SAMMEN OM SEL-SKOLEN

Transkript

1 Skoleeier Andre ansatte ledere Samarbeidspartnere SAMMEN OM SEL-SKOLEN SKOLEN FOR MER OG BEDRE LÆRING Skole- Lærere Foreldre Elever Vedtatt i Sel kommunestyre 17. juni 2013

2 Forord Sammen om Sel-skolen for mer og bedre læring er et resultat av Sel kommunes deltakelse i Skole- Kommune Utviklingsprosjekt (SKUP). Høsten 2010 fikk Sel kommune invitasjon fra Utdanningsdirektoratet, og i desember 2010 vedtok Driftsutvalget at kommunen skulle delta i prosjektet. Dette sier Utdanningsdirektoratet om formålet med tilbudet om deltakelse: «Formålet med tilbudet er å stimulere og styrke arbeidet med skole- og kommuneutvikling for på sikt å forbedre elevresultatene i kommunen. Målet er at tilbudet skal gjøre skoleeier og skolene bedre i stand til selv å drive utviklingsarbeid ut fra erkjente behov for eksempel avdekket gjennom kvalitetsindikatorer som resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser.» Hensikten med dokumentet er å bruke resultatene vi kan hente ut fra ulike undersøkelser og prøver som gjennomføres i skolen til å forbedre kvaliteten i opplæringen samt å konkretisere og realisere de overordnede målene som er vedtatt politisk for den norske skolen. Disse nasjonale målene for kvaliteten i grunnopplæringen er: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Planen har fire fokusområder med målsettinger om økt faglig og sosial læring både i forhold til enkeltindividet og i forhold til fellesskapet. Den skal videre danne grunnlag for skolenes virksomhetsplaner, for Tilstandsrapporten og for skolenes og Sel kommunes arbeid med evaluering av arbeidet i skolen. For at planen skal fungere som et slikt verktøy, er det en forutsetning at den gjøres kjent blant politikere, lærere, foreldre, rådsorganene ved skolene og skolenes øvrige samarbeidspartnere. Sammen om Sel-skolen for mer og bedre læring signaliserer at det er et felles ansvar å legge til rette for den faglige og sosiale læringen til elevene. Sel kommune ønsker alle parter lykke til i arbeidet med å skape en enda bedre Sel-skole. Kari Hølmo Holen kommunalsjef Kaija Eide Drønen rådmann 2

3 Innledning Sammen om Sel-skolen for mer og bedre læring er et dokument som viser Sel kommunes målsettinger for skolene i perioden Det foregår mye god undervisning og god læring i Sel-skolen. Likevel er det alltid mulig å ha fokus på hvordan vi kan gjøre ting enda bedre. Tittelen er derfor en visjon om at vi hele tiden kan bli bedre, og at dette både er skolens og skolens samarbeidspartnere sitt ansvar. Samtidig som visjonen om mer og bedre læring gjelder for eleven her og nå, har den også et mer langsiktig perspektiv. Vi ønsker at elevene som går ut av grunnskolen i Sel har fått med seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør at de er motiverte for videre læring. vurderer konsekvensene av, og tar ansvar for egne handlinger. kan bli aktive deltakere i arbeidslivet og samfunnsliv for øvrig. Læringsarbeidet i skolen har både et faglig perspektiv og et dannelsesperspektiv. Det faglige perspektivet handler om skolenes ansvar for å arbeide med kompetansemålene i de enkelte fagene slik de kommer til uttrykk i læreplanen for grunnskolen - Kunnskapsløftet. Dannelsesperspektivet handler om skolens ansvar for å ivareta den generelle delen av læreplanen. Her er fokuset rettet mot elevenes personlige utvikling og identitet. Målet med dette arbeidet vil være at skolen skal bidra til at elevene ser at de er en del av et fellesskap der alle har et ansvar for seg selv og hverandre. Her skal toleranse, ytringsfrihet, demokrati og mangfold være sentrale verdier. Måling av resultater i skolen er et omdiskutert tema, blant annet fordi ikke alle sider ved innholdet i skolen lar seg måle. Det kan dreie seg om både faglige mål og mål som gjelder verdier og holdninger. De nasjonale skolemyndighetene har utviklet en rekke målemetoder- og systemer for å måle kvalitet i skolen der for eksempel nasjonale prøver er obligatoriske, mens for eksempel foreldreundersøkelsen er frivillig. Disse, og andre undersøkelser og prøver kan likevel gi skolen nyttig informasjon som skolen kan bruke for å øke sine kunnskaper og oppnå forbedringer på de områdene som blir vurdert. Måling av resultatene i Sel-skolen skal derfor brukes til å drøfte resultatene og iverksette tiltak for å bli enda bedre innenfor de fire fokusområdene som er valgt ut. Folkehelseplanen for Sel kommune sier at folkehelseperspektivet skal gjennomsyre alle kommunale planer. I planen heter det at utdanning er en av beskyttelsesfaktorene i forhold til å ha en god psykisk helse. Sel kommune ser i så måte skolenes arbeid med grunnleggende ferdigheter som helsefremmende tiltak. Å kunne uttrykke seg muntlig, beherske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning samt å kunne bruke digitale verktøy er viktig for å kunne utvikle seg selv, gjøre seg forstått og bli forstått og å kunne delta i samfunnsutviklingen. Det er på skolen og i klasserommene læringsarbeidet skal foregå. Lærerne skal utøve sin profesjon sammen med elevene, først og fremst i klasserommet, men og på andre arenaer. For at de skal kunne utvikle seg og gjøre en god jobb, trenger de ledere som har fokus på elevenes læring og utvikling, og som leder det pedagogiske arbeidet på skolen. Skoleeier skal angi retning og tydelige mål ut fra sentrale føringer og styringsdokument, og samtidig være en støttespiller for skolene og skoleledelsen. 3

4 Fokusområdene Gjennom forskning i skolen vet vi i dag en del om hva som kan ha effekt på elevens læring. Sammen om Sel-skolen for mer og bedre læring inneholder fire fokusområder som alle i følge forskning har noe å si for hvordan elevene lærer. De fire fokusområdene for er: Bedre grunnleggende ferdigheter. Bedre samarbeid hjem-skole. Bedre vurderingspraksis. Bedre læringsmiljø. Hvert fokusområde presenteres gjennom en kort teoridel. Deretter presenteres overordnet målsetting, suksessfaktorer og hvordan resultatene skal måles. Så presenteres resultater fra foregående år, og måltall for kommende år. Til slutt ligger skolenes egenvurderingsskjema for de fire områdene. Skolene i Sel er allerede godt i gang med utviklingsarbeid innenfor flere av fokusområdene. Det gjelder spesielt innenfor lesing som grunnleggende ferdighet og vurdering. Kommunen har i dag fem lærere som er i ferd med å avslutte leseveilederutdanning. Fra neste år settes det i gang utviklingsarbeid innenfor matematikk og regning som grunnleggende ferdighet. De fire fokusområdene skal gjelde for alle skolene i Sel. 4

5 Bedre grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er i Kunnskapsløftet definert som fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget. I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter har Utdanningsdirektoratet utviklet definisjoner av de fem grunnleggende ferdighetene, skissert deres funksjon og beskrevet progresjonen i hver av dem på fem nivåer. Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, til bruk som verktøy og referanse for å utvikle og revidere læreplaner for fag. I rammeverket er de fem grunnleggende ferdighetene beskrevet slik: Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å kunne løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Det innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det betyr å kunne mestre ulike språklige handlinger, å kunne lytte til andre, gi respons og være bevisst på mottakere når en taler selv. Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å kunne regne er å kunne bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Det innebærer også å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg skriftlig på en forståelig og hensiktsmessig måte. Skriving er et redskap for å utvikle egne tanker, kunne kommunisere med andre og utvikle egen læring. 5

6 MÅLSETTING Skolene i Sel skal gjennom opplæringen gi elevene mulighet til å utvikle de fem grunnleggende ferdighetene slik at elevene har redskaper for læring i alle fag og samtidig gi elevene forutsetninger for å kunne vise sin kompetanse i fag. SUKSESSFAKTORER Digitale ferdigheter Elevene lærer å bruke og benytte digitale verktøy, medier og ressurser for å tilegne seg faglig kunnskap og vise sin kompetanse. Lærerne benytter digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen. It s learning er Sel-skolens læringsplattform. Skoleledelsen legger til rette for bruk av digitale verktøy, medier og ressurser. Skoleeier legger til rette for relevant kompetanseutvikling for skolenes personale og koordinerer bruken av læringsplattformen It s learning, nett- og programlisenser. Muntlige ferdigheter Elevene på de laveste klassetrinnene får mulighet til å uttrykke egne meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, ta ordet etter tur i samtaler, og lytte og gi respons til andre. Elevene på de høyeste klassetrinnene får mulighet til å ytre seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike kunnskapsområder, forstå og ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, og vurdere egen ferdighet. Lærerne legger til rette for ulike læringssituasjoner der muntlige ferdigheter øves. I Sel-skolen bruker lærerne muntlige tekster, spontan og forberedt tale, spontane og forberedte samtaler som del av undervisningen. Skoleledelsen legger til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kunnskapsbasert læring om hvordan muntlige ferdigheter utvikles. Skoleeier legger til rette for relevant kompetanseutvikling for skolenes personale. Å kunne lese Elevene utvikler funksjonell leseferdighet. De møter et tekstmangfold og ulike typer tekstinformasjon gjennom papirtekster og skjermbaserte tekster i ulike fag. Lærerne sørger for en kontinuerlig leseopplæring fra 1. til 10. klasse. Alle lærere i Sel-skolen er leselærere. Lærerne hjelper elevene å velge hensiktsmessige lesestrategier (ALU) for å utvikle funksjonell leseferdighet. Skoleledelsen organiserer skolens ressurser slik at elevene får tilstrekkelig grunnleggende leseopplæring gjennom bl.a. tidlig innsats, og legger til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kunnskapsbasert læring om hvordan funksjonell leseferdighet utvikles. Skoleeier legger til rette for relevant kompetanseutvikling for skolenes personale. Å kunne regne Elevene lærer å bruke regning på ulike fag- og livsområder. Lærerne sørger for kontinuerlig regneopplæring i alle fag. Lærerne legger til rette for læringsøkter som lek, spill og andre faglige situasjoner der det er hensiktsmessig å regne. Skoleledelsen organiserer skolens ressurser slik at elevene får tilstrekkelig grunnleggende matematikkopplæring gjennom bl.a. tidlig innsats, og legger til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kunnskapsbasert læring om hvordan regneferdighet utvikles. Skoleeier legger til rette for relevant kompetanseutvikling for skolenes personale. Å kunne skrive Elevene utvikler gjennom den første skriveopplæringen rettskriving, et grunnlag for en funksjonell håndskrift og tastaturbruk, samt ferdigheter i å kunne planlegge og skrive enkle tekster for ulike formål. Elevene utvikler etterhvert funksjonell skriving som redskap for læring i alle fag. Lærerne sørger for kontinuerlig skriveopplæring fra 1. til 10. klasse. Alle lærere i Selskolen er skrivelærere. Lærere hjelper elevene til å bruke skriving i ulike læringssituasjoner og til å velge skriving som læringsstrategi når det er hensiktsmessig (ALU). Skoleledelsen organiserer skolens ressurser slik at elevene får tilstrekkelig grunnleggende skriveopplæring gjennom bl.a. tidlig innsats, og legger til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kunnskapsbasert læring om hvordan funksjonell skriveferdighet utvikles. Skoleeier legger til rette for relevant kompetanseutvikling for skolenes personale. SKOLENES RESULTAT VURDERES GJENNOM Nasjonale prøver i lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn 6

7 Resultatmålsettinger Bedre grunnleggende ferdigheter Kilde Måleparameter MÅL RESULTAT NP lesing % fordelt på nivå trinn 8.trinn 9. trinn NP regning 5.trinn 8. trinn 9. trinn Andel elever på mestringsnivå 1 <25 % 29,2 23,0 29,2 32,7 18,8 Andel elever på mestringsnivå 2 >50 % 51,4 50,8 46,2 43,6 51,3 Andel elever på mestringsnivå 3 >25 % 19,4 26,2 24,6 23,6 30,0 Andel elever på mestringsnivå 1 <10 % 8,2 9,0 9,8 9,1 10,6 Andel elever på mestringsnivå 2 <20 % 26,0 16,9 24,4 18,2 16,5 Andel elever på mestringsnivå 3 <35 % 37,0 36,0 31,7 36,4 43,5 Andel elever på mestringsnivå 4 >25 % 20,5 23,6 25,6 24,2 17,6 Andel elever på mestringsnivå 5 >10 % 8,2 14,6 8,5 12,1 11,8 Andel elever på mestringsnivå 1 <5 % 3,4 4,8 5,3 Ikke NP Ikke NP Andel elever på mestringsnivå 2 <15 % 13,6 14,5 24,6 Andel elever på mestringsnivå 3 <30 % 31,8 33,7 26,3 Andel elever på mestringsnivå 4 >30 % 27,3 21,7 22,8 Andel elever på mestringsnivå 5 >20 % 23,9 25,9 21,1 Andel elever på mestringsnivå 1 <25 % 31,9 20,0 39,1 40,3 25,6 Andel elever på mestringsnivå 2 >50 % 41,7 55,0 46,4 41,8 45,3 Andel elever på mestringsnivå 3 >25 % 26,4 25,0 14,5 17,9 29,1 Andel elever på mestringsnivå 1 <10 % 15,1 2,3 4,8 16,1 9,4 Andel elever på mestringsnivå 2 <20 % 31,5 25,3 15,7 32,1 20,0 Andel elever på mestringsnivå 3 <35 % 35,6 35,6 43,4 37,5 48,2 Andel elever på mestringsnivå 4 >25 % 11,0 18,4 22,9 10,7 16,5 Andel elever på mestringsnivå 5 >10 % 6,8 18,4 13,3 3,6 5,9 Andel elever på mestringsnivå 1 <5 % 1,1 3,6 13,6 Ikke NP Ikke NP Andel elever på mestringsnivå 2 <15 % 17,6 15,7 17,2 Andel elever på mestringsnivå 3 <30 % 33,0 38,6 29,3 Andel elever på mestringsnivå 4 >30 % 23,1 20,5 29,3 Andel elever på mestringsnivå 5 >20 % 25,3 21,7 10,3 Resultatene fra nasjonale prøver gir informasjon om andelen elever på de ulike ferdighetsnivåene der mestringsnivå 1 er laveste trinn. Mestringsnivå 3 er høyest på 7. trinn, mens 5 er høyest på 8. og 9. trinn. 7

8 Bedre samarbeid hjem skole Samarbeid hjem skole handler om hvordan vi sammen kan skape gode læringsvilkår for det enkelte barn og et godt læringsmiljø både i klassen og på skolen. Formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast at opplæringen i skolen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Samarbeid mellom hjemmet og skolen er også nedfelt som et prinsipp for opplæringen i Kunnskapsløftet. Et godt samarbeid mellom hjemmet og skolen vil styrke elevens motivasjon for skole og styrke opplevelsen av trygghet og tilhørighet. Når skole og hjem jobber på samme lag og drar i samme retning, øker det helheten og sammenhengen i barn og unges hverdag. Foreldre og foresatte har hovedansvaret for sine barn, og deres holdninger og innstilling til skolen vil ha stor betydning for elevenes læringsutbytte. Forskning viser at foreldres forventninger og tro på at barna kan, har betydning for barnas læring (Hattie, 2009). Samtidig er foreldre og foresatte en viktig samarbeidspartner for skolen i arbeidet med å forebygge mobbing, utestenging og trakassering av elever. Det er skolens ansvar å legge til rette for samarbeid med hjemmet. Det kan dreie seg om samarbeid i forhold til enkeltelever og klasser, og samarbeid i rådsorgan som Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU), Samarbeidsutvalg/Skolemiljøutvalg (SU/SMU). I Sel kommune har hver skole FAU og SU/SMU. I tillegg er det etablert et Kommunalt foreldreutvalg (KFU). God og åpen kommunikasjon om elevenes trivsel, faglige og sosiale utvikling vil være det sentrale i samarbeidet. God kommunikasjon forutsetter at skolen snakker til foreldre i et språk som blir forstått, og at foreldre blir sett på som medspillere. Gjensidighet er et nøkkelord i samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Det er viktig at skolen og hjemmet avklarer hvilke forventninger de har til hverandre, og at begge parter anerkjenner hverandres rolle i elevenes opplæring. 8

9 MÅLSETTING Samarbeidet mellom hjemmet og skolene i Sel skal danne et grunnlag for at elevene får utnyttet sine muligheter for læring og utvikling. SUKSESSFAKTORER Foreldre oppmuntrer og støtter elevene i deres skolearbeid. Foreldre opplever at skolen møter dem med en åpen og imøtekommende holdning. Foreldre er kjent med skolens visjon, mål og forventninger til foreldrene. Foreldre får hjelp og veiledning fra skolen om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolegangen. Lærere inviterer foreldre til forberedte kontaktmøter om elevens faglige og sosiale utvikling. Lærere gir foreldre regelmessig informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling. Lærere er tydelige på hvilke forventninger de har til foreldre i forhold til elevenes skolegang. Skoleledelsen sørger for at foreldre kjenner til sine rettigheter og plikter i forhold til lovverket og Kunnskapsløftet. Skoleledelsen legger til rette for formelle rådsorgan ved skolen. Skoleledelsen skaper en kultur der foreldre ses på som medspillere. Skoleeier sørger for felles retningslinjer for skolenes rådsorgan. SKOLENES RESULTAT VURDERES GJENNOM Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen 9

10 Resultatmålsettinger Kilde Høyest score: 5.0 Lavest score: 1 Foreldreundersøkelsen Bedre samarbeid hjem - skole Måleparameter Mål Resultat Informasjon til og fra skolen 4.5 Foreldreundersøkelsen er ikke gjennomført Dialog og medvirkning 4.5 med valid svarprosent. Resultat foreligger Kjennskap og forventning 4.5 derfor ikke. Støtte fra foreldre/foresatte 4.5 Lærerundersøkelsen er ikke gjennomført med valid svarprosent. Resultat foreligger derfor ikke. Lærerundersøkelsen Hjem-skole-samarbeid

11 Bedre vurderingspraksis Bedre vurderingspraksis handler om å utvikle en vurderingskultur som fremmer læring og utvikling både for elever og lærere. Det dreier seg om tilbakemeldinger til elever og foreldre i forhold til elevenes læringsarbeid og tilbakemelding fra ledelse til lærere i forhold til deres praksis. Kunnskapsløftet slår fast at vurdering og veiledning er et viktig prinsipp for opplæringen idet vurderingen skal fremme motivasjon for videre læring. Samtidig er elevens rett til vurdering nedfelt i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Dette kapittelet omhandler både retten til underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende og systematisk fra 1. til 10. trinn som veiledning til eleven. Dette kan være vurdering av oppgaver, prestasjoner eller arbeid som gir læreren informasjon om elevens utvikling og progresjon i faget. Når lærere bruker informasjon de får fra vurderingen til å planlegge videre undervisning og tilrettelegge for videre utvikling, vil vurderingen virke læringsfremmende. Hensikten med underveisvurderingen er altså at den skal fremme elevenes læring. Sluttvurdering skal gi informasjon om elevens faglige nivå i forhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet ved avslutningen av opplæringen i fag. Standpunktkarakterer etter 10. trinn er eksempel på sluttvurdering. I underveisvurderingen vil det også være oppsummerende vurderinger som sier noe om elevens kompetanse på et gitt tidspunkt. Halvårsvurderinger er et eksempel på dette. Hensikten med sluttvurderingen er således å informere om elevens faglige nivå i forhold til kompetansemålene enten ved slutten av opplæringen, eller som en oppsummerende vurdering underveis i opplæringen. Det skal være sammenheng mellom underveisvurderingen og sluttvurderingen. Mange studier har vist at skolers og læreres vurderingspraksis både kan hemme og fremme elevens læring. Forskning viser at vurdering er læringsfremmende og at elevene lærer best når: elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. elevene er involvert i læringsarbeidet blant annet ved å vurdere eget og andres arbeid. Å jobbe med vurdering som fremmer læring, handler om å skape en vurderingspraksis som har læring som mål. For å utvikle og skape en læringsfremmende vurderingspraksis, er det viktig at det legges til rette for at lærere kan prøve ut, reflektere over og vurdere sin egen praksis. Utvikling av en læringsfremmende vurderingspraksis må bygge på kunnskap om hva som fremmer læring. 11

12 MÅLSETTING Skolene i Sel skal utvikle en vurderingspraksis som fremmer læring. Alle elever skal forstå hva de skal lære og hva de må gjøre for å utvikle seg i faget. SUKSESSFAKTORER Elevene vet hva som forventes av dem og hva som blir vektlagt i vurderingen. Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger som de kan bruke til å forbedre seg i faget. Elevene får trene på å vurdere kvaliteten på eget arbeid opp mot læringsmålene. Elevene møter en kultur der det er lov til å prøve og feile. Foreldre mottar relevant informasjon om elevens utvikling i fag i forkant av kontaktmøtet. Foreldre vet hva skolen forventer av dem i forhold til elevenes læringsarbeid. Foreldre kan formidle sine forventninger til skolen. Lærere formulerer presise og forståelige læringsmål som et utledet av kompetansemålene for fag i Kunnskapsløftet. Lærere gir elevene tilbakemeldinger som de får anledning til å bruke for å forbedre seg i fag. Lærere sørger for å være oppdatert på kunnskap om vurdering som fremmer læring. Lærere deltar i utprøving og refleksjon over egen vurderingspraksis. Skoleledelsen legger til rette for utprøving, refleksjon og erfaringsdeling av læreres vurderingspraksis. Skoleledelsen gir de ansatte jevnlige tilbakemeldinger på utført arbeid. Skoleledelsen bruker skolens resultater til å forbedre skolens vurderingspraksis. Skoleeier utarbeider årlig tilstandsrapport og legger til rette for arenaer der skolen og skoleeier drøfter skolenes resultat og videre tiltak. SKOLENES RESULTAT VURDERES GJENNOM Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Trivselsundersøkelsen trinn Lærerundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen 12

13 Resultatmålsettinger Kilde Høyest score: 5.0 Lavest score: 1 Bedre vurderingspraksis Måleparameter Mål Resultat Elevundersøkelsen 7. trinn Faglig veiledning 4 Elevundersøkelsen 10. trinn Blir gjennomført høsten Faglig veiledning Medbestemmelse Lærerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen (høyest score 6.0) Læring 4 Lærerundersøkelsen er ikke Vurdering 4 gjennomført. Resultat foreligger derfor Veiledning 4 ikke. Tydelige forventninger fra 5.0 Undersøkinga er gjennomført, men leder svarprosenten er for låg. 4.5 Tilstrekkelig tilbakemeldinger fra leder 13

14 Bedre læringsmiljø Bedre læringsmiljø handler om å utvikle et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. For at Sel-skolen skal videreutvikle et bedre læringsmiljø, må skoleeier, skoleledere og lærere drive et systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert arbeid med elevenes læringsmiljø. Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når man skal arbeide med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløpet 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner mellom elever og kultur for læring mellom elever 4. Godt samarbeid mellom hjem skole 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring Klasseledelse kan både fremme og hemme læringsmiljøet. Målet for alle lærere i Sel-skolen er at gjennom bedre klasseledelse skal elevene oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. Elevsamtalene skal være møtepunkter der elevene og lærere kan bygge gode sosiale og faglige relasjoner. Å bygge sosiale og faglige relasjoner mellom elev og lærer, og elevene i mellom, er læreren sitt ansvar. Å lede læringsaktivitet innebærer å legge til rette for mestringsopplevelser for alle elever i klasserommet. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Det bør stilles krav og forventninger til elevene, men samtidig bør læreren synliggjøre fremgang, slik at elevenes læring anerkjennes. Klasseledelse skal komme best til uttrykk gjennom den autoritative lærerrollen der læreren både har nødvendig kontroll, samtidig som han eller hun utvikler en god og støttende relasjon til hver enkelt elev. Dersom elevene skal realisere læringspotensialet sitt, er det avgjørende at læreren har tydelige forventninger til elevene og kan motivere dem til arbeidsinnsats. Det er viktig at læreren tydeliggjør hensikten med aktivitetene for elevenes læringsutbytte. Ved å vise til hensikten med aktiviteten og samtidig klargjøre forventninger, får elevene en reflekterende holdning til egen læring. Hvis elevene øver seg på å oppsummere det de har lært, styrker de sin forståelse om hvordan de lærer best og hvilke ferdigheter de skal ta i bruk for å lære mer og bedre. Sel-skolen skal ha nulltoleranse mot krenkende handlinger. Alle skolene i Sel skal ha en Handlingsplan mot krenkende adferd som skal være kjent blant elever, foreldre og tilsatte ved skolene. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, 14

15 helse, trivsel, læring og som er fritt for krenkende handlinger. De tilsatte ved skolene, sammen med elevene, skal arbeide for et godt psykososialt skolemiljø. Oppgaven til læreren er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir struktur både for elevene og for læreren selv. Alle skoler skal også ha et ordensreglement som inneholder regler om oppførsel, sanksjoner dersom ordensreglementet brytes og fremgangsmåten for behandling av saker om brudd. En viktig oppgave for læreren er å formidle til elevene hvilke regler og rutiner som er fastsatt i ordensreglementet. Etablering av regler og rutiner er et virkemiddel for å fremme læring i klasserommet. Det har også betydning for gruppen som et sosialt system. Reglene i ordensreglementet skal bidra til inkluderende fellesskap, skape integrasjon og gi signaler om ønsket sosialt samspill. På den måten bidrar ordensreglementet til å skape normer for samhandling i klasserommet. Et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø. Foreldre skal være informert og gis muligheten til å skaffe seg informasjon om skolens aktiviteter og skolens planer for å skape et bedre læringsmiljø. Foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling. Et godt samspill mellom hjem og skole forutsetter at begge parter kommuniserer tydelig slik at skolens og de foresattes forventninger blir avklart og det ikke oppstår misforståelser. Det er skolens ansvar å etablere gode samarbeidsformer med foreldrene. Sel-skolen skal gjennom skoleutvikling og videre- og etterutdanning sørge for at de tilsatte har en så god skolefaglig kompetanse som mulig. Skolene skal derfor drive med kontinuerlig skoleutvikling samt videre- og etterutdanning av de tilsatte. Dette skal gjøre Sel-skolen i stand til å skape et Bedre læringsmiljø. 15

16 MÅLSETTING Elevenes læringsmiljø skal stå høyt på skolenes og skoleeiers dagsorden slik at en fremmer elevenes motivasjon og mestring og gir elevene mulighet til å utnytte sitt læringspotensial. SUKSESSKRITERIER Elevene opplever at de trives på skolen. Elevene opplever at de mestrer skolearbeidet. Elevene viser respekt for sine medelevers rett til arbeidsro i timene. Elevene opplever at skolen har null-toleranse mot mobbing. Lærerne praktiserer de samme reglene for elevenes oppførsel. Lærerne deler erfaringer og reflekterer over hvordan de utfører klasseledelse som fremmer et godt læringsmiljø. Lærerne tar ansvar for at det skapes gode relasjoner mellom elev /lærer og mellom elevene. Skoleledelsen legger til rette for utprøving, refleksjon og erfaringsdeling av læreres klasseledelse. Skoleledelsen bruker skolens resultater til å forbedre skolens læringsmiljø. Skoleeier legger til rette for relevant kompetanseutvikling for skolenes personale. Skoleeier angir og formidler retning og tydelige mål. SKOLENES RESULTAT VURDERES GJENNOM: Trivselsundersøkelsen trinn Elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen 16

17 Resultatmålsettinger Kilde Høyest score: 5.0 Lavest score: 1 Elevundersøkelsen 7. tr. Elevundersøkelsen 10. tr. Trivselsunders trinn Trivselsunders trinn Andre undersøkelser Foreldreundersøkelsen foreldres syn på: Lærerundersøkelsen læreres syn på: Medarbeiderundersøkelsen læreres syn på: (Høyest score 6.0) Bedre læringsmiljø Måleparameter Mål Resultat Sosial trivsel Mobbing Mestring Sosial trivsel Mobbing Mestring Trivsel Trygghet Vennskap Trivsel Trygghet Vennskap/Mestring Trivsel, læring og utvikling 4.5 Læringsforholdene på skolen 4.5 Elevenes trivsel 4.5 Mobbing Retningslinjer for håndtering 2.0 av mobbing 2 Tydelig retning og mål fra 5.0 overordnet ledelse (skoleeier) Arbeidsgivers tilrettelegging 5.0 for kompetanseutvikling Blir gjennomført høsten Ikke gjennomført tidligere. Resultat foreligger ikke. Blir gjennomført høsten Ikke gjennomført med valid svarprosent. Resultat foreligger ikke. 1 Består av to spørsmål: Hvor ofte har du observert eller fått vite om at elever har blitt mobbet på skolen de siste månedene? Pleier elevene å si i fra til lærerne hvis noen blir mobbet? 2 Består av to spørsmål: Har skolen retningslinjer for hvordan mobbing skal håndteres? Følger du disse retningslinjene i din håndtering av mobbing? 17

18 Skolenes egenvurdering Hensikten med egenvurderingen er at skolens ledelse og lærerne på en skala fra 1 6 vurderer hvordan skolen jobber med de fire fokusområdene. 1 er lavest og 6 er høyest score. Egenvurderingen skal brukes til refleksjon og drøfting på den enkelte skole og som rapportering til skoleeier. Bedre grunnleggende ferdigheter Ved vår skole lærer elevene å bruke og benytte digitale verktøy, medier og ressurser for å tilegne seg faglig kunnskap og vise sin kompetanse. Ved vår skole bruker lærerne digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen. Ved vår skole legger lærerne til rette for ulike læringssituasjoner der muntlige ferdigheter øves. Ved vår skole er alle lærere leselærere. Ved vår skole hjelper lærerne elevene med å lære og velge hensiktsmessige lesestrategier for å utvikle funksjonell leseferdighet. Ved vår skole er alle lærere regnelærere. Ved vår skole sørger lærerne for kontinuerlig regneopplæring i alle fag. Ved vår skole hjelper lærerne elevene til å bruke skriving i ulike læringssituasjoner og til å velge skriving som læringsstrategi når det er hensiktsmessig. Bedre samarbeid hjem - skole Ved vår skole møter vi foreldre med en åpen og imøtekommende holdning. Ved vår skole gjør vi foreldrene kjent med skolens visjon, mål og forventninger til foreldrene. Ved vår skole får foreldrene hjelp og veiledning om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolegangen. Ved vår skole får foreldre regelmessig informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling. Ved vår skole sørger skoleledelsen for at foreldrene blir gjort kjent med sine rettigheter og plikter i forhold til lovverket og Kunnskapsløftet. Bedre vurderingspraksis Ved vår skole blir elevene gjort kjent med hva som forventes av dem og hva som blir vektlagt i vurderingen. Ved vår skole får elevene presise, faglige tilbakemeldinger som de kan bruke til å forbedre seg i faget. Ved vår skole møter elevene en kultur der er lov til å prøve og feile. Ved vår skole formulerer lærerne presise og forståelige læringsmål som er utledet av kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Ved vår skole sørger lærerne for å være oppdatert om kunnskap som fremmer læring. Ved vår skole legger ledelsen til rette for utprøving, refleksjon og erfarings- deling av lærernes vurderingspraksis. Ved vår skole deltar alle lærere i utprøving og refleksjon over egen og skolens vurderingspraksis. Ved vår skole gir ledelsen de ansatte jevnlige tilbakemeldinger på utført arbeid. Bedre læringsmiljø Ved vår skole viser elevene respekt for sine medelevers rett til arbeidsro i timene. Ved vår skole formidler lærerne en null-toleranse mot mobbing. Ved vår skole er det enighet om at det er lærernes ansvar å skape gode relasjoner mellom elev/lærer og mellom elevene. Ved vår skole deler lærerne erfaringer og reflekterer over hvordan de utfører klasseledelse som fremmer et godt læringsmiljø. Skoleledelsen legger til rette for utprøving, refleksjon og erfaringsdeling av lærernes klasseledelse. Skoleledelsen bruker skolens resultater til å forbedre skolens læringsmiljø. 18

19 Sel kommunes system for helhetlig kvalitetsvurdering av Sel-skolen I Forskrift til opplæringsloven 2-1 står dette om skolebasert vurdering: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I 2-2 heter det videre: Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Kvalitetsplanen er Sel kommunes grunnlag for en helhetlig vurdering av kvaliteten i Sel-skolen. Begrepet kvalitet kan oppfattes på ulike måter. Forordet til Kvalitetsplanen peker på de tre nasjonale kvalitetsmålene for grunnopplæringen. Videre legges det i planen vekt på at elevenes, foreldrenes og lærernes opplevelse av læringsmiljø og opplæring er inkludert i kvalitetsbegrepet. På bakgrunn av denne planen skal skolene utforme sine årlige virksomhetsplaner der de sier hvordan de vil arbeide med de fire fokusområdene i det kommende året og definerer sine mål og resultatmålsettinger. Hver høst skal det gjennomføres undersøkelser og prøver i Sel-skolen. Resultatene brukes både i veiledning til enkeltelever og som utvikling av Sel-skolen. Etter at resultatene fra målingene i skolen er klare (nasjonale prøver, elevundersøkelsen, trivselsundersøkelsen, lærerundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen), vil rådmannen sammen med skoleledelsen lage en framstilling av resultatene. Disse blir så drøftet i rektorgruppen, lærergruppen, elevråd, foreldreutvalget, KFU og Driftsutvalget. Drøftingene skal danne grunnlag for et dialogmøte i skolens øverste vedtaksføre organ Samarbeidsutvalget (SU). Her skal en drøfte hva skolen lykkes med, hvilke utfordringer skolen har innenfor de fire fokusområdene og hvilke tiltak en ønsker å iverksette. Etter dialogmøtet utformer rektor en tiltaksplan som skal være tema i kommunalsjefens ledersamtale. Tiltaksplanen er ikke tenkt å være et omfattende dokument, men en skriftliggjøring av noen tiltak skolen ser som viktige å sette i verk for å nå målene i Kvalitetsplanen. På denne måten blir skolenes resultat et felles ansvar for de ulike aktørene i skolen. Tiltaksplanen skal også danne grunnlag for vurderingene i Tilstandsrapporten. 19

20 Årshjul for helhetlig kvalitetsvurdering av Sel-skolen Tidspunkt Gjennomføring av undersøkelse/prøve Ansvar Innen desember Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 5., 8. og 9. trinn (ikke engelsk) Elevundersøkelsen, 7. og 10. trinn Trivselsundersøkelsen, trinn Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Rektor Skoleeier Tidspunkt Vurdering av skolenes resultat Ansvar Januar Sammenstilling av skolenes resultat Rektor/kommunalsjef Februar Drøfte resultatene i: Rektor/kommunalsjef o Rektorgruppen o Lærerkollegiet o Elevrådet o FAU/KFU o Driftsutvalget Mars Drøfte resultatene i: o Skolenes SU o Ut fra drøftingene blir det utarbeidet en tiltaksplan som skisserer videre tiltak for å løse utfordringer innenfor de fire fokusområdene i Kvalitetsplanen. April Skolenes resultat skal være en del av Kommunalsjef kommunalsjefens ledersamtale med rektorene. Juni Skolene gjennomfører sine egenvurderinger innenfor de fire fokusområdene i Kvalitetsplanen. Skolene videresender resultatene fra egenvurderingene til skoleeier. Rektor Tidspunkt Rapportering Ansvar Juni - august Sluttføring av Tilstandsrapporten. Kommunalsjef September Tilstandsrapporten m/vedtak om oppfølging blir lagt fram til politisk behandling i Kommunestyret. Kommunalsjef 20