Keywords: nursing management, competence, quality

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Keywords: nursing management, competence, quality"

Transkript

1 22 Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark 19. årgang nr. 1 februar 2005 KLINISK SYGEPLEJE DIALOG: SYGEPLEJEFAGLIG LEDELSE Grete Wærriø Sykepleiefaglig ledelse gammeldags eller moderne og nytenkende? The statement in this article is that nursing management is needed, however, rethinking is required. The traditional ways of organizing nursing practice have to be adjusted to the constantly changing conditions in health services. The purpose for nursing practice is to give the best contributions to the patients outcome. Today financial circumstances limit the efforts. This gives nursing leaders great challenges. They must despite of limitations take actions to ensure that an adequate nursing staff is available to protect patients and to improve the quality of care. The nursing leaders have to secure that nursing practice is evidencebased or based on best knowledge available. This requires nursing management and the need for competence as well as organizing and planning. Keywords: nursing management, competence, quality Redaksjonsgruppen for Klinisk Sygepleje har invitert sykepleieledere til dialog om sykepleiefaglig ledelse. Denne artikkelen vil fokusere på temaet ut fra sykehus i Norge, hvorfra jeg har min erfaring. Redaksjonsgruppen ønsker at dialogen skal dreie rundt temaene: hva er sykepleiefaglig ledelse, hvorfor trenger vi sykepleiefaglig ledelse, og hva er fordelene med og ulempene uten slik faglig ledelse? Mitt utgangspunkt er at sykepleiefaglig ledelse er nødvendig, og at nytenkning er nødvendig. Sykepleiefaglig ledelse har i dag endrede forutsetninger. Det som her omtales som sykepleiefaglig ledere, er oversykepleiere og avdelingssykepleiere. Oversykepleiere har mange steder tradisjonelt ivaretatt sykepleietjenesten på en sykehusavdeling, men med hovedfokus på drift. Det nødvendige i dreiningen for sykepleiefaglig ledelse er å øke fokus på kvalitet i tjenesten slik at det bidrar til de beste resultater for pasientene. Det er å sikre sykepleiekompetanse og riktig bemanning. Det er å utvikle systemer og å organisere sykepleietjenesten slik at pasientene får best mulig sykepleie. Det innebærer i tillegg ansvar for effektiv bruk av ressurser. Sykepleiefaglig ledelse innebærer ansvar for adekvat bemanning vurdert blant annet i forhold til pasientens behov og tildelte økonomiske rammer. Denne artikkelen vil ikke drøfte spesifikt bemanningsspørsmål. De fokus artikkelen dreier rundt vil selvfølgelig være vesentlige faktorer for spørsmål om bemanning. Moderne organisasjoner ser ut til å streve etter så flat organisering som mulig og de gamle hierarkiske modellene er på vei ut. I denne prosessen ser vi at de verdier sykepleiefaget ivaretar og det bidrag sykepleietjenesten har i det totale tilbudet til pasientene, lett kan bli usynlige. Det er enklere å måle tilbud som kan tallfestes så som DRG poeng, konsultasjoner ved poli-

2 klinikk eller antall skrevne journaler. Organisering og ledelse av helsetjenestene i Norge har i flere år vært i endring. Mer helse for pengene synes å være politikernes mål. Ny lovgivning førte til overgang enhetlig ledelse av sykehusavdelinger (1-2). Ansvarforhold skulle forenkles og bli klarere. Den enhetlige lederen skal være administrativt overordnet leder for alt personell og skal ha totalt ansvar for virksomheten ved en avdeling. I tilbudet til pasienter blir det lagt vekt på tverrfaglige behandlingsprogram. Muligens er hensikten også å bryte barrierer mellom de ulike profesjonene. Forskning viser og min erfaring er at man må ha trygghet på eget fag for å kunne bidra på en konstruktiv måte i tverrfaglig team rundt pasienter. For å bli trygg på eget fags bidrag i behandlingstilbud til pasienter, må rammer og systemer legges til rette. Det er en viktig lederoppgave å legge til rette slik at den enkelte sykepleier har mulighet til å yte god sykepleie til pasientene. Hvem ivaretar sykepleiefaglige lederfunksjoner? Ved mange sykehus er sykepleietjenestens lederstillinger borte. Vi ser at sjefsykepleierstillingen er borte ved flere norske sykehus. Konsekvensen er at ved disse sykehus finnes ikke representanter for sykepleiefaglig bakgrunn der beslutninger tas. Dette gir sykepleietjenesten mange utfordringer. Endringene har skapt uro og det er skrevet artikler i norske og danske sykepleietidsskrifter. Mange har engasjert seg, blant andre Brandvold, Krøll, Normann og Berge m.fl. (3-6). Trenger vi sykepleiefaglig ledelse? Om kompetanse, kvalitet og organisering God sykepleie gjør en forskjell! Vi må synliggjøre faget vårt og den betydning det har i pasientbehandlingen! sier Ellen Beccer Brandvold i et intervju (7, s. 13). Hvem kan gjøre dette og hvem har ansvaret for at pasientene får den sykepleie de har krav på. Det er her vi må tenke nytt og forsøke å gripe mulighetene som finnes. I tråd med NOU 1997:2 er det praksis ved mange avdelinger å innlemme funksjon som sykepleiefaglig ledelse i avdelingens ledergruppe. Dette er ofte oversykepleier. Det å ha denne funksjonen betyr ansvar for å skape rammer og betingelser for at sykepleietjenesten skal møte enhver pasient med nødvendig kunnskap. Dette for å dekke pasientens grunnleggende behov, samt det å kunne bidra på beste måte i den medisinske behandlingen. Selv om den sykepleiefaglige ledelse ofte representert med oversykepleier, i stab til avdelingssjef, kan den direkte linje mellom oversykepleier og avdelingssykepleier videreføres i et faglig samarbeid, der oversykepleier skal være den strategiske og visjonære, mens avdelingssykepleier har det operasjonelle ansvaret (8). I dag forventes at fagutøvelse baseres på best tilgjengelig kunnskap. Myndigheter og pasienter forventer at vi yter kunnskapsbasert sykepleie. Kunnskapsbasert praksis innbærer kombinasjon av klinisk erfaring og ekspertise med best tilgjengelig kunnskap fra forskning. Nortvedt og medarbeider viser til best tilgjengelig kunnskap er oppdatert kunnskap som er kritisk vurdert (9, s. 62). Hvem har ansvar for at en virksomhet baseres på best tilgjengelig kunnskap? Det handler om kvalifisert ledelse av faget og dermed er det den som har den sykepleiefaglige ledelsen, som har ansvaret. En kvalifisert sykepleiefaglig ledelse spiller inn i sykepleien til avdelingens leder og sykehusets ledelse. Dette er krevende, og vi kan ikke forvente at sykepleiere med treårig høyskoleutdanning skal ivareta dette. I en artikkel i Sykepleien hevdes det at Medias presentasjon av helseforskning er trolig en viktig kilde til sykepleiernes kunnskap om helse (10, s. 59). Dette er ikke godt nok. Kompetanse blir et nøkkelord. Det er viktig i sykepleiepraksis å benytte resultater fra forskning og fagutvikling. Der det ikke finnes forskning å vise til, må det undersøkes nærmere. Den sykepleiefaglig lederen må ligge i forkant og tilstrebe utvik- 23 KLINISK SYGEPLEJE 19. årgang nr. 1 februar 2005 Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark

3 24 ling av ny kunnskap og forbedring av praksis. Her synliggjøres behov for sykepleiefaglige ledere med hovedfags-/mastergradskompetanse. Målet må være å ha sykepleiere med doktorgradskompetanse. Dersom lederne ikke innehar denne kompetansen selv, må lederne sikre seg kompetansen i avdelingen og spille på lag med denne. Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark 19. årgang nr. 1 februar 2005 KLINISK SYGEPLEJE Kompetanse og organisering Hittil har fokus vært på oversykepleier og den faglige strategiske funksjonen denne stillingen nå bør inneha. På lignende måte vil ansvar og myndighet endre seg for avdelingssykepleier. Avdelingssjefen vil være avdelingssykepleiers administrative overordnede og ha det overordnede ansvar for at avdelingen når sine mål og er resultatansvarlig overfor sykehusets/virksomhetens ledelse. Det må klargjøres hvilke resultat avdelingssykepleier vil bli etterspurt på. Dette kan være resultat i forhold til pasientbehandling, undervisning og utdanning, forskning og fagutvikling, men like viktig er resultat knyttet til personalledelse. Sykehus er ofte organisert med store enheter/sengeposter som behandler mange pasienter. Bemanning av slike virksomheter er viktig både med hensyn til antall ansatte og hvilken kompetanse som er nødvendig. Avdelingssykepleier har ofte ansvar for mange medarbeidere. For at en virksomhet skal fungere godt og tilby sine pasienter best mulig behandling kreves det definerte kvalitetsmål og gode systemer. Dette for å skape mulighet for å nå målene. Om avdelingssjef er avdelingssykepleiers administrativt overordnede, trenger avdelingssykepleier oversykepleier som faglig leder i dette arbeidet. I Pasienten først! fokuseres det på at administrativ ledelse ikke erstatter behovet for faglig ledelse: Kvalifisert ledelse av et fag vil bidra til at fagets utøvelse og at medarbeidere på en bedre måte får brukt sin kompetanse (2, s. 90). Sykepleiefaglig ledelse dreier seg nettopp mye om organisering av tjenesten. Brandvold viser i sin artikkel hvordan hun gjennom å organisere sin funksjon rettet inn mot sykehusets og avdelingens virksomhetsområder (pasientbehandling, fagutvikling/forskning, undervisning og rådgivning) har satt sykepleiefaglige kvalitetsmål (3). Som eksempler på dette vil jeg trekke frem organisering av sykepleietjenesten med pasientansvarlig sykepleier, utvikling av forventede forløp for pasienter i avdelingen og hvordan dette bidrar til kunnskapsbasert sykepleie. Det kan synes som en selvfølge at all praksis skal være kunnskapsbasert, men dette gjør seg ikke selv. Det er i samspillet mellom oversykepleier som den faglig strategiske og avdelingssykepleier som den faglig operative, vi kan få til kunnskapsbasert praksis. Erfaringsbasert kunnskap er viktig, men den må være systematisert og ikke tilfeldig. I det norske tidsskriftet Sykepleien har det pågått diskusjon rundt evidensbasert sykepleie (9, 12) hvor Martinsen og Boge synes å være kritiske til ensidig fokus på evidensbasert sykepleie (12). På den andre siden hevder Nortvedt og medarbeidere at kunnskapsbasert praksis er avhengig av kjernespørsmålene som stilles, og derfor er det ikke grunnlag for å hevde at kunnskapsbasert praksis forfekter en type forskningsdesign fremfor noen annen (9, s. 63). Det utvikles stadig ny kunnskap, sykepleiefaget leverer ikke sine tjenester i et vakuum. Vi må forholde oss til andre fags utvikling og forskning samtidig lever vi med samfunnsutvikling for øvrig. Dette må imøtekommes med å drive kontinuerlig fagutvikling og forskning, og det må sykepleiere gjøre ved å integrere resultater fra aktuell forskning i vår praksis og arbeide for at det drives egen forskning i våre virksomheter. Synliggjøring av sykepleiefagets bidrag i pasientbehandlingen skjer blant annet gjennom dokumentasjon av selvstendig helsehjelp. Innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) muliggjør slik synliggjøring. Et ansvar for sykepleiefaglige ledere er å sørge for god kvalitet og godt system for dokumentasjon av sykepleie i EPJ.

4 Krøll viser i sin artikkel at ledelsesfunksjonen og koordinering i og av sykepleie er mer enn forståelse av ledelse generelt. Men er en funksjon som først får mening, når der tages udgangspunkt i funksjonens faglige grunnlag (4, s. 48). Hun sier videre at det, for å kunne beskrive det faglige ansvaret, er nødvendig at vi går fra en funktionsbeskrivelse af sygepleje til en faglig forståelse af sygepleje, for først da får funktionen ledelse og koordinering værdi (4, s. 46). Krøll sier at viktige områder for en sykepleiefaglig leder er å skape resultater for pasienter, medarbeidere, ytelsen innen det sykepleiefaglige, medarbeidere og organisasjonen. Det å skape kultur hvor det å ha resultater i fokus. Lederen skal også overvåke og evaluere tjenesten og se om resultatene som etterspørres kommer (4). Hvordan kan dette gjøres? Dette gjøres ved at den sykepleiefaglige lederen sikrer at lover og forskrifter etterleves. Den enkelte sykepleier skal utøve faglig forsvarlig virksomhet. Dette er lovpålagt (11). En leder har ansvar for at virksomheten organiseres slik at sykepleierne blir i stand til å overholde sine pålagte plikter om faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Derfor kan sykepleiefaglig ledelse innebære omlegging av tidligere organisering av sykepleietjenesten. En leder er ansvarlig for å definere hvilken standard som skal være gjeldende ved virksomheten. Det er pasientenes behov som styrer dette. Her er utvikling av et kvalitetssystem et godt hjelpemiddel. I et kvalitetssystem utvikles og lagres skriftlige rutiner og prosedyrer avdelingen ønsker å ha tilgjengelig. På den måten sikres at sykepleietiltak, ulike prosedyrer eller legemiddelhåndtering, blir ivaretatt i henhold til myndighetenes krav og virksomhetens egendefinerte standard. Like viktig som å overholde krav til faglig forsvarlig yrkesutøvelse og organisering med gode systemer slik at kravene kan etterleves, er det at det skapes en kultur for å melde avvik. Det stilles også krav om å sikre dokumentasjon av, melding om og oppfølging av avvik. Det skal dokumenteres dersom rutiner/prosedyrer ikke blir fulgt, årsaken til at de ikke er fulgt og konsekvenser av avvik. Videre skal det komme frem hva som er gjort eller må gjøres for å forbedre praksis eller rette opp feil. Gjennom et godt system og god praksis for å melde avvik, kan lederen vurdere behov for nye prosedyrer og endring av praksis. Det kan for eksempel være mangelfull opplæring som er årsak til at prosedyrer ikke følges. Den sykepleiefaglige lederen kan gjennom meldinger om avvik avdekke dette og iverksette tiltak umiddelbart. Meldesystemet kan også avdekke mangelfull kompetanse og bemanning. Dette fokus hindrer at medarbeidere unnlater å melde avvik, av redsel for at fokus rettes mot melderen som person. Hvilke kvalifikasjoner er nødvendig for en sykepleiefaglig leder? Oppgaver og ansvarsområdene som er beskrevet over, er ikke uttømmende og beskriver ikke alle områdene innenfor sykepleiefaglig ledelse. De belyser noen områder som krever kompetanse utover grunnutdanning i sykepleie. Dette for å kunne anvende resultater fra forskning i utvikling av tjenesten i egen avdeling. Det er nødvendig med kompetanse om forskningsog fagutviklingsprosesser, ha kunnskap om litteratursøk og vurdering av faglitteratur for å ivareta funksjonen som sykepleiefaglige leder. I tillegg må en inneha forståelse for samfunnsutvikling og økonomi. Det er ovenfor beskrevet utvikling av kvalitetssystem. Det er da viktig å inneha kunnskap om metoder og prosesser i arbeid med kvalitetssystemer. Berge og medarbeidere har i sin artikkel Avdelingssykepleieren fra arbeidsleder til økonom og fagansvarlig? omtalt endringer i funksjon for oversykepleier og avdelingssykepleier som følge av overgang til ny organisering. De støtter min påstand om kompetansekrav på hovedfags-/mastergradsnivå. Begrunnelsen deres er blant annet at de krav om resultater og rapportering som 25 KLINISK SYGEPLEJE 19. årgang nr. 1 februar 2005 Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark

5 26 i dag stilles til avelingssykepleier. De beskriver endringer i sin avdeling ved at oversykepleierstillingen blir rådgiver for avdelingssjef og ressurs for avdelingssykepleier i sykepleiefaglige spørsmål. Avdelingssykepleier er den som sitter hos dem i beslutningsfora med avdelingssjef. Dette nødvendiggjør at avdelingssykepleier kan analysere avdelingens virksomhet og drøfte konsekvensene for profesjonell praksis, og direkte overvåke beslutningsprosessen (6). Sykepleietjenesten er ikke statisk og fungerer ikke i et vakuum. Det ligger derfor store muligheter i å utvikle tverrfaglige tilbud og gode samarbeidsrelasjoner med andre faggrupper for å kunne gi best mulig tilbud til pasientene. Noen steder fungerer dette godt, men jeg tør påstå at det mange steder er forbedringspotensial. Sykepleiefaglige ledere må bidra til at samarbeidsklima kan utvikles, det må være kultur for samarbeid og respekt for alle fags bidrag. For å komme dit må sykepleiere stå frem som faglig dyktige og praksis må være kunnskapsbasert. Sykepleiere må ha trygghet på eget fag og egen tjeneste for å se på seg selv som likeverdig medlem av et tverrfaglig team. Dette er viktige oppgaver for sykepleiefaglige ledere. En arena vil være samarbeid med høyskoler og universitet som utdanner sykepleiere på ulike nivå. Det å skape nettverk med andre institusjoner både her i landet og i utlandet, kan bidra til utvikling. Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark 19. årgang nr. 1 februar 2005 KLINISK SYGEPLEJE Sykepleiefaglig ledelse nødvendig. Mitt fokus har vært noen aspekter ved sykepleiefaglig ledelse i sykehus, men områdene faglig forsvarlighet og kvalitet vil ikke være mindre viktig i kommunehelsetjenesten. Min påstand er derfor at behovet for faglig ledelse vil være viktig i alle virksomheter hvor pasienter trenger sykepleie. Oversykepleierfunksjonen og det å være sykepleiefaglig leder er i utvikling og endret fra tidligere tradisjon og praksis. Med i det sykepleiefaglige lederansvar ligger det muligheter til å ha et sterkt faglig fokus. Det må arbeides for å synliggjøre faget og sykepleietjenestens bidrag i pasientbehandlingen. Videre må det arbeides på synliggjøring av kvalitet og å gjøre sykepleiepraksis kunnskapsbasert. Det å planlegge og gjennomføre forskning og fagutvikling er en viktig oppgave. Avdelingssykepleierfunksjonen er endret, ansvarsområdet er utvidet. Derfor trengs det nå mer kompetanse og en faglig sterk oversykepleier for å ivareta ansvaret. En virksomhets lederteam skal utarbeide strategi og beslutte hvordan enheter kan drive effektivt. Sykepleieledere utfordres til å tenke nytt og gi faglige begrunnelser for sine standpunkter. Når sykepleieledere er del av et slikt lederteam, er det muligheter for å bli hørt på faglige argumenter slik at rammene blir gode og at faglig forsvarlig praksis sikres og ytelsen til pasientresultatet blir det best mulige. Mulighetene finnes er vi kompetente nok og tilstrekkelig modige til å gripe dem? Oversykepleier, kandidat i sykepleievitenskap Grete Wærriø Kreftforeningen 0027 Oslo LITTERATUR 1. Stortinget. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. lov nr 61, Oslo Norges offentlige utredninger. Pasienten først! Ledelse og organisering i norske sykehus. NOU 1997:2. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykking. 3. Brandvold EB. Oversykepleier i en enhetlig ledelsesmodell Muligheter og utfordringer. Sykepleien 2003, 91 (18): Krøll V. Le-del-se om faglig ledelse i og af sygepleje. Klin Sygepl 2004; 18 (2): Nygard K-H. Lisbeth Nordmann Fagsjef med solid bakgrunn for egne meninger. Sykepleielederen 2002; (4): 10-2.

6 6. Berge AW, Mathisen L, Skogstad A. Avdelingssykepleieren fra arbeidsleder til økonom og fagansvarlig? Sykepleien 2002; 90 (13): Nygard K-H. Det er en skjebnetime for sykepleierfaget! Sykepleielederen 2002; (4): Linden L. Sygeplejerskens organisatoriske indplacering i ledelsesstrukturen. I: Bydam J, Weinreich C (eds): Organisering af ledelse af sygeplejen. København: Nyt Nordisk Forlag; Nortvedt MW, Hanssen TA, Wahl A. Metodisk mangfold. Kritikken mot evidensbasert sykepleie debatt eller akademisk øvelse? Sykepleien 2004; 92 (15): Solberg J, Petersen S. Amerikanske forskere har rapportert Evner sykepleierstudenter å vurdere vitenskapelig informasjon i helsenyheter? Sykepleien 2004; 92 (15): Stortinget. Lov om helsepersonell m.v. nr 64. Oslo Martinsen K, Boge J. Kunnskapskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien 2004; 92 (13): KLINISK SYGEPLEJE 19. årgang nr. 1 februar 2005 Kopiering ikke tilladt Munksgaard Danmark

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Fagdag 19. november 2010 Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver Fagavdelingen Standarder i klinisk sykepleie - et bidrag i kvalitetsutviklingen?

Detaljer

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund «Ledere - aktører for endring Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Vi er mange og vi er viktige!!! 6000 ledere med sykepleierbakgrunn i alle deler og nivåer i helsetjenesten Ledere er avgjørende

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Utfordringsbildet: Færre ledere til flere medarbeidere: Resultater og utfordringer Betydning av ledelsesstil

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Sammenslåing av to avdelinger innen psykisk helsevern

Sammenslåing av to avdelinger innen psykisk helsevern Utviklingsprosjekt Sammenslåing av to avdelinger innen psykisk helsevern Nasjonalt topplederprogram Kull 9, høst 2010 Mette Bengtson Bakgrunn og organisatorisk forankring av prosjektet Ved Lovisenberg

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen

Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen Utviklingsprosjekt Faglig ledelse i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen Nasjonalt topplederprogram 20.04. Margaretha Dramsdahl 1 Bakgrunn Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen har eksistert som samlet organisasjon

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter Nasjonalt topplederprogram Randi Hansen Vikhammer vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Barne- og ungdomsklinikken består

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Siren Hoven Avdelingsleder Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset

Detaljer

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for de krav og regler

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M.

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M. Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram Elin M. Skei Skien, 4.11.2011 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget.

Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget. INTERN UTLYSNING Stillingene lyses ut med forbehold om behandling av organisasjonsplanen i Klinikk for intern service i arbeidsmiljøutvalget. Ansatte med mulig rettskrav* til stillingene må melde sitt

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23.4.2014

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk Handlingsplan for lukking av avvik og forbedringsområder etter en intern revisjon av intern styring og kontroll av det arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ i perioden

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk Nasjonalt topplederprogram Hege Rolstad Skjæveland Sandnes, 26.1.2016 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Ifølge Nasjonal helse-

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer