Forhandlingsspill og design av klimaavtaler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forhandlingsspill og design av klimaavtaler"

Transkript

1 Forhandlingsspill og design av klimaavtaler Høstkonferansen forelesning basert på tre artikler: 1. Climate contracts: A game of emissions, investments, negotiations, and renegotiations, Review of Economic Studies 2. The dynamics of climate agreements 3. Participation and duration of climate contracts (m. M Battaglini) Av Bård Harstad Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Kellogg School of Management, Northwestern University Frischsenteret CREE CESifo NBER

2 Klimaforhandlinger Kyoto Protokollen (first commitment period): 35 land 5% gjennomsnittlig utslippsreduksjon (fra 1990-nivå) 5 år: Durban Desember 2011: EU lovte å fortsette sine forpliktelser, hvis... andre land spesifiserer kvoter innen 2015 for 2020 Kvoter og lengde gjennstår å bli forhandlet Investeringer i grønn teknologi: Viktigheten beskrevet og signert. Men: "technology needs must be nationally determined, based on national circumstances and priorities" ( 114 i Cancun-avtalen, bekreftet i Durban)

3 Spørsmål 1. FoU Hva bestemmer investeringene i FoU? 2. Kvoter Hvor store burde kvotene være? 3. Lengde Hvor langsiktig vil og burde avtalen være? 4. Deltakelse Hvor mange vil delta i en slik avtale? 5. Usikkerhet Hvordan ta hensyn til ny informasjon?

4 Sammenhenger 5y Lengde 5% Kvoter FoU NA Deltakelse 35 (Kyoto)

5 Anta: Sekvensielle beslutninger Tid

6 Forutsetninger 1. Symmetrisk informasjon 2. Energikonsum = utslipp + grønn teknologi 3. Konstant marginalkostnad ved investeringer i teknologi 4. Forhandlinger kun om utslipp: Håndhevelse mulig 5. Markov-perfekt likevekt

7 Forutsetninger 6. Det er ingen bedrifter kun statsledere 7. Nash forhandlingsløsning (effektivt og symmetrisk) 8. Kvotene kan ikke selges/kjøpes 9. Teknologi kan ikke overføres/selges 10. Alle land er like Antagelse 6-10 droppes i artiklene

8 FoU Små investeringer uten klimaavtale Enda mindre med kortsiktig avtale Kan gjøre kortsiktige avtaler værre enn ingen avtale Kvoter Lengde FoU Større under langsiktige avtaler Spesielt om de er veldig langsiktige og ambisiøse (lave kvoter)

9 Kvoter Jo færre kvoter, jo mer FoU Færre kvoter (per land) hvis Lengden kort Mange land deltar Kvoter Lengde FoU Deltakelse

10 Lengden på avtalen Langsiktige avtaler gir mer FoU Kortvarige avtaler hvis stor usikkerhet? Hvis mange deltar: Langsiktig avtale Hvis få deltar: Kortvarig avtaler mens en venter på flere ( tross mindre FoU ) Lengde Deltakelse FoU Dette kan motivere deltakelse!

11 Deltakelse Anta spillet er: 1. Hvert land bestemmer: delta/ikke 2. Kun deltakerene forhandler Standard: Små koalisoner ( 3 ) Her: Større koalisjoner (>>3) o Hvorfor? Hvis et land ikke deltar, så: Kortidsavtale => FoU Argumentet krever at FoU ikke er forhandlingsbart (ellers: FoU og det blir mer fristende å avstå) Det er bedre å forhandle kun om kvoter enn både kvoter og FoU Lengde Deltakelse FoU

12 Usikkerhet og oppdatering o Hva gjør en med ny informasjon? Kortidssavtaler for fleksibilitet? Bedre: Reforhandle eksisterende avtaler (gitt at alle blir enige om nye vilkår) Å tillate reforhandlinger kan gi de meste effektive klimaavtalene Som handelsavtaler Lengde Kvoter FoU Deltakelse

13 Oppsummering Det er mulig å analysere utslipp, FoU, forhandlinger, deltakelse, og lengde på avtaler som et dynamisk spill En slik analyse gir innsikt i sammenhengene mellom de viktigste variablene Lengde Kvoter FoU Deltakelse og derfor en forståelse for hvordan en burde designe klimaavtaler

14 Spørsmål og svar 1. FoU Hva bestemmer investeringene i FoU? Mer FoU med langsiktig og ambisiøs avtale 2. Kvoter Hvor mange kvoter? Færre hvis kortsiktig avtale og mange land deltar 3. Lengde Hvor langsiktig vil og burde avtalen være? Lenger pga FoU. Lenger hvis stor deltakelse 4. Deltakelse Hvor mange vil delta i en slik avtale? Flere enn hvis FoU forhandlingsbart/lengden gitt 5. Usikkerhet Hvordan ta hensyn til ny informasjon? Reforhandle avtaler (som handelsavtaler)

Internasjonale klimaavtaler

Internasjonale klimaavtaler Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Internasjonale klimaavtaler CREE site visit, 19 september 2013 Utgangspunkt "alle" mener det er fornuftig å begrense oppvarming til 2 o C likevel

Detaljer

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi

Detaljer

Strategi og regler for internasjonale forhandlinger*

Strategi og regler for internasjonale forhandlinger* ARTIKKEL Associate Professor ved Kellogg School of Management, Northwestern University Strategi og regler for internasjonale forhandlinger* Hva er beste strategi ved internasjonale forhandlinger? Hvordan

Detaljer

Rettferdige klimaavtaler

Rettferdige klimaavtaler - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Virkemidler for innovasjon

Virkemidler for innovasjon Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Lunsjseminar Naturvernforbundet og Regnskogsfondet 11. mai 2011 Audun Rosland Cancún - katastrofen som uteble Foto: Marianne Gjørv Cancun- avtalen en

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

I virkeligheten tas ikke alle strategiske beslutninger samtidig.

I virkeligheten tas ikke alle strategiske beslutninger samtidig. Dynamisk konkurranse I virkeligheten tas ikke alle strategiske beslutninger samtidig. Eksempel: To bedrifter. Bedrift bestemmer sin pris før bedrift. Bedrift observerer s pris før den gjør sitt valg. Bedrift

Detaljer

Klimahensyn. oljeressurser

Klimahensyn. oljeressurser Klimahensyn og forvaltning av oljeressurser Bård Harstad Universitetet i Oslo Kan det kombineres? Konklusjoner Hvorfor? Når? Hvordan? Hvem? Hvor? Hva? Med klimarisiko Trussel om lavere pris, deltakelse,

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN

Detaljer

Kapittel 1 Introduksjon Perspektiv på forhandlinger Bokas innhold... 20

Kapittel 1 Introduksjon Perspektiv på forhandlinger Bokas innhold... 20 Iinnhold Forord... 9 Kapittel 1 Introduksjon... 13 Perspektiv på forhandlinger... 14 Bokas innhold... 20 Kapittel 2 Innføring i forhandlinger... 21 Sentrale utfordringer... 22 Et godt forhandlingsresultat...

Detaljer

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart, er inkludert i kontrakter. Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Detaljer

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 8. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Ufullstendige og implisitte kontrakter Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart,

Detaljer

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land?

Kan Norge kjøpe skogvern i u-land? Kan Norge kjøpe skogvern i u-land? Arild Angelsen Professor, School of Economics and Business, Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Ås, Norway Nyttårstalen 2008 Vi må lykkes med å få skogvern

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

NOTAT NORGES UTSLIPPSFORPLIKTELSE FRA 2013 TIL 2020. Bård Lahn 04.04.2012

NOTAT NORGES UTSLIPPSFORPLIKTELSE FRA 2013 TIL 2020. Bård Lahn 04.04.2012 NOTAT NORGES UTSLIPPSFORPLIKTELSE FRA 2013 TIL 2020 Bård Lahn 04.04.2012 Stortinget har vedtatt Norges klimamål for 2020. Men som en del av de nye forpliktelsene som ble vedtatt på Durban-toppmøtet, må

Detaljer

ECON Produksjon og tilbud

ECON Produksjon og tilbud ECON 1310 - Produksjon og tilbud Helene Onshuus 29. januar 2018 Mikro makro Alt som skjer i økonomien bestemmes av aktørenes atferd Husholdningene tar beslutninger om konsum, sparing og arbeidstilbud Bedriftene

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk

Internasjonal klimapolitikk Internasjonal klimapolitikk Innholdsfortegnelse 1) Togradersmålet 2) Kyotoprotokollen http://test.miljostatus.no/tema/klima/internasjonal-klimapolitikk/ Side 1 / 10 Internasjonal klimapolitikk Publisert

Detaljer

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Bærekraft og grønn konkurransekraft Bærekraft og grønn konkurransekraft Professor Annik Magerholm Fet, Direktør for NTNU Bærekraft NTNU Alumni 9.11.2016, Trondheim Knowledge for a better world Knowledge for a better world Dagens Næringsliv,

Detaljer

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk

Detaljer

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18.

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18. FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel gjemmer det seg en logikk bak uforståelige

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan

Detaljer

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER COP 17 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel

Detaljer

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19) Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene

Detaljer

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter Noen eksempler på strategiske bindinger 1. Introduksjon av nye produktvarianter - Kellogg s Med en ekstra produktvariant vil - samlet etterspørsel øke, men - hver tilbudt variant får en mindre andel av

Detaljer

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter? Heterogene produkter eller Differensierte produkter Eksempler: - biler - frokostblandinger - reisetider mange produktvarianter på markedet konsumentene har ulike preferanser: noen liker best den ene varianten,

Detaljer

Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact"

Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til impact Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact" Oslo, 22. januar 2019 Storebrand Asset Management Dagfin Norum, Chief investment officer Facts & Figures Norges største private kapitalforvalter

Detaljer

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall 1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser

Detaljer

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2

Detaljer

Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon

Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon Jan Fagerberg, TIK-senteret, Universitetet i Oslo Norges Forskningsråd 14 Januar 2010 Tre spørsmål Hva vet vi om innovasjon?

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen

Detaljer

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:

Detaljer

Ny klimaavtale Norge - EU

Ny klimaavtale Norge - EU Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,

Detaljer

Omstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Omstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Omstillinger, produktivitet og sykefravær Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Changing Work Changing Work - The impact of Reorganisation and Reallocation on Establishment Performance and Worker

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

RAPPORT 2012/05. Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel. Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier

RAPPORT 2012/05. Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel. Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier RAPPORT 2012/05 Klimapolitikk og lederskap hvilken rolle kan et lite land spille? Michael Hoel Utarbeidet for Expertgruppen for miljöstudier Dokumentdetaljer- VistaAnalyseAS Rapportnummer2012/05 Rapporttittel

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER COP 15 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget STRATEGISKE TREKK

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget STRATEGISKE TREKK Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget STRATEGISKE TREKK A. K. Dixit og B. J. Nalebuff (1991): Thinking Strategically, Norton, kapittel 5. Problemstilling: Hvordan

Detaljer

Saksframlegg til representantskapet

Saksframlegg til representantskapet Saksframlegg til representantskapet Forhandlinger om klimaavtale for jordbruket 1 av 1 Saksframlegg Arkivsaksnr : 18/00374-100 Saksbehandler: Anne Thorine Brotke Til representantskapet 04.06.2019 Forhandlinger

Detaljer

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Søknadsfrist

Søknadsfrist NO EN MBA Ønsker du økt kompetanse innen ledelse og økonomi? Er du opptatt av nettverksbygging og ønsker å ha mulighet til å kombinere studier og jobb? Vårt MBA studium gir deg innsikt i økonomi- og ledelsesfaglige

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Anne Therese Gullberg CICERO Senter for klimaforskning a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

STV 2250 Differensierte forpliktelser

STV 2250 Differensierte forpliktelser STV 2250 Differensierte forpliktelser Oppgave 7a) Ord: 1965 Virkninger av differensierte forpliktelser i miljø- og ressursforvaltningsregimer 1.0 Introduksjon Begrepet differensierte forpliktelser ble

Detaljer

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

Internasjonalt klimasamarbeid: Hvorfor skjer det så lite?*

Internasjonalt klimasamarbeid: Hvorfor skjer det så lite?* TEMA KLIMA BJART HOLTSMARK Forsker i Statistisk sentralbyrå Internasjonalt klimasamarbeid: Hvorfor skjer det så lite?* Verdenssamfunnet har foreløpig ikke klart å samle seg om store kutt i klimagassutslippene.

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1 Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring

Detaljer

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile

Detaljer

ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse

ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse ECON 1810 Organisasjon, Strategi og Ledelse Høst 2005 Foreleser: Tore Nilssen tore.nilssen@econ.uio.no http://folk.uio.no/toreni/ Forelesninger: torsdager kl 12:15-1400 Seminarer: seks uker, annenhver

Detaljer

Hvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018

Hvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018 Hvordan gjøre opp for kvotepliktige utslipp i kvoteregisteret? Februar 2018 Legge inn utslippstall I forkant av oppgjøret Hvis det ikke er gjort allerede må den kvotepliktige «utnevne» verifikatør i registeret

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Odd Terje Sandlund Kunnskap for framtidens vannforvaltning, Helsfyr, 15.-16. april 2009 Brobygging sett fra

Detaljer

Bruk av klikkere i undervisningen

Bruk av klikkere i undervisningen Bruk av klikkere i undervisningen Eksempler på studentaktive forelesninger i fysikk Anders Malthe-Sørenssen Fysisk Institutt Physics of Geological Processes (PGP) Universitetet i Oslo 1 Fra undervisning

Detaljer

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale Klimaforhandlinger på 1 2 3 En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale Forhandlingsgloser UNFCCC - United Nations Framework Convention on Climate

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid

Detaljer

Grønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk

Grønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk Grønn anleggssektor Tekna Kursdagene 2019 9.januar 2019 Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk SINTEF = Anvendt forskning, teknologi og innovasjon Ekspertise og spisskompetanse fra havrom til verdensrom:

Detaljer

Kunnskapsformidling og samhandling

Kunnskapsformidling og samhandling Kunnskapsformidling og samhandling Hvordan kan programskapere og programbrukere kommunisere bedre? Magne Nylenna, redaktør, professor dr.med. Personlig beretning i tre akter 1. Frustrert programbruker

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en

Detaljer

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens :

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens : IMT 1321 IT-Ledelse Dagens : Kort presentasjon av faglærer Presentasjon av emnet IT-systemer hva benyttes og hvorfor? IT-systemenes plass i virksomhetene Forsmak på enkelttemaer vi tar for oss og fremdriftsplan

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Sentrale aktører i internasjonale klimaforhandlinger

Sentrale aktører i internasjonale klimaforhandlinger Sentrale aktører i internasjonale klimaforhandlinger Guri Bang NORKLIMA brukerforum, 6. mai 2011 Tre prosjekter Bargaining for Non-participation? Two-level Games and US Behavior in the Climate Negotiations

Detaljer

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS Av Leif K. Ervik Kvoter og avgifter, en og samme sak? Nesten. Avgiftsnivået bestemmes av Stortinget. Kvoteprisen bestemmes i markedet. I avgiftssystemer

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen Konferanse i Hardanger 6-7 februar 2007: Luftspenn eller kabel? Krafttak

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Samarbeid med næringslivet i Horizon 2020?

Samarbeid med næringslivet i Horizon 2020? 1 Samarbeid med næringslivet i Horizon 2020? Lars E. Onsøyen, Forskningsrådgiver EU / internasjonalisering, NTNU NARMA Høstkonferanse 2013: Horisont 2020 privat sektor, finansieringsreglene 2 Samarbeid

Detaljer

Rapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel

Rapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Rapport 2/2006 Optimale strategier i et tokvotesystem Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport

Detaljer

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv

Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Næringsøkonomi i et historisk perspektiv Næringsøkonomi (=Ind. Org.= Ind. Ecs.) Studier av enkeltmarkeder Partiell likevekt

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser

Detaljer