FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING"

Transkript

1 KOMMUNAL 8/2007 TEKNIKK Temanummer: Tromsø kommune HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Kvaliteten gjenspeiles I 1956 lanserte Flygt den første senkbare avløpspumpen med betegnelsen CP. I dag, 50 år senere, er denne pumpen fremdeles i arbeid i mange pumpestasjoner. Dette reflekterer tydelig Flygts målrettede innstilling på produktkvalitet og vår satsing på service. I år leverer vi avløpspumpe nummer som er en N-pumpe. Denne nye pumpegenerasjonen bygger på hele vårt erfaringsgrunnlag gjennom mange år, og tar avløpspumping til helt nye nivåer når det gjelder effektivitet. N- pumpen er ledende Flygt-teknologi tvers igjennom og et tydelig bevis på at Flygt leder utviklingen. Det vil vi gjøre i fremtiden også. Vårt kvalitetsbilde er skarpere enn noensinne. ITT Flygt AS OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinervn Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Tors gate 34 Pb Valhalla 4602 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER BERGEN Jakob Askelands vei 9 Wernersholmvei Sandnes 5232 Paradis Tlf Tlf Fax Fax ÅLESUND TRONDHEIM Myrabakken Fossegrenda 13 B Næringssenter 7038 Trondheim Pb Spjelkavik 6022 Ålesund Tlf Tlf Fax Fax TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 Innhold Brann, sikkerhet og beredskap Leder: OL en kommunalteknisk utfordring... 5 Smånotiser... 6 Tromsø kommune: Unødvendig luksus eller god økonomi?... 8 Tromsø kommune: Dårlig atkomst til nybygg Tromsø kommune: Bør ikke baseres på tilkjørt vann. 14 Tromsø kommune: Avstandskrav må overholdes Tromsø kommune: Energieffektive bygg Tromsø kommune:økt bensinavgift, betaler for myke og miljøvennlige trafikktiltak Tromsø kommune: Vedlikeholdsetterslep på veg Hva gjøres? Tromsø kommune: Tretten nye barnehager på få år Tromsø kommune: Alt avløp renses innen Tromsø kommune: Revisjon av hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp og vannmiljø Områdebeskyttelse Kio okazis kun Esperanto? - Om nye kontraktsformer. 35 Debatt: Innlegg 1, Byggesaksreformen ti år etter Debatt: Innlegg 2, Byggesak uten kontroll Hundreårsjubilanten ble feiret med stil Nytt fra NKF Bransjenyheter Messer og konferanser Leverandørguide Veg, samferdsel og trafikk 20 Vann og avløp 38

4 STANDARD UTRUSTNING FOR ENHVER RØRLEGGER, HL 5: Mini lekkasjelytter med trådløs forbindelse til hodetelefoner, mod. HL 5: Høy følsomhet og robust design Ventiladaptere og magnetfeste LED lekkasjestøy visning Be om messetilbud! Tlf Besøk oss på VA dagene på Voss 26. og 27. september Providing Essentials Q-Bic overvannskassetter Q-Bic håndterer overvannet Store nedbørsmengder krever intelligent håndtering. Wavin har utviklet Q-Bic overvannskassetter til fordrøyning og/eller infiltrasjon av overvann. Gir 95% åpent volum 4-7 ganger høyere effektivitet enn steinmagasin Enkel og hurtig installasjon Fleksible plasseringer av inn- og utløp, oppføringer og formål Optimale muligheter for tv-inspeksjon, spyling og slamsuging

5 Leder KOMMUNAL 8/2007 TEKNIKK 100. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no ANNONSER: Kjell M. Jakobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Trykksak Forsidefoto: Tromsø. Foto: Krysspress Kolbjørn Bjørkestad, Medlem av NKFs hovedstyre og byggdirektør, Tromsø kommune OL en kommunalteknisk utfordring Et vinter-ol er omfattet med stor interesse. Det er en mediebegivenhet som engasjerer tusenvis av mennesker. Første runde er over og idrettsstyret har valgt Tromsø som norsk søkerby. Neste runde dreier seg om regjeringens beslutning og til sist IOC s endelige vedtak. Vil Tromsø bli valgt som arrangør? Et OL-arrangement er stort, prestisjefylt og av erfaring vet vi at kritikerne er mange. Lillehammer gjennomførte et prikkfritt OL som av IOC s president fikk betegnelsen det beste vinter-ol noen sinne. Vil Tromsø kunne gjenta bragden fra Lillehammer? De kommunaltekniske oppgavene knyttet til et slikt arrangement er mange og store. Gjennomføringen stiller krav til både økonomi, kompetanse og kapasitet. Mye av planarbeidet, prosjektering og utbygging av den tekniske infrastrukturen vil skje i kommunal regi. Nye samarbeidsmodeller må utvikles for å oppnå en smidig og rask gjennomføring av prosessen og et nært og tillitsfullt samarbeid med arrangøren av OL er en nødvendig forutsetning for å lykkes. De kommunale enheter må så tidlig som mulig sette seg inn i de oppgaver som skal løses og lage en gjennomføringsplan som viser hvilken kompetanse og kapasitet som må tilføres for å makte oppgavene. Et slikt arrangement vil virke stimulerende, kompetansegivende og øke interessen for det kommunaltekniske fagområdet. noka 1/ :46 Side 1 UV Service Membranfilter Pilotkjøring Fellingsanlegg Prosessløsninger Hegdalveien 105, Hegdal Næringspark, NO-3261 Larvik Tel: Fax:

6 Smånotiser Yggdrasil verdenstreet fra norrøn mytologi står nå som kunstnerisk utsmykning i den nye rundkjøringen på Rv. 120 sør for Ask i Gjerdrum kommune. I øsende regnvær en fredag i juni ble granittskulpturen fra Skjeberg i Østfold avduket av ordfører Svein Kogstad. Den vil utgjøre en innfallsport til Ask sentrum fra sør. Litt senere vil det bli beplantet og tilsådd med plen i bakkant av rundkjøringen og skape et enda bedre inntrykk av porten til Ask. Marit Lyckander, kunstneren som har laget skulpturen, fortalte om verdenstreet som var et asketre og som kan ha gitt navnet til tettstedet i Gjerdrum. I tillegg kommer plasseringen av rundkjøringen på en bakketopp i riksvegen hvor skulpturen står i fin kontrast til den store åpne himmelhvelvingen rundt. Det bør også nevnes at Ask sentrum fikk en betydelig oppgradering for noen år siden som Miljøprioritert gjennomkjøring, med beplantning, oppgradering av fortau, belysning mv. Fra venstre: Landskapsarkitekt Anne Fagerheim Jacobsen, Statens Vegvesen, kunstner Marit Lyckander og ordfører Svein Kogstad. (Foto: Gunnar Jødahl) Nytt prosjekt: Undervannsparkering i Oslo Nå skal det bygges et parkeringshus for 650 biler under vann på Tjuvholmen i Oslo. Sammen med utfyllende kaidekker vil parkeringshuset utgjøre et nytt tomteområde på Tjuvholmen på hele m 2. Det har aldri tidligere blitt bygget et parkeringshus på tilsvarende måte i Norden, forteller adm. direktør i Skanska Geir M. Aarstad. De har fått kontrakten som har en verdi på ca. 800 millioner kroner. Parkeringshuset skal Parkeringshuset vil bli bygget i fire seksjoner i Fredrikstad og vil deretter bli slept til Oslo. Illustrasjon: Skanska bygges som fire seksjoner i tørrdokken til tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted og vil bli slept til Oslo og senket ned i sjøen på Tjuvholmen. Parkeringshuset har en prosjektert levetid på 300 år. Prosjektet starter opp umiddelbart og planlagt ferdigstillelse er desember Vi utnytter kjent teknologi til ny anvendelse på en unik måte. Vi bygger på de erfaringer vi har gjort i forbindelse med vår pågående bygging av senketunnelen i Bjørvika og marine betongkonstruksjoner vi har bygget tidligere, sier Aarstad. 6

7 Ski kommune: Lager utstillingsvindu for universell utforming Utviklingsprosjekt om 400 universelt utformede boliger ÅR På Nordre Finstad i Ski kommune utenfor Oslo foregår det for tiden et spennende samarbeidsprosjekt. Det skal bygges 400 boliger, der kvalitet står i fokus, med spesiell vekt på universell utforming. Det som er unikt er at alle aktørene er enige om at prosjektet skal benyttes som et utstillingsvindu for universell utforming. Stikkordet er tverrfaglig samarbeid. Det utvikles arbeidsmetoder og verktøy for å sikre implementeringen av universell utforming i boliger og tilstøtende uteområder. Problemstillinger utfordres og erfaringer skal høstes. Prosjektet er et samarbeid mellom Skanska Bolig as, Ski kommune, Informasjonsprogrammet om universell utforming i byggsektoren, prosjektet Organisatorisk læring innen Byggekostnadsprogrammet og Husbanken (prosjektleder). Det er Skanska Bolig som skal bygge ut boligområdet, mens de øvrige partene inngår som samarbeidspartnere for å bidra til rammebetingelser, kompetanse og organisasjonsutvikling for å fremme universell utforming. Prosjektet er støttet av Nordisk Ministerråd og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet. Les mer på: under fanen Universell utforming. Søker bidragsytere og deltagere til konferanse I tilknytning til boligutviklingsprosjektet Nordre Finstad skal det avholdes en nordisk konferanse 31. oktober 2007 i København. Husbanken ønsker e-postadresser til potensielle deltakere samt kontakt med personer som har jobbet eller har ambisjoner om universell utforming i boligutvikling. Kontakt 2007 FluidFlap Best tilgjengelig teknologi Bevegelig terskel for kapasitetsøkning og sikring ved ekstremnedbør tlf: september 2007 Svenska Mässan, Göteborg Forbered ditt messebesøk! All informasjon samt entrèkort til messen kan du hente på utstillerliste, seminarprogram, lunsjdebatter osv. VA-bransjens største møtested i Skandinavia! Kom og se markedets mest moderne løsninger for vann- og avløpsverk, ledningssystemer, grunnarbeider, prosessautomasjon, analyser og prøvetaking, måle- og doseringsteknikk samt andre VA-tjenester. Åpningstider: kl 9-17 Konkurranse! Vinn en lukseriøs overnatting på hotell Gothia Towers! Les mer om konkurransen på Adresse: Mässans gata/korsvägen, ved Liseberg.

8 Bygg og eiendom Tromsø kommune: Unødvendig luksus eller god økonomi? Tromsø får stort svømme- og badeanlegg Kommunens egen utredning konkluderte med at dersom man fyller begrepet badeland med et riktig innhold, kan det både løse en rekke av samfunnets behov og bli en fornuftig investering. Kanskje til og med bli en ny attraksjon for Tromsø. Alfheim Svømmehall. (Foto: aca) Flere av kommunens svømmebasseng er lagt ned på grunn av konstrukssjonsskader og slitasje. Barn får mindre svømmeundervisning på skolen enn før, og det er kamp om timene i de to åpne publikumsbassengene. Av Anne Cathrine Arnesen, prosjektleder Eiendom, Tromsø kommune Da ideen om et badeland ble lansert var motforestillingene mange. Lærer barna egentlig å svømme i et lekeland? Det er da ingen badeland som går med overskudd? Badeland gir gjerne assosiasjoner til høye sklier, høy lyd og en pølsekafé hvor de voksne kan slappe av. Er det hva kommunen trenger? Det er ikke så lett å svare på, for hva trenger egentlig kommunen? En utredning ble igangsatt, og arbeidet tok utgangpunkt i fire hovedgrupper brukere; skoleelever, idretten, rehabilitering og publikum. Utredningens første del besto i å definere time- og funksjonsbehovene til de ulike gruppene, hvilke krav bassengene måtte tilfredstille, og ikke minst hvor mye vannflate det trengs for å dekke dette behovet. Svømmeundervisning er lovpålagt og læreplanens mål til ferdigheter er klare. Det burde derfor være enkelt å definere timebehovet, men det er ingen lover eller forskrifter som tallfester hvor mange timer som trengs for å oppfylle læreplanens mål. Det ble derfor innhentet sammenlignbare tall fra andre deler av landet, og gjennomført en høring blant skolene i kommunen. Dette dannet grunnlag for å fastslå at elevene i barnetrinnet minst må ha hundre timer (fordelt på syv år), mens ungdomsskoleelevene har behov for sytti timer i løpet av tre år. 8

9 De andre gruppene var vanskeligere å tallfeste. Vi vet hvor mange aktive vannidrettsutøvere det er i Tromsø, men det er ikke grunnlag for å si hvor mange det ville vært hvis bassengsituasjonen hadde vært bedre. Per i dag finnes det ikke kommunale rehabiliteringstilbud i vann, og derfor ingen tall på hvor mange som med fordel vil kunne benytte dette. Antall publikummere er resultat av så ulike faktorer som befolkningsgrunnlag, andre attraksjoner i området/regionen, innhold/attraktivitet og ikke minst prisnivå. Det ble imidlertid gjort et estimat basert på tall fra andre steder i landet, og konklusjonen her ble at timebehovet for disse tre gruppene til sammen er mindre enn skolenes timebehov. I og med at skolesvømming foregår mellom klokka ni og klokka tre, vil timebehovet til de andre gruppene kunne dekkes i øvrig åpningstid. Skolesvømming er dermed den dimensjonerende faktoren. Dagens elevtall er så framskrevet tretti år for å beregne det totale timebehovet, og gjennom denne øvelsen kan det konkluderes med at behov kan dekkes av syv bassengenheter. Bassengenheter er definert som vannareal med kapasitet for én skoleklasse. Badeland eller svømme- og badeanlegg De fleste brukerrepresentantene var svært opptatt av at et framtidig anlegg ikke kun skulle være lek og moro, men at det måtte tilrettlegges for deres spesielle behov. Dette kom bl.a. til uttrykk gjennom kravet om at begrepet badeland måtte erstattes av begrepet svømme- og badeanlegg for å komme bort fra ideen om tivolibad. Brukerne har ulike krav; bl.a. må svømmere ha relativt kaldt vann og mulighet for å svømme i egne baner, rehabiliteringsbrukere og de yngste årsklassene vil ha noe varmere vann, lavere dybde og helst være skjermet for støy og innsyn. Gruppen publikum er svært variert, og behovene her ble definert som lekebasseng som kan inneholde alt fra sklier og bølgebasseng, til kaldkulper og boblebad. Kartleggingen viser imidlertid også at det er sammenfall mellom flere av brukergruppenes behov. Gjennom å gi de sju bassengenhetene forskjellige innhold, som dimensjonering, temperatur og dybde, vil alle brukergruppene ha tilgang til basseng som oppfyller deres spesifikke krav. Stort, sentralt anlegg eller flere mindre bydelsanlegg? Den neste utfordringen besto i hvordan disse syv enhetene skulle organiseres og lokaliseres, og det ble utarbeidet tre alternativer som ble sendt ut på høring: 1) rehabilitere eksisterende anlegg 2) fordele bassengenhetene i fire bydelsanlegg og 3) samle fasilitetene i ett sentralanlegg og beholde ett eksisterende anlegg som avlastningsbasseng. I høringsperioden kom det i tillegg fram en rekke nye forslag. Politikerne hadde til sist ti ulike alternativer å velge mellom. Etter en omfattende og grundig politisk prosess, vedtok kommunestyret å gå for ett sentralanlegg, med tre av de eksisterende bassengene som bydelsvise avlastningsanlegg. Det ble samtidig gitt klare signaler om at et sentralanlegg må utformes med omhu, for å ivareta de ulike brukergruppenes behov. Dette gjelder spesielt krav til støynivå og sikkerhet i forbindelse med skoleundervisning. Når kommunen ikke klarer å ta vare på skolebassengene, hvordan skal det da gå med et svømme- og badeanlegg? De fleste anleggene i Tromsø ble bygd på syttitallet og litt ut på åtti-tallet. Disse er bygd for helt andre forhold enn behovet er i dag. Den gang ble det bygd rene svømmebasseng som det kun skulle svømmes i. Dette innebar relativt lav temperatur, standard mål på 12,5 x 8meter, med en grunn og en dyp side. Siden den gang er andre typer aktiviteter kommet til, og krav til komfort har økt. Temperaturen er satt opp og luftfuktigheten er økt. Når bassengene ikke har vært dimensjonert for denne endringen, har resultatet blitt store skader på tilliggende konstruksjo- Kommunestyret vedtok at kommunen skal bygge ett sentralanlegg som inneholder et terapibasseng, et lekebasseng samt et 50meters basseng som tilfredstiller krav til langbanekonkurranse. I tillegg ble det vedtatt at tre av eksisterende anlegg skal beholdes som undervisnings- og avlastningsanlegg. Illustrasjon: Tromsø kommune, Eiendom 9

10 Bygg og eiendom Typiske timeplaner. I og med at skolesvømming foregår mellom klokka ni og klokka atre, vil timebehovet til de andre gruppene kunne dekkes i øvrig åpningstid.. Illustrasjon: Tromsø kommune, Eiendom ner. Utviklingen knyttet til vann- og luftbehandling og hygiene har gått videre, og mange av de gamle anleggene har ikke bygningskropper som lar seg bygge om. Eksempelvis betyr omlegging fra skvalperenne til deck-level at vannvolumet i bassenget øker, og ikke alle basseng har en konstruksjon som tåler belastningen. Til sist, men ikke minst, universell utforming har kommet sterkere inn med krav til bl.a. trinnfrihet, handicapgarderober og heis, dersom garderober ligger i underetasje. Å renovere bassengene slik at de når dagens standard er svært kostnadskrevende. I tillegg har kommunen i perioder hatt lite midler til rådighet og dette har gått ut over vedlikeholdsbudsjettet. Resultatene av dette er at anleggene i tillegg til å være uhensiktsmessige, også er i dårlig teknisk stand. Dette er ikke unikt for Tromsø; tvert i mot er dette en trend som er påvist i hele Norge. Fakta - Bygging av badeland er vedtatt men arealramme er ikke fastsatt - Kostnadsrammen for badeland er på millioner kroner - Oppstart forprosjekt er Byggestart Ferdigstillelse Skolebassengene har vært gode for sitt formål, men dekker kun en liten del av befolkningens behov i dag. Skolene i Tromsø, som har ansvaret for drift og ev. utleie av bassengene, har i mindre grad kapasitet til å tilrettelegge for eksterne brukere. De enkelte basseng er underlagt den respektive skolens driftsansvarlige, et system som er svært sårbart i forhold til bemanningssituasjonen. Det er ikke enkelt å erstatte den skolevaktmesteren som både har kapasitet og kunnskap om drift av basseng. I et sentralt svømme- og badeanlegg vil det være mulig å skape et spesialisert miljø for bassengtekniske forhold, og som kan bidra til driften av de øvrige bassengene når det er nødvendig. Ingen badeland går med overskudd, hvorfor skal kommunen bruke midlene på et pengesluk? Det finnes noen få svømme- og badeanlegg som går med overskudd, men spørsmålet kan stilles annerledes: Hvilke skolebasseng går med overskudd? Det gir ingen mening, for skoler har ikke krav til overskudd. Dessuten bør det stilles et annet spørsmål: Hva betyr overskudd? Det betyr at noen betaler mer enn det koster å drive anlegget. Og disse noen er brukerne; de som kommer for å bruke bassenget i skoletida, for å drive idretten sin, for å trene og mosjonere eller bare for å ha det moro. Et overskudd er teoretisk mulig dersom det settes en relativt høy timepris for alle brukergrupper. Tromsø kommune bruker årlig store summer på drift av skolebasseng og de to åpne publikumsbassengene. Dette er imidlertid kostnader som er fordelt inn i andre budsjettposter som skole, drift og kultur. Til tross for at det legges opp til flere svømmeundervisningstimer, og at kommunen må bruke mer penger på transport av elever og lærere til et sentralt anlegg, vil det bli billigere å drifte skoleundervisningen i et sentralanlegg enn i samtlige skoleanlegg til sammen. Totaløkonomien for kommunen blir derav gunstigere enn dersom det skulle satses på å rehabilitere eksisterende anlegg I utredningen er de samfunnsøkonomiske sidene ved å etablere et større og bredere tilbud ikke vurdert. Mange aspekter knyttet til forebyggende helse, vil sannsynligvis gi positive utslag. I tillegg kan et svømme- og badeanlegg tiltrekke seg flere tilreisende til byen, med de økonomiske ringvirkningene det vil kunne gi. Kommunestyret har valgt å satse på framtiden. Dette er et valg som ikke utelukkende er basert på økonomiske forhold, men på vurderinger av hva vi får igjen for pengene; et bredt og attraktivt tilbud for brukergruppene, byens befolkning og tilreisende. 15 ÅR 2007 FluidPond Best tilgjengelig teknologi Virvelkammer for rensedammer og åpne magasin tlf:

11 Providing Essentials PE SafeTech et sikkert valg FIRE GENERASJONER SAMLET I ETT RØR PE SafeTech forener alle de gode egenskapene i tidligere generasjoner av PE trykkrør. PE SafeTech er seks ganger sterkere enn de tradisjonelle trykkrørene på markedet, og rørsystemet er ekstremt motstandsdyktig overfor overflateskader og punktbelastninger. Det nye PE SafeTech programmet er testet og sertifisert i henhold til de nordiske INSTA-Cert reglene og merket med Nordic Poly Mark. Rørene har også gjennomgått spesielle belastningstester og samlet utgjør disse garantiene en ekstra sikkerhet for PE SafeTechs kvalitet.

12 Brann, sikkerhet og beredskap Tromsø kommune: Dårlig atkomst til nybygg Bildet viser blokkbebyggelse over syv etasjer bygd i en hestesko ut mot Tromsøysundet hvor brannvesenet ikke har tilgang til fasader med sitt bilmateriell. Blir brannvesenets behov for adkomst for slokking av bygg tilstrekkelig godt nok ivaretatt av dagens utbyggere. Av Jonny Magne Nilsen avdelingsleder brannforebyggende avdeling, Tromsø brann og redning Av Jens K. Solvang overingeniør, brannforebyggende avdeling, Tromsø brann og redning REN, veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven av stiller følgende krav til brannvesenets tilgjengelighet frem til bygningen; Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. I forståelse av dette skal det altså tilrettelegges for kjørbar atkomst for brannvesenet med avsatt oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr tilknyttet bygningen. I tillegg skal det tilrettelegges for atkomst til loft, oppforede tak, hulrom og sist, men ikke minst slokkevann. Ovennevnte behov skal avklares med det lokale brannvesenet. Hva er praksis? Tromsø brann og redning erfarer at utbyggerne ikke alltid er flinke nok til å sikre våre behov for tilstrekkelig atkomst frem til bygg og bygningenes fasader for eventuell slokkeinnsats, selv om dette er forankret som forskriftskrav. I flere nye utbyggingsområder oppføres boligblokker og høyhus med kun en atkomst. Boligblokker som prosjekteres i sjøkanten er ett eksempel på dette. Det kan synes som om arkitekter og utbyggere vektlegger estetiske og flerbruksløsninger fremfor god atkomst for brannbiler og stigebiler. Dette er tunge kjøretøyer som krever både god veibredde og oppstillingsplass eller snuplass. Brannvesenet skulle ønske at ÅR vi kom på banen allerede under behandling av byggesaken, eller at vi ble invitert til en forhåndskonferanse i saken, for å drøfte muligheten til å skape god atkomst. Det er for sent å sette fokus på dette etter at boligene er prosjektert og bygd FluidRotor Best tilgjengelig teknologi Sil for overløpsutslipp der kloakksøppel ikke aksepteres tlf:

13 GATEGODS OG FORANKRINGSKONSOLLER Vi tilbyr et bredt spekter av rimelige støpejernsprodukter til Veg- og VA-formål. Vi har norsk godkjennelse for kumlokk, rister og rammer iht. NS-EN 124, NS 1990, NS 1992 og NS Be om pristilbud fra oss eller våre forhandlere. Vi leverer over hele landet. Meget rimelige priser. Even Ulvingsvei Åsgårdstrand Telefon: Vi bidrar til økt konkurranse i VA-markedet. Ingen tar oss på lukta! Miljø-Teknologi AS har lang erfaring og markedets største utvalg av luktreduksjonsanlegg. Vi kombinerer ulike typer teknologier tilpasset ditt behov. Vi vil at du skal få det mest optimale anlegget innenfor de gitte krav, ønsker og forutsetninger. Vi tar ansvar! Vår erfarene serviceavdeling sørger for at du til enhver tid har en løsning som er til glede for deg og dine naboer. Miljø-Teknologi AS har levert luktreduksjonsløsninger i mer enn 10 år. Våre løsninger benyttes blant annet innenfor avløpssektoren, næringsmiddelindustri, landbruk, renholdsbransjen og fiskeforedling. Trygghet, kvalitet og fagkunnskap Postboks 2558, N-3702 Skien Telefon: Telefaks: E-post:

14 Brann, sikkerhet og beredskap Tromsø kommune: Sprinkling bør ikke baseres på tilkjørt vann Utbygging av nye områder kan utløse krav til sprinkling. Får behovet tilstrekkelig fokus fra utbygger og kommunen i dag? Og er det riktig at krav til sprinkling skal løses ved tilkobling av brannvesenets vanntankvogn? Påkobling for sprinkling av bygget via brannvesenets vanntankbil Av Jonny Magne Nilsen avdelingsleder brannforebyggende avdeling, Tromsø brann og redning Av Jens K. Solvang overingeniør, brannforebyggende avdeling, Tromsø brann og redning Det er nok ulike oppfatninger blant utbyggere om betydningen av sprinkling av bygninger. Brannvesenets erfaring er at sprinkling er et unikt teknisk tiltak for å begrense og redusere skadeomfanget ved enhver brann i bygning hvor slikt slokkeanlegg er montert. Anleggene kan i beste fall også slokke en brann. Dette er spesielt viktig i utkantstrøk der slokkemannskaper har lang utrykningsveg og hvor den kommunale brannberedskapen er deltidskorps. I tillegg oppnår utbyggerne muligheten til å prosjektere byggene med gode planløsninger og med store åpne arealer som ofte gir funksjonelle bruksgevinster. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at brannvesenet ikke aksepterer at utbygger prosjekterer med tilkobling av vann fra brannvesenets tankbil for å forsyne sprinkelanlegget. Dette ville i så fall skape en vanskelig beredskapssituasjon for oss. Hva om tankvogna tilfeldigvis er ute av drift, hva er da igjen av sikkerhet i bygningen, og hvem sitter med ansvaret? Brannvesenets oppfatning er at sprinkling av ethvert bygg må baseres på stasjonære stabile vannforsyninger fra kommunale eller private vannanlegg. Vår erfaring er imidlertid at avklaring av vannbehov til sprinkling av nye større bygg ofte kommer for sent inn i planleggingsprosessen, noe som vanskeliggjør de gode løsningene. Vår oppfordring til utbyggere som prosjekterer med sprinkling av nye ÅR bygg som en del av sikkerhetsnivået, er at de så tidlig som mulig avklarer mulighetene for slik sprinkling med kommunens VA avdeling, slik at begrensninger i bygningens utforming unngås FluidRotor Best tilgjengelig teknologi Sil for overløpsutslipp der kloakksøppel ikke aksepteres tlf:

15

16 Brann, sikkerhet og beredskap Tromsø kommune: Avstandskrav må overholdes Er brannmurer og hydraster alltid tilrettelagt hensiktsmessig for brannvesenets utrykningspersonell? Er det på tide at vi tenker nytt? Av Jonny Magne Nilsen avdelingsleder brannforebyggende avdeling, Tromsø brann og redning Av Jens K. Solvang overingeniør, brannforebyggende avdeling, Tromsø brann og redning REN, veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven av angir følgende ytelse vedrørende avstander til vannforsyning utendørs: Brannkum/hydrant bør plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Grunnen til at avstanden er satt til meter er at denne avstanden dekkes opp av 1-2 slangeutlegg siden en slange er 25 meter lang. Forholdet har også innvirkning på dimensjonering av materiell, trykktap, tidstap og organisering Noen selger mer sikkerhet enn andre. Denne illustrasjonen viser hvordan en brannteknisk rådgiver øker avstanden til 300 %. av beredskapsarbeidet på stedet meter kan synes som en kort avstand, men det forefinnes flere fornuftige grunner til dette preaksepterte kravet. Tromsø Brann og redning vil på ingen måte gå med på endringer i kravet om maksimal avstand uten at det forefinnes prosjektspesifikke fullgode analyser hvor alle nødvendige forhold er identifisert og behandlet. Det er ulike oppfatninger hos private konsulenter og utbyggere om hvordan avstander til vannforsyning skal behandles i en byggesak. Brann og redning opplever forespørsler fra konsulenter/utbyggere som ønsker en slags aksept på å strekke avstanden. Sjelden er dette begrunnet, og det er lett å anta at dette gjøres for å redusere kostnadene som brannkummer påfører et byggeprosjekt. Brann og redning opplever nå flere branntekniske rådgivere som selger sikkerhet med å øke avstanden betraktelig uten rådføring med oss som brukere av installasjonene. Ofte skjer dette uten annen begrunnelse enn at rådgiveren arbeider i et stort selskap med sentral godkjenning. I ytterst få tilfeller foreligger det en veldokumentert analyse som gir mulighet til å øke maksimumskravet. Ny plan- og bygningslov vil gi en lovregulering vedrørende utvendig slokkevann. Dette gir en mulighet til forbedring, og det er vårt håp at endringer vil bidra til at avstandskrav tilknyttet fremtidige bygg blir ivaretatt bedre om brannvesenet som bruker også gis mulighet til innsigelse/ godkjenning av løsninger. Det er tross alt vanlig med brukertilpassing tilknyttet nye bygg og anlegg. Hvorfor skulle ikke dette også gjelde for brannvesenets beredskapsmannskaper? På tide å tenke nytt Brannhydranter er lite egnet i Tromsø på grunn av snøforholdene gjennom en lang vinter. De hydranter som overlever vinterens snørydding, fremstår på våren i varierende teknisk tilstand. Dette skaper usikkerhet for oss bl.a. i forhold til planlegging av vår slokkeinnsats. Hydranter er derfor etter vår oppfatning ikke praktiske. Vi har tidligere i artikkelen sett at brannkummer er for kostnadskrevende å montere i tilfredsstillende grad, og det er derfor behov for å tenke nytt. Brann og redning vil med dette utfordre rådgivere, utbyggere og bransjen for øvrig til å vurdere en integrert hydrant ved utbygging av nye områder. En integrert hydrant er i korte hovedtrekk en hydrant som er integrert 16

17 JENSEN FLISHUGGERE FLISHUGGER SPESIALISTEN S SWEDE WAY VPL Den ideale plogen for montering på frontlaster, småtraktorer, kompaktmaskiner og mindre hjullastere Arbeidsbredde fra 1,5m til 2,7m Lett og solid konstruksjon Kan både rydde og samle snøen Kontakt din forhandler for tilbud! Sundebru Tel Faks A 425 m/ 37Hk. di. trediameter: 18cm, 8 modeller for trediameter cm. Traktor eller tilhengermontert Ring for info.: Røne Gård 2340 Løten Tlf.: Mob.: Leverandør til statens veivesen Trepleiere og anleggsgartnere Norge rundt LEDENDE LEVERANDØR AV FLISHUGGERE I 24 ÅR F t i bygningens fasade, og som brannvesenet kan betjene i en fornuftig arbeidshøyde fra bakken. Brannventilen kan skjules bak luker i fasaden, og lukene kan utformes i samme materiale som fasaden for øvrig slik at en oppnår en mest mulig diskret løsning om ønskelig. Ved montering av Integrert hydrant vil det i 1992 mindre grad være behov for montering av kostnadsdrivende brannkummer og hydranter som er utsatt for brøytemannskapenes redskaper. I tillegg 15 ÅR 2007 FluidSlot Best tilgjengelig teknologi Tilbakeslagsventilen for ekstremnedbør og springflo; middels/store vannmengder tlf: til dette vil en integrert brannhydrant kunne plasseres i en god arbeidshøyde godt tilrettelagt for brannvesenets beredskapsmannskaper. KWH pipe - leverandør av Kongsted minirenseanlegg WehoMini biologiske renseanlegg for hus og hytter Vi skreddersyr løsninger fra 5 pe og opp til 200 pe. En kombinasjon av kjemisk felling av fosfor, biologisk rensetrinn med lang oppholdstid og en unik returskylling av bunnfall fra biokammerene sørger for meget gode renseresultater. KULLFILTER FOTOOKSIDASJON BIOFILTER OZON Analyseresultater fra testing underbygger den gode renseevnen også på bakterier fra typegodkjenningen. Importør: Husk: Nytt arbeidsvarsling reglement fra CLAIRS Clean Air Systems VehoMini fjerner 60% nitrogen og renser til badevannskvalitet med ca TKB pr. 100 ml vann uten etterpolering. LUKT, ET PRO Vi er din samtal og løsningslever Telefon Fax E-pos Ramstadveien 12, 1850 Mysen Tlf

18 Bygg og eiendom Eiendom premierte i desember 2006 Ramfjord skole og Krokelvdalen skole for sitt energiengasjement.på bildet: Vaktmester Oddleif Grønn Ramfjord skole, Rektor Stein Are Nøstvik Ramfjord skole, Vaktmester Bengt Skum Krokelvdalen skole og rektor Svein Arild Jakobsen Krokelvdalen skole. Fotograf: Mark Ledingham, Informasjonstjenesten Tromsø kommune Tromsø kommune: Energieffektive bygg Tromsø kommune har gjennom mange år vært opptatt av energibruk i kommunale bygg, både for nybygg og den eksisterende bygningsmassen. For å sette dette arbeidet i system, ble det utarbeidet en Enøkplan for perioden Av Vibeke Hammervold Enøk-ingeniør Tromsø kommune Av Svein Karoliussen Nettverkskoordinator i Utbyggingsrådgiver, Tromsø kommune Arbeidet med fokus på fleksible energiløsninger og gjennomføring av en rekke mindre og større tiltak er videreført til Energiplanen for Tromsø kommune , som også er politisk vedtatt. Arbeidet med energieffektivisering har høy prioritet. I kommunen er det i hovedsak to enheter som har budsjettansvar for energi, Eiendom og Bydrift. De forskjellige brukerenhetene som skolene, barnehager, helsebygg, kulturbygg mm forvalter ikke sitt byggs energikostnader. Dette gjør at Eiendom har en stor utfordring når det gjelder å motivere brukerne av byggene til å tenke energieffektivisering. Eiendom har en gruppe på 57 driftsteknikere som tar seg av den daglige driften og vedlikeholdet av bygningsmassen. De har da en skole eller sykehjem som hovedarbeidssted, og i tillegg en eller flere barnehager. Driftspersonell følger med på energibruken på sine bygg og rapporterer om avvik og tekniske feil til administrasjonen hos Eiendom. Gjennom internett og et helautomatisk energioppfølgingssystem kan driftspersonell, administra- 18

19 sjonen og brukerne på byggene følge med på energibruken til 100 av de største byggene i kommunen. Teknisk forum for driftspersonell Kompetanse og motivasjon for de som styrer energibruken i byggene er meget viktig for å lykkes med energisparing. For å øke kompetansen har Eiendom etablert et forum for teknisk driftspersonell. Forumet har flere samlinger i året der tema skal være ny teknologi, gode energieksempler, status for energibruk i byggene, benchmarking, tiltaksgjennomføring med mer. Holdningsskapende arbeid For også å motivere brukerne av byggene til å tenke energieffektivitet og på miljøet har Eiendom satt av en budsjettpost med sikte på premiering av brukerne. Eiendom ønsker å premiere bygg hvor brukerne viser et energiengasjement. Bygg hvor brukerne setter fokus på energibruk og tar initiativ til å redusere forbruket premieres ved årsskiftet. Energitiltak i eksisterende bygningsmasse I handlingsplanen for miljø ble det gjort vedtak i kommunen om å avsette en ramme på fem millioner kroner per år til Enøk-tiltak med inntjeningstid på under ti år. På grunn av det høye utbyggingtempoet når det gjelder nye bygg i Tromsø kommune, har Eiendom de siste to-tre årene, ikke hatt tilstrekkelig kapasitet til å sette i gang tiltak for reduksjon av energiforbruket i eksisterende bygg i den grad vi har hatt økonomiske ressurser til dette. Fra inneværende år vil vi imidlertid i større grad kunne arbeide med slike tiltak i den eksisterende bygningsmassen. Dette gjelder bl.a. konvertering til vannbåren varme i bygg med elektrisitet som oppvarmingskilde og utfasing av el- og oljekjeler til fordel for andre energikilder, for eksempel fjernvarme. Ny energiplan I Energiplan Tromsø kommune som ble vedtatt i vår, er det en målsetting om å redusere energiforbruket med ti prosent innen utgangen av Konvertering fra elektrisk til vannbåren varme, forventes alene ikke å gi noen reduksjon i energiforbruket. Imidlertid vil vi ved installasjonen av vannbåren varme også gjøre tiltak for å få bedre kontroll med romtemperatur, og tiltak for å få bedre kontroll med luft/ inneklima. Gjennom energianalyser i alle bygg hvor vi ser det er behov for tiltak, vil vi få avdekket behovet for ulike tiltak i de enkelte bygg. Energireduserende tiltak De tiltakene i eksisterende bygningsmassen som gir størst effekt i forhold til redusert energiforbruk, vil normalt være følgende: installasjon av SD-anlegg og oppkopling av anleggene mot vår driftssentral økt bemanning på driftssentralen for bedre oppfølging, styring og kontroll oppdatering av ventilasjonsanlegg og bedre varmegjenvinning behovsstyring av luft installering av varmepumper som også forvarmer forbruksvann sonekontroll av lysanlegg kontroll med elektriske varmekabler tilleggsisolering utskifting av vinduer og dører. Noen av disse tiltakene vil være av kategorien vedlikehold, og her vil vi få en kostnadsfordeling mellom investeringsbudsjettet (energitiltak) og driftsbudsjettet. Denne kombinasjonen av hensikt/formål ved et tiltak er effektivt, og gjør det enklere å sette i gang større og mer omfattende tiltak enn vi ellers vil kunne gjøre dersom tiltaket eksempelvis kun gjaldt vedlikehold. Fjernvarme I et område på Tromsøya der vi har flere kommunale bygg og hvor det også er planlagt ca. 350 leiligheter, på et areal som kommunen eier, har Eiendom inngått kontrakt med rådgiver for å utrede lokal energisentral og konvertering til vannbåren varme i bygg med el-oppvarming. Det er imidlertid konkrete planer om energigjenvinningsanlegg i kommunen. Dersom kommunestyret i høst gjør vedtak om utbygging av et slikt anlegg og det legges planer for rask framføring av fjernvarmeledning, vil det bli aktuelt 1992 å samarbeide med Troms Kraft Varme med sikte på å bygge den påtenkte energisentralen som spisslastsentral i fjernvarmenettet. Ved vedtak om fjernvarmeutbygging, vil vi anta at det for aktuelle områder på Tromsøya, vil være aktuelt med en rask utbygging av fjernvarmenettet. Det er jo viktig å få etablert mottakere av den varmen som produseres i anlegget og da må fjernvarme-nettet være på plass. For vår avdeling, vil fjernvarmeutbyggingen føre til at arbeidet med energitiltak i tida som kommer, i betydelig grad blir retta mot tilrettelegging av bygg for å kunne motta fjernvarme. Planlegging av egne energisentraler på Tromsøya der vi har de fleste kommunale bygg, vil ikke lenger være aktuelt. Her vil energitiltakene i stor grad bli retta mot det å konvertere bygg med eloppvarming til å kunne ta i mot fjernvarme for oppvarming. 15 ÅR 2007 FluidClari Best tilgjengelig teknologi Mengderegulator for rensedammer og åpne magasin tlf:

20 Veg, samferdsel og trafikk Tromsø kommune: Økt bensinavgift, betaler for myke og miljøvennlige trafikktiltak Bildet viser bygging av fortau Turistvegen forbi Ishavskatedralen med Tromsøysund-brua i bakgrunnen. Ferdigstilt høsten (Foto: K B Olsen) Tromsøpakke 2 (TP2) er et unikt spleiselag mellom stat, fylkeskommune og kommune samt den enkelte bilist. Hovedfinansieringen skjer via egen lokal tilleggsavgift på drivstoff. Med minimale administrasjonskostnader skal det sikre bedre forhold for de myke trafikkantene i Tromsø. Av Knut-Bjarne Olsen Prosjektleder (TP2), Eiendom, Tromsø kommune Tromsøpakke 2 (TP 2) ble nylig utvidet i Stortinget (St.prp. nr ) fra fire år til å gjelde i totalt åtte år. Det unike for finansieringen av Tromsøpakke 2 er at det samles inn midler ved hjelp av en ekstra lokal bensinavgift på åtti øre per liter med minimale administrasjonskostnader som nå utgjør ca tyve millioner kroner per år. Tromsøpakke 2 er en bypakke som startet innkreving i august Den nye forlengede innkrevingen skal gå ut juli Det er opprettet et AS, (Tromsø veg AS) som administrerer innkrevingen. I den forlengede pakken er Tromsø veg AS gitt mulighet for låneopptak på femti millioner kroner. Den tidligere Tromsøpakke 1 (800 millioner kroner) var i hovedsak rettet mot veginvestering og bygde ut en rekke tunneler fra fastlandet til Tromsøya og under selve Tromsøya, parallelt med sjøen. Den forlengede TP 2 utgjør ca 366 millioner kroner over åtte år, og finansieres av: Ekstra bensinavgift på ca 144 millioner kroner Statlige bevilgninger på ca 104 millioner kroner Fylkeskommunale bevilgninger på ca 21 millioner kroner Kommunale bevilgninger på ca 58 millioner kroner Moms-refusjon på ca 32 millioner kroner Syv millioner kroner er overført fra Tromsøpakke I I den gjeldende innkrevningsordningen er det lagt til grunn at de ulike 20 Kommunalteknikk nr. 6/7 2007

21 tiltakene i Tromsøpakke 2 skal prioriteres innenfor fem ulike satsingsområder: Trafikksikkerhet, gående og syklende, kollektivtransport og miljø og veginvesteringer. Dette prinsippet er videreført i en utvidet Tromsøpakke 2. I St.prp. nr. 62 ( ) er det lagt til grunn at de ulike forvaltningsnivåer skal finansiere tiltak innenfor sine egne ansvarsområder. Det er også lagt til grunn at finansieringstilskuddet fra drivstoffavgifter bare kan nyttes til bygging av offentlig veg. Det er derfor knyttet klare vilkår til hva slags tiltak som kan finansieres gjennom drivstoffavgiften. Prinsippet om å prioritere tiltaka innenfor fem satsingsområder samtidig som det er knyttet vilkår til hva slags tiltak som kan finansieres av de ulike finansieringskildene, gjør opplegget lite fleksibelt i forhold til håndtering av kostnadsoverskridelser. I forbindelse med håndteringen av en utvidet innkrevingsordning har Tromsø kommune lagt til grunn at det kan skje endringer i prioriteringene mellom tiltaksgruppene. Kommunen har også lagt til grunn at det fysiske innholdet i pakken skal justeres dersom det er avvik i forhold til den inntekten som er forutsatt. Spørsmålet er derfor hvordan slike endringer skal håndteres. Styringsgruppen er satt sammen av representanter fra Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen. Styringsgruppen har lagt til grunn at prosjektene i pakken kan deles inn i to grupper. Disse er vegtiltak og «øvrige tiltak». Inndelingen i to grupper er en praktisk tilnærming til føringene fra Tromsø kommune og Troms fylkeskommune sine vedtak. Innholdet i pakken Pakken er etter utvidelsen delt i to hovedområder: veginvesteringer og øvrige tiltak. Veginvesteringer 115 millioner kroner Oppgradering av Langnestunnelen forventes ferdig sept/okt Tunnelen er gammel og oppgraderes mht størrelse og teknisk utrustning, sikkerhet og belysning. Overtas av Statens vegvesen fra Tromsø kommune. Øvrige tiltak 251 millioner kroner «Øvrige tiltak» er en fellesbetegnelse for alle prosjektene som er prioriterte innenfor satsingsområdene gående og syklende, trafikksikkerhet, kollektivtransport og miljø. For mange av tiltakene innenfor disse satsingsområdene er ikke planstatusen avklart. Kostnadene er derfor usikre. Den endelige prioritering av tiltakene er avhengig av framdriften på planarbeidet. Gående og syklende ca 102 millioner kroner Det er prioritert tiltak for å etablere et sammenhengende hovedvegnett for gående og syklende i Tromsø. En del av dette nettet ble fullført i Tromsøpakke 1. I tillegg er gang- og sykkelvegen over Sandnessundbrua (22 millioner kroner) bygd ferdig som en del av Tromsøpakke 2. Det arbeides med å revidere kommunedelplanen for et sammenhengende hovedvegnett for sykkel. Kommunedelplanen vil gi føringer for hvordan gangog sykkelvegprosjekter i en utvidet Tromsøpakke 2 skal prioriteres. De mest aktuelle prosjektene er gang- og sykkelveg og fortau til boligområdet i Hamna, fortau langs Strandveien og Dramsveien, samt fortau og gangog sykkelveger i Tromsdalen og Kroken. Trafikksikkerhet ca 70 millioner kroner Innenfor satsingsområdet trafikksikkerhet vil en prioritere tryggere kryssinger for fotgjengere i sentrumsområdet, og tiltak i nærområdet til skolene. Kollektivtransport ca 56 millioner kroner Det er prioritert å gjøre ferdig Sentrumsterminalen. I tillegg inngår utbedring og bygging av knutepunkt og holdeplasser i bydelene. Miljø ca 28 millioner kroner De største tiltakene er støyskjerming og andre miljøtiltak i sentrumsområdene. Utførte tiltak Innføring av fartsgrenser på tretti kilometer ÅR per time og førti kilometer per time (kollektivveger) på Tromsøya inkl fartsdumper og en del trafikksikring rundt skolenes nærområder. Bygging av G/S-veg på brua over Sandnessundet, fortau og sykkelfelt i Stakkevollvegen og G/Sveg Eidkjosen Håkøya i regi av Statens vegvesen. Bygging av 640 meter fortau Turistvegen og 240 meter fortau i Dramsvegen i regi av Tromsø kommune. De neste prioriterte tiltakene er bygging av 340 meter fortau langs Strandvegen og ca tre kilometer G/S-veg langs ringvegen og Ørnevegen. Videre skal det etableres en undergang i Kirkegårdsbakken ved Gyllenborg skole og etablering av 250 meter fortau i Dramsvegen. Handlingsplanen oppdateres årlig av ei styringsgruppe for TP 2 og kommunale og fylkeskommunale vedtak FluidCon Best tilgjengelig teknologi Virvelkammer for regnvannsoverløp og utjevningsmagasin tlf:

22 Veg, samferdsel og trafikk Tromsø kommune: Vedlikeholdsetterslep på veg Hva gjøres? Mens de kommunale vegbevilgningene har stått stille i femten - tyve år har Tromsø by vokst med tyve prosent og trafikken med tretti prosent. Dette har resultert i et nedslitt vegnett som lider av mangel på vedlikehold. Her trengs det asfalt! Av Anne-Mette Bjertnæs utvikler, Eiendom veg, Tromsø kommune De siste tyve år har det bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep for kommunens veganlegg og kaier. Dette er nøkternt beregnet til 280 millioner kroner i 2006-kroner. Det ble avdekket at det kun hadde vært midler til å utføre drift. Drift er oppgaver som brøyting og feiing. Vedlikehold er tiltak som asfaltering. Det er kun vedlikehold som har innvirkning på vegkapitalen. Driftsbudsjettet vedtas i håp om en snill vinter. Vinteren i Tromsø varierer med mye vær rundt null grader til store snømengder. Piggdekkandelen er høy på 91,5 %. Dette er høyest i en undersøkelse i norske byer i Piggdekkslitasjen gir stor slitasje på asfalten. Lav drift og vedlikehold går utover trafikksikkerheten og framkommeligheten. Hva gjøres? Under økonomiplanbehandling for er det bevilget 10 millioner kroner hvert år til oppgradering av veger. Dette er en positiv start, men ikke nok. Hva gjøres på lang sikt? Utfordringen er å få en langsiktig finansiering. Det er politisk enighet i Tromsø om at det skal tas sikte på et vedlikehold som innhen- Vedlikeholdsetterslepet engasjerer også Bladet Tromsø. Tabell: Totalt vedlikehold per år. 22

23 Grafisk utivkling av vedlikeholdsetterslep Grafen viser utviklingen av vedlikeholdsetterslepet ved alternative ressursbruk, forutsatt 25 millioner kroner til årlig vedlikehold. Det er lagt inn fire prosent prisstigning, unntatt for alternativ B hvor vedlikeholdet hvert år tilsvarer prisstigningen. A. Vedlikehold for fire millioner kroner per år. Etterslepet øker med 62 millioner kroner på ti år B. Motvirking av økt etterslep, 11 millioner kroner per år C. Innhenting av etterslep over 20 år, 14 millioner kroner per år D. Innhenting av etterslep over 11 år, 26 millioner kroner per år og legges fram for politisk behandling slik at vegsituasjoen holdes varm for å beholde fokuset på drift og vedlikehold. OL eller ikke Et vellykket OL er avhengig av et velfungerende vegnett. Kommunen må gjennomgå sine behov for utbedringer. Planen bør bl.a. inneholde gangtraseer, forskjønnelse av sentrum, innfartsårer og forbedring for kollektiv i tillegg til en innhenting av vedlikeholdsetterslep. Dette er ikke avhengig av et OL, men vegtiltak som skal løse en moderne by sine utfordringer ÅR dårlig og ujevn. Media og politikere har fokus på riksveger og fylkesveger. For helhetsbildet bør den ujevne Norske kommunale vegstandarden tas med. Hvor stort er det kommunale vedlikeholdsetterslepet i Norge? Hva gjøres for å utbedre dette? Hva med finansiering av det kommunale vedlikeholdsetterslepet? 2007 ROwat stengeluke Best tilgjengelig teknologi ter vedlikeholdsetterslepet. Hva dette innebærer for finansieringen for årene framover vites ennå ikke. Vegplan Det skal lages en vegplan for som viser alle vegrelaterte tiltak. Det arbeides med å finne en håndterlig form og innhold som gjør planen til et levende styringsverktøy. Et viktig element er bedre koordinering av vegtiltak innad i kommunen og mot eksterne aktører. Vegplanen skal revideres relativt ofte Hva med resten av Norge? Nedslitte kommunale veger er ikke en unik situasjon for Tromsø. Den kommunale vegstandard i Norge er mange steder Stengeluke for kommunaltekniske anlegg og industrien tlf: KULLFILTER FOTOOKSIDASJON BIOFILTER OZONSYSTEMER OKSIDASJONSFILTER FOREBYGGENDE BEHANDLING X LUKT, ET PROBLEM? CLAIRS Nutriox Vi er din samtalepartner og Forebygger luktgasser Clean Air Systems løsningsleverandør CLAIRS leverer i kanner og containere Telefon Fax E-post web: ARBEIDS- VARSLINGS- UTSTYR Komplett med: Løsfot i gummi 2,0 m alu.stolpe Klammer Skilt 110 str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Skilt str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Pris pr. oppsett 1295* * Tilbudspriser gjelder t.o.m Prisene er eks. mva og frakt. HEVE-/VIPPEBOM Galvaniserte m/nedgravingsfundament, teleskopisk 2,7 5 m. Svingbom Hevebom Kampanjepris 4450* TRAFIKKSPEIL Inkl rørbeslag Ø * Kampanjepris Kampanjepris 1190*...vi yter mer! Tlf , Faks ,

24 Bygg og eiendom Tromsø kommune: Tretten nye barnehager på få år I Tromsø kommune var det stor politisk vilje til å få gjennomført barnehageutbyggingen. I begynnelsen var det stor usikkerhet rundt tilskuddsordningen, men Tromsø kommune tok sjansen på at det ordnet seg og startet på en omfattende utbygging. Inngangsparti Sorgenfri barnehage. Av Solfrid Rognmo prosjektleder Eiendom, Tromsø kommune (Tekst og foto) Inngangsparti Workinnmarka barnehage Det nærmet seg jul i Tromsø vinteren Politikerne ønsket full barnehagedekning i Tromsø kommune. De hadde vedtatt at det skulle settes ned en tverretatlig gruppe som skulle se på hvordan dette best kunne løses. I februar 2004 ble rapporten vedtatt i kommunestyret. Den anbefalte at utbyggingen burde gjennomføres i kommunal regi fordi man da hadde best kontroll på gjennomføringen. Et annet poeng var at tilskuddsordningen for barnehageutbyggingen ble vurdert som meget gunstig. Det var en veldig knapp frist som ble satt for ferdigstillelse av barnehagene. Helst innen utgangen av Samtidig som dette foregikk, var det et arbeid i gang med å se på hvordan fremtidens barnehage burde være. Man ønsket å myke opp avdelingsbegrepene og utforme fremtidens barnehage med tanke på ulike driftsmodeller og pedagogisk virksomhet. Tromsø kommune utarbeidet et dokument som kom med forslag om utforming, samt prinsippog arealrammer for de nye barnehagene. I Tromsø kommunes modellbarnehage legges det vekt på at barna skal ha tilhørighet i en hjemmebase, men at øvrige 24

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Varmegjenvinning i avløp Kraftproduksjon i vannforsyningen Tromsø kommune. Geir Helø VA-sjef

Varmegjenvinning i avløp Kraftproduksjon i vannforsyningen Tromsø kommune. Geir Helø VA-sjef Varmegjenvinning i avløp Kraftproduksjon i vannforsyningen Tromsø kommune Geir Helø VA-sjef DISPOSISJON Strandveien RA/Varmesentral - bakgrunn - planlegging dimensjonering - utbygging Kraftproduksjonspotensialet

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo.

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Formål og virkeområde Veiledningen er utarbeidet for å komplettere kravene om tilrettelegging

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang?

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang? REHABILITERING hvordan kommer vi i gang? TIDEN GÅR... Mange byggtekniske krav har endret seg Beboernes krav til boligen endrer seg i takt med velstandsutviklingen ellers i samfunnet Større periodiske

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

KAMPANJE. Botneskilt as totalleverandør av skilt og trafikksikring.

KAMPANJE. Botneskilt as totalleverandør av skilt og trafikksikring. bs_kampanjeuke4-9 12-01-09 11:44 Side 1 Botneskilt as totalleverandør av skilt og trafikksikring. Kampanjen varer fra uke 4-9. Forbehold om trykkfeil og utsolgt. Alle priser i samarbeid med våre leverandører.

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status

Detaljer

(16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen!

(16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen! (16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen! - Retningslinjer og veiledning - Service til sprinklereiere og utbyggere - Vurderinger av forsyningskapasitet og leveringssikkerhet

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Saksframlegg Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Vedlegg: Tiltakslister på aggregert nivå Andre

Detaljer

Lørenskog Vinterpark. Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov

Lørenskog Vinterpark. Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov Lørenskog Vinterpark Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov Oslo, 11.03.2015 AJL AS Side 1 2 Det er i dagens situasjon for liten kapasitet i området til slokkevann for det planlagte tiltaket.

Detaljer

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Politiske vedtak Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Energimeldingen 1998-2015 Bystyre sak 144/98: Ny energiteknologi Solenergi, gass Sterkere økonomisk stimulering av Enøk tiltak

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Utbyggingsavtaler Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Innhold Forskjell rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Definisjon - lovhjemmel i pbl - forskrift forutsetninger avtalens

Detaljer

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT 1 NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Langtidsplanen for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av NTNUs bygninger

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

1,5 millioner Belønningsmidler 2014. Bygge nytt ensidig fortau. 375 m. Prosjektet regnes med å være ferdigstilt våren 2015

1,5 millioner Belønningsmidler 2014. Bygge nytt ensidig fortau. 375 m. Prosjektet regnes med å være ferdigstilt våren 2015 Rapportering prosjekter Byutvikling, drift og kultur Prosjekt/tiltak Type tiltak Status Estimert ferdigstilt Kostnad Finansieringskilde Ansvar Kommentar detaljpling Greg. Dagssonsgate, strekning Øvregate/Skauenvege

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats

Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats En veiledning om plassbehov for brannvesenets kjøretøy og tilrettelegging av slokkevannsforsyning 31.01.2014 Denne veiledningen er utarbeidet

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune

Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Trondheim eiendom Skolebygninger vedlikehold og oppgradering slik har vi gjort det i Trondheim kommune Innlegg ved besøk fra Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom 28.11.2013 Tormund Ledang Husøy, leder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV)

Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) Asker og Bærum brannvesen IKS (ABBV) BRANNVANNSDEKNING vann til brannslokking Regelverket, Forebyggendeforskriften m.m. REGELVERKET Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til PBL m/veiledning Forskrift

Detaljer

Fotografier v. Erling G Baasen 3

Fotografier v. Erling G Baasen 3 Firmapresentasjon Høyer Finseth er med sine vel 90 medarbeidere en betydelig aktør innen bygningsteknisk prosjektering og rådgivning. Vi er et spesialisert rådgivende ingeniørselskap som gjennom godt samarbeid

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Saksframlegg Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Forslag til innstilling: Formannskapet tar saksframlegget til orientering. Saksfremlegg -

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

Asker kommune v/formannskapet vedtok den 21.08.2012 å bygge en ny svømmehall på Domentomten i Holmenområdet i Asker.

Asker kommune v/formannskapet vedtok den 21.08.2012 å bygge en ny svømmehall på Domentomten i Holmenområdet i Asker. HOLMEN SVØMMEHALL Saken: Asker kommune v/formannskapet vedtok den 21.08.2012 å bygge en ny svømmehall på Domentomten i Holmenområdet i Asker. Vedtaket ble på alternativ 1 som er 8 baners svømmebasseng,

Detaljer

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt KS 3. November 2014 Utgangspunkt Hvordan kan kommunene komme i gang med enkle tiltak for økt tilgjengelighet? Hvordan vurdere hva som er godt nok? Hvordan

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Saknr. 14/10063-88 Saksbehandler: Mari-Mette T. Solheim Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200906723 Arkivkode : E: 243 D11 Saksbeh. : Odd Willy Støve / Richard Olsen/ Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for tekniske

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth Bakgrunn «Bellonabygget» Læring fra to prosjekter som «setter standarden» Egen refleksjon

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING. Lovhjemmel:

Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 05/00800-001 Ark.: 614 A20 &47 Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn 1 SEL KOMMUNE Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn Uteareal - Brukbart, men kan kreve noe oppgradering i åra framover. Leikeplass m/apparat. Et gode

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Avslutning av byggesaker 2014

Avslutning av byggesaker 2014 Saknr. 15/9567-1 Saksbehandler: Per Kr. Ljødal Avslutning av byggesaker 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner

Detaljer

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert

Detaljer

DETALJREGULERING AV ØRNES SENTRUM, GNR/BNR: 61/61 M. FL.

DETALJREGULERING AV ØRNES SENTRUM, GNR/BNR: 61/61 M. FL. Plan 2012002: REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING AV ØRNES SENTRUM, GNR/BNR: 61/61 M. FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 15/9 2015 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : 1 AVGRENSNING

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00 S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00 Styremøte - 09-22. oktober 2007 Saksnr.: 105/07 Byggetrinn 2 organisering av arbeidet KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47)

Detaljer

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Formannskapet 14.10.2014 Tema: Kort orientering om gammel funksjonskontrakt Ny driftskontrakt rammer og prinsipper Forholdet

Detaljer