Skoleeierrollen - med fokus på spesialundervisning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skoleeierrollen - med fokus på spesialundervisning"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Rapport Skoleeierrollen - med fokus på spesialundervisning April 2008 Randaberg kommune

2 Innhold 1 Sammendrag Formål og avgrensning Funn Anbefalinger Innledning Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon Bakgrunn og formål Problemstillinger Revisjonskriterier Avgrensning Metode Faktabeskrivelse Tilpasset opplæring og spesialundervisning Nøkkeltall - spesialundervisning Antall elever, årstimer, og timer pr elev Andel elever som mottar spesialundervisning Andel spesialundervisningstimer i skolen Søknader, tilrådninger og enkeltvedtak Utgifter til spesialundervisning Hvem mottar spesialundervisning? Årsverk til spesialundervisning ved de tre grunnskolene Elementer i et forsvarlig system Fylkesmannens tilsyn Styring av kvalitet i spesialundervisningen Tidslinje - prosess Kommentarer til prosess Individuell opplæringsplan Foreløpig vurdering Kvalitetsmål på spesialundervisningen Innledning Målbarhet og grad av måloppnåelse Brukerundersøkelser Organiseringens effekt Resultater fra studier av spesialundervisning i praksis Kompetansen til de som foretar spesialundervisningen Samarbeid mellom skole og PPT Konklusjoner, vurderinger og anbefalinger Hovedinntrykk Kvalitetsindikatorer Styringsinformasjon om spesialundervisningen Rådmannens kommentarer Vedlegg Leserveiledning: Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

3 1 Sammendrag 1.1 Formål og avgrensning I prosjektet har vi vurdert hvordan Randaberg kommune følger opp kravene i opplæringsloven om et forsvarlig vurderings- og oppfølgingssystem. Spesialundervisningen er brukt som case for å belyse dette. Vi har undersøkt om kommunen har et forsvarlig system for å ivareta lovkravene om spesialundervisning. I tillegg har vi satt søkelyset på hvordan spesialundervisningen styres, hvilke kvalitetsmål som brukes, og vurdert kvaliteten på spesialundervisningen. 1.2 Funn Randaberg har laget et utkast til kvalitetssystem som regulerer de ulike fasene av arbeidet med spesialundervisningen. Det er positivt at kommunen har laget et system med tidsfrister, ansvarsfordeling, og henvisning til kommunal praksis og sentrale retningslinjer. Gjennomgangen vår tyder på Randaberg kommune har skapt et godt system for å fange opp elever som kan ha behov for spesialundervisning, og for å fange opp elever som ikke har behov for det lenger. I hele prosessen er det et tett samarbeid mellom skole, foresatte og PPT. Dermed underbygger denne rapporten de funn vi gjorde i rapport om Randaberg interkommunale PPT, fra mars Samarbeidet, veiledningen og oppfølgingsarbeidet i tilknytning til individuelle opplæringsplaner tyder på at kommunen har skapt viktige forutsetninger for å sikre god kvalitet i spesialundervisningen. Randaberg kommune har ingen klare kvalitetsmål eller indikatorer på kvaliteten i spesialundervisningen måles på. I intervjuene ble det gitt uttrykk for at det er vanskelig å ha overordnede eller aggregerte kvalitetsmål på spesialundervisning fordi målene er tilpasset den enkelte elevs spesielle behov. Vi har vurdert kvaliteten på tjenesten ut fra en sett med indikatorer, utviklet etter en gjennomgang av relevant forskning på feltet, og kontakter med UiS, KS og Oslo kommune. Resultatet er at kvaliteten på spesialundervisningen i Randaberg er god. Kommunen har en moderat andel elever med spesialundervisning, de som foretar opplæringen har god formell kompetanse, samarbeidet med PPT fungerer bra, og undervisningen synes å være inkluderende og godt variert. Gjennomgangen vår viser også at andelen spesialundervisningstimer i kommunen har vært gjennomgående høy de siste årene. I dag har Randaberg et kvalitetssystem som regulerer prosessen i spesialundervisningsløpet, og det er bra. Vi tror det vil være fornuftig å supplere dette med data som gir styringsinfo om omfang, kvalitet og ressursbruk i undervisningen. Analyse og systematisk bruk av denne type nøkkeltall vil kunne gi bedre innsikt i om undervisningsressursene brukes riktig, eller om de kan brukes bedre. De fleste relevante nøkkeltallene finnes lett tilgjengelig i grunnskolenes informasjonssystem (GSI) og SSBs KOSTRA-statistikk. I gjennomgangen vår avdekket vi at skolene har innrapportert feil tall på noen av indikatorene i grunnskolens informasjonssystem (GSI). For å få Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

4 god styringsinformasjon om spesialundervisningen er det viktig at de innrapporterte tallene kvalitetssikres. 1.3 Anbefalinger Vi anbefaler kommunen å opprettholde det gode grunnlagsarbeid som foreligger på området spesialundervisning, og særlig videreutvikle seg med å supplere det eksisterende kvalitetssystemet med data som gir styringsinformasjon om spesialundervisningens omfang, kvalitet og ressursbruk å kvalitetssikre tallene som rapporteres inn til GSI på en bedre måte. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

5 2 Innledning 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det årlig gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel Bakgrunn og formål Kontrollutvalget i Randaberg vedtok å igangsette denne forvaltningsrevisjon med følgende formål: Vurdere hvordan Randaberg følger opp kravene i opplæringsloven om et forsvarlig vurderings- og oppfølgingssystem, og vurdere forbedringsmulighetene i lys av nasjonale krav, og resultater fra statlige tilsyn i andre kommuner. Et særlig fokus rettes mot kvaliteten på spesialundervisning. 2.3 Problemstillinger Formålet ble under kontrollutvalgets behandling utdypet i et sett med problemstillinger: Hvilke konkrete plikter stiller staten til kommunen som skoleeier? Hvordan følger kommunen opp kravene sentralt og ved kommunens tre grunnskoler, mht styringssystemets utforming, rapportering og resultater? Hvilket forbedringspotensial foreligger for kommunen i forhold til statens krav, og hvilke tiltak kan eventuelt gjennomføres? Hva er kvaliteten på spesialundervisningen og hvilket kvalitetssystem har kommunen? 2.4 Revisjonskriterier Paragraf i opplæringsloven. Ansvarsomfang: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Forskrift til opplæringsloven, 2-1 og 2-2: 2-1. Verksemdsbasert vurdering Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

6 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Rogaland Revisjon viser også til at kommunene generelt er pålagt å føre kontroll med egen virksomhet. Dette følger av kommunelovens bestemmelser om at kommunestyret har det øverste tilsynsansvaret for sin forvaltning. Kapittel 5: Spesialundervisning Rett til spesialundervisning: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa: Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. 2.5 Avgrensning I prosjektet har vi vurdert hvordan Randaberg kommune følger opp kravene i opplæringsloven om et forsvarlig vurderings- og oppfølgingssystem. Ettersom én av problemstillingene dreier seg om kvalitet i spesialundervisning, har vi brukt spesialundervisningen som case for å belyse kommunens oppfølging av lovkravene. Vi har undersøkt om kommunen har et forsvarlig system for å ivareta lovkravene om spesialundervisning i grunnskolen. I tillegg har vi satt søkelyset på hvordan spesialundervisningen styres, hvilke kvalitetsmål som brukes, og vurdert kvaliteten på spesialundervisningen. 2.6 Metode Datamaterialet baserer seg på muntlige og skriftlige kilder. Muntlige kilder : 8 personer i Randaberg kommune 3 eksterne, en forsker på Lesesenteret ved UiS, en representant for KS utdanning og en representant med en representant fra Oslo kommune med ansvar for spesialundervisning Til sammen 11 personer. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

7 Skriftlige kilder: Lover, forskrifter og veiledere, blant annet Veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system Utkast til kvalitetssystem for grunnskole SFO og voksenopplæring, Randaberg kommune Fylkesmannens tilsynsrapport fra desember 07, og rapporter fra nasjonalt tilsyn Tall fra KOSTRA 1 Tall fra GSI Fagartikler, forskning og utredninger o Nordahl og Øverland, Evaluering av Oslo-skolen o Sørlie, M-A og Nordahl T (1998). Problematferd i skolen. Hovedfunn. Forklaringer og pedagogiske implikasjoner. Oslo: NOVA Rapport 12a. 1 o Skaalvik Einar (1999), Faglige og sosiale støttetiltak o Grøgaard et. al. (2004), Eleven i Fokus, NIFUSTEP o Nordahl, T, Sørlie, M-A, Tveit, A & Manger, T. (2003). Alvorlige atferdsvansker. Effektiv forebygging og mestring i skolen. Veileder for skoleeiere og skoleledere. Oslo: Læringssenteret. o NOU 2003, I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle o Kultur for læring (2004 ), Stortingsmelding nr. 30 ¾ o Kunnskapsløftet o Solli, Kjell Arne (2005) Kunnskapsstatus i spesialundervisningen i Norge o Bachmann, Kari og Haug, Peder (2006), Forskning om tilpasset opplæring Høgskolen i Volda Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Svein Kvalvåg og kvalitetssikret av fagansvarlig forvaltningsrevisjon, Bård Humberset. 1 Tallene fra KOSTRA og SSB tolkes med en viss varsomhet, ettersom det er avdekket en noe ufullstendig rapporteringspraksis i en del kommuner. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

8 3 Faktabeskrivelse 3.1 Tilpasset opplæring og spesialundervisning Ifølge Kunnskapsløftet 2 skal alle elever i skolen. få møte utfordringer de kan stekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder alle elever i grunnskolen. Bestemmelsene om spesialundervisning gjelder når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære (tilpassete) opplæringen. Dette gjelder som regel elever som har et vanskeligere utgangspunkt i forhold til læring, og som av den grunn krever mer oppfølging fra skolen. I forarbeidene til opplæringsloven blir spesialundervisning sett på som en måte å sikre tilpasset opplæring på, for elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av undervisningen (NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring). Spesialundervisning skiller seg fra den ordinære undervisningen ved at den i større grad er individuelt tilpasset elevenes forutsetninger og behov. Dette innebærer ikke at opplæring må gis atskilt fra den ordinære undervisningen, men at tilbudet skal være planlagt og gjennomført ut fra den enkeltes behov. Dette kommer til uttrykk ved lovkravet om at det skal utarbeides individuelle opplæringsplaner (IOP) for hver enkelt elev som får spesialundervisning 3. For at en elev skal få rett til spesialundervisning må det fattes et enkeltvedtak om dette. Til grunn for vedtaket skal det ligge til grunn en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. 3.2 Nøkkeltall - spesialundervisning Antall elever, årstimer, og timer pr elev Antall elever med spesialundervisning har variert i Randaberg de siste årene. Det samme har totaltimetallet, og det gjennomsnittlige antallet timer pr. elev. Antall elever med spesialundervisning har økt samtidig som det totale antallet elever er redusert. Tabell 3-1 Antall elever, årstimer, og timer pr elev (Kilde: KOSTRA) Randaberg Antall elever i kommunale grunnskoler Antall elever med spesialundervisning Årstimer til spesialundervisning Timer pr. elev Forskjellen mellom 2006 og 2007 kan tyde på at noen av de mest ressurskrevende brukerne har forsvunnet ut, mens mindre ressurskrevende er kommet inn. 2 Fra den generelle delen av læreplanen (Kunnskapsløftet) som tar for seg prinsipper for opplæringen. 3 NOU 2003:16, I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

9 På bakgrunn av foreliggende KOSTRA-tall har vi beregnet det gjennomsnittlige antallet timer pr. elev for Randaberg og tre omkringliggende kommuner 4. Dette illustreres i figuren under. Figur 3-1 Gjennomsnittlig timetall pr. spesialundervisningselev Randaberg Strand Gjesdal Sola Med betydelige variasjoner mellom kommunene, fra år til år, er det vanskelig å spore tydelige tendenser. Det ser ut som 2006 var et unormalt år for Randaberg, og at kommunen er i ferd med å plassere seg rundt et gjennomsnittlig timetall pr. elev på rundt 200 timer. Dette plasserer Randaberg i midtsjiktet av kommunene. Sola frem til og med 2005 kan være feil Andel elever som mottar spesialundervisning Figur 3-2 viser at andelen elever som mottar spesialundervisning i Randaberg er blitt lavere de siste fem årene, selv med en liten oppgang fra 2006 til Det kan se ut som andelen er i ferd med å stabilisere seg på rundt 5 prosent på nivå med gjennomsnittet i Rogaland. 4 Vi har valgt ut Strand fordi SSB har definert Randaberg og Strand innenfor samme kommunegruppe, og fordi Strand også befinner seg i Rogaland. Vi har valgt ut Gjesdal fordi kommunen er på samme størrelse som Randaberg, og vi har valgt ut Sola fordi det er en av nabokommunene. Vi bruker dessuten snittet for Rogalandskommunene og snittet for kommunegruppe 8, som Randaberg defineres inn under av SSB, jf 5 Denne indikatoren finnes ikke i KOSTRA, men er regnet ut av Rogaland Revisjon for hver enkelt kommune. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

10 Figur 3-2 Andel elever som mottar spesialundervisning av alle elever i skolen (%) Randaberg Strand Gjesdal Sola KG8 Rogaland Andel spesialundervisningstimer i skolen I figuren under ser vi at andelen spesialundervisning i skolen har ligget jevnt høyt de siste fem årene sammenlignet med de andre kommunene. Randaberg ligger jevnt rundt 20 prosent andel spesialundervisningstimer de siste fem årene. Altså at hver femte time er spesialundervisning. Figur 3-3 Andel spesialundervisningstimer av alle undervisningstimer i skolen (%) Kilde: KOSTRA Randaberg Strand Gjesdal Sola KG8 Rogaland Det regjeringsoppnevnte Kvalitetsutvalget gikk i 2003 inn for ta bort den juridiske retten til spesialundervisning, og heller styrke retten til individuell opplæring. Hovedpoenget deres var at det var mulig å gi alle elever godt utbytte av undervisningen innenfor en forståelse av en inkluderende skole. Dette forslaget fikk en del motbør, og man gikk ikke inn for dette i Stortingsmeldingen Kultur for læring. 7 Stortingsmeldingen synes imidlertid å ha akseptert flere av utvalgets innvendinger mot spesialundervisning: 1) Spesialundervisning skal være nødvendig for en lavere andel elever enn tilfellet er i dag, og 2) Det er behov for å bedre kvaliteten på den spesialundervisningen som gis. Utviklingen i Randaberg tyder på den har vært i tråd med anmodningene i stortingsmeldingen - færre elever får spesialundervisning i 2007 enn i 2004, og det er satt inn betydelige ressurser til de som er vurdert å ha behov for det. 6 Kilde KOSTRA. NB! Tallene fra 2007 er ikke kvalitetssikret av KOSTRA ennå. 7 Nr. 30 ( ) Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

11 3.2.4 Søknader, tilrådninger og enkeltvedtak Tabell 3-2 Søknader, tilrådninger og vedtak om spesialundervisning Indikator 2006/ /2008 Søknader/melding om videreføring Søknader tilrådd av PP-tjenesten Antall elever med enkeltvedtak Vi ser i tabellen over at antall elever med enkeltvedtak er høyere enn antall tilrådninger fra PP-tjenesten i 2007/2008. I dette skoleåret ble det fattet 9 enkeltvedtak om spesialundervisning som ikke hadde grunnlag i en tilrådning fra PPT. Tilbakemeldinger fra kommunen kan tyde på at tallene ikke er helt korrekte, og at det er rapportert feil tall til GSI. For eksempel oppgir den ene skolen å ikke ha fått noen søknader/meldinger om videreføring i 07/08, samtidig som det er fattet 12 enkeltvedtak dette skoleåret. Vi har dessuten avdekket at skolene har rapportert inn feil antall elever som får spesialundervisning utenfor ordinær undervisning. Vi får opplyst fra kommunen at skolene har tolket spørsmålene på denne GSI-indikatoren på en annen måten enn det som er tenkt. Gjennomgangen vår tyder på at tallene må tolkes med en viss forsiktighet, og at kommunen bør kvalitetssikre tallene bedre fremover Utgifter til spesialundervisning Verken i kommunens regnskaper eller SSBs KOSTRA-statistikk finnes det tall for utgifter til spesialundervisning pr. elev. I KOSTRA-statistikken finnes det imidlertid tall for netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning totalt i Randaberg kommune. I tillegg finnes det, som vi har vist, indikator for hvor mange undervisningstimer som går med til spesialundervisning. På bakgrunn av disse to størrelsene estimerer vi Randaberg kommunes utgifter til spesialundervisning fra 2003 til Dette er et meget grovt estimat. De estimerte utgiftene til spesialundervisning illustreres sammen med kommunens nettodriftsutgifter til skolen i figuren under. Figur 3-4 Netto driftsugifter til grunnskoleundervisning (i tusen kroner. Kilde: KOSTRA) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning Estimerte utgifter til spesialundervisning Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

12 Vi ser at det er en betydelig økning i utgifter, både til spesialundervisning og til den ordinære undervisningen, fra 2005 til Fra 2006 til 2007 fortsetter økningen i utgifter til den ordinære undervisningen, mens utgiftene til spesialundervisningen går ned. Én mulig forklaring på økningen fra 2005 til 2006 er, som vi har vært inne på, at det var noe flere ressurskrevende brukere i En annen forklaring er at kommunen i 2006 opprettet en egen kommunedekkende avdeling for tilrettelagt opplæring (ATO-avdeling) ved Harestad skole i august Dette er et tilbud til elever fra alle de tre skolene, og retter seg mot elever som har så store lærevansker at de ikke har utbytte av vanlig undervisning, for eksempel elever med autisme, Downs syndrom osv Hvem mottar spesialundervisning? I Randaberg er knappe 70 prosent av de som får spesialundervisning gutter, og drøye 30 prosent er jenter. 8 Dette er nesten identisk med den nasjonale kjønnsfordelingen 9. Denne fordelingen har vært stabil over lang tid, uten at det har blitt gitt gode entydige forklaringer på hvorfor det er slik. En forklaring kan være at guttene opplever en mindre tilpasset skole enn jentene Årsverk til spesialundervisning ved de tre grunnskolene Noen får spesialundervisning i enkelte fag, for eksempel i matte, norsk eller engelsk. Andre har mer omfattende behov og har spesialundervisning hele, eller store deler av, skoletiden. Vi får opplyst at det er totalt er ca. 34,5 årsverk til spesialundervisning ved de tre skolene. Dette dekker spesialundervisning på skole og SFO. På Grødem er det 9 årsverk, Harestad 9,5 og Goa 8 årsverk. I tillegg har Harestad skole en kommunedekkende avdeling for tilrettelagt opplæring (ATO-avdeling 8 årsverk). 3.3 Elementer i et forsvarlig system Høsten 2007 utgav Utdanningsdirektoratet og KS en veileder om krav til skoleeiers system for vurdering av oppfølging av lovkrav. Her beskrives blant annet hva som er viktige elementer i et forsvarlig system. Disse gjengis i en noe kortfattet form under: Oversikt over lover, forskrifter og regelverk Beskrivelse av organisering og ansvarslinjer Rutiner for å sikre nødvendig kompetanse til å vurdere regelverket Rutiner for å sikre informasjonsflyt, rapporteringer og tilbakemeldinger Rutiner som er egnet til å gi god styringsinformasjon i forhold til overholdelse av lover og forskrifter Rutiner som sikrer at man forbedrer forhold som er oppdaget, samt oppfølging av kvalitetsvurderinger Rutiner for oppfølging av kritiske områder Beskrivelse av lederansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet 8 Tall fra GSI. 9 Dette gjelder for spesialundervisning i grunnskole og videregående skole samlet. I Kari Bachmann og Peder Haug, Høgskolen i Volda Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

13 3.4 Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen gjennomførte et tilsyn i Randaberg kommune i desember 07. Tema for tilsynet var reglene om gruppeinndeling av elever, og om kommunen hadde et forsvarlig system for å ivareta dette. Fylkesmannen fant verken avvik eller merknader ved tilsynet sitt. Dette innebærer at gruppestørrelsene er tilfredsstillende, at organiseringen ivaretar elevenes sosiale behov, og at organiseringen ikke er etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Alle elevene har også en egen kontaktlærer, og kommunen har et tilfredsstillende system for å ivareta disse forholdene I 2006 og 2007 har fylkesmennene gjennomført nasjonale tilsyn for opplæringsområdet. Tema for tilsynene: Oppfyller skoleeier lovens krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning, og har kommunen har et forsvarlig system for å ivareta dette. I august 2007 ble det skrevet en rapport fra disse tilsynene, med hovedvekt på tilsynene fra samme år. Fylkesmennene fant såkalte avvik i 80 av i alt 90 kommuner det ble ført tilsyn med, noe som innbærer at ca. 90 prosent hadde ett eller flere avvik 10. Avvikene fordelte seg slik: 43 kommuner med avvik i forhold til opplæringsloven 1-2 femte ledd om kravet til tilpasset opplæring jf andre ledd. 42 kommuner med avvik i forhold til opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning jf andre ledd. 67 kommuner med avvik i forhold til opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning Fylkesmennene beskriver de typiske hovedfunnene slik: Kommunen har ikke et forsvarlig system for avdekke, vurdere og følge opp om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kommunen har ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om plikten til å gi tilpasset opplæring oppfylles. Enkeltvedtakene om spesialundervisning og de sakkyndige vurderingene er ikke tilstrekkelig klare og entydige, det vises blant annet i mange tilfeller ikke til omfang av påkrevd spesialundervisning etc. Manglende enkeltvedtak for elever som har spesialundervisning og elever som ikke får spesialundervisning etter sakkyndig vurdering av PPT. Uforholdsmessig lang tid fra henvisningen til PPT frem til vedtak fattes. Rogaland Revisjon har i tillegg foretatt en gjennomgang av et lite utvalg tilsynsrapporter. Et annet moment som kommer frem her, og som vi ikke allerede har nevnt, er at; det redegjøres i liten grad for realistiske utviklingsmål og i hvilken grad elevene har utbytte av og er i stand til å arbeide med kompetansemål i fagene. I forhold til punktet om mangelen på system skriver Utdanningsdirektoratet videre: Mangelen på system gjør seg gjeldende både i forhold til å sikre etterlevelse av plikten til å gi tilpasset opplæring så vel som i forhold til å sikre retten til spesialundervisning. Typiske eksempler 10 Rapport fra felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

14 er manglende system for innrapportering mellom skole og skoleeier, manglende system for sikring av felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring, og forholdet mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. Randaberg har laget et utkast til kvalitetssystem for skolene. Dette skal sikre at kommunen har et forsvarlig system for kvalitetssikring, og for oppfølging av resultater. Når gjelder innholdet i vedtakene, og hvorvidt det redegjøres for realistiske utviklingsmål så har vi ikke vurdert disse, men tilbakemeldingene fra våre informanter tyder på at det er en god kvalitetssikringsprosess rundt disse. Tilbakemeldingene tyder videre på at det som regel fattes enkeltvedtak, uansett om konklusjonen er rett til spesialundervisning eller ikke. Ved den ene skolen innrømmes det at man tidligere ikke har vært tydelige nok på at det har vært et enkeltvedtak. Dette er nå lagt inn som en del av kommunens kvalitetssystem. I fjorårets rapport om PP-tjenesten 11 mente de aller fleste at ventetiden var god eller meget god. Gjennomgangen vår støtter dette funnet. Vi går nærmere inn på prosessen i spesialundervisningsløpet nedenfor. 3.5 Styring av kvalitet i spesialundervisningen I rapporten om pp-tjenesten i fjor presenterte vi hovedprosessene i tilknytning til oppfølging av skolebarn med behov for bistand fra PPT. I denne rapporten ser vi på kvalitetsstyringen av spesialundervisningen sett fra skolen og elevenes synsvinkel. Figur 3-5 Hovedprosesser i tilknytning til oppfølging av skolebarn med behov for bistand fra PPT 1. Skolens kartlegging 2. Inntak PPT 3. Utredning PPT 5. Skolens oppfølging 4. Veiledning PPT Kommunen har utarbeidet et utkast til kvalitetssystem som regulerer de ulike fasene i spesialundervisningsløpet. Dette er et system med tidsfrister, hvem som har ansvaret for de ulike gjøremålene, lovhjemmel, kommunalpraksis, og henvisning til interne retningslinjer. I delen under ser vi nærmere på tidslinjen i dette løpet Tidslinje - prosess Basert på kommunens kvalitetssystem og det som fremkom i intervjuene ser tidslinjen i spesialundervisningsløpet slik ut: 11 Rogaland Revisjon IKS forvaltningsrevisjonsrapport: "Randaberg interkommunale PPT", mars Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

15 Figur 3-6 Tidslinje Liste over elever med behov for sakkyndig uttalelse for neste skoleår sendes PPT Skolene mottar utredningene fra PPT Oppsummeringsdokument av sakkyndige utredninger Underskrift på henvisningsskjema, og på søknad om spesialundervisning. Foresatte får tilsendt den sakkyndige vurderingen Enkeltvedtak (gjelder også de som ikke har krav på spesialundervisning) Klagefrist Frist for utarbeidelse av Individuell Opplæringsplan (IOP). Frist for halvårlig evaluering av eksisterende IOPer (2. halvår) Spesialundervisning starter ved inngang av skoleår Frist for halvårlig evaluering av eksisterende IOPer (første halvår) Datoene som står i venstre kolonne er tidsfrister, som er samme dato hvert år. Eks.: Innen må skolene sende listen over elever med behov for sakkyndig uttalelse for neste skoleår til PPT. Innen skal skolene ha mottatt alle de sakkyndige uttalelsen fra PPT. Osv Kommentarer til prosess Kommunen har rutiner som skal sørge for tidlig hjelp, og de yngste årskullene på skolen har høy prioritet. Blant annet har man faste årlige overføringsmøter mellom barnehage og skole (15.02), en styrking på 1-4 trinn, stasjonsundervisning og tverrfaglige møter. I intervjuene pekes det på at særskilte behov vanligvis oppdages over tid. Eksempel: En elev begynner i første klasse. I løpet av dette skoleåret oppdages og kartlegges behovet, slik at spesialundervisningsopplegget er klart til andre klasse. I skolen foretas det ulike standardiserte tester, for eksempel lese- eller matematikktester. Disse testene er gode redskaper for å avdekke behovet for sakkyndig vurdering. Det foretas også en rekke tester etter at elevene har kommet i gang med spesialundervisningen. Disse brukes som redskap til å vurdere kvaliteten på spesialundervisningen, og til å vurdere målene i IOPene (se under). Innen første november sender skolene lister over elever som trenger en sakkyndig vurdering. Dette gjelder både eventuelle nye elever, og de som har hatt spesialundervisning i inneværende skoleår. PPT skal foreta en sakkyndig vurdering av hvorvidt nye elever trenger spesialundervisning, og vurdere om de nåværende spesialundervisningselevene trenger en ny sakkyndig vurdering. Det er sjelden skolene fatter enkeltvedtak utenom den skisserte prosessen. Dersom saken er opplagt og det er lenge til neste tildelingsrunde vil det aktuelle barnet gis et spesielt tilpasset opplæringsopplegg i tiden frem mot vedtaket, framheves det på skolene. Vi har ikke undersøkt dette på elev/individnivå. Fra skolene pekes det på at samarbeidet med PPT er tett gjennom hele prosessen. Dette kommer vi nærmere inn på under punktet om de individuelle opplæringsplanene (IOPene). Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

16 3.5.3 Individuell opplæringsplan Det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som får spesialundervisning (jf opplæringsloven 5-5). Planen skal vise mål og innhold i opplæringen, og hvordan opplæringen skal drives. 12 IOP skal være på plass den 12.06, i god tid før undervisningsåret starter. Randaberg kommune har en egen mal for IOPen, og det foretas halvårlige evalueringer av planen. På skolene pekes det på at har vært et satsingsområde i kommunen å få målene så konkrete og målbare som mulig. IOPene utarbeides av spesialpedagog og kontaktlærer i samarbeid med foreldre og foresatte. De spesialpedagogiske veilederne foretar en intern kvalitetsikring av planene. Det foretas dessuten halvårlige evalueringer av planene av de samme aktørene. Foreldre og foresatte gir både innspill i forhold til utarbeidelsen av planen, og i evalueringen av den. Det er også vanlig at rektor går inn og vurderer planene. Planene sendes dessuten til PP-tjenesten som foretar en ekstern kvalitetssikring. I intervjuene understrekes det at et godt samarbeid med foreldre og foresatte er en avgjørende suksessfaktor. Det pekes på at man arbeider med å skape en lav terskel for kontakt. I tillegg er det flere møter og kontaktpunkter mellom de ulike aktørene som er involvert i spesialundervisningen. Det er faste samarbeidsmøter to ganger i året, et møte på høsten en stund etter eleven har begynt med spesialundervisning, og et tidlig neste vår. Det er dessuten månedlige ressursteammøter 13, der man tar opp aktuelle problemstillinger i tilknytning til spesialundervisning. Det pekes også på at skolene ved behov ber om at representanter for PP-tjenesten er inne i klassene som veiledere eller observatører. PP-tjenesten arrangerer også egne kurs for skriving av IOPer Foreløpig vurdering Randaberg har laget et utkast til kvalitetssystem som regulerer de ulike fasene av arbeidet med spesialundervisningen. Vi vurderer det som positivt at kommunen har laget et system med tidsfrister, ansvarsfordeling, og henvisning til kommunal praksis og sentrale retningslinjer. I hele prosessen er det et tett samarbeid mellom skole, foreldre og foresatte og PPT. Randaberg kommune synes dermed å ha lagt et godt system for å fange opp elever som kan ha behov for spesialundervisning, og for å fange opp elever som ikke har behov for det lenger. Vi får opplyst at det er sjelden at elever med spesialundervisning går tilbake til ordinært opplæringsløp, selv om det hender. Det tette samarbeidet, veiledningen og oppfølgingsarbeidet i tilknytning til IOPene tyder på at kommunen har skapt viktige forutsetninger for å sikre god kvalitet i spesialundervisningen, og for å sikre læringssløyfer mellom aktørene. 12 NOU 2003:16, I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. 13 Som regel representanter fra skole, PPT og barnevern. Andre aktører kalles inn ved behov. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

17 Men hvordan vet man egentlig om kvaliteten rent faktisk er god? Hva vet man om den direkte effekten av spesialundervisningen? Gjennomgangen vår tyder på at kommunen ikke har aggregerte kvalitetsmål for spesialundervisningen. Selv om Randaberg har målsettinger på hver elev i tilknytning til IOPen, og selv om man har sikret en god kvalitetssikringsprosess rundt den enkelte elev, opererer ikke kommunen med noen felles kommunale kvalitetsindikatorer. I intervjuene ble det gitt uttrykk for at det er vanskelig å ha overordnede eller aggregerte kvalitetsmål på spesialundervisningen fordi målene er tilpasset den enkelte elevs spesielle behov. Spørsmålet er i hvilken grad det er mulig å operere med felles kommunale kvalitetsmål for det spesialtilpassede og individuelle? Nedenfor går vi nærmere inn på mulige kvalitetsmål på spesialundervisningen, og kommenterer hvordan Randaberg kommer ut i forhold til disse kvalitetsmålene. 3.6 Kvalitetsmål på spesialundervisningen Innledning Innenfor forskningen på spesialundervisning er det dokumentert at undervisningen hjelper, men det er knyttet en del usikkerhet rundt dens kvaliteter og elevens utbytte 14. Det er videre vanskelig å finne gode kvalitetsmål på spesialundervisningen. En mer utdypende gjennomgang av dette finnes i vedleggsdelen Målbarhet og grad av måloppnåelse I intervjuene pekes det på at elevenes forutsetninger er veldig ulike, og at målene derfor må tilpasses den enkelte elevs evner. Elevene må ha noe å strekke seg mot, samtidig som målene ikke er for vanskelige å nå. Både for lette og for vanskelige mål svekker motivasjon og læring. For å illustrere forskjellene nevnes følgende eksempler: Noen jobber med å lære klokken, andre med å lære å si "my name is", noen med å lese 60 ord i minuttet, andre med 25. Det gir derfor bare mening å snakke om måloppnåelse på individuelt plan, hevdes det. IOPen er det sentrale redskapet å foreta kvalitetsmålingene, og det viktigste er at lærerne blir gode til å se utviklingen og potensialet. Tilbakemeldingene tyder på at heller ikke karakterer er en god indikator på måloppnåelse. Dette henger dels sammen med at mange elever som mottar spesialundervisning har karakterfritak, og dels henger det sammen med at det for noen elever bare er realistisk å opprettholde karakternivået. En mulig måte å bruke grad av måloppnåelse som et kvalitetsmål er at de enkelte skolene sender inn oversikt over måloppnåelse på hver enkelt elev i løpet av en halvårsperiode eller et skoleår. I Oslo kommune gjør man dette. Her lager de en oversikt over hvor mange elever som oppnår målene sine. Hvis andelen elever som har nådd målene sine er veldig lav ved enkelte skoler, gir dette grunn til å stille spørsmål. Er målene satt for høyt? Eller er fagkunnskapen for lav? Likeledes er det grunn til å stille spørsmål dersom måloppnåelsen er veldig høy. Kan det da tenkes at lista er lagt for lavt? 14 Bachmann og Haug Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

18 I Oslo er det også slik at man har en norm om at andelen elever med spesialundervisning ligger mellom 3 og 6 prosent. De skolene som har under tre prosent eller over 6 prosent må forklare hvorfor andelen avviker fra det normale. Det vil også være mulig å gå inn på de ulike trinnene og vurdere hvor mange som mottar spesialundervisning. Også her vil avvik fra normen gi grunnlag til å stille spørsmål Brukerundersøkelser En måte å måle kvaliteten på spesialundervisningen er å foreta en brukerundersøkelse. Et mulig problem med dette er at det vanskelig å si noe sikkert om resultatene, ettersom det er vanskelig å vite hvordan det hadde gått med elevene dersom de ikke hadde fått spesialundervisning. Dette problemet vil også være aktuelt i forhold til karakterer som mål på kvalitet Organiseringens effekt En tredje måte å kartlegge kvaliteten i spesialundervisningen på er å studere undervisningens organisering og innhold. Det finnes imidlertid ikke entydige funn innenfor forskningen om spesialundervisning i vanlig klasse, eneundervisning, eller spesialundervisning i egne grupper fungerer best. I L97 argumenteres det for at en som regel har størst sjanse for å lykkes dersom spesialundervisningen foregår i vanlig klasse. Samtidig pekes det på at enkelte elever kan ha best utbytte av å få undervisning alene eller i mindre grupper. Som vi har vært inne på finnes det en egen indikator i GSI som sier noe om omfanget av spesialundervisning utenfor ordinær undervisning. Men ettersom skolene i Randaberg har rapportert inn feil antall elever på denne indikatoren bruker vi den ikke i denne gjennomgangen. Tilbakemeldingene fra skolene i Randaberg tyder på at det er lite bruk av enetimer. Elever som får tildelt ressurs som enetimer bruker gjerne denne ressursen inne i klasserommet sammen med de andre elevene. Men det varierer litt om spesialundervisningen organiseres innenfor ordinære klasser eller i grupper, alt etter behov og tilråding fra PPT. Noen ganger foregår spesialundervisningen i ordinære grupper eller klasser, andre ganger i mindre grupper (matte), og noen ganger tas eleven ut av klassen. En kan for eksempel tenke seg at en elev driver lesetrening alene sammen med spesiallærer ti minutter av en klassetime, for så å delta i ordinær gruppeundervisning resten av dagen Resultater fra studier av spesialundervisning i praksis Måten undervisningen foregår på vil også ha effekt på kvaliteten på spesialundervisningen. Viktige suksessfaktorer fra en studie som ble gjort i 2003: Undervisningen er sosialinteraktiv og ikke presenterende. o Dette innebærer at læreren i større grad deler læringsarenaen med elevene, og stiller åpne spørsmål. Tett oppfølging fra lærerne Skolen har valgt én pedagogisk grunnidé o Forskerne mener at det ikke er avgjørende hva slags pedagogisk grunntanke som velges, men at den som velges er gjennomtenkt, at den følges opp og blir en del av skolens virksomhet. Tanken er at grunnideen skal være utgangspunkt for all undervisning, og den følges systematisk opp av alle. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

19 3.6.6 Kompetansen til de som foretar spesialundervisningen I en del tidligere studier (se vedlegg) er det blitt pekt på at bruken av assistenter i spesialundervisningen er meget utbredt i Norge. Tabellen under tyder på at dette ikke er tilfelle i Randaberg Vi ser at størstedelen av undervisningen foretas av undervisningspersonale med formell kompetanse. Vi får opplyst at assistentene bare er involvert i deler av undervisningen, for eksempel gym, formingsfag eller adferdsarbeid rettet mot førsteklassinger. Basisfagene er overlatt til personell med formell utdannelse. Figur 3-7 Spesialundervisning med undervisningspersonale og assistenter Undervisning med undervisningspersonale Indikator 2006/ /2008 Antall elever med 1-75 timer pr. år 4 2 Antall elever med timer pr. år Antall elever med 271 timer + pr. år Sum elever Undervisning med assistenter Indikator 2006/ /2008 Antall elever med 1-75 timer pr. år 2 2 Antall elever med timer pr. år 4 5 Antall elever med 271 timer + pr. år 6 4 Sum elever I Randaberg har de aller fleste spesialundervisningslærerne formell utdannelse. Som regel er de som utfører spesialundervisningen enten lærere med spesialutdannelse eller miljøterapeuter. Vi får opplyst at det er et fåtall assistenter som bistår med spesialundervisning (anslagsvis 3-4 årsverk, dvs. ca. 10 prosent). Enkelte lærere har bare spesialundervisning, men mange har også ordinær undervisning i tillegg til spesialundervisningen Samarbeid mellom skole og PPT Kvaliteten på samarbeidet mellom skole og PPT kan ha direkte virkning for prioriteringene ved den enkelte skolen 15. Skoler med dårlig kontakt med sitt PP-kontor binder for eksempel en større del av ressursene til enkelte elever. Vår rapport fra i fjor om Randaberg interkommunale PPT tyder på at samarbeidet mellom PPT og virksomhetene fungerer godt, og at det hadde blitt bedre det siste året (2006). Dette gjelder både henvisninger, utredninger, veiledninger, sakkyndig vurdering samt generelle råd og veiledning. PPT gav selv uttrykk for at det lå et forbedringspotensialet i generelle råd og veiledning til skolene. Gjennomgangen vår og tilbakemeldingene i intervjuene i denne rapporten tyder på at det nå er et tett samarbeid med PPT gjennom hele skoleåret. 15 Kunnskapsstatus om spesialundervisningen, Kjell Arne Solli Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

20 Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

21 4 Konklusjoner, vurderinger og anbefalinger 4.1 Hovedinntrykk Randaberg har laget et utkast til kvalitetssystem som regulerer de ulike fasene av arbeidet med spesialundervisningen. Det er positivt at kommunen har laget et system med tidsfrister, ansvarsfordeling, og henvisning til kommunal praksis og sentrale retningslinjer. Gjennomgangen vår tyder på Randaberg kommune har skapt et godt system for å fange opp elever som kan ha behov for spesialundervisning, og for å fange opp elever som ikke har behov for det lenger. I hele prosessen er det et tett samarbeid mellom skole, foresatte og PPT. Det tette samarbeidet, veiledningen og oppfølgingsarbeidet i tilknytning til IOPene tyder på at kommunen har skapt viktige forutsetninger for å sikre god kvalitet i spesialundervisningen. 4.2 Kvalitetsindikatorer Gjennomgangen vår tyder altså på at Randaberg har et system som bidrar til å sikre en god prosess rundt tildeling av spesialundervisning, og oppfølging av elever med spesialundervisning. Selv om dette skaper gode forutsetninger for spesialundervisning, sier det ikke direkte om kvaliteten på spesialundervisningen. Randaberg kommune har heller ingen klare kvalitetsmål eller kvalitetsindikatorer som sier noe om kvaliteten på spesialundervisningen. I intervjuene ble det gitt uttrykk for at det er vanskelig å ha overordnede eller aggregerte kvalitetsmål på spesialundervisningen fordi målene er tilpasset den enkelte elevs spesielle behov. Vi har vært igjennom en del forskning på feltet, og i kontakt med UiS, KS og Oslo kommune. Tilbakemeldingene tyder på at det er vanskelig å finne klare kvalitetsindikatorer på spesialundervisningen. Det kan synes som det er vanskelig å finne overordnede kommunale eller nasjonale mål på en undervisningsform som er spesialtilpasset og individuell. Vi finner imidlertid enkelte indikatorer som kan bidra til å kaste lys over kvaliteten på innholdet i spesialundervisningen i Randaberg. Disse går vi gjennom nedenfor. Andel barn med spesialundervisning i Randaberg har gått ned de siste årene, fra 7,2 prosent i 2004 til 5,6 prosent i Dette er i tråd med nasjonale retningslinjer, og er på nivå med snittet for kommunene i Rogaland. At andelen har gått ned kan være en indikasjon på at undervisningen er blitt mer differensiert og tilpasset den enkelte elevs behov. Et annet moment er at Fylkesmannen ikke fant noen avvik eller hadde noen merknader til gruppeinndelingen av elever i Randaberg. Størstedelen av spesialundervisningen utføres av lærere med formell kompetanse. Gjennomgangen vår tyder på at alle elevene med spesialundervisning i Randaberg får undervisning av personell med formell utdannelse. Enkelte av elevene har i tillegg undervisning med assistenter, men disse er bare involvert i deler undervisningen, som gym, formingsfag eller adferdsarbeid. Basisfagene er overlatt til personell med formell utdannelse. Godt samarbeid med PPT. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

22 Inkluderende og variert organisering av spesialundervisning mest mulig integrert i den ordinære undervisningen, men ene- og gruppeundervisning ved behov. Oppsummering: Vi ser at Randaberg kommer godt ut på kvalitetsindikatorene. Samtidig viser gjennomgangen vår at andelen spesialundervisningstimer i forhold til ordinær undervisning, har vært høy i Randaberg de siste årene. 4.3 Styringsinformasjon om spesialundervisningen I dag har Randaberg først og fremst et kvalitetssystem som regulerer prosessen, og det er bra. Vi tror det vil være fornuftig å supplere dette med data som gir styringsinformasjon om spesialundervisningens omfang, kvalitet og ressursbruk Det meste av dette finnes lett tilgjengelig i grunnskolenes informasjonssystem (GSI) og SSBs KOSTRA-statistikk. I GSI er det mulig å kjøre ut statistikker som viser Antall elever med spesialundervisning, brutt opp på skole alderstrinn og kjønn. Allerede eksisterende statistikker. Forholdet mellom hvor mange som har fått tilrådninger fra PPT og hvor mange som har fått enkeltvedtak. Hvor mange elever som får spesialundervisning utenfor ordinær undervisning. Antall elever med 1-75 timer med undervisningspersonale pr. år, timer med undervisningspersonale pr. år, og 271 timer eller mer. Antall elever med 1-75 timer med assistenter pr. år, timer med assistenter pr. år, og 271 timer eller mer. I KOSTRA kan man ta ut tall på: Antall elever og antall voksne med spesialundervisning, og andelen i forhold til antall undervisningstimer totalt. Man kan også beregne antall timer pr. elev i gjennomsnitt, og stipulere kostnader pr. spesialundervisningstime, selv om sistnevnte kan bli mer presist med tall på faktiske utgifter til spesialundervisningen. Dernest kunne en etablert noen enkle kvalitetsmål. Eksempler: Norm for andel elever med spesialundervisning i Randaberg Norm for grad av måloppnåelse av IOPer Det vil ikke nødvendigvis være slik at målet er at færrest mulig elever skal ha spesialundervisning, eller at alle skal nå målene i IOPene. Normen for andel elever med spesialundervisning kan for eksempel ligge mellom 3 og 6 prosent, mens normen for måloppnåelse av IOPer eksempelvis kan ligge på mellom 70 og 80 prosent. Signifikante avvik fra normtallene ved den enkelte skole kan bidra til viktige diskusjoner om styringen av IOPene. Oppsummering: Det vi i all hovedsak foreslår er en mer systematisk bruk og analyse av eksisterende nøkkeltall om spesialundervisningen. De andre tallene vi etterlyser vil være enkle å fremskaffe. En bedre bruk av nøkkeltall om omfang, kvalitet og ressursbruk vil kunne gi bedre innsikt i om ressursene brukes riktig, og om de kan brukes på en bedre måte. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

23 Vi anbefaler kommunen å supplere det eksisterende kvalitetssystemet med data som gir styringsinformasjon om spesialundervisningens omfang, kvalitet og ressursbruk I gjennomgangen vår avdekket vi at skolene har innrapportert feil tall på noen av indikatorene i grunnskolens informasjonssystem (GSI). For å få god styringsinformasjon om spesialundervisningen er det viktig at tallene her kvalitetssikres. Vi anbefaler kommunen å kvalitetssikre tallene som rapporteres inn til GSI på en bedre måte. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

24 5 Rådmannens kommentarer Konstituert rådmann uttaler følgende i e-post av : i opplæringsloven sier at kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. Videre skal kommunen ha et forsvarlig system for å følge opp resultata fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i 14-1 fjerde ledd. Kommunen har nå hatt to tilsyn som har tatt utgangspunkt i kommunens forslag til kvalitetssystem. Begge tilsynene konkluderer med at systemet er et godt redskap for å følge opp kravene i opplæringsloven om et forsvarlig vurderings- og oppfølgingssystem. Kommunen vil arbeide videre med å utvikle systemet. Et system i seg selv gir ikke kvalitet men det er med og sikrer at kommunen arbeider målbevist for å øke kvaliteten på de ulike områdene innen opplæringen til elevene. Spesialundervisning var hovedområdet i dette aktuelle tilsynet. I rapporten fra Rogaland Revisjon blir det gitt noen gode råd til kommunen. Rådet om å supplere det eksisterende kvalitetssystemet med data som gir styringsinformasjon om spesialundervisningens omfang, kvalitet og ressursbruk, vil vi følge opp. Det er avtalt et dialogmøte med de politiske skoleeierne til høsten der det legges frem nøkkeltall for kommunens skoler når det gjelder læringsmiljø og læringsutbytte. Det vil være naturlig å ta med data som gir styringsinformasjon om spesialundervisningen i den samme rapporteringen. Kvalitetssikring av GSI og spesialundervisning vil også bli prioritert ved neste rapportering oktober Kvalitetsindikatorer for spesialundervisning er et tema som har vært oppe under tilsynet. Som det kommer frem, både lokalt og i de fora som Rogaland Revisjon har etterspurt, så er dette vanskelig. Rogaland Revisjon har foreslått noen indikatorer som de har målt kommunen mot. Disse indikatorene kan være et greitt grunnlag for å ha et fokus på kvalitetsindikatorer. Randaberg kommune takker Rogaland revisjon for tilsynet. Det er viktig for kommunen å få kontrollert sine tjenester til innbyggerne opp mot lover og forskrifter. Arbeidet med å skape den grønne landsbyen og det beste sted å bo for kommunens innbyggere skal bygge på kvalitet. Tilsynsmyndigheter er med og gir oss verdifulle korreksjoner i dette arbeidet. Skoleeierrollen med fokus på spesialundervisning Randaberg kommune

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever 1 Hva er Statpeds oppdrag for hørselshemmede elever? Statpeds arbeidsområder og ansvarsfelt er vedtatt av Stortinget. I Stortingsmelding 18 (2010-2011)

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Voksnes rett til grunnskoleopplæring

TILSYNSRAPPORT. Voksnes rett til grunnskoleopplæring TILSYNSRAPPORT Voksnes rett til grunnskoleopplæring Stavanger kommune 2014 1 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet... 3 3. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner... 4 3.1 Rett

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet. Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk

Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet. Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk - et kompetansemiljø! Etter kurset er det målet at: Velkommen Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk Deltakere har fått

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Tilsynsrapport 2013. Sandnes kommune. Oppfølging av tilsynet i 2010. Tema: Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Tilsynsrapport 2013. Sandnes kommune. Oppfølging av tilsynet i 2010. Tema: Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Tilsynsrapport 2013 Oppfølging av tilsynet i 2010 Tema: Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Sandnes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet... 3 1.1 Om gjennomføringen av oppfølgingen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis grunnskoleopplæring «Gratisprinsippet» UTVORDA SKOLE FLATANGER KOMMUNE Desember 2013 Dok 2013/6474-7 Innhold: 1 Innledning... 2 2 Tema for tilsynet...2 2.1

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) skjema. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) skjema. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 5 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt Navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted Epost

Detaljer

Individuell opplæringsplan

Individuell opplæringsplan Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering

Detaljer

Spesialundervisning i grunnskolen

Spesialundervisning i grunnskolen Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning i grunnskolen Enebakk kommune 6. JUNI 2008 RAPPORT 10/08 Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Enebakk kommune

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 02.04.2009 Tid: kl. 10.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 02.04.2009 Tid: kl. 10. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 02.04.2009 Tid: kl. 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall

Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall Vår saksbehandler: Direkte tlf: Vår dato: 26.08.2008 Deres dato: Vår referanse: 2007/2971 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet v/opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Rapport fra felles nasjonalt

Detaljer

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 6 TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn. med Larvik kommune 2011/12. Saksbehandlingstid i PPT

Endelig rapport fra tilsyn. med Larvik kommune 2011/12. Saksbehandlingstid i PPT Endelig rapport fra tilsyn med Larvik kommune 2011/12 Saksbehandlingstid i PPT Innhold Bakgrunn... 3 Lovstridige forhold... 3 Gjennomgang av saken... 4 Fylkesmannens vurdering... 8 Lovgrunnlag... 10 Lovkommentar...

Detaljer

Spesialundervisning i grunnskolen

Spesialundervisning i grunnskolen Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning i grunnskolen Vestby kommune 07. JULI 2008 RAPPORT 11 /08 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 VESTBY KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Deres ref: Vår ref: 201000830-8 Saksbehandler HBG Arkiv: E: A16 &58 Erklæring til Fylkesmannen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert 1. PERSONALIA Elevens navn: Skole: Skoleår: Foresatt: Foresatt: Født:

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Voksnes rett til grunnskoleopplæring

TILSYNSRAPPORT. Voksnes rett til grunnskoleopplæring TILSYNSRAPPORT Voksnes rett til grunnskoleopplæring Sola kommune 2012 1 Innhold 1. Tema, bakgrunn og målsetting for tilsynet... 3 1.1 Tema for tilsynet... 3 1.2 Bakgrunn for tilsynet... 3 1.3 Målsetting

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Spesialpedagogisk hjelp Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder «Barn som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune:

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune Tidsrom: Adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: 24. august 2011 til 28. februar 2012 Oppland fylkeskommune Postboks

Detaljer

Ålesund voksenopplæringssenter

Ålesund voksenopplæringssenter Ålesund voksenopplæringssenter ATV kurs Voksenopplæringsfeltet Kristiansund 23. - 24. sept 2013 Ålesund voksenopplæringssenter Norsk for Innvandrere (NFI) Spesialpedagogisk avdeling Grunnskole for voksne

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl

Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl Møtested: Hobøl kommune, møterom 1 Tidspunkt: 24.11.2015 kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no Forvaltningsrevisjon Rapport ENØK Mars 2008 Gjesdal kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 3 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon... 3 2.2 Bakgrunn, formål

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Forord Utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder tok initiativ til samarbeid om et kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Høsten

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Spesialundervisning i grunnskolen

Spesialundervisning i grunnskolen Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Spesialundervisning i grunnskolen Ski kommune 30. APRIL 2008 RAPPORT 9/08 Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Ski kommune etter

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Test og evaluering et redskap for skole/hjem-samarbeid og læring?

Test og evaluering et redskap for skole/hjem-samarbeid og læring? Test og evaluering et redskap for skole/hjem-samarbeid og læring? Ressursbruk og resultater i skolen kan vi bruke det vi vet i dialogen mellom skolen, elever og foreldre? Konferanse 22.-23. og 24. september

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn. med Tønsberg kommune. Saksbehandlingstid i PPT

Endelig rapport fra tilsyn. med Tønsberg kommune. Saksbehandlingstid i PPT Endelig rapport fra tilsyn med Tønsberg kommune Saksbehandlingstid i PPT Innhold Innhold... 2 Bakgrunn... 3 Lovstridige forhold... 3 Gjennomgang av saken... 4 Fylkesmannens vurdering... 8 Lovgrunnlag...

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED ROGALAND FYLKESKOMMUNE TIDSPUNKT: 12. mars, 15. mai og 20. mai. 2008 Vår ref: 08/3222 FYLKESKOMMUNENS ADRESSE: Rogaland fylkeskommune, Pb 130, 4001

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA TILSYN MED ROGALAND FYLKESKOMMUNE TIDSPUNKT: 7., 8. og 11. juni 2007 Vår ref: 07/1928 FYLKESKOMMUNENS ADRESSE: Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Spesialundervisning. Meløy kommune

Forvaltningsrevisjon. Spesialundervisning. Meløy kommune Forvaltningsrevisjon Spesialundervisning Rapport Februar 2014 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT KONTROLL AV SPESIALUNDERVISNING I PRAKSIS

PROSJEKTRAPPORT KONTROLL AV SPESIALUNDERVISNING I PRAKSIS PROSJEKTRAPPORT KONTROLL AV SPESIALUNDERVISNING I PRAKSIS 2014 UTARBEIDET AV Innhold 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 4 1.2 AVGRENSING AV PROSJEKTET... 4 1.3 HØRING...

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN RANA KOMMUNE 18.07.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNING - EVALUERING

PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNING - EVALUERING 2008 Oppdal Kommune, Driftsutvalget Ingrid Lien, Tove Rosset, Ann Margrethe Flåten og Johan Jensen 21.10.08 PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNING - EVALUERING Innhold EVALUERING AV PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNINGEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN

ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISK TILSYN Finnmark Fylkeskommune Alta videregående skole Postadresse:

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer