Keywords: nursing management, competence, quality

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Keywords: nursing management, competence, quality"

Transkript

1 22 Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark 19. årgang nr. 1 februar 2005 KLINISK SYGEPLEJE DIALOG: SYGEPLEJEFAGLIG LEDELSE Grete Wærriø Sykepleiefaglig ledelse gammeldags eller moderne og nytenkende? The statement in this article is that nursing management is needed, however, rethinking is required. The traditional ways of organizing nursing practice have to be adjusted to the constantly changing conditions in health services. The purpose for nursing practice is to give the best contributions to the patients outcome. Today financial circumstances limit the efforts. This gives nursing leaders great challenges. They must despite of limitations take actions to ensure that an adequate nursing staff is available to protect patients and to improve the quality of care. The nursing leaders have to secure that nursing practice is evidencebased or based on best knowledge available. This requires nursing management and the need for competence as well as organizing and planning. Keywords: nursing management, competence, quality Redaksjonsgruppen for Klinisk Sygepleje har invitert sykepleieledere til dialog om sykepleiefaglig ledelse. Denne artikkelen vil fokusere på temaet ut fra sykehus i Norge, hvorfra jeg har min erfaring. Redaksjonsgruppen ønsker at dialogen skal dreie rundt temaene: hva er sykepleiefaglig ledelse, hvorfor trenger vi sykepleiefaglig ledelse, og hva er fordelene med og ulempene uten slik faglig ledelse? Mitt utgangspunkt er at sykepleiefaglig ledelse er nødvendig, og at nytenkning er nødvendig. Sykepleiefaglig ledelse har i dag endrede forutsetninger. Det som her omtales som sykepleiefaglig ledere, er oversykepleiere og avdelingssykepleiere. Oversykepleiere har mange steder tradisjonelt ivaretatt sykepleietjenesten på en sykehusavdeling, men med hovedfokus på drift. Det nødvendige i dreiningen for sykepleiefaglig ledelse er å øke fokus på kvalitet i tjenesten slik at det bidrar til de beste resultater for pasientene. Det er å sikre sykepleiekompetanse og riktig bemanning. Det er å utvikle systemer og å organisere sykepleietjenesten slik at pasientene får best mulig sykepleie. Det innebærer i tillegg ansvar for effektiv bruk av ressurser. Sykepleiefaglig ledelse innebærer ansvar for adekvat bemanning vurdert blant annet i forhold til pasientens behov og tildelte økonomiske rammer. Denne artikkelen vil ikke drøfte spesifikt bemanningsspørsmål. De fokus artikkelen dreier rundt vil selvfølgelig være vesentlige faktorer for spørsmål om bemanning. Moderne organisasjoner ser ut til å streve etter så flat organisering som mulig og de gamle hierarkiske modellene er på vei ut. I denne prosessen ser vi at de verdier sykepleiefaget ivaretar og det bidrag sykepleietjenesten har i det totale tilbudet til pasientene, lett kan bli usynlige. Det er enklere å måle tilbud som kan tallfestes så som DRG poeng, konsultasjoner ved poli-

2 klinikk eller antall skrevne journaler. Organisering og ledelse av helsetjenestene i Norge har i flere år vært i endring. Mer helse for pengene synes å være politikernes mål. Ny lovgivning førte til overgang enhetlig ledelse av sykehusavdelinger (1-2). Ansvarforhold skulle forenkles og bli klarere. Den enhetlige lederen skal være administrativt overordnet leder for alt personell og skal ha totalt ansvar for virksomheten ved en avdeling. I tilbudet til pasienter blir det lagt vekt på tverrfaglige behandlingsprogram. Muligens er hensikten også å bryte barrierer mellom de ulike profesjonene. Forskning viser og min erfaring er at man må ha trygghet på eget fag for å kunne bidra på en konstruktiv måte i tverrfaglig team rundt pasienter. For å bli trygg på eget fags bidrag i behandlingstilbud til pasienter, må rammer og systemer legges til rette. Det er en viktig lederoppgave å legge til rette slik at den enkelte sykepleier har mulighet til å yte god sykepleie til pasientene. Hvem ivaretar sykepleiefaglige lederfunksjoner? Ved mange sykehus er sykepleietjenestens lederstillinger borte. Vi ser at sjefsykepleierstillingen er borte ved flere norske sykehus. Konsekvensen er at ved disse sykehus finnes ikke representanter for sykepleiefaglig bakgrunn der beslutninger tas. Dette gir sykepleietjenesten mange utfordringer. Endringene har skapt uro og det er skrevet artikler i norske og danske sykepleietidsskrifter. Mange har engasjert seg, blant andre Brandvold, Krøll, Normann og Berge m.fl. (3-6). Trenger vi sykepleiefaglig ledelse? Om kompetanse, kvalitet og organisering God sykepleie gjør en forskjell! Vi må synliggjøre faget vårt og den betydning det har i pasientbehandlingen! sier Ellen Beccer Brandvold i et intervju (7, s. 13). Hvem kan gjøre dette og hvem har ansvaret for at pasientene får den sykepleie de har krav på. Det er her vi må tenke nytt og forsøke å gripe mulighetene som finnes. I tråd med NOU 1997:2 er det praksis ved mange avdelinger å innlemme funksjon som sykepleiefaglig ledelse i avdelingens ledergruppe. Dette er ofte oversykepleier. Det å ha denne funksjonen betyr ansvar for å skape rammer og betingelser for at sykepleietjenesten skal møte enhver pasient med nødvendig kunnskap. Dette for å dekke pasientens grunnleggende behov, samt det å kunne bidra på beste måte i den medisinske behandlingen. Selv om den sykepleiefaglige ledelse ofte representert med oversykepleier, i stab til avdelingssjef, kan den direkte linje mellom oversykepleier og avdelingssykepleier videreføres i et faglig samarbeid, der oversykepleier skal være den strategiske og visjonære, mens avdelingssykepleier har det operasjonelle ansvaret (8). I dag forventes at fagutøvelse baseres på best tilgjengelig kunnskap. Myndigheter og pasienter forventer at vi yter kunnskapsbasert sykepleie. Kunnskapsbasert praksis innbærer kombinasjon av klinisk erfaring og ekspertise med best tilgjengelig kunnskap fra forskning. Nortvedt og medarbeider viser til best tilgjengelig kunnskap er oppdatert kunnskap som er kritisk vurdert (9, s. 62). Hvem har ansvar for at en virksomhet baseres på best tilgjengelig kunnskap? Det handler om kvalifisert ledelse av faget og dermed er det den som har den sykepleiefaglige ledelsen, som har ansvaret. En kvalifisert sykepleiefaglig ledelse spiller inn i sykepleien til avdelingens leder og sykehusets ledelse. Dette er krevende, og vi kan ikke forvente at sykepleiere med treårig høyskoleutdanning skal ivareta dette. I en artikkel i Sykepleien hevdes det at Medias presentasjon av helseforskning er trolig en viktig kilde til sykepleiernes kunnskap om helse (10, s. 59). Dette er ikke godt nok. Kompetanse blir et nøkkelord. Det er viktig i sykepleiepraksis å benytte resultater fra forskning og fagutvikling. Der det ikke finnes forskning å vise til, må det undersøkes nærmere. Den sykepleiefaglig lederen må ligge i forkant og tilstrebe utvik- 23 KLINISK SYGEPLEJE 19. årgang nr. 1 februar 2005 Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark

3 24 ling av ny kunnskap og forbedring av praksis. Her synliggjøres behov for sykepleiefaglige ledere med hovedfags-/mastergradskompetanse. Målet må være å ha sykepleiere med doktorgradskompetanse. Dersom lederne ikke innehar denne kompetansen selv, må lederne sikre seg kompetansen i avdelingen og spille på lag med denne. Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark 19. årgang nr. 1 februar 2005 KLINISK SYGEPLEJE Kompetanse og organisering Hittil har fokus vært på oversykepleier og den faglige strategiske funksjonen denne stillingen nå bør inneha. På lignende måte vil ansvar og myndighet endre seg for avdelingssykepleier. Avdelingssjefen vil være avdelingssykepleiers administrative overordnede og ha det overordnede ansvar for at avdelingen når sine mål og er resultatansvarlig overfor sykehusets/virksomhetens ledelse. Det må klargjøres hvilke resultat avdelingssykepleier vil bli etterspurt på. Dette kan være resultat i forhold til pasientbehandling, undervisning og utdanning, forskning og fagutvikling, men like viktig er resultat knyttet til personalledelse. Sykehus er ofte organisert med store enheter/sengeposter som behandler mange pasienter. Bemanning av slike virksomheter er viktig både med hensyn til antall ansatte og hvilken kompetanse som er nødvendig. Avdelingssykepleier har ofte ansvar for mange medarbeidere. For at en virksomhet skal fungere godt og tilby sine pasienter best mulig behandling kreves det definerte kvalitetsmål og gode systemer. Dette for å skape mulighet for å nå målene. Om avdelingssjef er avdelingssykepleiers administrativt overordnede, trenger avdelingssykepleier oversykepleier som faglig leder i dette arbeidet. I Pasienten først! fokuseres det på at administrativ ledelse ikke erstatter behovet for faglig ledelse: Kvalifisert ledelse av et fag vil bidra til at fagets utøvelse og at medarbeidere på en bedre måte får brukt sin kompetanse (2, s. 90). Sykepleiefaglig ledelse dreier seg nettopp mye om organisering av tjenesten. Brandvold viser i sin artikkel hvordan hun gjennom å organisere sin funksjon rettet inn mot sykehusets og avdelingens virksomhetsområder (pasientbehandling, fagutvikling/forskning, undervisning og rådgivning) har satt sykepleiefaglige kvalitetsmål (3). Som eksempler på dette vil jeg trekke frem organisering av sykepleietjenesten med pasientansvarlig sykepleier, utvikling av forventede forløp for pasienter i avdelingen og hvordan dette bidrar til kunnskapsbasert sykepleie. Det kan synes som en selvfølge at all praksis skal være kunnskapsbasert, men dette gjør seg ikke selv. Det er i samspillet mellom oversykepleier som den faglig strategiske og avdelingssykepleier som den faglig operative, vi kan få til kunnskapsbasert praksis. Erfaringsbasert kunnskap er viktig, men den må være systematisert og ikke tilfeldig. I det norske tidsskriftet Sykepleien har det pågått diskusjon rundt evidensbasert sykepleie (9, 12) hvor Martinsen og Boge synes å være kritiske til ensidig fokus på evidensbasert sykepleie (12). På den andre siden hevder Nortvedt og medarbeidere at kunnskapsbasert praksis er avhengig av kjernespørsmålene som stilles, og derfor er det ikke grunnlag for å hevde at kunnskapsbasert praksis forfekter en type forskningsdesign fremfor noen annen (9, s. 63). Det utvikles stadig ny kunnskap, sykepleiefaget leverer ikke sine tjenester i et vakuum. Vi må forholde oss til andre fags utvikling og forskning samtidig lever vi med samfunnsutvikling for øvrig. Dette må imøtekommes med å drive kontinuerlig fagutvikling og forskning, og det må sykepleiere gjøre ved å integrere resultater fra aktuell forskning i vår praksis og arbeide for at det drives egen forskning i våre virksomheter. Synliggjøring av sykepleiefagets bidrag i pasientbehandlingen skjer blant annet gjennom dokumentasjon av selvstendig helsehjelp. Innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) muliggjør slik synliggjøring. Et ansvar for sykepleiefaglige ledere er å sørge for god kvalitet og godt system for dokumentasjon av sykepleie i EPJ.

4 Krøll viser i sin artikkel at ledelsesfunksjonen og koordinering i og av sykepleie er mer enn forståelse av ledelse generelt. Men er en funksjon som først får mening, når der tages udgangspunkt i funksjonens faglige grunnlag (4, s. 48). Hun sier videre at det, for å kunne beskrive det faglige ansvaret, er nødvendig at vi går fra en funktionsbeskrivelse af sygepleje til en faglig forståelse af sygepleje, for først da får funktionen ledelse og koordinering værdi (4, s. 46). Krøll sier at viktige områder for en sykepleiefaglig leder er å skape resultater for pasienter, medarbeidere, ytelsen innen det sykepleiefaglige, medarbeidere og organisasjonen. Det å skape kultur hvor det å ha resultater i fokus. Lederen skal også overvåke og evaluere tjenesten og se om resultatene som etterspørres kommer (4). Hvordan kan dette gjøres? Dette gjøres ved at den sykepleiefaglige lederen sikrer at lover og forskrifter etterleves. Den enkelte sykepleier skal utøve faglig forsvarlig virksomhet. Dette er lovpålagt (11). En leder har ansvar for at virksomheten organiseres slik at sykepleierne blir i stand til å overholde sine pålagte plikter om faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Derfor kan sykepleiefaglig ledelse innebære omlegging av tidligere organisering av sykepleietjenesten. En leder er ansvarlig for å definere hvilken standard som skal være gjeldende ved virksomheten. Det er pasientenes behov som styrer dette. Her er utvikling av et kvalitetssystem et godt hjelpemiddel. I et kvalitetssystem utvikles og lagres skriftlige rutiner og prosedyrer avdelingen ønsker å ha tilgjengelig. På den måten sikres at sykepleietiltak, ulike prosedyrer eller legemiddelhåndtering, blir ivaretatt i henhold til myndighetenes krav og virksomhetens egendefinerte standard. Like viktig som å overholde krav til faglig forsvarlig yrkesutøvelse og organisering med gode systemer slik at kravene kan etterleves, er det at det skapes en kultur for å melde avvik. Det stilles også krav om å sikre dokumentasjon av, melding om og oppfølging av avvik. Det skal dokumenteres dersom rutiner/prosedyrer ikke blir fulgt, årsaken til at de ikke er fulgt og konsekvenser av avvik. Videre skal det komme frem hva som er gjort eller må gjøres for å forbedre praksis eller rette opp feil. Gjennom et godt system og god praksis for å melde avvik, kan lederen vurdere behov for nye prosedyrer og endring av praksis. Det kan for eksempel være mangelfull opplæring som er årsak til at prosedyrer ikke følges. Den sykepleiefaglige lederen kan gjennom meldinger om avvik avdekke dette og iverksette tiltak umiddelbart. Meldesystemet kan også avdekke mangelfull kompetanse og bemanning. Dette fokus hindrer at medarbeidere unnlater å melde avvik, av redsel for at fokus rettes mot melderen som person. Hvilke kvalifikasjoner er nødvendig for en sykepleiefaglig leder? Oppgaver og ansvarsområdene som er beskrevet over, er ikke uttømmende og beskriver ikke alle områdene innenfor sykepleiefaglig ledelse. De belyser noen områder som krever kompetanse utover grunnutdanning i sykepleie. Dette for å kunne anvende resultater fra forskning i utvikling av tjenesten i egen avdeling. Det er nødvendig med kompetanse om forskningsog fagutviklingsprosesser, ha kunnskap om litteratursøk og vurdering av faglitteratur for å ivareta funksjonen som sykepleiefaglige leder. I tillegg må en inneha forståelse for samfunnsutvikling og økonomi. Det er ovenfor beskrevet utvikling av kvalitetssystem. Det er da viktig å inneha kunnskap om metoder og prosesser i arbeid med kvalitetssystemer. Berge og medarbeidere har i sin artikkel Avdelingssykepleieren fra arbeidsleder til økonom og fagansvarlig? omtalt endringer i funksjon for oversykepleier og avdelingssykepleier som følge av overgang til ny organisering. De støtter min påstand om kompetansekrav på hovedfags-/mastergradsnivå. Begrunnelsen deres er blant annet at de krav om resultater og rapportering som 25 KLINISK SYGEPLEJE 19. årgang nr. 1 februar 2005 Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark

5 26 i dag stilles til avelingssykepleier. De beskriver endringer i sin avdeling ved at oversykepleierstillingen blir rådgiver for avdelingssjef og ressurs for avdelingssykepleier i sykepleiefaglige spørsmål. Avdelingssykepleier er den som sitter hos dem i beslutningsfora med avdelingssjef. Dette nødvendiggjør at avdelingssykepleier kan analysere avdelingens virksomhet og drøfte konsekvensene for profesjonell praksis, og direkte overvåke beslutningsprosessen (6). Sykepleietjenesten er ikke statisk og fungerer ikke i et vakuum. Det ligger derfor store muligheter i å utvikle tverrfaglige tilbud og gode samarbeidsrelasjoner med andre faggrupper for å kunne gi best mulig tilbud til pasientene. Noen steder fungerer dette godt, men jeg tør påstå at det mange steder er forbedringspotensial. Sykepleiefaglige ledere må bidra til at samarbeidsklima kan utvikles, det må være kultur for samarbeid og respekt for alle fags bidrag. For å komme dit må sykepleiere stå frem som faglig dyktige og praksis må være kunnskapsbasert. Sykepleiere må ha trygghet på eget fag og egen tjeneste for å se på seg selv som likeverdig medlem av et tverrfaglig team. Dette er viktige oppgaver for sykepleiefaglige ledere. En arena vil være samarbeid med høyskoler og universitet som utdanner sykepleiere på ulike nivå. Det å skape nettverk med andre institusjoner både her i landet og i utlandet, kan bidra til utvikling. Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark 19. årgang nr. 1 februar 2005 KLINISK SYGEPLEJE Sykepleiefaglig ledelse nødvendig. Mitt fokus har vært noen aspekter ved sykepleiefaglig ledelse i sykehus, men områdene faglig forsvarlighet og kvalitet vil ikke være mindre viktig i kommunehelsetjenesten. Min påstand er derfor at behovet for faglig ledelse vil være viktig i alle virksomheter hvor pasienter trenger sykepleie. Oversykepleierfunksjonen og det å være sykepleiefaglig leder er i utvikling og endret fra tidligere tradisjon og praksis. Med i det sykepleiefaglige lederansvar ligger det muligheter til å ha et sterkt faglig fokus. Det må arbeides for å synliggjøre faget og sykepleietjenestens bidrag i pasientbehandlingen. Videre må det arbeides på synliggjøring av kvalitet og å gjøre sykepleiepraksis kunnskapsbasert. Det å planlegge og gjennomføre forskning og fagutvikling er en viktig oppgave. Avdelingssykepleierfunksjonen er endret, ansvarsområdet er utvidet. Derfor trengs det nå mer kompetanse og en faglig sterk oversykepleier for å ivareta ansvaret. En virksomhets lederteam skal utarbeide strategi og beslutte hvordan enheter kan drive effektivt. Sykepleieledere utfordres til å tenke nytt og gi faglige begrunnelser for sine standpunkter. Når sykepleieledere er del av et slikt lederteam, er det muligheter for å bli hørt på faglige argumenter slik at rammene blir gode og at faglig forsvarlig praksis sikres og ytelsen til pasientresultatet blir det best mulige. Mulighetene finnes er vi kompetente nok og tilstrekkelig modige til å gripe dem? Oversykepleier, kandidat i sykepleievitenskap Grete Wærriø Kreftforeningen 0027 Oslo LITTERATUR 1. Stortinget. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. lov nr 61, Oslo Norges offentlige utredninger. Pasienten først! Ledelse og organisering i norske sykehus. NOU 1997:2. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykking. 3. Brandvold EB. Oversykepleier i en enhetlig ledelsesmodell Muligheter og utfordringer. Sykepleien 2003, 91 (18): Krøll V. Le-del-se om faglig ledelse i og af sygepleje. Klin Sygepl 2004; 18 (2): Nygard K-H. Lisbeth Nordmann Fagsjef med solid bakgrunn for egne meninger. Sykepleielederen 2002; (4): 10-2.

6 6. Berge AW, Mathisen L, Skogstad A. Avdelingssykepleieren fra arbeidsleder til økonom og fagansvarlig? Sykepleien 2002; 90 (13): Nygard K-H. Det er en skjebnetime for sykepleierfaget! Sykepleielederen 2002; (4): Linden L. Sygeplejerskens organisatoriske indplacering i ledelsesstrukturen. I: Bydam J, Weinreich C (eds): Organisering af ledelse af sygeplejen. København: Nyt Nordisk Forlag; Nortvedt MW, Hanssen TA, Wahl A. Metodisk mangfold. Kritikken mot evidensbasert sykepleie debatt eller akademisk øvelse? Sykepleien 2004; 92 (15): Solberg J, Petersen S. Amerikanske forskere har rapportert Evner sykepleierstudenter å vurdere vitenskapelig informasjon i helsenyheter? Sykepleien 2004; 92 (15): Stortinget. Lov om helsepersonell m.v. nr 64. Oslo Martinsen K, Boge J. Kunnskapskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien 2004; 92 (13): KLINISK SYGEPLEJE 19. årgang nr. 1 februar 2005 Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Fagdag 19. november 2010 Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver Fagavdelingen Standarder i klinisk sykepleie - et bidrag i kvalitetsutviklingen?

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund «Ledere - aktører for endring Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Vi er mange og vi er viktige!!! 6000 ledere med sykepleierbakgrunn i alle deler og nivåer i helsetjenesten Ledere er avgjørende

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Teknologi i sykepleierutdanningen Samarbeid om velferdsteknologi i Agder 1

Teknologi i sykepleierutdanningen Samarbeid om velferdsteknologi i Agder 1 Teknologi i sykepleierutdanningen 15.02.2016 Samarbeid om velferdsteknologi i Agder 1 Teknologi Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

«NSFs politiske plattform for ledelse. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund

«NSFs politiske plattform for ledelse. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund «NSFs politiske plattform for ledelse Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Tjenester i endring Skal helse- og omsorgstjenesten lykkes med omstillingen til «pasients helsetjeneste» der kvalitet,

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Obstipasjon METODERAPPORT

Obstipasjon METODERAPPORT Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles

Detaljer

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk

Detaljer

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Utfordringsbildet: Færre ledere til flere medarbeidere: Resultater og utfordringer Betydning av ledelsesstil

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-

STRATEGISK PLAN 2015- STRATEGISK PLAN 05- Strategiske forutsetninger og føringer LDHs verdigrunnlag er tuftet på LDHs pionérrolle og lange diakonale tradisjon LDHs visjon er å utdanne innovative og verdibevisste sykepleiere

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Magnetsykehus. fra visjon til virkelighet?

Magnetsykehus. fra visjon til virkelighet? Magnetsykehus fra visjon til virkelighet? Aker universitetssykehus HF 07.09.2007 Ououjyhluh Av og til orker ikke pasientene å kjempe for sine rettigheter Da gjør sykepleieren det for dem Hvorfor sykepleierne?

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen Utviklingsprosjekt Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen Nasjonalt topplederprogram 20.04. Margaretha Dramsdahl 1 Bakgrunn Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen har eksistert som samlet organisasjon

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Nasjonal behandlingstjeneste for medfødt glaukom Lokalisering: Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det må

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

Endringsoppgave: Etablering av ny ledergruppe i Nevrologisk avdeling, Molde, Helse Møre og Romsdal

Endringsoppgave: Etablering av ny ledergruppe i Nevrologisk avdeling, Molde, Helse Møre og Romsdal Endringsoppgave: Etablering av ny ledergruppe i Nevrologisk avdeling, Molde, Helse Møre og Romsdal Nasjonalt topplederprogram Åse Hagen Morsund Molde 290316 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for embolisering av intrakranielle og spinale (arteriovenøse) AV-malformasjoner

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Sammenslåing av to avdelinger innen psykisk helsevern

Sammenslåing av to avdelinger innen psykisk helsevern Utviklingsprosjekt Sammenslåing av to avdelinger innen psykisk helsevern Nasjonalt topplederprogram Kull 9, høst 2010 Mette Bengtson Bakgrunn og organisatorisk forankring av prosjektet Ved Lovisenberg

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Avføringsprøve METODERAPPORT

Avføringsprøve METODERAPPORT Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for episkleral brachyterapi Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for elektiv hyperbar oksygenbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy Nasjonalt topplederprogram Karianne Høstmark Tønsberg, april 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007

Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007 Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis Ida Torunn Bjørk 28. August 2007 Sykepleiepraksis Etablert lenge før sykepleievitenskapen Sykepleievitenskap

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for leppe-kjeveganespalte Helse Bergen HF + Oslo universitetssykehus

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Kombinerte stillinger høgskoler/ helsetjenesten- gjensidig glede eller for store utfordringer?

Kombinerte stillinger høgskoler/ helsetjenesten- gjensidig glede eller for store utfordringer? Kombinerte stillinger høgskoler/ helsetjenesten- gjensidig glede eller for store utfordringer? Tone Rustøen Seniorforsker/professor Rikshospitalet/Høgskolen i Oslo Hva jeg skal snakke om Litt historie

Detaljer

100 års - jubileum for NSF i Sør-Trøndelag Sykepleie og ledelse. Foto: Carl-Erik Eriksson

100 års - jubileum for NSF i Sør-Trøndelag Sykepleie og ledelse. Foto: Carl-Erik Eriksson 100 års - jubileum for NSF i Sør-Trøndelag 2013 Sykepleie og ledelse Foto: Carl-Erik Eriksson Sykepleiere gjør en forskjell! Sykepleie og ledelse Gjør sykepleieledere en forskjell? 17.06.2013 Trondheim

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen?

Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen? Trondheim 26.september 2012 Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen? Øystein Flesland, seksjonsleder Bakgrunn for ny meldeordning Våre oppgaver Enkeltsvar Analyser

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for de krav og regler

Detaljer

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer