Nordisk språk og litteratur - bachelorstudium

Transkript

1 Studieprogram B-NSPRÅKL, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:35 Nordisk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i nordisk språk og litteratur Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Institutt for språk- og kulturvitskap (IKS) har studietilbod innanfor dei klassiske humanistiske skulefaga historie, religion, engelsk og nordisk. Ein bachelor frå IKS er ein treårig universitetsgrad som er sett saman av to av desse faga - eit djubdefag (80 studiepoeng) og eit breiddefag (60 studiepoeng). I tillegg kjem forprøvane ex.phil og ex.fac, som er obligatoriske, og dessutan 20 studiepoeng i valfrie emne. Til saman blir det 180 studiepoeng. Du vel dei to faga du ynskjer å studera (dybdefag og breiddefag) alt det første året, og følgjer dei parallelt gjennom heile studieløpet. På den måten dreg faga vekslar på kvarandre og styrkjer kvarandre. Læringsutbytet vil variera alt etter kva kombinasjon av fag og emne du vel (les meir om læringsutbyte under dei enkelte emna). Evna til korrekt og medviten bruk av kjelder står sentralt i den vitskaplege tradisjonen, same kva fagkombinasjon du tek. Du vil også få trening i å presentera fagstoffet skriftleg og munnleg. Ein bachelor i nordisk språk og litteratur inneber at nordisk er fordjupingsfaget ditt (80 studiepoeng). Studiet er eit fagleg fundament for kunnskap om nordiske språk (særskildt norsk) og nordisk litteratur, i fortid og samtid. Eit overordna mål er å gjera deg i stand til å analysera ulike typar tekstar på ein fagleg kompetent måte, slik at du syner ei grundig forståing av eit utval relevante fagomgrep. Analytisk tekstarbeid og refleksjon over språklege, retoriske og litterære verkemiddel står sentralt i dette arbeidet. Nordisk er eit godt utgangspunkt for tverrfaglege studiar. Som breiddefag kan du velja engelsk, religionsstudiar eller historie. Du kan søkja innpass av andre fag som breiddefag. Læringsutbyte 1. Kunnskap: Bachelorgraden i nordisk språk og litteratur utviklar språk- og tekstrelatert kompetanse, bygd på klassisk og nyare retorisk teori, moderne språkteori og litteraturteori. Studiet gjev også kunnskap om problemstillingar, prosessar, verkemiddel og metodar knytte til språk, retorikk og tekst i vid tyding. Denne kunnskapen stimulerer til ei nyansert forståing av sentrale omgrep. Faget gjev innsikt i korleis retorikk, språk og tekst har utvikla seg i eit historisk og samfunnsmessig perspektiv. Kandidaten får høve til å utvikla ei solid forståing av kva omgrep som språk, tekst og side 1

2 B-NSPRÅKL - Nordisk språk og litteratur - bachelorstudium retorikk inneber, samt kva eigenart kvar av desse har, enkeltvis og i samspel. 1. Ferdigheiter: Kandidaten lærer å skriva, vurdera, analysera og fortolka eit utval ulike tekstar på eit sjølvstendig vis. Dette arbeidet stadfestar og utviklar kunnskapen ein har om dei ulike emna innan nordiskfaget. Kandidaten får den naudsynte kunnskapen om forsking innan fagområda som skal til for sjølv å vera i stand til å oppdatera seg og utvikla kompetansen vidare. Eit mål er å styrkja kvar enkelt sine evner til medvitne val i situasjonar som krev at ein fortolkar, forklarer og tek stilling i ei sak. Refleksjon over eiga fagleg utøving speler ein viktig rolle i dette. 1. Generell kompetanse: Morsmålsfaget er eit dannings- og identitetsfag som rører ved sentrale aspekt av individ, kultur og samfunn. Faglege drøftingar av språk og tekst opnar for eit vitskapleg perspektiv på mellom anna makt, definisjonsmakt og avmakt. Det omgrepsapparatet morsmålsfaget gjev for slike drøftingar kan setjast i høve til både fag- og yrkesetiske problemstillingar. Nordiskfaget tek opp sentrale problemstillingar og løysingar knytte til lesing, skriving, tekst og formidling. Det innbyr slik til å styrkja lesefagleg vekst og formidlingsevne. Arbeidsformer Det faglege arbeidet føregår gjennom førelesingar, seminar, gruppearbeid, individuell rettleiing, sjølvstendige studiar, tekstanalysar og skriveprosessar; samt munnlege og skriftlege øvingar. Det blir oppretta grupper for kollokvieverksemd i høve gruppeinnleveringane, og oppmoda til ytterlegare kollokvieverksemd utover det. Vurderingsformer Kunnskap og ferdigheiter blir formelt og uformelt vurdert undervegs og ved slutten av kvart emne (sjå Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger 2.f.). For nærare presisering av vurderingsformer, sjå kvart enkelt emne slik det blir beskrive i studieplanen. Studieprogrammets normalvariant I utdanningsplanen blir studieprogrammets normalvariant presentert. Denne gjeld korleis fagemne frå semester til semester blir sette saman. Instituttet vil kvart studieår tilby fagemne som skal sikra at studentane kan fylgja denne normalvarianten av studieprogresjon gjennom studieløpet sitt, med atterhald om at det kan bli gjort endringar i dei spesifikke fagemna for kvart år. Basert på dei emna som blir tilbodne, kan studentane også leggja opp til ei anna rekkjefølgje mellom emna enn normalvarianten. Så lenge det blir teke omsyn til dei andre krava i bachelorforskrifta, vil dette bli godkjent, sjølv om det i enkelte høve kan medføra at studiet ikkje kan gjennomførast på tre år. side 2

3 Studieprogram B-NSPRÅKL, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:35 Opptakskrav Generell studiekompetanse. Opptaksinformasjon Søknad via Samordna opptak: Søknadsfristen er 15. april. Emnekombinasjon/studieplan Nordisk språk og litteratur - bachelorprogram (Oppstart Høst 2011) År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske emner NOR130 Språk og historie 10 NOR120 Tekst og historie 10 EXP100 Examen philosophicum 10 NOR110 Språkstruktur 10 NOR140 Tekst og sjanger 10 NOR150 Språk og litteratur i teori og praksis 10 EXF100 Examen facultatum - Humaniora 10 Valg av breddefag Engelsk breddefag ENG130 Andre stemmer - Global engelsk litteratur 10 ENG140 Engelsk fonetikk og intonasjon 10 ENG100 Innføring i engelsk språk 10 ENG165 En introduksjon til USA 10 ENG180 Engelsk språkbruk med didaktikk 10 ENG105 Britisk litteratur 10 Religion - breddefag REL150 Religionshistorie 10 REL120 Religion og kunst 10 REL100 Bibelen 10 side 3

4 B-NSPRÅKL - Nordisk språk og litteratur - bachelorstudium År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP REL110 Kristendommens historie og troslære 10 REL140 Etikk og fagdidaktikk 10 REL130 Religionsvitenskap, norrøn religion og alternativ spiritualitet 10 Historie - breddefag HIS180 Trusler mot demokratiet 10 HIS115 Senmiddelalder- og tidlig nytidshistorie HIS100 Moderne historie HIS105 Nyere historie HIS120 Urban- og regionshistorie med fagdidaktikk 10 HIS110 Antikk og middelalderhistorie til ca Nordisk språk og litteratur - bachelorprogram (Oppstart Høst 2010) År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske emner NOR110 Språkstruktur 10 NOR140 Tekst og sjanger 10 NOR150 Språk og litteratur i teori og praksis 10 Valg av breddefag Engelsk breddefag ENG100 Innføring i engelsk språk 10 ENG165 En introduksjon til USA 10 ENG180 Engelsk språkbruk med didaktikk 10 ENG105 Britisk litteratur 10 Religion - breddefag REL100 Bibelen 10 REL110 Kristendommens historie og troslære 10 REL140 Etikk og fagdidaktikk 10 REL130 Religionsvitenskap, norrøn religion og alternativ spiritualitet 10 Historie - breddefag side 4

5 Studieprogram B-NSPRÅKL, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:35 År 2 År 3 Kode Emne SP HIS100 Moderne historie HIS105 Nyere historie HIS120 Urban- og regionshistorie med fagdidaktikk 10 HIS110 Antikk og middelalderhistorie til ca Nordisk språk og litteratur - bachelorprogram (Oppstart Høst 2009) År 3 Kode Emne SP 5 6 Obligatoriske emner NOR250 Språk i utvikling/tekst og kontekst 10 NOR350 Nordisk fordjuping med bacheloroppgåve 20 Valg av breddefag Engelsk breddefag ENG105 Britisk litteratur 10 Religion - breddefag REL130 Religionsvitenskap, norrøn religion og alternativ spiritualitet 10 Historie - breddefag HIS110 Antikk og middelalderhistorie til ca Hva kan du bli Ved å studera morsmålsfaget nordisk, får ein høve til å utvikla betre evner til refleksjon, formidling, forståing, språkmedvit, kommunikasjonsevner og slutningsevne. Morsmålsfaget myndiggjer den enkelte ved å tilby eit betre omgrepsapparat for kommunikasjonsforståing, identitetsdefinisjon og samhandling. Systematisering og drøfting av språkhandlingar med den symbolikk og makt dei kan bera, gjev klårare tankar og færre misforståingar. Morsmålsfaga si rolle er å fungera som det grundigaste nivået av arbeid med tekst, refleksjon og kommunikasjon. Slikt arbeid er eit godt utgangspunkt for lettare tileigning av kompetanse innan dei fleste yrke. Ein bachelorgrad i nordisk språk og litteratur er ei hovudsakleg akademisk utdanning, og ein føresetnad for studiar av faget på høgare nivå. Utdanninga kan gjera deg kvalifisert til opptak på mastergraden i lesevitskap ved IKS. Ho kan også nyttast som del av ein formell kompetanse til undervisning i norsk, ettersom ho kvalifiserer deg for opptak på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU er eit embedsstudium som gjer det mogleg å bli tilsett i grunnskulen eller den vidaregåande skulen og nytta yrkestitlane lærar eller lektor. Ein lektor har mastergrad. Lektorprogrammet til UiS er eit femårig løp, der PPU (som for seg sjølv er eit års fulltidsstudium) side 5

6 B-NSPRÅKL - Nordisk språk og litteratur - bachelorstudium er integrert i ein mastergrad. Emneevaluering Evalueringar er ein sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. IKS gjennomfører studentevaluering av undervisninga i form av tidlegdialog kvart semester og sluttevaluering av minst to emne innan kvart fag i løpet av eit studieår. For begge desse evalueringane har Kvalitetskontoret utvikla rettleiingar, malar og skjemaforslag. Utenlandsopphold Internasjonalisering er eit satsingsområde ved UiS. I dagens samfunn er det viktig å få kunnskap og erfaring som gjev perspektiv utover nasjonale verdiar. UiS har samarbeid med fleire høgskular og universitet i land over heile verda (sjå oversikt på UiS sine nettsider). Studentar som ønskjer det, har høve til studiar ved ein lærestad i utlandet, som ein del av graden sin ved UiS. Dette blir det spesielt lagt til rette for i 3. semester (hausten 2. studieår). Praktisk informasjon Timeplanar blir utarbeidde fram mot semesterstart og lagde ut på nettet, samt på det nettbaserte læringssystemet It s Learning. Alle studentar ved UiS får ein brukarkonto på It s Learning, og pliktar å halda seg orienterte om fagrelatert og administrativ informasjon som blir lagt ut der. Kontaktinformasjon Humanistisk fakultet 4036 Stavanger Tel side 6