Gode dagtilbud. til personermed demens. Anbefalinger og erfaringer fra Norden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode dagtilbud. til personermed demens. Anbefalinger og erfaringer fra Norden"

Transkript

1 Gode dagtilbud til personermed demens Anbefalinger og erfaringer fra Norden

2 Forord Denne veiledningen er et resultat av et samnordisk prosjekt med støtte fra Nordisk Ministerråd. Prosjektet er gjennomført av en gruppe representanter fra demens- og Alzheimerorganisasjonene i de nordiske landene. Heftet beskriver eksempler og anbefalinger for et kvalitativt godt dagtilbud som tar utgangspunkt i demenssykes og pårørendes behov. Målet med heftet er å øke forståelsen for betydningen av gode dagtilbud. Heftet bør være av interesse for helsepersonell som arbeider på dagsentre eller planlegger dagtilbud, samt beslutningstakere og interesseorganisasjoner. Det kan også være til hjelp når pårørende vil be om tilrettelagte tilbud for sine nærmeste. Prosjektansvar: Kristin Borg og Kjersti Engh, Norge Legemiddelfirmaet H. Lundbeck A/S i Norge har muliggjort oversettelse til de deltakende lands respektive språk. Oversetter: (Ikke i Norsk versjon) Navn Formgivning og tilrettelegging: Brand Communication as, Oslo Trykk: Trykkeriet AS (kommer) Innhold Forord s. 2 Hvorfor trenger personer med demens et eget dagtilbud? s. 5 Organisering av dagtilbud s. 6 Drift Homogene eller heterogene grupper? Egne tilbud for yngre personer med demens Ulike arenaer s. 8 Friluftstilbud Ambulerende dagtilbud Stikk-innom-steder Kriterier for et godt dagtilbud s. 10 Motivering og tilvenning Fast kontaktperson Stimulering av gjenværende ressurser Måltider Håndarbeid Musikk og dans Minner Aktiviteter for menn Fleksible åpningstider Transportordninger Personalets kompetanse Samarbeid med pårørende Samarbeid med aktuelle instanser Hjemmetjenesten Frivillige medhjelpere Konklusjon s. 21

3 Hvorfor trenger personer med demens et eget dagtilbud? Demenssykes hverdag er ofte preget av mangel på sosial og sansemessig stimulans. Dette kan føre til isolasjon, angst og depresjon. Demens fører også til økende hjelpeløshet og avhengighet av andre. Sykdommen er derfor en stor belastning også for pårørende. Resultatet kan bli at personen med demens må flytte til heldøgns institusjon før det er ønskelig. Et godt, tilpasset dagtilbud kan være med på å utsette behovet for institusjonsplass (Wimo et al.,1993). Det kan gi brukerne et mer verdig liv og er samtidig en bedre offentlig ressursutnyttelse. Dagtilbudet bør gis så tidlig som mulig etter at diagnosen er stilt fordi det opprettholder, i beste fall bedrer, funksjonsevnen man treffer andre i samme situasjon pårørende får avlastning Personer med demens kan møte en rekke nederlag når de er sammen med mentalt friske. Det er derfor behov for tilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens. Man har sett at den demente lett blir satt på sidelinjen, ikke forstår hva som foregår og blir redd og forvirret. Det forekommer også at eldre med normal mental kapasitet mobber og fryser ut demente pasienter. Sykepleier Jan Erik Fosmark, Blidensol sykehjem og dagsenter, Stavanger, Norge. Demensnytt 1/04, medlemsblad Nasjonalforeningen Demensforbundet. Demens er et samlebegrep for varige, ofte progredierende (framadskridende), organiske hjerneforandringer som nedsetter den sykes mentale funksjoner. Det dreier seg ikke bare om hukommelsessvikt. I tillegg skjer det også en gradvis reduksjon av andre intellektuelle funksjoner slik som tanke- og orienteringsevne, forståelse, dømmekraft, initiativ og evne til planlegging. 5

4 Organisering av dagtilbud Drift Dagtilbudet kan drives kommunalt, privat eller av frivillige organisasjoner. Det finnes flere eksempler på vellykket samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører. I Finland samarbeider St. Michels demensforening med kommunen om driften. I Danmark arbeider 10 kommuner med å utvikle en modell for organisering av dagog avlastningstilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner. I Torshavn på Færøyene har Alzheimerforeningen åpnet et demenssenter med offentlig finansiering. Dagsenteret er plassert i en eldre villa midt i Torshavns hjerte. Beliggenheten er bevisst valgt for at brukerne kan gå tur i kjente omgivelser og være en synlig og akseptert del av samfunnet. Homogene eller heterogene grupper? De fleste dagtilbud tar imot hjemmeboende brukere i alle aldre og alle faser av sykdommen. Der en dagtilbudsordning er godt utbygget, er det mulig å etablere homogene grupper med brukere. Noen kommuner i Finland har organisert dagtilbudet i tre ulike nivåer. Personer med mild demens får hukommelsestrening én gang i uken i regi av spesialist-helsetjenesten; personer med mild til moderat demens får dagtilbud med fokus på å bevare funksjonsevnen, mens personer med moderat til alvorlig demens får et mer omsorgsrettet dagtilbud. Egne tilbud for yngre personer med demens Ca. 2, 5 prosent av demenssyke har fått sykdommen før 65-årsalder (Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Norge). Yngre bør, så sant det er mulig, få være sammen med andre yngre, fordi de ofte er fysisk spreke og har andre behov enn eldre. Fordi det dreier seg om få personer, kan flere kommuner samarbeide om spesialtilbud. Enkelte steder er man opptatt av å gi yngre en form for tilrettelagt arbeid enten hos tidligere arbeidsgiver eller i en vernet bedrift, men dette er ikke organisert og forekommer bare sporadisk. I Sverige har demenssyke under 67 år rett til personlig assistent, og denne kan også gi et godt aktivitetstilbud. I Stor-Stockholm er det etablert fire dagsentre for yngre personer med demens. Ett av dem er Röda Stugan. Det er et kulturhus fra 1930-tallet, forsiktig renovert, i en hage med frukttrær og bærbusker og et område med naturtomt. Den atmosfæren det gamle huset skaper, er en viktig del av virksomheten. Hver gjest har sin egen dagbok. Den som ønsker det, kan få taktil massasje i et eget stille-rom. Her er man også åpen for spørsmål om sykdommen. Personalet synes det er viktig at den som har behov for å prate om sin demens, blir tatt på alvor. Det är värdefullt för mig att träffa människor. Ännu viktigare ändå är att träffa andra med demenssjukdom. Att se att man inte är ensam med sin sjukdom. Utan dagverksamheten riskerar man isolering. Deltagare vid Röda Stugan. I Gävle i Sverige har kommunen fire plasser for yngre. Varje torsdag börjar dessa fyra yngre att sitta tillsammans vid en långfrukost med en personal och diskutera vad de vill göra på torsdagarna. De har också möjlighet att prata om hur de mår och vad som hänt och hur de känner sig. De har tillgång till en leasingbil och kan på så sätt komma ut till olika platser. De har nu kommit fram till att de ska fotografera alla statyer i Gävle och framkalla och därefter göra ett collage. Detta är en mycket uppskattad verksamhet av de anhöriga. Agneta Persson fra Alzheimerföreningen om Sörbygärden, Gävle, Sverige. 6

5 Ulike arenaer Det tradisjonelle dagsenteret er knyttet til en heldøgns institusjon eller er organisert som en separat enhet, for eksempel i en leilighet. I Norden er det mange grisgrendte strøk der det verken er befolkningsgrunnlag for, eller ønske om, å etablere egne dagsentre for demenssyke. Her må man å vise kreativitet og finne alternative løsninger. Friluftstilbud I flere land har friluftstilbud vært en suksess. En svensk studie viser at demenssyke som fikk delta i hagearbeid, spaserturer og sosialt samvær, ble gladere og mindre rastløse. En del av dem forbedret sin fysiske kapasitet (Olofsson, Thelander & Lenninger, 2004). I Norge har fem kommuner deltatt i et prosjekt som kalles Grønn omsorg. Her benyttes landbruket som en ressurs i demensomsorgen. Mennesker med demens i en tidlig fase får tilbud om aktiviteter på gårdsbruk med dyr og dyrket mark. Tre dager i uken får Sande bruk besøk av fem-seks demenssyke. Dagene går med til å utforske naturområdene rundt gården, hilse på i fjøset, godsnakke med gårdshunden Gaia, arbeide på hobbyrommet, dra på utflukter eller ta en prat over en kopp kaffe. Demensnytt 2/04, Nasjonalforeningen Demensforbundets medlemsblad, Norge. Tilbakemeldinger fra familiene kan fortelle om mer aktivitet, initiativ, glede, selvhjulpenhet og økt apetitt hos brukerne. Dessuten har det blitt lettere for familiemedlemmer å finne på samtaleemner (Strandli, 2004). I den første tiden var prosjektledelsen opptatt av å skape varierte aktiviteter. Etter hvert erfarte de at det sosiale ved å være sammen i et trygt miljø hvor hver bruker fikk mye oppmerksomhet, var det viktigste (Fjalestad, Heier & Kleiven, 2002). For mange dansker er at tage en skovtur et kjent begrep. I Hillerød kommune er det opprettet et dagtilbud i en renovert skogshytte. Andre steder i Danmark er besøk i kolonihager en del av dagtilbudet. Prestø kommune har købt en stor kolonihave, hvor de demente kan komme og deltage i havearbejde eller blot nyde haven. Beboere, vi ikke troede, kunne huske noget, remser navne på æblesorter og stauder op, og fortæller os, hvordan der skal beskæres, plukkes og syltes. Yvonne Nielsen, Prestø kommune. Magasin 2/04, medlemsblad Alzheimerforeningen, Danmark. Ambulerende dagtilbud ITrondheim, Norge, finnes et ambulerende dagtilbud til personer. En helsearbeider reiser hjem til brukeren og utfører praktiske aktiviteter sammen med vedkommende. Det er gjort en avtale med et dagsenter slik at brukeren kan komme på besøk dit av og til. Dette tilbudet passer best for yngre eller demenssyke med psykiatriske symptomer. I Roskilde, Danmark, brukes en campingbil i sommerhalvåret. De demenssyke hentes hjemme, kjøres på tur med lunsj underveis og bringes hjem igjen. Stikk-innom-steder I tettbygde strøk kan det være aktuelt med stikk-innom-steder uten faste brukere. Disse stedene passer for personer med demens i tidlig til moderat fase og er et supplement til, ikke en erstatning for, dagsentre. På oppdrag fra kommunen driver demensforeningen i Nyköping, Sverige, et senter der man gir støtte til pårørende. De pårørende kan komme dit alene eller sammen med den demenssyke for å drikke kaffe, prate eller lese avisen. To dager i uken tilbys avlasting mellom klokka 10 og 16 for at pårørende skal få litt tid for seg selv. Pårørendesenteret har også ansvar for frivillig virksomhet på kommunens eldre-/demensbolig. 9

6 Kriterier for et godt dagtilbud Et godt dagtilbud kjennetegnes ved at det har gode prosedyrer for motivering og tilvenning har en fast kontaktperson som brukeren og den pårørende kan forholde seg til stimulerer gjenværende ressurser og gir følelse av mestring har fleksible åpningstider Motivering og tilvenning Det hører med til sykdommen at mange vegrer seg mot det som er nytt og fremmed, derfor er myke overganger å anbefale. Et informasjonsbrev til nye brukere kan bidra til at de føler seg velkomne til dagtilbudet. Ofte må også pårørende motiveres. Det kan av flere grunner være vanskelig å overlate omsorgen til andre. For eksempel har mange isolert seg for å unngå pinlige situasjoner. Brukeren bør få mulighet til å besøke stedet en eller flere ganger, gjerne sammen med en pårørende. I Finland er det vanlig med omfattende prosedyrer før inntak til dagvirksomheten. Klienten får till först göra ett introduksjonsbesök till dagverksamheten, där man i några dagar ser om klientens behov stöds av verksamheten. Först därefter görs ett gemensamt vårdbeslut av staden och dagverksamheten tillsammans med klienten och den anhöriga. Efter beslutet flyttar hela vårdansvaret till dagverksamheten. Efter har nødvendige transportordninger stiller høye krav til ansattes kompetanse ser på pårørende som en viktig samarbeidspartner og har faste rutiner for samarbeid samarbeider godt med hjemmetjenesten og andre impliserte parter två veckor gör någon ur personalen på dagverksamheten ett hembesök vars syfte är att bli bekant med klienten och familjen i den egna hemmiljön. I hemmet bedöms klientens funktionsformåga med hjälp av ADL-mätare och genom observation. Tenhola dagverksamhet i St. Michel,Finland. På Island tilbyr dagsentrene en tilvenningsperiode på inntil to uker. Den framtidige bruker og pårørende kommer på regelmessige besøk, inntil brukeren klarer å møte opp hver dag. Fast kontaktperson Det skaper trygghet og kontinuitet at den demenssyke og hans pårørende får en fast kontaktperson blant personalet på dagtilbudet. Kontaktpersonen bør komme på hjemmebesøk for å gjøre seg kjent med brukerens daglige liv og innhente opplysninger om livshistorie som blant annet kan inneholde livssyn, yrke og interesser. Et eksempel på livshistorieskjema ligger på vår internettside: Kontaktpersonen skal følge brukeren og familien og være en koordinerende instans. Det er vesentlig med en skriftlig plan som dokumenterer mål for pleien og viktige endringer i situasjonen. Stimulering av gjenværende ressurser Å mestre hverdagens aktiviteter er en stor utfordring for personer med demens. Et godt dagtilbud skal redusere den enkeltes nederlagsopplevelse og øke selvtilliten. Man må derfor stimulere gjenværende ressurser istedenfor å fokusere på dem som er borte. Ikke alle personer med demens har de samme behovene. Aktivitetene må tilpasses brukerne, ikke omvendt. En fast struktur på dagen og uken gir trygghet, men det må samtidig være plass til variasjon og improvisasjon.. I centrum på Kråkelyckan är inte den fysiska omvårdnaden, utan den psykiska. Bemötandet är det viktigaste.det handlar om att ge den demente tid att själv göra det han eller hon fortfarande kan. Att inte anmärka när saker blir fel och framför allt att inte försätta personer i situationer de inte klarar av och där de känner sig dumma. -Här blir man accepterad som man är, säger Inga-Lill och Agneta som arbetar på Kråkelyckan, Lund, Sverige. Måltider Måltidene er i seg selv en viktig aktivitet. Mange personer med demens bor alene og glemmer å spise eller inntar mangelfulle måltider. På dagtilbudet får de sunn og variert kost og opprettholder samtidig ferdigheter i å håndtere spisebestikk. 10

7 På Færøyene har de fleste kvinner strikket mye. Derfor bevarer mange denne ferdigheten langt inn i demenssykdommen, selv om det blir en enklere form for strikking. Her strikkes det firkanter, som bliver sat sammen til tæpper, som bliver sendt til børnehjem i Østeuropa. Dette er til stor glæde for brugerne. Dagsenteret, Alzheimerforeningen, Torshavn, Færøyene. Det finnes mange ulike hjelpemidler. I samarbeid med pårørende kan man lage et minnealbum med bilder og beskrivelser av viktige hendelser i brukerens liv. Dette kan være utgangspunkt for samtaler. Mange kan ha stor glede av gamle billedbøker eller filmer. Man kan også systematisere materiell i erindringskasser med ulike temaer som for eksempel skoletiden, høytider, klær, moter og så videre. En annen idé er å lage sansekasser med materiale som stimulerer sansene, for eksempel lukt- vanilje, lavendel, kaffe, og følesans- perler, ris, potetmel. Det er viktig med en hyggelig, hjemlig atmosfære ved bordet. Måltidene gir en fin anledning til samtale. De ansatte skal derfor sitte og spise ved bordet sammen med brukerne. Noen dagtilbud legger vekt på at maten tilberedes på stedet. På Solgläntan i Pargas, Finland, kjøpes ingrediensene fra en nærliggende butikk sammen med brukerne. Man ser det som en viktig oppgave å opprettholde evnen til å gjøre innkjøp. De demenssyke er med på å planlegge, velge og betale varene. Maten tilberedes på senteret, og noen av brukerne har kjøkkentjeneste. Man skall särskilt ta tillvara händernas kunskap utifrån sådant som var och en gjort tidligare i livet. Att t. ex. baka och njuta av dofter och känslor som då stimuleras, att diska och att sätta saker i sin ordning. Personal/Gullåsen, Åland Håndarbeid Musikk og dans Musikk har en stor plass i demensomsorgen. Allsang gir glede, og mange husker tekstene på gamle sanger og salmer. Seniordans og sittedans er forenklede internasjonale folkedanser som er tilrettelagt for mennesker som av forskjellige grunner ikke kan være så fysisk aktive. Dansegleden og rytmefølelsen er sjelden svekket ved demens, og man danser med den førlighet man har. Minner Erindringsarbeid er en viktig del av arbeidet med demenssyke som har mistet nyere lag av hukommelsen, men fremdeles har eldre lag intakt. Man trenger støtte for å bevare selvtillit og identitet når man gradvis mister grepet på sin egen hverdag. Å snakke om gode minner fra den gang man klarte det meste, kan bidra til å forebygge angst og depresjon. Konsentrasjonen trenes opp, mentale og intellektuelle ferdigheter vekkes. Lukter, smaker, melodier, bilder og gjenstander fra yngre dager setter samtalen i gang

8 Aktiviteter for menn Flere steder tilpasses aktiviteter spesielt for menn. Dette fordi menn er i mindretall blant demenssyke, og de vanligste aktiviteter er best egnet for kvinner. Mændene i Herreklubben har hygget sig med hinanden to gange om ugen på ture og aktiviteter, som de i fællesskab har iværksat. Det er blevet til besøg på gamle arbejdspladser, picnics, besøg på museer og god gammeldags bøj-og strækgymnastik. Ergoterapeut Ulla Hjort Vidkjær, Magasin 2/04, medlemsblad for Alzheimerforeningen, Danmark. Spreke menn med demens har behov for grovmotorisk aktivitet lenge etter at finmotorikken er borte. Tre av brukerne er mannfolk, og opplegget er tilpasset de aktivitetene som de trives med, slik som vedhugging og annet tyngre fysisk arbeid. Skrekkeksempelet er at den eneste aktiviteten folk blir tilbudt er arbeidsstua på sykehjemmet. Det mest fornuftige må jo være at man får drive med aktiviteter i sitt naturlige miljø. Svein Holen, helse- og sosialsjef i Vågå kommune om prosjektet Grønn omsorg, Agenda 3/01, Nasjonalforeningen Demensforbundets medlemsblad, Norge. På Island er åpningstiden 8-17, noe som muliggjør et individuelt tilbud. Noen må eller vil sove lenge om morgenen, og en halv dag er nok for dem. Noen mener oppholdet er for langt, andre at det er for kort. Fleksibel oppholdstid behøver ikke å bety mindre faste rammer eller økt usikkerhet for klientene, fordi kompetent faglig utdannet personale vil kunne styre det hele. FAAS, Island. I Finland har noen dagtilbud en prøveordning med åpningstid på lørdager og om nettene. I Eksjø i Sverige er det både dagtilbud, overnattingsmulighet og avlastningsplass på samme sted. Brukerne kan være på senteret om kvelden når det er behov for det, de kan overnatte enkelte netter, eller de kan bo på stedet i noen uker. Dette skaper kontinuitet og trygghet både for brukere og pårørende og gir i tillegg pårørende en god avlastning. När jag själv blev akut sjuk, fick vi genast en avlastningsplats till min man. Eftersom det är samma personal och han kunde fortsätta i dagverksamheten som vanligt, var det ingen svårighet för honom med förändringen. Det är skönt att veta om det skulle hända igen. Anhörig Hjördis, Talgoxen, Eksjö, Sverige. I Danmark er det avlastningsplasser sammen med dagtilbudet flere steder, f.eks. i Greve og København. På St.Hanshaugen omsorgssenter i Oslo, Norge, er et dagsenter for demenssyke åpent 365 dager dager i året. Her mener man at dette er helt nødvendig for at aleneboende kan fortsette å bo hjemme. Sykdommen tar ikke helgefri. Transportordninger Det bør være en fast ordning med transport slik at pårørende ikke behøver å ha ansvaret. I Sverige kommer brukeren med kjøretjeneste, og det er om mulig samme sjåfør hver gang. De som bor alene, får hjelp av hjemmetjenesten til å bli ferdige i tide. I Norge og i Danmark hentes brukerne gjerne i minibuss. Hvis det er behov for det, deltar en fra personalet på henterunden for at brukerne skal føle seg trygge. På Færøyene legger man vekt på å informere sjåføren om demenssykdom og tilby vedkommende relevant litteratur. Fleksible åpningstider Åpningstidene bør tilgodese dem som bor alene, men bør også være tilpasset pårørendes behov. 14

9 Personalets kompetanse Arbeidet med demenssyke krever kvalifisert personale med interesse for og kunnskap om demens. Personalet skal motivere, veilede, støtte og inspirere brukerne, noe som krever både medisinsk og psykososial kompetanse. En gruppe på 8-10 brukere daglig trenger minst 3 ansatte. Brukere med spesielle behov bør i tillegg ha krav på en egen assistent for tett oppfølging. Personalet må få kontinuerlig veiledning og regelmessige tilbud om etterutdanning. Samarbeid med pårørende Kontakten med pårørende må være en naturlig del av personalets arbeid. Det er viktig at den/de nærmeste tilbys en innkomstsamtale. Man bør avklare gjensidige forventninger til hverandre og holde åpen kanal fra første stund. God kommunikasjon øker tryggheten og forhindrer at misnøye og misforståelser oppstår. Hvert halvår bør pårørende inviteres til oppfølgingssamtale der man evaluerer tilbudet. Den pårørende har kanskje aldri tidligere fått gi uttrykk for egne frustrasjoner, egen sorg og utmattelse. Det betyr mye at noen lytter. Pårørende kan ha behov for å snakke med psykolog, sosionom eller prest om sin situasjon, og dagvirksomheten kan hjelpe til med å formidle kontakt. Dagtilbudet bør arrangere fellesmøter for hele pårørendegruppen med foredrag om demenssykdommer, kommunikasjon og andre aktuelle temaer. Mange dagsentre har egne samtalegrupper for pårørende ledet av en fagperson. Samarbetet med de anhöriga är intensivt. De anhöriga och klienten ges kontinuerlig handledning då det t.ex. gjäller bruk av samhällets övriga tjänster. Vid behov konsulterer man experter och gör hembesök. De anhöriga har en egen stödgruppsom träffas en gång i månaden, der en gästföreläsare gör besök varannan gång. Våren 2004 besökte en neurolog, en fysioterapeut och en näringsterapeut anhöriggruppen. Tenhola dagverksamhet, St. Michel, Finland. Dagvirksomheten kan formidle kontakt mellom pårørende og nærmeste demensforening. Det bør finnes et stativ med aktuelle brosjyrer for pårørende og gjerne bøker og tidsskrifter til utlån. Mange pårørende setter stor pris på å få være med på turer og fester i regi av dagvirksomheten. Det er viktig at de nærmeste får positive opplevelser sammen med den demenssyke. Det är viktigt med delaktighet genom gemenskap med olika generationer t ex barn och barnbarns naturliga närvaro vid dagcentret. Detta förstärker deras eget ansvarskännande, så att de inte blir främmande för saken och hela situationen. Anhörigintervju 2004/Demensrådgivare Regina Österlund, Åland 16 17

10 Samarbeid med aktuelle instanser Hjemmetjenesten I St. Michel, Finland er dagsenteret hjertet i pasientens liv og trekker inn andre instanser etter behov. I Norge, i Danmark og på Færøyene er det som regel hjemmetjenesten som tar seg av administrering av medisiner, personlig pleie, innkjøp og rengjøring. Det er ofte hjemmetjenesten som ser behov for et dagtilbud og anbefaler dette. De to instansene opplever brukeren fra ulike synsvinkler og til ulike tider på døgnet, og de vil derfor ha stor nytte av å utveksle erfaringer. Samarbeidsmøter mellom impliserte parter bør skje regelmessig og ikke overlates til tilfeldig inititativ. I Sverige har demensssykepleieren i kommunen en betydningsfull rolle som forbindelsesleddet mellom personen med demens, hans pårørende og det offentlige hjelpeapparatet. I Finland, Norge, Danmark og på Færøyene har noen kommuner en demenskoordinator med samme funksjon. Frivillige medhjelpere Frivillige kan være en viktig ressurs. I Helsingfors bidrar demensforeningen med frivillige til dagvirksomheten. De fleste er tidligere pårørende eller aktive pensjonister. Hver dag er det tre ansatte og en frivillig til stede. Én gang i uken organiserer frivillige en aktivitetsdag for yngre personer med demens. Et vellykket frivillighetsarbeid krever en kontaktperson fra foreningen som kan koordinere arbeidet. Det er viktig å vise at man verdsetter det frivillige arbeidet blant annet ved å tilby gratis opplæring. Andre steder samarbeider man gjerne med menigheten, Røde Kors Besøkstjeneste eller andre organisasjoner

11 Konklusjon Et godt dagtilbud er viktig for personer med demens fordi det opprettholder funksjonsevnen mentalt, fysisk og sosialt. Felles for alle de nordiske landene er at det finnes alt for få tilrettelagte dagplasser for demenssyke. De nordiske demensforbund/ Alzheimerforeninger mener at: Det må lovfestes at alle kommuner skal ha et adekvat tilbud til personer med demens gjennom hele sykdomsforløpet, nedfelt i en individuell plan. Planen må innbefatte et tilrettelagt dagtilbud. Dagtilbudet må være lett tilgjengelig uten komplisert søknadsrutine og saksbehandling. Dagtilbudet må være gratis, eventuelt at man betaler for mat, transport og litt ekstra for arrangementer som konserter og utflukter. Det må foreligge skriftlige kvalitetskrav som bestemmer åpningstid, gruppestørrelse, personaltetthet, personalkompetanse og mål for virksomheten. Personer med demens under pensjonsalder må få tilbud om tilrettelagt arbeid i kombinasjon med uføretrygden. Litteratur/kilder Fjalestad, Heier og Kleiven: Så bra at eg trefte på døkk. Grønn omsorg - dagsenter for personar med demens. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Hyldegaard, Foss Silvére: Friluftsdagsenteret- et oppgør med vane- og traditionsmæssig opfattelse af aktiviteter med og for personer med moderat til svær demens. Frederikshavn: Dafalo Forlag Kitwood, Tom: En revurdering av Demens. Dafalo forlag, Olofsson, Thelander, Lenninger: Trädgårdsaktiviteter för personer med demens. Älvsjö; Kompetanscentrum inom äldreomsorg & äldrevård, Strandli: Grønn omsorg - et tilbud til personer med demens. Demens Swane: Skovdagsenteret Eghjorten i Hillerød, Kirsebærbakken plejesenter 2004, Wimo et al: Dementia care and its effects on symptoms and institutionalization. Scandinavian Journal of Primary Health Care 1993, 11. Woods et al: Reminiscence and life review with persons with dementia: Which way forward? In: Jones, Miesen, Caregiving in dementia. Research and applications. London: Routledge, pp ,

12 Institusjoner og kommuner det henvises til i teksten Følgende institusjoner har deltatt i prosjektet Blidensol sykehjem og dagsenter, Stavanger, Norge Dagsenteret, Alzheimerfelagi_ Föroyar Gullåsen, Ålands hälso- och sjukvård, Mariehamn, Åland Kråkelyckan, Lund, Sverige Prestø kommune, Danmark Päiväpaikka (Dagpl.), Helsingfors, Finland Röda Stugan, Stockholm, Sverige Sande bruk, Vestfold, Norge Solgläntan, Pargas, Finland Sörbygården, Gävle, Sverige Talgoxen, Eksjö, Sverige Tenhola dagvirksomhet, St. Michel, Finland Trondheim kommune, Norge Vågå kommune, Oppland, Norge Alzheimerforeningen, Sankt Lukas Vej 6, 2900 Hellerup,Danmark Nasjonalforeningen Demensforbundet, Pb 7139 Majorstuen, 0307 Oslo, Norge Alzheimer centralförbundet, Lotsgatan 4E1,00160 Helsingfors, Finland Alzheimerföreningen i Sverige, Box Lund, Sverige Alzheimerfelagi_ Föroyar, Dalavegur 4, FO-100 Tórshavn, Færøyene Demensförbundet i Sverige, Drakenbergsgatan 13 nb, Stockholm, Sverige FAAS, Austurbrún 31, 104 Reykjavik, Island Demensföreningen på Åland, Ålands handikappförbund, Skarpansvägen 30, AX Mariehamn, Åland handicampen.aland.fi

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG PÅRØRENDESKOLEN I OSLO ETTERSTADGATA 10 : 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN Program HØST2009 RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG Kurs- kontakt og rådgivningssenter for pårørende til personer med demens. Tilbud til personer

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: 74 04 84 63, mobil 97 19 94 69. Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun,

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: 74 04 84 63, mobil 97 19 94 69. Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun, DEMENSTEAMET Demensteamet. Demensteamet sammensetning består av personale fra de to institusjonene og de tre hjemmesykepleiedistriktene i kommunen. Alle har funksjoner i sine stillinger inn i demensteamet.

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Personopplysninger Min Livshistorie

Personopplysninger Min Livshistorie Personopplysninger Min Livshistorie Skjemaet er videreutviklet av Solheim/GERIA 2012 på bakgrunn av Eek & Haugen 1979. Arbeidet er utført i samarbeid med Eek og Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring

Detaljer

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Utviklingsprogrammet dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens. Dagtilbud. Drammen 5. mai 2010. Liv Bjerknes Taranrød Prosjektleder

Utviklingsprogrammet dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens. Dagtilbud. Drammen 5. mai 2010. Liv Bjerknes Taranrød Prosjektleder Dagtilbud Drammen 5. mai 2010 Liv Bjerknes Taranrød Prosjektleder Utviklingsprogrammet dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens Demensplan 2015 Tjenestetilbudet til mennesker med demenslidelser

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø

Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland Eier: Norske Kvinners Sanitetsforening, Nordland Krets Bodø Telefon: 75 55 16 10 Telefax: 75 55 16 11 Junkerveien 67, 8076 BODØ INFORMASJON

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs OSLO verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende sammen hjelpeapparatet omsorg GPS-kurs respekt den gode samtalen demens sorggruppe sorggruppe alzheimer

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift

Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift INNHOLD Forord Innledning Viktig å vite Etablering av et demensteam Demensteam i Oslo Demensteamets oppgaver Tilbud til personer med demens Samarbeid

Detaljer

VÅRPROGRAM 2015 OSLO

VÅRPROGRAM 2015 OSLO VÅRPROGRAM 2015 OSLO STORBYMODELL OG SAMARBEID Pårørendeskolen i Oslo legger bak seg et år med mange nye erfaringer. 2014 har også vært det mest aktive året i skolens historie hvor mer enn 200 mennesker

Detaljer

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune Dette er Villa Fredrikke aktivitetshus Et aktivitets- og informasjonstilbud for

Detaljer

HØSTPROGRAM 2015 OSLO

HØSTPROGRAM 2015 OSLO HØSTPROGRAM 2015 OSLO STORBYMODELL OG SAMARBEID I løpet av vårhalvåret 2015 har om lag 100 pårørende deltatt på våre kurs og samtalegrupper. Pårørendeskolen har hatt gleden av å komme i kontakt med engasjerte

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Avisa vår. Våren 2014

Avisa vår. Våren 2014 Våren 2014 Avisa vår *Oppsett og informasjon om året hytte tur *Sjefens hjørne *Iddebo aktiviteter *Oppstart av besøksvenn med hund * 5 års jubileum solheim dagsenter * informasjon om bruker undersøkelsen

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Dagtilbudene i Verdal kommune

Dagtilbudene i Verdal kommune 28.04.2016 Dagtilbudene i Verdal kommune Anne Kari Hermann Prosjektleder for samorndet Dag-, lærings- og mestringstilbud Utviklingssenter for sykehjem i Nord- Trøndelag ATA sentret Arbeidstrening og aktivitetssenter

Detaljer

LIVSHISTORIEKARTLEGGING

LIVSHISTORIEKARTLEGGING LIVSHISTORIEKARTLEGGING Revidert juni-13 Beboerens navn: Fødselsdato: Hvem har gitt opplysningene: Navn på primærkontakt Dato: 1 Hvorfor denne kartleggingen? Dette skjemaet er utarbeidet for at personalet

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 Generelt: Utkast til Demensplan 2020 er svært prisverdig med den tydelige involvering av brukeren med mange gode

Detaljer

Inn på tunet - En vei til livskvalitet og mestring for personer med demens

Inn på tunet - En vei til livskvalitet og mestring for personer med demens Inn på tunet - En vei til livskvalitet og mestring for personer med demens Nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) - Mestring, muligheter og mening Rundskriv 1-5/2007 Aktiv omsorg sentral

Detaljer

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD.

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD. Kontakt oss Adresse: Snillfjord Omsorgsenter VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER Aunlia 7257 SNILLFJORD Telefon: Snillfjord Omsorgsenter: 724 57 174 Fagleder: 724 57 236 Miljøavdelinga: 742 57 217 -

Detaljer

HØSTPROGRAM 2014 OSLO

HØSTPROGRAM 2014 OSLO HØSTPROGRAM 2014 OSLO 2014 - ET MANGFOLD AV TILBUD Pårørendeskolen i Oslo er inne i et svært spennende år. Vi legger bak oss en givende vår med nye erfaringer som vi bygger videre på denne høsten. Om man

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland?

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Terje Hagen Nasjonalforeningens fylkeskontor Hedmark og Oppland Demenskonferanse Innlandet 2014 Takk for 2013 229 millioner takk til alle (Vi løftet i

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Behovskartlegging. Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt. Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes. www.livework.

Behovskartlegging. Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt. Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes. www.livework. Behovskartlegging Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes InnoMed 2010 live work nordic AS Anders Kjeseth Valdersnes www.livework.no anders@livework.no

Detaljer

Erfaringer fra oppstart av dagaktivitetstilbud ved Åslundstua

Erfaringer fra oppstart av dagaktivitetstilbud ved Åslundstua Erfaringer fra oppstart av dagaktivitetstilbud ved Åslundstua v/ aktivitør Monica Skjellerud og vernepleier Janicke Lundhaug Demenskonferansen Innlandet 2013 Hamar, 06.02.13 KOMMUNENS MÅL FOR DAGAKTIVITETSTILBUD

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver DEMENSPLAN 2015 Demens i yngre år og pårørende er sentrale satsingsområder Prosjektansvarlige May Hilde Garen Nasjonalforeningen

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg. Virksomhetsleder: Avdelingsleder: Ass.avdelingsleder: Avdelingsleder

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER

DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER DEMENSPLAN 2015 OG U T VIKLIN GSPROGRAMMER TILBUD TIL PÅRØRENDE - en del av en helhetlig tiltakskjede i demensomsorgen Undervisning på Fagdag i Verdal, 27. januar 2010 v. prosjektleder/sykepleier Kirsti

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING NES: AVDELING MOELV: Demensenheten Sund, Nes med 8 plasser

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015. «Her bor vi i Norges land» «Ahh dette er livet» Et barn. er laget av hundre.

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015. «Her bor vi i Norges land» «Ahh dette er livet» Et barn. er laget av hundre. Ask barnehage Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter

Detaljer