Vedlegg Mandat, grunnlag for målformuleringene

Transkript

1 SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Teknobyen innovasjonssenter Abels gt Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO SINTEF RAPPORT TITTEL Konseptrapport nytt pasienthotell UNN Tromsø FORFATTER(E) Asmund Myrbostad OPPDRAGSGIVER(E) UNN HF RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Internt Gina Johansen GRADER. DENNE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER Internt 60H ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN), SIGN.) Asmund Myrbostad ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Randi Reinertsen Knut Bergsland SAMMENDRAG: Konseptrapporten oppsummerer delutredningene som er gjennomført iht Veileder for tidligfaseplanlegging. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med ansatte og brukere ved UNN HF. Rapporten beskriver fremtidig kapasitetsbehov for pasienthotell avhengig av hvilke grupper gjester som prioriteres, og hvilke løsninger og investeringer dette krever. Det utredes også alternative modeller for bygging, eierskap og drift av hotellet. Hotellet kan driftes i regi av UNN HF eller den kan settes bort til en ekstern driver på grunnlag av en anbudsprosess. Dette er ikke gjennomført og valg av driftsmodell må avklares i løpet av forprosjektfasen. Prosjektet har en investeringsramme på 300 MNOK. Dette gir rom for å bygge et hotell 170 rom. Det er utarbeidet et program og et forprosjekt for et hotell (alternativ A) med 170 rom. Dette har et investeringsbehov på 324 MNOK når det settes krav til 85% sannsynlighet for å realisere prosjektet innenfor en ramme. Forventet kostnad er på 277 MNOK (p50) og det skal i forprosjektet legges frem kuttlister som viser hvordan prosjektet kan realiseres innenfor rammen på 300 MNOK. For å kunne dekke kapasitetsbehovet i 2020 for alle grupper gjester/brukere kreves det et hotell med 206 rom (alternativ B). Dette krever investeringer på 395 MNOK (p85), eller ca 70 MNOK høyere enn for alternativ A. Dette alternativet sikrer tilgang til hotellplass for alle aktuelle brukere og bidrar til den fleksibiliteten som er nødvendig for å kunne avlaste bruken av ordinære senger også etter Begge alternativene fører til økning i driftskostnadene, men ved å frigjøre senger i dagens sykehus oppnår man en netto driftseffektivisering på 18.6 og 15.2 MNOK for alternativ A og B henholdsvis. 0-alternativet er også vurdert. Dette innebærer ingen bygningsmessige tiltak ut over nødvendig oppgradering i forhold til krav om universell tilgjengelighet for deler av bygget. Bygging av et nytt pasienthotell er en forutsetning for realisering av A- fløyprosjektet: Det krever at områder i sykehuset som i dag disponeres til pasienthotell må omdisponeres. Styringsgruppen legger vekt på at prosjektet møter helseforetakts overordnede mål om utvikling av universitetssykehusets tilbud innenfor diagnostikk og behandling, og at den planlagte økningen i dagbehandling, dagkirurgi og poliklinisk virksomhet kan realiseres. Pasienthotellet skal avlaste bruken av ordinære senger og sikre fleksible, driftseffektive løsninger. Selv om alternativ A gir bedre kapasitet enn dagens hotell, vil man måtte opprettholde avtaler om hotellplasser i byen. Dette behovet vil øke spesielt etter Det anbefales derfor at alternativ B legges til grunn for gjennomføringen av prosjektet. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sykehus Hospital GRUPPE 2 Tidligfaseplanlegging Front end planning EGENVALGTE Konseptfase Conseptual planning

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag og oppsummering Bakgrunn og målsetting Organisering og beslutningsprosess Planprosess og metode Avklaring av alternativer Økonomisk bærekraft Videre planlegging, fremdrift Anbefaling Forutseninger, mål og rammer Bakgrunn Forutseninger Mål Risikoelementer og suksessfaktorer Referanser Organisering av prosjektet Beslutningsprosessen Oppbygging av rapporten Planprosess og metode Prinsipper for tidligfaseplanlegging Datagrunnlag og kapasitetsberegning Utredning av alternativer Avklaring av alternativene alternativet Alternative A, utbygging tilpasset prioritet 1+2 og investeringsrammen Vurderinger og anbefaling Anbefaling Dagens aktivitet, kapasitet og bygningsmessige ressurs Aktivitet og kapasitet Bygg Fremtidig kapasitetsbehov Beregnet kapasitetsbehov Prioritering av pasienter til pasienthotellet alternativt behov for kapasitet Investeringsramme og kapasitet Oppsummering behov og kapasitet Delfunksjonsprogram Konsekvenser av endringene for kompetanse, drift og bemanning Fysiske løsninger skisseprosjekt Rammer og forutsetninger Hotellkonsept Beskrivelse Funksjonsorganisering Energi og miljø Arealberegninger... 48

3 Kostnader Andre punkter i skisseprosjektet Brukerutstyr Hovedprogram utstyr (HPU) Organisering Utstyrsbudsjett Brutto utstyrsbehov Overordnede tekniske krav Rammer for OTP Energi og miljø Brannsikkerhet, sikkerhet og tilgjengelighet Teknisk forsyning, styring av bygget Teletekniske anlegg Kostnader, investeringsbehov og økonomisk bæreevne Forutsetninger Usikkerhetsanalysen Driftsøkonomiske konsekvenser Finansieringsbehov og økonomisk bærekraft alternativ B Forprosjektet gjennomføringsplan Grunnlaget for forprosjektfasen Overordnede mål for forprosjektfasen Suksessfaktorer Organisering og ansvarsdeling Prinsipper for prosjekt- og risikostyring Opplegg for kvalitetssikring Fremdrift Mandat (rammer) for gjennomføring av forprosjektet Vedlegg Mandat, grunnlag for målformuleringene Utrykte vedlegg Hovedfunksjonsprogram Hovedprogram utstyr Overordnet teknisk program Delfunksjonsprogram Skisseprosjekt Rapport driftsøkonomiske konsekvensanalyser Referansedokumenter/idéfasedokumenter Konseptrapport UNN A-fløy

4 4 Tabelloversikt Tabell 1 Alternative utbyggingsløsninger, kapasitet, areal og kostnader...8 Tabell 2 Oversikt over referansedokumenter...15 Tabell 3 Styringsgruppen for konseptfasen nytt pasienthotell Tromsø...17 Tabell 4 Prosjektledelsen konseptfasen nytt pasienthotell Tromsø...17 Tabell 5 Arbeidsgruppe konseptfase nytt pasienthotell Tromsø...17 Tabell 6 Omstilling og effektivisering...20 Tabell 7 Inndeling av grupper gjester etter prioritet...23 Tabell 8 Utbyggingsalternativer...24 Tabell 9 Prosjektkostnader og investeringsbehov...26 Tabell 10 Fordeling FDV kostnader dagens hotell og nytt hotell...27 Tabell 11 Oversikt driftskostnader pasienthotellet gammelt og nytt hotell, alternativ A...27 Tabell 12 Oversikt over hvordan eksterne drivere fanger opp driftskostnadene...28 Tabell 13 Aktivitetstall for de privat drevne pasienthotellene det er hentet informasjon fra...29 Tabell 14 Oppgitte døgnkostnader for pasienthotell med privat drift...29 Tabell 15 Prosjektkostnader for alternativ B...30 Tabell 16 Oversikt driftskostnader pasienthotellet gammelt og nytt hotell, alternativ B...30 Tabell 17 Sammenhenger mellom fremdrift og krav til løsninger...30 Tabell 18 Alternative utbyggingsløsninger, kapasitet, areal og kostnader...31 Tabell 19 Oversikt over utbyggingsalternativer og måloppnåelse...31 Tabell 20 Kriterier og vurdering av alternativer...32 Tabell 21 Dagens aktivitet og beregnetkapasitetsbehov ved pasienthotellet...35 Tabell 22 Kapasitet iht mandatet og beregninger i HFP A-fløya, fremskrevet 2020 (inneliggende, ledsagere, dagopphold)...38 Tabell 23 Prioritet 2, Bruk av pasienthotell for å støtte omstilling og utvikling av effektivitet og kvalitet...38 Tabell 24 Bruk av pasienthotell tilsvarende dagens forbruk fremskrevet til Tabell 25 Oppsummering kapasiteter, behov og rammer...39 Tabell 26 Oversikt kostnader...48 Tabell 27 Kostnadsoverslag...50 Tabell 28 Investeringsbehov ved ulike p-verdier...55 Tabell 29 Fordeling FDV kostnader dagens hotell og nytt hotell...56 Tabell 30 Oversikt driftskostnader gammelt og nytt hotell...57 Tabell 31 Økonomisk bærekraft...60 Figuroversikt Figur 1 Målhierarki...13 Figur 2 Organisering av konseptfase nytt pasienthotell Tromsø...16 Figur 3 Planfaser og beslutningspunkter tidligfaseplanlegging...20 Figur 4 Nærhetsdiagram, programanalyse...44 Figur 5 Illustrasjon av alternativ muligheter for utvidelse...44 Figur 6 Hovedinngang og ny innkjørsel til økonomigård/kapell...45 Figur 7 Snitt gjennom sykehus og hotell...46 Figur 8 Arealfordeling plan Figur 9 Standard hotellrom...47 Figur 10 Fellesarealer på plan Figur 11 Gauskurve som viser krav til investeringskostnader ved ulike p-verdier...55

5 5 Figur 12 Organisasjonsplan...62 Figur 13 Fremdriftsplan for A-fløya og pasienthotellet Sammendrag og oppsummering Denne rapporten er et oppsummerende dokument fra konseptfasen for nytt pasienthotell UNN HF. Konseptrapporten trekker sammen resultatene fra delutredningene, drøfter alternativene og gir anbefaling. Konseptrapporten med vedlegg er beslutningsgrunnlaget for vedtak om godkjenning av plangrunnlaget for videreføring av prosjektet i forprosjektfasen. 1.1 Bakgrunn og målsetting Konseptfasen for nytt pasienthotell bygger på tidligere utredninger og plandokumenter for nytt pasienthotell for UNN Tromsø, og på de kapasitetsutredninger som ble gjennomført ifm konseptfasen for Nye UNN Narvik og UNN A-fløy. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF ga i sak 47/2009 Store byggeprosjekter ved UNN Tromsø ny strategi sin tilslutning til å utrede om arealbehovene i Breivika kunne løses gjennom realisering av pasienthotellet og A- fløya. I tillegg til overordnede samfunnsmål er det en viktig målsetting at pasienthotellet bidrar til å sikre det fremtidige kapasitetsbehovet for senger ved UNN Tromsø og understøtte overgang til dagbehandling. 1.2 Organisering og beslutningsprosess Konseptfasen er gjennomført som et prosjekt under ledelse av en styringsgruppe bestående av ledere på flere nivå, representanter for fagmiljøene i sykehuset og representanter for ansatte og brukere. Administrerende direktør har vært leder for styringsgruppa. Innleide rådgivere fra SINTEF med underleverandør og prosjekteringsteam ledet av NSW arkitekter, har levert utredninger og plandokumenter iht Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Utvalgte fagpersoner fra UNN har også bistått i arbeidet med hovedprogram utstyr, overordnet teknisk program og driftsøkonomiske analyser. 1.3 Planprosess og metode Gjennomføringen av Konseptfasen bygger på Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter som er utarbeidet av Helsedirektoratet. Konseptfasen bygger på idéfasen. I dette prosjektet omfatter idéfasen en rekke utredninger, plandokumenter og vedtak om bygging av nytt pasienthotell ved UNN Tromsø. Beregning av fremtidig aktivitet og beregning av kapasitetsbehov er hentet fra plandokumentene for UNN A-fløy og Nye UNN Narvik. Datagrunnlaget er fra 2007 og planleggingen av aktivitetsnivå og kapasitetsbehov er fremskrevet til I tillegg inngår driftsstatistikk fra dagens pasienthotell i tallgrunnlaget. Det er også gjort en analyse av demografiske endringer fra 2020 til 2030 for å få et bilde av kapasitetsbehovet på lengre sikt. 1.4 Avklaring av alternativer Prosjektet var gitt en investeringsramme på 300 MNOK. Innenfor denne rammen kan det bygges en kapasitet på 170 rom. Kapasitetsbehovet er avhengig av hvilke grupper som skal bruke hotellet. Styringsgruppen besluttet en inndeling etter prioritet, og avhengig av valg av prioritet får man følgende kapasitetsbehov for rom: Prioritet 1: Innlagte og medisinsk nødvendige ledsagere/pårørende: 90 rom

6 6 Prioritet 2: Som prioritet 1og i tillegg pasienter til dagbehandling og poliklinikk: 165 rom Prioritet 3: Som prioritet 2 og i tillegg pårørende: 206 rom Innenfor kostnadsrammen kan man løse kapasitetsbehovet for prioritet 1 og 2. Løsningen krever at en del polikliniske pasienter og pårørende fortsatt må bo på hoteller i byen. For å dekke kapasitetsbehovet i 2020 for prioritet 3 kreves det 206 rom. En økning på 36 rom vil kreve økte investeringer på ca 70 MNOK ut over rammen. Mandatet for prosjektet forutsetter at det utredes 3 alternative modeller for eierskap og drift av hotellet. Modell 1 omfattet drift i egen regi, mens modell 2 forutsetter en ekstern driver. For begge alternativene skulle utbygging skje i regi av UNN HF og innenfor den samme økonomiske rammen på 300 MNOK. Det innebar også samme bygningsmessige løsningen. Modell 3 omfattet både bygging og drift i ekstern regi. Denne løsningen er i utgangspunktet definert som en OPS-løsning. Med en slik løsning vil man stå friere til å realisere et bygg med kapasitet som krever investeringer ut over kostnadsrammen Helse Nord RHF har, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, kommet til at dette ikke er et aktuelt alternativ bl.a. fordi løsningen kan oppfattes som finansiell leasing. En privat eier av bygget kan også være en ulempe etter som hotellet er tett integrert med sykehuset både teknisk og funksjonelt. Dette alternativet falt derfor ut, og styringsgruppen ba om at prosjektet vurderte mulighetene for at UNN HF realiserte et bygg som dekker det samlede kapasitetsbehovet i det nye hotellet og hvilke investeringer dette ville kreve. Dette har endret prosjektets innretning fra å utrede alternative modeller for eierskap og drift, til alternative utbyggingsløsninger som er uavhengig av driftsmodell. De aktuelle utbyggingsalternativene er: 0-alternativet, videre bruk av dagens anlegg Alternativ A: Utbygging av 170 rom, kapasitet tilsvarende prioritet 1 og 2 Alternativ B: Utbygging av 206 rom, kapasitet tilsvarende prioritet 1, 2 og alternativet For å drifte det gamle hotellanlegget i en periode på 20 år bør det investeres ca 11.8 MNOK for å rette opp store mangler i forhold til krav om universell tilgjengelighet. Ut over denne mindre økningen i kapitalkostnadene vil ikke 0-alternativet kreve økte driftskostnader. Det er imidlertid store ulemper knyttet til dette alternativet og de viktigste er: Fremdriften for byggetrinn 3 for A-fløya er avhengig av nytt pasienthotell. Hvis det ikke bygges nytt hotell må dagens kapasitet reduseres med 15 rom og 32 plasser, fordi A-fløy prosjektet forutsetter at disse arealene er tilgjengelig når trinn 3 skal gjennomføres. En slik reduksjon i kapasitet vil bety økt press på ordinære senger og redusert tilbud til pasientene. Alternativt kan hotellkapasiteten opprettholdes, noe som vil kreve omfattende endringer i innhold og fremdrift for A-fløy prosjektet. Manglende tilgang til pasienthotellsenger fører til større press på vanlige senger og mindre muligheter for omstilling fra innleggelse til dagkirurgi og annen dagbehandling. Dette gir høyere driftskostnader og dårligere tilbud. Kravet om overgang fra bruk av ordinære senger til hotellsenger for heldøgnspasienter kan ikke oppfylles slik det er forutsatt i planene for A-fløyprosjektet. Dette vil gi økte driftskostnader ved bruk av ordinære senger i stedet for pasienthotellsenger. Opplæringstilbud fra LMS og egne arealer for pasientorganisasjoner med tilhørende tilbud, kan ikke etableres på grunn av manglende rom og arealer.

7 Utbyggingsløsninger Alternativ A Alternativ A er en og samme utbyggingsløsning tilpasset to ulike driftsmodeller. Skisseprosjektet (SPR) viser en løsning med 170 hotellrom innenfor et areal på m2 tilpasset prioritet 2. Løsningen realiseres innenfor prosjektets mål og rammer, og er basert på utredningene i konseptfasen. SPR viser også hvordan arealet kan økes til m2 brutto. Et hotell på 170 rom har en kalkulert prosjektkostnadene på 278 MNOK eller per m2. Usikkerhetsanalysen viser en forventet kostnad (p50) på 277 MNOK og en sannsynlig kostnad (p85) på 324 MNOK. Dette er det sannsynlige investeringsbehovet for prosjektet. Prosjektet har et potensial for kostnadsreduksjoner ned mot rammen, og en kuttliste skal gjennomgås i forprosjektet. Utstyrsbehovet er kalkulert til 13 MNOK. FDV-kostnadene øker med 6.4 MNOK som er relativt mindre enn arealøkningen. Dette skyldes lavere energikostnader per m2. Pasienthotellet planlegges som et frittstående bygg men knyttet til sykehuset via en sammenkobling med A-fløya på plan 6. Løsningen inviterer til at sykehusets pasienter og ansatte kan benytte tilbudene i pasienthotellet som møterom og restaurant. Rom og funksjoner er fordelt over to fløyer. Barselenheten er lokalisert i 1. etg med tilgang til stellerom, oppholdsrom og plass for klinisk personale tilknyttet fødeavdelingen, inklusiv studenter. Den anviste arealutvidelsen løses ved bygging av to nye fløyer. Alternativt kan det bygges et høyhus. Dette krever avklaringer i forhold til reguleringsbestemmelsene. Alle rom og områder i hotellet møter kravene til universell tilgjengelighet og alle rom kan brukes som dobbeltrom. Hotellbygget skal oppfylle krav til energiklasse A (TEK 2010) og det forutsettes et energiforbruk på 110 kwh/m2/år. Med dagens energipriser vil merkostnader for investeringene tilsvare nåverdien av innsparte energikostnader over 30 år. Totale netto kostnader for driften av et nytt hotell i forhold til dagens hotell er beregnet å øke med 4.0 MNOK i forhold til dagens drift. Den samlede kostnadsøkningen er lavere enn økningen i FDV-kostnadene. Dette skyldes at andelen pasienter som egenbetalende eller med refusjon øker vesentlig mer enn kapasitetsøkningen. Kostnader for ekstern drift vil ikke foreligge før det er gjennomført anbudskonkurranse. Når det kjent hvilken driftsmodell som er valgt kan reelle driftskostnader for nytt hotell beregnes. Alternativ B Alternativ B er en utbygging som dekker det samlede kapasitetsbehov (tilsvarende prioritet 3) og krever 206 rom. Driftsmessing vil en slik utbyggingsløsning kunne tilpasses både egendrift og ekstern drift. Alternativ B løses etter de samme funksjonelle krav og løsningsprinsipper som alternativ A. Romprogrammet inneholder de samme romløsninger men utvidet i forhold til den økte kapasiteten. For alternativ B er det ikke gjennomført de delutredningene som forutsettes i konseptfasen, men nødvendig oppdatering av forliggende plandokumentene kan gjøres ifm forprosjektet.

8 8 En kapasitet på 206 rom krever et areal på ca m2. Forutsatt samme kostnad per m2 gir det en sannsynlig kostnad (p85) på 396 MNOK, altså en økning på ca 70 MNOK i forhold til alternativ A. Forutsatt en kuttliste på samme nivå som for alternativ A, vil alternativ B kunne få en prosjektkostnad på ca 370 MNOK. Samlede netto driftskostnader øker med 6.7 MNOK Innsparinger på sykehusdriften Dette vil gjelde for både alternativ A og B. I Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) er det vist hvordan økt kapasitet i pasienthotellet kan redusere behov for ordinære senger. Hvis man legger til grunn en kostnadsforskjell mellom drift ordinære senger og tilsvarende kapasitet i pasienthotellet på NOK per liggedag, utgjør det 22.6 MNOK i året for en 24 sengs sengepost. Tabell 1 sammenstiller sentrale tall for de ulike alternativene. Tabell 1 Alternative utbyggingsløsninger, kapasitet, areal og kostnader Oversikt over kapasitet, arealbehov og kostnader for 0-alt alt 2015 Utbygg alt A Utbygg alt B Kapasitet, rom Kapasitet prioriterte grupper prio 2 prio 3 Arealbehov i m2 bto Investeringsbehov p85 i MNOK Økte FDV kostnader alt A og B, MNOK 3,5 3,5 6,4 7,8 Kostnader hotelldrift, MNOK 8,0 8,0 12,0 14,7 Driftsinnsparing, MNOK 18,6 15,9 Kolonnen 0-alt 2015 viser kapasiteten i rom fra 2015 når trinn 3 i A-fløyprosjektet skal starte. 0-alternativet 0-alternativet fyller ikke dagens kapasitetsbehov og det leies i dag kapasitet tilsvarende 60 rom i byen. Ved gjennomføring av byggetrinn 3 for A-fløya vil underkapasiteten øke med 32 plasser. 1.5 Økonomisk bærekraft For prosjektet er det gjort beregninger av økonomisk bærekraft for B-alternativet, som er det anbefalte alternativet. Et prosjekt som bygger på A-alternativet, som har lavere investeringsbehov og større netto driftsinnsparing, vil ha en bedre økonomisk bærekraft enn B-alternativet. Beregning av bærekraft for UNN HF inkluderer både A-fløya og pasienthotellet. Beregningene viser effektene av investeringer i A-fløya på driftsbudsjettet fra 2018 og for pasienthotellet fra Det bygger på at investeringene for pasienthotellet løper fra 2011 til 2014 og for A-fløya fra 2011 til Beregningene bygger på alternativ B som har et investeringsbehov på 394 MNOK før kostnadskutt er gjennomført i forprosjektet. Det er beregnet en netto driftsøkonomisk innspring på sykehusdriften på 15.9 MNOK for alternativ B, når det tas hensyn til effektivisering av sykehusdriften. Beregningene må korrigeres på grunnlag av forprosjektet. 1.6 Videre planlegging, fremdrift Forprosjektet bygger på konseptrapporten og den videre fremdriften, så langt det er mulig, skal samordnes med forprosjektfasen for UNN A-fløy-prosjektet. Det vises til kapittel 14. Dette krever at pasienthotellet er ferdig i september 2014.

9 9 I forprosjektfasen kan det korrigeres for endringer som har oppstått. Forprosjektrapporten gir grunnlag for revisjon av kostnader og godkjenning for bygging. I forprosjektet skal det utarbeides en kuttliste som viser hvordan prosjektet kan gjennomføres til en sannsynlig kostnad (p85) på 300 MNOK for alternativ A og tilsvarende for alternativ B. Hvis alternativ B velges må plandokumentene oppdateres i forprosjektfasen. Med oppstart forprosjekt i mai/juni kan forprosjektet for pasienthotellet løpe parallelt med forprosjektet for A-fløya. Pasienthotellet vil dermed kunne stå ferdig før trinn 3 for A-fløya, og dermed sikre at A-fløy prosjektet kan gjennomføres med det planlagte innholdet og innenfor den oppsatte fremdriftsplanen. 1.7 Anbefaling 0-alternativet 0-alternativet er ikke en aktuell løsning hvis de oppsatte målene skal kunne realiseres. Når trinn 3 i A-fløy prosjektet skal gjennomføres reduseres hotellkapasiteten med 32 plasser. Dette øker presset på heldøgnsplassene i sykehuset og begrenser mulighetene for overgang til dagbehandling. Både innhold og fremdrift for A-fløy prosjektet forutsetter at hotellplassene i sykehuset frigjøres fra Hvis hotellkapasiteten må opprettholdes, slik 0-alternativet forutsetter, vil A- fløyprosjektet ikke kunne realiseres iht planen. 0-alternativet ansees ikke å være en realistisk løsning. Alternativ A Alternativ A har nok kapasitet (165 rom) til å dekke kapasitetsbehovet for prioritet 1 og 2. Ved å gjennomføre kuttiltak vil alternativ A kunne realiseres innenfor rammen. Samlede netto driftskostnader vil øke med 4 MNOK. Hvis etterspørselen etter hotellplasser ifm dagbehandling og poliklinisk behandling fortsetter å øke slik endringen fra 2009 til 2010 viser, vil man med dette alternativet få en underkapasitet som må kompenseres med bruk av hotell i byen. Dette vil kunne endre forutseningene for kapasitetsbehov for heldøgnsplasser etter 2020, og kan føre til et kapasitetsunderskudd som er større enn de beregnede 25 plassene. Alternativ A oppfyller i de målsettingene som er formulert for prosjektet, det sikrer grunnlaget for gjennomføring av A-fløy prosjektet og kan realiseres innenfor rammen. Alternativ A kan derfor anbefales. Alternativ B Alternativ B har kapasitet til å dekke det samlede kapasitetsbehovet for alle grupper pasienter/brukere i Med den økte kapasiteten kan hotellet også bli en ressurs for UiT og for sykehuset forøvrig. Alternativ B krever en investering som er ca 94 MNOK større enn rammen, eller 70 MNOK når det tas hensyn til samme kostnadskutt som kreves gjennomført for alternativ A (24 MNOK). Alternativ B gir en økning i netto driftskostnader på 2.7 MNOK i forhold til alternativ A og 6.7 MNOK i forhold til dagens driftskostnad. Når økningen blir såpass liten, skyldes det at utvidelsen av kapasiteten med prioritet 3 omfatter i hovedsak selvbetalende/ refusjonsberettigede bruker. Det er ikke utarbeidet et skisseprosjekt for alternativ B, men skisseprosjektet for A viser hvordan den samlede utbygging på tomta kan økes med m2 bto.

10 10 Fremskriving av aktiviteten til 2020 viser et kapasitetsbehov som går ut over den foreslåtte rammen, når alle prioriteter er regnet med. Alternativ B vil ha kapasitet til å ta forventede økninger innenfor dagbehandling og dagkirurgi, og bidra til at presset på heldøgnsplasser etter 2020 ikke øker. Pårørende er i økende grad en ressurs ved diagnostikk og behandling i sykehuset. Hvis pasienten har pårørende samme med seg på rommet kan innleggelse unngås og tilbud kan gis som dagbehandling. Økt andel eldre vil øke presset på innleggelse, men dette presset reduseres ved bedre tilbud i kommunene. Behovet for utredning og behandling vil også øke og dette vil kreve tilbud fra spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at slike tilbud kan gis uten innleggelse hvis det av medisinske grunner ikke er nødvendig. God kapasitet på pasienthotellet er en forutsetning for dette. Forutsatt at investeringsrammen kan økes bør alternativ B gjennomføres.

11 11 2 Forutseninger, mål og rammer Forutsetninger og mål er hentet fra direktørens mandat datert , og fra aktuelle styresaker vedrørende planleggingen av A-fløya, Nye UNN Narvik og nytt pasienthotell. 2.1 Bakgrunn I perioden ble det utarbeidet aktivitets- og arealanalyser som utredet behovet for realisering av flere byggeprosjekter i Breivika, blant disse et nytt pasienthotell. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF ga i sak 47/2009 Store byggeprosjekter ved UNN Tromsø ny strategi sin tilslutning til å utrede om arealbehovene i Breivika kunne løses gjennom realisering av pasienthotellet og A-fløya. Planleggingen av disse prosjektene og Nytt UNN Narvik har vært basert på en helhetlig behovsfremskriving for hele UNN HFs opptasområde. Beregningene viser at fremtidens kapasitetsbehov kan løses med de to prosjektene i Breivika og nytt sykehus i Narvik. 2.2 Forutseninger Idéfasen Det er gjennomført omfattende utredning av behov og løsninger for nytt pasienthotell i perioden : Virksomhetsplanlegging, pasienthotell UNN, Kartlegging av mulige brukere av pasienthotell, UNN våren 2003 Forprosjekt, Nytt Pasienthotell, april 2004 Disse utredningene, sammen med konseptrapportene for UNN A-fløy og Nye UNN Narvik, gir et grunnlag som tilsvarer en idéfaseutredning. Behovet for utvidet kapasitet er vel dokumentert og de sengeenheter og arealer som i dag utnyttes til pasienthotell i sykehuset, inngår som en del av planene for A-fløya. Utredningene viser samlet at det er behov for en økt kapasitet for senger ved UNN HF i perioden frem til Behovet øker ytterligere fra 2020 til Når man ser hele UNN HF under ett, skal en utvidelse av pasienthotellkapasiteten ved UNN Tromsø redusere behovet for heldøgnsplasser i UNN HF (Tromsø, Harstad og Narvik). I tillegg kan en stor gruppe polikliniske pasienter og pårørende overnatte nært sykehuset Rammer Prosjektet skal innpasses i de totale rammene for investeringer og drift for UNN HF og Helse Nord RHF. Investeringsrammen for et nytt hotell er fastsatt til 300 MNOK (2010). I konkurranseprogrammet for skisseprosjektet lå en forutsetning om en antatt pris per m2 på NOK som gir rom for å bygge ca m2 brutto. Med et gjennomsnittlig areal per rom på 50 m2 gir det en kapasitet på 170 rom. Budsjettet for planprosessen er på 1.7 MNOK inkl mva. I tillegg kommer NOK inkl mva til gjennomføring av DFP og oppdatering av skisseprosjektet. Dette gjennomføres som en del av konseptfasen.

12 Kapasitetsbehov I tillegg til HFP for A-fløya er dagens aktivitetstall i pasienthotellet (2010) lagt til grunn for beregningen av fremtidig kapasitetsbehov. Pasienthotellet skal i utgangspunktet planlegges som et anlegg som kan tilby overnatting for pasienter som er innskrevet i sykehuset under oppholdet. Pasienthotell kommer inn under de samme godkjenningsbestemmelser etter Lov om spesialisthelsetjenester, som et sykehus gjør. Pasienthotellet skal bemannes med helsepersonell i resepsjonen og det skal legges til rette for at sykehuset kan ivareta sitt medisinske ansvar overfor pasientene under oppholdet Alternative løsninger Mandatet forutsetter at prosjektet utreder tre alternative for bygging og drift: 1. Oppføring og drift i egen regi 2. Oppføring i egen regi og konkurranseutsatt drift 3. Konkurranseutsetting av både oppføring og drift Alternativ 3 er ikke utredet, se pkt Andre forutsetninger Planleggingen skal bygge på det allerede gjennomførte planarbeidet for A-fløya, samt behovsfremskrivingen og dimensjoneringsgrunnlaget som er utarbeidet i konseptfaseplanleggingen for A-fløya og nye UNN Narvik. Konseptet skal baseres på pasientforløpsanalysene og ikke på tradisjonelle organisatoriske og faglige skillelinjer i medisinen. Konseptet skal baseres på erfaringsinnhenting fra tilsvarende prosjektet ved andre store sykehus i Norge og Norden. Konseptet skal ta hensyn til følgende interne og eksterne forutsetninger: Organisasjonsmodellen som ble vedtatt i LUO-prosjektet Konsekvenser av samhandlingsreformen Sentralisering av kirurgi i regionen i henhold til vedtatt funksjonsfordeling Befolkningsutviklingen 0-alternativet I Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging forutsettes det at man alltid utreder et 0- alternativ. Det innebærer fortsatt drift av dagens pasienthotell med eventuelle endringer og utbedringer som er nødvendig for å kunne opprettholde driften. I vurderingen av 0-alternativet er det tatt utgangspunkt i drift frem til Mål Målene med et offentlig investeringsprosjekt kan organiseres i et hierarki hvor overordnede, prinsipielle samfunnsmål er avhengig av oppnåelse av underliggende effektmål og resultatmål for tiltaket. Målehierarkiet og hvordan dette kan knyttes til ulike perspektiver for prosjektet er vist i figur 1.

13 13 Kritiske suksessfaktorer Prosjekteiers perspektiv Pasienters- og ansattes perspektiv Prosjekt perspektiv Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål resurser ressurser Ressurser Figur 1 Målhierarki På grunnlag av styresak 47/2009 Store byggeprosjekter ved UNN Tromsø ny strategi og mandat for konseptfaseplanlegging av A-fløya ved UNN HF, datert og mandatet for prosjektet, er målene gruppert iht målhierarkiet Prosjektets samfunnsmål Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er et universitetssykehus som tilbyr befolkningen i den nordligste landsdel medisinsk spisskompetanse av høy kvalitet. Universitetssykehuset er landsdelens helsefaglige spydspiss og skal være ledende nasjonalt innenfor utvalgte fagområder. Samtidig er UNN HF lokalsykehus for Troms og deler av Nordland, med alle funksjoner som nasjonale myndigheter tillegger lokalsykehus i Norge. Konkret for prosjektet er det formulert følgende samfunnsmål: Utvikle løsninger som ivaretar arealbehovet for langsiktig utvikling av UNN HFs regionog universitetssykehusfunksjoner. Løsningene skal bygge på en helhetlig vurdering av det fremtidige kapasitetsbehov i UNN HF, og sees i sammenheng med tilgjengelig kapasitet ved UNN Harstad og planleggingen av nytt lokalsykehus ved UNN Narvik. Samhandlingsreformens intensjoner skal vektlegges Prosjektets effektmål Effektmålene, som er RHF-ets og HF-ets perspektiv for utvidelsene av UNN Tromsø, er å etablere et pasienthotell som bidrar på en effektiv måte til å oppfylle sørge-for-ansvaret og andre oppgaver innenfor de nasjonale, regionale og lokale rammer og krav. Ved UNN Tromsø skal det legges spesiell vekt på utvikling av forsknings- og undervisningsfunksjonene. Konkret for prosjektet er det formulert følgende effektmål: Utvikle gode, pasientrettede og driftseffektive tilbud hvor pasienter og pårørende opplever nærhet og trygghet for opphold ifm med diagnostikk og behandling Kapasiteten må dekke behovet for døgnopphold på pasienthotell for innlagte pasienter og medisinsk nødvendige ledsagere. Gi økt overnattingskapasitet som understøtter en økt overgang fra behandling ved innleggelse til dagbehandling og poliklinikk

14 14 Gi rom for økt sengekapasitet ved UNN Tromsø ved å legge ned hotellplassene i to sengeområder i sykehuset Tilrettelegge rimelig overnatting for pasienter til dagbehandling og poliklinisk behandling, som må overnatting på grunn av reiseavstand og belastninger ved reisen. Tilrettelegge overnattingstilbud for pårørende Tilrettelegge for overnattingstilbud til gjester/besøkende til sykehuset og universitetet Bidra til å ivareta UNN HFs undervisnings- og forskningsfunksjoner. Vurdere behovet for lokaler for pasientrettede utdanningstilbud (lærings- og mestringssenterfunksjoner) og lokaler for pasientforeningene. Det skal gjennomføres et organisasjonsutviklingsprosjekt som ivaretar kravene om kostnadseffektiv drift Prosjektets resultatmål Investeringsprosjektets resultatmål er å realisere det planlagte og besluttede prosjektet innenfor de tids- og kostnadsrammer som er fastlagt og med den kvalitet som er nedfelt i planleggingsgrunnlaget. Konkret for prosjektet er det formulert følgende resultatmål: Pasienthotellet skal bygges og ferdigstilles i henhold til tid, kvalitet og kostnadsramme Løsningen skal baseres på at moderne teknologiske løsninger tas i bruk fullt ut Løsningene skal ivareta moderne krav til miljøvennlig byggeprosess og drift. Prosjektet skal realisere de krav til energieffektive løsninger som er beskrevet i plandokumentene Løsningen skal oppfylle krav til universell tilgjengelighet Konseptet skal utvikle et arkitektonisk uttrykk som viderefører den etablerte byggestilen i Breivika Prosjektet må ferdigstille konseptfaserapporten til styrebehandling i Helse Nord RHF i april Risikoelementer og suksessfaktorer Følgende suksessfaktorer vil være kritiske for gjennomføringen av prosjektet som helhet: Klare mål for prosjektet og felles målforståelse Klare rammer og forutsetninger Avklart hvordan overordnede føringer nasjonalt og regionalt vil påvirke prosjektet Stabilitet og forutsigbarhet mht. krav/rammebetingelser fra offentlige myndigheter Åpenhet omkring fremdrift og prioriteringer Avklart oppgavefordeling i UNN HF Oppdatert og kvalitetssikret datagrunnlag Transparente beregningsmodeller, tydelige forutsetninger og variable Brukermedvirkning på rett nivå ut fra oppgaven og kompetansebehovet Klare og rettidige beslutninger samt tydelig rollefordeling Lojalitet til rammene og de styrende dokumentene. Interessenter er kartlagt og kommunikasjonsplan utarbeidet Positive holdninger til prosjektet fra media og alle relevante interessenter Samordning av delaktiviteter, oppfølging og avklaring av grensesnittproblemer Hensiktsmessig prosjektorganisasjon med riktig kompetanse Gode planleggings- og styringssystemer tilpasset oppgaven. Effektiv beslutningsprosess Tilstrekkelig tid til gjennomføring av prosesser mot brukere og andre interessenter.

15 Referanser I tillegg til mandatet for prosjektet gjelder følgende utredninger, rapporter og styrende dokumenter: Tabell 2 Oversikt over referansedokumenter Dato/år Tittel Utarbeidet av Nasjonale rapporter og utredninger Juni 2009 St.meld. nr 47 ( ) HOD Samhandlingsreformen 2005 Kartlegging av pasient- og sykehotell i Norge SINTEF Helse, Tarald Rohde Hva er et pasienthotell eller et sykehotell?, Samfunnsmedisin og folkehelse Anders Smith Helserådet nr. 7/ :10 Internt pasienthotell, et alternativ til sengepost ved Nina Føreland innleggelse i sengepost? Modernisering av offentlig sektor. Universitetsforlaget. Buch, Johnsen m.fl Faglige handlingsplaner, retningslinjer, anbefalinger Helse Nord RHF Nov Forslag til lokalsykehusstrategi Helse Nord RHF Juli 2007 Planlegging av lokalsykehus regionale premisser Helse Nord RHF Virksomhetsplanlegging, pasienthotell UNN HF Vår 2003 Kartlegging av mulige brukere av pasienthotell UNN HF april 2004 Forprosjekt, Nytt Pasienthotell, UNN HF Hovedfunksjonsprogram for UNN A-fløy UNN HF Pasienthotell, Nye Molde sjukehus Hospitalitet

16 16 3 Organisering av prosjektet For konseptfasene for nytt pasienthotell UNN Tromsø er det oppnevnt styringsgruppe og arbeidsgruppe. Prosjektledelsen er videreført fra prosjektene Nytt sykehus Narvik og UNN A- fløy. Styringsgruppen Prosjekteier Gina Johansen Fag- og prosjektstøtte UNN HF Prosjektleder Asmund Myrbostad Fag- og prosjektstøtte SINTEF Ressursgrupper Arbeidsgruppe Rådgivere Delprosjekter Figur 2 Organisering av konseptfase nytt pasienthotell Tromsø Fagressurser Følgende innleide rådgivere og ressurser fra UNN HF har bidratt i gjennomføring av tidligfasen: Prosjektledelse: SINTEF Helse, prosjektleder Asmund Myrbostad Programansvarlig: Hovedfunksjonsprogram: SINTEF Helse, seniorrådgiver Hilde Tradin Skisseprosjekt: arkitekter NSW v/arkitekt Johannes Eggen og rådgivere fra Cowi AS. Hovedprogram utstyr: Hospitalitet AS, Ole Faafeng Overordnet teknisk program: UNN HF, konsulent Per Magnar Halvorsen Driftsøkonomiske konsekvensanalyser: SINTEF Helse, seniorrådgiver Tarald Rohde Beregninger økonomisk bærekraft: UNN HF, seksjonsleder Grethe Andersen Styringsgruppa Styringsgruppas medlemmer er oppnevnt av direktørens ledergruppe, UNN HF. Prosjektleder er sekretær for Styringsgruppa og forbereder og legger frem saker i møtene. Styringsgruppa har hatt 11 møter i perioden august 2009 til mai Referent i møtene har vært konsulent Finn Sørensen fra UNN HF.

17 17 Tabell 3 Styringsgruppen for konseptfasen nytt pasienthotell Tromsø Navn Stilling Arbeidssted Styringsgruppa Tor Ingebrigtsen Adm direktør UNN HF Marit Lind Viseadm direktør UNN HF Gina Marie Johansen Drifts- og eiendomssjef UNN HF Markus Rumpsfeld Klinikksjef UNN HF Grethe Andersen Seksjonsleder Økonomi og analyse Cathrin Carlyle Leder brukerutvalget UiT Inst ped/lærerutdanning Jorun Støvne Pettersen Klinikksjef UNN HF Rehabiliteringsklinikken Olaug Kråkmo Avd.leder K3K, Fødeavdeling Tor-Arne Haug Dir. forretningsutvikling Helse Nord RHF Tove Elisabeth Svee Konserntillitsvalgt Helse Nord RHF Prosjektleder og prosjektledelsen Den innleide prosjektlederen fra SINTEF har hatt det formelle og operative ansvaret på vegne av prosjekteier. Faglig støtte og prosjektstøtte er tilført gjennom personer som er tilknyttet prosjektleder innenfor det som i organisasjonsmodellen er benevnt prosjektledelsen. Tabell 4 Prosjektledelsen konseptfasen nytt pasienthotell Tromsø Navn Stilling Arbeidssted Prosjektledelse Gina Marie Johansen Drifts- og eiendomssjef UNN HF Guri A. Albriktsen Brukerkoordinator/klinisk rådgiver UNN HF Hans Petter Bergseth Rådgiver UNN HF Asmund Myrbostad Prosjektleder SINTEF Hans Petter Bergseth deltok tom Prosjektledelsen har hatt jevnlige møter på telefon i forkant av styringsgruppas møter Arbeidsgruppa Det er etablert en felles arbeidsgruppe for konseptfasen som har bidratt i gjennomføring av hovedfunksjonsprogrammet (HFP) og skisseprosjektet (SPR). Gruppen er oppnevnt av sykehusets ledelse og sammensatt av fagpersonell/ansatte fra sykehuset. Møtene er ledet av henholdsvis programansvarlig for hovedfunksjonsprogrammet og prosjekterende arkitekt. Arbeidsgruppen hadde oppstartsmøte september 2010 og har samlet gjennomført 6 møter frem til og med januar 2011, fordelt på 3 møter om HFP og 3 møter om SPR Tabell 5 Arbeidsgruppe konseptfase nytt pasienthotell Tromsø Navn Stilling Arbeidssted Arbeidsgruppe konseptfase Guri A. Albriktsen Brukerkoordinator/klinisk rådgiver UNN HF Cicilie Beate Sonstad Verneombud UNN HF Anne Stina Nordmo Avdelingsleder Fys rehab klinikken Olav M. Siverstsen Overlege Dagkirurgen Snorre Sollid Overlege UNN HF nevrokirurgi Astrid Ronesen Avd. leder Pasienthotellet Hilde Nordhus Oversykepleier UNN HF Kreft avd Hanne Frøyshov Hovedtillitsvalg DnLF UNN Tromsø Ann Jorunn Johansen Oversykepleier UNN HF medisinsk klinikk May-Liss Johansen Oversykepleier UNN HF Ortopedisk plastikk kir. Klnikk Tone Arntsen Prosjektleder UNN HF Gastroenterologisk avdeling Anne-Grete Johnsen Avd. leder UNN HF Avd. for sykepleie med. klinikk

18 Utarbeidelse av DFP For å sikre effektiv fremdrift i det videre planleggings- og prosjekteringsarbeidet ble det besluttet å gjennomføre Delfunksjonsprogram (DFP) i tilknytning til Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) og som en del av konseptfasen. Arbeidet med DFP er gjennomført av rådgivere fra SINTEF og med to ekstra arbeidsmøter i samme arbeidsgruppe som for HFP. 3.2 Beslutningsprosessen Prosjektleder har gjennom sitt mandat hatt det operative ansvaret og har i samråd med prosjektledelsen og prosjekteieres representant, drifts- og eiendomssjef Gina Johansen, tatt løpende beslutninger knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa. Viktige, faglige avklaringer og beslutninger om innhold og kvalitet har skjedd i Styringsgruppa. Det samme gjelder godkjenning av delutredninger. Med unntak av prosjekteringsgruppe for SPR som er kontrahert av UNN HF, har kontrahering av underleverandører for delutredninger vært prosjektleders (og dermed SINTEFs) ansvar. Slike underleveranser har vært utført av Hospitalitet (Hovedprogram utstyr (HPU), Overordnet teknisk program (OTP) og usikkerhetsanalyser), og Bygganalyse (bistand kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyse). Konseptrapporten godkjennes av Styret for UNN HF. Den endelige beslutning om oppstart neste planfase (forprosjektfasen) ligger hos Helse Nord RHF. 3.3 Oppbygging av rapporten For å lette lesingen er rapporten bygget opp etter en struktur som først beskriver viktig bakgrunnsstoff (mål, organisering, planprosess og metode). Deretter gis en gjennomgang, analyse og vurdering av de 3 alternativene som er utredet. I siste del av rapporten presenteres grunnlaget for og innholdet i de alternative løsningene. Til slutt presenteres planer for videre arbeid. Dette gir følgende struktur: Kapittel 1: Sammendrag og oppsummering Bakgrunn: Kapittel 2 beskriver målsettinger, rammer, forutsetninger og oversikt over grunnlagsdokumenter Kapittel 3 beskriver organisering av prosjektet og oppbygging av rapporten Kapittel 4 beskriver planprosessen generelt samt datagrunnlag, metoder og modeller som ligger til grunn for arbeidet i konseptfasen. Kapitlet beskriver også beslutningsprosessen i prosjektet. Valg av alternativ Kapittel 5 beskriver analyserer og drøfter alternativene og gir vurdering og anbefaling. Alternativene omfatter i tillegg til 0-alternativet, to ulike alternativer modeller for eierskap til bygget og organisering av driften, og to utbyggingsalternativ (alternativ A og B). Anbefaling av valg av driftsløsning kan først gjøres når det en eventuell ekstern driver er valgt.

19 19 Analyser og utredninger Kapittel 6 bygger på HFP og beskriver dagens pasienthotell med virksomhet, organisering og bygg. Kapittel 7 bygger på HFP og beskriver forventet aktivitet i 2020 med utgangspunkt i dimensjonerende forutsetninger, beregningsmodeller og metoder for beregning av effekter av omstilling. Kapittel 8 bygger på DFP og beskriver funksjonene for et nytt pasienthotell på et mer detaljert nivå enn HFP. Kapittel 9 omhandler konsekvenser av endringer for organisering, drift og bemanning Kapittel 10 bygger på SPR og beskriver de fysiske løsningene med illustrasjoner, tekniske løsninger, arealberegninger og kostnader Kapittel 11 bygger på HPU og beskriver utstyrsplanleggingen, krav til brukerutstyr og netto kostnadsramme for utstyret Kapittel 12 bygger på OTP og beskriver overordnede tekniske krav Kapittel 13 beskriver kostnader og investeringsbehov Plan for gjennomføringen av prosjektet Kapittel 14 beskriver planer for forprosjektfasen og gjennomføringsfasen Vedlegg 1. Mandat, grunnlag for målformuleringene Utrykte vedlegg Hovedfunksjonsprogram (HFP) Hovedprogram utstyr (HPU) Overordnet teknisk program (OTP) Delfunksjonsprogram (DFP) Skisseprosjekt (SPR) Rapport driftsøkonomiske konsekvensanalyser Referansedokumenter/idéfasedokumenter Konseptrapport UNN A-fløy

20 20 4 Planprosess og metode 4.1 Prinsipper for tidligfaseplanlegging Planlegging av nytt pasienthotell Tromsø følger planprosessen beskrevet i Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, utgitt av Helsedirektoratet 1. Konseptfasen startet i oktober 2010 og bygger på utredninger og vedtak frem til 2009, som samlet gir et beslutningsgrunnlag B2 som tilsvarer idéfaseutredningene. Figur 3 Planfaser og beslutningspunkter tidligfaseplanlegging Formålet med tidligfaseplanleggingen er å organisere og gjennomføre plan- og beslutningsprosessen på en slik måte at investeringene bidrar effektivt til å oppfylle målene for RHF og HF, innenfor de oppsatte rammene. Konseptrapporten er resultatet av utredningsarbeidet i konseptfasen og utgjør beslutningsgrunnlaget for B3 på HF- og RHF-nivå. 4.2 Datagrunnlag og kapasitetsberegning De kapasitetsberegninger som er vist i plandokumenter fra er erstattet med oppdaterte tall basert på pasientforløpsanalyser for hele UNN HF. Disse er gjennomført i 2009 ifm konseptrapporten for UNN A-fløy og Nye UNN Narvik. I tillegg gir driftsstatistikk for dagens pasienthotell (2010) oversikt over hvordan bruken av hotellet fordeler seg på ulike grupper av brukere. De omstillings- og effektiviseringstiltakene som inngår i planene for UNN A-fløy og Nye UNN Narvik er lagt til grunn for beregning av kapasitetsbehov for pasienthotellet, se tabell 6. Tabell 6 Omstilling og effektivisering Endring Overføring til pasienthotell Fra døgn- til dagopphold Til pasienthotell for dagopphold Økt kapasitet for dialyse (+30 %) og kjemoterapi (+20 %) Kommentar Innleggelse i pasienthotellplasser i stedet for ordinære senger. Gjelder f.eks. barselkvinner og pasienter som kan greie seg selv, men som må ha nærhet til hjelp fra helsepersonell ved behov. Pasienter som kan få dagopphold i stedet for innleggelse. Gjelder hovedsak elektive pasienter som i dag har 0-3 dg gjennomsnittlig liggetid. En andel av de pasientene som får dagopphold i stedet for heldøgnsopphold og som har behov for å ha opphold i pasienthotell i 1 døgn. Andelen dagkirurgi øker fra dagens nivå (ca 30 %) til ca 65 % i 2020 Dette er ut over effekten av den demografiske fremskrivingen. 1 Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, Helsdirektoratet okt 2009

21 21 Gjennom utvikling av dimensjoneringsgrunnlaget for A-fløya er det tatt hensyn til effekter av samhandlingsreformen, samordning av pasientstrømmer innad i HF-et og skjerming av de høyspesialiserte funksjonene i UNN Tromsø. Ved å bruke pasientforløp som grunnlag for beregning av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, er spesielle pasientgrupper vurdert ut fra endringer i behov. Den demografiske fremskrivingen viser en sterk økning av antall innbyggere frem mot 2020 (ca 13 %) i hele opptaksområdet, men dette varierer mellom en nedgang på 30 % i Torsken og en økning på 23 % i Tromsø. Antall eldre øker i alle kommunene, men økningen i antall er størst i Tromsø. Disse trendene forsterkes fra 2020 til Det er benyttet SSBs midlere verdier (MMMM) for sannsynlighet for befolkningsfremskrivingen. Flere mulige scenarioer for effekter av endringer i oppgavefordeling mellom sykehus og primærhelsetjenester er lagt til grunn for beregningene. Konsekvenser av endringene kommer til uttrykk som reduksjon i antall innleggelser og liggedager for pasienter som kan motta tilbud i primærhelsetjenesten.

22 22 5 Utredning av alternativer 5.1 Avklaring av alternativene Kapittel 5 bygger på kapittel 2 (forutsetninger, mål og rammer) og utredninger og beregninger som er omtalt i kapitlene 6, 7, 8, 10, 11, 12 og 13. Kapasitet og kapasitetsbehov Prosjektet var gitt en investeringsramme på 300 MNOK. Innenfor denne rammen kan det bygges en kapasitet på 170 rom. Kapasitetsbehovet er avhengig av hvilke grupper som skal bruke hotellet. Styringsgruppen besluttet en inndeling etter prioritet, og avhengig av valg av prioritet får man følgende kapasitetsbehov for rom: Prioritet 1: Innlagte og medisinsk nødvendige ledsagere/pårørende: 90 rom Prioritet 2: Som prioritet 1og i tillegg pasienter til dagbehandling og poliklinikk: 165 rom Prioritet 3: Som prioritet 2 og i tillegg pårørende: 206 rom Innenfor kostnadsrammen kan man løse kapasitetsbehovet for prioritet 1 og 2. Løsningen krever at en del polikliniske pasientene og pårørende fortsatt må bo på hoteller i byen. For å dekke kapasitetsbehovet i 2020 for alle prioritetene kreves det 206 rom. En økning på 36 rom vil kreve økte investeringer på ca 70 MNOK ut over rammen. Modeller for eierskap og drift Mandatet for prosjektet forutsetter at det utredes tre alternative modeller for eierskap og drift av hotellet. Modell 1: Bygging og drift i UNN HFs, samme modell som i dag Modell 2: Bygging i UNN HFs regi, drift av hotellet i privat regi etter konkurranse Modell 3:Bygging og drift i privat regi etter konkurranse om både bygging og drift. Modell 1 og 2 kan utbygges i regi av UNN HF og innenfor den samme økonomiske rammen på 300 MNOK. Det innebærer også den samme bygningsmessige løsningen. Modell 3 innebærer privat bygging, eierskap og drift etter en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid). Det innebærer at finansieringsansvaret og risiko blir overført til de private aktørene, og HFet betaler for alle tjenester gjennom døgnprisen. Fordelen er man ikke er avhengig av investeringsrammen, og risiko forbundet med driften overføres til en ekstern part. I tillegg åpner det for å utvikle et utvidet tilbud i Breivika også for andre brukergrupper ved UNN, UiT og andre og som krever investeringer ut over kostnadsrammen. Helse Nord RHF har etter interne drøftinger og kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, konkludert med at det ikke er behov for man i konseptrapporten tar opp alternativet med OPS. En OPS innebærer en spesiell kontraktsform som bygger på samarbeid mellom en offentlig part som er kjøper av tjenestene og en privat part som er eier av anlegget og ansvarlig for driften både av bygget og tjenesteproduksjonen. Begrunnelsen er at en OPS gir en binding som er å betrakte som finansiell leasing, noe det ikke er anledning til. Planene viser et hotell som er tett integrert i driften av sykehuset og hvor realiseringen av hotellet er en forutsetning for realisering av A-fløya. Skisseprosjektet viser tett fysisk sammenkobling og avhengighet mellom hotellbygget og sykehusanlegget. Det ansees derfor ikke som hensiktsmessig å gå inn for en OPS-løsning under disse forutsetninger. Mandatets modell 3 er derfor ikke utredet.