Forhandlingsspill og design av klimaavtaler
|
|
- Stina Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forhandlingsspill og design av klimaavtaler Høstkonferansen forelesning basert på tre artikler: 1. Climate contracts: A game of emissions, investments, negotiations, and renegotiations, Review of Economic Studies 2. The dynamics of climate agreements 3. Participation and duration of climate contracts (m. M Battaglini) Av Bård Harstad Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Kellogg School of Management, Northwestern University Frischsenteret CREE CESifo NBER
2 Klimaforhandlinger Kyoto Protokollen (first commitment period): 35 land 5% gjennomsnittlig utslippsreduksjon (fra 1990-nivå) 5 år: Durban Desember 2011: EU lovte å fortsette sine forpliktelser, hvis... andre land spesifiserer kvoter innen 2015 for 2020 Kvoter og lengde gjennstår å bli forhandlet Investeringer i grønn teknologi: Viktigheten beskrevet og signert. Men: "technology needs must be nationally determined, based on national circumstances and priorities" ( 114 i Cancun-avtalen, bekreftet i Durban)
3 Spørsmål 1. FoU Hva bestemmer investeringene i FoU? 2. Kvoter Hvor store burde kvotene være? 3. Lengde Hvor langsiktig vil og burde avtalen være? 4. Deltakelse Hvor mange vil delta i en slik avtale? 5. Usikkerhet Hvordan ta hensyn til ny informasjon?
4 Sammenhenger 5y Lengde 5% Kvoter FoU NA Deltakelse 35 (Kyoto)
5 Anta: Sekvensielle beslutninger Tid
6 Forutsetninger 1. Symmetrisk informasjon 2. Energikonsum = utslipp + grønn teknologi 3. Konstant marginalkostnad ved investeringer i teknologi 4. Forhandlinger kun om utslipp: Håndhevelse mulig 5. Markov-perfekt likevekt
7 Forutsetninger 6. Det er ingen bedrifter kun statsledere 7. Nash forhandlingsløsning (effektivt og symmetrisk) 8. Kvotene kan ikke selges/kjøpes 9. Teknologi kan ikke overføres/selges 10. Alle land er like Antagelse 6-10 droppes i artiklene
8 FoU Små investeringer uten klimaavtale Enda mindre med kortsiktig avtale Kan gjøre kortsiktige avtaler værre enn ingen avtale Kvoter Lengde FoU Større under langsiktige avtaler Spesielt om de er veldig langsiktige og ambisiøse (lave kvoter)
9 Kvoter Jo færre kvoter, jo mer FoU Færre kvoter (per land) hvis Lengden kort Mange land deltar Kvoter Lengde FoU Deltakelse
10 Lengden på avtalen Langsiktige avtaler gir mer FoU Kortvarige avtaler hvis stor usikkerhet? Hvis mange deltar: Langsiktig avtale Hvis få deltar: Kortvarig avtaler mens en venter på flere ( tross mindre FoU ) Lengde Deltakelse FoU Dette kan motivere deltakelse!
11 Deltakelse Anta spillet er: 1. Hvert land bestemmer: delta/ikke 2. Kun deltakerene forhandler Standard: Små koalisoner ( 3 ) Her: Større koalisjoner (>>3) o Hvorfor? Hvis et land ikke deltar, så: Kortidsavtale => FoU Argumentet krever at FoU ikke er forhandlingsbart (ellers: FoU og det blir mer fristende å avstå) Det er bedre å forhandle kun om kvoter enn både kvoter og FoU Lengde Deltakelse FoU
12 Usikkerhet og oppdatering o Hva gjør en med ny informasjon? Kortidssavtaler for fleksibilitet? Bedre: Reforhandle eksisterende avtaler (gitt at alle blir enige om nye vilkår) Å tillate reforhandlinger kan gi de meste effektive klimaavtalene Som handelsavtaler Lengde Kvoter FoU Deltakelse
13 Oppsummering Det er mulig å analysere utslipp, FoU, forhandlinger, deltakelse, og lengde på avtaler som et dynamisk spill En slik analyse gir innsikt i sammenhengene mellom de viktigste variablene Lengde Kvoter FoU Deltakelse og derfor en forståelse for hvordan en burde designe klimaavtaler
14 Spørsmål og svar 1. FoU Hva bestemmer investeringene i FoU? Mer FoU med langsiktig og ambisiøs avtale 2. Kvoter Hvor mange kvoter? Færre hvis kortsiktig avtale og mange land deltar 3. Lengde Hvor langsiktig vil og burde avtalen være? Lenger pga FoU. Lenger hvis stor deltakelse 4. Deltakelse Hvor mange vil delta i en slik avtale? Flere enn hvis FoU forhandlingsbart/lengden gitt 5. Usikkerhet Hvordan ta hensyn til ny informasjon? Reforhandle avtaler (som handelsavtaler)
Internasjonale klimaavtaler
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Internasjonale klimaavtaler CREE site visit, 19 september 2013 Utgangspunkt "alle" mener det er fornuftig å begrense oppvarming til 2 o C likevel
DetaljerHvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel
Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi
DetaljerStrategi og regler for internasjonale forhandlinger*
ARTIKKEL Associate Professor ved Kellogg School of Management, Northwestern University Strategi og regler for internasjonale forhandlinger* Hva er beste strategi ved internasjonale forhandlinger? Hvordan
DetaljerRettferdige klimaavtaler
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerNORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR
NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag
DetaljerVirkemidler for innovasjon
Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerFra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene
Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Lunsjseminar Naturvernforbundet og Regnskogsfondet 11. mai 2011 Audun Rosland Cancún - katastrofen som uteble Foto: Marianne Gjørv Cancun- avtalen en
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerNOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn
NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i
DetaljerKommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerI virkeligheten tas ikke alle strategiske beslutninger samtidig.
Dynamisk konkurranse I virkeligheten tas ikke alle strategiske beslutninger samtidig. Eksempel: To bedrifter. Bedrift bestemmer sin pris før bedrift. Bedrift observerer s pris før den gjør sitt valg. Bedrift
DetaljerKlimahensyn. oljeressurser
Klimahensyn og forvaltning av oljeressurser Bård Harstad Universitetet i Oslo Kan det kombineres? Konklusjoner Hvorfor? Når? Hvordan? Hvem? Hvor? Hva? Med klimarisiko Trussel om lavere pris, deltakelse,
DetaljerKlima, melding. og kvoter
Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen
DetaljerParis avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?
Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN
DetaljerKapittel 1 Introduksjon Perspektiv på forhandlinger Bokas innhold... 20
Iinnhold Forord... 9 Kapittel 1 Introduksjon... 13 Perspektiv på forhandlinger... 14 Bokas innhold... 20 Kapittel 2 Innføring i forhandlinger... 21 Sentrale utfordringer... 22 Et godt forhandlingsresultat...
DetaljerMen: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige
Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart, er inkludert i kontrakter. Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige
DetaljerJon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter
Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 8. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Ufullstendige og implisitte kontrakter Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart,
DetaljerKan Norge kjøpe skogvern i u-land?
Kan Norge kjøpe skogvern i u-land? Arild Angelsen Professor, School of Economics and Business, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Ås, Norway Nyttårstalen 2008 Vi må lykkes med å få skogvern
DetaljerMiljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
DetaljerPoznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver
Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen
DetaljerNOTAT NORGES UTSLIPPSFORPLIKTELSE FRA 2013 TIL 2020. Bård Lahn 04.04.2012
NOTAT NORGES UTSLIPPSFORPLIKTELSE FRA 2013 TIL 2020 Bård Lahn 04.04.2012 Stortinget har vedtatt Norges klimamål for 2020. Men som en del av de nye forpliktelsene som ble vedtatt på Durban-toppmøtet, må
DetaljerECON Produksjon og tilbud
ECON 1310 - Produksjon og tilbud Helene Onshuus 29. januar 2018 Mikro makro Alt som skjer i økonomien bestemmes av aktørenes atferd Husholdningene tar beslutninger om konsum, sparing og arbeidstilbud Bedriftene
DetaljerInternasjonal klimapolitikk
Internasjonal klimapolitikk Innholdsfortegnelse 1) Togradersmålet 2) Kyotoprotokollen http://test.miljostatus.no/tema/klima/internasjonal-klimapolitikk/ Side 1 / 10 Internasjonal klimapolitikk Publisert
DetaljerBærekraft og grønn konkurransekraft
Bærekraft og grønn konkurransekraft Professor Annik Magerholm Fet, Direktør for NTNU Bærekraft NTNU Alumni 9.11.2016, Trondheim Knowledge for a better world Knowledge for a better world Dagens Næringsliv,
DetaljerFra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet
EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk
DetaljerFossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18.
FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel gjemmer det seg en logikk bak uforståelige
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan
DetaljerGUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER
COP 17 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel
DetaljerB&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)
Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene
DetaljerNoen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter
Noen eksempler på strategiske bindinger 1. Introduksjon av nye produktvarianter - Kellogg s Med en ekstra produktvariant vil - samlet etterspørsel øke, men - hver tilbudt variant får en mindre andel av
DetaljerHvordan modellere et marked med heterogene produkter?
Heterogene produkter eller Differensierte produkter Eksempler: - biler - frokostblandinger - reisetider mange produktvarianter på markedet konsumentene har ulike preferanser: noen liker best den ene varianten,
DetaljerBærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact"
Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact" Oslo, 22. januar 2019 Storebrand Asset Management Dagfin Norum, Chief investment officer Facts & Figures Norges største private kapitalforvalter
DetaljerTapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall
1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser
DetaljerOm brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt
Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2
DetaljerInnovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon
Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon Jan Fagerberg, TIK-senteret, Universitetet i Oslo Norges Forskningsråd 14 Januar 2010 Tre spørsmål Hva vet vi om innovasjon?
DetaljerMONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI
MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller
DetaljerØkt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?
Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen
DetaljerØkonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerEuropeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:
DetaljerNy klimaavtale Norge - EU
Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,
DetaljerOmstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning
Omstillinger, produktivitet og sykefravær Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Changing Work Changing Work - The impact of Reorganisation and Reallocation on Establishment Performance and Worker
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerSamfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning
Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment
DetaljerRAPPORT 2012/05. Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel. Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier
RAPPORT 2012/05 Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier Dokumentdetaljer- VistaAnalyseAS Rapportnummer2012/05 Rapporttittel
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerRAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
DetaljerGUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER
COP 15 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerKilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget STRATEGISKE TREKK
Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget STRATEGISKE TREKK A. K. Dixit og B. J. Nalebuff (1991): Thinking Strategically, Norton, kapittel 5. Problemstilling: Hvordan
DetaljerSaksframlegg til representantskapet
Saksframlegg til representantskapet Forhandlinger om klimaavtale for jordbruket 1 av 1 Saksframlegg Arkivsaksnr : 18/00374-100 Saksbehandler: Anne Thorine Brotke Til representantskapet 04.06.2019 Forhandlinger
DetaljerHva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet
Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerVisjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
DetaljerSøknadsfrist
NO EN MBA Ønsker du økt kompetanse innen ledelse og økonomi? Er du opptatt av nettverksbygging og ønsker å ha mulighet til å kombinere studier og jobb? Vårt MBA studium gir deg innsikt i økonomi- og ledelsesfaglige
DetaljerSamarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no
DetaljerFra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?
Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Anne Therese Gullberg CICERO Senter for klimaforskning a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene
DetaljerUtsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge
Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerSTV 2250 Differensierte forpliktelser
STV 2250 Differensierte forpliktelser Oppgave 7a) Ord: 1965 Virkninger av differensierte forpliktelser i miljø- og ressursforvaltningsregimer 1.0 Introduksjon Begrepet differensierte forpliktelser ble
DetaljerIT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)
IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013
Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research
DetaljerInternasjonalt klimasamarbeid: Hvorfor skjer det så lite?*
TEMA KLIMA BJART HOLTSMARK Forsker i Statistisk sentralbyrå Internasjonalt klimasamarbeid: Hvorfor skjer det så lite?* Verdenssamfunnet har foreløpig ikke klart å samle seg om store kutt i klimagassutslippene.
DetaljerCCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap
DetaljerDagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1
Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring
DetaljerVil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile
DetaljerECON Organisasjon, Strategi og Ledelse
ECON 1810 Organisasjon, Strategi og Ledelse Høst 2005 Foreleser: Tore Nilssen tore.nilssen@econ.uio.no http://folk.uio.no/toreni/ Forelesninger: torsdager kl 12:15-1400 Seminarer: seks uker, annenhver
DetaljerHvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018
Hvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018 Legge inn utslippstall I forkant av oppgjøret Hvis det ikke er gjort allerede må den kvotepliktige «utnevne» verifikatør i registeret
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerNoen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?
Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Odd Terje Sandlund Kunnskap for framtidens vannforvaltning, Helsfyr, 15.-16. april 2009 Brobygging sett fra
DetaljerBruk av klikkere i undervisningen
Bruk av klikkere i undervisningen Eksempler på studentaktive forelesninger i fysikk Anders Malthe-Sørenssen Fysisk Institutt Physics of Geological Processes (PGP) Universitetet i Oslo 1 Fra undervisning
DetaljerKlimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale
Klimaforhandlinger på 1 2 3 En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale Forhandlingsgloser UNFCCC - United Nations Framework Convention on Climate
DetaljerNy start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet
Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene
DetaljerHvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.
Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerGrønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk
Grønn anleggssektor Tekna Kursdagene 2019 9.januar 2019 Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk SINTEF = Anvendt forskning, teknologi og innovasjon Ekspertise og spisskompetanse fra havrom til verdensrom:
DetaljerKunnskapsformidling og samhandling
Kunnskapsformidling og samhandling Hvordan kan programskapere og programbrukere kommunisere bedre? Magne Nylenna, redaktør, professor dr.med. Personlig beretning i tre akter 1. Frustrert programbruker
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en
DetaljerIMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens :
IMT 1321 IT-Ledelse Dagens : Kort presentasjon av faglærer Presentasjon av emnet IT-systemer hva benyttes og hvorfor? IT-systemenes plass i virksomhetene Forsmak på enkelttemaer vi tar for oss og fremdriftsplan
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerSentrale aktører i internasjonale klimaforhandlinger
Sentrale aktører i internasjonale klimaforhandlinger Guri Bang NORKLIMA brukerforum, 6. mai 2011 Tre prosjekter Bargaining for Non-participation? Two-level Games and US Behavior in the Climate Negotiations
DetaljerDet internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik
Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS Av Leif K. Ervik Kvoter og avgifter, en og samme sak? Nesten. Avgiftsnivået bestemmes av Stortinget. Kvoteprisen bestemmes i markedet. I avgiftssystemer
DetaljerRENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd
RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle
DetaljerUtbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport
Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen Konferanse i Hardanger 6-7 februar 2007: Luftspenn eller kabel? Krafttak
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerMot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
DetaljerHans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim
Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir
DetaljerVirkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt
Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerKlimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010
Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming
DetaljerSamarbeid med næringslivet i Horizon 2020?
1 Samarbeid med næringslivet i Horizon 2020? Lars E. Onsøyen, Forskningsrådgiver EU / internasjonalisering, NTNU NARMA Høstkonferanse 2013: Horisont 2020 privat sektor, finansieringsreglene 2 Samarbeid
DetaljerRapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel
Rapport 2/2006 Optimale strategier i et tokvotesystem Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport
DetaljerNæringsøkonomi i et historisk perspektiv
Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerGass er ikke EUs klimaløsning
PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over
DetaljerKlimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter
Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change
DetaljerStatoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen
Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser
Detaljer