Beredskapsøvelser rammeverket

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beredskapsøvelser rammeverket"

Transkript

1 Beredskapsøvelser rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om helsemessig og sosial beredskap. I tillegg skal vannverket i hold til drikkevannsforskriften sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Kommunale vannverk er også berørt av forskrift om kommunal beredskapsplikt. Den legger føringer om at overordnet kommunalt beredskapsplanverk skal samle og integrere øvrig planverk i kommunene. Beredskapen bør i alle organisasjoner utformes som et helhetlig og levende beredskapskonsept. I dette ligger at arbeidet skal foregå i en kontinuerlig prosess hvor man hele tiden forbedrer seg selv med utgangspunkt i utredninger, analyser, samfunnsutvikling og erfaringer. En beredskap som ikke jevnlig vedlikeholdes og øves har liten operativ verdi. Det er derfor viktig at vannverket regelmessig gjennomfører øvelser. Dette for å kunne avdekke forhold som må forbedres og kunne stå bedre rustet den dagen en virkelig hendelse inntreffer. Terminologi Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Øvelsesaktivitet Vannverket bør etablere en årsplan for øvelser i sine driftsrutiner for å sikre at disse blir gjennomført. Omfanget av den årlige øvelsesvirksomheten vil avhenge av: I hvilken grad beredskapen har vært i bruk den senere tid Om beredskapen er nyetablert, eller godt utviklet og trenet Om det har oppstått endringer i vannverket eller omgivelsene som gir nye beredskapsmessige utfordringer (f.eks. nyansatte, nye anlegg/løsninger, organisatoriske endringer mv) Vannverkets størrelse og beredskapsmessige utfordringer Selv om håndtering av virkelige hendelser ikke fjerner behovet for øvelser, vil operativ erfaring kunne medføre at en materielløvelse bør erstattes av en papirøvelse med fokus på analyse og refleksjon. Beredskapsøvelser Arbeidet med en beredskapsøvelse kan deles opp i fire faser: Planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av tiltak. Alle fasene er like viktige, og for at man skal ha langvarig læringsutbytte av øvelsen er det nødvendig å følge alle trinnene før man anser øvelsen som avsluttet. Det er helt avgjørende for øvelsens utbytte at fasene evaluering og oppfølging vies tilstrekkelig med ressurser. Hvis ikke vil en godt planlagt og gjennomført øvelse ikke ha læringsutbytte utover den kortsiktige Side 1 av 8

2 effekten av selve deltagelsen. Oppfølging av tiltak etter øvelser må legges inn i vannverkets ordinære aktivitetsplanlegging. Mange virksomheter praktiserer miniøvelser f.eks. hver fredag, der de sjekker ut varslingsrutiner og at kompetanse og utstyr som beredskapsplanen forutsetter faktisk er tilgjengelig. I tillegg vil uanmeldte varslingsøvelser også kunne bidra til bevisstgjøring. Eksempler på øvelsesformer: Varslingsøvelser Korte diskusjonsøvelser Table-top øvelser Fullskalaøvelser (materielløvelser) Varslingsøvelser Varslingsøvelsen er en verifikasjon av at registrerte opplysninger - telefonnumre, epost adresser - om varslingsinstanser og personell er korrekt. I tillegg vil de som varsles få spørsmålet om hvor raskt de kan møte opp. Slike øvelser bør ikke være forhåndsannonsert. Øvelsesformen er lite ressurskrevende sett i forhold til nytteverdien. I tillegg til å sjekke ut faktaopplysninger om varsling, vil øvelsen styrke bevisstheten om beredskap og de forventninger som er satt til mobiliseringstid. Det er spesielt viktig at varslingsøvelsen også omfatter eksterne parter som vannverkets beredskap er avhengig av. Slike varslingsøvelser bør gjennomføres både innenfor og utenfor normal arbeidstid. Korte diskusjonsøvelser (møteøvelse) Dette er en øvelsesform som krever svært lite ressurser og forberedelser. Med utgangspunkt i vannverkets ROS-analyse eller beredskapsplan, utarbeides en kort tekst som beskriver en hendelse som "har" inntruffet. Dette scenariet presenteres for beredskapsgruppen på et møte. Deltakerne blir av øvelsesleder bedt om å diskutere hvordan de best kan håndtere hendelsen. Denne type øvelser er med på å øke bevissthet rundt beredskap i organisasjonen på en svært effektiv måte. Denne type øvelser kan være over på minutter. Table-top øvelser Denne øvelsestypen har mange navn papirøvelse, planøvelse, diskusjonsøvelse, table-top's, spilløvelse mm. Vi benytter her begrepet table-top øvelse. En table-top øvelse kan være alt fra kortere diskusjoner rundt et bord med få deltakere, til en stor heldagsøvelser med mange innspill fra øvingsledelsen ("spill-stab") til både internt personell og eksterne aktører. Øvelsen kan både skje i sann-tid (simulert hendelsesforløp), med tids-hopp slik at ulike faser av håndteringen gjennomgås, eller som en diskusjonsøvelse uten tidspress. Table-top er egnet til å sjekke ut handlingsmønstre i beredskapsplanen, avdekke logiske svakheter i planverk og til å øve problemløsning og samhandling i team. Denne type øvelse består av to parter de som øves og en øvingsledelse ("spill-stab") som leder og gjennomfører øvelsen gjennom innspill som gir fremdrift og nye utfordringer. Dokumentet som spillstab benyttes kalles en dreiebok. Side 2 av 8

3 Praktisk gjennomføring Et eksempel på praktisk gjennomføring av en sann-tids table-top er beskrevet i det etterfølgende. I forkant av øvelsen kan det med fordel sendes ut en "informasjonsbulletin" som underbygger det scenariet som skal øves - f.eks. en fiktiv avisforside el.l. Dette øker bevisstheten om øvelsen samtidig som deltakerne ikke vet når øvelsen settes i gang. Selve øvelsen starter normalt med en varsling og innkalling til et beredskapsrom. Der fremlegger øvelsesledelsen informasjon om en inntruffet hendelse. Deretter gis beredskapsorganisasjonen noe tid til å etablere seg - dvs. at beredskapsplanens beredskapsfunksjoner bemannes. Beredskapsorganisasjonen skal under øvelsen bruke beredskapsplanens loggføringsverktøy og andre hjelpemidler som finnes i beredskapsrommet. En typisk agenda for en øvelse kan være: Kl 08:45 - Varsel om oppmøte i beredskapsrommet oppmøte før kl. 09:00 Kl 09:00 Informasjon og gjennomgang v/ øvingsleder Kl 09:15 Øvelsen starter krisestaben organiserer seg Ca kl 11:00 mat til krisestab inntas mens øvelsen fortsetter Ca kl 13:00 - selve øvelsen avsluttes Ca kl 13:00 øvelsen evalueres av deltagerne Ca kl 13:30 avslutning Kilde: Driftsassistansen i Hordaland (DIHVA) I den grad eksterne parter inngår i øvelsen, blir dette forklart av øvelsesledelsen. Alle videre innspill fra øvingsleder blir formidlet til aksjonslederen via telefon, skriftlige beskjeder eller på skjerm. Innspill fra dreieboka benyttes i den grad dette er nødvendig for å sikre framdrift og tilstrekkelige utfordringer. Den første Eksempel på fiktiv avisside som ofte benyttes som opptakt til en øvelse eller underveis i en øvelse er gjengitt på neste side. Flere slike eksempler finnes i eksempelsamlingen. Side 3 av 8

4 delen av øvelsen avsluttes gjerne med at aksjonslederen avholder et statusmøte jf. beredskapsplanen. Når dette er utført, kan øvelsesledelsen foreta et sprang i tid og fremlegge en ny situasjonsrapport ("dette er situasjonen i morgen klokken 08:00... "), alternativt kan man la øvelsen fortsette i sann-tid med nye innspill fra dreieboken. Uansett vil aksjonslederens statusmøter (typisk en gang hver 1-2 timer) være viktige for å sikre struktur både for øvelsen og ved en reell hendelse. Umiddelbart etter øvelsen er det vanlig å avsette tid til at alle deltakerne kan presentere sine opplevelser i plenum - en førsteinntrykksevaluering. Dette er med på å danne grunnlaget for nærmere evaluering og oppfølging etter øvelsesdagen. Fullskala øvelser Når en øvelse også omfatter gjennomføring av fysiske beredskapstiltak på et skadested, brukes gjerne betegnelsen fullskala øvelser eller materielløvelse. Da kan både arbeid i beredskapsrom og på skadested øves. Alternativt vil det være mulig å fokusere på skadestedshåndteringen mens beredskapsrom bare bemannes av spill-stab. Fullskala øvelser kan omfatte både bruk av markører (forulykkede), utkjøring av materiell, test av reserveløsninger og involvering av en rekke aktører utenom vannverket. Det er viktig at fullskala øvelser gjennomføres med størst mulig grad av realisme og at øvingsledelsen er i stand til å legge press på beredskapsorganisasjonen. Dette kan gjøres ved at dreieboken beskriver et stort antall simulerte innspill fra for eksempel myndigheter, presse, organisasjoner og abonnenter. Øvelsesplanlegging God planlegging er en forutsetning for en vellykket øvelse. Til forskjell fra reelle hendelser som har sin egen dynamikk, må øvelser utføres med en simulert virkelighet. Dette er utfordrende, og utvikling av en dreiebok med gode og realistiske innspill til de som øves er svært viktig, i tillegg til presise mål for hva øvelsen skal oppnå. Øvelsens mål og delmål Det overordnede målet med øvelsen er det første som må på plass. Dette setter rammene for resten av planleggingen. Overordnet øvingsmål kan for eksempel være å øve beredskapsgruppens evne til å håndtere en hendelse som også påvirker andre virksomheter. I tillegg bør det utarbeides delmål som skal sjekkes ut under evalueringen. Skal en ny person trenes i sin beredskapsrolle? Skal aksjonsleder (beredskapsleder) trenes i mediehåndtering? Skal samhandling øves med andre interne eller eksterne aktører, eksempelvis kommunal kriseledelse? Organisering av øvelsesplanleggingen Med utgangspunkt i overordnede øvingsmål, må som minimum spill-stab etableres. De skal utarbeide scenario og dreiebok. For store øvelser bør det etableres en egen planleggingsgruppe som utvikler et øvelsesdirektiv. I slike tilfeller kan hele øvelsen gjerne defineres som et prosjekt med aktiviteter, tidsplan og milepæler. Det er viktig at det ikke er de samme personene som deltar i planleggingen og som skal øves. Dersom dette ikke er mulig med interne ressurser, bør ekstern bistand hentes inn. Side 4 av 8

5 Scenario Scenario med tilhørende dreiebok må utvikles i tråd med de definerte øvingsmålene og de aktørene som skal øves. Scenarioet må oppleves som relevant og realistisk. Det er viktig at scenarioet utvikles på en slik måte at deltakerne får en mestringsfølelse, samtidig som de mottar innspill som er utfordrende. I table-top øvelser kan det være aktuelt med sammensatte scenario som består av bakteppe (ekstremvær, streik, hærverk mv), en rekke innspill i flere tidstrinn og en avsluttende fase. Det er hensiktsmessig å tilstrebe en gradvis økende intensitet som starter med en kort bakgrunnshistorie for scenarioet. I innledende fase inntreffer en hendelse med relativt lav intensitet for så å eskalere utover i øvelsen. I større øvelser kan opptrappingsinnspill oversendes deltakerne før øvelsesstart slik at de starter med et godt utviklet scenario. Alt for mange øvelser rekker bare å gjennomføre varsling og innledende fase. Intensiteten bør nå sin topp mot slutten av øvelsen, for deretter å roes ned igjen før den avsluttes. Det er ikke hensiktsmessig å avslutte i et kaos der de som øves har mistet sin mestringsfølelse. Side 5 av 8

6 Øvingsmomenter Øvingsmomentene formuleres med utgangspunkt i øvingsmålene, scenario og hvem som skal øves. Disse momentene operasjonaliseres ofte ved bruk av Suksesskriteriene for krisehåndtering, definert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), blant annet i «Øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner», utgitt i En generell liste over øvelsesmomenter ser slik ut: Lederrollen o Evne til strategisk ledelse o Evne til fremtidsfokus o Trygghet i rollen o Beslutningsevne o Evnen til å iverksette tiltak o Kunnskap om egne fullmakter o Tydelighet i oppgavefordeling egne ansatte o Informasjonshåndtering o Empati i informasjonshåndteringen Informasjonsstrategi o Informasjon til egne ansatte o Informasjon til befolkning som er berørt o Informasjon til medier o Informasjon til ansattes pårørende Varslingsrutiner o Intern varsling o Ekstern varsling Koordinering o Samordning av ressurser og personell internt og med eksterne o Samhandling med kommunal kriseledelse. o Samhandling med andre involverte aktører Fullmakter og budsjett o Forhåndsdefinerte fullmakter mht. beslutningsmyndighet o Forhåndsdefinerte fullmakter mht. økonomi o Avklaringer underveis Overgangen til normalsituasjonen o Hvordan komme raskt og effektivt tilbake til normal drift Øvingsdirektivet Et øvingsdirektiv er et styrende dokument for større øvelser, gjerne der flere personer er involvert i planleggingen. Dette inneholder korte opplysninger om øvelsen og sikrer at alle involverte sitter med samme informasjon om hvordan øvelsen er tenkt gjennomført. Opplysninger som nør inngå i øvingsdirektivet er: Navn på øvelsen Tid og sted Scenario Deltakere Hvem som skal være i spill-stab og utvikle dreiebok Side 6 av 8

7 Øvingsmål Øvingsmomenter Evaluering og oppfølging Annen relevant informasjon (eksempelvis økonomiske avklaringer mv. Øvingsdirektivet bør i forkant distribueres til alle som er involvert i planlegging av øvelsen, også representanter for eksterne parter. Øvingsdirektivet inneholder informasjon som må holdes adskilt fra de som skal øves dersom det er en ikke varslet øvelse. Dreieboken Med unntak av enkle varslingsøvelser, må det utvikles en dreiebok som utgjør det viktigste praktiske verktøyet for spill-stab under øvelsen. I dreieboken står alle øvelsesinnspill, når de skal presenteres for de som øves og hva som er formålet med innspillet. Denne skal ikke distribueres til de som skal øves. Eksempel: dreieboken har tabellform der èn oppføring har følgende overskrifter:: Tid Til Fra Hendelse Forventet handling Dato Hvem rettes Innholdet i Kl. innspillet til innspillet Hvem kommer innspillet fra, i spillet Forventet handling i henhold til øvingsmomenter Det er viktig at innspillene i dreieboken er så overordnet at de ikke legger føringer og begrensninger for handlingene. Et innspill i dreieboka skal ikke være avhengig av at aktørene har foretatt et helt spesielt handlingsmønster i forkant, eller etter foregående innspill, for at det skal fungere. Under øvelser velges ofte helt andre handlingsmønstre enn det øvingsledelsen har greid å forutse, og dette må man ta høyde for i dreieboksinnspillene. Likevel kan det være nødvendig med noe rettledning underveis. Derfor må øvingsledelsen være forberedt på også å endre eller supplere dreieboken underveis i øvelsen. De som øves må få god tid til å diskutere seg gjennom et innspill før neste presenteres. Evaluering Alle øvelser må evalueres. Erfaringspunktene samles i en evalueringsrapport. Evalueringsrapporten er et viktig dokument der forbedringspunkter skal fremlegges virksomhetens ledelse som tilrådninger. For de minste øvelsene kan denne være svært kortfattet, med fokus på kort oppsummering av øvelsen, erfaringspunkter sett opp mot øvingsmålene og sammenfatning av forhold som skal følges opp i det videre arbeidet med beredskap i organisasjonen. Strukturen i evalueringsrapporten kan se slik ut: Innledning Kort om bakgrunnen for øvelsen. Om øvelsen Tid og sted, øvingsmål, scenario, deltakere, øvingsmomenter. Evaluering Side 7 av 8

8 Evaluering i henhold til hvert av de definerte øvingsmålene og øvingsmomentene. Oppfølging etter øvelsen Oppsummering av punkter til oppfølging, gjerne i en oversiktlig tabell. Konkretisering av frist for lukking og ansvarlig for lukking. Oppfølging Evalueringsrapporten danner grunnlag for det videre arbeidet med oppfølging etter øvelsen. Oppfølging av øvelser handler om å iverksette de forbedringstiltak identifisert under øvelsen og sammenfattet i evalueringsrapporten. Slike tiltak kan være praktiske og organisatoriske, eksempelvis oppdatering av beredskapsplanverk og oppfølging i arbeid med virksomhetsplanlegging. Virksomhetens ledelse må utpeke en ansvarlig for dette i organisasjonen slik at oppfølgingen blir gjennomført. Oppfølgingen må ikke anses som fullført før endringer er iverksatt og implementert i dokumenter og organisasjon. Når identifiserte tiltak er iverksatt og implementert i organisasjonen og i relevant beredskapsdokumentasjon, kan neste øvelse planlegges. Evaluering av øvelsesopplegg Alle øvelser bør evalueres med hensyn til øvelsesopplegg og gjennomføring. Dette for hele tiden å forbedre øvelsesgjennomføring. Eksempler på gjennomførte øvelser Det er gitt eksempler på gjennomførte øvelser, eksempelvis dreiebøker, manipulerte avissider mm. Disse finner du her (link). Side 8 av 8

Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser

Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser Trude Haug 1.11.2016 1 Driftsassistanse VA i nordre Nordland Samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og kommuner i nordre Nordland. Vi har 27 kommuner som medlemmer.

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

Krav til utførelse av Beredskapsøvelser

Krav til utførelse av Beredskapsøvelser Krav til utførelse av Beredskapsøvelser 1. Hensikt Hensikten med beredskapsøvelser er å kontrollere at beredskapen fungerer etter sin hensikt. Beredskapsøvelser fungerer som grunnlag for å evaluere og

Detaljer

Øvelser. En veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre øvelser innen energiforsyningen

Øvelser. En veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre øvelser innen energiforsyningen Øvelser En veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre øvelser innen energiforsyningen 39 2015 R A P P O R T Øvelser Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags og energidirektorat Ann Kristin

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

Planlegging av øvelser

Planlegging av øvelser Planlegging av øvelser Håkon Styri Seniorrådgiver Seksjon for informasjonssikkerhet og datadeling Målsetning IKT-beredskapsøvelse gjennomføres minst en gang per år 29,2 prosent i 2014 33,3 prosent i 2016

Detaljer

Øve Enkelt. Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser. 14. November Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB.

Øve Enkelt. Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser. 14. November Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB. Øve Enkelt Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB 14. November 2017 mathias.johnsen@dsb.no Justis- og beredskapsdepartementet DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

Øvelser. En veiledning i planlegging og gjennomføring av øvelser i NVE

Øvelser. En veiledning i planlegging og gjennomføring av øvelser i NVE Øvelser En veiledning i planlegging og gjennomføring av øvelser i NVE 53 2013 R A P P O R T Øvelser En veiledning i planlegging og gjennomføring av øvelser i NVE Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Teori er når man forstår alt, men ingenting fungerer. Praksis er når alt fungerer, men ingen forstår hvorfor.

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark ØVELSER Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark 05.02.2015 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Øvingsstrategi Daglig samhandling ikke tilstrekkelig når store tverrsektorielle

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Eksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune

Eksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune Eksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune 1 Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA

Detaljer

Veileder i planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser

Veileder i planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser Veileder i planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser Denne veilederen tar for seg hvordan man kan planlegge og gjennomføre øvelser med tema informasjonssikkerhet. Det forutsettes ikke at leseren har

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Funksjonsøvelse

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Funksjonsøvelse TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Funksjonsøvelse skrives inni Oktober 2016 denne boksen Datering, undertittel, ingress eller

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

«Øvelse Nordland 2017» Evalueringsrapport

«Øvelse Nordland 2017» Evalueringsrapport «Øvelse Nordland 2017» Evalueringsrapport Sammendrag «Øvelse Nordland 2017» avdekket noen lærings- og forbedringspunkter, både i forhold til beredskap og krisehåndtering, men også øvingsteknisk. Formålet

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Øvelse SØRUM 2009 (Reell øvingsdato 15. mai 2009)

Øvelse SØRUM 2009 (Reell øvingsdato 15. mai 2009) Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beredskapsstaben Øvelse SØRUM 2009 (Reell øvingsdato 15. mai 2009) Øvingsdirektiv 1 1. INNLEDNING Øvelsen foregår som en opptrappingsøvelse med tidssprang. Spilldatoer:

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

1 Innledning Bakgrunn Hvorfor øvelser Ansvar Øvingsplan... 4

1 Innledning Bakgrunn Hvorfor øvelser Ansvar Øvingsplan... 4 Et faghefte fra NSO Øvelser Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hvorfor øvelser... 3 1.3 Ansvar... 4 1.4 Øvingsplan... 4... 5 2 Forberedelse... 6 2.1 Uønskede hendelser... 6 2.2 Rammebetingelser...

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

T-1 StatoilHydro Arnt-Heikki Steinbakk

T-1 StatoilHydro Arnt-Heikki Steinbakk Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - StatoilHydro - Njord A - konsernberedskapsøvelsen 2009 Aktivitetsnummer 001107004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig

Detaljer

Uke 4, januar ( )

Uke 4, januar ( ) Uke 4, januar (22. 26.) Innhold INNLEDNING... 3 TIDSPUNKT... 3 MANDAT/BAKGRUNN... 4 DELTAGERE OG MÅLGRUPPE... 4 HENSIKT MED ØVELSEN... 4 ØVINGSMOMENTER... 5 MÅLSETTING... 5 ØVINGSSTED- OG TID... 5 SCENARIO

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Eitsamarbeid mellom 4 kommunarog Driftsassistansen. Loen 5 november 2014

Eitsamarbeid mellom 4 kommunarog Driftsassistansen. Loen 5 november 2014 Eitsamarbeid mellom 4 kommunarog Driftsassistansen Loen 5 november 2014 Flåm vassverk Vassverket forsyner om lag 200 fastbuandemenneske fråto grunnvassbrønnar Stor turisttilstrøyming om sommaren m.a. med

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier 2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes -bakgrunn: beredskapserfaring fra frivillige organisasjoner, nødetat,

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Kriseleder Rådmann Krisestab Beredskapsleder Kommuneoverlege K 1 Personell K 2 Situasjon K 3 Operasjon K 4 Logistikk Ordfører Kommunalsjef Øk.org Kommunalsjef

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Varslingsøvelse Evalueringsrapport

Varslingsøvelse Evalueringsrapport Varslingsøvelse 2016 Evalueringsrapport Innhold 1. Sammendrag 3 1.1 Læringspunkter.........3 2. Bakgrunn...4 3. Øvingsmål..4 4. Gjennomføring av øvelsen.5 5. Evaluering.....6 5.1 Kommunens evne til å motta

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA 06.09.16 6.9.16 ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE - ØVELSE Øve bruk av kommunens kriseplan Kalle inn og etablere kriseledelse Øve

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013 Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Målsetting Gjennomføre en realistisk samvirkeøvelse på strategisk, taktisk

Detaljer

Tilsiktede uønskede handlinger

Tilsiktede uønskede handlinger Tilsiktede uønskede handlinger Innledning til øvelse NIFS 2016 Hva skal jeg snakke om? Hendelsesforløp Sett fra virksomheten Sett fra trusselaktøren ISO/IEC 27035 Beredskapsplaner Beredskapsorganisasjon

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder

Detaljer

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier 2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag Fylkesmannens evalueringsrapport av Øvelse Sodd 1. mars 2017 med oppfølgingsplan og anbefalinger

Detaljer

RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE

RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE rtn Fylkesmanneni Finnmark Finnmårkkufylkkamånni RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE Øvingsdato: 9. april 2014. Øvingsstab fra Fylkesmannen i Finnmark: Fylkesberedskapssjef Ronny Schjelderup (øvingsleder)

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Vågan kommune. Tilsynsdato:

Rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Vågan kommune. Tilsynsdato: Saksb.: Karsten Steinvik e-post: fmnokst@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 652 Vår ref:2016/8273 Deres ref: Vår dato: 09.05.17 Deres dato: Arkivkode: Rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Vågan kommune

Detaljer

Beredskapsplan. Beredskapsseminar for grunnskolene

Beredskapsplan. Beredskapsseminar for grunnskolene 2016-05-03 Beredskapsplan Beredskapsseminar for grunnskolene Hvordan få en kråkeflokk til å fly som en gåseflokk? 2 Generelle momenter for en god beredskapsplan Hva er en beredskapsplan? En beredskapsplan

Detaljer

Veiledning. Øvelsesmodell. i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner

Veiledning. Øvelsesmodell. i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner Veiledning Øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner Øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner Innhold Forord...................................................................................

Detaljer

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen Aktuelle beredskapssaker fra Norge og noen prinsipielle betraktninger Da det smalt i Sløvåg 24.5.2007 Divisjonsdirektør Frode Forland Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Detaljer

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver «Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer