Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga."

Transkript

1 Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga. Et Nordplus-prosjekt. Prosjektnummer: NAPD-2013/ Båten Vågar - Lofoten folkehøgskole Inkludering i de norske folkehøgskolene Odd Haddal og Sindre Vinje Folkehøgskolerådet Januar

2 Forord Dette er det norske bidraget til Nordplus-prosjektet Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga (NAPD-2013/10221). Denne delkartleggingen vil inngå som et delelement i den helhetlige nordiske kartleggingen. Vår innfallsvinkel til «integration och inklusion» i denne rapporten har vært å ta utgangspunkt i de dobbelttellende elevene. Vi har ikke hverken hatt noe system eller ønske for å kartlegge de ulike elevers diagnoser etc. på et overordnet plan. Man har sagt at man har vært lykkelig uvitende. En gjennomgående grunntanke er at den norske folkehøgskolen skal være et sted som har rom for alle elever uansett utfordringer. Man tilpasser opplæringa direkte til hver enkelt elev og siden skoleslaget er eksamensfritt har det ikke vært et behov for en detaljert kartlegging av elevene. Med dette utgangspunktet har vi, heller ikke denne gangen, valgt en detaljert kartlegging av ulike typer diagnoser, funksjonshemninger og andre utfordringer men heller sett på ordningen med dobbelttellende elever. Dette utgangspunktet er nok noe forskjellig fra den tilnærming vi vil finne fra bidragene til våre naboland. Dette er et uttrykk for den kontekst og vilkår skoleslaget jobber under i ulike land. Spørsmål og oppgavelyd som besvares i denne delrapporten har blitt utarbeidet i fellesskap av prosjektdeltakerne. Teksten nedenfor er hentet fra oppdragsskrivet. Odd Haddal og Sindre Vinje 2

3 Innhold Forord... 2 Del 1, Folkhögskolan i landets utbildningssystem, dess specialuppdrag och målgrupper Ge en allmän beskrivning på landets folkhögskolor, folkhögskolrörelsen i landet, folkhögskolverksamheten, målsättningar, målgrupper, finansiering osv a) Hur placeras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Hur ses folkhögskolan nationellt? b) Hur profileras folkhögskolan i landets utbildningssystem? c) Har folkhögskolan någon särskild finansiering? a) Identifiera de målgrupper bland unga vuxna med skärskilda behov som finns i landets folkhögskolor b) Beskriv vilka specialuppdrag gällande integration och inklusion bland unga har tilldelats folkhögskolorna under åren ? c) Har folkhögskolorna tilldelats specialresursering gällande integration och inklusion bland unga? Beskriv vilka Del 2, Folkhögskolans särart, folkhögskolan som lärande miljö, folkhögskolepedagogik Folkhögskolans målgrupper a) Identifiera de grupper bland unga vuxna med särskilda behov som finns i folkhögskolan? b) Vet ni hur många studerande det finns i dessa grupper i folkhögskolan? (Besvara numeriskt antalet studerande i varje grupp.) c) Beskriv på hurdant sätt folkhögskolan integrerar/inkluderar dessa grupper i olika studiemiljöer Folkhögskolans särart som lärande miljö a) Beskriv den speciella inverkan/betydelse internatet har i integration och inklusion av unga i folkhögskolan b) Hurdana pedagogiska metoder/arrangemang/insatser är särskilt lämpade att stöda unga i integration och inklusion? Beskriv hur folkhögskolan förstärker studerandes möjligheter för fortsatta studier/arbetslivet? Hur vägleder man studeranden i folkhögskolan för fortsatta studier/arbetslivet? Folkhögskolans nätverk b) Hurdant behov av samarbete/nätverksbildning finns det i folkhögskolan angående unga med specialbehov? Önskar folkhögskolan delta i ett tematiskt nätverk med andra folkhögskolor i Norden? 18 3

4 Del 1, Folkhögskolan i landets utbildningssystem, dess specialuppdrag och målgrupper 1.1 Ge en allmän beskrivning på landets folkhögskolor, folkhögskolrörelsen i landet, folkhögskolverksamheten, målsättningar, målgrupper, finansiering osv. Folkehøgskolen i Norge fyller 150 år i For tiden er det 77 skoler i landet, og alle skolene styres av én lov, folkehøyskoleloven av Loven fastsetter skolenes målsetting: allmenndanning og folkeopplysning. Skolene definerer selv sitt verdigrunnlag innenfor denne rammen. Elevene må ha minst 24 timers undervisning i uka, med fellestimer, linjer og valgfag. Undervisningen er stort sett bygd opp omkring linjer, dvs. fokusområder på timer i uka. Noen av de mest populære linjene er friluftsliv, musikk, reising, osv. Alle skolene er internatskoler, og internatet er en integrert del av læringsarenaen. De fleste skolene tilbyr mange ulike linjer, men noen er spesialisert, f.eks. som friluftslivsskoler, musikkskoler, medieskoler, osv. Den viktigste målgruppen er ungdom rundt 19 år som er ferdige med videregående skole (gymnasiet), og ca. 10 % av norsk ungdom går på folkehøgskole. Enkelte skoler tilbyr egne opplegg for elever med spesielle fysiske eller kognitive behov, men stort sett er skolene åpne for alle uansett bakgrunn og oppnådd utdanning. Noen få har «Norsk for utlendinger», men disse er elever på skolen. Folkehøgskolebevegelsen Bevegelsen (rørsla) er delt i to greiner, den frilynte og den kristne. Den frilynte greina inkluderer også de fylkeseide skolene. FHF (Folkehøgskoleforbundet) er en organisasjon for ansatte på skolene, det samme er NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag). (Informasjonskontoret for folkehøgskolen) organiserer de frilynte skolene, mens IKF (Informasjonskontor for kristen folkehøgskole) organiserer de kristne skolene. Felles skolepolitisk organ er Folkehøgskolerådet. Én viktig forskjell er at de kristen skolene stort sett eies av organisasjoner eller kirkesamfunn, men de frilynte eies av lokale stiftelser i tillegg til fylker/kommuner. Det betyr at f.eks. at KFUK/Ms tre skoler kan ha og har et tett samarbeid på mange områder, både administrativt og pedagogisk. Finansiering Folkehøgskolen får et tredelt tilskudd fra staten: basistilskudd, elevtilskudd og husleietilskudd. Det dekker omkring halvparten av skolens totale utgifter. Elevene betaler selv for kost og losji, reiser og skolemateriell. Elevene har rett til lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Elevene kan søke lån for å dekke de fleste utgiftene. Når skoleåret er slutt, omdannes en del av lånet, i ca kroner, om til stipend hvis eleven fullfører skoleåret. 1.2 a) Hur placeras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Hur ses folkhögskolan nationellt? I Norge er det obligatorisk skolegang for elever for alle mellom 6-16 år, dvs. en tiårig obligatorisk skole. Den obligatoriske skolegangen kalles grunnskolen og består av klasse. Deretter har man rett til å ta videregående skole, som er enten tre- eller fireårig. Etter videregående skole kan de som har gjennomført studieforberedende linjer studere på universitet eller høgskoler. De som har valgt 4

5 yrkesfaglige linjer går ofte ut i arbeid. Våre universet og høgskoler har studier på bachelor-, masterog phd.nivå. Dette er de tradisjonelle offentlige utdanningsinstitusjonene, men foruten disse har man ymse private skoler. Folkehøgskolene i Norge er et eget skoleslag, med en egen folkehøgskolelov. Primærgruppen av elever er år og har gjennomført videregående skole. Folkehøgskolene tilbyr både langkurs (95 dager/16 ½ uke eller mer) og kortkurs (under 16 ½ uke/95 dager)- og det er særlig langkursene åringene velger. I skoleåret er det 7183 som tar langkurs (også kalt "helårskurs"). Elevene på kortkurs er av mer variabel alder og i 2012 var det elever som tok et kortkurs ved en folkehøgskole. Dette er tall som også inkluderer dobbelttellende elever. Folkehøgskolen anerkjennes som kompetansegivende skole blant annet ved at elvene får to studiepoeng ved fullført langkurs. Her ser dere en oversikt over antall elever som tar langkurs (tall hentet fra Navi Sentralbase). Det har vært en svak økning av dobbelttellende elever fra og frem til : var 0,52% av elevene dobbelttellende (353/6830) var 0,52% av elevene dobbelttellende (370/7117) var 0,41% av elevene dobbelttellende (303/7375) var 0,44% av elevene dobbelttellende (325/7315) var 0,42% av elevene dobbelttellende (299/7125) var 0,41% av elevene dobbelttellende (262/6442) var 0,40% av elevene dobbelttellende (251/6294). Når det gjelder aldersfordeling kan man se av tabellen nedenfor at de aller fleste av elevene er mellom år gamle. For skoleåret var hele 6167 av totalt 6830 elever mellom 19 og 21 år. Den største gruppen elever er 19-åringene, de som kommer direkte fra videregående skole. Disse utgjør hele 4056 av 6830 elever. 5

6 Det er veldig varierende mellom de ulike skolene hva de tilbyr av kortkurs. Enkelte skoler har mange kortkurs to folkehøgskoler for eldre har bare kortkurs og satser mye på dette, mens andre ikke har kortkurs av noen slag. Dette skyldes at folkehøgskoleloven kun angir minstemål for langkurs, men den sier ikke noe om omfanget av kortkurs: 2d Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. 7 andre ledd. 300 linjer og eksamensfri Folkehøgskolen har til sammen over 300 linjer (eller langkurs) og blir ansett som en skole der elevene får mulighet til å utfolde seg innenfor tema eller fag som de er spesielt interessert i, uten noen form for ytre press av karakterer eller pensum. Det unike ved folkehøgskolen og skoleslaget er at den er eksamensfri og at internatet er en integrert del av læringsprogrammet 6

7 Hvordan ser ungdom selv på folkehøgskolene? EPSI offentliggjorde en tilfredshetsundersøkelse i november Elevene ved norske folkehøgskoler er svært godt tilfredse med sitt år på folkehøgskole, og de er mer tilfredse enn det universitets- og høgskolestudentene er med utdanningsinstitusjonene sine. I september 2013 offentliggjorde TNS Gallup en undersøkelse foretatt blant norske åringer om deres forhold til folkehøgskole. De avdekket noen vanlige oppfatninger blant ungdommene: 1. Folkehøgskolene ligger avsides og oppfattes som lite tilgjengelige. 2. Hovedfokuset oppfattes å ligge på musikk og friluftsliv, kunst, skuespill, reise og drama. Noen kjenner til at man også kan drive med sport og idrett. 3. Et folkehøgskoleår koster mye penger og gir lite avkastning. 4. Folkehøgskoler oppfattes som ikke å ha et definert pensum, det oppleves heller ikke som studierelevant. Videre er det en oppfattelse at et år på folkehøgskole ikke gir verdi på CV`en, sammenlignet med for eksempel militæret eller også et opphold på Bali. 5. Et år på folkehøgskole = et år på leirskole, med skitt i hjørnene og slitasje i veggene. 6. Rare lærere. Cirka en tredjedel av de spurte mente at de hadde dårlig kjennskap til folkehøgskolene. Jo bedre kjennskap de har til folkehøgskole, jo mer positive er de til skoleslaget. TNS Gallup har delt ungdomsgruppen inn seks grupper og kom fram til at folkehøgskolene trekker dårlig i tre av gruppene. Hvordan betrakter samfunnet folkehøgskolen? EPSI-undersøkelsen fra november 2013 viser at folkehøgskolene har et generelt godt omdømme i befolkningen, noe tabellen nedenfor viser. 7

8 1.2. b) Hur profileras folkhögskolan i landets utbildningssystem? Folkehøgskolen profileres på følgende måte av Utdanningsdirektoratet (udir.no): "Folkehøgskolen er en selvstendig, ubundet og eksamensfri skole. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for forvaltningen av folkehøgskoler." Folkehøgskolen profileres ofte som et «friår» fra det som blir sett på som sosioøkonomisk press fra omverdenen. Man lærer å bli kjent med seg selv, samtidig som man blir kjent med seg selv i forhold til andre. Det er et intenst læringsår på flere måter; både sosialt og faglig. I folkehøgskolene er det et kjent begrep at man «underviser i og med fag». Man bruker faget som et verktøy når man arbeider med dannelse. Undervisningen legger vekt på tre forhold, det personlige/eksistensielle, det faglige og fellesskapet. I 2010 gav Agneta Knutas og Trond Solhaug ut rapporten Som en sang i sinnet som et eneste sollyst minne» om elevers utbytte ved å gå på folkehøgskole. Kunnskapsdepartementets egne nettsider viser til denne rapporten, og man kan lese: Undersøkelsen viser at det er personlig modning, utvikling av selvverd og mestringsforventning, sosial læring og i noen grad forberedelse til utdanning som er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen. Rapporten kan man laste ned her: 1.2.c) Har folkhögskolan någon särskild finansiering? I Norge er det utdanningsdirektoratet som har ansvar for forvaltningen av folkehøgskolene i Norge. Folkehøgskolene blir finansiert via statlige tilskudd og elevbetaling. Det statlige ordinære tilskuddet kan deles opp i tre hovedelementer: a) Basistilskudd er et fast beløp som blir gitt likt til alle folkehøgskolene b) Tilskudd per elev c) Tilskudd til husleie Som grunnlag for beregning av tilskudd brukes gjennomsnittselevtallet for de tre siste årene. Vi finner en videre redegjørelse i forskrift til folkehøgskoleloven: 9. Tilskuddsmodell Alle skoler skal ha tilskudd fra alle tre tilskuddselementer som er fastsatt i folkehøyskoleloven 4: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Basistilskudd gis med samme beløp til alle skolene. Tilskudd per elev fastsettes på grunnlag av et tilskuddsgrunnlag som framkommer ved en omregning av årselevtallet. Årselevtallet på kortkurs skal regnes om i henhold til en omregningstabell fastsatt av departementet. Summen av årselevtall på langkurs og omregnet årselevtall på kortkurs omregnes deretter slik: o Elevtall til og med 75 multipliseres med 2,4. o Elevtall over 75 multipliseres med 1,7. 8

9 Departementet fordeler tilskudd til husleie på grunnlag av innstilling fra Folkehøgskolerådet. Skoler som får særtilskudd på grunn av en høy andel funksjonshemmede elever, får fastsatt en årlig sats per elev. Når det gjelder dobbelttellende elever blir de definert på følgende måte i forskrift til folkehøgskoleloven 2 og 8: forskrift til folkehøgskoleloven 2 e) Elev med redusert funksjonsevne: Elev med tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. -- Forskrift til folkehøgskoleloven 8. Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd Elev som på grunn av redusert funksjonsevne er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen, regnes som to elever. Skolen skal før innrapportering ha dokumentasjon for at eleven har en redusert funksjonsevne som utløser et særskilt tilretteleggingsbehov ved folkehøyskolen. Skolen vurderer i samarbeid med søker og pedagogisk/sosial/medisinsk instans utenfor skolen et tilrettelagt opplegg. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for kontroll. De økte ressursene skal brukes til ulike tiltak for den det gjelder, og det skal foreligge dokumentasjon for bruken. For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller Arbeids- og velferdsetaten, må en eventuell dobbelttelling oppgis til kommune eller Arbeidsog velferdsetaten som en del av finansieringsgrunnlaget. Skolen skal ha dokumentasjon for at dette er ivaretatt. Vilkår for at folkehøgskole skal få tilskudd finner vi i folkehøgskolelovens 2: 2. Vilkår for tilskudd Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles: a. Skolen skal være eksamensfri. b. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet. c. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. 7 andre ledd. d. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. 7 andre ledd. e. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder. f. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale. g. Hver skole skal ha et elevråd. Styret fastsetter utover dette hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift. 9

10 h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. i. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv. Dert finnes også et særtilskudd til fire folkehøgskoler som har en høy andel av funksjonshemmede elever. Dette særtilskuddet gjelder fire skoler. d) Særtilskudd (Kriteriet for måloppnåelse er at folkehøyskolene Lundheim, Peder Morset, Soltun og Ål opprettholder en høy andel funksjonshemmede elever i henhold til det normtallet som er satt. Opplysninger som skal innhentes for å belyse måloppnåelsen: Oversikt over antall funksjonshemmede elever ved skolen) Særtilskudd: Tilskudd fordeles i henhold til sats ganger faktisk antall funksjonshemmede elever ved de fire skolene. Faktisk antall funksjonshemmede beregnes ut fra gjennomsnittet av antall funksjonshemmede elever pr. 1. april og 1. oktober foregående kalenderår. Satsen for særtilskudd per elev skal stå i et visst forhold til satsen for det ordinære tilskuddet. Fra kalenderåret 2011 utgjør satsen for særtilskudd 11 ganger satsen for det ordinære driftstilskuddet til folkehøyskolene. Maksimalt tilskuddsberettiget funksjonshemmede elever fordeles mellom de fire folkehøyskolene etter følgende nøkkel: Følgende legges til grunn ved beregning av særtilskuddet: Under 20 pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; det blir ikke gitt særtilskudd. Tilskudd for funksjonshemmede elever blir da gitt etter reglene i forskriften pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; særtilskudd blir gitt med 40 % av satsen pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; fullt særtilskudd for det faktiske antall funksjonshemmede elever. Over 100 pst. av maksimalt tilskuddsberettiget elevtall; fullt særtilskudd for det maksimale elevtall, ikke særtilskudd for elever utover dette. Man kan lese alt om tilskuddsordninger for folkehøgskolene her: 10

11 Informasjon om ekstra tilskudd til folkehøgskoler med stor grad av funksjonshemmede elever: Her er det en redegjørelse av vilkårene for ekstra tilskudd til folkehøgskoler med stor grad av funksjonshemmede elever (gjelder fra 6. januar 2012) : er_funksjonshemmede_elever.pdf?epslanguage=no 1.3 a) Identifiera de målgrupper bland unga vuxna med skärskilda behov som finns i landets folkhögskolor. Bortsett noen elevgrupper, for eksempel botreningselever, har folkehøgskolen i Norge ingen spesielle målgrupper. Det er heller ikke alle skolene som har egne tilbud for slike elever. Folkehøgskolens hovedoppgave er undervisning, ikke terapi. Alle som er i stand til å gjennomføre et folkehøgskoleår, er i målgruppen. Selv om skolene har elever med mange slags særskilte behov, tilrettelegges den enkelte elevenes situasjon slik at de kan følge undervisningen. 1.3 b) Beskriv vilka specialuppdrag gällande integration och inklusion bland unga har tilldelats folkhögskolorna under åren ? Regjeringen Stoltenbergs satsningsområder i skolesektoren var NyGIV. Det startet i 2010 og har en estimert slutt i 2016 (jmf. g_av_ungdom.pdf). Dette er et prosjekt som skal styrke gjennomføringen i videregående skole. Det består av tre hovedmomenter: Oppfølgingsprosjektet forsterket samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, videregående skoler, kommunale tjenester og NAV om ungdom som står utenfor skole og arbeid Overgangsprosjektet forsterket samarbeid mellom ungdomsskoler og de videregående skolene om tett faglig oppfølging av svakt presterende elever Gjennomføringsbarometeret felles data- og statistikkgrunnlag i alle fylkeskommuner for å følge utviklingen mot felles mål for gjennomføring I overgangsprosjektet ble folkehøgskolene invitert til å være vertskap for det som ble kalt sommerskoler. Her fikk NyGIV-elever fra ungdomsskolen mulighet til å delta på sommerskole hvor de jobbet med grunnleggende ferdigheter og fikk motivasjon til oppstart på videregående skole. Hovedhensikten var å gi elevene motivasjon for ny læring, slik at de skulle være bedre rustet til å gjennomføre videregående skole. 11

12 Folkehøgskolene har fått tilskudd på ca. 5 millioner kroner, hvert år, de siste tre årene. Skolene har ikke klart å bruke opp alt, pga. koordineringsutfordringer mellom fylkets prosjektansvarlige, foresatte til elevene og folkehøgskolene. I 2011 var det 5 folkehøgskoler som arrangerte sommerskole for NYGIV-elever, og det var 82 elever som deltok. I 2012 var det 18 skoler som var interessert i opplegget, men det var kun 15 som skoler som arrangerte sommerskole og det var 279 elever som deltok. Sommeren 2013 var det bare 7 folkehøgskoler som gjennomførte sommerskole, da 10 skoler avlyste sine kurs. Dette var Skjeberg, idrettsskolen, Skiringssal, Borgund, Høgtun, Toten og Skogn folkehøgskole. Det var 125 elever som deltok. Sommerskoler i 2011 og Les brev her: Det ser ikke ut til at det blir noe mer statlig tilskudd til sommerskoler i 2014 og videre. Under erfaringskonferansen 27. og 28. november 2013 ble det lagt frem tanker om fremtiden for prosjektet og det ble da tolket slik at det ikke lenger ville være ekstra støtte til "NyGIV"-elever på ungdomstrinnet. Hver kommune skulle selv løse utfordringene med de svakest presterende elvene. Meningen er at NyGIV-metodikken skal implementeres inn i den ordinære skolehverdagen. Siden det ikke lenger vil være noen egen "NyGIV"-elevgruppe vil det da heller ikke være noe statlig tilskudd til sommerskole i regi av folkehøgskolen til denne elevgruppen. Man kan lese mer om NyGIV-prosjektet her: 1.3 c) Har folkhögskolorna tilldelats specialresursering gällande integration och inklusion bland unga? Beskriv vilka. Folkehøgskolen får overført midler på statsbudsjettet. Nedenfor viser vi de ulike elementene i denne støtten. Dobbelttellende elever er inkludert i det ordinære elevtilskuddet. Statlig støtte til alle folkehøgskolene i Nedenfor ser vi hvor mye av midlene som går til ordinær drift. 12

13 Jmf. 1.3 b) vil sannsynligvis ikke folkehøgskolene lenger få statlige tilskudd til drift av sommerskoler, men Folkehøgskolerådet er i dialog med Kunnskapsdepartementet om hvilke andre muligheter folkehøgskolen kan bidra med i NyGIV-prosjektet. Det gis kun ekstra tilskudd til: dobbelttellende elever. de fire spesialskolene med høy andel av funksjonshemmede elever. NAV (Arbeids- og velferdsetaten: kan gi tilskudd til enkeltelver med særskilt behov slik at de kan gjennomføre både kortkurs og langkurs. Folkehøgskolens kurs er med andre ord støtteberettiget for tilskudd, dersom elever som søker får godkjent sine søknader. 13

14 Del 2, Folkhögskolans särart, folkhögskolan som lärande miljö, folkhögskolepedagogik De nationella föreningarna avgör för sitt eget lands del det ändamålsenligaste sättet för kartläggningen enligt de alternativa kartläggningssätten som listas undertill. Frågorna är underlag och riktgivande för de olika kartläggningsmetoderna. Frågorna kan även kompletteras med andra frågor vid behov. Alternativa kartläggningsmetoder: a) Frågeformuläret sänds till alla folkhögskolor i landet. b) Frågeformuläret sänds ut till valda folkhögskolor i landet. c) Enkäten besvaras utgående från befintliga rapporter och utredningar. d) Casebeskrivningar. 2.1 Folkhögskolans målgrupper Folkehøgskolen er åpen for alle type elever, men vi kan allikevell dele inn elevgruppa i to ulike målgrupper. - ordinære elever - elever med funksjonshemninger dette gjelder da spesielt for de fire fplkehøgskoler som får tilskudd Når det gjelder de ordinære elevene kommer også de dobbelttellende elevene inn her. Dette er ordinære elever men som har ulike utfordringer som gjør at det blir ekstra kostnadskrevene å integrere dem inn i den ordinære skolehverdagen. Noen skoler har enkelte linjer som spesielt sikter seg inn mot elever med ulike type utfordringer, og som da følgelig vil kunne være dobbelttellende elever. På en slik skole var det 20 av 25 elever som var dobbelttellende, mens 27 skoler hadde ikke dobbelttellende elever på sine langkurs skolerået De fire skolene som får ekstra tilskudd for høy andel av elever med funksjonshemning er selvsagt disse elevene i spesifikt i sin målgruppe. 2.1.a) Identifiera de grupper bland unga vuxna med särskilda behov som finns i folkhögskolan? I den norske folkehøgskolen bruker vi begrepet "dobbelttellende elever" om elever med særskilte behov og hvor skolen får ekstra støtte dersom de har slike elever. I forskrift til folkehøgskoleloven blir det brukt følgende definisjon på hva en dobbeltellende elev er ( 2e): Elev med redusert 14

15 funksjonsevne: Elev med tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mange skoler har stilbud til spesielle grupper, tilbyr botrening (life skills) er et tilbud til elever som trenger tilrettelagt opplæring med tettere oppfølging både i undervisningen og på fritida. Målet er å forberede til et mest mulig selvstendig liv når det gjelder bosituasjon, arbeid og fritid, sammen med personlig og sosial vekst. 2.1 b) Vet ni hur många studerande det finns i dessa grupper i folkhögskolan? (Besvara numeriskt antalet studerande i varje grupp.) I skoleåret er det 353 dobbelttellende elever i folkehøgskolen som tar langkurs. Det var 617 dobbelttellende elever som tok kortkurs i skoleåret Vi har foreløpig ikke ferdig data for når det gjelder dobbelttellende elever på kortkurs. 2.1 c) Beskriv på hurdant sätt folkhögskolan integrerar/inkluderar dessa grupper i olika studiemiljöer. De dobbelttellende elevene integreres etter beste evne inn som ordinære elever. Den grunnleggende tanken er at alle elever i folkehøgskolen skal få undervisning, utfordringer og læring og læring ut fra egne forutsetninger. Dette er mer kostnadskrevende å gjennomføre med elever som har særskilte behov, noe det ekstra tilskuddet skal utligne. 2.2 Folkhögskolans särart som lärande miljö. 2.2 a) Beskriv den speciella inverkan/betydelse internatet har i integration och inklusion av unga i folkhögskolan. Internatet er en integrert del av folkehøgskolens undervisningsopplegg. Lærerne har hovedansvar for de pedagogiske oppleggene, i samarbeid med ledelse og internatleder. Tanken er at elevene møter «dannelse i praksis», med andre ord hvordan elevene blir kjent med, tilpasser seg (og bidrar 15

16 til å tilpasse fellesskapet til individet) og vokser sammen. Mange praktiske oppgaver utføres, og internatlivet følges opp av jevnlige refleksjons- og planleggingsmøter. Dannelse i praksis bygger på ideen om dannelse som den enkeltes forhold til et fellesskap, og et slikt forhold kan gi seg mange utslag. Det kan for eksempel være kulturell forståelse (som kjennskap til en kanon eller til etablerte samværsformer), men i stor grad dreier det seg om hvilken praktisk atferd elever viser i fellesskapet. Utfra Wengers begrep om «praksisfellesskap» kan vi forenklet si at elevene møter to praksisfellesskap, elevenes og personalets. En viktig utfordring på skolen består i å bevege seg i og mellom disse praksisfellesskapene (vi ser her bort fra at elevene møter andre praksisfellesskap i samfunnet). En pedagogisk modell for selvregulert læring innenfor et praksisfellesskap. Møtet mellom to ulike praksisfellesskap fører også til sammenfallende områder og utveksling mellom fellesskapene gjennom samhandling. I skolearbeidet møter elevene også «dannelse i praksis». Ideelt sett bør undervisningen være av høy kvalitet, mens den samtidig åpner for hvordan faget har en allmenndannende side, for eksempel en etisk side eller en samhandlingsside. 2.2 b) Hurdana pedagogiska metoder/arrangemang/insatser är särskilt lämpade att stöda unga i integration och inklusion? Folkehøgskolen bruker ofte mer kreative og frie pedagogiske opplegg enn andre skoler har mulighet til. Det betyr at enkelte elevers behov for integrering og inkludering enklere kan gjøres blant og med elevene, som en del av undervisningen. Individuell tilpasning på mange områder er både mulig og det gjøres i praksis, siden danning er en viktig del av målsettingen. En del typiske trekk ved skolens pedagogiske praksis er at skoledagen er utvidet og omfatter store deler av døgnet, skolene utvikler sine egne læringsopplegg og har ikke pensum som er styrt utenfra, mye av elevkontakten og undervisningen foregår som erfaringsbasert dialog. 2.3 Beskriv hur folkhögskolan förstärker studerandes möjligheter för fortsatta studier/arbetslivet? Folkehøgskolens fokus er på allmenndanning og folkeopplysning. Det er gjort flere studier som kan rapportere om at folkehøgskolen forsterker elevenes muligheter til å gjennomføre videre studier og fortsette i arbeidslivet. Enkelte studier viser et noe mer nyansert bilde. Her er et utvalg av nyere forskning. a) Som nevnt ovenfor i 1.2 b) var hovedkonklusjonen i rapporten til Agneta Knutas og Trond Solhaug Som en sang i sinnet som et eneste sollyst minne om elevers utbytte av folkehøgskolen: Undersøkelsen viser at det er personlig modning, utvikling av selvverd og 16

17 mestringsforventning, sosial læring og i noen grad forberedelse til utdanning som er det viktigste utbyttet av et år i folkehøgskolen. b) I september 2013 kom en studie fra Borgen og Borgen ("Folkehøgskoleutdanningens effekt på utdanningsoppnåelse") Resultatene tyder på at folkehøgskolen kan ha en delt effekt på frafallselevens mulighet til å fullføre videregående skole (gymnasium). Det er en klart positiv effekt for elever som tar allmennfag (studieforberedende), mens effekten på elever som ta yrkesfag (erhversfag) trolig er negativ. Folkehøgskolen fører til at (høyere utdanning) bachelorgraden gjennomføres på kortere tid, men at studentene med folkehøgskolebakgrunn skifter studium like ofte som andre, og de skifter studiested oftere enn andre studenter. c) En studie om arbeidsmiljøet på folkehøgskolen fra Universitetet i Oslo (Elstad et al.) viser at folkehøgskolelærere i større grad enn lærere på andre skoler finner arbeidet meningsfullt og gjør en innsats hvis ledelsen (rektor) bruker en inkluderende og demokratisk stil enn en tydelig målstyringsstil, hvor oppnåelse av mål er mer vektlagt Hur vägleder man studeranden i folkhögskolan för fortsatta studier/arbetslivet? Mye av veiledningen går ut på å reflektere over spørsmålet «Hvem er jeg?» Folkehøgskolen har tradisjon for å fremme eksistensiell innsikt. En oppdeling av denne innsikten kan hjelpe med å legge opp pedagogiske tiltak og tilbud. Dessuten har folkehøgskolen tradisjonelt ikke lagt så stor vekt på yrkes- eller karriereveiledning, så dette tilbudet (lengdedimensjonen) er styrket i den tredimensjonale modellen. Mange folkehøgskoler har tatt i bruk en egen modell for veiledning, kalt 3-dimensjonal veiledning. Dette er veiledning i dimensjonene lengde, bredde og dybde. Lengde ser framover, og det viktigste elementet er karriereveiledning, men elevene blir også bedt om å reflektere over hva slags livssituasjon de ser for seg i framtiden. Spørsmålet blir: "Hva skal jeg bli og hva vil jeg utvikle meg til?" Bredde tar for seg situasjonen her og nå, hva elevene har for interesser og hva de er opptatt av. Folkehøgskolen er på en måte breddeveiledning i praksis. Spørsmål blir: "Hva skal jeg engasjere meg i?" Dybde dreier seg om verdier. Elevene bør bli bevisste på hvilke verdier de gir uttrykk for i ord og hvilke de gir uttrykk for i handling. Dessuten kommer helhetssynet, livssynet (som religiøs tro) inn her. Spørsmålet blir: "Hvilke verdier og/eller hvilket livssyn baserer jeg mine handlinger på?" Metodene er mange, og folkehøgskolen har tradisjonelt gjort mye med både bredde- og dybdeveiledningen. De siste fem-seks årene har mer fokus kommet inn på karriereaspektet i tillegg. I ordinære veiledningssamtaler kan karriereveiledning ivaretas av en ressurspersoner på skolen, men den kan også skje ved at veiledere fra den offentlige veiledningstjenesten hentes inn. I tillegg kommer løpende og mer uformell veiledning og rådgivning i dialog med faglærere og skolens øvrige personale og ikke minst gjennom de daglige samtalene med medelever. 2.4 Folkhögskolans nätverk 2.4 a) Hurdant nätverk samarbetar folkhögskolan med angående unga med specialbehov? 17

18 Folkehøgskolene i fellesskap samarbeider ikke systematisk med spesielle nettverk på dette området. I utgangspunktet ønsker vi at alle elever integreres som ordinære elever, men den enkelte skole kan samarbeide med MOT og Røde Kors eller andre organisasjoner om opplegg som retter seg mot hele eller deler av spesielle elevgrupper. Alle skolene har kontakt med hjelpeapparatet i sin kommune ved behov. Informasjonskontorene i folkehøgskolen er i ferd med å styrke sitt nettverk med rådgiverne i den videregående skolen. 2.4 b) Hurdant behov av samarbete/nätverksbildning finns det i folkhögskolan angående unga med specialbehov? Sentralt er litt usikre på om det finnes noe behov for slike nettverk, men vi tror det ikke. Dette må undersøkes nærmere. 2.5 Önskar folkhögskolan delta i ett tematiskt nätverk med andra folkhögskolor i Norden? Slik dagens situasjon er, ser vi ikke behovet for dette i Norge. Men vi er sårbare for endringer og derfor kunne det være nyttig å være med for å tilegene seg erfaringer etc. slik at man står bedre rustet dersom det skulle komme endringer i rammebetingelsene. Men det kan være mulig at enkelte skoler og linjer som har elever med særskilte utfordringer kunne tenke seg erfaringsutveksling og kursing sammen med tilsvarende andre skoler i de nordiske land. 18

Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter folkehøyskoleloven.

Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter folkehøyskoleloven. Forskrift til lov om folkehøyskoler Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 13.10.06 med hjemmel i lov av 06.12.02 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) 4 og 6. 1. Virkeområde Forskriften gjelder skoler

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 08/06/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 01-06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.237/05/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 4.12.05 FHSR-rundskriv

Detaljer

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler Retningslinjer for tilskudd fra kap. 253 Folkehøyskoler post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler og post 70 Tilskudd til Folkehøyskoler med stor andel av funksjonshemmede

Detaljer

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT Rundskriv Folkehøyskolene HØRINGSUTKAST Nr. Vår ref Dato 200501434 PRESISERING AV DOKUMENTASJONSKRAV FOR FOLKEHØYSKOLENE Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORSKRIFT TIL FOLKEHØYSKOLELOVEN

FORSKRIFT TIL FOLKEHØYSKOLELOVEN Side 1 av 5 UTDANNINGSDIREKTORATETS FORSLAG TIL FORSKRIFT TIL FOLKEHØYSKOLELOVEN Hjemmel: Lov 2002 12 06 72 6 1. Virkeområde Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter folkehøyskoleloven.

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 17/06/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 03-06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre: Overgang fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre: Overgang fra ungdomsskole til videregående Egeninitiert forslag fra UB Overgangen fra ungdomsskole til videregående Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet 261114 sak 54-14 og avga følgende uttalelse: Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre:

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.187/05/rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 28/05 Folkehøgskolebladene 14.

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning

Folkehøgskolens lederutdanning Folkehøgskolens lederutdanning - Verdibasert endringsledelse Inge Vinje, HSN og Bjarne Kvam, NLA Rektormøtet 2016 Hvorfor en egen lederutdanning for folkehøgskolen? Behov og ønske fra folkehøgskolene.

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Sammen om positiv lek og læring

Sammen om positiv lek og læring Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Ny GIV - Overgangsprosjektet

Ny GIV - Overgangsprosjektet Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø

Detaljer

Nyere forskning på folkehøgskolen. Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014

Nyere forskning på folkehøgskolen. Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014 Nyere forskning på folkehøgskolen Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014 Nyere forskning på folkehøgskolen 2013 Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse (Norge) Analyse af højskolernes effekt på uddannelse

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Folkehøgskolene J.nr.162/01/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 18.09.01 FHSR-rundskriv 21/01

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ny GIV. Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet

Ny GIV. Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet Ny GIV Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet - bakgrunn - oppstart - utfordringer Bakgrunn Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet for å øke

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune St. Hallvard videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet Inkluderende barnehage- og skolemiljø, pulje 2 Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Læring, fellesskap og demokrati

Læring, fellesskap og demokrati Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Læring, fellesskap og demokrati 2 1-2-3 KURS! Så flott at du

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående Kommunene i Telemark /Seksjon for drift Vår dato 05.10.2016 Deres dato Vår referanse 16/12549-1 Deres referanse Vår saksbehandler Jan Gullik Sørbø Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Eiker videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,

Detaljer

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

6Folkehøyskoler. 6.1 Om folkehøyskoler

6Folkehøyskoler. 6.1 Om folkehøyskoler VOX-SPEILET 2015 FOLKEHØYSKOLER 1 kap 6 6Folkehøyskoler Det er 78 folkehøyskoler i Norge. I 2014 deltok 6 800 personer på folkehøyskolenes langkurs, som vanligvis går over ett undervisningsår. Mange folkehøyskoler

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Svar fra Utdanningsforbundet Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 1. INNLEDNING I dette høringsnotatet legger Utdanningsdirektoratet fram forslag til

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer