NUMMER Vaksine mot lakselus [ side 4 ] Resirkulert energi [ side 8 ] Hva skjer i Chile? [ side 20 ] Grorud fisk og vilt AS [ side 36 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUMMER 1 2010. Vaksine mot lakselus [ side 4 ] Resirkulert energi [ side 8 ] Hva skjer i Chile? [ side 20 ] Grorud fisk og vilt AS [ side 36 ]"

Transkript

1 NUMMER Vaksine mot lakselus [ side 4 ] Resirkulert energi [ side 8 ] Hva skjer i Chile? [ side 20 ] Grorud fisk og vilt AS [ side 36 ]

2

3 [ LEDER ] Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Svein Reppe Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Nyttårsbad, Solastranden. Kristin Lauritzsen, NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN NSL Bladet er trykket på miljøpapir. Faglig innavl Direktoratet for Naturforvaltning (DN) er redde for innavl og tap av biologisk mangfold i våre villaksstammer. Jeg lurer på om innavl først og fremst er gjeldende i DN. DN er stadig på krigsstien mot norsk oppdrettsnæring. Nok en gang varsler de utslakting av laks som følge av lusesituasjonen, nok en gang bommer de på målet. Sett fra DN sin side må det være befriende og med jevne mellomrom tømme seg for eder og galle i media. De mener det sikkert godt, men sett fra et overordnet politisk perspektiv bør dette behandles som miljøkriminalitet på øverste hylle. Tenk om DN får det som de vil! I ytterste konsekvens vil vi da brakklegge all oppdrettsnæring og sende mennesker ut i arbeidsledighet. Det er mange flinke folk i næringen, så de får seg sikkert jobb i en nyopprettet stilling i staten, og kanskje til og med i DN (det tror jeg egentlig ikke). Men med nye hoder i staten følger også nye utgifter for den nevnte stat, og som du vet kommer lønna til de som jobber i staten først og fremst fra olje og gassproduksjon. Dette er selvfølgelig ikke god miljøpolitikk! Effekten av den smale innfallvinkelen som DN har mot norsk oppdrettsnæring kan derfor bli at inntektene fra ei bærekraftig næring, skal erstattes av inntekter fra ei oljenæring som på ingen måter er det. Etter en kløe som kan være helt fantastisk, kommer som kjent en mindre god svie. Ikke alle kan leve av oljeeksport slik de ansatte i DN gjør, det er rett og slett ikke fremtidsrettet eller miljøvennlig på noen måte. Jeg tror det er på tide å reformere Direktoratet for Naturforvaltning, de trenger hjelp til å se helheten, faglig innavl er aldri et gode. [ innhold ] Fra kjeledress til blådress 6 Fiskeoppdrett i Øst-Europa 10 Fellestur til ESE Brussel Hurtigmetode for mål av fersk-fisk kvalitet 14 Fisk mer enn bare middagsmat! 16 Studietur til Kina 19 Laks- & Vildtcentralen AS i Oslo 22 Kan du påvirke holdbarheten på kokt krabbe gjennom håndtering 24 Fangst- og slaktedato på fersk fisk 28 Sjømatdagene Små CO 2 volum i kombinasjon med organiske syrer øker holdbarheten 32 Norsk laks på frierferd i USA 34 Rett fra rogna 39 Fangstsertifikat 40 Effektiv håndtering av EUs UUU-regulering 42 Mathjørnet 45 Strekkoden ødelegges hvis varen utsettes for varme 46 FIAS-NYTT 49 norsk sjømat

4 Foto: Sussie Dalwin Vaksine mot lakselus kva vil det koste, og kor lang tid vil det ta? Bakgrunn Kontroll med lakselus er avgjerande for ei lønnsom og bærekraftig oppdrettsnæring. Det store talet med oppdrettslaks i sjøen året rundt har ført til eit høgt smittepress med lakselus mot ville laksefisk i Noreg, noko som har ført til restriksjonar på kor mykje lus oppdrettsfisken kan ha. Gjeldande lakselusforskrift seier at oppdrettsanlegg skal avlusast dersom dei har meir enn 0,5 kjønnsmodne holus/fisk eller meir enn 3 bevegelege lus/fisk i perioden frå 1. januar til 31. august, medan tilsvarande grense frå 1. september til 31. desember er 1 kjønnsmoden holus/fisk eller 5 bevegelege lus/fisk. Oppdrettsnæringa er heilt avhengig av gode medikament for å greie å halde seg innanfor desse grensene. I tillegg til lakselusmedisiner nyttar ein leppefisk til biologisk lusekontroll. Den store ulempa ved bruk av medisin til kontroll av parasittar som lakselus er faren for resistensutvikling. All medikamentell behandling som ikkje er 100% effektiv fører med seg ein risiko for seleksjon av resistente individ. Når same medisin vert nytta fleire gonger vil ein få stadig fleire resistente individ, og over tid kan ein risikere at alle individ vert resistente og det aktuelle medikamentet vil då vera heilt utan effekt. Kor lang tid det tar før resistens mot eit medikament vert eit problem er umulig å estimere, men behandlingsfrekvens er ein viktig risikofaktor der aukande tal med behandlingar vil verke resistensdrivande. Vekselbruk av fleire ulike medisin med ulike verkemekanisme vil auke levetida til medikamenta. Dei siste 2 åra har ein sett ei auke i talet på tilfeller med resistens mot dei mest nytta lakselusmedisinane, og den siste tida har ein og funne lus som er resistent mot både 2 og 3 ulike typar lakselusmedikament. Resistensutviklinga gjer det vanskelegare å halde låge lusetal på oppdrettsfisken, noko som vil føre til større smittespreiing til villfisk og etter kvart fleire lus på oppdrettsfisken. Skadane lakselus påfører verten er avhengig av talet på lus og storleiken til fisken (stor fisk tåler fleire lus). Dette kan føre til redusert verdi av fisken (nedklassifisering grunna sårskadar), redusert vekst og auka fare for andre sjukdomar. Situasjonen med aukande spreiing av resistent lakselus gjer at ein må utvikle nye medikament eller andre kontrolltiltak mot denne viktige parasitten. Ideelt sett burde ein ha ei effektiv vaksine og i tillegg fleire gode medikament med ulik verkemåte som vart nytta etter eit bestemt mønster for å sikre lav risiko for resistensutvikling. Utvikling av nye medikament og ikkje minst ei vaksine tar lang tid og er kostbart. Slik ein kjenner oppdrettsnæringa i dag vil ein ikkje ha ei berekraftig næring utan gode førebyggjande tiltak og effektive medikament. Vaksine mot parasittar Parasittar som lakselus som lever på ytre overflater (ektoparasitt) har utvikla effektive måtar å lure seg unna verten sitt immunsystem på. Dei delane av lakselusa som er i direkte kontakt med verten er spesiallaga for å unngå immunreaksjon og i tillegg kan lakselus og andre liknande parasittar produserer molekyl som vert frigitt og verkar dempande på verten sitt immunsystem. Med andre ord, lakselusa er på mange måtar usynleg for laksen sitt forsvarssystem. Dette gjer at ei rad med komponentar som er i direkte kontakt med verten ikkje vil kunne fungere i ei vaksine og ein må nytte komponentar frå lusa som vanlegvis ikkje er i direkte kontakt med verten sitt immunforsvar. Desse vert kalla skjulte antigen ( concealed antigenes ) og vaksineutvikling mot ektoparasittar vil i stor grad gå ut på å finne skjulte antigen som gir beskyttelse ved vaksinering. Fleircella parasittar som lakselus har store genom (arvestoff) og mange gen, nesten like mange som verten. Lakselus har truleg om lag gen og berre ein liten del av desse vil vera brukbar i ei eventuell vaksine. I tillegg ser det ut til at om lag 40% av gena i lakselus kodar for protein som ikkje er funnen i andre dyr. Eit tilfeldig val av vaksinekandidatar vil ha liten sjanse for å gi ei kommersiell lakselusvaksine. Ein må difor ha metodar som kan få ned talet på mulige vaksinekandidatar samstundes med at sjansen for at kandidatane som blir valt ut kan nyttast i ei eventuell kommersiell vaksine. Ei viktig føresetnad for dette er mellom anna at antigen som skal nyttast kan produserast i industriell skala til låg kostnad. 4 norsk sjømat

5 [ ] Tekst: professor Frank Nilsen, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Ressursar og teknologi Ein viktig del av forsking retta mot lakselusvaksine i Noreg fram til no har vore å etablere metodar og ressursar som aukar sjansen for å lykkast. Eit særs viktig framsteg har vore å kunne dyrke lakselus under laboratoriumstilhøve og dette har gjort at ein har etablert ulike stammer med lakselus med ulike eigenskapar. Det gir stabil tilgang på lus av ulike stadium og er med på å auke presisjonen i forsøk med lakselus. Ein god smittemodell med lakselus er avgjerande i forsøk der ulike grupper skal samanliknast, noko som er særs viktig i vaksineforsøk. For å auke presisjonen i slike forsøk har ein testa ut eit system der ein har små kar med ein laks. Dette gjer det mulig å ha kontroll med lusetapet ved at lus som fell av fisken vert fanga opp i utløpsvatnet og ein kan evaluere status på lus som fell av (t.d. om dei er døde eller levande). Tilgang til alle gen i lakselus er viktig når ein skal starte arbeidet med å velje ut vaksinekandidatar. Det er stor sjanse for at effektive vaksineantigen i lakselus ikkje vil finnast i dei vanlege modelldyr (t.d. bananfluge), noko som gjer komparative tilnærmingar vanskeleg. Genomsekvensering vil gi tilgang til alle gen i lakselus. Sekvensering av lakselusgenomet er i gang og iløpet av 2010 vil truleg dei aller fleste gen i lakselus vera identifisert. Tilgang til alle lakselusgen betyr tilgang til alle vaksine og legemiddelmål, noko som er ein stor fordel for arbeidet med å utvikle ei vaksine, men og for å utvikle nye legemiddel mot lakselus. Mikromatriseteknologi gjer ein i stand til å arbeide med 1000-vis av gen samstundes og ein kan lage ei slik mikromatrise der alle gen hos lakselus er på. Dette gjer at ein t.d. kan bestemme kva for gen som er aktive i tarmen eller andre stader i lusa. Denne teknologien har me alt etablert i lakselus, men sidan genomet ikkje er sekvensert har me ikkje med alle gen. Med alle gen tilgjengeleg kan ein nytte mikromatrise til å gjere den første reduksjonen i talet på aktuelle vaksinekandidatar ved at ein t.d. fokuserar på gen som er aktive i tarmen eller aktive i tilknyting til reproduksjon. RNA interferens (RNAi) er ein relativt ny teknologi som gjer at ein i mange organismar kan spesifikt skru av funksjonen til eit gen ved å tilføre litt RNA (enten små RNA bitar (sirna) eller dobbeltråda RNA (dsrna)). I lakselus har me etablert denne metodikken som gjer oss i stand til å skru av (skru ned) funksjonen til ulike gen. Metoden er viktig til å forstå funksjonen til eit gen ved at ein eventuelt får skader/feil hos lus som kan knyttast til den manglande genaktiviteten. I tillegg kan ein og nytte metoden til å evaluere eit gen som vaksinekandidat. Dersom effekten ved å skru av eit spesifikt gen er redusert overleving eller redusert reproduksjon kan dette indikere at ein har ein interessant vaksinekandidat. Det er langt raskare å nytte RNAi til å evaluere vaksinekandidatar på eit tidlegare tidspunkt enn ei testvaksine, sidan ein slepp å gå steget via protein og antigen produksjon. I tillegg kan ein lage eit testsystem som kan gjennomførast i stor skala og ein kan lage eit system som realistisk kan teste 500 kandidatar på om lag 3 år (sjå Tabell 1). Vegen fram mot ei lakselusvaksine Me har gjennomført vaksineforsøk som syner at det er mulig å redusere talet på lakselus ved vaksinering. Dette var forsøk som vart gjort med protein reinsa direkte frå lusa og nytta som antigen. Så langt har det ikkje vore mulig å reprodusere desse resultata ved å nytte rekombinante antigen, eit problem som er godt kjent frå vaksineutvikling mot andre ektoparasittar. Prinsippet med å redusere talet på lakselus via vaksinering er vist og det vil ta lang tid før ein får ei vaksine dersom ein ikkje satsar tungt og langsiktig på dette forskingsarbeidet. Ny metodikk tilpassa lakselus gjer at ein no har eit godt utgangspunkt for dette arbeidet, men for at arbeidet skal skje rimeleg raskt er det heilt nødvendig med tilstrekkeleg med ressursar, mange nok hender og hovud, og å byggje dette kring noverande kompetanse og infrastruktur. Ei vaksinesatsing på omlag 20 millionar kroner/år vil kunne gje over 20 årsverk, og ei satsing på dette nivået er truleg det som skal til for å ende opp med 1-5 gode vaksinekandidatar som skissert i tabell 1. Forskinga bør skje i samarbeid med vaksineindustrien for å nytte godt av denne kompetansen og sikre ei effektiv utprøving av testvaksiner i moderne formulering. Samarbeid med vaksineindustrien vil og vera til stor hjelp når ei vaksine skal klargjerast for det kommersielle marknaden iform av godkjenningar og liknande. Eit viktig spørsmål er kven skal betale for dette? Kanskje må det eit spleiselag til mellom det offentlege (forskningsrådet og forskingsinstitusjonar) og private aktørar (oppdrettsnæringa og vaksineindustrien) for å få dette til. Det er ikkje mulig å forskotere ei eventuell lakselusvaksine (eller andre vaksinar), men utan ei skikkeleg satsing vil det ta lang tid før ein kan rekne med ei kommersiell vaksine mot lakselus. Tabell 1. Oversikt over systematisk søk etter vaksinekandidatar og estimert tidsbruk. For å gjennomføre løpet med 500 kandidatar som testast i RNAi på 3 år er det nødvendig med nok ressursar med nok involvert personell. Med ein forskingsaktivitet på om lag 20 mill kr/år vil det vera mulig å gjennomføre punkta 1-4 som skissert nedanfor. Punkt 5 må truleg foregå i tett samarbeid med vaksineindustrien sidan dette mellom anna vil omfatte registrering og godkjenning av ei kommersiell vaksine. Aktivitet Ei vaksen holus med blod i tarmen. Tidsbruk 1 Teste >500 kandidatar i RNAi (~3%) Ca. 3 år 2 Evaluering av effekt/lokalisering i lusa/antigenisitet mm Kontinuerleg 3 Kandidatar for vaksine antigen Kontinuerleg test vaksiner 3-5 år gode vaksinekandidatar Ca. 3 år norsk sjømat

6 [ ] tekst: Jim Roger Nordly, Nordly Holding AS. Tegning: Dagfinn Bakke. Fra kjeledress til blådress Hva har vi mistet på veien, og hvordan vinner vi det tilbake? (Artikkelen er løselig basert på Jim Roger Nordlys foredrag med samme tittel under Sjømatdagene i Trondheim januar) Som leverandør til oppdrettsbransjen i mer enn 20 år har jeg hatt gleden av å følge utviklingen av et moderne næringslivseventyr. Bransjen omsetter i dag for 25 milliarder kroner og er en bærebjelke i norsk næringsliv. Visjonene til selv de mest optimistiske oppdrettspionerene på 80-tallet har faktisk vist seg å være i overkant pessimistiske. Likevel kan det generelle bildet knapt kalles rosenrødt. På mange måter står næringen faktisk på stedet hvil. Hvordan kan det eksempelvis ha seg at avlsmessig framgang ikke har blitt utnyttet til raskere vekst og kortere produksjonstid? Røkting og rapportskriving Å skifte kjeledressen ut med blådress har sine omkostninger. Da jeg for 10 år siden var på besøk hos norske oppdrettere diskuterte vi fiskehelse så fillene føyk. Jeg møtte en genuin interesse for faget, for biologien og for matproduksjonen - som jo er det fiskeoppdrett tross alt handler om. Det er synd å si det, men jeg møter sjelden den interessen lenger. Det synes jeg er bekymringsfullt. Hvis en fiskeoppdretter ikke er opptatt av fiskehelse, hva er han da opptatt av? Jeg tror våre interesser i stor grad styres av hva vi arbeider med hver dag. Sitter vi på kontor og skriver rapporter, så er det dette vi blir gode til og interessert i. Men rapportene kan være så fjonge de bare vil om man ikke samtidig får resultater i mærene. Viktigheten av tilstedeværelse på mærkanten er ingen floskel. Det er der det skjer. Det er der de virkelige verdiene skapes. Det er viktigere enn alt annet i fiskeoppdrett. Men på akkurat dette området går ikke norsk fiskeoppdrett framover. Vi går bakover. Jeg snakket nylig med en oppdretter som sa han var så sjelden på havet at han fikk sjøverk av å se fôrbåten. Det var selvfølgelig sagt med en spøkefull tone, men tendensen er likevel bekymringsfull. Forvaltning eller forvanskning? At fokuset har forflyttet seg er ikke bare oppdretterens egen feil. Langt på vei tvinges oppdretteren inn i rollen som byråkrat og hobbyjurist, og hensettes til endeløse studier av stadig endrede forskrifter og regelverk som ofte bærer preg av å være ført i pennen av folk med minimal innsikt i praktisk arbeid. Forstå meg riktig: Vi trenger regler og restriksjoner. Det har oppdrettsnæringen både i Norge og andre land bevist. Men potensialet til forenkling og målretting av oppdrettsbyråkratiet er så absolutt til stede. Er det egentlig noen grunn til at en oppdretter skal måtte forholde seg til alt fra Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen, Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning for å drive virksomheten sin? Hvor fornuftig er dette? Kanskje vi med våre 25 milliarder i omsetning burde kunne forlange et eget Havbruksdirektorat? Jeg tror man kunne vunnet mye på å samle forvaltningskompetansen under én felles paraply; i et eget direktorat med sterk faglig ryggrad. I dag fortoner det hele seg som passe uoversiktlig, og tidvis som en slags byråkratisk drakamp mellom ulike fagmiljøer hvor alle er opptatt av sitt eget og ingen er interessert i å se det store bildet. Kravet til faglighet og etterrettelighet er dessverre heller ikke alltid like framtredende hos de ulike instansene oppdretterne må forholde seg til. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) er kroneksempelet, med sine følelsesladde angrep på opprettsnæringen og medfølgende beskyldninger om rasering av villaksstammer. Gang på gang presenterer DN en virkelighetsbes- 6 norsk sjømat

7 krivelse som ikke på noe vis står i forhold til virkeligheten slik den kan leses ut av den dokumentasjonen som faktisk finnes på forekomst av villaks i norske elver. Det er ille at et statlig direktorat tillates å drive regelrett desinformasjon, men de ser faktisk ut til å slippe unna med det. Det å skulle manøvrere trygt gjennom de byråkratiske labyrintene stjeler enormt mye fokus. Dette er fokus som i stedet burde vært benyttet til å drive godt fiskeoppdrett. Problemstillingen er kanskje spesielt merkbar for de små oppdrettsselskapene. Fôr er fiskehelse En tydelig konsekvens av oppdretternes forflytning bort fra mærkanten og inn på kontorene er en lettvint holdning til hva vi gir fisken å spise. 60 prosent av oppdretternes kostnader ligger i fôret, men hva fôret faktisk inneholder vet dagens oppdrettere lite om. Det visste de før. Bevisstheten om hva fôrets råvarer betyr for fiskehelsen og for kvaliteten på det produktet man lager, synes i liten grad å være til stede. For de som skriver rapporter og ser på aksjekurser virker disse sammenhengene muligvis uvedkommende og lite interessante. Konsekvensene av å produsere dårlig fisk kan imidlertid raskt manifestere seg også i slike parametre. Nå har man langt på vei gjort laksen til vegetarianer, og så snakker man om det som om det utelukkende er en god ting. Jeg er ikke så sikker på at det er greit for laksen å svømme rundt med konstant tarmbetennelse. Tvert imot så er det all grunn til å tro at det svekker motstandskraften mot sykdom. Kvaliteten på sluttproduktet er dessverre heller ikke upåvirket av hva fisken spiser. Min påstand er at dårlig fiskefôr i dag langt på vei utligner den avlsmessige framgangen som er gjort i bransjen. Knappheten på marine råvarer er en reell problemstilling i forhold til fiskefôr, men langt fra så ensidig som den er fremstilt. Av verdens fiskeoljeressurser går i dag cirka 85 prosent til oppdrettsfisk. På fiskemelsiden forbruker vi langt mindre. Her går de store volumene til landbrukssektoren. I dag spiser kinesiske griser, samt vår egne hunder og katter, mer fiskemel enn oppdrettsfisken. Utfordringen blir å gjøre noe med denne ufornuftige ressursbruken. Samtidig er jeg ikke mer bakstreversk enn at jeg medgir at vegetabilia vil være viktig for videre vekst i oppdrettsnæringen. Det viktige er at disse ingrediensene brukes med fornuft og etter grundig testing. Et godt og på alle måter bærekraftig framskritt vil være å ta i bruk lakseolje i fiskefôr. I motsetning til hva mange tror, er dette i dag fullt mulig, og ressursen er altfor god til å kastes bort som kattemat. Kanskje vil mine meninger om fôr bli avvist som strategiske utspill ettersom jeg selv er engasjert i produksjon av fiskefôr. Det er i og for seg en sunn skepsis. Mitt hovedanliggende er uansett at oppdretterne begynner å stille krav til fôrprodusentene, og at disse kravene ikke bare handler om kroner og øre, men om kvalitet og fiskehelse. På tide å gjøre seg lekker Det er et stort paradoks i norsk fiskeoppdrett at mangelen på fagfolk er såpass stor som den faktisk er. Oppdrettsnæringen er bærebjelken i Kyst-Norge, og en bransje som har all mulig grunn til optimisme og framtidstro. Vi skulle i utgangspunktet vært en av de mest interessante bransjene å satse på for den oppvoksende slekt. Likevel utdanner vi ikke røktere og driftsledere lenger. Det som var av videregående opplæring er så godt som borte, mens behovet for utdannet personell bare øker. Av de som tar relevant universitetsutdanning er det bemerkelsesverdig få som havner i oppdrettsnæringen. De fleste tar seg jobb i staten. Forstå det den som kan. I årene som kommer er vi nødt til å fange opp ungdommene og gi dem troen på at fiskeoppdrett er verdt å satse på. Dette må næringen selv ta tak i, med aktivt informasjonsarbeid, rekruttering og eventuelt stipendordninger. Det er ingen grunn til å håpe på altfor mye drahjelp fra myndighetene. Bruk veterinæren din! Når kompetansesituasjonen er som den er, så skulle jeg ønsket at oppdrettsnæringen gjorde seg bedre bruk av den kompetansen de faktisk har til rådighet i form av veterinærer og fiskehelsebiologer. Reseptsystemet vårt er lite verdt om veterinæren bare tar imot informasjon på telefon, skriver resept og lar det være med det. Da kunne oppdretterne like godt ringt oss direkte. Jim Roger Nordly mener oppdrettsnæringen på mange måter står på stedet hvil, og oppfordrer til fornyet fokus på fiskehelse. Det er mulig enkelte oppdrettere er uenig med meg, men veterinærens funksjon som faglig ansvarlig for legemiddelbruken i oppdrett er svært viktig. Veterinæren må være til stede på mærkanten og få muligheten til å følge behandlingene opp på en god måte. Når man får høre historier om oppdrettere som venter til det er lite strøm og så gjennomfører badebehandling uten skjørt, da er det et tydelig tegn på mangelfull faglig oppfølging. Det er direkte uansvarlig og ufornuftig praksis. Det burde ikke være nødvendig å gå aktivt inn for å skape resistent lus. Norske havbruksveterinærer er dyktige, og de kan noe om mye mer enn virus, bakterier og parasitter. Mange sitter inne med stor kunnskap om ernæring og fiskehelse generelt, og det vil være dumt å ikke gjøre seg nytte av kompetansen. Å styrke fiskehelsen er nesten alltid den beste investeringen en oppdretter kan gjøre. Er det én ting oppdrettsnæringen har bevist, så er det en stor evne til endring, forbedring og utvikling. Det kommer godt med i en næring som møter stadig nye utfordringer. Men noen ganger er det enkleste ofte det beste. Hva med å rett og slett tilbringe litt mer tid sammen med fisken? Kjeledress er et fornuftig plagg. norsk sjømat

8 Biprodukthjulet FÔR DØD FISK KATEGORI 2 BIOMASSE ISOPORKASSER INNVOLLER KAT. 2 ANNEN BIOMASSE SLAKTERI KASSEFABRIKK VARMTVANN BIOGASS MINERALGJØDSEL / EV. OLJE BIOGASSANLEGG Foto i figuren: EFF, BEWI og Dreamstime.com Biproduktforordningen deler biproduktene fra oppdrettsfisk inn i 3 kategorier: Kategori 1: Materiale med innhold av tungmetaller, eller medisin; skal brennes/ destrueres. Kategori 2: Materiale fra selvdød fisk og klinisk syk fisk; kun til teknisk anvendelse. Kategori 3: Øvrig materiale; kan brukes til alle anvendelser, inkl menneskemat. Resirkulert energi EUs Biproduktforordning ble implementert i Norge i 2009 og setter en stopper for bruk av død fisk og biprodukter av klinisk syk fisk til dyrefór. Dette har medført store utfordringer i oppdrett- og biproduktindustrien. Jacob Kreutzfeld og kugalskap Utover på 90-tallet så EU seg grundig lei av manglende kontroll med smittefarlig fórmateriale fra husdyrbesetninger. Flere utbrudd av alvorlige sykdommer på besetninger bla. i England viste seg kom fra infisert fór. I beste mening innførtes derfor Biproduktforordningen, men EU glemte i farten at vi også produserer kaldblodige akvatiske dyr som ikke representerer det samme trusselbilde verken for mennesker, eller andre varmblodige dyr. Da vi i Norge ble oppmerksomme på at forordingen også omfattet oppdrettsfisk var imidlertid toget gått. Manglende kapasitet Biproduktforordningen krever at dette materiale holdes adskilt fra materiale i kat3 og at det skal prosesseres i egne produksjonsanlegg. Beregnet årsvolum i kat2 er ca tonn. 8 norsk sjømat

9 [ ] Tekst: Svein Reppe. Figur: Svein reppe og Britt Inger håpnes Ved inngangen av 2009 sto Norge uten kapasitet til håndtering av den såkalte kategori 2 biomasse fra fisk. Biproduktindustrien baserte sin håndtering av biomassen for en stor del på dispensasjoner fra Mattilsynet, og mye av problemavfallet ble fraktet til Danmark for behandling der. Strammer grepet Mattilsynet signaliserte allerede i 2008 at de ville starte tilsyn med kategoriseringen av biomassen og at de ikke lengre, annet enn hvis det oppstår en nasjonal krisesituasjon, ville gi tillatelser til prosessering av kat2 materiale i anlegg godkjent for kat3. Med dette hadde de satt både oppdrettere og biproduktindustrien til veggs. Det begynte å haste med å finne gode og varige løsninger for tonn biomasse. Henvender seg til organisasjonene Våren 2009 henvender Mattilsynet seg til NSL og FHL hvor de i et brev nærmest pålegger oss å finne løsninger på problemet: Biprodukter av kategori 3 materiale som for det meste går til fôr til matproduserende dyr og kategori 2 materiale kan normalt ikke bearbeides på en og samme produksjonslinje. I dag finnes ikke godkjente separate produksjonslinjer for kategori 2 materiale av fisk i Norge. Vi oppfordrer bransjeforeningene FHL og NSL til snarest å utarbeide forpliktende planer for etablering og drift av slik bearbeidingskapasitet på vegne av medlemmene og som en del av lovpålagte systemer for internkontroll og beredskap. Forargelse og indignasjon Det var vår første reaksjon. Den andre var å informere næringen om forordningen og den tredje var å søke å finne løsninger på problemet. Det skulle vise seg ikke å være bare enkelt. Det første store hinder vi sto ovenfor var at aktørene i biproduktindustrien følte usikkerhet rundt å investere betydelige beløp i håndteringen av kat2 uten å være sikker på at de fikk hånd om biomassen. Det ble til at man valgte å fylle opp i kopper og kar til det var i ferd med å renne over for så å søke ad hoc løsninger. Dette følte vi i NSL vi ikke verken beredskaps-, eller omdømmemessig kunne leve med særlig lenge. Et prosjekt tar form Etter å ha rørt i vannet en stund vekker vi interessen for bruk av kat2 biomasse hos noen mennesker i selskapet Biokraft AS. Opprinnelig hadde de sett for seg anlegg som skulle anvende biologisk materiale fra landbruket til produksjon av metangass, men snudde i døra da de fikk øynene opp for materiale fra oppdrettsnæringen. I løpet av høsten 2009 tok prosjektet Biokraft Marin form. En av hovedutfordringene til prosjektet er den lave prisen på energi i Norge. Pga av svært lav virkningsgrad ved konvertering av gassen til elektrisk strøm, og tilhørende lav pris på strøm måtte en finne andre løsninger å anvende kraften på. Vi måtte finne en energikrevende industripartner som kunne anvende metangassen og eventuelt oljen fra kat 2 materiale ved å brenne de direkte. BeWi AS Det skulle vise seg vi ikke trengte å lete så veldig lenge før vi fant nærmest en perfekt samarbeidspartner. Isoporprodusenten Bewi på Frøya bruker betydelige mengder naturgass i sin svært energikrevende produksjon av bla. fiskekasser til oppdrettsnæringen. Som en ekstra bonus produserer Bewi svært mye varmt kondensvann som med fordel kan brukes i metangassproduksjonen. Lokaliseringsmessig er Frøya optimalt både regionalt og nasjonalt. I tillegg har bedriften en plassering som muliggjør frakting av biomasse sjøveis. Dette er en god løsning logistikkmessig og er kostnadsmessig en fordel. Det eneste problemet er at industritomta ved siden av Bewi er opptatt, og en samlokalisering er derfor avhengig av at noen vil flytte. Nasjonalt anlegg med beredskapskapasitet Biokraftanlegget dimensjoneres for å kunne håndtere alt kat2 biomasse fra oppdrettsnæringen i Norge. I tillegg kommer kapasitet til å håndtere biomasse fra annen regional virksomhet. Lagrings- og produksjonskapasiteten til anlegget vil bli av en slik størrelsesorden at det vil tilfredsstille Mattilsynets krav til beredskap. Bedre, billigere og omdømmebyggende Klarer vi å snu et problem for næringen til å bli et nasjonalt utstillingsvindu? Ja, mener vi; store mengder biomasse med strenge restriksjoner blir til energi som vi utnytter til produksjon av fiskekasser som går tilbake til næringen. Ringen er sluttet. For at en slik optimal løsning skal kunne realiseres og gi maksimal beredskap hele veien fra oppsamling fra oppdrettslokaliteter via båttransport via energiproduksjon via industriproduksjon og tilbake til oppdretterne så må oppdrettsnæringen slutte opp om løsningen! Vi skal eksportere fisken, men ikke ubehandlet biomasse, den må vi kunne ta hånd om selv på en trygg og økonomisk måte. Foto: Lianem Dreamstime.com Foto: Guttorm Raknes Stort biogassanlegg. Lite biogassanlegg. norsk sjømat

10 Fiskeoppdrett i Øst-Europa Høsting av karpe fra en ekstensiv produksjon i dam i Tsjekkia. Foto: Oliver Schneider. Oppdrett av fisk får stadig større betydning i matvareproduksjon, og andelen sjømat som kommer fra oppdrett forventes å øke videre i årene fremover. EU ønsker å øke egen oppdrettsproduksjon, som til tross for, eller kanskje på grunn av, århundrelange tradisjoner har hatt en langt mer beskjeden produksjonsutvikling enn potensialet burde tilsi. I et nylig avsluttet EU-prosjekt ( Sustainable Aquaculture Production through the use of Recirculation Systems Sustainaq ) så vi nærmere på østeuropeisk fiskeoppdrett og hvilke utfordringer og flaskehalser som begrenser produksjonsutviklingen. Prosjektet hadde deltakere fra Norge, Frankrike, Nederland, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Kroatia, Romania og Tyrkia. Data fra undersøkelsen er fra disse landene, men de ulike produksjonsformene, arter og teknologi er dekkende også for det som skjer i andre østeuropeiske land. Oppdrett med historie Øst-Europa har lange tradisjoner på oppdrett av fisk. Produksjonen dreier seg hovedsakelig om karpe og ørret i ferskvann, og seabass/seabream i sjø. Ferskvannsproduksjonen domineres av ulike varianter av karpe i tradisjonelle jordammer. Disse kan driftes ekstensivt eller semi-intensivt. Teknologien er enkel, mye fordi hovedtrekkene i den er utviklet for mange hundre år siden. Oppdrettsformen regnes da også som en kulturarv. I Tsjekkia og Ungarn drev man oppdrett av karpe allerede i det 11. århundre, mens land som Polen og Romania var i gang i løpet av hundreåret etter. I Ungarn finnes det dammer bygget i år 1430 som fortsatt er i drift, og det ble sagt at det i Polen finnes dammer med nær 800 år sammenhengende drift. Historien er i så måte den beste indikasjonen på at det her er snakk om bærekraftig oppdrett, i alle fall under de økonomiske omgivelser de har bestått under. Ekstensiv produksjon i jordammer Ekstensiv produksjon foregår i store vannmagasiner, hektar overflate er typisk eks. for Polen, mens man i Ungarn begynte å bygge større dammer (ca Ha) første halvdel av 1900-tallet. I en typisk produksjonssyklus fylles dammene med vann tidlig om våren, fisken settes ut i april og høstes i oktober-november. Produksjonen er basert på naturlig tilstedeværende næringsdyr, kun med en andel tilleggsfôring (30-50% av næringstilgang) med hvete, bygg og mais for å øke primærproduksjonen. Dette gjør at fiskeproduksjonen i dammene økes ut over naturlig produksjon fra rundt 200 kg/ha til opp mot 1000 kg/ha (tall fra polsk produsent). Det går gjerne 2-3 sesonger før fisken når slaktestørrelse, og ofte må den overvintres i egne dammer om temperaturen blir for lav. Dette er arbeidskrevende, men det finnes få kostnadseffektive alternativer. Dammene tømmes når fisken tas ut, og med jevne mellomrom, gjerne hvert 2-3 år, fjernes også restene av fiskeproduksjonen som ligger igjen som bunnslam. Slammet blir vanligvis bare lagt opp rundt kantene, og bidrar i så måte til å bygge på dammen. Dette slammet inneholder bare rundt 3% organisk materiale, hvilket betyr at fisken og øvrige organismer som produseres i dammen utnytter tilgjengelig næring meget godt. Årsaken til dette er kombinasjonen av arter som produseres i dammen til samme tid, hvor kunsten ligger i å kom- 10 norsk sjømat

11 [ ] Av Bjørn-Steinar Sæther, seniorforsker Nofima Marin binere fisk med ulik spiseatferd og meny. Noen spiser fritt i vannmassene, noen roter rundt i mudderet på bunnen (og sørger dermed for at næringssalter resuspenderes i vannet), og noen er sågar fiskespisende predatorer. Rundt 3% av fiskebiomassen utgjøres av predatorer, ofte gjørs. Å kombinere fiskespisende arter med annen fisk i samme dam virker i utgangspunktet noe dristig, men disse sørger for å ta bort svake og døende individer og bidrar dermed til å opprettholde næringsbalansen i dammene. Uten en slik artssammensetning ville dammene ikke kunne fungere slik de gjør. Sesongavhengighet Et problem med denne produksjonsformen er sesongavhengigheten, men næringen bidrar også til å redusere betydningen av den for andre. Sør i Polen, hvor oppdrett i dam er utbredt, er det også relativt flatt med få vannmagasiner, og fra naturens side varierer vanntilgangen veldig med sesong. Jordammer med oppdrettsfisk endrer noe på dette. Ved at dammene tømmes i perioden det ellers er som tørrest, bidrar dette til å jevne ut vanntilsiget i elvene over året og også tilgjengeligheten av ferskvann til jordbruksproduksjon. Jordbruks- og oppdrettsnæringen har dermed utviklet seg sammen i de samme områdene over tid, og har følgelig også en forståelse for hverandres behov og verdi. Sett fra jordbrukets side vil en endring i produksjonskonsept fra jordammer til eksempelvis intensive lukkede resirkuleringssystemer føre til at de også må legge om egen drift. Endringer i slike områder er dermed vanskeligere å få til, og tilsynelatende heller ikke ønsket. Et annet eksempel på sesongavhengighet er den tsjekkiske produksjonen. I Tsjekkia er karpe julemat, og tradisjonelt omsettes en andel av fisken levende. For næringen betyr det at hele årets produksjon går ut i løpet av noen ganske få dager, og rundt 80 % av den settes til livs i løpet av 2 timer på julaften, eller omtrent den tiden det tar å få med seg tre nøtter til askepott. eller ut, og begrenset kontroll på fisken som produseres. Dammene er noen få meter i diameter, og fisken fôres kommersielle tørrfôrdietter. Dette tillater en mer effektiv produksjon, fortsatt med begrensede investeringer. Fisken må imidlertid fôres og driftsformen krever at dammene tømmes og renses med jevne mellomrom. Slike dammer finnes i drift i flere land, vi så dem spesielt i Polen og Ungarn. Bruk av dammer til oppdrett av fisk har sine fordeler, med lave investerings- og driftskostnader. De er imidlertid ikke særskilt effektive fordi det kreves store arealer og lang produksjonstid. I tillegg er dette anlegg som vanskelig lar seg kontrollere. Vannutskiftningen og kvalitet varierer med til enhver tid tilgjengelig vann, og anleggene er åpne for predatorer og tjuvfiskere. Videre er det vanskelig å opprettholde gode barrierer mellom enhetene med tanke på smitte av sykdom eller parasitter, det være seg mellom dammer, eller mellom dammer og naturen. Man ser også at utbredelsen av sykdom (KHV) utgjør en stor, og økende, trussel mot europeisk karpeproduksjon. I Sustainaq-prosjektet så vi på muligheten til å introdusere resirkuleringsteknologi i deler av produksjonssyklusen som mulig løsning på flaskehalser tilknyttet vinterbrakklegging og lang produksjonstid, samt som et smittehygieniske tiltak. Dette kunne potensielt redusere eller fjerne problemene helt, men implementering av foreslåtte tiltak er utfordrende, dels på grunn av manglende kapital til investeringer og dels av tradisjoner som eksempelvis avhengigheten mellom landbruk og oppdrett. Videre er det usikkerhet knyttet til markedets reaksjon på fisk som ikke er produsert på tradisjonelt vis i jordammer, spesielt blant tsjekkiske produsenter. Oppdrett av ferskvannsarter inn i fremtiden? Det arbeides mye med utvikling av semiintensivt oppdrett i dammer. Mye av denne utviklingen går i retning av integrerte anlegg, hvor utslipp fra en produksjon er næringsstoffer for en annen. Grunntanken er å benytte vannet i flere omganger til produksjon av fisk, kreps, skalldyr, grønnsaker og alger. Deler av produksjonen går direkte til konsum, mens andre deler ender som mat for dyr i landbruket, råvare for produksjon av biodiesel, eller jordforbedring. Med slike kretsløpsanlegg slippes det ut mindre næringssalter med avløpsvannet enn hva som naturlig finnes i vannet når det tas inn i anlegget. Konseptet kan i tillegg inkludere fiskedammer for put-and-take som er bra for turismen. Det bidrar videre til landskapsutformingen, og til opprettholdelse av artsmangfoldet i naturen omkring, spesielt fuglelivet. Vi ser dermed her en bærekraftig videreutvikling av en gammel produksjonsform. Ekstensiv produksjon gir flere arbeidsplasser per kilo fisk produsert sammenlignet med intensive anlegg. Interessant nok trekkes dette frem som en styrke ved denne produksjonsformen, og brukes da også som et viktig argument i forhold til overgang til mer arbeidseffektiv intensiv drift. Damoppdrett synes dermed fortsatt å ha sin plass i europeisk oppdrettsproduksjon. Tall fra Ungarn (2008) viser at 88% av en total oppdrettsproduksjon på vel tonn kom fra jordammer. Det skjer likevel en utvikling mot mer intensivt oppdrett også. Produksjon av ørret i Polen (ca Semi-intesiv drift Jordammer benyttes også til semi-intensiv drift. Da fungerer jordammen mer som vanlige kar, vanligvis med at vann renner inn og ut av dammen som følge av gravitasjon, ingen pumping, vannbehandling inn Eksempel på ekstensivt drevet dam i Polen. Dammen er i ferd med å høstes, derfor redusert vannstand. Foto: Bjørn-Steinar Sæther norsk sjømat

12 Vanlig karpe fra oppdrettsanlegg i Ungarn. Foto: Oliver Schneider. tonn årlig) foregår hovedsakelig i betong-kar med vanngjennomstrømming i prinsippet likt det vi kjenner fra norsk landbasert oppdrettsproduksjon. Produksjonen er mindre intensiv, spesielt på vannbehandling (oppvarming, oksygenering, CO 2 fjerning), men man har likevel bedre kontroll med tanke på vannkvalitet, vannstrømhastighet og ikke minst fôring sammenlignet med jordammer. I Tyrkia produseres nær tonn ørret i karbasert gjennomstrømningsanlegg. Denne produksjonen foregår som i Norge, med glassfiberkar, lufting/oksygenering og intensiv produksjon. I påvekstfasen er det igjen vanligere med utendørs betong-kar. Produktene og preferanser I tillegg til ørret produseres eksempelvis Afrikansk malle, niltilapia og stør i kar. I Kroatia fikk jeg servert malle hos en oppdretter i et område kjent for sin gode kvalitet nettopp på malle. Etter sigende kjørte Kroatene gjerne både en og to timer for å kjøpe malle her. Det viste seg raskt at den Kroatiske toleransen for jordsmak (off-flavour) er ganske annerledes enn min. De fleste vil vel anse jordsmak som et kvalitetsproblem, men her syntes det å være en forventet del av smaksopplevelsen. Oppdrettskarpe som vi fikk i Romania hadde smak som var noe i nærheten, men langt mildere. Stør er spesielt interessant for sin (russiske) kaviar, men det finnes også et marked for kjøttet. For øvrig ble vi svært godt traktert i matveien overalt hvor vi kom, heldigvis som regel med egenprodusert fisk; vi spiste karpe i Polen, Gjørs i Ungarn og seabass i Kroatia som tåler sammenligning med det beste. Alt tilberedt og servert av entusiastiske oppdrettere. Marint oppdrett Oppdrett av marine arter har på langt nær samme historiske forankring som oppdrett i ferskvann. Av landene vi besøkte drives det marint oppdrett i Tyrkia og Kroatia. Den største marinfiskprodusenten i området er Hellas. Produksjonen av marin yngel i Tyrkia likner på den vi kjenner for marine arter som torsk og kveite i Norge, spesielt på startfôring og tidlige stadier. Kanskje ikke så rart siden vi, som tyrkerne lærte kunsten i Israel. Ved besøk på et yngelanlegg tilhørende Kilic, den desidert største produsenten i Tyrkia, så vi intensivt oppdrett slik vi kjenner det, bare større. Dette var ett av 3 yngelanlegg, og alene kunne det produsere 90 mill. settefisk klar til utsett i merd av seabream/bass. Dimensjonene på anlegget var imponerende, med en nitidig planlegging av de ulike fasene i produksjonen - en absolutt nødvendighet for at logistikken i anlegget skulle fungere. I Tyrkia produserte akvakulturnæringen drøyt tonn i 2006, hvorav 41% ferskvannsfisk (ørret) og resten marine arter. Totalt dominerende i så måte er seabass og seabream, men de produserer også rundt 1000 tonn tunfisk årlig. Kroatene produserte samlet rundt 7500 tonn i marine merdanlegg med omtrent lik fordeling mellom tunfisk og seabass/bream. Kroatene har lagt ned betydelig arbeide i kartlegging av kystsone og har satt av områder til merdbasert oppdrett. Til tross for at dette legges til grunn for deres bruk av kystsonen vokser turistnæringen seg stadig innover i disse områdene. Oppdrettsnæringen presses dermed stadig utover i mer eksponerte områder, og off-shore løsninger (3-12 nautiske mil fra kysten) nevnes stadig oftere som løsningen for fremtidig oppdrett i merd. I Tyrkia har de en liknende situasjon. Produksjonen i sjø er mye basert på lakseteknologi som vi kjenner den fra Norge. De har imidlertid helt andre rammebetingelser å forholde seg til, blant annet stilles det ikke samme krav ved lokalisering av anlegg og til avstanden mellom dem. Som i Kroatia vokser turismen og overtar stadig mer av områdene som den marine oppdrettsnæringen benytter. Løsningen er igjen å flytte oppdrettsnæringen off-shore eller på land. Kostnaden ved flytting av anlegg, det være seg off-shore eller på land, kan bare de største oppdrettsselskapene klare. Dette bidrar dermed effektivt til å overføre eierskapet i tyrkisk næring til noen få store aktører. Ved siden av mangler ved teknologien i så eksponerte områder, vil ventelig driftskostnadene ved slik lokalisering begrense utbredelsen av anlegg off-shore. Som et alternativ til dette arbeides det nå med et nytt konsept: fiskeoppdrett i store tankbåter. Det første skipet er allerede godkjent av Veritas, og sertifisert som Special fish farming vessel. Denne har 12 separate tanker om bord, med full kontroll på vannkvalitet og utskifting, og en årlig produksjonskapasitet på 4800 tonn. Gamle tanker holder stikk Oppdrettsnæringen i Øst-Europa har utfordringer som likner på våre; kystsonekonflikter for merdbasert produksjon, og produksjonskostnader og utstyrsinvesteringer i landbasert produksjon. Innfasing av resirkuleringsteknologi er en utfordring der som her. En viktig forskjell finns det dog; de har en kulturhistorie knyttet til næringen som plasserer dem i landskapet, fysisk så vel som sosialt. Så mens Copernicus satt på et av Europas eldste Universiteter i sentrum av gamle Krakow, kanskje syslende med heliosentriske tanker, så kan det godt hende han spiste oppdrettsfisk til lunsj. Et tankekors da at på samme måte som hans teorier om sola som sentrum i universet holder stikk i dag, drives oppdrettsanleggene i områdene rundt byen hovedsakelig etter samme prinsipper. 12 norsk sjømat

13 [ ] Tekst: Kari Merete Griegel. foto: NSL Fellestur til ESE Brussel 2010 Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) arrangerer fellestur til European Seafood Exposition (ESE) april 2010 i Brussel. ESE er fremdeles Europas største sjømatmesse som alle besøker, og parallelt arrangeres utstyrs- og emballasjemessen Seafood Processing Europe. Informasjon om messene finner du her: og Hotell: Vi har 30 rom på Hotell Bedford som ligger 5 minutter fra Grand Place. Informasjon om hotellet finnes her: Fly: Vi flyr med Brussel Air mandag 26. april fra Oslo kl Retur er med Brussel Air torsdag 29. april kl Transport til/fra flyplass ordnes av den enkelte. Priser: Pakkepris som inkluderer: Flyreise t/r Oslo-Brussel Hotellopphold i 3 døgn Frokost Flyskatter Pris pr. pers. enkeltrom kr ,- Pris pr. pers. i dobbeltrom kr ,- Tilslutningsfly: Tilknytningsfly fra/til Oslo ordnes av den enkelte. Vi gjør oppmerksom på at Brussel Air ikke har tilslutningsavtaler. Beregn to timer mellom flyavgangene. Påmelding: Påmeldingen er bindende og gjelder både fly og hotell. NSL tar ikke ansvar for eventuelle forsinkelser med tilslutningsfly. Påmelding innen 1. april For ytterligere informasjon og påmelding, se NSL sin hjemmeside:www.nsl.no eller ring Påmelding innen 1. april norsk sjømat

14 Hurtigmetode for mål av fersk-fisk kvalitet I prosjektet Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk har en hurtigmetode fra Colifast (Colifast FAST) blitt testet på ferske torskefileter. I denne artikkelen presenterer vi hvordan denne hurtigmetoden samstemmer med en standardisert metode (NMKL-metode nr. 96) for sulfidproduserende bakterier (SPB), basert på analyser av filet fra villfanget torsk. Bakgrunn og hensikt Colifastmetoden markedsføres brukt som mål på sulfidproduserende bakterier (SPB) og gir et analysesvar innen vel 12 timer. Det er kjent at SPB kan ha betydning for fiskens spisekvalitet og at denne bakteriegruppen derfor kan brukes som kvalitetsmål. Forsøksoppsett Resultatene er fra tre grupper av torskefilet (linefangst): 1. Torskefilet optimal håndtert mht fangst, sløying, temperatur og hygiene 2. Torskefilet kjøpt fra fem ulike butikker i Østlandsområdet 3. Torskefilet kjøpt direkte fra fiskeindustri (Båtsfjord), pakket i flykasser med is og sendt med fly til Nofima Mat (Ås) for analyse Prøveuttak for Colifast ble utført som anbefalt av leverandøren. En fiskebit på 1x1x1 cm ble skåret ut og lagt sterilt i Colifast-rør. Prøveuttak for NMKL-metoden ble skåret ut fra samme område på fileten (3x3 cm, 10 gram), knust i peptonvann for å løsne bakteriene og bakterietall ble talt på selektiv agar. Akseptabel grense for spisekvalitet av SPB ved bruk av NMKLmetoden er 1-10 millioner SPB/gram. Resultater 1. Torskefiletene, optimalt håndtert (25 stk), 5 dager etter fangst og filetering: Colifast viste et bakterietall på mindre enn 1000 SPB/gram. Dette samsvarte godt med NMKL-metoden, som viste fra SPB/gram. Torskefilet, optimalt håndtert (25 stk), 13 dager etter fangst og filetering: Colifast viste under 1000 SPB/gram for alle filetene unntatt èn som viste SPB/ gram. NMKL-metoden viste fra SPB/gram. Hurtigmetoden var her altså betydelig snillere enn standard-metoden. 2. Torskefileter kjøpt i butikk (tabell 2): Colifast viste at 40 % av filetene hadde mindre enn 1000 SPB/gram, mens NMKLmetoden viste at disse filetene hadde høyere nivåer ( SPB/gram). Colifast sitt mål på viste lavere bakterienivåer enn de samme filetene fikk påvist ved hjelp av standard NMKL metode, som viste SPB/gram. Tilsammen 28% av filetene ble vurdert som tvilsom eller uakseptabel kvalitet ut fra Colifast sin inndeling (tabell 1). Dette stemte med NMKL-metoden (over SPB/gram). 3. Torskefilet kjøpt fra fileteringsanlegg og transportert direkte til analyse: God sammenheng mellom Colifast og NMKL-metoden. Her var filetene også lagret under ulike temperatur-betingelser og tid, totalt 9 varianter (variasjoner av 0ºC og 4ºC, fra 5-15 dagers lagring). Der Colifast viste under 1000 SPB/gram prøve, viste NMKL-metoden noe høyere nivå ( SPB/gram). Men begge metodene viste filet med god spisekvalitet. Utover dette viste NMKL-metoden tilsvarende nivåer av SPB som Colifast både innen de ulike lagringsforholdene og dermed også innen de ulike kvalitetskategoriene som god, tvilsom og uakseptabel kvalitet. Konklusjon: Colifast kan brukes som hurtigmetode for å definere hvordan nivået av sulfidproduserende bakterer (SPB) er og dermed også hvilken spisekvalitet produktet har. Ved praktisk bruk av metoden er det viktig at fiskens spisekvalitet ikke vurderes som bedre enn den faktisk er, dvs. at analyseresultatene bør tolkes på en konservativ måte. Tvilsom kvalitet kan i realiteten tilsvare uakseptabel kvalitet. Verken Colifast eller NMKL-metoden for SPB detekterer andre bakterier som forringer 14 norsk sjømat

15 [ ] av Anlaug Ådland Hansen og Solveig Langsrud, Nofima produktet enn de svovelproduserende. Det er et visst samsvar mellom SPB og sensorisk kvalitet, men andre bakteriegrupper kan også være viktige, som for eksempel Pseudomonas (publisert i Norsk Sjømat nr. 6, 2009). Det kan være vanskelig å vurdere riktig Tabell 1. Kvalitetskategorier for Colifast. omslagspunkt ved bruk av Colifast. Derfor bør dette vurderes av samme person hver gang. Ulempen kan derfor være at man må være tilstede under alle avlesningstidspunktene (opp mot 12 timer). NMKL-metoden er mer tungvint, man får svar senere og det Colifast har enn inndeling av antallet bakterier etter følgende (basert på fargeforandring gul til svart): < 1000 SPB/gram: Meget god kvalitet SPB/gram: God kvalitet SPB/gram: Tvilsom > SPB/gram: Uakseptabel Tabell 2. Torskefileter kjøpt i butikk analysert vha Colifast og NMKL metoder (gjennomsnittsverdier for NMKL-metoden). Colifast NMKL 40% av filetene < % av filetene % av filetene % av filetene > kreves spesialutstyr. Prøveuttaket for analysen er ikke standardisert. Sulfidproduserende bakterer (SPB) blir hemmet ved MAP (modifisert atmosfærepakking), pga CO 2 -gass tilsatt i pakningen, noe som øker produktets kvalitet og holdbarhet. Colifast er dermed sannsynligvis ikke et godt mål på kvalitet av MAP fisk pga andre dominerende bakteriegrupper. Prosjektet Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk ble initiert av NSL i 2008 og finansiert av FHF. Nofima Mat og Nofima Marked utfører FoU arbeidet med Jens Østli Nofima Marked som prosjektleder. Aktivitetene er delt inn i flere delprosjekter som vil pågå fram til sommeren Resultatene blir fortløpende publisert i Norsk Sjømat. Helpresenning til avlusing Jfr. ny luseforskrift med påbud om lukket avlusing (fra 1. januar 2011) Presenning for avlusing av fisk ved badebehandling. Duk/presenning også til andre formål, f. eks. desinfisering av flyteringer, servicebåter og oppdrettsflåter. Robust,forsterket modell. Kraftige hemper for håndtering og feste av tau evt. ekstra lodd. Produseres etter mål, syes med spesielt kraftig tråd. Teksdal, 7168 Lysøysundet Tlf: / E-post: Org.nr.: MVA norsk sjømat

16 [ ] Tekst og foto: professor Ragnar L. Olsen, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Ragnar L. Olsen. Masterstudenter ved Norges fiskerihøgskole har påvist at typiske lunsj og påleggsprodukter av sjømat er god kilde for langkjedede omega-3 fettsyrer. Fra venstre: Ida Kristine Hansen, Heming Rustad Hansen, Morten Bay Styrvold, Stig Hunstad Olsen, Charlotte Wedø, Linda Agathe Oldeide og Runar Gjerp Solstad. Fisk mer enn bare middagsmat! Ernæringsrelaterte helseproblemer har stort fokus i den vestlige verden. Ved siden av det å ha et kaloriinntak tilpasset behovet, er det først og fremst sammensetningen av karbohydratene og av fettet, dvs. innholdet av fettsyrer, i det vi spiser som får oppmerksomhet. Sjømat inneholder mange viktige næringsstoffer, men hovedårsaken til at ansvarlige kostholdsorganisasjoner anbefaler oss å spise mer fisk, er innholdet av de sunne langkjedede omega-3 fettsyrene. Disse fettsyrene forkortes gjerne EPA og DHA og fins i betydelige mengder bare i sjømat. Litt om fettsyrer i mat Fettet i mat inneholder tre hovedtyper fettsyrer; nemlig mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer. Fettsyrene er bygd opp av en hydrokarbonkjede med vanligvis fra 12 til 22 karbonatomer. Hydrokarbonkjeden har en syregruppe i den ene enden og en metylgruppe (n-gruppen) i den andre. Mettede fettsyrer, f.eks. stearinsyre (18:0) med 18 karbonatomer, har ingen dobbelbindinger. Enumettede fettsyrer, f.eks. oljesyre (18:1n-9) også med 18 karbonatomer, har en dobbelbinding på karbon nr 9 fra metylgruppen. Flerumettede fettsyrer har fra 2 til 6 dobbelbindinger og er enten av omega-6 (n-6) eller av omega-3 (n-3) typen avhengig av på hvilket karbonnummer fra metylgruppa den første dobbelbindingen sitter. De flerumettede fettsyrene kan være kortkjedede med 18 eller langkjedede med 20 og 22 karbonatomer. I mat fins det bare en kortkjedet omega-6 fettsyre (linolsyre; 18:2n-6) og en kortkjedet omega-3 fettsyre (alfa-linolensyre; 18:3n-3) i større mengder. Disse kortkjedede fettsyrene kalles essensielle fordi de ikke kan syntetiseres av mennesker, dyr eller fisk, men er helt nødvendig for normal vekst og utvikling. Det er imidlertid ikke disse fettsyrene i seg selv, men de langekjedede fettsyrene som syntetiseres fra dem som er viktige. Fra linolsyre dannes arakidonsyre (20:4n-6) og fra alfa-linolensyre dannes eikosapentaensyre (EPA; 20:5n-3) og dokosaheksaensyre (DHA; 22:6n-3). Denne omdannelsen er imidlertid lite effektiv i kroppen og siden vi vanligvis spiser mye mer av linolsyre enn alfa-linolensyre så vil det dannes relativt mer av arakidonsyre enn av EPA og DHA. Den eneste måten å få ønskelige mengder av de langkjedede omega-3 fettsyrene EPA og DHA er derfor å spise sjømat. Helserådene er at vi bør spise mindre mettede fettsyrer og mer av langkjedede omega-3 fettsyrer. Oversatt til mat betyr det å redusere inntaket av fettrike kjøtt- og meieriprodukter og øke inntaket av sjømat. Omega-3 fettsyrer og merking av matvarer Det er vel kjent blant vanlige konsumenter at man bør få i seg større mengder omega-3 fettsyrer. De færrest er antakelig klar over at dette gjelder for de langkjedede omega-3 fettsyrene EPA og DHA, ikke den kortkjedede omega-3 fettsyren; alfa-linolensyre som det fins ganske mye av i f. eks. raps og soyaolje. For kundene kan det derfor ofte være villedende å merke produkter tilsatt slike planteoljer, med Høyt innhold av omega-3 fettsyrer. Betegnelsen Høyt innhold av omega-3 bør etter min mening gjelde for produkter som ved et normalt inntak kan bidra til minst dagsbehovet av EPA og DHA. Ulike land har litt forskjellige anbefalinger, men ofte sies det at gjennomsnittlig dagsbehov er 0,25 0,5 gram EPA og DHA (se Kris- Etherton et al. 2009). I forbindelse med at EU nå utvikler et regelverk på dette området, har Mattilsynet påpekt overfor EU at grensen for High in omega-3 bør settes ved et høyt innhold av EPA + DHA/100 gram vare. Fisk mer enn bare middagsmat Ansvarlige kostholdsorganisasjoner i mange 16 norsk sjømat

17 vestlige land anbefaler at vi bør spise fisk minst 2 ganger i uka. Tradisjonelt har dette gjerne blitt oppfattet som fisk til middag. Dette er vel og bra, men fisk og fiskeprodukter kan minst like gjerne være en viktig del av det andre hovedmåltidet om dagen, nemlig lunsjen. Det fins en rekke sjømatprodukter som er velegnet til dette måltidet enten som pålegg på (grovt) brød eller som en del av en lunsjtallerken. Det er nok å nevne røkt laks og hermetiske produkter som Makrell i tomat og Sardiner (brisling) i olje. Disse typene fiskeprodukter inneholder imidlertid ulike mengder planteoljer. Oppdrettslaks blir gitt fôr med planteoljer mens de hermetiske fiskeproduktene gjerne er tilsatt en lake av vegetabilske oljer. Med bakgrunn i de innledende avsnittene blir spørsmålet om slike produkter vil være en ernæringsmessig god kilde for de ønskede langkjedede omega-3 fettsyrene, selv om de inneholder plantefettsyrer. Som en del av mastergradstudier ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, kan studenter gjennomføre et kurs i næringsmiddelkjemi (FSK-3004, 10 studiepoeng) med vekt på fisk og sjømat. En del av kurset er en semesteroppgave som gjennomføres under veiledning i forskningslaboratoriet og som resulterer i en rapport lik en mini-masteroppgave. I kurset høsten 2009 var problemstillingen i semesteroppgaven om typiske lunsj- og påleggsprodukter av sjømat, er gode kilder for de ønskede langkjedede omega-3 fettsyrene. Tabell 1 gir en oversikt over 10 produkter som ble undersøkt og nettovekta som opplyses i varedeklarasjonen. Alle er vanlige produkter i norske butikker. Resultatene av studentenes undersøkelser er oppsummert i tabell 2. Her kommer det fram at mange av produktene har et svært høyt innhold av de sunne langkjedede omega-3 fettsyrene (EPA+DHA) per 100 gram vare. Produktene er listet fra 1 til 10 ut fra synkende innhold av EPA + DHA. Dersom man antar et gjennomsnittlig daglig behov for 0,5 gram EPA + DHA, så vil en boks Svolværpostei nesten dekke en ukes behov. Andre typiske påleggsprodukter slike som Sardiner i olje, Makrell i tomat, Stabbur-laks og vanlig røykt laks, er også gode kilder for langkjedede omega-3 fettsyrer. Dette gjelder selv om hermetikkproduktene er tilsatt planteoljer og laksen har blitt gitt fôr hvor noe av fiskeoljen er erstattet med planteoljer. En boks sardiner i olje eller en liten boks Makrell i tomat som pålegg på brødskiver, vil for eksempel dekke behovet for EPA og DHA i 4-5 dager. Kaviarproduktene innholder mindre av de langkjedede omega-3 fettsyrene først og fremst fordi torskerogn bare inneholder 2-3 % fett. Mesteparten av fettet i disse produktene er tilsatte planteoljer. Tunfisk er en mager art og innholdet av EPA og DHA er derfor lavt sammenlignet med de andre fiskeslagene. Flere av produktene slike som røykt laks, Sardiner i olje og hermetisk tunfisk, er også velegnede på en lunsjtallerken for eksempel sammen med pasta. Mange ernæringseksperter mener at forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i vestlig kosthold, er for høyt. Det er ofte påpekt at det gjerne er 10 til 20 ganger mer omega-6 enn omega-3 fettsyrer i vår diett. Ideelt sett bør forholdet n-6/n-3 være 5 eller mindre og den beste måten å oppnå dette på, er å spise mer fisk. I tabell 2 kommer det fram at alle produktene med unntak av Tunfisk i olje, har et til dels svært lavt forhold mellom n-6 og n-3 fettsyrene. Dette vil også bidra positivt til at disse produktene er helsemessig sunne. Små pelagiske fiskeslag som sardiner og ansjos er oftest bare hodekappet før de hermetiseres. Dette fører til at slike produkter dessuten er gode kalsiumkilder. Resultatene fra studentenes semesteroppgave bekrefter klart at mange påleggs- og lunsjprodukter av fisk, er svært gode kilder for de langkjedede omega-3 fettsyrene. Dette er greit å merke seg kanskje spesielt for unge mennesker (studenter), som ikke alltid tenker på å spise fisk til middag minst 2 ganger i uka. Med fiskeprodukter på brødskiva unngår man dessuten ofte fettrikt pålegg som gjerne bare inneholder mettede fettsyrer. Tabell 1. Oversikt over produkter analysert av studentene. Alle er vanlig brukt som pålegg på brødskiver eller som del av en lunsjtallerken. Nettovekt av produktene er oppgitt. Produkt 1. Svolværpostei 2. Sardiner i olje 3. Makrell i tomat 4. Kippers 5. Stabbur-laks Produsent/Leverandør Stabburet AS King Oscar Stabburet AS King Oscar Stabburet AS /Rieber & Søn ASA /Rieber & Søn ASA Nettovekt (g) Produkt 6. Røykelaks 7. Stabbur-kaviar 8. Kaviar 9. Tunfisk i olje 10. Tunfisk i vann Produsent/Leverandør Coop Norge AS Stabburet AS Mills DA Coop Norge AS Coop Norge AS Nettovekt (g) Tabell 2. Fettinnhold (g/100g) og mengde langkjedede omega-3 fettsyre; EPA + DHA (g/100g). I tillegg er forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer (n-6/n-3) i produktene også beregnet. Produkt 1. Svolværpostei 2. Sardiner i olje 3. Makrell i tomat 4. Kippers 5. Stabbur-laks Fettinnhold 28,40 25,20 15,20 11,20 14,70 EPA+DHA 3,40 2,49 2,06 1,85 1,04 n-6/n-3 0,70 0,60 0,30 0,10 1,00 Produkt 6. Røykelaks 7. Stabbur-kaviar 8. Kaviar 9. Tunfisk i olje 10. Tunfisk i vann Fettinnhold 8,90 27,00 34,10 14,90 0,60 EPA+DHA 0,91 0,57 0,34 0,26 0,16 n-6/n-3 0,60 1,70 1,90 21,40 0,20 norsk sjømat

18 18 norsk sjømat

19 [ ] Tekst: frode kvamstad. Foto: dreamstime.com Studietur til Kina Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 28. oktober 6. november 2010 Norske Sjømatbedrifters Landsforening planlegger en ny studietur til Kina. Vi skal besøke China Fisheries and Seafood Expo 2010 i Dalian og verdensutstilling EXPO 2010 i Shanghai på samme reisen. Vi planlegger også bedriftsbesøk hos sjømatproduserende selskaper i Dalian og Beijing. Reisen starter fra Gardermoen torsdag ettermiddag den 28.oktober og vi er tilbake lørdag 6. november. Vi reiser med Finnair med flybytte i Helsinki og videre til Shanghai. I Shanghai skal vi besøke verdensutstillingen EXPO der Norge er representert med mange firma. Neste dag vil vi besøke Shanghai`s fiskemarked og noen severdigheter. 1. november flyr vi til Dalian og på vei til hotellet tar et bedriftsbesøk. De to neste PROGRAM Dag Formiddag Ettermiddag Dag 1 dagene blir brukt på China Fisheries and Seafood Show som arrangeres i Dalian. Denne messen består av 3 messer i en - Sjømat, akvakultur og teknologi. Etter messebesøket reiser vi til Beijing. Her vil vi få til bedriftsbesøk og et besøk på byens fiskemarked. I tillegg vil vi avlegge et besøk på den kinesiske mur, himmelske freds plass og Olympic Green. Bedriftsbesøkene vil bli hos sjømatproduserende bedrifter. KOSTNADER Prisen garanteres for de 10 første påmeldte. Deretter vil denne prisen kunne bli noe høyere. Pris pr. person kr ,- Enkeltromstillegg kr. 3000,- Avreise Gardermoen. Dag 2 Ankomst Shanghai. Bli kjent med byen/ EXPO Pudong og SWFC. Båttur på Huangpu. Dag 3 EXPO 2010 Verdensutstillingen. EXPO 2010 Verdensutstillingen. Dag 4 Fiskemarked. Egendisposisjon. Sightseeing. Dag 5 Formiddagsfly til Dalian. Bedriftsbesøk. Dag 6 Fiskerimesse. Fiskerimesse. Dag 7 Fiskerimesse. Fiskerimesse. Dag 8 Fly til Beijing. Sightseeing/shopping. Dag 9 Bedriftsbesøk. Olympic Green. Den kinesiskemur. Avslutningsmiddag. Dag 10 Hjemreise fra Beijing. Ankomst Gardermoen. Prisen innkluderer følgende: Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter og all transport i Kina iflg. program Dobbeltrom på førsteklasses hotell med frokost (4 eller 5-stjerners hotel) Måltider iflg program ekskl. drikkevarer (5 lunsj og 6 middager) Sightseeing inkl. inngangsbilletter og avgifter Egen buss og lokale guider hver dag PÅMELDING Påmeldingsskjema vil bli lagt ut på: og eller send en mail til og du får tilsendt et påmeldingsskjema. For spørsmål om denne studieturen - ta kontakt på tlf Tilslutning kommer i tillegg. Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter til EXPO 2010 og fiskerimessen. Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg. Man bør også regne med 300 kr i tips til guider og sjåfører. overnatting Shanghai: Holiday Inn Vista Dalian: Ramada Dalian Beijing: Holiday Inn Deshengmen Et mer beskrivende program legges ut på våre hjemmesider: eller norsk sjømat

20 Hva skjer i Chile? En liberal økonomi medfører ikke en liberal økologi. I de siste ukene har oppdrettsdebatten rast i Norge, spesielt tilknyttet problemene med lakselus, og stadig oftere stilles spørsmålet: er vi i ferd med å få chilenske tilstander? Dit er det heldigvis et stykke, men Chile er interessant i den norske debatten, ettersom det også her i landet (helt til i fjor) var mange som tok til orde for at vi burde regulere som i Chile, dvs. la de ulike selskapene få operere friest mulig, med minst mulig innblanding fra offentlige myndigheter. Men la oss starte med miraklet, utviklingen av den chilenske oppdrettsnæringa. Mirakelindustri startet under Pinochet Da militærdiktaturet styrtet Allenderegjeringen i 1973 ble ikke bare politikken endret, men også hele det økonomiske systemet. Det som tidligere hadde vært statsindustri ble privatisert, staten skulle være liten og effektiv og individuelle aktører skulle få størst mulig frihet. Modellen var foreskrevet av den amerikanske økonomen Milton Friedman. Hans tilhengere i Chile, the Chicago boys fikk raskt framtredende stillinger i militæradministrasjonen. En hovedutfordring var å bli mer uavhengig av koppereksporten, som totalt dominerte chilensk økonomi. Nye eksportnæringer skulle frambringes på rekordtid, og det ble satset på frukt, vin, tremasse, fiske og oppdrett. Til å begynne med ga oppskriften katastrofale resultater men etter 1982 tok veksten seg opp, og Friedman erklærte Chile som et økonomisk mirakel, et system som produserte høy og vedvarende økonomiske vekst. Og raskest av alle vokste oppdrettsnæringa, fra 1000 tonn i 1985 til tonn i 2007, dvs. laks og ørret men eksklusive skjell og alger. Overgangen til et demokratisk styresett i 1990, med fire påfølgende sosialdemokratiske regjeringer, førte heller ikke til noen vesentlige endringer i det økonomiske systemet, basert på frihandel og stor grad av selvstyre for bedriftene. Laksecluster i sør Ansporet av en annen amerikansk økonom, Michael Porter, ble lakseindustrien bygget opp i rekordfart, hovedsakelig i det som betegnes som Region X, med Puerto Montt som hovedstad. Her ble det i løpet av få år bygget opp en industri med over 40 lakseog ørretprodusenter, 100 leverandører av innsatsvarer og 400 ulike tjenesteleverandører. Ifølge chilenerne selv var dette verdens største oppdrettscluster, alt lokalisert på en kyststrekning mindre enn 300 km, på innsiden av Isla de Chiloé. Over var sysselsatt i produksjon, foredling og service, i en region som tidligere var av de fattigste i Chile. Produksjonen var i stor grad basert på norsk teknologi, og flere av de norske utstyrs- og fórprodusentene var (og er) representert i Chile. Det var også norske oppdretts selskap, ledet an av det som seinere ble Marine Harvest (dominert av Fredriksen) og Mainstream (eid av Cermaq, hvor den norske staten er største eier). Alle visere pekte oppover og i langtidsplanen var målet 1,2 mill. tonn laks og ørret i 2030! Krise i alle ledd Sommeren 2007 ble det påvist infektuøs lakseanemi (ILA), en sykdom som spredte seg raskt og som i løpet av to år rammet 20 norsk sjømat

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013 Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS Sjømatdagene 23. januar 2013 Biogass Norsk laksoppdrett Grønne konsesjoner Omdømmebygging Fornybart drivstoff Klimagasser Fiskavfall 2 Biokraft AS

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll - tankegods fra landbruk og IPM (integrated pest management) Directive 2009/128/EC Article 14: IPM er obligatorisk for all EU

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Cecilie Flatnes Myklebust Rådgivar akvakultur Regional- og næringsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Kva er ei fylkeskommune? Før rikssamlinga

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

Resirkulering av vann i oppdrett

Resirkulering av vann i oppdrett ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? FORBRUKEROPPFATNINGER AV KVALITETEN PÅ FERSK FISK Et NSL-prosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima Jens Østli, Margrethe Esaiassen,

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Med fleire bein å stå på.

Med fleire bein å stå på. Med fleire bein å stå på. Forventningar til den nye fylkesplanen Ulsteinvik 15.05.08 Magne Gurskevik Kleven Maritime Adm dir Ståle Rasmussen Avdeling Myklebust ca 130 tilsette Avdeling Kleven ca 215 tilsette

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Resirkulering i marin akvakultur

Resirkulering i marin akvakultur Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Cermaqs Bærekraftseminar Litteraturhuset 3. juni 2015 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Bakteppe - Tilsyn med fiskevelferd

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer