Brukerundersøkelser - analyse og metode
|
|
- Ketil Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunerevisoren N K R F T i d s s k r i f t N r å r g a n g Les også om: Kommunene og EØS-regelverket side 8 Mat og menighet side 24 Ny kontrollordning - ikke til det bedre? side 26 Brukerundersøkelser - analyse og metode side 18
2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Den 10. september er det valg til kommunestyrer og fylkesting, og mange nye folkevalgte vil i løpet av høsten starte med sine verv på den lokalpolitiske arenaen rundt om i landet. NKRF vil også denne gang ta en aktiv rolle først og fremst for å kunne gi de nye kontrollutvalgene et opplæringstilbud, og har i den forbindelse innledet et samarbeid med KS om deres folkevalgopplæringsprogram. Det vil bli utarbeidet kursmateriell til et dagskurs for kontrollutvalg m.fl. og kortfattede og motiverende brosjyrer for hhv. kommunestyrer og fylkesting og kontrollutvalg. Kursene vil bli tilbudt regionvis med KSregionene som ansvarlige arrangører. Målgruppe for kurset er kontrollutvalg, ordfører, varaordfører og rådmann i den enkelte kommune. Hensikten er å synliggjøre betydningen av et velfungerende kontrollutvalg for kommunen, og som de folkevalgte, administrasjonen og innbyggerne kan ha tillit til. Det vil rekrutteres prosessveiledere fra KS og foredragsholdere fra NKRF til å stå for gjennomføringen av dagskursene. Brosjyrene skal omhandle fag, politikk og roller som får fram at kontrollutvalget har en viktig rolle og interessante og spennende oppgaver innenfor det lokaldemokratiske systemet. NKRF vil i tillegg utarbeide et presentasjonsopplegg som kan brukes lokalt overfor det enkelte kommunestyre og fylkesting, og lage et utgangspunkt for et seminar som kan gjennomføres lokalt overfor kontrollutvalg m. fl. Dette materialet vil bli gjort tilgjengelig for bedriftsmedlemmene i løpet av november I november vil det også bli lansert en ny bok fra NKRF Tilsyn og revisjon i kommunal sektor, som er skrevet av Bjørn Bråthen, Bernt Frydenberg og Ole Kristian Rogndokken. Denne boken har bl.a. folkevalgte som målgruppe, og vil innholdsmessig i hovedsak framstå som en kommentarutgave til kommunelovens kap. 12 og til forskriftene om hhv. kontrollutvalg og revisjon. Jeg håper at alle benytter seg av de hjelpemidlene som stilles til rådighet for å synliggjøre og markedsføre den rolle revisjon og tilsyn spiller i det lokaldemokratiske systemet. Det vil være viktig å ha et spesielt fokus på etiske problemstillinger, for etikk handler om holdninger som bidrar til å bygge tillit. Innbyggernes tillit til folkevalgte og offentlig ansatte er en forutsetning for lokaldemokratiet, hvor offentlighet og åpenhet sammen med en velfungerende kontroll og tilsynsfunksjon vil kunne bidra positivt. NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2008 vil bli arrangert på Gardermoen 4. og 5. februar. Det vil være en viktig arena for medlemmer i de nye kontrollutvalgene for å diskutere, utveksle erfaringer og få høre om og få innblikk i aktuelle tema som vil påvirke deres hverdag som folkevalgt. NKRF har gjennom disse konferansene tidligere allerede vist at vi imøtekommer kontrollutvalgenes behov for en sentral møteplass, og at vi er en drivkraft for en samlet faglig utvikling av revisjon og tilsyn i kommunal sektor. Effektiv varsling er det viktigste tiltaket mot misligheter, sier advokat Erling Grimstad i en artikkel i denne utgaven av Kommunerevisoren. Dette er jeg helt enig i, og synspunktet understøttes også av flere undersøkelser. For at varslingen skal bli effektiv må det imidlertid være stor tillit til systemene som arbeidsgiverne nå har en plikt til å etablere. Uten denne tilliten vil varslingssystemene ikke kunne fungere godt nok. I mange tilfelle vil det være en fordel at varslere er villig til å stå fram, men det vil likevel være situasjoner hvor varslere har et legitimt behov for anonymitet. Jeg er derfor helt enig med Erling Grimstad at et effektivt system må kunne tillate anonym varsling. Per Olav Nilsen styreleder
3 I N N H O L D 25 år siden... Av Torbjørn Olsen NKRF avviklet sitt 19. Landsmøte i Ålesund i dagene mai. Det var ved starten møtt fram 39 representanter med godkjente fullmakter. Ved åpningen av Landsmøtet ga forbundsformann Fængsrud uttrykk for at det hadde vært en arbeidskrevende periode som hadde krevd mye av utøverne og at man hadde arbeidet på grensen av hva man kunne kreve på tillitsmannsbasis. For første gang ble det opplyst at forbundet på grunn av dette hadde arbeidet med å få etablert et sekretariat som ville få til oppgave å ta seg av fellesoppgavene. En av foredragsholderne var Oslos finansrådmann, Bernt H. Lund. For mange var han kjent som tidligere rektor ved Norges kommunal- og sosialskole. Han foredro under overskriften Revisjonens stilling i fylkes- og kommunalforvaltningen. Lund innledet foredraget sitt slik: Forholdet revisjon administrasjon kan problematiseres ut fra tre synsvinkler: 1. Er det institusjonelle forhold administrative bestemmelser eller praksis som truer revisjonens uavhengighet? 2. Kan det oppstå kompetansestrid mellom revisor og rådmann særlig hvis revisjonen utvider sitt arbeidsområde? 3. Har målfellesskapet i arbeidet en tendens til å bli skjøvet i bakgrunnen på grunn av det latente spenningsforholdet mellom kontrollør og den som blir kontrollert? Foredragsholderen ga i foredraget uttrykk en svært så positiv holdning til revisjonen, noe som kom godt til syne gjennom følgende formulering: Personlig opplever jeg revisjonens vilje til å gi seg i kast med utvidet forvaltningsrevisjon som en støtte i mine bestrebelser på å oppnå en mer effektiv økonomisk styring. Jeg er interessert i å ta i mot denne støtten, og jeg tror mine kolleger vil være av samme oppfatning. Forbundskassens regnskap for perioden ble godkjent med et overskudd på kr ,68. Tilsvarende ble regnskapet for Kommunerevisoren godkjent med et underskudd på kr ,60 og regnskapet for kurskomiteen med et overskudd på kr ,34. Sittende landsstyre la fram forslag om at kontingenten til forbundet skulle økes fra kr. 60,- til kr. 80,- fra Under behandlingen på Landsmøtet framkom et benkeforslag om at kontingenten skulle økes til kr. 100,-. Etter en omfattende debatt ble det avgitt 22 stemmer for benkeforslaget mens 24 stemmer ble avgitt mot. Deretter ble landsstyrets forslag enstemmig vedtatt. Lederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 25 år siden... 3 Effektiv varsling er det viktigste tiltaket mot misligheter av advokat Erling Grimstad... 4 Korrupsjon varslerens rolle og samfunnets beskyttelse av direktør Kari Breirem... 6 Norsk kommunesektor og EU/EØS Del I og II av kontrolldirektør Hans Blø... 8 Hva skjer? Brukerundersøkelser i forvaltningsrevisjon analyse og metode av Bjørn Børresen, Riksrevisjonen og Berit Juul, Trondheim kommunerevisjon Mat oog menighet Kompensasjon for merverdiavgift av revisor Trond Rønning Høring EUs revisjonsdirektiv i norskrett av rådgiver i NKRF Knut Erik Lie Statlig pengestrømmers geografi 2005 av rådgiver i NKRF Bodhild Laastad Vi får en samvirkelov av juridisk rådgiver i NKRF Bernt Frydenberg Nytt om navn/redaksjonelt Redaksjonskomiteen takker NYE UTGIVELSESDATOER Redaksjonskomiteen har flyttet tidspunktet for utgivelse av Kommunerevisoren slik: Nr januar Nr mars Nr mai Nr juli Nr september Nr november Frist for innlevering av artikler etc er den 5. i måneden før. Forsidebilde: Fra Riksrevisjonen
4 Av advokat Erling Grimstad, advokatfirma G-Partner AS V A R S L I N G Effektiv varsling er det viktigste tiltaket mot misligheter Undersøkelser fra USA viser at de fleste tilfeller av selskapskriminalitet oppdages av varslere. Verken politiet eller selskapets revisor oppdager slike misligheter i nevneverdig grad slik mange feilaktig tror. Varslere står for nær 40 % av avsløringer om selskapskriminalitet og er i tillegg til selskapets egne interne kontrollører, de som avdekker de fleste mislighetene. Derfor har reglene for varsling stor betydning om man vil avdekke misligheter. Fra 1. januar 2007 fikk arbeidsgivere plikt til å etablere system for varsling. Dersom arbeidsgivere innfører effektive system som tillater anonym varsling, går ledere som begår misligheter en usikker fremtid i møte. Det må avsløringer til for å oppnå holdningsendringer Mange er fortvilet over avsløringer av misligheter og ser nok helst at det aldri ble utført noen form for undersøkelser for å avdekke dette. Noen har åpenbare grunner til å frykte avsløringer fordi disse kan ramme dem selv direkte. Andre er redd for at lederposisjonen skal ryke fordi avsløringen kan resultere i spørsmål om hvilken kontroll lederen faktisk hadde i egen virksomhet. De siste eksemplene fra korrupsjonsavsløringer av Siemens i Tyskland og BAE i Storbritannia våren 2007, viser at avsløringer av selskapskriminalitet og korrupsjon blir stanset, lenge før de møter rettsapparatet eller blir kjent for folk flest. I Storbritannia mistenkes den politiske ledelsen for å ha stanset avsløringen som Serious Fraud Office gjorde av pengeoverføringer til mektige personer i De siste eksemplene fra korrupsjonsavsløringer av Siemens i Tyskland og BAE i Storbritannia våren 2007, viser at avsløringer av selskapskriminalitet og korrupsjon blir stanset, lenge før de møter rettsapparatet eller blir kjent for folk flest. Saudi Arabia i forbindelse med korrupsjonsmistanker. Når dette skrives er etterforskningen i full gang denne gangen for å finne medias kilde for avsløringen om at etterforskningen ble stanset på politisk nivå. Takk og pris for at vi lever i et land hvor ingen politiske aktører eller interessenter ville finne på å stanse avsløring av misligheter verken på riksplan, fylkesplan eller i kommunene! Avsløringene av korrupsjon og økonomiske misligheter i offentlig sektor er viktige for å avdekke om skattebetalerne får den varen eller tjenesten de har bestilt og om de betaler en fair pris. I tillegg til å unngå sløsing av skatte og avgiftsbetalernes midler, er avsløringene med på å avdekke erstatnings og tilbakesøkingskrav som det offentlige ikke var klar over at de hadde. Dermed gjenopprettes en lovlig tilstand, forutsatt at det økonomiske tapet blir erstattet. Mange glemmer at avsløringer av misligheter ofte avslører en dysfunksjonell organisasjonskultur som motvirker den måloppnåelsen som er satt for virksomheten. Derfor er avdekking av misligheter nødvendig for å påvirke menneskene i organisasjonen til å gjøre de riktige handlingene for å nå de mål som er fastsatt. Kanskje den viktigste effekten av slike avsløringer er den preventive effekten avsløringene har og de holdningsendringer slike saker resulterer i. Holdningsendringer er det nesten umulig å måle effekten av. Man merker det delvis på antall etikkseminar i kommunene, antallet ajourføring av etiske regler, vurdering av internkontrollen, eierstyringsmeldinger, debatter i politiske organer og mediaomtale. Gradvis vil dette redusere risikoen for misligheter, forutsatt at beredskapen og gjentagende oppmerksomhet ikke forsvinner slik det gjorde etter korrupsjonssakene i Oslo kommune på slutten av 80 tallet. Er det noen som lytter til varslerne? Jeg kommer aldri til å glemme en av de første personene jeg møtte under granskingen av vannverksaken på Nedre Romerike for snart 2 år siden og som fortalte meg omtrent følgende: Dere kommer aldri til å finne ut noe som helst. Det kommer til å bli samme resultat som under granskingen i 1994 hvor granskerne ikke fant ut noe som helst. Det ble startskuddet for granskingen av en sak som så langt har resultert i ca 20 % redusert pris på kommunale tjenester levert fra de berørte interkommunal selskapene, erstatningskrav på mer enn 60 millioner kroner og norgeshistorien mest alvorlige tiltale for korrupsjon. I 1994 var det flere som varslet om sine mistanker, uten at det resulterte i avsløringer av forhold som ble avdekket mer enn 10 år senere. Det samme inntrykket fikk jeg etter avsløringen av hva ledelsen i fergeselskapet OVDS hadde holdt på med i skjul, i mer enn 10 år. Allerede i 1992 ga en ansatt beskjed om at han ikke ville være med på forhold som kunne medføre straffeansvar i ettertid. Deretter ble det lagt lokk på saken og bedrageriet ble ikke avdekket før 10 år senere. Da hadde bedrageriet mot staten pågått i nær 15 år. Fem toppledere i tillegg til selskapet, ble dømt for grovt bedrageri mot staten. Jeg prøver å forstå hvordan det kan ha seg at så mange visste så mye uten at noe ble avdekket. Jeg lurer også på om granskingsme
5 todene som ble benyttet i de to nevnte sakene har vært avgjørende for resultatet av hva som ble avdekket. Se på varslerne som en ressurs og tillat anonym varsling Vi trenger varslerne for å sikre at virksomhetenes interesser blir ivaretatt enten det gjelder eierne, de ansatte, kundene, samarbeidspartnerne eller det offentliges interesser i at virksomheten drives på forsvarlig måte. For å identifisere et effektivt system som tilrettelegger for varsling, er det en forutsetning at ledere i virksomheten forstår hva varslerne frykter. Jeg har møtt flere varslere og har ingen vanskeligheter med å innse hvilken traumatisk opplevelse det er å stå frem med det man vet om kritikkverdige forhold. Risikoen for represalier er overhengende. Hvem kan forvente at enkeltpersoner skal ta den belastningen det kan være å stå frem med kritikk av medarbeidere, ledere, leverandører eller konsulenter som går inn og ut av virksomheten? Det å varsle til politiet er sjeldent en god løsning dersom varsleren er redd for represalier. Informasjonen som gis til politiet havner i straffesakens dokumenter og leses av forsvarere, mistenkte, siktede og tiltalte. Krav til effektivitet av varslingsretten er avhengig av sikre og funksjonelle løsninger som gir de ansatte i virksomheten en troverdig mulighet til å varsle anonymt. Da vil de kanskje velge å fortelle de utrolige historiene om hva som skjer på egen arbeidsplass. Jeg håper at flere vil velge å si ifra om kritikkverdige forhold og dermed innser at de da gjør en handling som er lojal mot den virksomheten de er ansatt i. Jeg prøver å forstå hvordan det kan ha seg at så mange visste så mye uten at noe ble avdekket. Advokat Erling Grimstad er utdannet politimann, jurist og MBA fra BI, Oslo. I mer enn 20 år har han arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet i politiet, påtalemyndigheten og som privatpraktiserende advokat og rådgiver. I perioden bygde han opp granskingsenheten i PricewaterhouseCoopers i Norge. Han har vært etterforsker eller aktor i flere av de mest alvorlige økonomiske straffesakene her i landet siden midten av 80-tallet. I oktober 2004 forlot han stillingen som assisterende ØKOKRIM-sjef for å starte eget firma med hovedvekt på gransking og forebygging av økonomisk kriminalitet. Vinteren 2005/2006 arbeidet han i en spesialgruppe i FN, New York som avdekket mistanke om korrupsjon ved innkjøp i FN. Våren 2007 utførte han evaluering av FNs etterforskningsenhet (ID/OIOS) på oppdrag for undergeneralsekretæren i FN som har ansvar for organisasjonens internkontroll. Oppdraget gikk blant annet ut på å sammenligne beste praksis i verdensbankens og EUs etterforskningsenheter. Erling har vært kommisjonsmedlem i en av de granskingene som har blitt iverksatt av Stortinget. Han har vært sentral i flere sivile granskingsoppdrag i Norge i tiden fra oktober Han er partner, daglig leder og ansvarlig for alle tjenester i Advokatfirmaet G-Partner AS. Aktuelle kurs nå: Faglig oppdatering og nettverksbygging! A.2.27 Nye standarder for regnskapsrevisjon sept. Gardermoen A.3.10 Planlegging og gjennomføring av en forvaltningsrevisjon sept. Gardermoen B.1.0 Intro kommuneregnskap sept. Gardermoen D.2.5 Salg av profesjonelle tjenester [ N Y H E T! ] 9 10 okt. Gardermoen NKRFs Lederkonferanse okt Gardermoen D.2.6 Bygg sterke relasjoner [ N Y H E T! ] nov Gardermoen B.2.2 Avslutning av kommuneregnskap des Gardermoen For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo, Telefon , Faks , post@nkrf.no 5
6 Av direktør Kari E. Breirem, Borgarting lagmannsrett V A R S L I N G Korrupsjon varslerens rolle og samfunnets beskyttelse Påfallende mange avsløringer av ulovlige og korrupsjonslignende forhold avdekkes av ansatte. En undersøkelse viser at 5-10 % avdekkes av internrevisor/revisor mens hele 45 % avdekkes av varslere. Vi har i de senere årene vært vitne til en del spektakulære saker knyttet til rendyrket økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Dette har etter hvert fått et omfang som gir grunnlag for å si at målt etter landets folketall hevder Norge seg bra når det gjelder omfanget av uetisk atferd og økonomisk kriminalitet. Det er grunn til en viss uro over utviklingen en kan stille spørsmålet om hvilke konsekvenser denne uetiske og ulovlige atferd kan det ha for vårt samfunn. Man ser ofte at varslerne fødes i organisasjons- og ledelseskulturer preget av en manglende evne til åpenhet. 14. desember 2005 trådte FNs konvensjon mot korrupsjon i kraft. Dette markerer en milepæl i kampen mot korrupsjon. Dette er et rettslig bindende dokument som pålegger og forplikter medlemsstatene til å iverksette likelydende nasjonale regler når det gjelder påvirkning av leverandører, lobbyvirksomhet etc. Korrupsjon hindrer en bærekraftig utvikling og virker samtidig negativt på næringslivet fordi det motvirker fair konkurranse og medfører rettslig og omdømmemessig risiko. Det er grunn til å være alvorlig bekymret på rettstatens og demokratiets vegne dersom denne problematikken ikke tas på alvor. I alle kulturer er ærlighet bærebjelken for menneskelig samkvem. Det etiske fundament er udiskutabelt. Våre handlinger skal være preget av ryggmarksetikk. Avstanden mellom uetisk atferd og ulovligheter er imidlertid ikke lang. Det er ikke nødvendig å utdype hva samfunnet taper på den institusjonaliserte økonomiske kriminalitet. For enkeltpersoner og virksomheter som blir involvert kan det være svært dramatisk. Mange har mistet arbeidsplassene sine, sparepenger, opptjente pensjon og små firmaet har gått konkurs. Påfallende mange avsløringer av ulovlige og korrupsjonslignende forhold avdekkes av ansatte. En undersøkelse viser at 5-10 % avdekkes av internrevisor/revisor mens hele 45 % avdekkes av varslere. Det fraværende vern har satt mange varslere i en vanskelig situasjon fordi arbeidsgiveren reagerer med personforfølgende tiltak. Varslings-sakene handler ikke om hvem som har rett i forhold til det konkrete forholdet det varsles om, men om hvordan ledelsen velger å håndtere et varsel om alvorlige forhold som blir fremsatt overfor dem. Når ledelsen i en organisasjon blir konfrontert med informasjon som er i strid med ledelsens eget bilde av virkeligheten, reagerer den defensivt overfor den personen som har overbrakt informasjonen. Vedkommende budbringer assosieres med det ubehagelige budskapet og blir syndebukken i organisasjonen. Ofte ser vi at varsleren utsettes for sterke utstøtelsesmekanismer som kan ende med sykemelding og sågar varig uførhet. Når man er kjent med hvilke påkjenninger en varsler som regel utsetter seg for når vedkommende velger å si i fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold, har det formodningen mot seg at det eksisterer andre beveggrunner enn et ønske om å få ordnet opp i en uholdbar eller ulovlig situasjon. Man ser ofte at varslerne fødes i organisasjons- og ledelseskulturer preget av en manglende evne til åpenhet. Det er positivt at varslingsbegrepet er kommet inn i arbeidsmiljøloven fra Min påstand er likevel at loven ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidsmiljølovens 2-4 gis varsleren beskyttelse under forutsetning at forholdene er kritikkverdige og fremgangsmåten ved varslingen er forsvarlig. I forarbeidene pekes på at arbeidstakers lojalitetsplikt setter grenser for hvor frie ytringer kan være, og at dette må baseres på skjønnsmessige helhetsvurderinger. Når et begrep som forsvarlig benyttes i lovteksten, innebærer dette at man legger til grunn sterke elementer av lojalitet. Lojalitet overfor arbeidsgiver er ikke det største problemet i norsk arbeidsliv lojaliteten er meget høy. For varsleren blir det en avveining mellom lojalitet til bedriften eller til samfunnet. Man må på generelt grunnlag spørre seg selv hvor går grensen mellom det å være ansatt og medarbeider, og det å være samfunnsborger med de forpliktelser til samfunnsansvar som alle har. Det heter videre jo større interesse ytringen har for allmennheten eller jo alvorligere forhold man ønsker å melde fra om, jo mer berettiget er varslingen. Slik lovteksten og forarbeidene er formulert skal en varsler foreta en selvstendig vurdering av kompliserte begreper som forsvarlighet, lojalitet og allmennhetens interesse før man kan vurdere om man er på trygg grunn. Forslaget gir riktignok mulighet for å kunne varsle til tilsynsmyndighet, men det er som å rope i natten når man samtidig ikke gir disse institusjonene virkemidler som kan beskytte en varsler. Dersom tilsynsorganene fikk slike virkemidler ville noe positivt vært oppnådd. Lovens formål er at flere skal varsle om kri-
7 tikkverdige/ulovlige og korrupsjonslignende forhold. Med de krav som stilles om forsvarlighet og allmenn interesse etc, er det min påstand at det ikke vil skje. Samtidig er det slik at en varsler har ingen steder å henvende seg for å få råd og hjelp. Som varsler står en så uendelig alene. Det er ikke alltid mulig å gå overordnet den direkte overordnede kan for eksempel være involvert. Etter egen erfaring og uttalige henvendelser fra andre varslere, har jeg sett behovet for, og derfor tatt til orde for etablering av et organ for beskyttelse av varslere. Organet skal ivareta rettssikkerheten for alle involverte parter i den kritiske tidsperioden som trengs for å avklare kritikkverdige forhold, og må ha fullmakter og virkemidler slik at den kan gi en effektiv beskyttelse. Organet må eies og drives av det offentlige. Et slikt organ vil bidra til å verne om sentrale verdier i det norske samfunn, i det enhetens virksomhet og eksistens vil øke rettssikkerheten, redusere omfanget av korrupsjon og økonomisk kriminalitet, gi mer rettferdige konkurransevilkårlegge til rette for at økonomien fungerer bedre og bidra til at flere må følge samfunnets spilleregler En varsler skal foreta en selvstendig vurdering av kompliserte begreper som forsvarlighet, lojalitet og allmennhetens interesse før man kan vurdere om man er på trygg grunn Kari E. Breirem er jurist med bakgrunn både fra offentlig og privat virksomhet. Hun er i dag direktør i Borgarting lagmannsrett. KS-veileder om varsling KS har nylig utarbeidet en veileder om varsling. Veilederen reiser viktige problemstillinger som kommuner og fylkeskommuner bør ta stilling til når varslingsrutiner skal etableres på bakgrunn av arbeidsmiljølovens nye bestemmelser om varsling. Arbeidet med å utarbeide rutiner for varsling bør gå hånd i hånd med arbeidet for å utvikle en åpen kultur i kommuner og fylkeskommuner. Å skape en god ytringskultur er arbeidsgivers ansvar. KS tror at behovet for varsling blir mindre der ledere møter kritikk og andre ytringer på en konstruktiv måte, og hvor ledere anerkjenner og drøfter etiske dilemmaer med sine medarbeidere. Alle må vite hvor de eventuelt kan rette opplysninger om kritikkverdige forhold. Varsleren må også føle seg trygg på at opplysningene blir behandlet på en seriøs måte og at varslingen ikke fører til gjengjeldelse. Veilederen Varsling. Hvordan utvikle gode rutiner for varsling i kommuner og fylkeskommuner kan lastes ned fra nettsidene til KS: Nettversjon_Lav_Varsling.pdf. KS Bedrift har utarbeidet en tilsvarende veileder for sine bedriftsmedlemmer. Denne veilederen Varslingsveileder for bedriftene kan lastes ned fra KS Bedrifts nettsider: Offentlige innkjøp mer gjennomsiktige I følge en pressemelding fra Fornyings og administrasjonsdepartementet (FAD) skal det bli enklere for statlige og kommunale innkjøpere å gjennomføre anbudskonkurranser på en korrekt måte. En rammeavtale FAD og KS signerte i sommer vil også sikre reell konkurranse om offentlige anskaffelser. Næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor med høy integritet. Stat og kommuner får nå verktøy som gjør anbud enklere, som forebygger korrupsjon og som fremmer rettferdige anbudskonkurranser, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys i pressemeldingen. Riksrevisjonen har tidligere pekt på gjentatte brudd på regelverket for offentlige anskaffelser både når det gjelder konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet. Rammeavtalen som er inngått med to leverandører, vil gi kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter internettbaserte dataprogrammer som understøtter alle de prosedyrer det er tillatt å benytte. Når verktøyene brukes, vil det være mulig å etterprøve alle ledd i anskaffelsesprosessen, noe som vil føre til økt gjennomsiktighet og derfor vil være et viktig tiltak mot korrupsjon. Rammeavtalene kan benyttes både til små og store innkjøp. De nettbaserte løsningene inngår i et helhetlig tjenestetilbud for offentlige innkjøp på Ehandel.no i regi av FADs ehandelssekretariat. Den reviderte loven og forskriften om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar i år, åpner for fullelektronisk gjennomføring av offentlige innkjøp. Leverandører kan benytte de samme verktøyene for å levere sine tilbud elektronisk. Tjenestetilbudet på ehandel.no vil dermed fra 1. desember 2007 bestå av en rammeavtale om ehandelsplattform (infrastruktur), to alternative rammeavtaler for verktøyer til konkurransegjennomføring (for prosess opp til kontrakt), samt fem alternative rammeavtaler om sluttbrukerapplikasjoner (ordrehåndtering mm etter kontrakt). Rammeavtalene ble inngått med henholdsvis Mercell Holding og Visma Unique. Verktøyene er allerede i bruk i andre europeiske land, og vil bli klare for norske brukere 1. desember i år. 7
8 E Ø S - R E G E L V E R K DEL I Kontrolldirektør Hans Blø, Møre og Romsdal fylke, vil i to artikler gi innblikk EU/EØS-regelverkets betydning for kommuner og fylkeskommuner. I denne første artikkelen gis det innledningsvis en innføring i EØS-avtalens tilblivelse, oppbygging, virkemåte samt samhandlingen mellom de ulike institusjonene i samarbeidet. Deretter gis det en vurdering av Norges mulighet til å påvirke EUs lovgivningsprosedyrer og til å endre vedtatte EU-forordninger, direktiv m.m. ved innlemming av disse i norsk lovgivning. Tilslutt gis en vurdering av norsk kommunesektors innflytelse på disse prosessene. Norsk kommunesektor og EU/EØS EFTA, EØS og EU og forholdet mellom disse Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS ble etablert i 1994 etter forhandlinger mellom de daværende 7 EFTA- og 12 EF-landa, og utvida det indre markedet til å omfatte i alt 18 nasjoner (EFTA-landet Sveits valgte som kjent ikke å slutte seg til EØS). Ettersom flere EFTA-land senere er blitt medlemmer av EU, bl.a. Sverige, Finland og Østerrike i 1995, og EU etter hvert er blitt utvida med flere nasjoner, består EØS i 2007 av i alt 30 land, dvs. 27 EU-land og 3 (av de 4 gjenværende) EFTA-land (d.e. Norge, Island og Liechtenstein). EFTA European Free Trade Association som har sitt hovedsete i Genève, er den formelle motparten til EU i EØS-avtalen og har om lag 12 mill. innbyggere, av disse utgjør EØS landa om lag 5 mill. innbyggere. EU omfatter i dag knapt 500 mill. innbyggere, men ved avtaleinngåelsen om EØS i 1994 utgjorde EFTAs 7 nasjoner EU har overnasjonal myndighet i det indre markedet, dvs. at lovgivning m.m. som EU institusjonene fastsetter må innlemmes som nasjonal lovgivning i alle EU/EØSnasjoner. en tung motpart for det daværende EU, bl.a. som den viktigste handelspartneren. Mens EU har utvikla seg fra å være en tollunion (EEC) til et omfattende politisk samarbeid mellom medlemslanda, bærer EFTA fremdeles mye preg av å være en frihandelsorganisasjon. Selv om de fire nasjonene som nå utgjør EFTA er små, er de samla og hver for seg fremdeles viktige som handelspartnere for EU. EFTA landa er den nest største importøren av varer fra EU etter USA, og Norge alene er det 7. største importlandet. EFTA landa er på 3. plass når det gjelder eksport til EU etter USA og Kina, mens Norge av enkeltland er på 5. plass etter USA, Kina, Russland og Japan (iflg. statistikk fra 2005). EØS omfatter bare det indre markedet EF i EU, de andre samarbeidssøylene justisog politisamarbeidet og den felles utenriksog sikkerhetspolitikken faller utenfor EØS. Norge har likevel slutta seg til Schengensamarbeidet, dvs. den felles grensekontrollen innen EU. Veterinæravtalen (om matsikkerhet, hygiene og dyrehelse) er gjort til en del av EØS avtalen, mens bl.a. landbrukspolitikken, fiskeripolitikken og regionalpolitikken er holdt utenfor EØS. EMU (den økonomiske og monetære unionen, eurosamarbeidet) er heller ikke en del av EØS, men på dette området er det flere EU land som heller ikke er med. EØS omfatter også samarbeid på andre områder som er viktige for det indre markedet, bl.a. innen miljøvern, arbeidsmiljø og likestilling, forbrukervern m. fl., og gir EØSlanda mulighet til å delta i ulike EU finansierte program på disse områda. EU har overnasjonal myndighet i det indre markedet, dvs. at lovgivning m.m. som EUinstitusjonene fastsetter må innlemmes som nasjonal lovgivning i alle EU/EØS nasjoner. EU har ikke overnasjonalt myndighet i samarbeidsområda som faller utenfor det indre markedet, f.eks. har det enkelte land suverenitet i utenrikspolitiske spørsmål. Grunnprinsippet i det indre markedet er å sikre fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital mellom de deltakende landa, dvs. å harmonisere regelverk, reguleringer, standarder, spesifikasjoner m.m. som ellers skaper hindringer for konkurransen eller virker konkurransevridene, for å sikre like konkurransevilkår. EU lovgivninga blir til etter en omfattende prosess i de ulike EU institusjonene, der det blir arbeid målbevisst og tverrnasjonalt for å oppnå enighet om et felles homogent regelverk. For å sikre EØS landas medvirkning i disse prosessene har EØS avtalen bestemmelser som gir hvert land anledning til deltagelse i lovarbeidet. EØS-institusjonene EØS er en avtale mellom EFTA og EU som inkluderer EFTA landa (minus Sveits) i EFs indre marked, og representerer arenaen der
9 samarbeidet formelt og institusjonelt skal foregå. EFTA og EU har hver til dels parallelle institusjoner, men i EU har EU institusjonene i forhold til det indre markedet som nevnt overnasjonal myndighet, der de tre EØS landa ikke deltar når beslutningene tas. EØS avtalen er ikke en statisk avtale, den blir utvida stadig ettersom EØS avtalen forutsetter at ny EU lovgivning skal tilføres avtalen fortløpende. Det innebærer at samarbeidet må ha noen felles møteplasser som har myndighet til ta avgjørelse i saker som gjelder forhold som avtalen regulerer. Til dette formålet er det oppretta et EØS råd og en EØS komité, sistnevnte skal gjøre EU lover til EØS lover slik at de skal kunne innlemmes i de tre EFTA landas lovgivning. Den spesielle organiseringa med mellomliggende og særskilte EØS organ skyldes konstitusjonelle og suverenitetsmessige hensyn, for å tilpasses det forhold at vedtak i institusjoner med overnasjonal myndighet i EU ikke uten traktatmessig forankring kan bli bindende for EØS landa. Men fordi EU for sin del etter en omfattende prosedyre som involverer 27 land har oppnådd enighet om og fastsatt lovteksten, er det ikke særlig rom (og forståelse) for å gjøre endringer når lova kommer til behandling i EØS organ og skal innlemmes i ytterligere tre heller små land. EØS rådet er opphavlig et utenriksministerforum som møtes to ganger årlig og drar opp de politiske retningslinjene for EØS samarbeidet. Rådet har etter hvert som EU er blitt utvida med flere nasjoner (og EFTA blitt færre) tapt sin betydning og blitt et forum med i hovedsak representanter fra EUs sittende og påtroppende formannskap utenom EFTA/ EØS utenriksministre. EØS komiteen er det organet som gjør vedtak om innlemming av EU lover o.a. vedtak etter EØS avtalen og er sammensatt av representanter fra EU kommisjonen og EUambassadørene fra EØS landa. Komiteen møtes om lag månedlig, og i forkant av møta er det konsultasjoner EØS landa imellom for å samkjøre standpunkta. Utenom disse er det i EØS en parlamentarikerkomité med representanter fra EU parlamentet og parlamentarikere fra EØS landa. EU legger vekt på samarbeid ikke bare mellom nasjoner, men også å legge til rette for tverrnasjonalt samarbeid mellom organisasjonene i arbeidslivet, nærings, samvirkeog interesseorganisasjoner m. fl. det som kalles den sosiale dialogen, og la disse få spille ei rolle i saksbehandlingsprosedyrene. Disse er organisert i EUs Økonomiske og Sosiale komité ECOSOC, med eget sekretariat i Brussel. På samme måte ønsker EU å utvikle og medvirke til samarbeid mellom lokale og regionale myndigheter på tvers av landegrensene, og la også disse få innpass i saksbehandlingsprosedyrene. Disse interessene som kalles den strukturelle dialogen, er organisert i og blir ivaretatt av Regionkomiteen (CoR), også med sete i Brussel med eget sekretariat. I EFTA (og i EØS) fins det en konsultativ komité med representanter fra arbeidslivet som skal være en parallell til ECOSOC, men noe tilsvarende som Regionkomiteen i EU fins ikke i EFTA/EØS. Bl.a. KS har hevda at en slik parallell institusjon er nødvendig å få på plass også i EFTA. Forskjellen kan forklares ut fra at EFTA fremdeles er en frihandelsorganisasjon, mens EU etter hvert er blitt et mye mer omfattende prosjekt enn den opprinnelige tollunionen. EFTA/EØS/EU-strukturen I tillegg forutsetter EØS avtalen at det er etablert et overvåkningsorgan som skal påse at lovgivninga om det indre markedet blir innført og etterlevd, og en domstol som skal ta avgjørelse i tvister om forståelsen av avtalen. Disse organa er EFTA institusjoner oppretta i medhold av en egen avtale (ODA avtalen), EFTA Surveillance Authority (ESA) og EFTA Court og er parallelle til tilsvarende funksjoner i EU. Det er dermed ikke fullt ut parallellitet mellom EFTA/EØS og EU institusjonene, og saksbehandlingsprosedyrene halter derfor en del, mest med konsekvenser for graden av å kunne påvirke prosessene fra EFTA/EØSsida forut for lovvedtak i EU. Norge og EØS-avtalen, det nasjonale handlingsrommet og utnyttinga av dette EØS avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked (EF), og grunnprinsippa fra EF traktaten er i hovedsak innlemma i EØS avtalen, dvs. om fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital, felles konkurranseregler og minimumskrav vedrørende helse og sikkerhet, miljø og forbrukere. Avtalen forplikter Norge til å innføre EUrettsakter i nasjonal rett, men bare de som er relevante etter EØS avtalen. EØS rådet er opphavlig et utenriksministerforum som møtes to ganger årlig og drar opp de politiske retningslinjene for EØSsamarbeidet. Avtalen gir ikke Norge formell adgang til å delta i EUs besluttende organ, men det er regler som gir Norge rett til å delta i ekspertgrupper i saksbehandlingsprosessene når ny lovgivning blir forberedt, og som observatør i komiteer som forbereder beslutningsgrunnlaget på område Kommisjonen har fullmakt til å ta avgjørelse. EFTA EØS EU EFTA Rådet EØS Rådet Det europeiske Råd (Ministerrådet) EFTAs faste komité EØS-komiteen Europakommisjonen EFTA parlamentarikerkomité EØS felles parlamentarikerkomité Europaparlamentet EFTA konsultative komité EØS konsultative komité Den økonomiske og sosiale komité (ECOSOC) Regionkomiteen (CoR) Det er viktig å ha klart for seg at EØS avtalen ikke er detaljregulerende på de områda avtalen dekker, og utenfor disse står Norge fritt i å fastsette nasjonal lovgivning. Avtalen gir Norge anledning til å tilpasse lovene til norsk virkelighet, under forutsetning av at målsettinga med lova blir ivaretatt. Etter avtalen kan Norge reservere seg mot EU lover som er EØS relevante, men denne retten er til nå ikke blitt brukt ettersom EU har rett til å balansere mangelfull markedsharmonisering med mottiltak. Selv om saksbehandlinga i EØS organa lett kan oppfattes som sandpåstrøing, har Norge Forts. side 10
10 i forbindelse med innlemminga i nasjonalt lovverk, anledning til å ta hensyn til spesielle tungtveiende nasjonale interesser som kan Og en skal ikke glemme at dette er diplomati, der forhandlingsstrategiene følger skrevne og uskrevne regler, og bl.a. lobbyisme, alliansebygging og personlig kjennskap (og vennskap) er viktige element. gi mer restriktive regler enn EU lova, som eksempelvis miljøkrav. Dette gjelder særlig på område der det ikke er innført felles harmoniserte regler, også på uregulerte område som normalt blir regnet blant de 4 frihetene. Bortsett fra disse mulighetene er det likevel avgrensa i hvilken grad en kan fravike EU regelverket på regulerte områder. I den grad Norge ønsker å ha en mer restriktiv lovgivning forutsetter det at dette kan grunngis som nødvendig etter objektive kriterier og må stå i forhold til det formålet den restriktive regelen skal ivareta (dvs. ikke være strengere enn nødvendig). Sett på bakgrunn av den mangelfulle muligheten til å gjøre endringer når en lov skal bli til nasjonal rettsakt, synes det derfor mer formålstjenlig at Norge heller ivaretar sine interesser på et tidlig stadium i lovgivningsprosessen i EU systemet ved å utnytte deltakelsen som EØS avtalen gir anledning til. Særlig i det tverrnasjonalt sammensatte byråkratiet rundt EU kommisjonen (som initierer og foreslår ny lovgivning) er slik deltakelse viktig, siden EØS avtalen ikke gir Norge noen tilsvarende formelle posisjoner i Ministerrådet og EU parlamentet. Dersom en er oppmerksom på at prosessen skal lede fram til konsensus helst på så lavt nivå som mulig og at det derfor er viktig å legge fokuset på hva som er fellesskapet Europa sine interesser (og ikke spesifikt Norges), kan en lykkes med å nå fram. Prosessen er svært åpen, legger vekt på å få Bare et fåtall kommuner, men de fleste fylkeskommuner har i dag saksbehandlere som er dedikert for EU saker. Forts. fra side innspill og bidrag fra alle relevante parter. Når så mange land skal bli enige ligger det i korta at kompromissviljen må være stor og kjepphester kan hende legges igjen hjemme. Og en skal ikke glemme at dette er diplomati, der forhandlingsstrategiene følger skrevne og uskrevne regler, og bl.a. lobbyisme, alliansebygging og personlig kjennskap (og vennskap) er viktige element. Men mest av alt må en ha noe å bidra med, kjenne saksområdet faglig, prosessene og være løsningsorientert. Utnytter Norge det handlingsrommet som deltagelsen i EUs prosedyrer etter EØS avtalen tillater? De som har undersøkt dette sier nei. Nei fordi dette er krevende arbeid, der faglig dyktighet på det aktuelle området er en forutsetning, kombinert med gode språkkunnskaper og forhandlingsevne. Det er det ikke mange som har, og tallet på eksperter avgrenser seg naturlig selv. Selv om Norge har ambassade og egen EU delegasjon i Brussel, samarbeider med våre naboland som er EU medlemmer, en rekke interesseorganisasjoner er representert der m.m., er den norske nasjonale representasjonen i EUs hovedstad i dag for liten til å kunne gjøre seg godt nok gjeldende i EU byråkratiet som teller om lag personer. Kommunesektorens medvirkning i EØS-prosessene Fokuset i Norge har til nå vært mer retta mot å gjennomføre forpliktelsene som EØS avtalen innebærer, bl.a. å få implementert EUlovgivninga i norsk rett, framfor å påvirke utforminga av EU lovgivninga og få til deltagelse fra ulike parter på norsk side, bl.a. kommuner og fylkeskommuner. Det kan se ut til at staten mangler systematiske opplegg for å involvere relevante partnere fra lokalt og regionalt hold i det direkte og løpende påvirkningsarbeidet overfor EUs institusjoner. Det er oppretta et Europapolitisk Forum i regi av KRD og UD der lokale og regionale myndigheter møter 2 ganger årlig, men i forumet møter bare nordmenn. Det samme gjelder Nasjonalt Europaforum som ellers har representasjon fra ulike andre norske miljø i tillegg. KS mener en regionkomité i EFTA tilsvarende Regionkomiteen (CoR) i EU langt på vei kan fylle dette tomrommet, ved at den vil gi kommuner og fylkeskommuner en formalisert og indirekte kanal til EU systemet. I motsetning til i mange andre land er ikke norske kommuner og fylkeskommuner gitt en konstitusjonell forankring i Norges forfatning gjennom grunnlovsfesting. I forhold til andre nasjoner og internasjonale institusjoner er det dermed problematisk å gi kommuner og fylkeskommuner egne traktatfesta rettigheter, siden kommuneordninga når som helst kan oppheves ved alminnelig flertallsvedtak i Stortinget. Men paradoksalt nok er LO og NHO gjennom representasjon i EFTAs konsultative komité gitt direkte mulighet til å påvirke prosedyrene i EU. KS kan gjennom kontakt med sine europeiske søsterorganisasjoner og et eget representasjonskontor i Brussel i rimelig grad hevde den norske kommunesektorens interesser overfor EU. Tilsvarende er det etablert 6 norske regionkontor i Brussel, som mer synes å ha som oppgave å overvåke det som skjer i EU og i mindre grad aktivt påvirke de interne prosessene. Som kanal inn mot EU er disse representasjonene fra norsk kommunesektors side realistisk sett av uvesentlig betydning, og uansett må et aktivt påvirkningsarbeid samordnes fra Norge. Bare et fåtall kommuner, men de fleste fylkeskommuner har i dag saksbehandlere som er dedikert for EU saker. Dessverre har holdninga til norske sentrale myndigheter til nå vært at EU er utenrikspolitikk, selv om EU lovgivninga vedkommer næringer, bedrifter, organisasjoner, kommuner, fylker og folk flest på de fleste område. Dette trass i at EU ønsker mer deltagelse forbi det nasjonale nivået og har åpna prosedyrene sine for et vidt spekter av aktører og parter, også den enkelte EU borger. Spørsmålet blir dermed ikke om norske lokale og regionale organ bør medvirke mer, men få mulighet til å påvirke på samme nivå som hittil har vært 10
11 E Ø S - R E G E L VS E R K DEL II Kontrolldirektør Hans Blø, Møre og Romsdal fylke, ser i denne andre artikkelen om EU/EØS og norsk kommunesektor mer konkret på hvordan konkurransereglene i EU/EØS påvirker og må tas hensyn til når norske kommuner og fylkeskommuner selv opererer som markedsaktører. Det stilles spørsmål ved om det påståtte handlingsrommet dette skal gi, virkelig framstår som så attraktivt alle omstendigheter tatt i betraktning. Til slutt i artikkelen gis en kort orientering om tjenestedirektivet, med et betimelig spørsmål helt til slutt. Artiklene bør for øvrig leses i sammenheng. Norsk kommunesektor og EU/EØS EØS-regelverket et kommunalt minefelt! Helst burde det stått et spørsmålstegn etter tittelen ovenfor. Mest fordi påstanden ikke trenger å være en utfordring for kommunesektoren dersom kommuneledelsen skaffer seg kunnskap om og opptrer noenlunde bevisst i forhold til regelverket som kommunene og fylkeskommunene blir berørt av. Det er særlig seks rettsområde det er nødvendig å ha kjennskap til og oppmerksomhet retta mot, som har til dels overlappende problematikk: anskaffelsesreglene regelverket om forbud mot offentlig støtte ulovlig kryssubsidiering kompensasjon egenregi EØS konkurransereglene ellers I tillegg er tjenestedirektivet i ferd med å innlemmes i norsk lov, og om noen år få virkning for kommunal sektor. Det er en kjensgjerning at mange kommuner og fylkeskommuner kan hende uten å ha en gjennomtenkt strategi, har eksponert seg for markedet i en slik grad at konkurranseregelverket får virkning for den daglige drifta og må taes hensyn til. Det er slik mange har erfart, lett å gjøre feil ved å overse pålegg og klare føringer som regelverket innebærer, med fare for å bli innklaga til KOFA eller få ESA på nakken. Etter at det fra ble innført gebyr ved overtredelse av anskaffelsesforskrifta kan feil få betydelige økonomiske virkninger. Det kompliserer saksfeltene ytterligere ved at noen områder er uregulert og man må basere vurderingene på tolkninger av domstolsavgjørelser. Slik blir det lett juridiske spissfindigheter av. Det er opp til kommunen selv å organisere virksomheten eller opptre på en måte slik at en unngår eksponeringa for konkurranseregelverket. Men ukritisk valg av bestiller / utførermodell, konkurranseutsetting, mangelfullt skille mellom ulike driftsformer, ulovlig driftstilskudd, monopoltendenser og egenrådig opptreden m.m. gjør at en lett blir ramma av sanksjonsreglene. Det som i første omgang framstod som politisk formålstjenlig kan vise seg å bli et uføre. Det å spørre om det finnes et marked med konkurranse om kommunale tjenester kan i noen tilfelle synes å være fraværende. Anskaffelsesregelverket Dette regelverket tør være velkjent for leserne, og saker som har vært innklaga for KOFA viser at det byr på utfordringer å unngå formelle feil med virkning for det endelige valget av leverandør. Kvalitetssikring av anbudsprosessen er det tiltaket som blir anbefalt, utenom god skolering av ansatte eller å benytte spesialister på saksområdet. Tjenestekontrakter er kan hende den typen avtaler det bør legges mest forhåndsarbeid i. Kommunen må ha ei klar oppfatning om hvilke krav tjenesteytelsen skal oppfylle, både med hensyn til kvalitet, omfang og frekvens. Mens kontrakten løper er det ikke mye rom for forhandlinger, og de styrings og kontrollmessige utfordringene blir store dersom kontrakten mangler klare krav og kommunen en oppfatning om dette. Transaksjonskostnadene blir ofte undervurdert, eller ikke vurdert i det hele, og ut fra erfaringstall i mange tilfelle regnet å utgjøre om lag 30 % av kontraktssummen. Både m.h.t. kvalifikasjonskriteria, behovbeskrivelse og tildelingskriteria kan spesielle kommunale ønsker tilgodesees på en lovlig måte, så sant disse ikke virker diskriminerende. Selv om innkjøpsreglene kan oppfattes som både strenge og stivbeinte, er det ikke slik at kommunene er uten særlig handlingsrom i praktiseringa av de. Både m.h.t. kvalifikasjonskriteria, behovbeskrivelse og tildelingskriteria kan spesielle kommunale ønsker tilgodesees på en lovlig måte, så sant disse ikke virker diskriminerende. Forts. side 12 11
12 Det er når kommunen indirekte gir støtte til slike bedrifter en bør vise varsomhet i forhold til regelverket Regelverket om forbud mot offentlig støtte Statsstøtteregelverket er komplisert og uoversiktlig, men gjelder like fullt for økonomisk støtte til bedrifter som staten så vel som kommuner og fylkeskommuner yter direkte eller indirekte i ulike former. Særlig skal en være oppmerksom på støtte til bedrifter (AS, IKS) som kommunen eier eller er medeier i og som driver næringsverksomhet, der fallgruvene er mange. Og det er summen (kumulasjon) av den samla offentlige støtta statlig, kommunal og fylkeskommunal inklusive skatte og avgiftsmessige fordeler, rimelige lån, garantier, subsidiering m.m. som bedrifta oppnår, som er avgjørende for om støtta er ulovlig. Ulovlig kryssubsidiering oppstår når kommunen/ et kommunalt selskap/foretak ikke belaster med alle reelle kostnader den delen av virksomheten som er i konkurranse om et oppdrag. Forts. fra side 11 Det er når kommunen indirekte gir støtte til slike bedrifter en bør vise varsomhet i forhold til regelverket, bl.a. ved skjult subsidiering/ underprising, salg av eiendommer og tomter under markedspris, ikke benytte selvkostprinsippet fullt ut, ved ikke å ta ut utbytte eller andre fordeler med økonomisk virkning for bedrifta. Selv valg av KF og IKS som organisasjonsform kan innebære konkurransemessige fordeler i forhold til andre AS i markedet og bli oppfatta å være i strid med støtteregelverket. Ja selv om konkurransen er gjennomført helt i tråd med anskaffelsesregelverket, kan tildeling av oppdraget til et KF/IKS være i strid med statsstøtteregelverket. En god regel er å vurdere om den indirekte støtta er i samsvar med vilkår som ellers er vanlige i markedet for lignende næringsvirksomhet (markedsinvestorprinsippet, dvs. hvordan ville en privat investor ha opptrådt i samme situasjon). Men regelverket rammer ikke all form for støtte eller all næringsvirksomhet, og det er gitt unntak som både generelt og spesielt tillater at støtte kan gis. I tilfelle støtta blir gitt til alle bedrifter og dermed ikke påvirker konkurransen eller samhandelen med andre EØS land, er den lovlig. Og dersom det er åpenbart at støtta bare har lokale virkninger blir den regnet som lovlig. Støtte til små og mellomstore bedrifter, til forsking, innovasjon og utvikling samt regionalstøtte de såkalte gruppefritaka, er lovlig. Det er også innført en øvre terskelverdi for samla støtte som lovlig kan gis på euro over 3 år (om lag NOK pr år), såkalt bagatellmessig støtte. Og det er lov å gi støtte til bedrifter som ikke driver næringsvirksomhet (produserer varer og tjenester). Men for alle støttetiltak gjelder at de skal meldes til ESA for godkjenning (notifisering) før iverksettelse, støtte etter gruppefritaka kan likevel ettergodkjennes. Støttegiveren plikter å påse at notifisering skjer. ESA har på sin side en frist på 2 måneder på å gi svar, så fremt søknaden er tilstrekkelig opplysende om støttetiltaket. Regelverket om offentlig støtte er ellers gitt bred omtale på internettsidene til Fornyings og administrasjonsdepartementet. Ulovlig kryssubsidiering I de tilfelle kommunen velger å konkurranseutsette en tjeneste, kan kommunen selv legge inn anbud direkte, eller ved å skille ut tjenesteområdet i et eget foretak eller selskap som deltar i konkurransen. De ulike måtene å gjøre dette på vil uansett kunne reise tvil om konkurransen er reell ved at det kan foreligge ulovlig kryssubsidiering, forskjell i rammevilkår og informasjonstilgang m.m. Ulovlig kryssubsidiering oppstår når kommunen/et kommunalt selskap/foretak ikke belaster med alle reelle kostnader den delen av virksomheten som er i konkurranse om et oppdrag. Det vil og være forskjeller i risikoeksponeringa mellom kommunen/kf/iks og konkurrerende AS, bl.a. vil de tre førstnevnte ikke kunne gå konkurs, som kan virke konkurransevridene. Det skal m.a.o. lite til før denne problematikken blir reell. Handlefriheten kommunen har i forhold til dette er å unngå å bruke konkurranseutsetting og markedseksponering som virkemiddel, men holde tjenesteområdet innenfor den ordinære kommunale organisasjonen. Kompensasjon Det kommunen betaler bl.a. for en tjeneste såkalt kompensasjon, kan lett bli sett på som kryssubsidiering eller offentlig støtte. Dette gjelder særlig tjenesteområde som ikke er næringsvirksomhet og dermed ikke er omfatta av statstøtteregelverket, der KF og IKS får kompensasjon fra kommunen for ikkenæringsretta tjenesteytelser som de leverer til eierkommunen/ ene. For å yte kompensasjon til slike tjenesteområde er likevel kravet at kompensasjonen ikke skal være større enn nødvendig, som bl.a. avtalt normal betaling for tjenesteytelsen, eller basert på kontrollerbart betalingsgrunnlag, kalkyler o.l., slik at kompensasjonen ikke framstår som overbetaling. I så fall vil kompensasjonen være ulovlig eller meldepliktig til ESA for godkjenning. Men regelverket på dette området klargjør ikke alle forhold, og noen dommer fra EU domstolen, bl.a. Altmark dommen, har trukket opp noen retningslinjer for hvordan en skal håndtere slike problem. Egenregi Egenregiproblematikk oppstår når en kommunal etat eller kommunalt foretak leverer varer eller tjenester til kommunen og samtidig deltar i konkurranser om andre oppdrag utenom kommunen. Så lenge etaten/foretaket ikke er eget rettssubjekt men en del av kommunen, kan egenregioppdrag tildeles etaten/foretaket uten å komme i konflikt med anskaffelsesregelverket. Annerledes stiller det seg for selskap som ikke er tilhører samme rettssubjekt som kommunen. Et IKS eller kommunalt eid AS som også leverer varer eller tjenester til andre enn eierkommunene kan i utgangspunktet ikke ta på seg oppdrag for eierkommunene i egenregi uten at også disse blir konkurranseutsatt. Men noen EU dommer har på dette området gjort rettstilstanden mildt sagt uklar, m.a. Teckal dommen, ved å stille opp to kriteria som må oppfylles for at IKS/AS likevel kan ta på seg egenregioppdrag. Det første er kontrollkriteriet som tilsier at oppdragsgiverkommunen må ha avgjørende kontroll over selskapet. Det andre er omsetningskriteriet som tilsier at hoveddelen av selskapets omsetning må gjelde leveranser til eierne. Den såkalte Stadt Halle dommen stiller krav om at selskapet bare skal ha offentlige eiere og være offentlig finansiert. Mer presist enn det som står om disse kriteria her er det ikke mulig å trekke ut av dommene uten dryge juridiske utlegninger, og uten at det trenger å klarlegge problemkomplekset mer. Sakene må avgjøres ut fra konkrete faktiske hensyn i den enkelte sak. Konkurransereglene i EØS Kommuner og fylkeskommuner har tradisjonelt ivaretatt sentrale tjeneste og velferdsoppgaver i lokalsamfunna, og enten hatt monopol eller vært den dominerende aktøren innen disse. Dette gjelder også område der private aktører har operert, bl.a. innen 1
13 kraftforsyning, samferdsel, avfallshåndtering m.v. Etter hvert har markedet for disse tjenestene blitt deregulert, samtidig som det offentlige har eksponert disse oppdraga for konkurranse, eller selv tatt del i konkurransen og kan hende vunnet oppdrag utenfor det nære lokale territoriet i konkurranse med private aktører. Det kan av flere grunner være fristende for slike kommunale virksomheter å eksponere seg for markedet. Imidlertid ligger det føringer i konkurranseregelverket i EØS som offentlige aktører kan bli ramma av. Konkurransereglene i EØS (EØS konkurranselova) gjelder ved siden av konkurranselova og setter bl.a. forbud mot samarbeid som har som formål å begrense konkurransen, og mot misbruk av dominerende stilling i markedet. Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller mellom sammenslutninger av foretak er forbudt, og omfatter også avtalt samordna opptreden, uansett i hvilken form avtalen er inngått. Samarbeidet kan bl.a. omfatte fastsetting av priser, oppdeling av markedet etter ulike måter, avgrensing/tilpassing av produksjon og salg m.v. Å være dominerende aktør er ikke i seg selv forbudt, men utilbørlig utnyttelse av denne stillinga i det markedet det gjelder, er det forbud mot. Det må gjøres en vurdering av i hvilken grad det aktuelle markedet (geografisk, produktmessig, kjøpermakt m.m.) blir påvirka av dominansen, og om handlemåten er/ikke er akseptabel sett i forhold til dette. Diskriminerende priser og avtalevilkår er eksempel på slik utilbørlig opptreden. Hjemmesida til Konkurransetilsynet har mer informasjon om EØS konkurransereglene. Tjenestedirektivet Det mye omtalte tjenestedirektivet ble godkjent av EU parlamentet og Ministerrådet i desember 2006, og skal ta til å gjelde i EU/ EØS området fra januar Innen den tid må alle land ha tilpassa seg og innlemma direktivet i nasjonal lovgiving. Tjenestesektoren er stor i EU, utgjør om lag 70% av BNP og sysselsetting, men bare om lag 20% av grensekryssende handel. Tjenestedirektivet skal i tråd med prinsippa for det indre markedet medvirke til å forenkle handelen med tjenester og fjerne ubegrunna og unødvendige hindringer for denne handelen over landegrensene. I dette ligger også hensynet til en administrativ forenkling og samordning av regelverket innen tjenestesektoren (bransjenormer, autorisasjoner o.l.), samt regler for tilsyn og kontroll. Direktivet legger bl.a. føringer for etablering av tjenesteytelser i andre EU/EØS land, herunder såkalt midlertidig etablering, bl.a. for håndverkere, der prinsippet om ikke diskriminering av tjenesteytere gjelder, uten at dette er grunngitt i nasjonale, objektive hensyn som står i forhold til formålet. Tjenestedirektivet skiller mellom tjenester av allmenn interesse og tjenester av allmenn økonomisk interesse der de førstnevnte faller utenfor direktivet. Hvilken kategori de tradisjonelle kommunale tjenesteområda tilhører er ulikt mellom EU/EØS landa. Avgjørende er om tjenesten blir eksponert for markedet og framstår som en økonomisk aktivitet, eller om den etter nasjonal lov skal utføres og finansieres i offentlig egenregi. Uansett er det ikke uten videre klarlagt hvor grensene mellom disse tjenestetypene går, og dermed hvilke tjenester og tjenesteytere som blir omfatta av direktivet. I den europeiske debatten om tjenestedirektivet er det fremmet krav om at det må komme et eget rammedirektiv for tjenester av allmenn interesse siden disse faller utenfor tjenestedirektivet. Bakgrunnen er behovet for å klargjøre hvilke tjenester som definitivt skal regnes som ikke økonomiske. EU kommisjonen har til nå ikke villet fremme et slikt direktiv, men heller foreslå sektorspesifikke direktiv. Tjenestedirektivet omfatter dermed bare kommersielle tjenester og skal ivareta hensyna til den frie flyten av slike tjenester i det indre markedet. Tjenesteområder som allerede er regulert med sektordirektiv er ikke omfatta, bl.a. transporttjenester. Områder regulert av annen EØS rett faller også utenfor direktivet, eller går foran direktivet Det er ellers gjort unntak for enkelte tjenesteområde, bl.a. for helsetjenester, sosialtjenester, havnetjenester m.m. Fra ulike hold på norsk side er det fremmet krav om å reservere seg mot direktivet bruke vetoretten slik EØS avtalen gir rom for, men med direktivets sentrale rolle for EUs indre marked er dette å regne som urealistisk, uten å måtte påregne mottiltak fra EUs side. Faren for sosial dumping og økt liberalisering av markedet for offentlige tjenester er blant de viktigste innvendingene mot direktivet. På den andre sida er direktivet blitt betydelig modifisert i saksbehandlingsprosessen i EU, og innkodinga i norsk regelverk vil ventelig nøytralisere uheldige virkninger ytterligere, grunngitt ut fra særlige nasjonale hensyn. Den oppegående leser av Kommunerevisoren vil naturlig spørre seg hvilken betydning får tjenestedirektivet for revisjonsbransjen, og for kommunal revisjon i Norge? Her er det mye spennende som skjer på europeisk nivå som bør gi stoff til en egen artikkel i Kommunerevisoren fra de impliserte. Poenget er å være på toget når det går, og det er nå, jf. mine synspunkt forrige artikkel i Kommunerevisoren. Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller mellom sammenslutninger av foretak er forbudt, og omfatter også avtalt samordna opptreden, uansett i hvilken form avtalen er inngått. Det er dermed en god del klargjøringsarbeid av virkningene av tjenestedirektivet for offentlig sektor i Norge som må gjøres i forbindelse med innlemminga av direktivet i norsk lov. Før dette er det uråd å si spesifikt i hvilken grad den kommunale tjenestesektoren blir ramma av direktivet, men dette er en av virkningene av EØS avtalen som en lokalt bør ha oppmerksomheten retta mot. 1
14 HVA SKJER Av Administrasjonen i NKRF? Forslag om endringer i regnskapsforskriften Likviditetsreserven mv. Likviditetsreserven har tidligere vært anvendt på flere ulike måter i kommuneregnskapet, og gir derfor ikke en entydig betegnelse på denne delen av egenkapitalen. Av den grunn følger Kommunal og regionaldepartementet (KRD) nå opp et forslag fra foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) om å fjerne likviditetsreserven som egen konto under egenkapitalen. Samtidig foreslås enkelte andre endringer og justeringer i forskriftene. Hovedpunktene i KRDs forslag vedrørende likviditetsreserven er: Likviditetsreserven som en egen del av egenkapitalen opphører f.o.m Det opprettes fra en ny konto under egenkapitalen for endring i regnskapsprinsipp. Regnskapsmessig håndtering i 2008 ved omlegging av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foretas mot denne. Tidligere periodiseringsendringer som er ført mot likviditetsreserven identifiseres og føres over på konto for prinsippendringer innen Resterende beholdning på likviditetsreserven etter at tidligere periodiseringsendringer er skilt ut, slås sammen med hhv. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond innen Andre endringer i forslaget gjelder tekniske justeringer i forbindelse med at kommuneloven 24 om regnskapsansvarlig er endret, og at det ikke er anledning til å opprette kommunal bedrift etter kommuneloven 11. Videre foreslås en endring i forskrift om særbudsjett og særregnskap for kommunale og fylkeskommunale foretak, slik at disse ikke skal ha plikt, men anledning til å sette opp budsjett og føre regnskap etter regnskapslovens prinsipper. Høringsnotatet kan leses på Endringer i regnskapsforskrifte/ 4.html?id= Høringsfristen er 15. oktober Kontroll med fylkeskommunenes økonomi ny bestemmelse Stortinget vedtok i mai et nytt nr. 6 i kommuneloven 60. Endringen skjerper den statlige kontrollen med fylkeskommunenes økonomi. Vedtak i fylkestingene om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre fylkeskommunen utgifter ut over fire budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet. Bestemmelsen gjelder vedtak som gjelder budsjettårene 2007, 2008 og I den samme perioden gjelder ikke de alminnelige vilkårene for betinget kontroll i 60 nr. 1 og 2. Endringen har sammenheng med den planlagte forvaltningsreformen i I Ot. prp. nr. 14 ( ) er endringen begrunnet med hensynet til de nye regionenes økonomiske balanse på kort og lang sikt, samt for å ivareta nasjonaløkonomiske hensyn og hindre press på staten om økte overføringer. Departementet så det derfor som hensiktsmessig å sikre at fylkeskommunene ikke foretar uheldige økonomiske disposisjoner eller strategiske tilpasninger i perioden fram mot forvaltningsreformens ikrafttredelse. Endringene innebærer at alle fylkeskommuner blir registrert i ROBEK etter kommuneloven 60 nr. 3. Overformynderiene blir statlige, men ikke riktig ennå Høsten 2004 avga et offentlig utvalg under professor Peter Lødrup utredningen NOU 2004:16 Vergemål. I utredningen, som er på 400 sider, blir en lang rekke spørsmål med tilknytning til vergemål drøftet, herunder spørsmålet om organisering av overformynderiene. Vedrørende dette spørsmålet uttalte utvalget (side 24 punkt 1.3.8): Det foreslås i utk. 8 1 at vergemålstjenesten administreres lokalt av overformynderiet og sentralt av et Vergemålstilsyn. Videre legges opp til at forvaltningen overføres fra kommunalt til statlig nivå. Denne endringen har sin bakgrunn i et ønske om et mer enhetlig tjenestetilbud til brukerne, og at de oppgaver som ligger til overformynderiet i stor grad er av rettssikkerhetsmessig karakter. Oppgavefordelingsutvalget har uttalt ar slike typer oppgaver bør legges på et statlig nivå. I tillegg har Kommunenes Sentralforbund ytret ønske om en slik overføring som nevnt. NKRF har underhånden forespurt i Justisdepartementet om hvordan saken ligger an. Vi har fått oppgitt at de fleste høringsinstansene har støttet utvalgets framlegg om statliggjøring av overformynderiene, og forstår dette slik at det ligger an til at overformynderiene blir statlige. Grunnen til at det trekker ut med en proposisjon i saken, er at spørsmålet sees i sammenheng med den påtenkte regionreformen. Saken vil derfor ennå ta noe tid, og man må legge til grunn at det vil bli valgt nye overformynderier etter nåværende ordning etter høstens kommunevalg. Disse vil imidlertid ikke nødvendigvis bli sittende ut hele valgperioden. 1
15 Endringer i merverdiavgiftsloven og lov om kompensasjon av merverdiavgift Stortinget har vedtatt flere endringer i merverdiavgiftsloven og lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Fristen for levering av kompensasjonsoppgave etter lov om kompensasjon av merverdiavgift er forlenget for tredje termin. Den nye fristen er 20. august. Når fristen for innlevering av kompensasjonsoppgaven for tredje termin forlenges, forlenges også fristen for utbetaling av kompensasjon etter kompensasjonsloven 9 tilsvarende. Endringen trådte i kraft 1. juli Følgende endringer i merverdiavgiftsloven trådte i kraft fra 1. juli 2007: Oppgave og betalingsfristen for merverdiavgift for tredje termin ble ved lovendring i desember 2006 forlenget til 20. august. Fristen er nå ytterligere forlenget til 31. august. Merverdiavgiftsloven 5 første ledd nr. 5 er endret slik at tjenester i form av rett til å overvære striptease nå er avgiftspliktig. Avgiftsplikten omfatter også formidling av slike tjenester. Fritaket fra uttaksberegning for tjenester til veldedige og allmennnyttige institusjoner og organisasjoner er utvidet gjennom endring av merverdiavgiftsloven 14 annet ledd nr. 4. Fritaket vil ikke lenger være begrenset til ytelser til bestemte organisasjoner, og det vil heller ikke være noen begrensning i antall timer ytelsen omfatter. I merverdiavgiftsloven 28 fjerde ledd er det tatt inn en presisering om at det er den til en hver tid gjeldende beløpsgrense i første ledd som skal legges til grunn ved sletting av registrert virksomhet i merverdiavgiftsmantallet. For nærmere informasjon om disse endringene se Det er også vedtatt ytterligere endringer i uttaksbestemmelsene samt generelle bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer. Innføringen av generelle justeringsbestemmelser vil innebære en modernisering av regelverket og en harmonisering med regelverket i EU. Disse lovendringene, som vil tre i kraft fra 1. januar 2008, er i korte trekk: Plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester til ikkeavgiftspliktig del av virksomheten fjernes. Forutsetningen er at inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser i stedet fordeles forholdsmessig mellom avgiftspliktig og ikke avgiftspliktig del av virksomheten. Endringen gjelder ikke for uttak av bygge og anleggstjenester. Det innføres generelle bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer (fast eiendom og driftsmidler over en viss verdi). Bestemmelsene erstatter gjeldende bestemmelser om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift. Mens dagens tilbakeføringsbestemmelser bare reduserer fradraget, skal fradraget etter de nye bestemmelsene justeres både opp og ned ved endring av bruken av kapitalvaren. Les mer om disse endringene i Ot.prp. nr. 59 på gen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/ /otprp nr html?id= Store variasjoner i arbeidet med innkreving av restskatt og arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har undersøkt skatteoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll i en rapport som ble lagt fram Undersøkelsen avdekker at skatteoppkreverne i de små kommunene bruker lang tid fra restskattekrav forfaller til det blir satt i verk innkrevingstiltak opp til et halvt år. Tyngre innkrevingstiltak som tvangssalg og konkurs brukes i svært ulik grad. Når det gjelder arbeidsgiverkontroll, viser undersøkelsen at den reelle risikoen for å bli kontrollert er svært lav. Det går i gjennomsnitt 23 år mellom hver gang en arbeidsgiver blir kontrollert. Riksrevisjonen mener at Finansdepartementet har begrensede muligheter til å påvirke kommunens prioriteringer innen dagens organisering der staten har det faglige ansvaret, mens kommunene har det administrative ansvaret for tildeling av ressurser for skatteoppkrevingskontorene. Det stilles derfor spørsmål ved om organiseringen av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen med delt faglig og administrativ styring er hensiktsmessig. KS stiller seg i en kommentar kritisk til Riksrevisjonens konklusjoner som bygger på innkreving av restskatt som utgjør 0,5 prosent av all skatt til innkreving, og bruk av ulike tvangstiltak i innkrevingsarbeidet. KS påpeker at de kommunale skatteinnkreverne lykkes i å kreve inn 99,5 prosent av all skatt og viser til at tidligere undersøkelser konkluderer med at det er de små kommunene som har de beste innkrevingsresultatene. Dette oppnås gjennom dialog med skattyterne framfor gjennomføring av tvangsinnkreving ved bruk av ulike. Nye regler om offentlig støtte Regjeringen har sluttet seg til nye EØS regler om offentlig støtte. Støttegiver får med dette mulighet til å tildele opptil (1,6 millioner kroner) over en treårsperiode. Tidligere var grensen for bagatellmessig støtte (de minimis aid) på halve beløpet. Av viktige endringer nevnes: Grensen for bagatellmessig støtte heves fra til over en treårsperiode. Veitransportsektoren kan få bagatellmessig støtte, men begrenset til over en treårsperiode. Det innføres nye formelle prosedyrer i forkant av tildeling av bagatellmessig støtte. Støttegiver må skriftlig informere mottaker bl.a. om at støtten regnes som bagatellmessig støtte. Støttemottaker må gi skriftlig tilbakemelding om hvilke andre beløp støttemottaker har fått som bagatellmessig støtte det aktuelle og de to foregående årene. Foretak i vanskeligheter kan ikke lenger få bagatellmessig støtte. Bagatellmessig støtte kan bare gis når man på forhånd kan beregne brutto støtteekvivalent, såkalt transparent støtte. Det innføres kumulasjonsforbud for bagatellmessig støtte og annen offentlig støtte. Les Fornyings og administrasjonsdepartementets pressemelding på kan fa mer stotte.html?id= Her finnes også link til norsk oversettelse av regelverket. 15
16 Ikke sak mot ESAs vedtak EFTAs overvåkingsorgan fattet 3. mai 2007 vedtak om at merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren er i strid med statsstøtteregelverket i EØS avtalen. Regjeringen har besluttet å ikke reise sak mot ESAs vedtak. Bakgrunnen for regjeringens beslutning er særlig at vedtaket ikke retter seg mot kompensasjonsordningen i sin helhet, men kun en svært liten del av dagens kompensasjonsordning. ESAs vedtak gjelder kun merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner der disse driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private virksomheter på områder som er unntatt for merverdiavgift. Finansdepartementet har i brev til ESA orientert om at det vil bli igangsatt tiltak for å motvirke de konkurransevridninger som ordningen gir opphav til på områder som er unntatt for merverdiavgift. Et mulig tiltak kan være å innføre en begrensning i kompensasjonsloven som avskjærer kommunesektorens rett til kompensasjon på disse områdene. Departementet opplyser også at det vil iverksettes tiltak for å kreve ulovlig støtte tilbakebetalt. Det tas sikte på å fremme eventuelle lovendringsforslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, slik at en endring kan tre i kraft fra 1. januar Se nyhetsoppslag på Finansdepartementets nettsider nb/dep/fin/aktuelt/nyheter/2007/merverdiavgiftskompensasjonsordningenfo.html?id=475733, og departementets brev til ESA fin/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2007/ The EFTA Surveillance Authority Decision. html?id= Svensk studie: Oberoende i kommunal revision Docent Olle Lundin, Uppsala universitet, har på oppdrag fra Sveriges Kommuner og Landsting (SKL, som tilsvarer KS i Norge), gjennomført en studie av uavhengighet i kommunal revisjon. Formålet med studien har vært ut fra et teoretisk og bredt perspektiv å vurdere uavhengighetens betydning for kommunal revisjon i Sverige. Rapporten peker på uavhengighetens iboende karakter og identifiserer begrepet i relasjon til annen revisjon. Begrepet uavhengighet presenteres i et internasjonalt perspektiv, og svenske forhold omtales med parallell beskrivelse av hhv. privat, statlig og kommunal revisjon. Rapporten vurderer ulike instrumenter som kan anvendes for å opprettholde revisorenes uavhengighet. Dette er delvis forhold som revisorene selv har ansvar for og delvis forhold som myndighetene har ansvaret for. Ut fra et teoretisk resonnement utfordrer rapporten uavhengigheten og systemet med kommunal revisjon ved å stille spørsmål om det finnes en uavhengig revisjon. Studien peker også på mulige svakheter og forbedringspunkter ved dagens svenske system. Rapporten stiller også ulike ideer og tanker på hodet og utfordrer den rådende oppfatningen om en uavhengig revisjon. Det pekes på at uavhengighet ikke bare dreier seg om revisorene, men om hele systemet, og at det er mange som har meninger om uavhengighet, men få som har studert hva det betyr. Rapporten, som er en del av en større studie som SKL gjennomfører for å vurdere, utfordre og utvikle den kommunale revisjonen, kan lastes ned fra SKLs nettsider: _oberoende+i+komm+rev_kompl.pdf. Teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven Forslag til ny merverdiavgiftslov er sendt på høring av Finansdepartementet. Lovutkastet er en teknisk revisjon som bygger på gjeldende merverdiavgiftslov og tilhørende forskrifter. Målsettingen med revisjonsarbeidet har vært å skape en mer modernisert, oversiktlig og forenklet lovgivning for merverdiavgiften. Lovforslaget innebærer en opprydning og endring i lovens struktur. Loven vil bli inndelt i kapitler med paragrafnummerering innenfor det enkelte kapittel, etter en systematikk tilsvarende den som er anvendt i skatteloven av Forskriftsbestemmelsene som i dag finnes i en rekke forskjellige forskrifter, foreslås samlet i en eller to samleforskrifter. Flere bestemmelser som i dag er gitt i forskrift eller i Stortingets merverdiavgiftsvedtak foreslås tatt inn i loven. Selv om dette er en teknisk lovrevisjon, foreslås også enkelte materielle endringer: Lovens geografiske virkeområde fastsettes. Dispensasjonsadgangen i nåværende 70 begrenses til kun å gjelde enkeltvedtak. Enkelte dispensasjoner gitt i medhold av 70 med forskriftskarakter blir opphevet. Andre innarbeides enten i loven eller i forskrift. Av spesiell interesse for kommunal sektor er forslaget om oppheving av 70 fritaket for brannslukningstjenester mv. Dette er begrunnet i momskompensasjonsordningen. Departementets omgjøringsrett overfor klagenemnda for merverdiavgift fjernes. I stedet gis departementet adgang til å gå til søksmål for å få prøvet avgjørelse fattet av klagenemnda, tilsvarende det system som gjelder overfor ligningsnemndene. Høringsnotatet finnes på regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/ho eringer/hoeringsdok/2007/horing utkast til teknisk revidert mer. html?id= Høringsfrist er 15. august
17 Skattefri omdanning fra fylkeskommunalt foretak til aksjeselskap Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse uttalt seg om vilkårene for skattefri omdanning av en fylkeskommunal kraftvirksomhet, organisert som fylkeskommunalt foretak, til aksjeselskap etter reglene i skatteloven 11 20, jf. Finansdepartementets samleforskrift (fsfin.) flg. Det fylkeskommunale kraftforetaket (FKF) planlegges omdannet til aksjeselskap gjennom overføring av virksomheten til Holding AS, et hylleselskap som er stiftet av fylkeskommunen uten at det har drevet noen form for virksomhet. Virksomheten skal deretter fisjoneres inn i et nystiftet holdingselskap, Holding II AS, med datterselskaper. Fylkeskommunen vil hele tiden kontrollere 100 % av virksomheten. Foretaket driver også virksomhet som i dag ikke er skattepliktig. Eiendeler knyttet til den skattefrie virksomheten planlegges holdt utenfor omdanningen, men vil selges til holdingselskapet etter at omdanningen er gjennomført. Skattedirektoratets konklusjoner er i korte trekk: FKF kan skattefritt omdanne kraftvirksomheten i sin helhet til et aksjeselskap. Det er selve kraftvirksomheten som er vesentlig og ikke formen/enheten som virksomheten drives i. De øvrige virksomhetsområdene må ikke tas med i omdanningen. Kravet til eiermessig kontinuitet vil være oppfylt for FKF, selv om AS et senere oppløses i forbindelse med konsernintern fisjon. FKF må overføre hele kraftvirksomheten, både den konsesjonspliktige og den ikkekonsesjonspliktige del av virksomheten innen 1. juli 2007 for at omdanningen skal kunne gjennomføres skattefritt med virkning fra 1. januar Da de konsesjonspliktige delene av virksomheten er nødvendig for å drive kraftvirksomheten, vil ikke vilkåret om overføring av hele virksomheten være oppfylt med mindre disse eiendelene og rettighetene også overføres innen 1. juli Kraftvirksomheten kan overføres til hylleselskapet, da dette selskapet tilfredsstiller kravene til nystiftet aksjeselskap etter fsfin , jf Les hele forhånduttalelsen på skatteetaten.no/templates/bindendeforhandsuttalelse.aspx?id=57514&epslanguag e=no. God vekst i kommuneøkonomien Regnskapene til kommuner og kommunale særbedrifter for 2006 viser at kommuneøkonomien er i vekst for tredje år på rad. I 2006 var samlet netto driftsresultat for kommunene 12,8 milliarder kroner, mens særbedriftene hadde et netto driftsresultat på 2,4 milliarder. Reviderte nasjonale tall for kommunene viser at brutto driftsinntekter utgjorde om lag 230 milliarder kroner i 2006, mens brutto driftsutgifter utgjorde om lag 220 milliarder kroner. Det samlede brutto driftsresultatet for kommunene ble 9,6 milliarder og utgjorde dermed 4,2 % av samlede brutto driftsinntekter. Den sterke forbedringen i disse finansielle størrelsene i forhold til tidligere år skyldes hovedsakelig økt skatteinngang og økte statlige rammeoverføringer. Netto driftsresultat ble 12,8 milliarder kroner. Kommunene bedret dermed sitt samlede netto driftsresultat med 5,4 milliarder i forhold til året før. Fra 2005 til 2006 økte netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter fra 3,5 til 5,6 %. Investeringene i kommunene økte samlet sett med 1,6 milliarder kroner fra 2005 til Kommunene gikk i samme periode fra et underskudd før lån og avsetninger pålydende 3,5 milliarder til et overskudd før lån og avsetninger pålydende 2,7 milliarder. Tallene viser videre at lånefinansiering av investeringer har avtatt med om lag 2,7 milliarder i samme periode. Det ble også avsatt 3,1 milliarder mer til fond i 2006 i forhold til året før. Brutto driftsresultat for kommunekonsern var 10,5 milliarder kroner i 2006, mot 3,8 milliarder i Denne forbedringen skyldes først og fremst økt brutto driftsresultat for kommunene, men også at de kommunale særbedriftene har gått fra et negativt til et positivt brutto driftsresultat i denne perioden. Netto driftsresultat for kommunekonsern var 15,3 milliarder kroner i 2006, mot 8,5 milliarder i Denne forbedringen skyldes først og fremst økt netto driftsresultat for kommunene, men også de kommunale særbedriftene har forbedret sitt netto driftsresultat i denne perioden. Særbedriftenes bidrag til investeringene i kommunekonsern er 5,1 milliarder kroner i Dette er en økning på 1,5 milliarder i forhold til året før og dermed på samme nivå som økningen i kommunenes brutto investeringsutgifter fra 2005 til De kommunale særbedriftene har i samme periode avsatt mer til fond, men i motsetning til kommunene øker Særbedriftenes bruk av lån fra 2005 til De største utgiftspostene for kommunene er barnehage, grunnskole, administrasjon og pleie og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var 15,2 milliarder kroner i 2006, mens utgiftene til barnehage, grunnskole og pleie og omsorgstjenester var henholdsvis 21,7 milliarder og 50,9 milliarder og 58 milliarder. 80 % av alle barn i alderen 1 5 år hadde barnehageplass i 2006, mens tallet for 2005 var 76 %. Tallene for 2006 viser også at flere mottar hjemmetjenester enn tidligere, og flere personer i pleie og omsorgsinstitusjoner har enerom. Antall mottakere av sosialhjelp går ned, og antall barn med barnevernstiltak øker. Brutto investeringsutgifter har økt med i underkant av 850 millioner kroner fra 2005 og er nå om lag 4 milliarder kroner. Fylkeskonsern hadde et samlet underskudd før lån og avsetninger på vel 440 millioner kroner. 17
18 F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N Brukerundersøkelser i forvaltningsrevisjon analyse og metode Av Bjørn Børresen, forvaltningsrevisor, Riksrevisjonen og Berit Juul, forvaltningsrevisor, Trondheim kommunerevisjon Det har lenge vært et klart ønske fra Stortinget om at forvaltningsrevisjonsrapportene bør være resultatorienterte 1) Stortinget har også påpekt at Riksrevisjonen i større grad bør etterprøve om statlige virksomheters resultater er nådd på en slik måte at brukerne er tilfredse. Det er all grunn til å anta at dette også er gjeldende for landets kommunerevisjoner. Artikkelen vil særlig ta for seg analysemetoder for å måle behov, og hvordan koble dette til tilfredshet. Dette kan gi en bedre utnyttelse av brukerundersøkelser i resultatbasert revisjon, og fungere som et grunnlag for å vurdere offentlige etaters innsats for å brukerrette tjenestetilbudet. Eksempler for å illustrere analysene er hentet fra Dokument nr. 3:3 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om brukerretting av offentlige tjenester. Se egen omtale side Hvorfor brukerundersøkelser? Gjennom en brukerundersøkelse kan være relevant å undersøke brukernes oppfatninger om offentlig tjenesteproduksjon og måloppnåelse. Vi vil understreke at dette ikke betyr at alle forvaltningsrevisjoner som har et resultatfokus skal eller bør benytte brukerundersøkelser. Slike undersøkelser er bare en av flere mulige metoder for datainnsamling, og kan bare belyse noen aspekter ved resultatoppnåelsen på ulike områder. Videre må man være trygg på at resultatene fra en brukerundersøkelse kan brukes som revisjonsbevis. Dette innebærer at brukerundersøkelser ikke kan stå alene som metode for datainnsamling, men må kombineres med andre metoder. En kartlegging av den enkelte brukergruppes særskilte behov, og tilfredsheten med disse, er nødvendig for at offentlige etaters innsats skal bli målrettet. Den typiske brukerundersøkelsen retter seg 1) St.prp. nr. 1 ( ). 2) Aars, J. (2000): Brukerundersøkelser som demokrativerktøy? En praktisk og kritisk idéhåndbok. Oslo: Kommuneforlaget, s ) Aars, J. (2000): Brukerundersøkelser som demokrativerktøy? En praktisk og kritisk idéhåndbok. Oslo: Kommuneforlaget, s. 31. mot de som personlig har erfaring med bestemte tjenester, og inneholder spørsmål om hvor tilfredse brukerne er med den tjenesten de har brukt. 2) Det kan imidlertid være like viktig å få kjennskap til brukernes ønsker og behov, og hva brukerne vurderer som viktig i møtet med offentlig tjenesteproduksjon. 3) En undersøkelse av offentlige tjenester kan derfor ha karakter av en behovsundersøkelse. En kartlegging av den enkelte brukergruppes særskilte behov, og tilfredsheten med disse, er nødvendig for at offentlige etaters innsats skal bli målrettet. På samme måte er det viktig for en resultatbasert revisjon å identifisere brukernes særskilte behov, slik at offentlige etaters innsats blir vurdert opp i mot hva som er viktig for brukerne. For offentlige etater vil det være vanskelig å foreta riktige prioriteringer og ha en effektiv ressursutnyttelse, dersom de ikke kjenner til hva som er viktig for brukerne. Mens tilfredshet i stor grad handler om hvorvidt statlige etater gjør tingene riktig, handler viktighet om hvorvidt etatene gjør de riktige tingene. Hva som er viktig er derfor ofte like interessant som brukernes tilfredshet. Ved å kombinere spørsmål om tilfredshet og viktighet i brukerundersøkelser, kan vi få informasjon om hvilke forhold som ligger til grunn for brukernes vurdering av egen tilfredshet. Dette kan igjen gi grunnlag for vurderinger om hva virksomhetene bør prioritere hvis brukerne skal bli mer fornøyde. Teoretisk modell hva er brukernes viktigste behov? Brukernes behov kan prinsipielt sett undersøkes på to ulike måter. For det første kan man helt enkelt stille direkte spørsmål om hva er viktig for brukeren. På direkte spørsmål har imidlertid mange brukere en tendens til svare at alt er viktig, noe som gjør det vanskelig å skille de ulike sidene ved tjenestetilbudet. En eventuell rangering tvinger brukeren til å prioritere, men vil være nokså grovt, i og med en rangering bør begrenses til 5-6 temaområder. Det er en umulig oppgave for brukeren å rangere for eksempel 40 spørsmål. En annen, og mer indirekte måte, er å utlede viktighet fra hvordan respondentene svarer på tilfredshet. Dette innbærer at man ikke stiller noen spørsmål om viktighet direkte. Denne utledningen gjøres gjennom en statistisk regresjonsanalyse, der man undersøker hvor stor forklaringskraft de ulike temaområdene har på den totale tilfredsheten. Enkeltspørsmålene om tilfredshet samles i indeksvariabler/faktorer som dekker ulike temaområder. Samtidig inkluderer man i spørreskjemaet et eller flere spørsmål om «total tilfredshet». Brukerundersøkelser er i stor grad utviklet i 18
19 privat sektor, og i Riksrevisjonens undersøkelse tok utgangspunkt i det nasjonale kundebarometeret Svensk Kvalitetsindex (SKI). Felles for flere av de nasjonale kundebarometrene er måling av total tilfredshet ved hjelp av tre ulike former for spørsmål. For det første spør man rett ut etter totalinntrykket av tjenesten, dernest i forhold til forventningene brukeren hadde på forhånd. Den siste typen spørsmål spør etter hvordan den mottatte tjenesten var i forhold til hvordan brukeren ser for seg en ideell kundebehandling. De ulike spørsmålsformuleringene skal fange opp brukerens totale oppfatning av etaten eller tjenesten vedkommende har mottatt. Det første spørsmålet vil ofte fange den siste erfaringen, mens det andre i større grad fanger opp subjektive forventninger som kan være komplisert formet av media eller rykte. Til sammen kan disse spørsmålene fungere som en måling av brukernes helhetsinntrykk, og vil fungere som «avhengig» variabel i analysemodellen som presenteres under for identifisering av brukernes behov. «viktighet» er sammensatte størrelser som kan ha ulikt innhold for ulike personer. Det er derfor mulig å dele inn disse begrepene i temaområder, hvor hvert temaområde blir belyst ved hjelp av flere konkrete spørsmål. Dette er vist i figur 1. Den totale brukertilfredsheten kan blant annet omhandle både tilfredsheten med servicen og med tilgjengeligheten, som da vil være to ulike temaområder. Listen nedenfor over elementer som vil være aktuelt å måle i de fleste brukerundersøkelser, er også en god rettesnor i definisjonen av temaområder. Hvert temaområde vil videre måles gjennom flere enkeltspørsmål. Gjennom å lage slike enkle modeller blir det også ofte klarere hva man egentlig er ute etter å måle. Figur 1: Operasjonalisering av tilfredshet Konkrete spørsmål Når det gjelder antall spørsmål pr. temaområde, så finnes det ikke noe fastlagt tall for dette. En tommelfingerregel sier imidlertid at man bør ha minst tre spørsmål pr. område. Klarer man ikke å utarbeide tre spørsmål for et bestemt temaområde, så er kanskje ikke området tiltrekkelig viktig, eller det er kanskje ikke tilstrekkelig definert. Analysemodellen (figur 2) kan identifisere hvilke dimensjoner som har størst betydning for brukerens helhetsinntrykk. Dette kan sees på som et utslag av hva brukeren i størst grad vektlegger i sin kontakt med tjenestetilbudet, eller med andre ord brukernes viktigste behov. Temaområder Ved å kombinere spørsmål om tilfredshet og viktighet i brukerundersøkelser, kan vi få informasjon om hvilke forhold som ligger til grunn for brukernes vurdering av egen tilfredshet. Resten av spørsmålene i et kundebarometer har til hensikt å reflektere ulike latente dimensjoner i en teoretisk modell. Dette er ulike temaer knyttet til tjenestetilbudet som gis, og omtales gjerne for temaområder. Foruten å måle tilfredsheten ved en rekke aspekter ved tjenestetilbudet, kan disse fungere som «uavhengige» variabler i analysemodellen. For eksempel kan ulike spørsmål være utformet med tanke på å kartlegge tilfredsheten med kontorets tilgjengelighet. Dersom det for eksempel avdekkes manglende tilfredshet med tilgjengeligheten på telefon, vil den videre analysen undersøke hvorvidt dette er avgjørende for et negativt helhetsinntrykk eller ikke. I Riksrevisjonens brukerundersøkelse var fem temaområder relevante for undersøkelsen av de utvalgte brukergruppenes tilfredshet med tjenestetilbudet. Omkring 40 spørsmål ble utformet for å reflektere følgende temaområder: informasjon og veiledning tilgjengelighet service kvalitet i saksbehandlingen tid Tilfredshet er altså en variabel som må operasjonaliseres i konkrete spørsmål i et spørreskjema. En grunnregel her er at man må bruke flere spørsmål for å måle slike variabler. Grunnen er nettopp at «tilfredshet» og Ble du møtt med høflighet og respekt? Ble du møtt med forståelse for din situasjon? Fikk du tilstrekkelig veiledning? Hvor fornøyd er du med tilgjengeligheten på telefon? Hvor fornøyd er du med åpningstidene? Hvor fornøyd er du med den geografiske avstanden til kontoret? Et viktig poeng når man definerer temaområder og konkrete spørsmål er at de konkrete spørsmålene må være dekkende og konsistente i forhold til temaområdene. Dvs. man bør være rimelig sikker at et konkret spørsmål virkelig hører hjemme under et gitt temaområde. En bør også forsikre seg om temaområdene ikke er delvis overlappende, og at et konkret spørsmål ikke egentlig dekker flere temaområder. 4) 4) Dette kan sammenlignes med bruken av et spørsmålstre. Logikken er helt den samme. Tilfredshet med servicen Tilfredshet med tilgjengeligheten Total tilfredshet Forts. side 20 1
20 Forts. fra side 1 Figur 2. En teoretisk modell for analyse av temaområders betydning for brukernes helhetsinntrykk. Temaområder: Viktighet "Avhengig" variabel: - informasjon Tilfredshet med: - tilgjengelighet - service - kvalitet i saksbehandlingen Helhetsinntrykk total tilfredshet med etaten eller tjenesten - tid En vennlig og høflig opptreden fra de ansattes side viste seg å ha stor betydning for brukernes generelle oppfatning av kontoret. Tabell 1 under viser hvordan informasjon om både tilfredshet og viktighet kan analyseres. I en forvaltningsrevisjon vil gjerne boks 2 og 4 være av størst interesse. I boks 2 er tjenester som brukerne anser som viktige, og hvor tjenestetilbudet kan vise seg å være svakt brukerrettet. I boks 4 er gjerne tjenestetilbudet brukerrettet på en god måte, men er et forhold som er av mindre betydning for brukerne. Det er nødvendigvis ikke noe galt med det, men kan indikere at brukerrettingstiltakene i liten grad er målrettet mot hva som er viktig for brukerne. Det Viktighet Høy Lav kan derfor være grunn til å undersøke hvilken ressursinnsats etaten har brukt for å øke brukernes tilfredshet med mindre viktige tjenester for brukerne. Brukernes tilfredshet Høy Lav/middels 1) Viktig for brukerne Fornøyde brukere Brukernes forventninger er oppfylt oppfylt 4) Mindre viktig for brukerne Fornøyde brukere Utførelsen er bedre enn brukernes forventninger Ressursinnsats og prioriteringer riktige? Tabell 1. Sammenhengen mellom viktighet og tilfredshet fra en brukerundersøkelse. 2) Viktig for brukerne Misfornøyde brukere Brukernes forventninger ikke 3) Mindre viktig for brukerne Misfornøyde brukere Ikke manglende måloppnåelse, men likevel avvik? Eksempel fra en forvaltningsrevisjon Brukerundersøkelsen i Dokument nr. 3:3 ( ) ble gjennomført ved telefonintervjuer, og omfatter totalt brukere av politi og lensmannsetaten, trygdeetaten og skatteetaten. I hver av etatene ble det valgt ut 500 brukere fra et saksområde som krever kontakt med lokalkontoret. I trygdeetaten ble saksområdet søknad om refusjon av utgifter i forbindelse med pasientreiser valgt. Saksområdet er stort, har brukere i alle aldre, og er relativt lite komplisert sammenlignet med andre saksområder i trygdeetaten. Brukergruppen som ble valgt ut blant politi og lensmannsetatens brukere, er personer som har anmeldt vinningskriminalitet, både simpelt og grovt tyveri. Vinningskriminalitet er den dominerende kriminalitetstypen i landet, og utgjorde 63 prosent av de anmeldte forbrytelsene i ) Med andre ord dreier dette seg om «hverdagskriminalitet» som mange i Norge har erfaringer med. Brukere ble trukket tilfeldig fra både store og små kontorer i politi og lensmannsetaten og trygdeetaten. 6) I skatteetaten ble brukerundersøkelsen rettet mot bedrifter som har levert selvangivelse. 7) Det ble antatt at det er mindre ressurskrevende å identifisere bedrifter som har tilstrekkelig erfaring med ligningskontoret enn privatpersoner som har levert selvangivelse. 7) Bedrifter kan ha kompliserte saker som krever stor grad av råd og veiledning, og kan derfor ha mye kontakt og erfaring med ligningskontoret. Utvalget ble begrenset til bedrifter med 6 20 ansatte som har en omsetning på 5 millioner kroner eller mer. En forutsetning for å bli med i brukerundersøkelsen var at respondenten (bedriftsleder/økonomiansvarlig) hadde vært i kontakt med ligningskontoret i Sammenhengen mellom viktighet og tilfredshet Tabell 2 viser hvor viktig ulike behov er for brukerne, og deres tilfredshet med hvordan etatene imøtekommer disse behovene. 0
JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)
JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere
DetaljerSikkerhetsforums årskonferanse 2008. Kari Breirem 12.juni 2008
Sikkerhetsforums årskonferanse 2008 Tema Varsling begrepsavklaring Varsling på dagsordenen hvorfor? Varslerens dilemma Rettstilstanden Hvem er varsler Tidligere eller nåværende ansatte som har vært/er
DetaljerTEMA. Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie. Kari E. Breirem 11.
TEMA Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie Kari E. Breirem 11.september 2008 1 Definisjon -hvem tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem
DetaljerAdvokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR
RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR Advokatfirmaet G-Partner AS 2006 1 Innhold 1. Hva er vårt samfunnsansvar? 2. Våre verdier 3. Mål for vårt samfunnsansvar 2 1. Hva er vårt samfunnsansvar? Advokatfirmaet G-partner
DetaljerFou-prosjektet Regelverksutvikling i EUs indre marked versus norsk kommunalt handlingsrom
Sammendrag Fou-prosjektet Regelverksutvikling i EUs indre marked versus norsk kommunalt handlingsrom Bakgrunn for prosjektet Norge deltar i kraft av EØS-avtalen i EUs indre marked. Avtalen setter grenser
DetaljerHØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER I STATSTJENESTEN
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Arbeidsgiverpolitisk avdeling v/ rådgiver Målfrid Irene Krane Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Vår ref: CFR Oslo, 7. juni 2007 HØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER
DetaljerEtiske retningslinjer for Alstahaug kommune. Forslag
Etiske retningslinjer for Alstahaug kommune Forslag Innholdsfortegnelse Formål... 4 1. Ærlighet og åpenhet... 4 2. Faglig uavhengighet, lojalitet... 4 3. Forholdet til innbyggere og brukere.... 4 4. Forvaltning
DetaljerEgenregi og enerett - Regler, synspunkt og utfordringer for bransjen. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund
Egenregi og enerett - Regler, synspunkt og utfordringer for bransjen Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerRETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret
RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET Vedtatt av styret 10.12.18 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Spesifikt om varsling... 4 3. Omfang/virkeområde... 4 4. Aktivitet/beskrivelse... 4 5. Fremgangsmåte
DetaljerHØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET OG VARSLING
Kan. E. Breirem Amundsvei 45 Saks n" 1406 SKI pd Arbeids- hii Int'.. =-_ ---- _ --- i `I D i [51t3P ArKek. a I Arbeids - og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Ski, 22. mars 2006 HØRINGSUTTALELSE
DetaljerKS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012
KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket
DetaljerVarslingsrutine i NOAH AS
1 Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold NOAH skal være en trygg arbeidsplass for alle. Det er viktig at vi skaper et godt ytringsklima, og legger til rette for varsling, slik at nødvendige forhold
DetaljerINTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.
INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres
DetaljerVarsling og håndtering av kritikkverdige forhold - #metoo
Varsling og håndtering av kritikkverdige forhold - #metoo 22.03.2018 Kari e. Breirem Dagens tema Varsling belyst fra et samfunnsperspektiv Hvordan har utviklingen vært? Arbeidsgivers rolle - blir varsling
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE
ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 29.03.2016 ETISKE RETNINGSLINJER For ansatte og folkevalgte i Modum kommune Virksomhetskulturen i Modum kommune skal gjenspeile etiske kjerneverdier.
DetaljerVarsling av kritikkverdige forhold
Varsling av kritikkverdige forhold Vedtatt av administrasjonsutvalget i sak 17/7 den 15.2.2017 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Varslingsrutine... 3 2.1 Rett og plikt til å varsle... 3 2.2 Interne varslingskanaler:...
DetaljerEtiske retningslinjer
Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...
DetaljerRutine for varsling av kritikkverdige forhold
Rutine for varsling av kritikkverdige forhold Om dokumentet Dette dokumentet er knyttet opp mot Sykehusinnkjøp HF sine etiske retningslinjer. Dokumentet skal fortelle hvilken kultur for varsling som skal
DetaljerSaksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 007 Arkivsaksnr: 2008/3747-1 Saksbehandler: Anita Røset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst
DetaljerET RÅDSLAG OM STRATEGI
ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i
Detaljer[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune
[17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i
DetaljerEtiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Kongsberg kommune.
Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Kongsberg kommune. Vedtatt 11/9 2013 1 Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Kongsberg kommune. Vedtatt 11/9 2013, administrativt revidert
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER OG RETNINGSLINJER FOR VARSLING I RINGEBU KOMMUNE
ETISKE RETNINGSLINJER OG RETNINGSLINJER FOR VARSLING I RINGEBU KOMMUNE Ringebu kommune har utarbeidet etiske retningslinjer for alle ansatte for å sikre en uavhengig forvaltning. Kommunestyret vedtok 29.01.2009
DetaljerÅpenhet ytringsklima - varsling. Grimstad 2. mars 2016 Lise Spikkeland, KS
Åpenhet ytringsklima - varsling Grimstad 2. mars 2016 Lise Spikkeland, KS Åpenhet, varsling, ytringsfrihet et sammensatt landskap Lojalitetsplikt Demokratiske prinsipper Åpenhet Taushetsplikt Varsling
DetaljerEtikk, habilitet og korrupsjon
Etikk, habilitet og korrupsjon Hvilke utfordringer står kommunene overfor i dette arbeidet? Bergen kommune folkevalgtopplæringen 10. nov 2007 Advokat Erling Grimstad Korrupsjon handler om misbruk av maktposisjon
DetaljerHvorfor er dette viktig?
Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.
DetaljerVarsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune
Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier
Detaljervvv Et levende øyrike ETISKE RETNINGSLINJER FOR KARLSØY KOMMUNE Behandling: AMU 5/ Vedtatt kommunestyret 15/
vvv Et levende øyrike ETISKE RETNINGSLINJER FOR KARLSØY KOMMUNE Behandling: AMU 5/12-2016 Vedtatt kommunestyret 15/12-2016. 1. Innledning Etiske retningslinjer er et sett av normer og verdier som legges
DetaljerReglement Eidsvoll kontrollutvalg
EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2014/7502 Klassering: 026/&13 Saksbehandler: Trond Waldal HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Trykte
DetaljerYtringsfrihet og varsling
Ytringsfrihet og varsling Lise Spikkeland lise.spikkeland@ks.no Vrådal 21. april 2017 Lise Spikkeland, KS Kommunelovens formålsparagraf "Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning
Detaljer> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft
> ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER
Detaljer«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Ytringsfrihet og varsling i kommunar og fylkeskommunar Arbeidsmiljøkonferansen, Møre og Romsdal, 4. april 2019 v/ Bente Stenberg-Nilsen, Avdelingsdirektør KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
Detaljer2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten
2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Kommentarer til arbeidsmiljøloven 2 A-1 om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Sist oppdatert 24.04.2018 Oppdateringer i 2017: Bestemmelsen
DetaljerRapport like konkurransevilkår for offentlige og private aktører
Rapport like konkurransevilkår for offentlige og private aktører NKRFs Fagkonferanse 2018 Advokat Beatrice Dankertsen Hennyng KS Advokatene Bakgrunn EFTAs overvåkningsorgan (ESA) reist formell sak mot
DetaljerVarslingsordning for brukere, leverandører og ansatte
Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige
DetaljerANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE
ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE Vedtatt i Kommunstyret 19.06.2018 (KS 051/18) Formål Etiske retningslinjer har til formål å sikre en god praksis og definere felles standarder for folkevalgte
DetaljerEndret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762).
Side 1 av 5 LOV 1999-07-16 nr 69: Lov om offentlige anskaffelser. DATO: LOV-1999-07-16-69 DEPARTEMENT: FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1999 Nr. 16 IKRAFTTREDELSE:
DetaljerTiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås
Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Bakgrunn og formål Kommunelovens endring 01.07.2004 Flere revisjonsenheter
DetaljerRutine for intern varsling i Kvinesdal kommune
Rutine for intern varsling i Kvinesdal kommune Vedtatt av rådmannen 24.03.2009, revidert 11.04.2014 1. Formål Formålet med rutinebeskrivelsen er å gi en veiledning for ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige
DetaljerKommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune
Kommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune 1 Innholdsliste Forord... s. 3 Utfordringer/hovedprinsipper... s. 4 Kommunikasjonsmål eksternt/internt... s. 5 Retningslinjer for mediehåndtering... s. 5 Retningslinjer
DetaljerVARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift
VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLING - En veileder fra KS Bedrift Varslingsveileder for bedriftene Innledning Varsling er ikke noe nytt, men temaet har fått fornyet
DetaljerDet kongelige hoff Etiske retningslinjer
Det kongelige hoff Etiske retningslinjer Innledning 1. Generelt 2. Hoffets ressurser 3. Gjensidig lojalitet 4. Interessekonflikter 5. Gaver og fordeler 6. Ytringsfrihet 7. Varsling 8. Oppfølging og etterlevelse
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE
ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 15. juni 2016 1 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Nedre Eiker kommune. Etiske normer uttrykker hva som er rett og
DetaljerVarslingsrutine 5. juni 2019
Varslingsrutine 5. juni 2019 1. MÅL OG HENSIKT Ledere og ansatte i Sandefjord kommune skal arbeide aktivt for å skape et godt arbeidsmiljø og en kultur basert på tillit og åpenhet. Det innebærer at ansatte
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER
ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt
DetaljerGratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget!
Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! De neste fire årene vil gi deg en unik mulighet til å påvirke det som skjer i din kommune. 1 Velgerne har gitt deg sin tillit, og med det
DetaljerRutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken
Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf
DetaljerKjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.
Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver
DetaljerRETNINGSLINJER OG RUTINER
RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling
DetaljerRutiner for varsling av kritikkverdige forhold
Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold Vedtatt av arbeidsmiljøtvalget 06.06.18 Gjeldende fom 07.06.18 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Varslingsrutine... 3 2.1 Rett og plikt til å varsle... 3
DetaljerEtiske regler for ansatte og politikere i Molde kommune
Etiske regler for ansatte og politikere i Molde kommune Hjelp til å ta de riktige valgene Her settes inn et passende bilde. Lay-out må tilpasses Nye Molde kommune. Det vil bli laget lederveiledning til
DetaljerEtiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]
Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...
DetaljerEtiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune
Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune 1 HUSTADVIKA KOMMUNE PERSONALHÅNDBOK ETISKE RETNINGSLINJER VEDTATT I PARTSSAMMENSATTUTVALG DATO: GJELDER FRA: 1.1.2020 19 Etiske retningslinjer
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016
DetaljerVARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE
VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE Vedtatt 8.12.2016 av kommunestyret sak 132/16 Side 1 1. Formål Formålet med reglementet er å gi veiledning for ansatte og folkevalgte som ønsker å varsle om kritikkverdige
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE
ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2016 ETISKE RETNINGSLINJER For ansatte og folkevalgte i Modum kommune Virksomhetskulturen i Modum kommune skal gjenspeile etiske kjerneverdier.
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den , sak 71/16
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 13.12.2016, sak 71/16 Vedtatt av kommunestyret i sak 71/16, versjon 1, dato 13.12.2016 Innledning Målet med etiske
DetaljerRetningslinjer for varsling
Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,
DetaljerEtiske retningslinjer for Sykehusinnkjøp HF
ORIENTERINGSSAK TIL STYRET I SYKEHUSINNKJØP HF Etiske retningslinjer for Sykehusinnkjøp HF Utkast til gjennomgang i styremøtet 11.10.17 v/ Grete T. Solli, fagsjef samfunnsansvar divisjon sør-øst regionale
DetaljerEtiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte
Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013
DetaljerFolkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.
Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet
DetaljerInnhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten
Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER
ETISKE RETNINGSLINJER HORTEN KOMMUNE Administrasjonssjefen har det overordnede ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Kommunalsjefer og ledere av underliggende enheter har et
DetaljerInnledning på forbundets sikkhetsklareringskonferanse
Innledning på forbundets sikkhetsklareringskonferanse 3.4.19 Først av alt vil jeg benytte sjansen til å takke innledere og bidragsytere for at de på hver sin måte at hjulpet oss å belyse tema for dagens
DetaljerVarsling- veileder for deg som ønsker å varsle
Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00059.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle 1. Innledning Bergen kommune ønsker at kritikkverdige forhold i
DetaljerVarslingsveileder for Norsk Gjenvinning-konsernet
Varslingsveileder for Norsk Gjenvinning-konsernet Varslingsveileder I enhver virksomhet kan det forekomme kritikkverdige forhold. Ansatte i virksomheten er ofte de nærmeste til å oppdage dette. Formålet
DetaljerDato: Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret 30.08.2012 VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen : SAKSFRAMLEGG Referanse 31.07.2012 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret
DetaljerRUTINER FOR INTERN VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD. Vedtatt av styret
RUTINER FOR INTERN VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD Vedtatt av styret 10.12.18 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Nærmere om interne varsler... 3 3. BvS behandling av varsling... 6 4.
DetaljerVARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK
VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige
DetaljerInnkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013. Innkjøpssjef Arnt Ove Hol
Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013 Innkjøpssjef Arnt Ove Hol 11.12.2013 Anskaffelser i offentlig sektor 2 Hovedmål for innkjøp i fylkeskommunen Dekke
DetaljerSAK 81/18 STATUS I SAKEN OM MOTTATT HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET (VARSLERSAK) OPPSUMMERING.
SAK 81/18 STATUS I SAKEN OM MOTTATT HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET (VARSLERSAK) OPPSUMMERING. Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedlegg: 1. Kontrollutvalgets
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR RAMMEVERK FOR ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE SØR-ØST
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 024-2014 RAMMEVERK FOR ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: Styret godkjenner rammeverket for
DetaljerEtiske retningslinjer
SIRDAL KOMMUNE Etiske retningslinjer For folkevalgte og medarbeidere i Sirdal kommune Vedtatt i kommunestyre 26.06.10, sak 10/53 Etiske retningslinjer for folkevalgte og medarbeidere i Sirdal kommune 1.
DetaljerINDUSTRIJURISTSEMINARET 2007
INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007 Aktuelle temaer innenfor konkurranseog anskaffelsesretten Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Nytt innenfor anskaffelsesretten Nye regler fra 1. januar Ny struktur Nye prosedyreformer
DetaljerVarsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad
Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles
DetaljerKONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...
DetaljerVarsling i Ringebu kommune
Varsling i Ringebu kommune Lovhjemmel Arbeidsmiljøloven, spesielt: 1-1 Lovens formål 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-A Varsling 2 A-1.Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2
DetaljerARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE
VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes
DetaljerMandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen
Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
DetaljerRetningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO
Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...
DetaljerEtiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-
Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger
Detaljer6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011
6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle
DetaljerVarslingsrutiner ved HiST
Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
DetaljerRetningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold i Nesodden kommune
Retningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold i Nesodden kommune Vedtatt av Kommunestyret 23.05.2018 sak 050/18 FORMÅL Kommunen ønsker å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket.
DetaljerStatssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011
Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Først: Anskaffelsesregelverket sier ingenting om noe skal konkurranseutsettes eller
DetaljerEtikk i kommunesektoren
Aktuelt nå: Etikk i kommunesektoren Nordhordland Revisjon IKS 19.01.2007 Advokat Erling Grimstad Tema 1. Spørsmål om etikk og trekk ved samfunnsutviklingen 2. Når går uønsket påvirkning over i korrupsjon?
Detaljer«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»
ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle
DetaljerEtiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011
for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...
DetaljerRegelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak
Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving
DetaljerPolitikk og strategi for anskaffelser i Rana kommune
2017 Politikk og strategi for anskaffelser i Rana kommune 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 14. februar 2017 Innhold 1. POLITIKK OG STRATEGI FOR ANSKAFFELSER... 2 1.1 MÅL... 2 1.2 DELMÅL... 3 2. ORGANISERING...
DetaljerKorrupsjonsforebygging ved hjelp av kommunal revisjon? - Et kritisk blikk utenfra. Helge Renå Stipendiat, UiB helge.rena@aorg.uib.
Korrupsjonsforebygging ved hjelp av kommunal revisjon? - Et kritisk blikk utenfra Helge Renå Stipendiat, UiB helge.rena@aorg.uib.no Disposisjon 1. Tre korrupsjonssaker fra 2000-tallet Kort om sakene Hva
DetaljerHvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:
Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter
DetaljerHøy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS
Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Etikk, kan det brukes til noe? Hvorfor etikkarbeid er viktig sett fra
DetaljerRetningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold
Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse
Detaljer