk og friluftsliv, kunst, skuespill, reise og drama. Noen kjenner til at man også kan drive med sport og idrett. 3. Et folkehøgskoleår koster mye penger og gir lite avkastning. 4. Folkehøgskoler oppfattes som ikke å ha et definert pensum, det oppleves heller ikke som studierelevant. Videre er det en oppfattelse at et år på folkehøgskole ikke gir verdi på CV`en, sammenlignet med for eksempel militæret eller også et opphold på Bali. 5. Et år på folkehøgskole = et år på leirskole, med skitt i hjørnene og slitasje i veggene. 6. Rare lærere. Cirka en tredjedel av de spurte mente at de hadde dårlig kjennskap til folkehøgskolene. Jo bedre kjennskap de har til folkehøgskole, jo mer positive er de til skoleslaget. TNS Gallup har delt ungdomsgruppen inn seks grupper og kom fram til at folkehøgskolene trekker dårlig i tre av gruppene. Hvordan betrakter samfunnet folkehøgskolen? EPSI-undersøkelsen fra november 2013 viser at folkehøgskolene har et generelt godt omdømme i befolkningen, noe tabellen nedenfor viser. 7

8 1.2. b) Hur profileras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Folkehøgskolen profileres på følgende måte av Utdanningsdirektoratet (udir.no): "Folkehøgskolen er en selvstendig, ubundet og eksamensfri skole. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for forvaltningen av folkehøgskoler." Folkehøgskolen profileres ofte som et «friår» fra det som blir sett på som sosioøkonomisk press fra omverdenen. Man lærer å bli kjent med seg selv, samtidig som man blir kjent med seg selv i forhold til andre. Det er et intenst læringsår på flere måter; både sosialt og faglig. I folkehøgskolene er det et kjent begrep at man «underviser i og med fag». Man bruker faget som et verktøy når man arbeider med dannelse. Undervisningen legger vekt på tre forhold, det personlige/eksistensielle, det faglige og fellesskapet. I 2010 gav Agneta Knutas og Trond Solhaug ut rapporten Som en sang i sinnet som et eneste sollyst minne» om elevers utbytte ved å gå på folkehøgskole. Kunnskapsdepartementets egne nettsider viser til denne rapporten, og man kan lese: Undersøkelsen viser at det er personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og i noen grad forberedelse til utdanning som er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen. Rapporten kan man laste ned her: 1.2.c) Har folkhögskolan någon särskild finansiering? I Norge er det utdanningsdirektoratet som har ansvar for forvaltningen av folkehøgskolene i Norge. Folkehøgskolene blir finansiert via statlige tilskudd og elevbetaling. Det statlige ordinære tilskuddet kan deles opp i tre hovedelementer: a) Basistilskudd er et fast beløp som blir gitt likt til alle folkehøgskolene b) Tilskudd per elev c) Tilskudd til husleie Som grunnlag for beregning av tilskudd brukes gjennomsnittselevtallet for de tre siste årene. Vi finner en videre redegjørelse i forskrift til folkehøgskoleloven: 9. Tilskuddsmodell Alle skoler skal ha tilskudd fra alle tre tilskuddselementer som er fastsatt i folkehøyskoleloven 4: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Basistilskudd gis med samme beløp til alle skolene. Tilskudd per elev fastsettes på grunnlag av et tilskuddsgrunnlag som framkommer ved en omregning av årselevtallet. Årselevtallet på kortkurs skal regnes om i henhold til en omregningstabell fastsatt av departementet. Summen av årselevtall på langkurs og omregnet årselevtall på kortkurs omregnes deretter slik: o Elevtall til og med 75 multipliseres med 2,4. o Elevtall over 75 multipliseres med 1,7. 8

9 Departementet fordeler tilskudd til husleie på grunnlag av innstilling fra Folkehøgskolerådet. Skoler som får særtilskudd på grunn av en høy andel funksjonshemmede elever, får fastsatt en årlig sats per elev. Når det gjelder dobbelttellende elever blir de definert på følgende måte i forskrift til folkehøgskoleloven 2 og 8: forskrift til folkehøgskoleloven 2 e) Elev med redusert funksjonsevne: Elev med tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. -- Forskrift til folkehøgskoleloven 8. Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd Elev som på grunn av redusert funksjonsevne er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen, regnes som to elever. Skolen skal før innrapportering ha dokumentasjon for at eleven har en redusert funksjonsevne som utløser et særskilt tilretteleggingsbehov ved folkehøyskolen. Skolen vurderer i samarbeid med søker og pedagogisk/sosial/medisinsk instans utenfor skolen et tilrettelagt opplegg. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for kontroll. De økte ressursene skal brukes til ulike tiltak for den det gjelder, og det skal foreligge dokumentasjon for bruken. For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller Arbeids- og velferdsetaten, må en eventuell dobbelttelling oppgis til kommune eller Arbeidsog velferdsetaten som en del av finansieringsgrunnlaget. Skolen skal ha dokumentasjon for at dette er ivaretatt. Vilkår for at folkehøgskole skal få tilskudd finner vi i folkehøgskolelovens 2: 2. Vilkår for tilskudd Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles: a. Skolen skal være eksamensfri. b. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet. c. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. 7 andre ledd. d. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. 7 andre ledd. e. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder. f. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale. g. Hver skole skal ha et elevråd. Styret fastsetter utover dette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift. 9

10 h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. i. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. Dert finnes også et særtilskudd til fire folkehøgskoler som har en høy andel av funksjonshemmede elever. Dette særtilskuddet gjelder fire skoler. d) Særtilskudd (Kriteriet for måloppnåelse er at folkehøyskolene Lundheim, Peder Morset, Soltun og Ål opprettholder en høy andel funksjonshemmede elever i henhold til det normtallet som er satt. Opplysninger som skal innhentes for å belyse måloppnåelsen: Oversikt over antall funksjonshemmede elever ved skolen) Særtilskudd: Tilskudd fordeles i henhold til sats ganger faktisk antall funksjonshemmede elever ved de fire skolene. Faktisk antall funksjonshemmede beregnes ut fra gjennomsnittet av antall funksjonshemmede elever pr. 1. april og 1. oktober foregående kalenderår. Satsen for særtilskudd per elev skal stå i et visst forhold til satsen for det ordinære tilskuddet. Fra kalenderåret 2011 utgjør satsen for særtilskudd 11 ganger satsen for det ordinære driftstilskuddet til folkehøyskolene. Maksimalt tilskuddsberettiget funksjonshemmede elever fordeles mellom de fire folkehøyskolene etter følgende nøkkel: Følgende legges til grunn ved beregning av særtilskuddet: Under 20 pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; det blir ikke gitt særtilskudd. Tilskudd for funksjonshemmede elever blir da gitt etter reglene i forskriften pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; særtilskudd blir gitt med 40 % av satsen pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; fullt særtilskudd for det faktiske antall funksjonshemmede elever. Over 100 pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; fullt særtilskudd for det maksimale elevtall, ikke særtilskudd for elever utover dette. Man kan lese alt om tilskuddsordninger for folkehøgskolene her: 10

11 Informasjon om ekstra tilskudd til folkehøgskoler med stor grad av funksjonshemmede elever: Her er det en redegjørelse av vilkårene for ekstra tilskudd til folkehøgskoler med stor grad av funksjonshemmede elever (gjelder fra 6. januar 2012) : er_funksjonshemmede_elever.pdf?epslanguage=no 1.3 a) Identifiera de målgrupper bland unga vuxna med skärskilda behov som finns i landets folkhögskolor. Bortsett noen elevgrupper, for eksempel botreningselever, har folkehøgskolen i Norge ingen spesielle målgrupper. Det er heller ikke alle skolene som har egne tilbud for slike elever. Folkehøgskolens hovedoppgave er undervisning, ikke terapi. Alle som er i stand til å gjennomføre et folkehøgskoleår, er i målgruppen. Selv om skolene har elever med mange slags særskilte behov, tilrettelegges den enkelte elevenes situasjon slik at de kan følge undervisningen. 1.3 b) Beskriv vilka specialuppdrag gällande integration och inklusion bland unga har tilldelats folkhögskolorna under åren ? Regjeringen Stoltenbergs satsningsområder i skolesektoren var NyGIV. Det startet i 2010 og har en estimert slutt i 2016 (jmf. g_av_ungdom.pdf). Dette er et prosjekt som skal styrke gjennomføringen i videregående skole. Det består av tre hovedmomenter: Oppfølgingsprosjektet forsterket samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, videregående skoler, kommunale tjenester og NAV om ungdom som står utenfor skole og arbeid Overgangsprosjektet forsterket samarbeid mellom ungdomsskoler og de videregående skolene om tett faglig oppfølging av svakt presterende elever Gjennomføringsbarometeret felles data- og statistikkgrunnlag i alle fylkeskommuner for å følge utviklingen mot felles mål for gjennomføring I overgangsprosjektet ble folkehøgskolene invitert til å være vertskap for det som ble kalt sommerskoler. Her fikk NyGIV-elever fra ungdomsskolen mulighet til å delta på sommerskole hvor de jobbet med grunnleggende ferdigheter og fikk motivasjon til oppstart på videregående skole. Hovedhensikten var å gi elevene motivasjon for ny læring, slik at de skulle være bedre rustet til å gjennomføre videregående skole. 11

12 Folkehøgskolene har fått tilskudd på ca. 5 millioner kroner, hvert år, de siste tre årene. Skolene har ikke klart å bruke opp alt, pga. koordineringsutfordringer mellom fylkets prosjektansvarlige, foresatte til elevene og folkehøgskolene. I 2011 var det 5 folkehøgskoler som arrangerte sommerskole for NYGIV-elever, og det var 82 elever som deltok. I 2012 var det 18 skoler som var interessert i opplegget, men det var kun 15 som skoler som arrangerte sommerskole og det var 279 elever som deltok. Sommeren 2013 var det bare 7 folkehøgskoler som gjennomførte sommerskole, da 10 skoler avlyste sine kurs. Dette var Skjeberg, idrettsskolen, Skiringssal, Borgund, Høgtun, Toten og Skogn folkehøgskole. Det var 125 elever som deltok. Sommerskoler i 2011 og Les brev her: Det ser ikke ut til at det blir noe mer statlig tilskudd til sommerskoler i 2014 og videre. Under erfaringskonferansen 27. og 28. november 2013 ble det lagt frem tanker om fremtiden for prosjektet og det ble da tolket slik at det ikke lenger ville være ekstra støtte til "NyGIV"-elever på ungdomstrinnet. Hver kommune skulle selv løse utfordringene med de svakest presterende elvene. Meningen er at NyGIV-metodikken skal implementeres inn i den ordinære skolehverdagen. Siden det ikke lenger vil være noen egen "NyGIV"-elevgruppe vil det da heller ikke være noe statlig tilskudd til sommerskole i regi av folkehøgskolen til denne elevgruppen. Man kan lese mer om NyGIV-prosjektet her: 1.3 c) Har folkhögskolorna tilldelats specialresursering gällande integration och inklusion bland unga? Beskriv vilka. Folkehøgskolen får overført midler på statsbudsjettet. Nedenfor viser vi de ulike elementene i denne støtten. Dobbelttellende elever er inkludert i det ordinære elevtilskuddet. Statlig støtte til alle folkehøgskolene i Nedenfor ser vi hvor mye av midlene som går til ordinær drift. 12

13 Jmf. 1.3 b) vil sannsynligvis ikke folkehøgskolene lenger få statlige tilskudd til drift av sommerskoler, men Folkehøgskolerådet er i dialog med Kunnskapsdepartementet om hvilke andre muligheter folkehøgskolen kan bidra med i NyGIV-prosjektet. Det gis kun ekstra tilskudd til: dobbelttellende elever. de fire spesialskolene med høy andel av funksjonshemmede elever. NAV (Arbeids- og velferdsetaten: kan gi tilskudd til enkeltelver med særskilt behov slik at de kan gjennomføre både kortkurs og langkurs. Folkehøgskolens kurs er med andre ord støtteberettiget for tilskudd, dersom elever som søker får godkjent sine søknader. 13

14 Del 2, Folkhögskolans särart, folkhögskolan som lärande miljö, folkhögskolepedagogik De nationella föreningarna avgör för sitt eget lands del det ändamålsenligaste sättet för kartläggningen enligt de alternativa kartläggningssätten som listas undertill. Frågorna är underlag och riktgivande för de olika kartläggningsmetoderna. Frågorna kan även kompletteras med andra frågor vid behov. Alternativa kartläggningsmetoder: a) Frågeformuläret sänds till alla folkhögskolor i landet. b) Frågeformuläret sänds ut till valda folkhögskolor i landet. c) Enkäten besvaras utgående från befintliga rapporter och utredningar. d) Casebeskrivningar. 2.1 Folkhögskolans målgrupper Folkehøgskolen er åpen for alle type elever, men vi kan allikevell dele inn elevgruppa i to ulike målgrupper. - ordinære elever - elever med funksjonshemninger dette gjelder da spesielt for de fire fplkehøgskoler som får tilskudd Når det gjelder de ordinære elevene kommer også de dobbelttellende elevene inn her. Dette er ordinære elever men som har ulike utfordringer som gjør at det blir ekstra kostnadskrevene å integrere dem inn i den ordinære skolehverdagen. Noen skoler har enkelte linjer som spesielt sikter seg inn mot elever med ulike type utfordringer, og som da følgelig vil kunne være dobbelttellende elever. På en slik skole var det 20 av 25 elever som var dobbelttellende, mens 27 skoler hadde ikke dobbelttellende elever på sine langkurs skolerået De fire skolene som får ekstra tilskudd for høy andel av elever med funksjonshemning er selvsagt disse elevene i spesifikt i sin målgruppe. 2.1.a) Identifiera de grupper bland unga vuxna med särskilda behov som finns i folkhögskolan? I den norske folkehøgskolen bruker vi begrepet "dobbelttellende elever" om elever med særskilte behov og hvor skolen får ekstra støtte dersom de har slike elever. I forskrift til folkehøgskoleloven blir det brukt følgende definisjon på hva en dobbeltellende elev er ( 2e): Elev med redusert 14

15 funksjonsevne: Elev med tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mange skoler har stilbud til spesielle grupper, tilbyr botrening (life skills) er et tilbud til elever som trenger tilrettelagt opplæring med tettere oppfølging både i undervisningen og på fritida. Målet er å forberede til et mest mulig selvstendig liv når det gjelder bosituasjon, arbeid og fritid, sammen med personlig og sosial vekst. 2.1 b) Vet ni hur många studerande det finns i dessa grupper i folkhögskolan? (Besvara numeriskt antalet studerande i varje grupp.) I skoleåret er det 353 dobbelttellende elever i folkehøgskolen som tar langkurs. Det var 617 dobbelttellende elever som tok kortkurs i skoleåret Vi har foreløpig ikke ferdig data for når det gjelder dobbelttellende elever på kortkurs. 2.1 c) Beskriv på hurdant sätt folkhögskolan integrerar/inkluderar dessa grupper i olika studiemiljöer. De dobbelttellende elevene integreres etter beste evne inn som ordinære elever. Den grunnleggende tanken er at alle elever i folkehøgskolen skal få undervisning, utfordringer og læring og læring ut fra egne forutsetninger. Dette er mer kostnadskrevende å gjennomføre med elever som har særskilte behov, noe det ekstra tilskuddet skal utligne. 2.2 Folkhögskolans särart som lärande miljö. 2.2 a) Beskriv den speciella inverkan/betydelse internatet har i integration och inklusion av unga i folkhögskolan. Internatet er en integrert del av folkehøgskolens undervisningsopplegg. Lærerne har hovedansvar for de pedagogiske oppleggene, i samarbeid med ledelse og internatleder. Tanken er at elevene møter «dannelse i praksis», med andre ord hvordan elevene blir kjent med, tilpasser seg (og bidrar 15

16 til å tilpasse fellesskapet til individet) og vokser sammen. Mange praktiske oppgaver utføres, og internatlivet følges opp av jevnlige refleksjons- og planleggingsmøter. Dannelse i praksis bygger på ideen om dannelse som den enkeltes forhold til et fellesskap, og et slikt forhold kan gi seg mange utslag. Det kan for eksempel være kulturell forståelse (som kjennskap til en kanon eller til etablerte samværsformer), men i stor grad dreier det seg om hvilken praktisk atferd elever viser i fellesskapet. Utfra Wengers begrep om «praksisfellesskap» kan vi forenklet si at elevene møter to praksisfellesskap, elevenes og personalets. En viktig utfordring på skolen består i å bevege seg i og mellom disse praksisfellesskapene (vi ser her bort fra at elevene møter andre praksisfellesskap i samfunnet). En pedagogisk modell for selvregulert læring innenfor et praksisfellesskap. Møtet mellom to ulike praksisfellesskap fører også til sammenfallende områder og utveksling mellom fellesskapene gjennom samhandling. I skolearbeidet møter elevene også «dannelse i praksis». Ideelt sett bør undervisningen være av høy kvalitet, mens den samtidig åpner for hvordan faget har en allmenndannende side, for eksempel en etisk side eller en samhandlingsside. 2.2 b) Hurdana pedagogiska metoder/arrangemang/insatser är särskilt lämpade att stöda unga i integration och inklusion? Folkehøgskolen bruker ofte mer kreative og frie pedagogiske opplegg enn andre skoler har mulighet til. Det betyr at enkelte elevers behov for integrering og inkludering enklere kan gjøres blant og med elevene, som en del av undervisningen. Individuell tilpasning på mange områder er både mulig og det gjøres i praksis, siden danning er en viktig del av målsettingen. En del typiske trekk ved skolens pedagogiske praksis er at skoledagen er utvidet og omfatter store deler av døgnet, skolene utvikler sine egne læringsopplegg og har ikke pensum som er styrt utenfra, mye av elevkontakten og undervisningen foregår som erfaringsbasert dialog. 2.3 Beskriv hur folkhögskolan förstärker studerandes möjligheter för fortsatta studier/arbetslivet? Folkehøgskolens fokus er på allmenndanning og folkeopplysning. Det er gjort flere studier som kan rapportere om at folkehøgskolen forsterker elevenes muligheter til å gjennomføre videre studier og fortsette i arbeidslivet. Enkelte studier viser et noe mer nyansert bilde. Her er et utvalg av nyere forskning. a) Som nevnt ovenfor i 1.2 b) var hovedkonklusjonen i rapporten til Agneta Knutas og Trond Solhaug Som en sang i sinnet som et eneste sollyst minne om elevers utbytte av folkehøgskolen: Undersøkelsen viser at det er personlig modning, utvikling av selvverd og 16

17 mestringsforventning, sosial læring og i noen grad forberedelse til utdanning som er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen. b) I september 2013 kom en studie fra Borgen og Borgen ("Folkehøgskoleutdanningens effekt på utdanningsoppnåelse") Resultatene tyder på at folkehøgskolen kan ha en delt effekt på frafallselevens mulighet til å fullføre videregående skole (gymnasium). Det er en klart positiv effekt for elever som tar allmennfag (studieforberedende), mens effekten på elever som ta yrkesfag (erhversfag) trolig er negativ. Folkehøgskolen fører til at (høyere utdanning) bachelorgraden gjennomføres på kortere tid, men at studentene med folkehøgskolebakgrunn skifter studium like ofte som andre, og de skifter studiested oftere enn andre studenter. c) En studie om arbeidsmiljøet på folkehøgskolen fra Universitetet i Oslo (Elstad et al.) viser at folkehøgskolelærere i større grad enn lærere på andre skoler finner arbeidet meningsfullt og gjør en innsats hvis ledelsen (rektor) bruker en inkluderende og demokratisk stil enn en tydelig målstyringsstil, hvor oppnåelse av mål er mer vektlagt Hur vägleder man studeranden i folkhögskolan för fortsatta studier/arbetslivet? Mye av veiledningen går ut på å reflektere over spørsmålet «Hvem er jeg?» Folkehøgskolen har tradisjon for å fremme eksistensiell innsikt. En oppdeling av denne innsikten kan hjelpe med å legge opp pedagogiske tiltak og tilbud. Dessuten har folkehøgskolen tradisjonelt ikke lagt så stor vekt på yrkes- eller karriereveiledning, så dette tilbudet (lengdedimensjonen) er styrket i den tredimensjonale modellen. Mange folkehøgskoler har tatt i bruk en egen modell for veiledning, kalt 3-dimensjonal veiledning. Dette er veiledning i dimensjonene lengde, bredde og dybde. Lengde ser framover, og det viktigste elementet er karriereveiledning, men elevene blir også bedt om å reflektere over hva slags livssituasjon de ser for seg i framtiden. Spørsmålet blir: "Hva skal jeg bli og hva vil jeg utvikle meg til?" Bredde tar for seg situasjonen her og nå, hva elevene har for interesser og hva de er opptatt av. Folkehøgskolen er på en måte breddeveiledning i praksis. Spørsmål blir: "Hva skal jeg engasjere meg i?" Dybde dreier seg om verdier. Elevene bør bli bevisste på hvilke verdier de gir uttrykk for i ord og hvilke de gir uttrykk for i handling. Dessuten kommer helhetssynet, livssynet (som religiøs tro) inn her. Spørsmålet blir: "Hvilke verdier og/eller hvilket livssyn baserer jeg mine handlinger på?" Metodene er mange, og folkehøgskolen har tradisjonelt gjort mye med både bredde- og dybdeveiledningen. De siste fem-seks årene har mer fokus kommet inn på karriereaspektet i tillegg. I ordinære veiledningssamtaler kan karriereveiledning ivaretas av en ressurspersoner på skolen, men den kan også skje ved at veiledere fra den offentlige veiledningstjenesten hentes inn. I tillegg kommer løpende og mer uformell veiledning og rådgivning i dialog med faglærere og skolens øvrige personale og ikke minst gjennom de daglige samtalene med medelever. 2.4 Folkhögskolans nätverk 2.4 a) Hurdant nätverk samarbetar folkhögskolan med angående unga med specialbehov? 17

18 Folkehøgskolene i fellesskap samarbeider ikke systematisk med spesielle nettverk på dette området. I utgangspunktet ønsker vi at alle elever integreres som ordinære elever, men den enkelte skole kan samarbeide med MOT og Røde Kors eller andre organisasjoner om opplegg som retter seg mot hele eller deler av spesielle elevgrupper. Alle skolene har kontakt med hjelpeapparatet i sin kommune ved behov. Informasjonskontorene i folkehøgskolen er i ferd med å styrke sitt nettverk med rådgiverne i den videregående skolen. 2.4 b) Hurdant behov av samarbete/nätverksbildning finns det i folkhögskolan angående unga med specialbehov? Sentralt er litt usikre på om det finnes noe behov for slike nettverk, men vi tror det ikke. Dette må undersøkes nærmere. 2.5 Önskar folkhögskolan delta i ett tematiskt nätverk med andra folkhögskolor i Norden? Slik dagens situasjon er, ser vi ikke behovet for dette i Norge. Men vi er sårbare for endringer og derfor kunne det være nyttig å være med for å tilegene seg erfaringer etc. slik at man står bedre rustet dersom det skulle komme endringer i rammebetingelsene. Men det kan være mulig at enkelte skoler og linjer som har elever med særskilte utfordringer kunne tenke seg erfaringsutveksling og kursing sammen med tilsvarende andre skoler i de nordiske land. 18

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 08/06/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 01-06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.237/05/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 4.12.05 FHSR-rundskriv

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT Rundskriv Folkehøyskolene HØRINGSUTKAST Nr. Vår ref Dato 200501434 PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 17/06/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 03-06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.187/05/rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 28/05 Folkehøgskolebladene 14.

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Nyere forskning på folkehøgskolen. Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014

Nyere forskning på folkehøgskolen. Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014 Nyere forskning på folkehøgskolen Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014 Nyere forskning på folkehøgskolen 2013 Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse (Norge) Analyse af højskolernes effekt på uddannelse

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Læring, fellesskap og demokrati

Læring, fellesskap og demokrati Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Læring, fellesskap og demokrati 2 1-2-3 KURS! Så flott at du

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Folkehøgskolene J.nr.162/01/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 18.09.01 FHSR-rundskriv 21/01

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

6Folkehøyskoler. 6.1 Om folkehøyskoler

6Folkehøyskoler. 6.1 Om folkehøyskoler VOX-SPEILET 2015 FOLKEHØYSKOLER 1 kap 6 6Folkehøyskoler Det er 78 folkehøyskoler i Norge. I 2014 deltok 6 800 personer på folkehøyskolenes langkurs, som vanligvis går over ett undervisningsår. Mange folkehøyskoler

Detaljer

Ny GIV. Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet

Ny GIV. Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet Ny GIV Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet - bakgrunn - oppstart - utfordringer Bakgrunn Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet for å øke

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Voksnes læring i Norge

Voksnes læring i Norge 1 Voksnes læring i Norge Prinsipper, lovregulering og strukturer Kort historisk oversikt Formell voksenopplæring Ikke-formell læring Norsk og samfunnskunnskap Basiskompetanse Realkompetanse og kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ny GIV - Overgangsprosjektet

Ny GIV - Overgangsprosjektet Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv.

Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv. Eirik J. Irgens Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv. Erfarings- og inspirasjonskonferanse Et fylkessamarbeid mellom Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

I 2013 deltok 6 737 personer (unike deltakere) på folkehøyskolenes langkurs. På kortkursene var det 18 455 deltakere 1.

I 2013 deltok 6 737 personer (unike deltakere) på folkehøyskolenes langkurs. På kortkursene var det 18 455 deltakere 1. VOX-SPEILET 2014 FOLKEHØYSKOLER 1 kap 6 6Folkehøyskoler I 2013 deltok 6 737 personer (unike deltakere) på folkehøyskolenes langkurs. På kortkursene var det 18 455 deltakere 1. Hovedfunn Antall deltakere

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging -Ein tydeleg medspelar 25.August 2015 Fag og yrkesopplæring Utfordringar - språk - kultur - namn - ungdom/vaksne - ulike grupper av innvandrarar

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Vedtekter. for. Berg kommunale. musikk- og kulturskole

Vedtekter. for. Berg kommunale. musikk- og kulturskole Vedtekter for Berg kommunale musikk- og kulturskole 1 Organisering Berg kommunale musikk- og kulturskole (heretter BMKS) eies og drives av Berg kommune. BMKS er administrativt underlagt oppvekstetaten

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Protokoller fra styremøter i NKF

Protokoller fra styremøter i NKF Til lokallags Rundskriv L 06-2002 Oslo, 14. mars 2002 Protokoller fra styremøter i NKF Vi fortsetter prøveordningen med å sende styreprotokollene til lokallagene til orientering. Jfr. rundskriv L-16/00.

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer