Oversikt over reformene s. 4-5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt over reformene s. 4-5"

Transkript

1 GULLKORN Midler med mål og mening ELLE melle INFORMASJON FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR Opprinnelig startet sparebankene som kornlager. Disse ble opp- rettet for å gi såkorn i dårlige år. Senere ble kornlagrene solgt, og betalingen ble brukt til egenkapital i sparebankene. Det er avkastningen fra denne egenkapitalen vi deler ut til allmennyttige formål i Møre og Romsdal. Kornlagrene er nå historie, men Sparebanken Møre leter fortsatt etter gullkorn i form av gode ideer og prosjekter. Vi tror at dersom de får støtte, vokser de seg sterke og er med på å gjøre hjemfylket vårt til et attraktivt sted å bo og arbeide også i fremtiden. Det legges særlig vekt på å støtte tiltak som er med på å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, samt skape kreativitet og lagfølelse. Vi er opptatt av å favne mang- foldet i hele regionen, tilgodese ulike aldersgrupper og gi rom for ulike kulturytringer - fra de klassiske og tradisjonelle til det nyskapende og eksperimentelle. Har du en god sak? Et GULLKORN som fortjener støtte søk via sbm.no. Søknadsfrist 1. mai Torill Ytreberg: IKKE VÆR REDD FOR REFORMER! s. 14 Strukturendringer i kø: Politikar Else-May Botten: Eg trur det blir 13 kommunar s Oversikt over reformene s. 4-5

2 «Fingrane av fatet» SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nødvendig politireform s. 8-9 Denne utgåva av SPOR handlar om statlege reformer og omstillingar. Overskrifta kan tolkast både som at vi ute i distrikta ber staten halde fingrane av fatet når det modell av private selskap og konsern. Dette gjer det vanskelegare for regionale og lokale interesser å få innsyn i og påverke prosessane, samstundes som ingen har ansvar for oss at vi ikkje har store nok fag- og kompetansemiljø, mens vi på den andre sida opplever at nabofylke både i sør og øst vinn når distriktskortet vert trekt fram. Nr gjeld «våre» statlege arbeidsplassar, eller at summen av endringane som skjer. Dette Tidligare statsråd Victor Norman omstillingsprosessane i staten er blitt flytta trass i at staten har vedtatt eigne retnings- meiner det er nokså lett å flytte/lokalisere Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune Ansvarleg redaktør: Sjukeheimsreformen blant de mest vellykkede Suksessfulle reformer s frå det offentlege politiske rom til lukka styrerom. Når eg skriv dette er det i alle fall tre prosessar som er viktige for vårt fylket som liner for lokalisering av statlege arbeidsplassar, både ved nyetablering og omorganisering. Desse vert dessverre stadig mindre relevant gjennom unntak og ved at ein statlege arbeidsplassar utanfor Oslo dersom det politisk vilje i regjeringa og ein er villig til å bli skjelt ut. Om det er det eine eller den andre som manglar vil eg ikkje meine Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik s går samstundes: Politi gjennomfører omorganiseringar «innanfrå» ved å gje ein sektor «ordre» om sjølv å noko om, men vi konstaterer at Møre og Romsdal ikkje er mellom vinnarane i Bioforsk omorganisere ut frå mål og retningsliner kampen om statlege arbeidsplassar. Den Redaksjonsgruppe for denne utgåva: Terje Heggem, Ingrid Kvande, Inger Moene, Trygve Grydeland, Elin J. Lyngstad, Ingvild D. Sæter, Vi liker best det trygge og kjente s Ikke vær redd for reformer s. 14 Fiskeridirektoratet Når det gjeld omorganiseringa av politiet vil politidirektoratet ha ein avgjerande rolle i å bestemme strukturen, utan at det er invitert til brei politisk debatt. Styret i sett av fagdepartement som t.d. for Universitets- og Høgskulesektoren. Staten er eit stort og mangehoda «troll». Siste teljing viste at staten har organisert verksemda si etter over 30 ulike regionsinn- same Norman skal ikkje ha mangla vilje, og han skal ha honnør for det arbeidet han gjorde som statsråd på dette feltet. Ansvaret kviler sjølvsagt ikkje berre på regjeringsapparatet. Vi har eit ansvar også og Ole Helge Haugen Bioforsk innstiller på det som i realiteten delingar. Kanskje ikkje vanskeleg å forstå at sjølv, både regionalt og lokalt. Det vi må Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Betre med færre høgskolar? Kva betyr reformene for oss? betyr nedlegging i Tingvoll, med nesten 40 kompetasearbeidsplassar, utan nokon reell politisk prosess på førehand. Nokon offentleg debatt kring flytting av Fiskeridirektora- ein då misser oversikta over heilskapen? Staten er og ein stor arbeidsgjevar med over tilsette. Møre og Romsdal har få statlege arbeidsplassar, berre for å kome kunne be om er at prosessar kring etablering, lokalisering og omorganisering av statleg verksemd skjer ope og på ein slik måte at ein både politisk og fagleg får vere Illustrasjon framside: s s tets regionkontor frå Ålesund til Trondheim på landsgjennomsnittet treng vi ei auke med å påverke før alle premissane er lagt. Benjamin Westerfjell før innstillinga frå Fiskeridirektøren har vi på om lag 50%, men vi opplever at vi stadig Det er vel heller ikkje mykje å be om at heller ikkje hatt. Å flytte regionskontoret sakkar meir akterut. Ein auke opp til staten tar eigne retningslinjer på alvor, og Trykk: frå det største fiskerifylket i landet, uan- gjennomsnitt svarar til nesten ser på summen av alle endringsprosessar Mediatrykk sett korleis ein måler, til ein by nesten utan arbeidsplassar eller alle sysselsette i som skjer. fiskerihistorie og næringsaktørar, bør ikkje Sunndal og Nesset kommune til saman. Opplag: eks gjerast med eit administrativt grep. Vi ser ei utvikling der statleg verksemd i stadig større omfang blir organisert etter Vi opplever ofte å falle mellom to stolar i kampen om statlege kompetansearbeidsplassar. Det vert på den eine sida brukt mot Ottar Brage Guttelvik, Fylkesrådmann Kontakt: SPOR på nett: Annonsar: Møre og Romsdal Media tlf ISSN MILJØMERKET 241 Trykksak 599 Vår verden av reformer Statlege reformer skaper sentralisering... 7 Nødvendig politireform Lensmann dag og natt Sjukeheimsreformen Ikke vær redd for reformer Kort sagt Suksessfulle reformer Kva betyr reformene for oss? Ærlig talt: Petter Ingeberg Betre med færre høgskolar? Norman for heile landet Vi liker best det trygge og kjente Kort sagt Den som har skal få Statistisk sett Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune...tilbyr utdanning på fagskolenivå? Fagskoleutdanning er ei toårig tertiærutdanning som bygger på fagbrev frå vidaregåande skole eller realkompetanse. Vi har to fagskolar, den eine ligg i Ålesund den andre i Kristiansund....sender direkte frå alle fylkestinga? Du kan følgje sendingane på mrfylke.no/politikk/web-tv...har ansvaret for Kultursekken? Kultursekken er Møre og Romsdal fylke sitt svar på Den kulturelle skolesekken (DKS) - eit nasjonalt tiltak for å satse på kultur i barnehage, grunnskolen og den videregåande For 100 år sidan: I mellomkrigstida var det kinoen folk først og fremst besøkte, dersom dei skulle ha seg ein kveld ute på byen. Molde fekk den første kinoen i 1908 og Kristiansund hadde tre frå I 1912 fekk Ålesund sin første faste kinematograf. Alle kinoane var private føretak. Etterkvart vart tanken om offentleg kontroll og ansvar gjeldande over heile landet, og i 1913 kom det ei lov som gav kommunane konsesjonsrett til all offentleg filmframvisning. I Ålesund tok kommunen over all kinodrift i 1918, i Molde i 1921 og i Kristiansund Kjelde: Løseth, Arnljot: Fylkeshistorie for Møre og skolen. Romsdal, bind

3 Vår verden av reformer Stadig oftere blir vår hverdag endret av reformer eller omorganiseringer innen offentlig sektor. Tekst: Terje Heggem Mange har ikke noe forhold til endringene før de griper konkret inn i deres liv; andre deltar i de til dels lange prosessene som ligger forut for de konkrete endringene. Mange av reformene har sitt utgangspunkt i et utvalgsarbeid med påfølgende politisk behandling i departement og regjering. Men til slutt er det regioner, kommuner, lokalsamfunn og du som innbygger som skal forholde seg til konsekvensene av reformene. Her er noen av de reformene som setter sitt preg på dagens samfunndebatt og som du også helt sikkert vil få oppleve konsekvensen av aller helst på en positiv måte. Toll og Skatteetaten omorganiseres Regjeringen går inn for å omorganisere Toll- og Skatteetaten. Skatteetaten får et helhetlig ansvar for skatter og avgifter, mens den nye tolletaten skal styrkes og rendyrkes til å drive grensekontroll og vareførseladministrasjon. Målet med omorgansieringen er en mer effektiv og bedre skatte- og avgiftsforvaltning. Ansvaret for særavgifter, blant annet bilavgifter, flyttes fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Det samme gjør ansvaret for merverdiavgift ved innførsel av varer. Overføringen skal være gjennomført senest 1. januar Omorganisering av Fiskeridirektoratet Fiskeridirektøren foreslår å flytte regionkontoret fra Ålesund til Trondheim som en del av omorganiseringen av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektøren anbefaler en løsning med tre regionkontor i Norge, mot syv i dag. I denne modellen vil Møre og Romsdal ligge under region Midt sammen med Trøndelagsfylkene. Avdelinga i Ålesund kan bli gjort om til et distriktskontor, mens avdelingen i Kristiansund skal beholdes. Kontoret i Fosnavåg er foreslått lagt ned. Samhandlingsreformen Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Det er viktig med god samhandling når ansvaret for pasienten flyttes mellom sjukehus og kommuner, og mellom avdelinger og enheter innen sjukehus og kommuner. Reformen ble igangsatt i 2012, og for flere av tiltakene er det frist for gjennomføring i 2015; det gjelder blant annet kommunenes plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Reform av oppdrettsforvaltningen Stortingsmeldingen om havbruksnæringen kan også inneholde en reform av oppdrettsforvaltningen. Oppdrettsforvaltningen i dag består av en rekke instanser som skal behandle søknader etter flere sektorlover. Disse er kommunen (Plan- og bygningsloven), Mattilsynet (Matloven og dyrevelferdsloven), fylkesmannen (Forurensingsloven) og Kystverket (Havne- og farvannsloven). Fylkeskommunen har rollen som koordinator og skal fatte vedtak etter akvakulturloven. Dersom det blir gitt avslag etter en eller flere av sektorlovene så skal det også fattes avslag etter akvakulturloven. Strukturendring innenfor universitet og høgskolesektoren I januar 2014 satte regjeringen i gang arbeidet med en stortingsmelding om hvilken struktur vi skal ha i norsk høyere utdanning. Alle de statlige universitetene og høyskolene er bedt om å vurdere hvordan den enkelte institusjon skal finne sin posisjon i et landskap med færre institusjoner og tydelige forventninger til akademisk standard. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har hatt dialogmøter med universiteter og høyskoler om deres foreløpige innspill. Av de tre høgskolene i vårt fylke, har Ålesund valgt å slutte seg til NTNU. Volda og Molde ser på alternative løsninger til en Fylkeshøgskole. Kommunereformen Reformen innebærer også overføringer av midler, blant annet 5 milliarder kroner fra staten til kommunene, og 4,2 milliarder fra sjukehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sjukehusregningen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivingsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sjukehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. Endring av Innovasjon Norge Formålet er å bidra til å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv virkemiddelaktør som er enklere å forholde seg til for kundene. I høringen foreslås det å øke styrets handlingsrom når det gjelder innretningen av virksomheten. Samtidig Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel- kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å ut- Reform; Fra Wikipedia, den frie encyklopedi; En reform vikle (eller gode og attraktive reformasjon, lokalsamfunn. fra fransk reformer, legges det opp til at selskapet i større grad Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene blir ansvarlig for egne forpliktelser. Man fra latinsk reformare, «forme på ny»)[1][2] er i politikken en betegnelse har fått betydelig på forandring til det bedre. ønsker også en vurdering av alternativ Dette skjer lovlig, planlagt og fredelig, i motsetning større ansvar til for velferdsoppgaver en revolusjon, siden som skjer raskt og eierstruktur ofte med delt eierskap mellom staten og to fylkeskommuner og en eierskaps- den gang. I Kommuneproposisjon 2015 med hjelp av makt, og som er en mer fundamental eller presenterte radikal regjeringen den form helhetlige for endring. Reform 94, struktur hvor departementet forvalter planen for kommunereformen. eierskapet alene. som var en rekke endringer gjort i det norskeskoleverket, er et eksempel på en reform. Deformasjon; Fra Wikipedia, den frie encyklopedi; Deformasjon eller deformering er endring i form forårsaket av en tilført kraft. Deformasjon kan være elastisk eller plastisk, eller en kombinasjon av begge. En tilstrekkelig stor deformasjon fører til brudd. For sprø materialer (f.eks. glass) vil denne skje nokså momentant. Ofte vil en deformasjon 4 være en kombinasjon, men slik at den ene typen er så dominerende at man kun betrakter den dominerende typen. Nærpolitireformen Både 22. juli-kommisjonens rapport og Politianalyseutvalgets utredning Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer, påviste behov for endringer i Politi- og lensmannsetaten i Norge. Reformen vil innebære en ny struktur - og færre politidistrikter: fra 27 til 12 der Møre og Romsdal blir ett av dem. Færre distrikt skal gi bedre forutsetninger for å utvikle spesialistfunksjoner og kapasitet til å håndtere større og alvorlige saker og hendelser. Antall tjenestesteder skal også reduseres. Man skal ikke opprettholde lensmannskontorer, men få flere operative og synlige politifolk. 5

4 Fylkesordførar Jon Aasen ikkje i tvil: Statlege reformer skaper sentralisering Molde - gdansk ny direkterute! STARTER 30. MARS AVGANG MANDAG OG FREDAG VI HAR IKKE BARE LANDETS BESTE LOGISTIKKUTDANNINGER Vi har også bachelor- og masterstudier innen sykepleie, vernepleie, økonomi, idrett, juss og samfunnsfag. Høsten 2015 tilbyr vi følgende studier: Bachelor / årsstudier Vernepleie Sykepleie, Molde og Kristiansund IT Logistikk og SCM Petroleumslogistikk, Kristiansund Sport management Idrett Juss og administrasjon Juridiske fag (Juss) Statsvitenskap Bedriftsøkonomi Revisjon og regnskap Økonomi og administrasjon Master / videreutdanning Logistikk Engineering logistics Petroleums logistics (Ny) Økonomi og administrasjon (Siviløkonom) Samfunnsendring, org. og ledelse Tverrprofesjonelt samarbeid Motiverende intervju og kognitiv terapi i atferdsendring Kunnskapsbasert praksis Behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor Søknadsfrist 15. april Eit strålande eksempel på sentraliserte reformer er Skatteetaten, som skal flytte heilt til Lillestrøm. Fyrste stopp på Flytoget er langt nok ut på landet. Finansdepartementet tenkjer sånn; vi skal flytta dei ut, men ikkje lenger ut enn at vi kan besøke dei i lunsjen! Ein lett ironisk fylkesordførar Jon Aasen i Møre og Romsdal fylkeskommune er ikkje imponert over korleis ulike delar av landet får nytte av ulike statlege reformer, og som politisk leiar likar han ikkje alt han ser av potensielle endringar. Det blir eit slag om samfunnsretning framover. Møre og Romsdal er verdiskapingsfylke nummer ein i Norge pr. innbyggar, men toler ikkje ei statleg tapping. På ei kort veke kan eg nemne oppslag rundt Skatteetaten. Politietaten, beredskapen for sokkelen, Kystdirektoratet, og ikkje å gløyme Bioforsk. Dette gjer noko med oss. Vi skal bruke tida på å utvikle det vi har, ikkje all uroa. Det blir feil fokus. Ser konsekvensane raskt Han meiner fylkeskommunen bør ha ei sterkare rolle før nye statlege reformer vert iverksett. For fylkeskommunen har kompetanse til å sjå konsekvensane. Vi har eit godt rusta mannskap med lang erfaring og sterke politiske organ, så vi ser ganske fort konsekvensane av statlege reformer for vår del, og då er det ikkje alltid vi blir glade, korkje for vinkling eller effekt. Dei fleste statleg initierte reformer har ein sentraliserande effekt, det ligg i saken sin natur. Vi ser tendensen også andre plassar. Fiskeridirektøren i Ålesund, ein by som har landets største fiskerihamn, vil dei flytte til Trondheim, kjent for E6, tog og fly, ikkje for fisk. Men det er lett kontrollerbart. Sånn er det berre. Slaget står no Kva tenkjer fylkeskommunen om ei slik utvikling? Kvifor øydelegge statstilbod som har høg kompetanse, som er i kontakt med næringa og det miljøet det gjeld og som har fagfolk. Dei har heller ikkje problem med rekruttering. Ein slik arbeidsplass er mykje meir verdifull i til dømes Kristiansund enn to mil utanfor Oslo. Her oppe er dette kompetansearbeidsplassar som verkar supplerande på arbeidslivet, og er med det veldig verdifulle arbeidsplassar. Det er merkeleg at Staten ikkje ser på seg sjølv som ein kompetansefordelar, men blir veldig nærsynt. Aasen peikar på at stadig meir av befolkninga bur i dei største byane, presset blir svakare og svakare. Men det er no slaget står om å ta heile landet i bruk, det vil seie om vi skal sentralisere Norge eller framleis ha eit land som har tilbod utanom dei store byane. Akademia tilpassar seg. Flytter du arbeidsplassen, flytter du også søkarmassen. Så for ein som er kvalifisert er ikkje dette vanskeleg. Men for det samfunnet som misser desse arbeidsplassane, er det eit kjempeproblem. Stille før stormen Kva er den viktigaste statlege reforma for innbyggarane i fylket? Det er kommunereformen, som engasjerer folk i den grad at røter og ryggmargsrefleks lett overstyrer rasjonelle tankar. Eg trur kommunikasjonsutviklinga gjer at ein må akseptere at det vert reguleringar av og til. Er det bra aksept for kommunereformen? Vi er berre i innleiinga enno, det er stille før stormen. Det er stort sett ordførarar som har uttalt seg, og ein del formannskap som har vore på besøk her og der. Det er som giftarmål i gamle dagar, ein er blid og hyggeleg og ein akseptabel friar. Statsråd Jan Tore Sanner er nok ikkje veldig nøgd med responsen, han vil heller ha storkommunar for seinare å leggje ned fylkeskommunane. Men utan nye oppgåver vil ikkje store kommunar sjå dagens lys. Trur ikkje at det kjem store regionar heller. Sanner har dessutan fått negativ hjelp av NHO, med forslag om storkommunar, som Sunnmøre kommune frå Vanylven til Sandøy. Då er ein ikkje oppteken av kommune-noreg, men av å hente økonomisk gevinst ved å sentralisere. 6 7

5 Endring i Nødvendig politireform Jonny Nauste fra Tornes i Fræna opplevde hverdagen på lensmannskontoret på Tornes i «gamle dager». Den gang hjalp man befolkningen i kommunen med det aller meste, smått og stort, nærmest som bygdas «advokat». Reform 2000 førte til at det ble 27 politidistrikter i Norge, mot 54 tidligere. Endringen skjedde fra Politimester Arnstein Nilssen er en av de få politimestere ble utnevnt som politimester den gang som fortsatt sitter. Det skulle også skje en strukturendring med lensmannskontor og politistasjoner, men det ble politisk besluttet at denne prosessen skulle stoppe. Det ble derfor etablert driftsenheter, med flere lensmannskontor eller politistasjoner samlet i en enhet. I midten av 90-tallet ble det administrative ansvaret for lensmennene, som til da hadde ligget til fylkesmennene, overført til politimestrene, slik at lensmannen fikk én overordnet instans å forholde seg til. Lensmannen har imidlertid fortsatt en rekke oppgaver utover det rent politimessige, som å bistå skifteretten, være namsmann og notarius publicus i distriktet. Innenfor disse såkalte sivile gjøremålene har lensmannen fortsatt et selvstendig ansvar i forhold til politimestrene. Tekst : Ove Rødal I dag, 35 år senere, styrer romsdalingen Norge med stødige hender i en helt annen tid med nye, omfattende reformer på trappene. Han minnes mange spesielle oppgaver fra Fræna-tiden, som bidragsfogd, utbetaling av rovdyrpremie for rev og kråke, avlesing av kilometerstand for dieselkjøretøy og innfordring av Tono-avgift. I tillegg var lensmannen manntallsfører ved kommune- og stortingsvalg. God start Jeg er glad for starten i Fræna i Der hadde lensmann Odd Meeks stab en rekke oppgaver å ta seg av i tillegg til kriminalitetsbekjempelse. Vi fikk en enorm kontaktflate, minnes Nauste. beidstiden, og ingen oppgaver. Et eksempel var å hjelpe publikum gjennom «jungelen» av lover og regler. Ikke minst var mange etterlatte glade for hjelpen de fikk i samband med arveoppgjør. I dag er det en annen virkelighet vi møter i Norge. Kriminalitetsbildet har endret seg mye, med utfordrende oppgaver; data- og økonomisk kriminalitet, grov vold, vold i nære relasjoner, flere drap og mobile vinningskriminelle som kommer fra europeiske land. Han påpeker at norsk politi har mange kompetente og flinke ansatte. Men det er viktig at vi for framtiden sikrer oss kompetanse innen de nye kriminalitetsområdene. Ønsker ny politireform flere medlemmer på Sunnmøre enn i Romsdal og Nordmøre, ønsker den nye politireformen med færre distrikter velkommen, og spesielt avtalens økte fokus på ledelse- og ledelsesutvikling. Ledelse er et fag som i dag ikke blir tatt nok på alvor. Vi er også enige i at færre politidistrikter er nødvendig for at politidistriktene skal kunne levere likeverdige tjenester, sier Nauste. Vi er glad for at regjeringspartiene og Venstre endelig har inngått en avtale om nærpolitireformen. Et helt nødvendig grunnlag for at regjeringen kan legge fram en proposisjon om dette for Stortinget, sier Jonny Nauste. Han har vært leder siden 2008, og har lyst på NØDVENIG POLITIREFORM Jonny Nauste fra Fræna leder Norges Politilederlag i en spennende periode med nye reformer. Selv fikk han en flott start hos lensmann Odd Meek ved lensmannskontoret i Fræna i (Foto: Liv Hilde Hansen - YS) på å implementere nærpolitireformen. Slagkraftige enheter I dag er det ifølge 56-åringen for mange lensmannskontor hvor det ikke er nok tjenestemenn og -kvinner tilstede. Flere lensmannskontor og politistasjoner må derfor slås sammen for å bli mer robuste, med blant annet sterkere fagmiljøer. Ved sammenslåinger vil vi få slagkraftige enheter som kan etterforske saker, forebygge og skape trygghet for innbyggerne, slår han fast. Samtidig er han en sterk forkjemper for best mulig samhandling er et effektivt forebyggende tiltak. Dette er viktig, for, i fellesskap å kunne forebygge kriminalitet, at vi er der folk flest bor og at tas hensyn til ulik hetene i landet. Det er stor forskjell på Østlandet og Finnmark. Kravet om at minst 90 prosent av befolkningen skal nå fram til nærmeste politienhet innen 45 minutter, sikrer et godt forankret nærpolitii i grisgrendte strøk, legger han til. Som leder for Norges Politilederlag er han glad for at politiet beholder et sivilt preg ved at de fleste forvaltningsoppgaver Den sivile rettspleie blir i etaten. Dette er oppgaver som er med å styrke grunnlaget for det enkelte 12 nye foreslåtte politidistrikt 1. Østfinnmark: Østfinnmark politidistrikt 2. Nord: Troms fylke og Vestfinnmark politidistrikt 3. Nordland fylke 4. Trøndelag: Nord- og Sør-Trøndelag fylke 5. Møre og Romsdal fylke 6. Vest: Hordaland politidistrikt og Sogn og Fjordane fylke 7. Rogaland: Rogaland fylke pluss Sirdal kommune og Sunnhordland/Haugaland politidistrikt 8. Agder: Vest-Agder unntatt Sirdal kommune og Aust-Agder fylke 9. Sør-Øst: Telemark, Vestfold, Buskerud fylke og Asker og Bærum politidistrikt 10. Oslo politidistrikt 11. Øst: Follo, Romerike og Østfold politidistrikt 12. Innlandet: Oppland og Hedmark fylke Det er i dag 27 politidistrikt. Det blir også en dramatisk nedgang i antallet politistasjoner og lensmannskontorer fra dagens 354. De sivile oppgavene utgjorde en stor andel av ar- Norges Politilederlag, som foreløpig har langt to nye år ved valget i mai for å kunne være med mellom kommune, skole og politi fordi dette lensmannskontor. 8 9

6 Lensmann dag og natt Lensmann Alf Sollid i Tingvoll er ikke i tvil om hva som har vært hans største oppgave som lensmann i 30 år; orkanen i 1992! Tekst : Ove Rødal Sollid, som blir pensjonist 1. april, måtte ta seg av 340 naturskader, som medførte like mange befaringer og takster. Resultatet var jobb dag, kveld og ofte natt, og tre års ekstra arbeid for lensmannen! Sollid legger ikke skjul på at han var stolt da hans arbeid sammen med takstmenn ble en mal for hele landet for denne type oppgaver. Lensmannens innsats ble spesielt nevnt da Naturskadefondet hadde sitt 50-årsjubileum, og han var invitert som gjest. Ikke en klage Jeg husker jeg var spent på om mine tellinger av hvert tre stemte overens med det som ble levert av tømmer. Og det gjorde det. Jeg fikk ikke en eneste klage, sier Sollid med en smil. Skadene var store, først og fremst på skog og skogsveger. Mens Sollid jobbet lange dager med skader etter orkanen, tok de to andre betjentene seg av de andre sivile og politimessige oppgavene ved lensmannskontoret. En fordel hadde orkanen. Det er bygd et stort nett av skogsveger etterpå, som gjør det mye lettere å ta seg fram. sier Sollid og legger til at fra 2017 er det ikke lenger Naturskadefondet som tar seg av slike skader, men forsikringsselskapene. Trygghet Alf Sollid er lokalleder i politilederlaget og har jobbet i 41 år i lensmannsetaten når han går av 1. april. Han har jobbet flere steder rundt i landet. Men i 1984 ble han tilsatt som lensmann i Tingvoll, og der han han vært en trofast støttespiller i over 30 år. I samband med Nærpolitireformen og inngangen til pensjonisttilværelsen har han et sterkt ønske om at lensmannskontorene beholder mange av de sivile oppgavene de har. Det vil gjøre det mulig å opprettholde kontorer som ellers vil bli nedlagt. En godt fungerende lensmannskontor er en stor trygghet for befolkningen. Sollid og hans kolleger har hatt likestilte vaktordninger gjennom hele uka som har sikret rask respons når noe har skjedd. Selv kunne det bli opptil 73 utrykninger på lensmannen i løpet av ett år, i tillegg til alle oppgavene på kontoret! Folk kunne alltid være sikker på at de fikk den hjelpen de trengte - alle årets dager! Godt miljø Men inngående kjennskap til lokalmiljøet har også sakene vært lettere å håndtere. Og trengte vakthavende ekstra hjelp, stilte alltid kollegene opp, sier Sollid. Han synes aldri det var en belastning å ha mange vakter, og han kjente hver kollega så godt at de fikk brukt sine sterke sider i arbeidet. Miljøet var tett og godt. Lensmann Alf Sollid i Tingvoll hadde vaktordninger som dekket hele døgnet med utrykning til både små og store oppgaver lokalt. Foto: Yngve Lie, Aura Avis. Jeg har alltid hatt som innstilling at det er vår oppgave å stille opp når det er behov for det. Det er viktig og gir oss stor tillit i befolkningen. Lensmannen legger ikke skjul på at han alltid har hatt en sunt og godt konkurranse-instinkt, og det har medført at lensmannen med sitt påmonterte politiskilt på privatbilen har vært før brannvesenet på skadestedet. Både Sollid og betjentene brukte egne biler, med fullt utstyr i bilen. I 1994 kom lensmannsetaten under politimesterne i forbindelse med en ny reform, og det medførte vaktsamarbeid med Sunndal og senere Nesset, med mindre vaktbelastninger, men lenger responstid. Alt til sin tid Lensmannen ønsker seg likevel ikke tilbake til gamletida, selv om det var en tid han ser tilbake på med gode følelser. Utvikling krever at ting endres og at etaten tilpasses nye oppgaver. Før hadde vi full oversikt over hvem som kunne skape politimessige problemer i vårt distrikt, det var nesten alltid lokale folk. Slik er det ikke lenger. Kriminalitetsbildet har endret seg totalt og det krever andre virkemiddel enn for 30 år siden. Det er som med det meste, alt til sin tid, sier Sollid. DEE DEE BRIDGEWATER & THE NEW ORLEANS JAZZ ORCHESTRA ROBERT PLANT & THE SENSATIONAL SPACE SHIFTERS GREGORY PORTER / D ANGELO / VERONICA MAGGIO SKRUK & OAKLAND INTERFAITH GOSPEL CHOIR THE BAD PLUS JOSHUA REDMAN / DANIEL HERSKEDAL SLY & ROBBIE MEET MOLVÆR / VIJAY IYER TRIO / MØSTER! KURT ELLING / KRIS DAVIS / TIGRAN HAMASYAN JACK DEJOHNETTE MADE IN CHICAGO / EMILIE NICOLAS DRIVING MILES / MARIUS NESET / KROKOFANT ESPEN REINERTSEN & TRONDHEIM JAZZORKESTER BJØRN ALTERHAUG TIDEN LEKER OG LER FLERE KOMMER

7 Ole Eimund Øverland Bosatt i Søvika i Gjemnes. Fyller snart 80 år, og jobber med Gjemnes kommunes 50-årshistorie. Tidligere lokal- og fylkespolitiker i Gjemnes for Senterpartiet. Sluttet som politiker i Lokal ordfører i 18 år, fylkesordfører i 8 år. Viktig nærings- og samferdselspolitiker i regionen i flere tiår. Ole Øverland var en svært sentral i arbeidet for å få Ormen Lange-anlegget til Nyhamna. POLITISK SUPERVETERAN Ole Eimund Øverland heime i Søvika. Han jobber for øyeblikket med Gjemnes kommunes 50 år lange historie i bokform. Sjukeheimsreformen der kommunen tok over ansvaret, er en av de han husker som mest vellykket. Men han er ikke fornøyd med statens penge- ved at kommunene kan ta over fylkeskommunale overføringer for å finansiere dem, og omtaler oppgaver og legge grunnlaget for 4-5 store regioner. spesielt vegreformen som et skrekkens eksempel. Selv er jeg ikke for store regioner. Jeg mener tida over noe som var godt drevet og funksjonsdyktig, Et godt unntak nevner han likevel, sjukeheim- er overmoden for å legge ned fylkesmannsembetet, og det er ikke vanlig når kommunene får seg reformen på slutten av 80-tallet! etter 40 år med utredninger av spørsmålet. En sterk pålagt nye oppgaver. Normalen er at det ikke Få kan mer om kommunestruktur og Møre folkestyrt fylkeskommune er det som best kan følger med nok penger, men slik var det ikke her. videreutvikle Møre og Romsdal og legge til rette Reformen ble gjennomført veldig bra. Senterparti-nestoren ble innvalgt i det nye Gjem- for gode bo- og arbeidsregioner! etablert for 50 år siden. Nå er den ungdommelige - Sjukeheimsreformen blant de mest vellykkede Ole Eimund Øverland mener reform-farten i Norge jevnt over har vært god og tilpasset samfunnets behov. Tekst : Ove Rødal Foto: Espen A. Istad 12 Det var en grei overgang for oss, fordi vi tok og Romsdal fylke sin historie enn Ole Øverland. nes kommunestyre og formannskap da dette ble Kommune- og fylkeskommunenestor Ole Eimund Øverland: er påtrengende. Sjukeheimen pensjonisten på snart 80 år i gang med å lage jubi- Ole Øverland var 29 år da han kom aktivt inn i leumsbok for Gjemnes kommune. politisk arbeid. Jeg ga meg som politiker da jeg var 68 år, sier I samband med etableringen av den nye I dag har Gjemnes kommune også et eldresenter samme sted, der beboerne har sine egne leiligheter og i stor grad greier seg selv, men blir tilbydd nødvendige kommunale tjenester. Psykisk utviklingshemmede Øverland, som de siste månedene blant annet har kommunestrukturen i 1964 var det ekstraordinært HVPU er en annen stor reform som Øverland husker bladd i protokoller og gamle aviser fra Romsdal og valg høsten samme år, og fra 1. januar 1965 var veldig godt, også fordi han den gang var leder for Nordmøre i samband med jubileumsboken. Gjemnes ny kommune. Jeg satt der helt fram til 1992, Kommunene Sentralforbund i Møre og Romsdal. Veldig arbeidskrevende, men spennende. Det i 18 av årene som ordfører og 16 av dem sammen- Gjennomføringen av reformen gikk svært blir på mange måter som å gjenoppdage sitt eget hengende over fire perioder, sier Øverland, som bor bra på grunn av innsatsen fra KS og engasjerte politiske liv! i barndomsheimen i Søvika, bare et par steinkast fra rådmenn og ordførere i kommunene. Jeg var grensa til Eide kommune og med storslått utsikt mot ordfører den gangen, og reformen krevde en tett Averøy fra skrivestua si. Like kjent er han som fylkes- oppfølging i samband med at de som bodde på Øverland vet at Gjemnes som en liten kommune politiker. Karrieren er startet i 1987 og varte til 2003, Hellandheimen skulle flytte til egne, spesialtilpas- mellom to byer har flere beilere. En ny kommune- de to siste periodene som fylkesordfører. sede boliger i hjemkommunen, minnes Øverland. Kommunereform reform vil medføre større kommuner i framtida. Det er 50 år siden forrige regulering av Øverland har opplevd utallige reformer som po- Han legger til at det var en stor omstilling også litiker og samfunnsaktør, og han er ikke i tvil om at for de psykisk utviklingshemmende, som ikke er kommunegrenser. Det kan i seg selv være grunn den av de han husker med størst glede er kommu- noen ensartet gruppe, men er på mange ulike nivå nok til å drøfte og foreta endringer. Min spådom nenes overtagelse av sjukeheimene i 1988, etter at funksjonsmessig. er at dersom en skal basere seg på frivillighet så fylkeskommunene hadde hatt ansvaret siden blir det ikke noen stor reform. Skal det bli store Det var en stor reform for kommunene. Generelt var det betydelige utfordringer knyttet til reformen. Ikke alle taklet endringene kommuner, må det tvang til. I den forbindelse må Fylkeskommunen hadde gjort en god jobb, sier like godt. Jeg synes likevel Gjemnes kommunen en også se på inntektssystemet. Enkeltkommuner Øverland. Med modernisering og påbygging i form greide seg ganske bra, blant annet takket være med uforholdsmessig store inntekter på grunn av av helse- og omsorgssenter, har sjukeheimen i godt samarbeid med fylkeslaget for funksjons- spesielle skatteregler bør kunne dele med den Gjemnes gjort god tjeneste i mange år, men med hemmede som jobbet for å ivareta det enkelt region de er en del av. samme press som i andre kommuner: Flere eldre menneske. Reformen har gått seg til med årene, og Jeg ønsker heller ikke for store kommuner, og med det også økt antall som har behov for sju- 20 år etterpå er det lite debatt. Jeg tar stillheten som fordi dette vil svekke fylkeskommunene på sikt keheimsplass som gjør at behovet for fornying nå tegn på at den fungerer rundt om i kommunene. 13

8 Ikke vær redd for reformer Reformer er ofte helt nødvendig i det norske samfunn. Det er behov for forenkling, sier regiondirektør i NHO Møre og Romsdal, Torill Ytreberg. Hun advarer mot at vi sloss mer internt enn mot omgivelsene utenfor regionen. Tekst: Terje Heggem Foto: Espen A. Istad REGIONDIREKTØR: NHO Møre og Romsdal, Torill Ytreberg. Lyst å starte bedrift? hoppid.no i din kommune tilbyr kurs, råd og rettleiing. Kurs våren 2015 «Skal-skal ikkje?» For deg som vil starte bedrift 13. mai Kristiansund Forretningsplanlegging -utvikling av forretningsmodell 22. april Vestnes 4. juni Kristiansund Styrekompetanse 5. mai Ulstein En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME NHO i vårt fylke er blitt hørt i flere av de reform- sterke sterkere; altså en sentralisering av makt? arbeidet egentlig starter. Vi er som regel 2. juni Kristiansund prosessene som vi har hatt den siste tiden. Blant Det er viktig at reformene forholder seg høringsinstans, men mye tyder på at vi må annet i den såkalte Politireformen med oppdeling i Politidistrikt og samordning AMK og 110-sentraler. Her jobbet NHO sterkt for 12 distrikt og at Møre til hva som er både effektivt, forenklende og samtidig naturlig. Omorganiseringen av Innovasjon Norge må eksempelvis ta hensyn holde oss orientert langt tidligere. Vi har snakket med våre politikere på Mørebenken at i fremtiden må vi bli delaktig tidligst mulig i Fleire kurs og påmelding: www. hoppid.no og Romsdal skulle bli ett av dem. Her fikk vi fullt til hvilket næringsliv vi har i fylket vårt; det arbeidet. gjennomslag med argumenter som at det var unaturlig å legge vårt fylke under Trøndelag. Den videre lokalisering av funksjoner vil ikke NHO engasjere er her de har det største distriktskontoret og største utlåns-portefølje! Derfor er det viktig at vi fortsatt må ha en tung og faglig represen- Kommunereformen er kanskje størst og viktigst; hva forventer du deg av dette arbeidet? www. hoppid.no - etablerarhjelp Høgskulen i Volda seg i, understreker Ytreberg. Fiskeridirektoratet tasjon i vårt område med avgjørende nærhet til våre næringsklynger. I diskusjonen rundt ny høgskole-struktur Vi mener at Møre og Romsdal må ha ambisjoner om tre storkommuner eller kanskje fire-fem. Vi må evne å se år frem Volda er kjent for eit godt studentmiljø og eit mangfald av lag og studentorganisasjonar. Aktive og kreative studentar gir deg høgdepunt som VEKA, Dokfilm, Animation Volda og ekstremsportfestivalen X2. Ideen med å legge Fiskeridirektøren til Trøndelag, mener vi er en dårlig ide. Det er både uakseptabelt og unaturlig utifra næringens tyngdepunkt og nåværende lokalisering av kompetanse, mener NHO-direktøren. Forslaget om å legge dette til Trøndelag, gjenspeiler en tendens vi har sett sterkere i de siste årene der Møre og Romsdal enten i stadig flere saker oppfordres til å orientere seg nordover mot Trøndelag eller sørover mot Bergen. Dette er selvsagt på sikt en svekkelse av Møre og Romsdal. Sentralisering av makt? endret NHO syn? Styret i NHO Møre og Romsdal har gjennom flere år arbeidet for en felles høgskole i Møre og Romsdal. Da høgskolene i Volda og Molde ikke var synlig interessert i å gå sammen med Ålesund, og den siste orienterte seg mot NTNU og Trondheim, støttet også vi en samordning mellom Ålesund og et utvidet NTNU. Tidligere inn i prosessen Kommer de lokale synspunktene godt nok frem i reformarbeidet? i tid, da er de store samferdselsprosjektene på plass og vi vil samarbeide på en helt annen måte. Vårt bosettingsmønster vil selvsagt bære preg av denne endringen. Dette vil gi oss en unik mulighet til å bli det kraftsenteret vi ønsker å være mellom Bergen og Trondheim. Det er vi ikke i dag nå har vi muligheten. For næringslivet eksisterer ikke grensene. Og husk at vi i folketall ikke er større enn en bydel i Oslo. Skal vi løse de oppgavene vi har, må vi for all del unngå å forbli en utkant. For jo større enheter vi etablerer jo større ansvar blir hoppid.no eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, kommunane og Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høgskulen i Volda tilbyr studium innan: Administrasjon, planlegging og leiing Drama/teater, musikk, kunst/handverk Idrett og friluftsliv Lærarutdanningar Mediefag Samfunnsfag og historie Sosialt arbeid Les meir på / hivolda SØKNADS FRIST: 15. APRIL Ligger det i disse reformenes natur at de gjør de Det blir et spørsmål om når reform- vi tildelt, sier Torill Ytreberg

9 Kort sagt Regional delplan for klima og energi Det ligg no ute forslag til Regional delplan for klima og energi, med høyringsfrist 10. april Nye tilrådde hovudmål for Møre og Romsdal Framleis god planaktivitet i kommunane Trass signal om nedgang i den industrielle aktiviteten, har fylkeskommunen hatt like mange reguleringssaker til høyring som i 2013; omlag 470. Dette gjeld planar i ulike stadier av planprosessen. Av samla tal var 189 saker varsel om oppstart i 2014, mot 234 i Dette stadfestar ein litt lågare aktivitet i Øvrige saker gjaldt planar som kan ha vore starta opp tidlegare år og som i 2014 var til offentleg ettersyn. Vi har i 2014 hatt til høyring 597 søknader om dispensasjon frå plan. Dette gjaldt i stor grad nye bustad- eller fritidshus eller utvidingar av slike. Grøne nærområde Stadig fleire som bur i tettstad i fylket har trygg tilgang til grøne nærområde. Tal frå SSB syner at 52 prosent av busette i tettstad har tilgang til rekreasjonsareal og 63 prosent har tilgang til nærturterreng. Leike- og rekreasjonsareal nært der folk bor er viktig når det gjeld å legge til rette for fysisk aktivitet i kvardagen. For meir statistikk om situasjonen i den einskilde kommune, sjå Globale lærlingar i praksis på Gran Canaria Som ein del av fylkeskommunen sine satsningsområder i handlingsprogram for kompetanse, arrangerer Utdanningsavdelinga for andre året, hospitering for lærlingar på Gran Canaria. Utdanningsavdelinga har søkt og fått økonomisk støtte til prosjektet via Erasmus+, eit program for samarbeid innafor blant anna fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser i Europa. Målet er å gi ungdom moglegheit til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. er at Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal reduserast med meir enn 10 % innan Gjennom ny fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging skal det frigjerast minst 2 TWh elektrisitet. I tillegg skal det innan 2020 vere gjennomført minst fem konkrete tiltak i kvar kommune i fylket, for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp. Framlegg til delplan finner du her: mrfylke.no/medverknad Er du mellom år og er interessert i romfart? Da kan du søkje om å få delta på European Youth Camp på Andøya i sommar. Her kjem det ungdommar frå heile Europa som får prøve eksperiment og arbeide som verkelege romforskarar. Du kan lese meir om kriteria for å søkje på Ungweb.no Korleis er helsetilstanden i din kommune? Nye folkehelseprofilar for kommunane er no publisert. Profilane kan nyttast som ein av fleire kjelder når kommunane søkjer svara på: - Korleis er helsetilstanden hos innbyggarane i kommunen? - Kva bør kommunen gjere for å forbetre denne? Årets folkehelseprofilar set eit særleg søkjelys på psykisk helse. Les meir Karriere Møre og Romsdal Det nye tilbodet med gratis karriererettleiing til vaksne blei etablert i november Mange har teke kontakt for å få rettleiing, vi ynskjer fleire velkomne til å nytte tenestene. Karriere Møre og Romsdal tilbyr individuell karriererettleiing, tips og råd til skriving av CV og jobbsøknad, interessekartlegging og rettleiing om utdanning og arbeid. Vi har òg starta med planlegging av kurs. Det første kurset blir eit karriereverktøykurs i mars, dette er eit kompetansehevande kurs for rettleiarar. Bussbilletten i Kristiansund og Molde kan du betale med app No kan du bruke mobiltelefonen til å kjøpe bussbilletten i Kristiansund og Molde. Du kan kjøpe éin eller fleire billettar for vaksne, barn og honnør. Appen FRAM Billett finn du gratis gjennom Google Play og Apple App Store. Er du lærar i realfag og interessert i romfart? Da kan du søkje om å få delta på Nordic på Teachers` Space Camp i august. Du får høyre aktuelle foredrag og gjere praktiske øvingar knytt til realfaga og romfart. Les meir om kriteria for å søkje på mrfylke.no Nattbussane i Molde er tilbake Nattbussane køyrer rute 701 frå Djupdalen via sentrum til Årø og 702 frå Hatlelia til sentrum og Nordbyen, og har ni God Helse gjennom heile livet Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god Skal styrke leselysta Temasekken er eit 3-årig prosjekt med midlar frå Nasjonalbiblioteket, som blir leia av Fylkesbiblioteket og Skodje bibliotek. Målet med prosjektet er å styrke leselyst og lese- avgangar natt til søndag. No har nattbussene fått tre fleire avgangar, siste avgang på begge rutene køyrer seinare enn før. Nattbussen køyrer også til Årølia. Alle bussane har fått betalingsterminaler om bord, som betyr at dei reisande kan betale med kort. Rutetider for nattbussene finn ein på helse for den einskilde, og reduserte sosiale helsefor- glede i grunnskolen, og sekkane skal tilpassast barn frå 1. til 4. frammr.no eller ved å ringe 177 til FRAM Kundesenter. skjellar i befolkninga. Folkehelsearbeidet er vidt, går på trinn. Det blir sett saman sekkar med tre ulike tema: samane, tvers av sektorar og vert utført i lag med mange ulike småkryp og steinalder. Sekkane inneheld skjønn- og faglittera- aktørar. Det vert årleg utarbeidd eit handlingsprogram tur, lydbøker, musikk cd, pc-spel og konkretiseringsmateriell. for folkehelsearbeidet i fylket

10 Suksessfulle reformer: Offshore, jazz og fjell Reformer gir mange utslag. For noen betyr de svært mye for etablering og utvikling. Vestbase har blitt en hjørnesteinsbedrift for Kristiansundsregionen. Moldejazz er en del av Knutepunkt-ordningen og fjellskredprosjektet Åknes/Tafjord er sikret et videre statlig liv. Uten statlig støtte hadde skjebnen til både Vestbase, Moldejazz og Åknes/Tafjord tatt helt andre retninger. Trioen er et gode eksempler på hvordan reformer kan gi grunnlag for langvarig industrielt liv, vekstkraftig kultur i verdensklasse og overvåkning som kan redde tusenvis av menneskeliv. Tekst: Ove Rødal Vestbase en vekstmotor Vestbase i Kristiansund har i flere tiår vært en bærebjelke i regionens næringsliv, og vil bety svært mye også i framtida. På lang sikt er utsiktene for olje- og gassektoren utenfor Midt- Norge fortsatt meget gode. Vår virksomhet er tuftet på de unike ressursene på den norske sokkelen, men er også et resultat av den modellen norske myndigheter har valgt for utvinning og forvaltning av disse naturressursene, sier administrerende direktør Alf Dahl i Vestbase AS. Politisk besluttet Han påpeker at etableringen av forsyningsbaser, som Vestbase, på strategiske steder langs kysten i sin tid var basert på politiske beslutningsprosesser. Etableringen av Vestbase ga Kristiansund en mulighet til en ønsket og nødvendig omstilling og videreutvikling bygget på petroleumsressursene i Norskehavet, etter mange tiår med primærindustri som bl.a. fiskeforedling og fiskeri, i tillegg til konfeksjon og betydelig skipsbygging. Den muligheten til omstilling har kommunen, i godt samarbeid med Vestbase og næringslivet, tatt godt vare på. Vår egen positive utvikling de siste årene gjenspeiles blant annet i den teknologiske utvikling som har skjedd i olje- og gassindustrien, med stadig nye løsninger for å finne og hente ut ytterligere ressurser på sokkelen, en sterk vekst i verdens energietterspørsel og Norges rolle som en stabil og viktig energieksportør, sier Dahl. Han legger til at den norske leverandørindustrien, inkludert Vestbase, over tid har evnet å utvikle sterke miljø rettet inn mot den norske petroleumsvirksomheten. Av den grunn framstår mange norske virksomheter i dag som internasjonalt ledende innenfor sitt segment, med løsninger opprinnelig utviklet for å takle utfordringer og utnytte mulighetene på hjemmebane. Utdanningstilbud Hvilke forutsetninger mener du må være til stede for at Vestbase skal kunne fortsette sin positive utvikling og være en regional vekstmotor og utviklingsaktør også i årene som kommer? Utdanningstilbud lokalt og regionalt med fokus på næringslivets behov i årene framover er en viktig premiss for rekruttering til stadig nye oppgaver og tjenester som skal utøves i vårt nedslagsfelt. Her er etableringen av et ingeniørstudium for subsea i Kristiansund et meget godt eksempel på et positivt, konkret tiltak, sier Dahl. Han peker også på at det må utvikles et enda større og mer attraktivt bo- og arbeidsmarked på Nordmøre, med en mer effektiv og «kundefokusert» tilnærming både politisk og administrativt. Dette kan ifølge Dahl skje gjennom sammenslåing av kommuner til større og robuste enheter, fokus på raskere beslutningsprosesser og et enklere byråkrati i arbeidet for videre vekst og utvikling i næringslivet. Vestbase Allerede i 1970 ble det oppnevnt et oljeutvalg, med Otto Dyb, William Dall, Kr. Sylthe og flere, som sentrale personer i arbeidet med å sette Kristiansund på kartet i oljesammenheng. Etter forslag fra regjeringen ble Kristiansund i 1975 utpekt av Stortinget som hovedservicebase for oljeletingen nord for 62 utenfor Møre og Trøndelag. Dette ga også Møre og Romsdal Fylkesting og Midt Norsk Oljeråd sin tilslutning til. For å legge forholdende best mulig til rette for denne virksomheten, kjøpte kommunen et område på m2 i Vikan. I 1978 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommune og Den norske stats oljeselskap a.s, (nå- Statoil ASA ), om bygging av forsyningsbasen. Viktige tjenester Dahl trekker også fram at en videre vekst for Vestbase vil forutsette et samfunn og lokalmiljø med nødvendige og viktige offentlige tjenester innenfor blant annet helse, beredskap og ikke minst godt utbygd offentlig kommunikasjon og gode samferdselsløsninger. Dette er sentrale bærebjelker i den norske velferdsmodellen som i tiden framover vil ha stor betydning for hvordan relativt små, regionale og sårbare kystsamfunn vil utvikle seg, understreker Vestbase-sjefen. Vanskeligere å låne Dahl mener også de strukturelle endringer i finansmarkedet, med vanskelig tilgang til lånekapital og høyere kostnader knyttet til fremmedfinansiering, er en økende utfordring. Næringslivet har investeringsbehov og vekstambisjoner, og endringer i internasjonale regelverk og norske bankers tilpasning til dette har medført at flere viktige prosjekter og aktuelle investeringer er satt «på vent». Egenkapitalkravene er blitt vesentlig strengere til nye investeringer, kravene til sikkerhet har økt og bankene har fokus på økte marginer, sier Dahl. Tross noen skjær i sjøen, er Vestbase-sjefen optimist og vil møte nye utfordringer for kommunens industrilokomotiv med positivitet og pågangsmot

11 DAGLIG LEDER Hans-Olav Solli i Moldejazz er stolt over festivalens sterke nasjonale og internasjonale status og har fått godord fra kulturministeren for satsing og profil. (Foto: Espen A. Istad) Knutepunkt siden 2000 Moldejazz arrangerer i sommer sin 55. festival, er flaggskipet innen norsk jazz og blant de eldste jazzfestivaler i verden. Optimismen er stor tross en viss usikkerhet om Knutepunkt-ordningens framtid. Statusen som Knutepunkt-festival gjør at vi kan tenke langsiktig, bygge konstellasjoner som andre festivaler drar nytte av - og ha full fokus på god kvalitet på konsertertene. Det er de klare ord fra daglig leder Hans-Olav Solli i Moldejazz. Skryt fra statsråden Moldejazz gjør en fantastisk jobb både regionalt, nasjonalt og internasjonalt! Dette budskapet formidlet Hans-Olav Solli da han nylig møtte kulturminister Thorhild Widvey på en samling i Trondheim om Knutepunkt-ordningen. Statsråden satte ifølge Solli stor pris på å høre om festivalens betydelige bidrag og gode profil. Moldejazz sin posisjon i jazzverden er like fremtredende som om Molde Fotballklubb var i SLUTTspillet i Champions League hvert år. Festivalen har blant annet mye av æren for at norske jazzartister har oppnådd en sterk posisjon ute i verden. Vi er med i IJFO, International Jazzfestival Organisation, og jeg møter representanter fra andre store jazzfestivaler fire ganger i året, sier han. Solli er glad for at programkomiteen er på plass igjen etter en pause, med ham selv, kontinuitetsbærer Petter Pettersson og andre sterke navn som Arne Torvik, Hedvig Mollestad Thomassen og Chris Monsen. Til sammen fanger gruppen opp det meste som skjer på jazzfronten over hele verden! En tredjedel i støtte Evalueringen av Knutepunkt-ordningen, som omfatter 16 festivaler og festspill, har foregått siden Moldejazz ble knutepunkt-festival i 2000, fem år etter at ordningen startet. I dag får festivalen årlig nesten 7 millioner kroner i støtte fra staten, mens fylkeskommunen og kommunen bidrar med 2,2 millioner hver. Totalbudsjettet er på ca. 30 mill. Tilskuddene utgjør dermed en tredjedel av dette, resten fra sponsorer, billettsalg og restaurantdrift. Nå er alle de de 16 festivalene og festspillene i ordningen evaluert. Moldejazz kom meget godt ut. Departementet skal vurdere om ordningen fortsetter i dagens form eller om det skjer endringer. I tilfelle iverksettes det først fra budsjettåret Nasjonalt fyrtårn Solli sier han vil kjempe nebb og klør for at jazzfestivalen skal beholde sin status som Knutepunkt-festival. Uten støtten derfra vil Moldejazz bli en helt annen festival. Moldejazz Molde International Jazz Festival (MIJF) eller Moldejazz er en festival som blir avholdt årlig i juli. Den er en av verdens eldste jazzfestivaler, et norsk jazz-fyrtårn og har siden 1999 hatt status som knutepunktfestival (en statlig rolle som gir ekstra pengestøtte). Den ble etablert av Storyville Jazz Club i 1961 og ble i 1968 så omfattende at den ble skilt ut som egen organisasjon. Mange verdensberømte stjerner har gjestet festivalen. Festivalssjef i 2015 er Hans-Olav Solli. Vi er ikke bare et regionalt fyrtårn, men et nasjonalt fyrtårn som Norge kan være stolt av. Jeg tror og håper at det kan fortsette slik også i årene som kommer. Mange andre festivalarrangører besøker oss for å lære, forteller Solli. Han sier at Knutepunkt-statusen også betyr mange krav, detaljert beskrevet i egen stortingsmelding. Dette er krav som Moldejazz følger nøye opp. Tross underskudd i fjor, satser festivalen offensivt til 2015-festivalen, og mange sterke navn er allerede klare for de ulike scener i byen. Solli lover flere godbiter fram mot påske, da han regner med at programmet i sin helhet er klart. Jazzpublikummet imponerer meg. De møter opp i tusentall på museet selv om været er dårlig. Og det er artig å merke gløden ute i byen i år, med masse godord. Billettsalget er bedre enn på mange år. Det virker som om folk hegner om jazzfestivalen. For oss er det flott at de kjøper billetter nå og ikke venter fram mot uke 28 og 29, sier Solli. Han er Led Zeppelin-fan, og ser på Robert Plant som et stort trekkplaster til årets festival, i tillegg til Dee Dee Bridgewater som kommer med det 18 manns store New Orleans Jazz Orchestra. Billettsalget til konserten på Romsdalsmuseet, Norges vakreste naturarena, og andre arenaer er allerede veldig bra. Det gleder hans sterke musikkhjerte! Staten tok ansvaret for overvaking av fjell Heilt frå byrjinga av 2003 var det rimeleg klart at fjellskred-problematikken i Åkneset og seinare Heggurdaksla i Norddal og Mannen i Rauma, var ei alt for stor oppgåve for kommunane, og staten burde ta over dette ansvaret. Det seier styreleiar Frank Sve i Åknes/Tafjord Beredskap. Han er glad for reformene som har skjedd dei siste åra og at staten no har ansvaret for kartlegging og overvaking av farlege fjell i Norge. Fjellskredsenteret i Stranda vert framleis hjørnesteinen i arbeidet, med fagfolk som har den høgaste kompetanse på området. Det tok heile 11 år før dette kom på plass. Dagens regjering, departement og NVE skal ha stor takk. For dette er ei svært viktig sak, kanskje landet si største og viktigaste på dette feltet og opprettheld sikkerheita som Åknes/Tafjord Beredskap IKS har bygd opp for tusenvis av innbyggarar her i fylket, seier Sve. Åkneset I starten var det Fylkesmannen og Fylkesgeologen som tok fatt i utfordringane i Åkneset i innbyggarane, fortel Sve med eit stort smil. Stranda og Heggurdaksla i Norddal kommune. Det var i mange år registrert sprekker i fjellet i Åkneset i Stranda, Per Åkernes oppdaga fjellsprekken i tida han budde på Åknesegarden. Då han kom attende mange år etter at dei flytta derifrå, hadde sprekkene utvida seg svært mykje. Han varsla kommunen og Fylkesmannen, og Åknes/Tafjord-prosjektet vart etablert. Det var eg, som ordførar i Stranda den gongen, som fekk dette problemet i fanget. Eg vart styreformann i det interkommunale selskapet Åknes/ Tafjord Beredskap IKS, eigd av Stranda, Norddal, Stordal, Ørskog, Ålesund, Ørsta, Sykkylven, Rauma og Møre og Romsdal fylkeskommune. Uklart ansvar Vi meinte heile tida at dette arbeidet burde ligge under statleg styring, i eit departement og eit direktorat. Rette vegen I 2009 kom den første gladmeldinga om at ansvarsområder innan fjellskred skulle samlast under Olje- og Energidepartementet. NVE fekk ansvaret for kartlegging og overvaking av farlege fjell i Noreg, samt finansieringa av dette. Men kommunane hadde fortsatt ansvaret for overvåkinga og beredskapen. Staten tok ikkje over dette då, så Åknes/ Tafjord Beredskap IKS og kommunane kjempa vidare for å få dette på plass, seier Sve. I 2014 opplevde senteret og eigarane som jobba for statleg overtaking av fjellskredovervåkinga eit samrøystes vedtak i Stortinget, som innebar at NVE tok over fjellskredovervåkinga i landet frå 1. januar Ein lang kamp var vunne til det beste for I 2003 var ansvaret delt på mange departement. Ingen ville heilt ta på seg hovudansvaret for fjellskredproblematikken. Nokre år seinare vart det sett ned eit interdepartementalt utval, der representantar frå Åknes/Tafjord Beredskap var med, for å utgreie ei framtidig statleg organsiering av fjellskredproblematikken, opplyser Sve. Både Åknes/Tafjord Beredskap, kommunane, Fylkesmannen og fylkeskommunen kjempa heilt frå 2003 kjempa for at staten skulle ta over hovudansvaret for fjellskredovervåkinga. STATEN har no ansvaret for kartlegging og overvaking av farlege fjell i Norge, her frå Åkneset. Foto: Åknes/Tafjord Beredskap. Åknes 1. januar 2015 fekk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ansvar for fjellskredovervaking i Norge. Når NVE no tek over fjellskredovervakinga i Norge vert kompetansen frå NVE, Stranda og Kåfjord samla til eit sterkt fagmiljø. Det er fire fjellparti som vert overvaka i dag: Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal og Nordnes i Troms. Tilsette og utstyr vert overført frå de to interkommunale selskapa Åknes/Tafjord Beredskap

12 Kva betyr refor mene for oss? Er reformer større einingar og meir sentralisering? Er det besparande? Gir det betre kvalitet? Og kva skjer eigentleg i Møre og Romsdal Politikarane på Mørebenken er fordelt på ulike komitear, og er opptekne av å gjere ein god jobb for sine parti og for heimfylket. Så sant det går, møtes dei ein gong i månaden for å diskutere relevante saker. No kjem det store reformer på rad og rekkje, med kommunereform og politireform som Tekst: Ingrid Kvande dei aller største. Kva forhold har våre stortingspolitikarar til reformene, og kva konsekvensar har dei for Møre og Romsdal? Vi tok ein prat med Helge Orten, Else-May Botten, Harald-Tom Nesvik, Pål Farstad, Jenny Klinge og Rigmor Andersen Eide

13 Mange trur at reformer er større einingar og sentralisering. Men det er eigentleg det motsette: har vi gode nok fagmiljø, kan vi desentralisere fleire oppgåver og makt. Helge Orten (H) Medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen. 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Kommunereforma er viktigast no. Den vi har er 50 år gamal, og både lokalsamfunn og regionar har endra seg t.d. når det gjeld teknologi og infrastruktur. Det er difor utenkjeleg at dagens struktur er egna til å møte dagens eller morgondagens utfordringar. Ein ny struktur er på tide og nødvendig, og kjem som eiga stortingsmelding i Det er mange reformer som går samtidig, og det er krevjande. Innanfor jernbane og veg skjer det mykje. Ny jernbaneorganisering blir lagt fram til våren. Vi ser også på korleis vi kan bruke OPS (offentlig privat samarbeid) på fleire område. 2: Kor tett er du på reformene? Alt innanfor samferdsel er eg tett på gjennom møte kvar veke. Eg føler sterkt eigarskap til mange av desse reformene. Før valet satt eg i programkomiteen for Høyre, og der la vi grunnlaget for endringar innanfor helse, politi og samferdsel. Mykje av det vi gjennomfører no starta der. Når det gjeld kommunereforma, leia eg eit underutval som ga innspel til programkomiteen. Jo meir eg jobba med dette, jo tydelegare blei det at det var viktig med endringar. Det dreier seg om å flytte makt frå Staten til kommunar. Maktspreiing, lokaldemokrati og sterke fagmiljø vil gi ein meir bærekraftig kommunal sektor. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Vi er jo valt for Møre og Romsdal, så det fokuserer vi på. Kommunereforma er ikkje spesiell for Møre og Romsdal, men kommunane har grepe utfordringane konstruktivt og viser vilje til å omstille seg. Samferdsel vil ha generell effekt, med virkemiddel vi kan bruke i heile landet. Enkelte reformer utfordrar oss litt på lokalisering. Når to distrikt blir eitt, blir spørsmålet om kor administrasjonssenteret skal ligge. Vi er nøgd med at vi klarte å behalde Møre og Romsdal som eitt politidistrikt, men det er politidirektoratet som skal bestemme lokaliseringa. 4: Fylkeskommunen si rolle: Fylkeskommunen er ein viktig høyringsinstans i desse samanhengane. 5: Er prosessane blitt avpolitisert? Nei, tvert imot. Alle reformer er politisk styrt og har klare politiske føringar. Vi har opne forhandlingar med andre parti, og det er politisk fleirtal for det vi foreslår. Men også politikk er best når det er kunnskapsbasert, så ein må ha med seg fagetatane i arbeidet. Men til sjuande og sist er det ei politisk avgjerd. Ein må også få med tilsette og befolkninga på kvifor vi skal gjennomføre ei reform. Viss ikkje blir det tungt og vanskeleg. Det er ein hårfin balansegang mellom å forankre det politisk og blant dei det gjeld, og å sikre nok framdrift. Mange trur at reformer er større einingar og sentralisering. Men det er eigentleg det motsette: har vi gode nok fagmiljø, kan vi desentralisere fleire oppgåver og makt. Eg er ikkje i mot kommunesamanslåingar, men eg er i mot tvang. Vi vil at det skal vere frivillig, og er for folkerøystingar. Jenny Klinge (Sp) Medlem av justiskomiteen 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Eg er i mot kommunereforma, og har vanskelig for å seie at den er viktig å gjennomføre. Men den er så stor at den dermed er viktig. Dette handlar om velferdstenestene til innbyggjarane, og for meg er tenester og lokaldemokrati viktige saker. Politireforma er ei svært viktig reform som vi skal behandle i Stortinget første halvdel av : Kor tett er du på reformene? Eg sitt i justiskomiteen og er tett på politireforma. Senterpartiet er også tett på kommunereforma ettersom vi er svært opptekne av saka. Her driv vi målretta arbeid og gjer det vi kan for å få fram meininga vår. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Vi hadde nyleg fylkesårsmøte, og då var kommunereforma hovudtema. Vi er svært klar over og opptekne av konsekvensane. Vi meiner at endringane i form av større kommunar mange stader vil vere til det verre. Vi trur at lokaldemokratiet blir svekka med færre lokalpolitikarar. Eg trur også at målet er innsparingar, sjølv om det ikkje lenger blir sagt høgt. 4: Fylkeskommunen si rolle: Fylkesmannen har fått i oppgåve av regjeringa å sette i gong prosessar i kommunane, og eg meiner den har gått for langt og vore oppsiktsvekkjande ivrig i tenesta for å leggje til rette for samanslåingar. Eg håpar at fylkeskommunen ikkje sett i gong med noko liknande. Eg meiner fylkeskommunen sitt bidrag er å synleggjere det Møre og Romsdal er god på, og å få fram det gode samspelet mellom kommune og fylkeskommune. 5: Er prosessane blitt avpolitisert? I alle fall slik som fylkesmannen har handla. Fylkesmennene går rundt som misjonærar og får fram jubelscener. Det er tydeleg at dei er drivne fram frå regjeringshald. Folk får skjebnetru på grunn av engasjementet frå fylkesmannen dei trur at dette er noko ein MÅ utrede. Eg er ikkje i mot kommunesamanslåingar, men eg er i mot tvang. Vi vil at det skal vere frivillig, og er for folkerøystingar. Dersom det blir vedtak om kommunesamanslåingar, vil Senterpartiet stemme for å oppheve stortingsvedtak der samanslåingar er gjort med tvang. Dette blir lagt fram juni 2017, og det er nyval i september Går det som vi vil, rekk ikkje kommunane ein gong å endre brevark. Eg trur kanskje det blir 13 kommunar, men det er ikkje viktig. Resultatet er viktig. Else-May Botten (Ap) Medlem av næringskomiteen. 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Politireforma er viktig for tryggleiken til folk anten ein bur i distrikt eller by. Kommunereforma er den mest omfattande. Alle ser dette frå sin eigen sofa. Engasjerer vi oss i det det eigentleg handlar om? Kva ligg eigentleg i reforma? Vi må snakke om dei tenestetilboda vi har og vil få. På økonomi er det ingenting å hente. Rammene rundt blir viktig, og det må vere klare retningsliner for korleis ein gjer det. Kvar enkelt kommune må føle at dei byggjer kompeanse på eit område. Talet på rådhus er ikkje viktig her. Eg trur kanskje det blir 13 kommunar, men det er ikkje viktig. Resultatet er viktig. Vi har erfaring med kommunesamanslåing med Frei/Kristiansund og Aure/Tustna. Vi kjenner litt til det. No kan ikkje folk få ei bru kvar gong, men det kjem kanskje nokre gulrøter. 2: Kor tett er du på reformene? Eg sitt i næringskomiteen og er tett på det som skjer der. Eg får innspel frå regionråd, kommunar og fylkeskommunen samt at vi har dialog med dei ulike organisasjonane. Eg er ute i kommunane og snakkar med dei, og spelar så inn tilbakemeldingane. Det har allereie vore fleire rundar på politireforma. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Orkide, Romsdal Regionråd, Sunnmøre regionråd etc. har ulike innfallsvinklar, og vi har tett dialog med desse. Det er viktig for oss å formidle alle innspela vidare. Når det gjeld politireforma er det spenning knytta til lokalisering av politimeisteren og hans stab på ca. 40 tilsette. Vi treng betre beredskap, og Gjørvkommisjonen peika på at haldningar, leiing og kultur er viktig for å få godt politi. Ein må difor ta tak i organisasjonen, sjå på oppgåvene og ressursbruken og få system, slik at det er klare liner og tydeleg kven som skal gjere kva. Folk skal oppleve tryggleik til nærpolitiet. 4: Fylkeskommunen si rolle: Fylkeskommunen har oppgåver innanfor næring, kultur, samferdsel og utdanning, og gir innspel heile tida. Fylket og fylkestinget gjer politiske avgjerder, og at ein her finn løysningar og klarer å lande på ei prioritering er viktig. Det gjer at det blir meir ro rundt saker. Fylkeskommunen kjenner næringslivet bra, og i kombinasjon med Innovasjon Norge har dei god kjennskap. Det er no sendt ut ei høyring ift. Innovasjon Norge med forslag om at fylkeskommunen ikkje lenger skal vere eigar, at Innovasjon Norge skal vere meir landsdekkjande og ha mindre bransjefokus. Møre og Romsdal mista 39 millionar i regionale utviklingsmidlar i fjor, så no er det 84 millionar igjen. I verste fall kan alt innan næring smuldre vekk, slik at det blir berre tre tenesteområde att ei gradvis forvitring av fylkeskommunen. Det er min konklusjon. 5: Er prosessane blitt avpolitisert? Det vil eg ikkje seie, eller kanskje både ja og nei. Politikarane må legge plattforma i botn, med rammer og fordeling av oppgåver. Detaljstyring ligg ikkje alltid hos politikarane, men dei får kanskje skulda når ting går gale. Endringar må kanskje gjerast i fleire etappar. Når ein sett i gong store ting som NAV- og samhandlingsreforma, må ein tore å ta grep dersom det er nødvendig. Jo meir krevjande, jo meir vanskeleg, og ein må evaluere og justere kursen undervegs. Dette er levande prosessar. Vi må også tole at dei andre også får noko, at ikkje den same kan få alt. Vi må samarbeide og konkurrere, og det er vi gode på her, jfr. den maritime næringa

14 Samanslåing av Trøndelag og Møre og Romsdal med politimeisteren til Trondheim låg i politianalysen. Det ville ikkje vore ein god situasjon for Møre og Romsdal. Harald Tom Nesvik (FrP) Medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Parlamentarisk leder. 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Det to som vil ha rask innverknad på vår region er kommunereforma og politireforma. Kommunereforma er i gong, og den skal ein jobbe med over år. Den første delen kjem no i vår, mest sannsynleg i samband med kommuneproposisjon der ein skal sjå på kva for oppgåver ein naturleg kan overføre til kommunane i framtida. Politireforma som det allereie inngått en avtale på, kjem til Stortinget som proposisjon i mars. Så kjem det også folkehelsemelding, helse/sjukehusplan, legemiddelmelding. Det skjer svært mykje utover her. 2: Kor tett er du på reformene? Som parlamentarisk leiar for FrP og som medlem av regjeringa er eg svært tett på. Eg er bindeleddet mellom Stortinget og regjeringa. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Eg er veldig bevisst på det, og det er ein av grunnane til at Møre og Romsdal no blir eige politidistrikt. Samanslåing av Trøndelag og Møre og Romsdal med politimeisteren til Trondheim låg i politianalysen. Det ville ikkje vore ein god situasjon for Møre og Romsdal. Fordelen med min posisjon er at eg har moglegheit til å ha førehandsdrøftingar i heile prosessen. Eg er ikkje med internt i departementet, det er det statsrådane som styrer med. Sakene skal gjennom i Stortinget, og mi oppgåve er å få dei gjennom, så eg sitt svært tett på mange av desse prosessane. 4: Fylkeskommunen si rolle: Fylket har sine oppgåver, som fylkesvegar og vidaregåande skolar. Fylkeskommunen vil alltid ha den rollen dei skal ha innanfor dei fagfelta dei opererer i. Det er ein viktig instans i mange saker, men sjølvsagt ikkje alle saker. Det er naturlig at dei kjem med høyringsuttalingar i nokre saker. Men mange ting er politikk, og den blir utforma av politiske parti, ikkje politiske nivå. Innhaldet i nokre av reformene kan det vere politisk usemje om. Mange ulike instansar er inne som høring, og fylkeskommunen er ein viktig instans på dei områda der fylkeskommunen har ein rolle. 5: Er prosessane blitt avpolitisert? Nei, slett ikkje. Då hadde eg slutta med politikk. Ta fiskeridirektoratet. Direktoratet er ein underliggande etat, men relativt sjølvstendig. Fiskeridirektøren lagar innstilling som seier korleis han vil å sjå sin struktur. Men det er ikkje han som bestemmer det. Det blir overført til nærings- og fiskeridepartemnet slik at det blir ei politisk sak. Politikarane har det øvste ansvaret. Men enkelte ting er det naturlig at ikkje skal ligge til politikarane. Til dømes skal utpeiking av der politimeisteren skal vere, ligge til direktoratet. Vi kan legge føringar, men det er det politifaglege som skal gjelde Eg trur fylkeskommunen blir høyrt når den kjem med innspel til høyringane. Rigmor Andersen Eide (KrF) Medlem av Energi- og miljøkomiteen. 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Vi har dei reformene vi har, og KrF har aldri bedt om å få nokre av desse reformene. Det er regjeringa sin reformvilje som kjem til uttrykk. Likevel, dei viktigaste er kommunereforma, høgskulereforma og politireforma. Vi er ikkje i mot reformene, men vi er invitert inn av regjeringa. 2: Kor tett er du på reformene? Når det gjeld kommunereforma har eg dialog med Møre og Romsdal gjennom Orkide, Sunnmøre næringsråd, Ålesundregionens utviklingsselskap etc. Alle innspela vi får frå heimfylket spelar vi vidare. Geir Toskedal er vår mann i komiteen, og han er godt informert om det som skjer i vårt fylke. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Det er viktig å få brakt vidare informasjon frå Møre og Romsdal til dei som skal jobbe med sakene. Geir Toskedal har vore på årsmøte i lokallag og på regionmøte, og han har også informert oss om arbeid og prosessar i komiteen. Vi bringer informasjon vidare ut til partiorganisasjonen og skolerer våre politikarar. 4: Fylkeskommunen si rolle: Dei kommunane som vil ha råd frå fylkeskommunen når det gjeld kommunereforma, får det. Fylkeskommunen skal ikkje drive prosess, men ha ei rådgivande rolle. Eg trur fylkeskommunen blir høyrt når den kjem med innspel til høyringane. Det spelar også ei stor rolle for meg kva fylkeskommunen og heimfylket mitt seier. Men ein kan ikkje få gjennom alt. 5: Er prosessane blitt avpolitisert? Nei, på ingen måte. Ta til dømes kommunereforma: ho engasjerer kommunar, fylkeskommunen, regjering og Storting. Når det gjeld politireforma har vi fått masse innspel frå politiet og andre - også frå næringsaktørar. Men det er ikkje same trykket som ved kommunereforma. Vi har valt å ikkje vere ein del av samarbeidet når det gjelder politireforma, men skal jobbe konstruktivt når vi får saka. Stortinget sitt med ansvaret for vedtaka. Det blir gjort en grundig jobb og godt politisk arbeid med reformene. Vi skal lytte til fagkunnskap, men til sjuande og sist er det ei politisk avgjerd. Vi må nytte det handlingsrommet som reformene gir, ikkje sitte passive og protestere. Ein må vere proaktive, og det vil vi vere. Pål Farstad (V) Medlem av Næringskomiteen. 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Politireforma, kommunereforma, fiskeridirektoratet, og det som blir gjort knytt til landbruksforsking med samanslåing av fleire institusjonar. Her er det forslag om å redusere aktiviteten til Bioforsk på Tingvoll, noko som er aldeles uaktuelt. Vi treng istaden meir aktivitet. I kommunereforma har Venstre vore tydeleg på at vi ser behov for at kommunar snakkar saman utifrå eit behov for å slå seg saman, til dømes når det gjeld næringsutvikling og arealdisponering. Då er det fornuftig at det er større kommunar. I dag blir mykje overlevert til interkommunale samarbeid, og det er ei demokratisk utfordring. Vi er ikkje nødvendigvis opptekne av megakommunar. Vi ser at kommunestorleiken må vere knytt til naturlege bu- og arbeidsmarknader, men ser ingen grunn til å stikke kjeppar i hjula dersom nokon vil ha megakommunar. 2: Kor tett er du på reformene? Ettersom vi er berre ni frå Venstre på Stortinget, er vi tett på alt. Eg forheld meg til tre næringsministrar, med reformer innan fiskeri, landbruk og næring med mellom anna Innovasjon Norge. Her har eg ofte møte og nyttar høvet til å vere aktiv overfor ministrane, og vi har også tett dialog med vår person i kommunal- og forvaltningskomiteen. Venstre har ein god posisjon og kan påverke næringspolitikken. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Vi vil ha netto tilflytting av offentlege arbeidsplassar til Møre og Romsdal. Enkelte meiner ein ikkje skal ha fokus på det i seg sjølve, men på å skape verdiar og næringsutvikling. Eg meiner det heng i hop. Dersom vi skal kome meir på offensiven må begge kjønn finne det attraktivt å vere her, og då må vi ha ein kombinasjon mellom interessante statlege arbeidsplassar og godt næringsliv. Enkelte meiner at Ut av Oslo er regionalisering, men det er ikkje nok for meg. Eg vil ha meir til Møre og Romsdal. Ta til dømes saka om fiskeridirektoratet. Der det er forslag om at regionkontoret skal ut av Ålesund. I møte med fiskeriministeren var eg svært tydeleg på forventninga om at Ålesund ikkje må bli kødda med. Vi må passe på som ein smed heile tida. Det gjeld Bioforsk og fiskeridirektoratet, men også Innovasjon Norge, som er viktig for Møre og Romsdal som en utviklingsaktør i samarbeid med næringslivet. Dette må ikkje bli svekka, snarare tvert i mot. 4: Fylkeskommunen si rolle: Eg tykkjer fylkeskommunen er ganske på og passar på. Eg har ofte møte med den fylkeskommunale leiinga. Fylkeskommunen er ein aktiv pådrivar, men det må den også vere. Den kan også vere ein god samarbeidspartnar for oss på Mørebenken. 5: Er prosessane blitt avpolitisert? Ja, på ein måte. Det ser vi til dømes på sjukehussaka og prosessen der. Vi i Venstre var i mot foretaksmodellen fordi ville at politikarane skulle ha slike saker. Det ligg til andre no, bortsett frå at helseministeren har siste ordet. Men i dei aktuelle sakene med fiskeridirektoratet, politireforma og det som skjer innan landbruksforsking, vil politikarane ha moglegheit til å vere premissgivar og også gjere vedtak. At ei innstilling skal bli lagt fram av administrasjonen/direktorat betyr ikkje at politikarane ikkje har moglegheit til å påverke

15 GENERALSPONSOR START TUREN PÅ VIGRA Ærlig talt CHARTER SOMMER 2015 Antalya 3 avg. pr uke (Detur, Ving,Nazar, Star Tour) Kreta Lørdager (Apollo) Kroatia Lørdager (Apollo) Rhodos Søndager (Apollo) Bulgaria Tirsdager (Apollo) INTERNAJONALE RUTEFLY København DAGLIG untatt lørdag (SAS) Amsterdam 2 daglige avganger (KLM) London Fredag og mandag (Norwegian) Alicante Lørdag (Norwegian) Gran Canaria Mandag (Norwegian) Derfor gikk det så bra! Gdansk Inntil 5 avganger pr. uke (WIZZ) VINTER 2014/2015 Gran Canaria 2 avg. hver lørdag (Apollo, Ving, Star Tour) Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres Vilnius Fredag og mandag (WIZZ) Riga Fredag og søndag (airbaltic) SPELEPLAN MØRE OG ROMSDAL 14. april april Ø R S K O G S A N D E V A N Y L V E N H A R E I D Å L E S U N D H A R A M N O R D D A L V E S T N E S S K O D J E S A N D Ø Y A U K R A A V E R Ø Y R A U M A T I N G V O L L S M Ø L A A U R E Petter Ingeberg Prosjektleder for kommunereformen i Kristiansund kommune Når vi nå står foran en ny reform i kommunene, er det godt å kunne basere mitt arbeid som prosjektleder på de erfaringene vi gjorde oss da Kristiansund og Frei ble sammensluttet til en kommune i Kort tid etter at vi hadde klippet over den røde snora, gratulert hverandre og latt rakettene gå i været, stilte vi spørsmålet: Hvorfor gikk sammenslåingen tilsynelatende så bra? De svarene vi fikk, summerte vi opp i 21 punkter som vi har tatt med oss inn i det nye reformarbeidet. Det viktigste er god innbyggerdialog i forkant av de politiske vedtak, som god dialog internt, bra takhøyde for innspill, aktivitet i leserspalter, sosiale medier, folkemøter samt god redaksjonell dekning i lokale medier. Slik blir folk opplyst engasjert og deltagende. Det var også viktig at vi sørget for jevnlig og fortløpende informasjon til samtlige. Når informasjonen og prosessen er god i forkant av den endelige beslutningen, blir også resultatet lettere akseptert. Også de som stemte annerledes, så ut til å respektere vedtaket. Gode prosesser reduserer skepsisen til endring! Da vi slo sammen Kristiansund og Frei, tilsa folketallet at den største kommunen skulle ha nesten tre ganger så mange representanter i interimskommunestyret. Vi valgte likevel å la de to kommunene være likt representert - en raus og klok avgjørelse, som bidro til likeverdighet og et godt sluttresultat. Da vi slo de to kommunene sammen, ga vi samtidig en stillingsgaranti for kommunalt ansatte. Også det var et viktig bidrag til ro blant de ansatte og at prosessene ble konstruktive. At tillitsvalgte var med i hele prosessen var særdeles viktig. Da den nye kommunereformen ble lansert fra høyt politisk hold, var jeg i første omgang undrende; hvordan ville en slik nasjonal reform bli mottatt? Jeg er litt grunnleggende skeptisk til alle reformene og er usikker på om "robust" i alle sammenhenger vil føre til bedre tjenester. Det har imidlertid vist seg at tiden var moden, og i dag er de fleste av de 428 kommunene i gang med arbeidet. Det ble ikke den motstanden og tregheten som jeg først tenkte. Skal reformer lykkes må det forankres hos fotfolket. Endringene må ikke tres ovenfra og ned! Sentrale spørsmål for innbyggerne må snart finne sine svar; er dette riktig skal vi se nordover, sørover eller innover for å finne partnere? Er det bærekraftig? Blir det en bedre tjeneste av dette? Får vi til gode prosesser og valg, vil resultatet kunne bli sterkere og bedre kommuner blant annet ved et forbedret kompetansemiljø. I det arbeidet vi nå er i gang med, er det viktig at dette ikke medfører sentralisering, men at det blir kommunale driftsenheter lokalisert i alle de kommunene som slår seg sammen. L e s m e i r : w w w. t e a t r e t v a r t. n o 28Annonse SPOR Pusterom liggende 230x mars :06:21 29

16 Betre med færre høgskolar? KVALITET: Regjeringa vil ha høgare kvalitet på forsking og utdanning. Her ved NTNU-forskarane Moser frå Sunnmøre som fekk Nobelpris i fjor. (Foto: Geir Mogen / NTNU.) Regjeringa vil ha strukturendring av universitets- og høgskolesektoren. Høgskolane i Møre og Romsdal er blant dei som er bedt om å finne seg samarbeidspartnarar. Tekst: Ingrid Kvande (Foto: Mona Klausen) SINGELLIV ELLER SAMLIV: Høgskolen i Molde og Høgskolen i Volda ser for seg samarbeid med kvarandre, med Høyskolen i Sogn og Fjordane og med Høgskolen i Lillehammer. Men dei kan også tenkje seg å halde fram som før. SAMMENSLÅING: Høgskolen i Ålesund ønsker å slå seg sammen med NTNU i Trondheim. Går det som partene ønsker, er dette en realitet 1. januar SAMANSLÅING: Høgskolen i Ålesund vil slå seg saman med NTNU i Trondheim. Går det som partane vil, er dette ein realitet 1. januar Historikk VILLE HA SVAR: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sendte brev til dei statlege universiteta og høgskolane i mai i fjor. Han villa ha innspel til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren. STYRKE: Med utfordringane Norge står overfor, treng vi meir enn nokosinne sterke universitet og høgskolar, seier statssekretær Bjørn Haugstad. I mai i fjor sendte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen brev til universiteta og høgskolane i landet der dei blei utfordra på å kome med forslag til ny organisering av universitets- og høgskolesektoren. Eit konkret spørsmål som blei stilt, var kven dei ville å slå seg saman med. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet seier det er to grunnar til at det trengs ei strukturendring. For det første står vi framfor store utfordringar som land. Det er nedgang i økonomien, samtidig som den komande eldrebølga gir oss fleire oppgåver som velferdssamfunn, t.d. når det gjeld helse/ omsorg. Vi må difor mobilisere breie og sterke fagmiljø for å gjere ein skilnad. Meir enn nokonsinne treng vi sterke universitet og høgskolar. For det andre har evalueringar av kvaliteten i forsking og høgare utdanning vist at små og fragmenterte einingar har for låg kvalitet. Vi må difor gjere noe med strukturen for å få høgare kvalitet. Dette er ikkje det einaste ein kan gjere, men det å styrke einingane som er for små og sårbare må takast først. Kva meiner du er fordelane ved samanslåing? Lærarutdanning blir tilbudt på 19 plassar i Norge, og sjukepleiarutdanning kan ein også få mange stader. Dette er små og fragmenterte miljø, og dersom vi får samla nokre blir fagmiljøa større. Ved å trekkje på heile fagmiljø får ein direkte effektar. Det ser vi også er erfaringane etter at Veterinærhøgskolen og Universitetet på Ås (Norges miljø- og biovitskaplege universitet) slo seg saman: når de tilsette møtes, ser dei at de kan oppnå meir saman. Ein får eit aktivt samarbeid. Ser du nokre ulemper? Omstillingskostnader. Dette er krevjande prosessar som tek tid særlig for leiinga og administrasjonen. Tid som kunne vore brukt på andre ting. Det er også slik at folk flest ikkje likar omstilling. Ein veit kva ein har og tek til å lure på kva som skjer med sin arbeidsplass. Då er det viktig å hugse at dette ikkje er ei sparereform, men at vi reknar med å få meir kvalitet ut av dei midlane vi har. Mange studentar blir verande på studiestaden også etter endt utdanning. Korleis ser de på denne prosessen med det i mente? Det hadde vore kjedeleg for t.d. Volda dersom lærarutdanninga skulle forsvinne, då ho betyr mykje for staden. Det har vi også poengtert i Sogn og Fjordane. No skal lærarutdanninga bli femårig, og ikkje alle vil kunne tilby 5-årig utdanning. Men denne strukturendringa handlar om samanslåing av institusjonar, ikkje studiestader. Studiestadene må vere sterke nok til å tiltrekkje seg nok søkjarar. Dei som måtte vere bekymra for framtida for studiestader må tenkje på korleis ein skal trekkje til seg kvalifiserte studentar, få dei gjennom og halde på dyktige fagfolk. Korleis blir denne planlagde strukturendringa forankra politisk? Stjernøutvalget kom i 2008 med klar diagnose som er i tråd med det vi peikar på, så tanken er ikkje ny. Den raudgrøne regjeringa sette også i gong tiltak for å stimulere til frivillig samanslåing, men dette mista etter kvart effekt. Vi skriv no på ei stortingsmelding der vi legg fram diagnosen for å få forankra prosessen i Stortinget. Dette vil skje like før eller etter påske, og meldinga vil bli behandla før sommaren. Deretter er det regjeringa som tek avgjerda om når institusjonane skal slå seg saman. Eit stort fleirtal, med unntak av Sp, er positive til at ein har slått seg saman eller at ein vil slå seg saman. Nokre høgskolar og universitet har funne seg partnarar i dei innspela dei har sendt inn. Kva skjer med dei andre - blir det tvangsgifting eller framleis singelliv? Der dette er styreforankra er det kome svært langt. Men vi har ikkje landa på kva som skjer med dei andre enno. Er de tilfreds med svara de har fått frå utdanningsinstitusjonane? I det store og heile er vi svært nøgd. Dei aller fleste har teke oppgåva svært seriøst og jobba godt. I nokre tilfelle er vi ikkje samd i konklusjonen. Somme har tenkt partnarskap utifrå geografi, medan andre har tenkt fagområde. Korleis ser du på det? Høgskolen i Ålesund var aktive ganske tidleg. Dei forsto kva oppdraget gjekk ut på og det har gitt resultat. Premissa for dette arbeidet er kvalitet. Då må vi legge det faglege i botn, og det har Høgskolen i Ålesund og NTNU gjort. Dei ser at dei kan tilføre kvarandre noko. To kvar for seg svake fagmiljø kan bli sterkare saman, men då må dei vere nokolunde like. Vi må tenkje fagmiljø, men kan ikkje ignorere geografi. Det siste var kritikken mot Stjernø-utvalget, som ville teikne heile kartet på nytt. Når det gjeld Molde sin dialog med Lillehammer er det eit stykke igjen, men vi er avventande positiv. Molde har også felles doktorgrad med Volda. Når blir dette ein realitet? Ålesund, NTNU og Gjøvik har planer om å ha gjennomført fusjonen innan 1. januar Det er eit tøft løp, men vi er samd i at det er realistisk. Gitt at Stortinget ikkje bestemmer noko anna. 1994: 98 høgskolar blei slått saman til : Høgskolar med fire doktorutdanningar rett til å kalle seg universitet. 2008: Stjernø-utvalget foreslo å slå saman alle statlege høgskolar og universitet til 8 10 landsdelsuniversitet, men dette blei ikke gjennomført. 2015: Regjeringa skriv på ei stortingsmelding om struktur i universitets- og høgskolesektoren. Målet er høgare kvalitet i norsk høgare utdanning og forsking. Denne blir lagt fram for Stortinget rundt påske, og behandla før sommaren. Status 8 stk universitet: Tromsø, Nordland, NTNU, Bergen, Stavanger, Agder, NMBU, Oslo. 18 høyskoler: Harstad, Narvik, Nesna, Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Molde, Ålesund, Volda, Sogn og Fjordane, Bergen, Stord/Haugesund, Telemark, Buskerud/Vestfold, Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark, Gjøvik, Lillehammer. Innspill til fremtidig struktur. 10 høgskoler har valt partnarar: Harstad og Narvik vil til U i Tromsø. Nesna og Nord-Trøndelag vil til U i Nordland. Sør- Trøndelag, Gjøvik og Ålesund vil til NTNU. Stord/Haugesund vil til U i Stavanger. Telemark og Buskerud/Vestfold vil slå seg saman. Desse har gitt meir uklare svar: Molde, Volda, Sogn og Fjordane, Bergen, Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark, Lillehammer

17 Norman for ØKONOMIPROFESSOR: Victor Norman meiner ein både kan og bør flytte fleire statlege arbeidsplassar ut av hovudstaden. UTFLYTTA: Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik fortel at Kystdirektoratet har blitt eit betre direktorat etter flyttinga frå Oslo til Ålesund. Foto: Kystverket/Norwegian Coastal Administration heile landet og Sola sterke luftfartsmiljø. Vi valte å leggje behageleg, seier Norman. Med latter i stemma resten av landet, meiner Norman. Luftfartstilsynet til Bodø av omsyn til utviklinga fortel han at når det storma som verst frå Oslo, Kor aktuelt det er å gjennomføre liknande av denne byen, seier økonomiprofessoren. slo han opp i regionavisene for å få ein opptur. reformer på nytt, er ei anna sak. Det vart rabalder då tidlegare arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman tvangsflytta over 800 arbeidsplassar frå Oslo og ut til distrikta. Får Norman det som han vil, kjem det til å bli meir bråk. Ikkje behageleg Norman sin bakgrunn fortel om ein mann som er van med å meistre. Han har mellom anna ei bachelorgrad frå Yale University og doktorgrad frå prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT). Ikkje akkurat kvardagskost, Der var stemninga naturleg nok ei heilt anna enn i hovudstaden. Litt synd på dei Bergens Tidende har skrive at Norman si reform var den største suksessen på feltet, sidan utflytting av statlege arbeidsplassar vart Å flytte arbeidsplassar er ikkje noko vinnarsak for ei regjering. Det blir mykje bråk. Eg trur alle vil ha fleire statlege arbeidsplassar ut av Oslo. Men ein vil ikkje at nokon skal bli støytt. Men det er vel ikkje muleg å flytte ein masse arbeidsplassar utan at nokon blir støytt? Nemleg, seier Norman. Tekst: Gyri Aure sjølv for ein som har sete ved Kongen sitt bord. Men fagleg tyngde treng ikkje alltid vere nok til lansert som eit distriktspolitisk verkemiddel på 1960-talet. Nøgd med Ålesund å takle all kritikken som kan kome, når ein tek Det var klart ein suksess. Men det er eit Kirsti L. Slotsvik leiar Kystdirektoratet, som vart upopulære avgjersler. Då kan også humor vere tankekross at den største flyttinga vi har hatt, ekspedert til Ålesund nokre år før Norman starta godt å ha. ikkje var særskilt stor, seier Norman. si reform. Ho er i hovudsak veldig nøgd med Dei viktigaste faktorane for å lukkast med Ifølgje ein rapport frå Direktoratet for flyttinga. flyttinga var rett og slett at det var politisk forvaltning og IKT, meinte fleirtalet av dei som Undersøkingar som har vore gjort, tyder vilje i regjeringa, og eit klart fleirtal for det på valte å slutte i tilsyna at omstillinga hadde ein på at vi har kome godt ut av det. Over tid får Stortinget. Resten var nokså lett, om ein var sterk negativ verknad på livssituasjon, trivsel ein ting til å fungere godt. Vi har nærleik til Jubelen stod i taket på Norges Handelshøyskole Også det skapte mykje støy. nære kvarandre i Oslo, det same var flyselskapa villig til å bli skjelt ut, ler Norman. og det sosiale miljø, sjølv om dei fekk seg andre brukarane. Vi ser sjøen, vi som skal drive med i Bergen våren 2004, då økonomiprofessor Victor Norman gjekk av som statsråd i Avstand og rekruttering og Luftfartstilsynet. Dette var ei viktig årsak til flyttinga, seier Norman. For skjelt ut, det vart han. Men Norman meiner særskilt tre faktorar var med på å gjere jobbar. Korleis vurderer du flyttinga i lys av dette? sjø. Vi forstår vêret, og er tett på dei som brukar havet i ein maritimt levande by som Ålesund, Bondevik si andre regjering. Ikkje fordi For under Norman si leiing vart det sett i gong I tillegg var rekruttering eit sentralt prosessen muleg å gjennomføre. Å skifte jobb er ingen tragedie. Nesten 15 seier Slotsvik. studentane synes Norman var ein dårleg ein statleg flyttesjau som var høgst uvanleg stikkord i reforma. For det fyrste orienterte vi godt dei sentrale prosent av arbeidsstokken skiftar jobb kvart Ho fortel at Kystdirektoratet har fått tak i den politikar, men fordi dei var så glade for at han her i landet. Konkurransetilsynet, Post- og Vi måtte få tak i betre folk til tilsyna. fagrørslene undervegs, samstundes som vi var år, men dei i staten er mindre vane med dette. fagkompetansen dei treng, og at dei opplever å endeleg skulle kome heim til skulen. teletilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet I Oslo konkurrerte mange arbeidsgivarar klare på at dette var eit politisk vedtak som Mange opplevde nok omstillinga som tøff, men vere ein attraktiv arbeidsplass. Den høgt akta økonomiprofessoren var for arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Statens om dei beste, og staten hadde eit skulle gjennomførast. For det andre spurde nesten alle fekk raskt nye jobbar. Eg synes litt Ulempa med å ikkje vere i Oslo, er at ein blir med å styre landet i nærare to og eit halvt filmtilsyn og Eigarskapstilsynet vart sendt rekrutteringsproblem. Andre stader i landet vi ikkje embetsverket. Å sende saka rundt i synd på dei, men ikkje så veldig. Dei fekk god tid litt «utanfor». Jernbaneverket og Statens vegvesen år. På den tida var det tett mellom oppslaga. ut av hovudstaden. Dei fekk beskjed om å var det masse kvalifiserte folk, der vi kunne departementa, hadde mobilisert ein masse til omstillinga, meiner økonomiprofessoren. høyrer inn under Samferdseldepartementet, nett Avisene skreiv om pianoet han kravde å få i slå nye røter i Bergen, Lillesand, Haugesund, støvsuge opp dei dyktigaste. motsegner. For det tredje hadde vi eit veldig tett Han synes fleire kunne ha vore flytta ut av som oss. Men dei held til i Oslo, og er langt oftare pendlarleilegheita si. Om det runde bordet han Trondheim, Bodø og Fredrikstad. For Norman og regjeringa, var det altså samarbeid med dei byane vi skulle flytte tilsyna Oslo. i kontakt med sakshandsamarar og politikarar ville ha på kontoret. Om brot på røykeforbod Vi gjorde dette fordi vi ønska å få viktig å utvikle betre tilsyn. til. Det var avgjerande for å lukkast. Mange fleire både kan og bør flyttast ut. enn vi er. Så det å bli hugsa, er ei utfordring. Men og dyre restaurantrekningar. Men det Norman dei statlege tilsyna vekk frå dei same Men det var òg viktig å ta heile landet Han synes altså ikkje det var vanskeleg å Oslo har ei enorm tiltrekkingskraft, men òg eit vi får også arbeidsro, og dei aller fleste dagane truleg blir hugsa best for som statsråd, er interessegruppene dei var sett til å passe på. Til i bruk, så flyttinga var også ein politikk for gjennomføre reforma. stort press på seg, samt konkurranse om gode er det ein fordel å vere her bakom fjella, meiner tvangsflyttinga av 815 statlege arbeidsplassar. dømes var Sjøfartsdirektoratet og Reiarlaget regional utvikling. Til dømes hadde både Bodø Nei. Ikkje vanskeleg. Men heller ikkje folk. Å lette litt på presset er bra både for Oslo og Kystdirektøren

18 HVERDAGSLIVET: Forsker Marit Ekne Ruud ved Norsk institutt for by- og regionforskning, sier responsen på en reform er avhengig av hvordan den påvirker hverdagslivet vårt. (Foto: NIBR) Vi liker best det trygge og kjente Vi foretrekker det kjente og trygge framfor forandringer, mener forsker Marit Ekne Ruud. Tekst: Gyri Aure Når ting står i fare for å bli forandret, skjer det kjente. Det som gjør at vi har knytt bånd til noe i et lokalsamfunn. Vi får en mobilisering stedet der vi bor, sier Ekne Ruud. knyttet til identiteten vår, sier Marit Ekne Ruud. Hun er forsker ved Norsk institutt for by- og om man får en opera eller et teater dit man bor, regionforskning (NIBR), og har nettopp bomiljø så lenge hverdagslivet altså ikke påvirkes. og endringsprosesser som sitt fordypningsfelt. Ekne Ruud forteller at det fins tre ulike former for identitetsbærere i et lokalsamfunn. For det første kan det være fysiske objekt, for eksempel jugendstilhusene i Ålesund. For det andre kan det være hendelser som skjer jevnlig, Forskeren kjenner til at noen steder er nyvinninger introdusert i et lokalsamfunn, nettopp for å bygge identitet. På Stovner slet de med omdømmet, og satte opp verdens største stålampe i uteområdet for personer med spesielle roller, som Øivind «Elg» å øke stoltheten over å bo der. De har noe som Elgenes eller Frode Alnæs i Kristiansund. Alle ingen andre har. Reformer som bringer med seg disse er med å skape identitet, og setter noe nytt som folk kan være stolte av, kan også byene sine på kartet, sier Ekne Ruud. bidra til å bygge identitet. Men det må skje over tid, og ikke bare være et forbigående blaff. Men hva om en reform fører til at en Når det gjelder reformer, ligger forandring i identitetsbærer blir fjernet fra et lokal- deres natur. Hvilken mottakelse disse for- samfunn? andringene får, er ifølge Ekne Ruud avhengig av hvem man spør. Som sagt skjer det en mobilisering knyttet 34 Ulik respons som Moldejazzen. For det tredje kan det være Forandringer IDENTITETSBÆRERE: Både fysiske objekt, som her ved jugendstilshus i Ålesund, hendelser som skjer jevnlig og personer med spesielle roller kan være identitetsbærere. Hun forteller at folk vil synes det er supert Hvis vi bruker en festival som eksempel, og en reform fører til at denne forsvinner, så vil responsen på dette være avhengig av hvem man til identiteten vår ved forandringer. Hvis det nye snakker med. De som har vært med på festivalen ikke angår meg personlig, kan det sees på som i generasjoner, vil synes dette er ille, og de vil en berikelse for lokalsamfunnet. Men hvis komme med sterke protester. Men for en ny- reformen betyr at jeg må skifte jobb eller at innflyttet, er det ikke sikkert festivalen hadde barna må reise lenger for å gå på skole, oppleves noe betydning for valget om å flytte dit. Så det det ikke som berikende. Slike forandringer er rett og slett avhengig av hvem man spør, sier ønsker vi ikke. Vi vil ha det trygge, gode og Ekne Ruud. 35

19 Kristiansund Molde Med hjerte for teater Mange av oss som vokste opp i Møre og Romsdal, fikk første teateropplevelse i møte med Teatret Vårt. Slikt kan sette spor. REGIONTEATER: Landets andre regionteater ble lagt til Molde. I dag er teateret lokalisert på der nybygde jazz- og teaterhuset. (Foto: Espen A. Istad) En livsnerve for byen Da Stortinget i 1968 endelig sa ja til flyplass på Kvernberget, hadde lokale krefter stått på lenge for å få til en slik løsning. Flyplassen er med å bekrefte vår status som nordmørsbyen, sier ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen. En sommerdag i 1970 ble Kristiansund kunne bli en realitet, sier Engdahl. lufthavn, Kvernberget åpnet. På luftfarts- Han tror lokalt engasjement var avgjørende Det er ikke så rart at mange av oss har kjenn- var «Tvillingene» av William Shakespeare. Det historie.no fortelles følgende historie; «Tusen- for at flyplassen står deri dag. skap til Teatret Vårt. De er nemlig et regionteater med turneansvar i Møre og Romsdal. ble en enorm suksess, og fikk oppmerksomhet over hele landet. I starten drev de nesten vis var møtt opp i finværet for å se kronprins Harald foreta den høytidelige åpningen. Da Satser Siden tidlig på 70-talet har de reist rundt med bare turnevirksomhet, men de trengte et sted å kronprinsen på den etterfølgende festmidda- Lufthavnsjef Ole Kristian Pettersen forteller om forestillinger både i bygd og by, og lagt igjen et holde til, og det gamle kulturhuset i Molde ble gen fikk overrakt en ti tusen år gammel øks fra store utbygginger ved flyplassen de siste årene. hav av inntrykk og opplevelser i kjølvannet sitt. valgt som en provisorisk løsning. Etter dette fosnakulturen, kvitterte han med å si at etter- Rullebanen stod ferdig utvidet i 2012, og vi Basen deres er imidlertid i Molde, med egen holdt de til i Forum-bygget i 20 år, før de flyttet som det hadde bodd folk i området så lenge var har klargjort areal for framtidige utbygginger. scene i kulturbygget Plassen. Men hvordan til Plassen, forteller Amundsen. det sannelig på tide at det ble flyplass!». Avinor har nytt driftsbygg, det står klar en ny ble teatret en realitet, og hvorfor ble det plassert i Molde? Kulturell arv Mange mente nok at det var på tide. En av dem var Knut Engdahl, ordfører i Kristiansund energisentral, Shell har investert i fuel-anlegg og Blueway har bygd ny helikopterhangar i Fra 2000 og ut 2011 var teatret styrt av Carl Morten Amundsen. Han fattet stor interesse for teatrets historie og bakgrunn. Amundsen forteller at det hele startet med det regjeringsutnevnte Hellesen-utvalget, som Dagens ordfører i Molde, Torgeir Dahl, mener Teatret Vårt har stor betydning for Molde som identitetsbærer. Teatret Vårt fikk base her i byen på grunn av en lang tradisjon med stor teaterinteresse. KJEMPER: Ålesundsordfører Bjørn Tømmerdal, Moldeordfører Torgeir Dahl og Kristiansundsordfører Per Kristian Øyen i diskusjon. Både tidligere og nåværende ordførere kjemper for sine byer. (Foto: Erik Hattrem). i perioden 1981 til Han kjenner godt til flyplassens historie. I 1959 satte Kristiansund ned sin egen flyplasskomite, ledet av William Dall. Sammen med seks syv andre lette de etter et egnet sted samme området, sier Pettersen. Han forteller at det er all grunn til å ha tro på flyplassenes fremtid, ikke minst siden Kristiansund er hovedflyplass for aktiviteten i havet utenfor midtnorsk sone. skulle se på organiseringen av norske teater. Og teatret betyr veldig mye. Vi har et profesjo- å plassere en flyplass, og fant frem til Kvern- Det neste som står på planen er ny helikopter- Utvalget gikk inn for Riksteatrets ide om nelt teatermiljø i byen, som er med på å utvikle berget. Da regjeringen skulle avgjøre saken, hangar og ny terminal, sier lufthavnsjefen. regionteater. Det første regionteatret, Hålogaland Teater, ble opprettet i Tromsø i Så var spørsmålet; Hvor skal det andre teaterinteressen veldig bredt. Blant annet har vi Teatrets Venner, en støtteforening som står for flere arrangement i tett samarbeid med tea- LANDET: Kvernberget, flyplassen i Kristiansund, ble åpnet i 1970 etter lang lokaliseringkamp. (Foto: Avinor) stod det til slutt mellom Årø i Molde, Henda på Averøy og Kvernberget i Kristiansund. Det var knytt stor interesse til plasseringen, og det ble Stolte Ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen, me- teatret ligge? Molde var på dette tidspunktet tret, sier Dahl. selvsagt en lokaliseringskamp der alle ville gjø- ner flyplassen er en del av livsnerven og livs- det spillestedet i landet som hadde mest pu- Han kaller Teatret Vårt en viktig del av re sine hoser grønne. Men regjeringen gikk for grunnlaget for byen. blikum når Riksteatret var på besøk. Nettopp Moldes kulturelle arv. Kvernberget, med samferdselsminister Håkon Flyplassen betyr mye med tanke på person- Riksteatret hadde ansvaret for plasseringen av Her snakker vi om et teater som produse- Kyllingmark fra Høyre i spissen. Molde fikk trafikken, men er særlig viktig ut fra nærheten regionteatrene, og det stod mellom Molde rer gode, sterke og relevante forestillinger som senere sin flyplass på Årø, som åpnet i 1972, til Norskehavet og virksomheten der. Derfor må og Kristiansand, sier Amundsen. er med på å bringe Molde-regionen ut i landet, forteller Engdahl. Kristiansund lufthavn, Kvernberget styrkes. Avi- Ga seg ikke sier Dahl. Han tror likevel ikke at folk identifiserer Teatret Vårt med Molde på linje med Stor innsats nor har planer om dette, og det er planer som jeg forutsetter blir realisert, sier Øyen. Flere fra Molde kjempet for å få teatret til byen roser, fotball og jazz. Før det endelige politiske vedtaket kom, hadde Han har ikke tenkt på flyplassen som en sin. Amundsen trekker spesielt frem daværen- Men for de som er opptatt av teater, er lokale krefter stått på lenge for å få en flyplass identitetsbærer før. de ordfører Petter Pettersson, Bjørnson-kjenner Teatret Vårt kjent gjennom gode forestillinger til Kristiansund. Men flyplassen viser at vi har kontakt med og lektor ved Molde gymnas, Per Amdam, samt og profilerte teatersjefer. Og nå som de er Kommunikasjonen til resten av konge- omverdenen, og er med på å bekrefte vår status daværende rådmann i Molde, Hall Guttelvik. sam-lokaliserte med Moldejazz, riket var ikke spesielt god. Vi hadde ikke jern- som nordmørsbyen. Det er en av flere identitets- De stod veldig på, og Molde danket ut Bjørnsonfestivalen og Møre og Romsdal kunst- bane, og veiene var dårlige. Reisetiden til Oslo bærere vi har, sier Øyen, som også nevner byen i Kristiansand. I oktober 1972 kom et ensemble senter, oppstår det nytenking i grenselandet var lang. Derfor startet både kommunen og seg selv, havnen, kulturbygget Festiviteten, bronse- kalt Teatret Vårt med ferga fra Vestnes til mellom teater, litteratur, musikk og bildende næringslivet å jobbe for en flyplass med en statuen Klippfiskkjerringa og mange mange flere. Molde for å spille sin første forestilling, som kunst. Det er spennende, sier ordføreren. gang flytrafikken utviklet seg slik at dette Vi har mye å være stolte av, sier ordføreren

20 TIBE SAMFUNN AS - STRATEGISK OG KREATIV SAMFUNNSUTVIKLING - - GJØR LOKALSAMFUNNET DITT MER ATTRAKTIVT - Ålesund Når l. mange aktører i lokalsamfunnet drar lasset sammen er sannsynligheten for å lykkes med lokalt utviklingsarbeid stor. Ikke minst er dette avgjørende for gode resultater i den pågående kommunereformen. 10-punktsmodellen er en metodikk som kan brukes i prosessen fra analyse, strategi til handlingsplan i arbeidet med å skape konkrete resultater. Kjært barn kan få enda et navn Ålesund er blant annet kjent som den vakre jugendbyen. Snart kan den trolig smykke seg med tittelen universitetsby også. Det er «bærre lækkert», syns ordfører Bjørn Tømmerdal. 10-punktsmodellen bevisstgjør betydningen av identitet og unike fortrinn. Den tar utgangspunkt i at lokalsamfunnet selv setter mål for egen utvikling. Dette danner basis for prioritering av konkrete utviklingstiltak. Boka om 10 punktsmodellen er her. Boka beskriver en erfaringsbasert tilnærming til arbeidet med lokal og regional utvikling. Den har teoretiske betraktninger og viser case fra virkeligheten. I forordet skriver Halvor Holmli følgende: Samfunnsutvikling er en av kommunenes grunnleggende oppgaver. De neste årene vil kommunereformen ha mye oppmerksomhet. De kommunene som klarer å se kommunereformen som en mulighet for helhetlig lokal samfunnsutvikling, vil komme godt ut. Halvor Holmli Direktør, Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) og medlem av ekspertutvalget for kummunereformen. Reformer innen høyere utdanning er bak- rektoren. grunnen for at Ålesund trolig blir en Men må ikke en fusjon vedtas av politi- universitetsby. For Kunnskapsdepartementet kerne? har lagt frem en rapport der de mener Norge Det foreligger ikke noe formelt vedtak, har for mange små institusjoner som ikke men vi har fått klarsignal fra Kunnskapsde- holder god nok kvalitet. Regjeringen har der- partementet om å planlegge for den tekniske for utfordret utdanningsinstitusjonene til å fusjonen fra 2016, sier Synnes. vurdere blant annet samarbeid og sammenslåinger. Kvantesprang Tidligere i år kom så nyheten om at styret i Ordfører i Ålesund, Bjørn Tømmerdal, synes det Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i høres svært spennende ut med en fusjon. Trondheim, NTNU, vil fusjonere med høy- Hvis Ålesund kan få status som universi- skolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. tetsby, så vil det på mange måter representere et Sterkere sammen kvantesprang fra å ha vært en mindre høyskoleby i mange år. Rektor ved Høgskolen i Ålesund, Marianne Hva vil dette kunne komme til å bety for Synnes, ønsker en sammenslåing velkommen. Ålesund? Hun forteller at man allerede har startet sam- Ja, hva betydde det da AaFK rykket opp i elite- ordningen mellom utdanningsinstitusjonene, serien? At Ålesund var på forsiden av National og at en teknisk fusjon skal være på plass 1. Geographic? At vi hadde 135 cruiseanløp i fjor? januar Det at Ålesund kan få status som universitetsby, Bestill boken på Blir Ålesund nå en universitetsby? betyr en kjempemulighet. Spørsmålet er om 10punktsmodellen.no Ja, i praksis blir vi det. Vi blir NTNU byen benytter seg muligheten, sier Tømmerdal. avdeling Ålesund, og målet er høyere kvalitet Men kan det å være en universitetsby kom- både innen forskning og utdanning, sier me til å bli en identitetsbærer for byen? Synnes. Hun forteller at det ennå ikke er klart Ja, på sikt, hvis vi bruker sjansen godt. om Ålesund får noen nye linjer som følge av Men dette kommer ikke av seg selv over natten. fusjonen. Vi må i så fall jobbe fram en identitet knytt til Men vi kan styrke de utdannings- en slik status. Da tror jeg dette blant annet kan programmene vi har i dag, samt vinne flere forskningsprosjekter. Dette betyr mye både for skolen og ikke minst for næringslivet, siden vi være med å løfte fram det unike maritime miljøet som høyskolen er en del av. I tillegg kan det være positivt for sykepleierutdanningen, som IDENTITETSBÆRER: Nå kan NTNU avdeling Ålesund bli en ny identitetsbærere i Ålesund. blir en sterkere forskningspartner, mener høyskolen har satset tungt på, sier Tømmerdal

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Referat frå folkemøta:

Referat frå folkemøta: Referat frå folkemøta: Liabygda 17.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 40 personar Hellesylt 18.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 30 personar Stranda 22.02.2016, kl.18.00 20.00, om lag 97 personar Geiranger

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Kommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015

Kommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015 Kommunereform Ope møte i Volda 09.03.2015 Historie - Formannskapslovene Formannskapslovene 1837 Inndeling etter prestegjeld Volda og Ørsta eitt distrikt 392 formannsskapsditrikt Oppretta folkevalde organ

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20. Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09.

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09. Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover Tor Arne Gangsø, 20.09.2012 Frå Norge, via innlandet til Vågå * Status Virkemidlar Avtalar

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Prosjektplan. Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016

Prosjektplan. Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016 Prosjektplan Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016 Molde, 08.12.2014 1 INNHALD 1. INNLEIING... 3 2. MÅL OG RAMMER... 3 2.1 Oppdrag... 3 2.2 Overordna mål... 3 2.3 Mål i Møre og Romsdal... 3 2.4 Overordna

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Fylkeskommunen og inntektssystemet

Fylkeskommunen og inntektssystemet Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kommunereforma. IKA MR Kontaktkonferansen 2015

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kommunereforma. IKA MR Kontaktkonferansen 2015 Kommunereforma IKA MR Kontaktkonferansen 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen er Kongen og regjeringa sin representant i fylket og har ansvar for å følgje opp vedtak, mål og retningslinjer

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Molde og omegn lokallag av LOP Referat fra medlemsmøte onsdag 16.mars 2016

Molde og omegn lokallag av LOP Referat fra medlemsmøte onsdag 16.mars 2016 Molde og omegn lokallag av LOP Referat fra medlemsmøte onsdag 16.mars 2016 Stad: Molde Rådhus Frammøtte: 44 Møtet starta sosialt med ein matbit fra Rådhuskantina. Leiaren ønskte velkomen og gav fyrst ordet

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Byen som motor i den regionale utviklinga Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Trendar nasjonalt og internasjonalt Globalisering, verda både meir fragmentert

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13 Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider Askvoll 02.10.13 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: KS, Virke og Spekter Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Regionkommune Sunnmøre Styrker: Sterk region God tilgang på fagfolk/sterkare fagmiljø Gode utdanningsinstitusjonar Betre kvalitet og meir likeerdige tenester Profesjonell

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer