AGDENES KOMMUNE REGNSKAP Forskriftsmessig

Transkript

1 AGDENES KOMMUNE REGNSKAP 2015 Forskriftsmessig

2

3 Agdenes kommune Årsregnskap 2015 Årsberetning Hovedoversikt Regnskapsskjema 1A og 1B, driftsregnskap Regnskapsskjema 2A og 2B, investeringsregnskapet Balanseregnskapet Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Noter Revisjonsberetning

4

5 Årsberetning

6

7 \ i i I! II AGDENES KOMMUNE ÅRSBERETNING 2015 Årsberetningen er utarbeidet som et supplement til regnskapsdokumentene. Den tar for seg viktige Økonomiske utviklingstrekk og utvikling i lokalsamfunnet for Øvrig som kan påvirke kommunens Økonomiske stilling. Krav om årsberetning er hjemlet i Kommunelovens 48 nr. i og Inntektsutvikling Skatteinntektene har Økt med kr fra 2014 (2,5 %). Gjennomsnittlig vekst for landet var 5,9 %. Kommunen har hatt en betydelig nedgang i antall innbyggere gjennom året, og dersom en sammenligner skatt pr. innbygger for de to årene er veksten 4,74 %. Dette er tilnærmetsamme vekst som for landet som helhet. Agdenes er en skattesvak kommune, og skatteinntektene ligger på 70,3 % av landsgjennomsnittet. RammeoverfØringene har gått ned fra Årsaken er avvikling ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusopphold, innføring av nye satser for arbeidsgiveravgift og redusert overføring til barnehager som følge av utvidet tilbud om kontantstøtte. Inntekt fra refusjoner er også redusert på grunn av nedgang i gjesteelever og mindre refusjon til ressurskrevende brukere. (tall i hele tusen) Brukerbetalinger Andre salgs-/leieinntekter Refusjoner Rammetilskudd (eks, inntutj.) Inntektsutjevning Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatteinntekter SUM Side]

8 2. ResultatutviklinWdriftsregnskapet Netto driftsresultat bør ligge på 3-3,5 % av kommunens brutto driftsinntekter. Kommunen har overlang tid hatt netto driftsresultat over målet med god margin. For 2015 er netto driftsresultat på kr eller 2,3 %. Tilbakegangen kan forklares med svikt i avkastning av forvaltet kapital og engangsutgifter i drift finansiert ved bruk av driftsfond med til sammen ca. 4 mill.kr. Reservene i balansen er redusert ved netto bruk av fond med 1,7 mill kr. (belç5,, i hele tusen) Netto driftsresultat Netto driftsresultat % 5,5 % 9,0 % 5,1 % 2,3 % Avsetninger Bruk av avsetninger Regnskapsmessig resultat 0,9 % 3,4 % 2,6 % 3,4 % Driftsutgiftene har Økt med ca. 2,5 mill.kr., og Øker mer enn inntektene som er på samme nivå som i Det er et negativt brutto driftsresultat på kr. 2,4 mill, kr.. økning i driftsutgiftene kommer primært fra lønnsutgiftene som Øker med 3,0 mill. Pensjonsutgiftene viser en moderat Økning, men er 1,5 mill, kr. lavere enn det som var forutsatt i opprinnelig budsjett. LØnn og sosiale utgifters andel av brutto utgifter er 72,4 %, en økning fra forrige år. For de Øvrige driftsutgiftene er det bare beskjedne Økninger Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivninger Side 2

9 2018) 3. Regnskaplbudsjettløkonomiplan Oppstillingen nedenfor bygger på ansvarsoppbyggingen (intern kontoplan) i kommuneregnskapet, og må ikke forveksies med regnskapsskjema 1 B inntatt i regnskapsdokumentet. Drifta er holdt innenfor de tildelte budsjettmessige rammer, både totalt og sektorvis. Rammeområde 6 har det største budsjettavviket med relativt stort avvik mellom budsjett og regnskap på utgifts siden. Rammeområde 6 legger grunnlaget for det som fordeles i drift. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak at årets overskudd er utgiftsført med 5,19 mill kr. (ikke budsjettert). Merinntektene kommer som følge av at inntektsutjevning ble betydelig større enn forutsatt i budsjett. (kr ) Avkastning på forvaltet kapital har vært lav. Samlet sett ble avkastning på plasseringene ca 0,98 mill kr. i Gjennomsnittlig avkastning for året ligger da på noe i overkant av 1,3 % (plasserte midler ca. 74 mill kr.). De driftsmessige forutsetningene som ble lagt til gmnn i budsjettet for 2015 og i økonomiplanen (for perioden 2015 er fulgt opp. (Tall i hele tusen) Regnskap Budsjett Avvik Avvik % Rammeområde Sentrale styringsoppgaver Utgift ,82 Inntekt ,64 Netto ,88 2. Oppvekst og kultur Utgift ,84 Inntekt ,71 Netto ,55 3. Helse og omsorg Utgift ,70 Inntekt ,35 Netto ,71 4. Næring og drift Utgift ,19 Inntekt ,93 Netto ,12 5. Skatt, rammetilskudd. m.m. Utgift ,14 (avvik skyldes føring av Inntekt ,39 mindreforbruk/overskudd ) Netto ,84 Side 3

10 4. Investeringsregnskapet Investeringer i varige anleggsmidler er på 14,2 mill, kr. (inkl. mva.),er finansiert med tilskudd, driftsmidler, refundert merverdiavgift og bruk av fond. Egenfinansieringsandelen (bruk av avsetninger, driftsmidler og salgsinntekter) er på 74,1 % (10,3 mill, kr), noe som må karakteriseres som tilfredsstillende. Investeringene er altså finansiert uten låneopptak. Største investeringer er fornyelse av datautstyr med 4,5 mill kr., ny heis sykehjemmet med 0,7 mill, kr., fullføring av hurtigbåtkai 2,8 mill, kr., asfaltering og gatelys boligfelt 0,9 mill kr. og ny kommandobil og brannstasjon på Slottet til sammen 4,26 mill. kr. Etter et år med relativt små investeringer, legger økonomiplanen føringer som tilsier høye investeringer i kommende periode ved bygging av nytt sykehjem og flere omsorgsboliger Investering anleggsmidler Aksjekjøp Sum Finansiert slik: Brukavlån Tilskudd og refusjoner Brukavfond Overført fra drift Salgsinntekter Merforbruk/udekket Refundert merverdiavgift Sum Balanseregnskapet Balansen viser status for kommunens økonomiske stilling ved årsskiftet. Utvikling i kommunens egenkapital er sentral i vurdering av kommunens soliditet, og tabellen under viser utviklingen de siste 4 år. Store beholdninger av henholdsvis aksjer/obligasjoner/pengemarked (aktiva) og fond (passiva) har sammenheng med salget av B-aksjer i TrønderEnergi AS. Det er brukt 16,8 mill, kr. av fondsmidlene (5,9 i drift og 10.9 i investering) mens det er avsatt 6,2 mill, kr. Fondsreservene er redusert med kr i løpet site år. Pensjonsmidlene har økt betydelig, og det er nå avsatt 179 mill, kr. til dekning av framtidige pensjoner. økning i avsetning er 8 mill. kr. større enn økning i pensjonsforpliktelsene. Side 4

11 2.968 (tall i hele tusen) R2012 R2013 R2014 R2015 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr/fast eiendom og anlegg Sum anleggsmidler Kasse, bankinnskudd Aksjer, obligasjoner, pengemarked Kortsiktige fordringer Premieavvik pensjon Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Fond (disposisjons-og bundne) Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp Sum egenkapital Pensjonsforpliktelse Andre lån Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Negativ saldo på kr på Endring regnskapsprinsipp, framkommer som følge av ren regnskapsteknikk/reglement. Likviditetsgrad er et begrep som sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det benyttes 2 nøkkeltall for å beskrive dette. Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld som bør være større enn 2, og er ved utgangen av ,8. Likviditetsgrad 2 er forholdet mellom de mest likvide midler (kasse, bank, pengemarkedsfond) og kortsiktig gjeld som bør være større enn 1, og er ved utgangen av ,9. Begge beregninger viser at kommunen oppfyller måltallene med god margin. Utvikling i kommunens lånegjeld til investeringer og lån til videre utlån (startlån) over 4 år er slik: (hele tusen) Samlet lånegjeld Formidlingslån (startlån) Investeringslån Investeringsgjeld/innbygger 26,6 24,2 29,8 28,3 Side 5

12 44 Lånegjeld (mill, kr.) Samlet gjeld.formidlingslån Investeringslån lnvesteringsgjeld/innb ygger tusen kr Ytre forhold Kommunens inntektsgrunnlag og utgiftsbehov er i det alt vesentlige bestemt av antall innbyggere og befolkningens alderssammensetning. Folketallet har over tid vært stabilt nedadgående. I løpet av 2015 mistet kommunen 37 innbygger. Nedgangen er størst for innbyggere i skolepliktig alder og aldersgruppen 20 år.. Antall innbyggere under skolepliktig alder ser ut til å ha stabilisert seg, og årskullene ligger rundt 15 i hele perioden. Arskull på 15 er ikke tilstrekkelig for å opprettholde dagens elevtall. Det er satt i gang prosesser med tanke på ny kommunestruktur. Det er vedtatt at dersom Agdenes skal inngå i en større kommune, skal denne bygges rundt Orkanger som et sentralt knutepunkt og sannsynligvis kommunesenter i en ny kommune. Et alternativ kan være at Agdenes kan fortsette som egen enhet, men ikke under samme rammevilkår og oppgaver som i dag. Det er fremmet forslag til nytt inntektssystem som skal gjennomføres fra Selv om forslaget ennå ikke er vedtatt, synes det helt klart at overføringer til små kommuner vil bli redusert til fordel for mer folkerike områder. Småkommunestilskuddet vil etter all sannsynlighet bli avviklet slik vi kjenner det nå, men en del av tapet vil bli kompensert. Kommunestyret har avgitt uttalelse til forslaget, og saksframlegget her er det antatt at Agdenes kan få redusert overføringene med ca. 4 mill, kr. Selv om dette ikke er kritisk for kommunens drift, vil det innebære et redusert tjenestetilbud. Nedenfor er det satt opp en tabell som viser utviklingen fordelt på aldersgrupper. Side 6

13 I 5 Utvikling i folketall Iimb. i alt i i 770 i år år l9år år år år over 90 år Statistisk sentralbyrå har i 2014 laget nye framskrivninger av folkemengden i kommunene. Denne statistikken viser følgende utvikling for Agdenes forutsatt middel vekst: j$, Oär âr år l3-15r år r år år S[M i 829 Dersom SSB s prognoser holder stikk, vil antall innbyggere gå opp i kommende 12-års periode. Kommunen har kapasitet til å ta denne befolkningsveksten uten å gjennomføre store investeringer eller betydelig økning i driftsomfang for Øvrig. En befolkningstilvekst vil være postivt, og legge grunnlag for vitalisering av lokalsamfunnet. Antall eldre innbyggere vil gå svakt ned de første åra, men vil stige betydelig fra 2030 og videre utover. Prosjektet «Fremtidens omsorg» er igangsatt med tanke på å etablere et omsorgstilbud som er tilpasset den utviklingen. Det er liten tvil om at omsorgstjenester kan bli en knapphetsfaktor (også landet sett under ett) dersom en ikke gjør betydelige omstillinger. Barnetallet vil gå opp for de aller yngste, og vil få følger for antall unge i skolepliktig alder litt lenger ut i perioden, økning i antall barn mellom 0 år har medført plassmangel i barnehagene, og det er gjennomført utbygging av 1 ny avdeling ved Lensvik barnehage. Antall elever i grunnskolen vil gå ned i første del av perioden, noe som reduserer kommunens rammeoverføringer på kort sikt, og dermed legger press på ressursbruken i skolen. Fra 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt. Agdenes har sammen med 12 andre kommuner i regionen, etablert sengepost for øyeblikkelig hjelp ved St. Olav/Orkdal sykehus. Det er også gjennomført arbeid internt i organisasjonen for å møte de utfordringer som må løses lokalt. Første driftsfase viser at kommunene i regionen er kommet langt. Side 7

14 7. Likestilling Kvinner % Menn % Kommunestyret 5 29,4 % 12 70,6 % Formannskapet 2 40,0 % 3 60,0 % Hovedutvalg HOL 3 42,9 % 4 57,1 % Hovedutvalg HND 4 57,1 % 3 42,9 % Kontrollutvalget 2 40,0 % 3 60,0 % Vi har som mål å ha likeverd og likestilling mellom kjønnene. Det er viktig for arbeidsmiljøet at begge kjønn er representert på arbeidsplassene Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner 162(72,6%) 159(73,6 %) 161(73,2%) 154(71,3 %) Antall menn 6 1(27,4) 57(26,4 %) 59(26,8%) 62(28,7 %) Lederstillinger: Antall kvinner 7(50,0%) 7(46,7%) 7(46,7%) 7(46,7 %) Antall menn 7(50,0%) 8(53,3%) 8(53,3%) 8(53,3 %) 8. Diskriminering Fra er offentlige virksomheter som er pålagt å utarbeide årsmeldinger (Diskrimineringsloven 3 a), også pålagt å rapportere om utførte aktiviteter og planer for å fremme lovens formål. Agdenes kommunale råd for mennesker med nedsattfunksjonsevne er aktivt og velfungerende i kommunen, og arbeider aktiv for å fremme tiltak som bidrar til å hindre diskriminering. Ved nybygg og større restaureringsarbeider ivaretas også kravene til universell utforming. Kommunen har flere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som er godt integrerte i organisasjonen. 9. Etisk standard Rådmannen har både i ledermøter og på ledersamlinger gått gjennom og drøftet vedtatte etiske retningslinjer. Avdelingsledere har også satt retningslinjene på dagsorden i sine personalmøter. Kommunestyret hadde retningslinjene oppe til behandling i møte den Lensvik, kommune John Ola Selbekk rådmann Side 8

15 Hovedoversikter

16

17 Økonomiske oversikter Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue , , , ,04 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,04 Renteinntekter og utbytte , , , ,41 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) , , , ,81 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,77 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) , ,00 0, ,00 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,45 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger , , , ,00 Til bundne avsetninger , , , ,19 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk , ,00 0, ,95 Bruk av ubundne avsetninger , , , ,00 Bruk av bundne avsetninger , , , ,66 Netto avsetninger , , , ,58 Overført til investeringsregnskapet , ,00 0, ,00 Til fordeling drift , , , ,91 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,87 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ,14 0,00 0, ,04 Regnskapsskjema 1B - drift Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A) Fordelt slik på rammeområder Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Sentrale styringsorganer Sum utgifter , , , ,59 Sum inntekter , , , ,37 Sum netto utgift , , , ,22 2 Oppvekst og kultur Sum utgifter , , , ,55 Sum inntekter , , , ,83 Sum netto utgift , , , ,72 3 Helse og omsorg Sum utgifter , , , ,04 Sum inntekter , , , ,60 Sum netto utgift , , , ,44 4 Næring og drift Sum utgifter , , , ,81 Sum inntekter , , , ,84 Sum netto utgift , , , ,97 6 Skatt, rammetilskudd, lån og fond Sum utgifter , , , ,64 Sum inntekter , , , ,84 Sum netto utgift , , , ,48 Sum fordelt , , , ,87 1

18 Økonomiske oversikter Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler , , , ,74 Utlån og forskutteringer , ,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Avdrag på lån , ,00 0, ,08 Dekning av tidligere års udekket , ,00 0,00 0,00 Avsetninger ,94 0,00 0, ,81 Årets finansieringsbehov , , , ,63 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , ,00 0, ,00 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 0,00 0,00 Tilskudd til investeringer ,00 0,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , , ,66 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 0, ,46 Andre inntekter 0,00 0,00 0, ,50 Sum ekstern finansiering , , , ,62 Overført fra driftsregnskapet , ,00 0, ,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , , ,43 Sum finansiering , , , ,05 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0, ,58 Regnskapsskjema 2B - investering Spesifikasjon av investeringer i anleggsmidler, jfr Skjema 2A Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Informasjonsteknologi , , , Institusjonslokaler , ,00 0, Kart og oppmåling , , , Industriområder 7.390, , , Kaier , ,00 0, Kommunale veier , , , Eiendomsdrift , , , Brannvern/oljevern , , , Brannstasjoner , , , Idrettsanlegg , , ,00 Sum investeringer i anleggsmidler , , ,00 2

19 Økonomiske oversikter Balanse Note Regnskap 2015 Regnskap 2014 EIENDELER Anleggsmidler , ,25 Faste eiendommer og anlegg , ,43 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,19 Utlån , ,15 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , ,48 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,36 Kortsiktige fordringer , ,90 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler , ,70 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,76 SUM EIENDELER , ,61 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,91 Disposisjonsfond , ,87 Bundne driftsfond , ,35 Ubundne investeringsfond , ,67 Bundne investeringsfond , ,01 Regnskapsmessig mindreforbruk , ,04 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0, ,58 Kapitalkonto , ,73 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 13 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) , ,18 Langsiktig gjeld , ,92 Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,92 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,78 Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,78 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik 4 0, ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,61 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,81 Ubrukte lånemidler , ,81 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 Motkonto for memoriakontiene , ,81 3

20 Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,52 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,50 Overføringer med krav til motytelse , , , ,49 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , , ,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,04 Eiendomsskatt 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte og indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsinntekter , , , ,55 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,56 Sosiale utgifter , , , ,79 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,27 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,35 Overføringer , , , ,82 Avskrivninger , , , ,64 Fordelte utgifter , , , ,69 Sum driftsutgifter , , , ,74 Brutto driftsresultat , , , ,19 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,41 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) , , , ,81 Mottatte avdrag på utlån , , , ,72 Sum eksterne finansinntekter , , , ,94 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,77 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) , ,00 0, ,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , , , ,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,77 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,17 Motpost avskrivninger , , , ,64 Netto driftsresultat , , , ,62 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk , ,00 0, ,95 Bruk av disposisjonsfond , , , ,00 Bruk av bundne fond , , , ,66 Sum bruk av avsetninger , , , ,61 Overført til investeringsregnskapet , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , , , ,00 Avsatt til bundne fond , , , ,19 Sum avsetninger , , , ,19 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ,14 0,00 0, ,04 4

21 Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 0,00 0,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0, ,50 Overføringer med krav til motytelse ,00 0,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , , ,66 Statlige overføringer 0,00 0,00 0, ,00 Andre overføringer ,00 0,00 0, ,00 Renteinntekter og utbytte 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum inntekter , , , ,16 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,08 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , , , ,66 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,74 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , ,00 0, ,08 Utlån , ,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket , ,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne investeringsfond ,94 0,00 0, ,81 Sum finansieringstransaksjoner , ,00 0, ,89 Finansieringsbehov , , , ,47 Dekket slik: Bruk av lån , ,00 0, ,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , ,00 0, ,46 Overført fra driftsregnskapet , ,00 0, ,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond , , , ,00 Bruk av bundne driftsfond , , ,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond , , , ,43 Bruk av bundne investeringsfond 0,00 0,00 0, ,00 Sum finansiering , , , ,89 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0, ,58 5

22

23 Noter til regnskapet

24

25 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.

26 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper -forts. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet.

27 NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet utenfor kommuneregnskapet Tjenester som løses i egne selskap/foretak: Renovasjonstjenester er lagt til Hamos Forvaltning IKS Revisjonstjenester er lagt til Revisjon Midt-Norge IKS Sekretærtjenester for kontrollutvalget er lagt til KonSek Midt-Norge IKS Deponi av eldre arkiv samt rådgivning på området er lagt til Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Agdenes kommune samarbeider med andre kommuner i regionen på følgende områder: Barnevern Skatteinnkreving Arbeidsgiverkontroll Legevakten i Orkdalsregionen (LiO) Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) Voksenopplæring Brannvern (110-sentral) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Strategisk næringsplan Senter mot incest og seksuelle overgrep - SMISO Krisesenter Veterinærvakt Sosialtjeneste/NAV Kompetansesamarbeid oppvekst i Orkdal/Øy-regionen Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA), Trondheim

28 NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital Arbeidskapital i driftsregnskapet = omløpsmidler - kortsiktig gjeld Arbeidskapital i balansen = egenkapital + langsiktig gjeld - anleggsmidler Arbeidskapitalen er et utrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Del 1 Endring i arbeidskapital driftsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskapsåret Forrige regnskapsår Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:780;800:895) SUM(600:670; 700:770;800:895) , , , ,16 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,40 Sum anskaffelse av midler S , ,11 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) , ,10 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) , ,74 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,85 Sum anvendelse av midler , ,69 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,58 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,00 Endring i arbeidskapital V , ,58 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskapsåret Forrige regnskapsår Omløpsmidler , ,36 Endring kortsiktige fordringer , ,96 Endring aksjer og andeler , ,30 Premieavvik , ,00 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,45 Endring omløpsmidler , ,79 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,79 Premieavvik , ,00 Endring arbeidskapital , ,58

29 NOTE nr. 4 Pensjonsforpliktelse Pensjonskostnaden er hva som blir belastet i kommunenes regnskap og budsjett, mens pensjonspremien er hva kommunene faktisk betaler til pensjonsforsikringsselskapene for dekning av fremtidige pensjonsforpliktelser. Dersom pensjonspremien er større enn pensjonskostnaden får vi et positiv premieavvik. Er pensjonspremien mindre enn pensjonskostnaden får vi et negativt premieavvik. Den regnskapsmessige håndteringen av premieavvik finner vi i Regnskapsforskriften. Et positivt premieavvik skal føres til inntekt i årsregnskapet og bokføres under omløpsmidler som en kortsiktig fordring. Tilsvarende skal et negativt premieavvik utgiftsføres i årsregnskapet og bokføres som en kortsiktig gjeld. Premieavvik blir således en form for korreksjonspost til den betalte pensjonspremien slik at nettoen av disse to posteringene blir lik pensjonskostnaden. Det er så opp til den respektive kommune eller fylkeskommune å velge hvordan de vil håndtere elimineringen av premieavviket i regnskapet. De har da valget mellom å hvert år avsette for full dekning av premieavviket eller å amortisere over 15 år (for premieavvik oppstått i perioden ), 10 år (for premieavvik oppstått i perioden ) og 7 år (for premieavvik oppstått i perioden 2014 og senere). Regnskapsføring av premieavvik og senere amortisering av dette fremstår dermed som et unntak fra arbeidskapitalprinsippet og anordningsprinsippet. Agdenes kommune har vedtatt å føre premieavviket over 1 år (amortiseringstid) Årets netto pensjonskostnad Årets opptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på midler Netto pensjonskostnad 2015 Administrasjonskostnader Avregning fra tidligere år Amortisert estimatavvik Samlet pensjonskostnad Premieavvik Forfalt premie inkl. adm.kostnader Administrasjonskostnad Avregning fra tidligere år Netto pensjonskostnad Premieavvik 2015 Rest premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik Akkumulert arbeidsgiveravgift Sum akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse før arb.g.avgift Arb.g.avgift av netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse inkl. arb.g.avgift Estimatavvik Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.snitt samlet avvik forpliktelse UB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.snitt samlet avvik midler UB Netto estimatavvik samlet UB KLP SPK Sum KLP SPK Sum KLP SPK Sum KLP SPK Sum

30 NOTE nr. 4 Pensjonsforpliktelse - forts. Premieavvikets påvirkning på driftsregnskapet Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets andel av tidligeres års positive premieavvik (utgiftsført) Årets andel av tidligeres års negative premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgiveravgift på årets og tidligeres års premieavvik Netto inntektsført på årets regnskap Regnskap Gjenstående premieavvik som vil påvirke senere års regnskap Gjenstående positivt premieavvik som skal utgiftsføres neste år I % av omløpsmidler Gjenstående negativt premieavvik som skal inntektsføres neste år I % av kortsiktig gjeld Regnskap ,06 % 0 0,00 % Premiefond Inngående saldo Bruk i årets regnskap Gjenstående premiefond KLP Agdenes kommune har valgt å ikke ta ut midler fra premiefondet i 2015 (ovenstående viser restutbetaling for 2014). Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet lønnsvekst Forventet G-regulering Forventet pensjonsregulering KLP og SPK 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,20 % Alder KLP SPK Turn-over (frivillig avgang) Sykepleiere Fellesordningen Under 20 år 20 % 20 % 3 % år 8 % 15 % 3 % år 6 % 3 % år 10 % år 0,4% pr år over 25 år 6 % 3 % år 8 % år 0,2% pr år over 30 år 4 % 3 % år 5 % år 0,1% pr år over 45 år 1 % 3 % år 2 % Over 50 år 0 % 0 % Over 55 år 0 % AFP-uttak: Sykepleiere Fellesordningen Fra 62 år 33 % 50 % Fra 62 år * 33 % Fra 62 år ** 45 % * 65 års aldersgrense ** 70 års aldersgrense

31 NOTE nr. 5 Aksjer og andeler Selskapets navn IB Endring fra forrige år UB Eierandeler %-andel Egenkapitalinnskudd KLP , , ,00 Trønderenergi AS , , ,18 Revisjon Midt-Norge IKS , ,00 1,6 KonSek IKS 8 000, ,00 1,6 Hamos Forvaltning IKS , ,00 4,0 Torghatten ASA , , ,03 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 5 000, ,00 5 3,45 Norske Skogindustrier ASA , , Rosenvik Produkter AS 5 000, , ,90 Impact Europe Group Aktiebolag 0,83-0,83 0,00 30 Næringshagen i Orkdalsregionen AS , , ,11 Fosenvegene AS Ei tim' te by'n , , ,80 Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 0,00 0,00 1,25 Sum , , , Impact Europe Group AB ble oppløst og balanseverdien er derfor nedskrevet til 0 NOTE nr. 6 Garantier gitt av kommunen Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Hamos Forvaltning IKS Garantibeløp Garantien utløper Sum garantier Totalt garantibeløp alle garantier Hamos Forvaltning IKS er et interkommunalt selskap og garantiforpliktelsen vil derfor ikke opphøre så lenge Agdenes kommune er med i dette samarbeidet.

32 NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Alle fond KOSTRA-art Regnskapsåret Forrige år Avsetninger til fond SUM(530:560) , ,04 Bruk av avsetninger SUM(930:960) , ,04 Til avsetning senere år 980 0, ,58 Netto avsetninger , ,58 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kr ,- er bundet opp til bestemte formål. Disponering til andre formål krever nytt vedtak av kommunestyret. For den resterende del av fondets midler kr ,- er det ikke gjort vedtak om disponering til konkrete formål. Kostra art/ balanse Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Disposisjonsfond Kostra art/ balanse Regnskapsåret Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Budsjettskjema Forrige år IB , ,87 Avsetninger driftsregnskapet , ,00 Herav budsjettskjema 1A Herav budsjettskjema 1B Bruk av avsetninger - drift , ,00 Herav budsjettskjema 1A Herav budsjettskjema 1B Bruk av avsetninger - investering , ,00 UB , ,87 Budsjettskjema Overføring Regnskapsåret Forrige år Overført fra drift til investeringsregnskapet 570/ , ,00 Herav budsjettskjema 1A Herav budsjettskjema 1B 0 Bundet driftsfond Kostra art/ balanse Regnskapsåret Forrige år IB , ,82 Avsetninger , ,19 Bruk av avsetninger , ,66 UB , ,35 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Ubundet investeringsfond Kostra art/ balanse Regnskapsåret Forrige år IB , ,10 Avsetninger 548 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , ,43 UB , ,67 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Bundet investeringsfond Kostra art/ balanse Regnskapsåret Forrige år IB , ,20 Avsetninger , ,81 Bruk av avsetninger 958 0, ,00 UB , ,01 UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret.

33

34 NOTE nr. 9 Anleggsmidler Anleggsmiddelgruppe Avskrivningsplan Eindeler Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Gruppe 6 0 år Ikke avskrivbare eiendeler (tomter mv.) Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi

35 NOTE nr. 10 Finansielle omløpsmidler Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi Per Årets resultatførte verdiendring Anskaffelseskost Aksjer og obligasjoner , , , ,00 Sum , , , ,00 Markedsverdi skal normalt være lik bokført verdi fordi regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal bokføres til markedsverdi. Dersom markedsverdien har endret seg i perioden til vises endringen som forskjell mellom markedsverdi og bokført verdi. Dette forholdet blir eventuelt bokført i neste års regnskap hvis endringen blir stående. Bokført verdi viser verdien av beholdningen og hva man kan forvente å motta ved et salg. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi per i regnskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Kommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i henhold til kommunens finansreglement. NOTE nr. 11 Investeringer i Nybygg og nyanlegg Tekst Bevilgninger Regnskapsført tidligere år Regnskapsført i år Sum regnskapsført Høydebasseng Lensvik ,30 0, ,30 Høydebasseng Ytre Agdenes ,40 0, ,40 Hurtigbåtkai , , ,23 Lensvik stadion , , ,03 Sikring Sandabekken , , ,00 Industriområde Berganeset , , ,00 Industriområde Selva , , ,00 Trafikkterminal ,50 0, ,50 Telefonanlegg rådhuset ,01 0, ,01 Nødstrømsagg. Hamnahaugen ,48 0, ,48 Sykehjemmet - heis/branndør , , ,77 Tankbil brannvesenet ,50 0, ,50 Slottet brannstasjon , , ,82 Sentrumsutvikling , , ,00 Ortofoto , , ,00 IKT hovedoppgradering , , ,69 Kommandobil brannvesenet , , ,00 Volladalen boligfelt , , ,12 Gatelys 0 0, , ,00 Summer , , ,85

36 NOTE nr. 12 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Tekst Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: KLP Kreditt flytende gjennomsnittlig rente på 2,01% KLP Kreditt fast rente på 4,16% KLP Kreditt fast rente på 2,08% Kommunalbanken flytende gjennomsnittlig rente på 1,93% Husbanken flytende gjennomsnittlig rente på 2,98% Regnskapsåret Forrige Gjenværende regnskapsår løpetid (gj.snitt) Gjeldsforpliktelser fordelt på selvkostområdet og øvrig virksomhet Tekst Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområder Vann, avløp og renovasjon andel i kr Vann, avløp og renovasjon andel i % Øvrige selvkostområder i kr Øvrige selvkostområder i % Andel knyttet til øvrig kommunal virksomhet Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i kr Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i % Forrige Regnskapsåret regnskapsår Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de brukerbetalinger kommunen krever inn fra brukerne. Kommunens utgifter til gjeld knyttet til øvrig virksomhet finansieres gjennom kommunens øvrige inntekter (frie inntekter) Avdrag på gjeld Regnskapsåret Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Forrige regnskapsår Betalt avdrag driftsregnskap , ,00 Beregnet minste lovlige avdrag , ,00 Differanse , , , ,00 (kommunen har benyttet forenklet modell inkl. tomteverdi i beregningene) Kommunen betaler mer enn kommuneloven 50 nr 7's krav til minste avdrag. Regnskapsåret Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Forrige regnskapsår Betalte avdrag lån utlån i investering , ,08 Mottatte avdrag fra videreutlån og forskotteringer , ,46 Avsatte midler på bundet investeringsfond , ,38 Forrige Regnskapsåret regnskapsår Utlån , ,15 Memoriakonti ubrukte lånemidler knyttet til utlån , ,00 Bundet investeringsfond utlån , ,81 Sum A , ,34 Langsiktig lånegjeld knyttet til videreutlån og forskotteringer. Differanse (dersom sum A er mindre enn langsiktig gjeld har kommunen betalt for lite i avdrag).