Selbu kommune. Sak 06/ / STES Dok:12312/07. Helse- og sosialplan. Selbu kommune. Foto: Debbie Spets

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selbu kommune. Sak 06/01087-53 / STES Dok:12312/07. Helse- og sosialplan. Selbu kommune. Foto: Debbie Spets"

Transkript

1 Selbu kommune Sak 06/ / STES Dok:12312/07 Helse- og sosialplan Selbu kommune Foto: Debbie Spets

2 INNHOLD: FORORD side 3 SAMMENDRAG side 3 1. INNLEDNING side Lovgrunnlag side Resultatvurdering side Mandat og prosess side Nasjonale mål og styringsdokument side Verdier og aktuelle kommunale planer side Administrativ organisering av helse- og sosialtjenestene side Demografi og andre utviklingstrekk side PLANENS FOKUSOMRÅDER side Verdier og etikk side Folkehelse og forbygging side Kvalitetsutvikling side Kompetanse side Brukermedvirkning side Samhandling side Frivillighet sdie FAGLIGE TJENESTER side Innledning side Samfunnsmedisinske oppgaver side Tjenester til barn og unge side Tjenester til voksne side Tjenester til eldre side Økonomiske rammebetingelser side Forslag ny organisasjonsmodell side ØKONOMI 4.1. Økonomiske rammebetingelser side Økonomiske konsekvenser sdie ORGANISERING AV SEKTOR HELSE OG SOSIAL side HANDLINGSPLAN side

3 7. FORORD Selbu kommune skal sikre innbyggerne nødvendige helse- og sosialtjenester, være pådriver overfor andre sektorer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen skal arbeide for å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. SAMMENDRAG Til grunn for helse og sosialplanen ligger vedtak i Hovedutvalg for helse-, omsorgs- og sosialtjenestene vedtak i sak 060/06. Vi erkjenner at det alltid er behov for endring i hvordan vi yter tjenestene, hvordan vi utnytter tilgjengelige ressurser og kompetanse og hvilke prioriteringer som gjøres. Det er lagt vekt på at planen skal preges av helhetstenking. Vi skal lære av erfaringer, egne og andres. Helse- og sosialplanen bygger på følgende prinsipper: Brukeren er i fokus og har reell medvirkning. Tjenestene fremstår som samordnet, fleksible og med rett kompetanse. Det legges vekt på forebygging. Arbeidsmiljøet er i fokus. Ledere skal ha reell myndighet. Helse- og sosialplan anviser veivalg i tråd med disse prinsippene, statlige føringer og utviklingstrekkene i perioden. Befolkningsfremskrivninger og andre samfunnsendringer får stor betydning for hvordan kommunen skal innrette sine fremtidige helse- og sosialtjenester. Vesentlige momenter for kommunenes tjenesteproduksjon i de kommende årene: Et samfunn med sterkere pasientrettigheter og krav om større valgfrihet Brukermedvirkning utvikles som arbeidsform. Sterkere partnerskap mellom det offentlige, familien og lokalsamfunn Etablering av NAV i kommunen Konsekvenser av demografiske endringer Konsekvenser av den medisinske utvikling Nye og yngre brukergrupper med stort behov for bistand og tilrettelagte boliger Konsekvenser av reformer innen psykisk helsevern og rusomsorgen Tilpassede boliger for utviklingshemmede Økende krav til dokumentasjon av kvalitet og hvordan vi kvalitetssikrer Endrede kompetansebehov, mer flerfaglighet og krav til samarbeid faggrupper mellom. Økende grad av spesialisering av tjenestene vil kreve mer kompetanse og ressurser til integrerende og samarbeidsutviklende prosesser. Evne til raskt å omstilling og endring

4 For å møte disse utfordringene skal vi ha fokus på følgende områder: Kvalitet og kvalitetsutvikling. Verdier og etikk. Folkehelse og forebyggende arbeid. Kompetanse. Brukermedvirkning. Samarbeid og samarbeidsmetoder. Planen deler tjenestene i tre hovedområder: Barn og unge Voksne Eldre Selbu kommunes helse- og sosialtjeneste ivaretar kvalitetskrav i tråd med nasjonale føringer. Dette forutsetter: Trygge og sikre tjenester. God kvalitet. Helhetlig og effektiv bruk av kompetanse. Tilgjengelighet. Virkningsfulle / har effekt. Inkluderende, stor grad av brukermedvirkning. Organisering slik at ressurser blir brukt på en effektiv måte. Målene med helse- og sosialplanen: 1. Peke på utfordringer innen planens nedslagsfelt og beskrive ønsket utviklingen. 2. Bedre samarbeidet, samhandling og kompetanseflyt i organisasjonen og i forhold til andre samarbeidspartnere. Dette sikrer vi ved: Informasjon Det skal være lett for kommunens innbyggere å skaffe seg nødvendig informasjon når de trenger det. Nødvendig informasjon om tjenestetilbud og rettigheter innen helse,- omsorg, og sosialtjenesten er koordinert. All kommunikasjon er basert på likeverdighetsprinsippet. Nødvendig informasjon finnes på kommunens hjemmeside og i papirversjon. Kvalitet Definisjon: Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov. En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene. En slik definisjonen av kvalitet tar utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle tjenestene. Kvalitet og dermed kvalitetsindikatorer kan grupperes fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse, som vist i figuren under

5 Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til enheten (strukturen) som produserer tjenesten, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Tjenestekvalitet er egenskaper ved tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekning som er oppnådd ved hjelp av tjenesten. Kompetanse Kommunen skal sørge for utfyllende og riktig kompetanse i rett tid og på rett sted. Dette forutsetter at alle tjenesteytere må vite hvilken kompetanse som finnes hvor i kommunen, og at de gjør bruk av denne ved behov, slik at helhet og samordning vises i tjenestene. Kompetansebygging og rekruttering vil være sentrale oppgaver i årene som kommer. Kompetansebygging skal skje på alle nivå ved basisopplæring til ufaglærte, øke antall lærlingplasser for å kunne rekruttere nye helsefagarbeidere, øke spesialkompetansen i høyskolegruppene og tilrettelegge for rekruttering av nye medarbeidere med gode kvalifikasjoner. Samhandling Brukere som mottar tjenester fra flere faggrupper, og som har behov for individuelle planer skal ha dette. Alle som har en individuell plan skal ha en kontaktperson / koordinator. Dette for å kvalitetssikre koordineringen av tjenestene og gjøre det enklere for bruker og dens pårørende. Kommunen skal sikre etablering av tverrfaglige grupper der dette er nødvendig. Forebyggende arbeid overfor barn og unge Barn og unges behov for noe ekstra skal tidlig identifiseres. De som skal identifisere behovet må være der barna og ungdommen er. Det er en utfordring å samordne arbeidet der det ikke er eller skal utarbeides en individuell plan. Godt forebyggende arbeid tar tid og har en kostnad men er ressursbesparende på sikt. Etablering av tverrfaglige team ved alle barnehager og skoler skal bidra til å bedre muligheten for tidlig identifisering. Det er viktig at samarbeidet mellom barnehage, skole, helsesøster, barnevern og andre fungere godt

6 1. INNLEDNING 1.1. Lovgrunnlag I henhold til kommunelovens 5 og plan- og bygningsloven 20-1 er kommunen forpliktet til å utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen innenfor sine områder. Det skal også utarbeides samordnede handlingsprogrammer for virksomhetene. Kommunehelsetjenestelovens 1-3a og sosialtjenestelovens 3-1 stiller krav om at helse- og sosialtjenestene skal medvirke i kommunens plan- og samarbeidsorgan. På bakgrunn av denne lovgivningen rulleres Selbu kommunes helseomsorg, og sosialplan for perioden Planen har som formål å bidra til å sikre befolkningen en best mulig helse- og sosialtjeneste, innen rammen av foreliggende og påregnelige ressurser Resultatvurdering Selbu kommune har per dato en god helse- og sosialtjeneste. Innenfor de fleste fagområdene har kommunen god tilgang på personell med ønsket kompetanse. Tjenesten fremstår som lite helhetlig, og dermed greier ikke tjenesten å utnytte tilgjengelig kompetansen godt nok. Samhandlingen på tvers av fag og enheter må bli bedre. For mer inngående kjennskap til helse- og sosialtjenesten vises det til egen evalueringsrapport fra mai Mandat og planprosess Hovedutvalg for helse-, omsorgs- og sosialtjenestene vedtok i sak 060/06 å utarbeide en handlingsplan for sektor helse og sosial med følgende mål: Omsette statlige og egne føringer og målsettinger til praktisk handling. Dimensjonere tjenestene slik at vi oppfyller lover og forskrifter, og slik at vi kan gi et helhetlig tilbud. Det skal pekes på eventuell behov for økning i tjenestetilbudet fram mot år 2015, med tanke på veksten i etterspørsel etter tjenester, basert på framskriving av prognoser om befolkningsutvikling og den samfunnsmessige utvikling vi kjenner i dag. Foreslå en modell for tildeling av tjenester basert på rettferdighet, forutsigbarhet og som i større grad skiller de som tildeler fra de som gir tjenester. Foreslå en organisering av tjenestene som legger til rette for å gi et godt faglig tilbud, hvor oversikt, nærhet og mulighet for god ledelse og godt arbeidsmiljø ivaretas. Herunder å avklare hva som ligger til lederfunksjonen på de ulike nivåene, hvilke støttefunksjoner som trengs og hvor disse skal organiseres mv. Hovedutvalget har lagt vekt på at planen preges av helhetstenking

7 Planprosessen har vært lagt opp slik at mange personer har hatt mulighet til å komme med synspunkter på dagens drift og morgendagens utfordringer. Selve planarbeidet ble gjennomført på tre dager av ei oppnevnt arbeidsgruppe Nasjonale mål og styringsdokument Lover Kommuneloven av Lov om sosiale tjenester av Lov om barneverntjenester av Lov om helsetjenesten i kommunen av Forskrifter og rundskriv av vesentlig betydning Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001) Forskrift om individuell plan (2005) Samarbeid mellom tjenesteytere som gir tilbud til barn og unge under 18 år med nedsatt funksjonsevne bruk av individuell plan (Rundskriv I-3/2004) Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier rundskriv Q-25/2005 BFD Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 2003, Veileder IS-1201 Sosial og Helsedirektoratet Selbu kommunes helse-, omsorgs- og sosialtjenester ytes med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og barnevernsloven med forskrifter. Kommunen er også pliktig til å oppfylle kravene i kvalitetsforskriften som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Saksbehandlingsreglene og veiledningen knyttet til disse blir derfor sentrale når det gjelder tjenesteyting til kommunes innbyggere. Avgjørelser om tildeling av helse og sosialtjenestene skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Dette gjelder for eksempel tildeling av praktisk bistand og opplæring i hjemmet, omsorgslønn, avlastningstiltak, støttekontakt, plass eller tjenester i sykehjem, bolig eller annen boform med heldøgns omsorgstjenester, hjemmesykepleie, sosialhjelp og barnevernstiltak Statlige styringsdokument Gjennom St.melding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, signaliserer regjeringen framtidige hovedutfordringer for den kommunale omsorgstjenesten. Meldinga er et godt hjelpemiddel for at kommunene, på kort og noe lengre sikt, har mulighet til å utarbeide nødvendige strategier. 2 forhold står i fokus; 1. Nye brukergrupper og. 2. Vekst i antall innbyggere med høy alder. Andre statlige styringsdokument med betydning for helse- omsorg og sosialtjenestene: St. melding nr. 40 ( ) Om barne- og ungdomsvernet. St. melding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer

8 St. melding nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge. St. melding nr. 21 ( ) Ansvar og meistring mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk. St. melding nr. 35 ( ) Velferdsmeldinga. St. melding nr. 47 ( ) Gjennomføring av reform for psykisk utviklingshemmede. NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial og helsetjenestene. NOU 2001: 22 Fra bruker til borger. NOU 1995: 34 Levekår for psykisk utviklingshemmede. Rapport fra Sosial- og helsedirektoratet 20061S-1368 Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren. Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) kapitell 6, Nasjonal helseplan ( ). Rapport IS-1315 Brukermedvirkning Psykisk helsefelt. Rundskriv IS-5 (2006) Oppfølging av barn til psykisk syke og eller rusavhengige foreldre. Veileder IS-1332 Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Veileder IS-1/2007 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for Storingsproposisjon nr. 67( ) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren I tillegg er det en rekke andre stortingsmeldinger, handlingsplaner, NOUèr og andre dokument som er relevante for utvikling av tjenesteområdet Verdier og aktuelle kommunale planer Verdiplattform for Selbu kommune. Selbu kommune har en verdiplattform som bygger på kommunens samspill for fornøyde innbyggere og stolte ansatte: Engasjement Positivitet Respekt Omtanke Åpenhet Utvalgte kjerneverdier er viktige elementer for å utvikle en dynamisk og framtidsretta kultur. Kulturen vil gjenspeile hvilke verdier og normer som skal være rådene i arbeidet med å skape gode resultater innen tjenesteproduksjonen med hensyn til service, kvalitet og effektivitet. Kjerneverdiene vil også være førende i kommunens personalpolitikk for å rekruttere, utvikle og beholde riktig kompetanse Kommunale planer Kommuneplanens samfunnsdel er inndelt i åtte satsningsområder. For hvert av satsningsområdene er det vedtatt egne mål. Generelt vil alle satsningsområder berøre fagfeltet, men spesielt - 8 -

9 satsningsområde F. Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial. Følgende mål er vedtatt for dette satsningsområdet: Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etableres botilbud ut fra brukernes ønsker. Selbu har et sett av planer som i prinsippet er styrende for driften. Mange av dagens planer for fagområdene er av eldre dato. Noen nye er kommet til. Vi har ikke vært flinke nok til å styre etter vedtatte planer og vil heretter rapportere gjennom årsmeldinga hvilke planer som må oppdateres og hva vi har oppnådd / resultatmål. Her er et utvalg av overordna planer og fagplaner: Årsbudsjett Økonomiplan Kommuneplan Virksomhetsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2005). Plan for helsemessig og sosial beredskap (2006). Smittevernplan (2004). Ruspolitisk handlingsplan ( ). Psykiatriplan og rullering av denne (2007). Den gode oppvekst ( ) Administrativ organisering av helse- sosialtjenestene. Sektor helse og sosial har i dag uklare ansvarsforhold, for stort kontrollspenn for ledere, liten grad av samordning av merkantile ressurser og en svært fragmentert tjeneste på alle plan (vises til statusrapport mai 2007). Ny organisering innebærer derfor en reduksjon av antall ledernivå fra 3 til 2, ingen enhet skal vesentlig flere enn 30 medarbeidere (dvs. kontrollspennet er betydelig mindre), fagressursene samordnes og det blir kun en koordinerende instans, nemlig sektor. Her samles også alle merkantile tjenester. Det etableres egen Brukerkontor som skal fatte alle vedtak om pleie- og omsorgstjenester og støttekontakt. I løpet av 2. kvartal 2008 blir det etablert NAVkontor i Selbu. Økonomisk sosialhjelp, startlån, tilskudd til utbedring av bolig og bostøtte vil bli en del av NAV. Erfaringer viser at det ofte er ledelse og ikke en valgt organisasjonsform som har betydning for hvorvidt en lykkes. Gode leder lykkes med det meste. De bidrar til et godt arbeidsmiljø, lavt sykefravær, fornøyde brukere og at driften skjer i samsvar med vedtatte rammer. Tjenesten er opptatt av at følgende vektlegges når ny organisasjonsmodell vedtas: Avklare kontrollspennet for den enkelte leder kan ha. Merkantile og administrative oppgaver utføres av egne medarbeidere. Ledere gis veiledning i egen ledelse, basert på faktiske lederutfordringer. Ledelse aksepteres av de ansatte. Ledere som ansvarliggjør medarbeiderne gjennom myndiggjøring, slik at de får ansvar og utøver faglig skjønn i daglig møte med brukeren. Ledere som korrigerer og som vil bli korrigert. Ledere som er nærværende. Lederavtaler og stillingsbeskrivelser som viser hvilke forventninger som stilles fra arbeidsgiver, og hva en leder/medarbeider kan forvente av arbeidsgiver. Ledere som er godt kjent med lov og avtaleverk

10 Ledere som har kompetanse til å endre og utvikle tjenesten i tråd med utfordringer, forventninger. Ledere som trives i samspillet med politikk og administrasjon. Slik er sektor helse og sosial organisert i dag: Slik er ny organisering av sektor helse og sosial (hovedstruktur): 1.7. Demografi og andre utviklingstrekk Framskriving av folketall Selbu vil i perioden fram til 2025 ha en lav befolkningsvekst (Kilde: SSB) Aldersfordeling : 0-6 år 7-15 år år år år år år 90 år

11 (Kilde: SSB) Fra nasjonalt hold er det befolkningsutvikling i den eldste del av befolkningen som har ført til diskusjoner om hvordan kommunene bør planlegge pleie- og omsorgstjenestene. Framskrivingstallene for Selbu viser en klar reduksjon i antall eldre over 80 år fram mot Også antall eldre over 90 år vil synke. Fra 2025 vil antall eldre 80 år og eldre igjen begynne å øke. De neste årene vil altså bli preget av en klar reduksjon i antall eldre. Hvordan dette vil påvirke fagfeltet er vanskelig å forutse all den tid kommunen vil måtte påregne ny oppgaver. Blant annet ser vi at antall yngre med behov for tjenester og da ofte omfattende tjenester, øker. Selbu har i dag sammenlignet med andre kommuner en eldre befolkning. Andel eldre over 80 år og over er 7.4 %, mens landssnittet er 4.7 % og fylkessnittet er 4.4 %. Selbu har også færre barn og unge i aldregruppen 0-18 år, enn landsnittet og fylkessnittet. Prosentvis fordeling; Selbu 23.6 %, landssnittet 25.1 % og fylkessnittet 24.7 %. Bosettingsstrukturen i Selbu viser at 20.8 % av befolkningen bor i tettsteder. Dette er godt under både landsnittet (74.5 %), fylkessnittet (75.4 %) og kommunegruppa (42.7 %). For å sikre en framtidig effektiv helse- og sosialtjeneste må kommunen også ha fokus på hvilke konsekvenser boligutvikling har for tjenestetilbudet Utviklingstrekk Dette vil påvirke tjenesteproduksjonen i planperioden: Større krav til dokumentasjon og kvalitetssikring. Bruk av teknologi som verktøy for saksbehandling, dokumentasjon og samhandling. Konsekvenser av medisinsk utvikling og spesielt forholdet til spesialisthelsetjenesten. Behov for endra og effektiv bruk av kompetanse. Ledere som evner og har mulighet til å lede. Innbyggere / brukere som er rettighetsfokusert og ønsker valgmuligheter. Større grad av brukermedvirkning / styring. Demografiske endringer og konsekvensen av dette. Flere yngre brukere med behov for omfattende tjenester i tilrettelagt bolig. Bruk av tekniske/teknologiske hjelpemidler for å kompensere funksjonstap. Fokus på partnerskap kommune, familie og lokalsamfunnet. NAV-etablering og samhandling. Konsekvenser av rus- og psykiatrireformer. Grad av samhandling mellom de ulike fag-/tjenesteområdene innen totalkommunen

12 2. PLANENS FOKUSOMRÅDER 2.1. Verdier og etikk. Fagområdets verdigrunnlag bygger på kommunens overordna verdiplattform og etiske verdier som er forankret i lovverk og i de yrkesetiske retningslinjene som gjelder for de ulike yrkesgruppene. Alle ansatte skal være godt kjent med verdiplattform og etiske retningslinjer. Fagområdet kjennetegnes ved åpenhet og fleksibilitet. Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunen å sikre nødvendig helsehjelp og har som krav at tjenestene skal ytes individuelt. All hjelp skal ta utgangspunkt i det individuelle og bygge opp under enkeltmenneskets mulighet til egenmestring. Alle tjenester skal ytes på det laveste effektive tjenestenivå. Det vil si å yte etter evne og motta etter behov. Sosialtjenestelovens hovedintensjon er å bidra til at den enkelte har mulighet til å leve og bo selvstendig og ha mulighet til en aktiv og meningsfull hverdag. Eventuelt i fellesskap med andre. Lovens intensjon har vært førende for mange av reformene som er kommet de siste årene og skal også være førende for eldreomsorgen. Fagområdet skal som en viktig del av dialogen med brukerne gjennomføre brukerundersøkelse annet hvert år. Et klart mål er at innen 2010 skal alle fagområdene gjennomføre slike brukerundersøkelser Folkehelse og forebygging. Folkehelsearbeid skal drives på alle plan og innarbeides i alle samfunnsdeler. Kommunens målsetning er å bidra til selvopplevd god helse ved å forebygge framfor å reparere. Det skal tenkes samfunnsmedisin i et tverrfaglig samarbeid slik at det bidrar til god informasjon til befolkningen om konsekvenser av livsstil. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i å forebygge psykiske og fysiske plager og lidelser hos gravide, barn og ungdom, gjennom veiledning, rådgivning, nettverksarbeid og helsekontroller. Tjenesten skal fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel, utviklingsavvik og antisosial atferd. Ved behov skal det henvises til utredning og behandling, iverksette spesielle tiltak, bidra til samarbeid om tilrettelegging av støttetilbud og informere om tiltak fra andre instanser. Derfor blir tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid et viktig og nødvendig satsingsområde for tjenesten. Etablert samarbeid med barnehage, skole, pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, fysio- og ergoterapitjenesten, legetjenesten, pleie- og omsorgstjeneste og tannhelsetjenesten videreutvikles. Alle er viktige aktører i det forebyggende arbeidet. Spesielt er skolen en viktig arena. Det er en stor utfordring å samordne den kompetanse som finnes hos de ulike aktørene, og å etablere forpliktende nettverk. Et tett samvirke er viktig for å styrke den samlede kompetansen og for å ha et apparat å spille på når det blir avdekket problemer og behov for videre oppfølging. Forebygging handler ofte om å styrke enkeltpersoners forutsetning og derved minske ulike barrierer. Fokus på forebygging vil ofte bidra til å redusere eller utsette fremtidige omsorgsbehov, først og fremst gjennom:

13 Sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Styrke enkelindividets forståelse og mulighet til egenomsorg. Tiltak som kan styrke og utvikle sosiale nettverk og fellesskap. Universell utforming av bygning og omgivelser. Ulykkesforbyggende og voldsforebyggende tiltak. Miljøretta helsevern omfatter alle miljøfaktorer som kan ha betydning på folks helse og trivsel. Selbu kommune sitt miljøretta helsevern arbeider med de faktorene i miljøet som til en hver tid har direkte eller indirekte virkning på helsa. Det kan være biologiske, kjemiske, fysiske eller sosiale. Overordna ansvar tilligger kommunestyret, som igjen har delegert vedtaksmyndigheten til kommuneoverlegen. Vi fører tilsyn gjennom rettledning og godkjenning, og i samband med saksbehandling av søknader. Det er av stor betydning at tjenesten gis mulighet til å komme inn på et tidlig stadium, f.eks ved planlegging av nye bygg. Arbeidsområder: Godkjenning av barnehager og skoler. Psykososiale forhold. Inneklima. Hygiene, renhold og vedlikehold. Smittevern. Førstehjelp. Sikkerhet og helsemessig beredskap. Støy, lys. Drikkevatn. Avfall. Røykfritt innemiljø der allmennheten har adgang. Svømmebasseng, helsestudio og badeplasser. Solarier og frisørsalonger. Tilsyn med campingplasser og overnattingsbedrifter. Forurensing til vann, jord og luft. Skadedyr og insekter. Hold av dyr. O.l. For å utnytte den tverrsektorielle planarenaen i folkehelsearbeidet er det viktig at helsetjenesten utvikler sin rolle som helsefaglig bidragsyter i plan- og beslutningsprosesser Kvalitetsutvikling. Internkontrollforskriften pålegger kommunene å sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Kunnskap om de krav som myndighetene stiller til virksomheten blir følgelig av sentral betydning. Melding om uønskede hendelser (avvik), behandling av disse, og påfølgende korrigerende tiltak er sentrale elementer i et internkontrollsystem. Formålet med avviksrapprotering er forbedring ved læring av egne feil. Avvik skal lukkes på lavest mulig nivå, samtidig som avvikene rapporteres oppover i organisasjonen. Virksomhetens forbedringsarbeid avhenger mye av medarbeidernes mulighet til å se melding om avvik og uønskede hendelser som et bidrag i dette arbeidet. Den som melder avvik må være oppdatert og orientert om behandlingen av sine avvik og effekten av meldingene i virksomhetens forbedringsarbeid. Tjenesten skal etablere et kvalitetssystem som sikrer at ansatte har nødvendig kunnskap om de myndighetskrav

14 som regulerer praksisfeltet. Det skal lages et administrasjonssystem som dekker lederes behov for å kommunisere innholdet i internkontrollsystemet med de standarder og krav som gjelder for egen avdeling / tjeneste til egne medarbeidere, enten det er i form av planer, beskrivelser, prosedyrer eller annen skriftlig dokumentasjon. Et slikt system skal sikre informasjonsflyten og gir lederen løpende dokumentasjon og statistikkframstilling for bruken av systemet helt ned på medarbeidernivå. Tjenesten skal bedre kvaliteten ved: Framtidsretta planlegging. Analysering av brukerundersøkelser. Etablere en kultur som kjennetegnes av samhandling. Et internkontroll /kvalitetssystem som brukes aktivt av alle. Kompetanseheving og rekruttering. Ha et system for varsling som skaper trygghet for den som varsler Kompetanse. Mest sannsynlig vil arbeidet med å beholde og rekruttere personell med nødvendig kompetanse bli en av de største utfordringene framover. Vi ser i dag en sterk spesialisering innenfor alle fagområdene og dermed økt kompleksitet som krever betydelig samhandlingskompetanse innen tjenesteområdet og overfor andre samarbeidspartnere. Dette for å sikre kvalitative gode tjenester på en helhetlig og koordinert måte i forhold til tjenestemottakerens behov. Den medisinske utviklingen endrer seg i raskt tempo, innbyggernes forventninger likeså. Dette vil kreve stor omstillingskompetanse hos ledere og ansatte. Fokus på samhandlings- og omstillingskompetanse skal synliggjøres gjennom vedtatte opplæringsplaner

15 Den faglige kompetansen skal sikres gjennom identifisering av hvilken kompetanse tjenesten vil trenge på kort og lang sikt. Men like viktig er det at tilgjengelig kompetanse blir brukt fleksibelt og styrt av brukerbehov. Tjenesteområdene skal utarbeide en kompetanseplan som rulleres hvert år. Videre er det viktig å fokusere på grunnopplæring for ufaglærte, bevist satsning på lærlinger, tiltak overfor ansatte som ønsker å ta høgskoleutdanning eller videreutdanning. Tiltak som holder sykefraværet på et minimumsnivå og mulighet for økte stillingsandeler vil også bidra til å sikre kompetansen. Selbu kommune skal ha fokus på: Faglig kompetanse og hvordan denne brukes. Ledere og øvrige ansatte med omstillingskompetanse. Samhandlingskompetanse og lagferdigheter. Ansatte og politikere som har fokus på omdømmebygging Brukermedvirkning. Tjenesten skal sikre at brukermedvirkning kommer til syne både på individnivå og systemnivå. På individnivå sikres brukermedvirkning ved å ta brukeren eller dens talsperson aktivt med i innrettingen av tjenesten. Bruk av individuell plan skal benyttes der dette er nødvendig. Ansattes kompetanse, holdninger og bevissthet om brukermedvirkning styrkes. På systemnivå skal brukermedvirkning sikres ved at det annen hvert år gjennomføres brukerundersøkelser og hvor resultatene fører til nye forbedringsmål. Tjenesten skal utarbeide et kvalitetssystem som skal synliggjøre hvordan brukermedvirkningsperspektivet ivaretas. Tjenesten skal kommunisere aktivt med de ulike brukerrådene. Det er viktig at både politikere og ansatte er tydelige på hvilke tjenesteomfang kommunens innbyggere skal kunne forvente av tjenesten. Brukermedvirkning innebærer å: Ha myndighet i saker som angår en selv Være med å definere behovet for informasjon, kommunikasjon, tilbud og tjeneste. Kunne uttale seg om kvaliteten på tjenesten. Være representert i råd og utvalg, samt delta i beslutningsprosesser Samhandling. Samhandling innen tjenesten dreier seg om relasjoner mellom ansatte og mellom ansatt og bruker. Kjennetegnet på god samhandling er at alle arbeider mot felles mål. Ledere og ansatte skal på en systematisk måte legge til rette for en kultur som etterspør samhandling. Hvor godt vi samhandler, avhenger ofte av hvordan vi kommuniserer og at de som skal samhandle har tillit til hverandre. Samhandling kan ikke vedtas, den må etableres gjennom praksis og forutsetter klare spilleregler og nødvendige fullmakter. Ansatte må vite hva de kan og ikke kan, og hva de kan bli bedre på. Arbeidsmiljøet skal preges av åpenhet, et miljø hvor ansatte tør. Ansatte skal oppmunters til å være ærlige, tørre å si fra, tørre å gjøre feil og tørre å melde avvik. Ledere skal her gå foran ved å vise ydmykhet og åpenhet, være bevisste og tydelige. Lederne innen tjenesten har et reelt ønske om å lede. Tjenesten vil legge til rette for samhandling ved å:

16 Tydeliggjøre ledernes myndighet. Oppmuntre og utnytte tverrfaglig kompetanse. Se på mangfold som en styrke. Lære og støtte hverandre. Gi helhetlige og skreddersydde tjenester. Oppmuntre til jobbrotasjon, gjelder også for ledere. Etablere vikarpool Frivillighet. Frivillighet er en bærende bjelke i Selbu kommune, og kommer til uttrykk i de ulike organisasjonenes innsats overfor alle aldersgrupper. Dette er en innsats vi skal ta vare på og legge til rette for. Tjenester som frivillige lag og organisasjoner driver bidrar til økt livskvalitet for innbyggerne. For mange betyr dette at de i økende grad kan delta i det sosial fellesskap. For å støtte opp under frivillighet arbeides det med å opprette en frivillighetssentral i kommunen. En slik sentral skal koordinere det frivillige arbeidet og skal yte Dette vil gi lag og organisasjoner ekstra drahjelp

17 3. FAGLIGE TJENESTER 3.1. Innledning. I samsvar med målene i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten ( ) skal kommunens helse- og sosialtjenester være: Virkningsfulle. Trygge og sikre. Inkluderende, involvere tjenestemottakerne og gi dem innflytelse. Samordnet og preget av kontinuitet. Organisert slik at ressursene utnyttes på en god måte. Tilgjengelig og rettferdig fordelt. Helse og sosialplanen har følgende inndeling: Samfunnsmedisinske oppgaver (3.2.) Tjenester til barn og unge (3.3.) Tjenester til voksne (3.4.) Tjenester til eldre (3.5.) Økonomiske rammebetingelser (3.6.) 3.2. Samfunnsmedisinske oppgaver. De samfunnsmedisinske oppgavene ivaretas av kommuneoverlegen og omfatter alle tjenestemottakere som berøres av fagområdet. I lovverket framkommer kommuneoverlegens ansvar, oppgaver og myndighet når det gjelder medisinskfaglig rådgivning, miljøretta helsevern, smittevern og psykisk helsevern. Kommuneoverlegen skal bidra til utvikling av omfang og kvalitet på fagområdets tjenester. Spesielt viktig er fokuset på brukernes behov for koordinerte og tilpassa tjenester. Kommunen er pålagt å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan innvirke på denne, for å skaffe grunnlag for forebyggende og helsefremmede tiltak. Dette gjøres ved å innhente opplysninger fra de ulike helsetjenestene, og ved å benytte offentlig statistikk. Videre skal helsetjenesten medvirke til at helsemessig hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer, blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan og samarbeidsorganer. Miljøretta helsevern skal føre tilsyn med alle biologiske, fysiske, kjemiske og sosiale faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen og omfatter råd, veiledning, medvirkning, godkjenning og tilsyn etter et omfattende regelverk knyttet til alle faktorer som kan påvirke helsa. Hovedområdene er tidligere listet opp under del 2, planens fokusområder og kan kort listes opp: Barnehager, skoler, hygienekrav til ulike virksomheter, badeanlegg, lukt og støy. Smittevernet skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen i forbindelse med smittsomme sykdommer er forsikret ved: Nødvendig forebyggende tiltak. Undersøkelsesmuligheter. Behandling og pleie utenfor institusjon eller i sykehjem. Kommuneoverlegen har myndighet til å gjøre vedtak om tvungen helseundersøkelse, etter 3.1. i

18 Lov om psykisk helsevern. Det skal foreligge en oversikt over hvem i kommunen som har denne myndigheten i tillegg til kommunelegen Tjenester til barn og unge. Barn og unge som målgruppe utgjør alle mellom 0-18 (20) år. De siste 4 årene er det gjennomsnittlig blitt født 42 barn. Ut fra offentlig statistikk regner man med at mellom 5-8 % blir født med alvorlige sykdommer eller funksjonshemninger. Erfaringsmessig vil mange av disse ha behov for oppfølging både som barn og voksen. Hjelp overfor både barnet og familien krever tverrfaglig samhandling og nødvendig kompetanse. Norske barn er blant de friskeste i verden, imidlertid viser det seg at en del ungdommer, særlig jenter, oppgir symptomer som kan tyde på psykiske plager. Dette kommer fram i en ny kunnskapsoppsummering foretatt av Folkehelseinstituttet. På landsbasis regnes det med at hvert femte barn har psykiske vansker. Hvis en slår sammen de ulike typer psykiske lidelser eller vansker hos barn og ungdom, kommer en til at prosent av alle barn og unge i Norge har slike vansker. Når det gjelder de aller yngste barna (0-3 år), finnes det foreløpig lite sikker kunnskap. Et annet forhold som kommunen ønsker å fokusere på, er tilbudet til barn og unge med psykisk syke foreldre. Statistisk har Selbu mange barn med undersøkelse fra barnevernet sammenlignet med andre kommuner. Det er derfor av stor betydning og det fortsatt satses på forebygging og legge til rette for gode tiltakskjeder. Kommunen skal utarbeide et system som viser hvordan alle tjenesteområdene samhandler. Samarbeidet mellom barnevernet, helsesøster, jordmor, fysioergoterapi, skole, barnehage, lege og PPT skal formaliseres. Dette for om mulig å kunne intervenere tidlig. Hovedansvar for barns oppvekstvilkår har foreldrene/foresatte. Kommunens tjenesteytere og andre er i tillegg viktige aktører. Nesten alle tjenesteområdene innen helse- og sosialtjenesten kan komme i kontakt med barn og unge, i tillegg til andre kommunale enheter og enheter fra spesialisthelsetjenesten. Dermed blir samordningsbehovet stort. Ofte er det behov for å koordinere disse tjenestene ved bruk av individuelle planer, hvor brukeren selv er en viktig aktør. Når barn og unge har behov for hjemmesykepleie, hjemmehelp og annen medisinsk oppfølging vil de motta denne fra pleie- og omsorgstjenesten. Slike tjenester er primært retta mot bruker, men må også betraktes som bistand til familien. Selbu kommune skal vurdere volumet på andre støtteordninger til pårørende med særlig tunge omsorgsoppgaver. Først og fremst skal behovet for omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og avlastning utredes. Kommunen har vedtatt egen virksomhetsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten til barn og unge (2005). Målet med denne planen er at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal framstå som et helhetlig og samordna tilbud til gravide og barn og ungdom under 20 år. Planen bør evalueres høsten Spesielt bør det fokuseres på samhandlingen mellom de ulike tjenesteområdene. Når planen er evaluert skal det utarbeides konkrete mål for kommende år. Videre evaluering foretas i forbindelse med årsmeldingsrapporteringen. For å kunne bistå ungdom som kan møte vanskeligheter vil kommunen videreføre SLT-arbeidet (Samordnede Lokale Tiltak), og det er fra høsten 2007 opprettet egen funksjon som SLTkoordinator

19 Hovedutfordringen innenfor barne- og ungdomsfeltet vil fortsatt være å koordinere tjenestene, sikre en god kommunikasjon med barnet/ungdommen og dets foreldre og iverksette helhetlige tiltak. De kvalitative og kvantitative utfordringene handler om å ha rett kompetanse og tilstrekkelige ressurser til samarbeid Voksne. Målgruppen er alle over 18 år som har behov for særskilte tjenester grunnet fysiske, psykiske eller sosiale årsaker. Slike behov kan ha kort eller lang varighet. Begrepet funksjonshemmet er grundig diskutert i flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger, sist i NOU 2001: 22 Fra Bruker til Borger: Med redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse vises det til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske og biologiske funksjoner. Funksjonshemmende forhold viser til et gap eller misforhold mellom individets forutsetninger og de krav miljøet eller samfunnet stiller til funksjon, på områder som er av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse. Når betegnelsen funksjonshemmet brukes om personer, vises det til de som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom nedsatt funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav. Med en slik relasjonell forståelse av begrepet funksjonshemmet, blir kommuneplanlegging en viktig del av det forebyggende helse- og sosialarbeidet. Kommunen skal redusere de menneskeskapte funksjonshemmende barrierene som finnes ved å følge prinsippene for universell utforming i all planlegging og påfølgende tiltak, særlig på områdene transport, byggverk, uteområder og informasjon. I alle planer er det viktig å få fram at samfunnets skal tilrettelegges slik at alle mennesker, uansette funksjonsnivå, skal kunne fungere. En funksjonshemming kan også vise seg som manglende boevne, manglende økonomisk forståelse, manglende nettverk utover hjelpeapparatet og manglende arbeid / aktivitetstilbud. Fokus må være på hvilken funksjon som er hemmet og hva de ulike tjenester kan bidra med i en felles forståelse og med innsikt i hver enkelts brukers situasjon. Bruk av, og koordinering gjennom individuell plan vil bli det viktigste verktøyet for å få dette til i fremtidens tjenester for funksjonshemmede. Gjennom skriftlige planer blir mål tydeligere. Målet er et tilrettelagt og tilpasset miljø for den enkelte gjennom inkludering i skole, arbeid, aktivitet og lokalsamfunn. Dette utfordrer kommunen i forhold til samordning og samarbeid. Det skal fokuseres på organisatoriske løsninger som sikrer kommunikasjon og samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer. Normaliseringsprinsippet er sentralt i synet på hvordan tilbud til den enkelte skal utformes. Sentralt i tankegangen er at vi alle har rett til gode levekår, og valgfrihet så langt det er mulig. Samfunnet har plikt til å gi hjelp til den enkelte og dennes familie, slik at vedkommende kan få en tilværelse så lik andres som mulig. Hjelpen skal gis av det ordinære tjenesteapparatet i kommunen, fylkeskommunen og staten. Det skal ikke være særorganer/virksomheter som gir slike tjenester. Tiltak og tjenester skal utformes og forankres i den enkeltes lokalmiljø. Generelt er det et mål at den enkelte, så langt det er mulig, skal kunne bo i og være en del av lokalmiljøet gjennom hele livsløpet. Tjeneste for voksne kan omfatte en rekke områder under flere virksomheter enn helse- og sosialtjenestene. Livskvalitet skal sikres i hjem, på arbeid/dagaktivitet og i fritid. Koordineringen av tjenestene skal skje gjennom individuell plan og i samråd med bruker. Mange barn og unge vil i voksen alder ha behov for omfattende tjenester for å leve et verdig og meningsfylt liv. Når mennesker med funksjonshemming blir voksne og skal flytte til egen bolig kreves god planlegging og godt samarbeid mellom alle parter lang tid i forkant. Brukere, foreldre og pårørende har krav på informasjon og forutsigbarhet om når nye eller endrede botilbud kan være klare. Det er derfor viktig å etablere gode rutiner for planlegging av tilbud frem i tid, med utgangspunkt i individuelle planer. Tjenesteområdene skal forplikte seg på alle nivå for å oppnå

20 en forutsigbar og ryddig prosess. Kommunen skal til enhver tid, så langt det lar seg gjøre, ha en oversikt over antall personer som vil ha behov for flytting fra foreldrehjemmet til egen bolig med tjenester fra kommunen. Dette betinger et godt tverrfaglig samarbeid. Hjemmebaserte tjenester gis av kommunens pleie- og omsorgstjeneste til mennesker i alle aldre. Tjenestenes innhold tilpasses individuelt og gis med hjemmel i samme lovverk uavhengig av brukers alder. Opprinnelsen til hjemmetjenestene var forankret i eldreomsorgen, men i dag utgjør en stadig større del av brukergruppen mennesker under 67 år. Pleie- og omsorgstjenestens oppgaver og vedtaksmyndighet omfatter i hovedsak: Hjemmesykepleie. Hjemmehjelp (praktisk bistand i hjemmet). Behandling på sykehjem. Tildeling av trygghetsalarm. Tilbud om mat i hjemmet. Boveiledning. I tillegg er det viktig at kommunen har et tilstrekkelig antall boliger som er tilrettelagt for å gi heldøgns pleie og omsorg. Selbu kommune har i liten grad tilbud om omsorgslønn og Brukerstyrt Personlig Assisten (BPA). For planperioden er det gitt statlige signaler om at støtteordningene til familier med særlig tunge omsorgsoppgaver skal bedres. Det betyr at kommunen må vurdere på hvilken måte dette skal skje. Bruk av omsorgslønn som tiltak kan utsette behov for institusjonsplass eller flytting til omsorgsbolig / bofellesskap og redusere trykket på hjemmetjenestene. Ordningen med BPA er en organisering av tjenesten praktisk bistand og opplæring etter sosialtjenesteloven. Ordningen ble lovfestet i 2000, og innebærer at tjenestemottakere kan ha egne faste assistenter som bruker kan rekruttere selv og ha arbeidsledelsen for eller selv stå som arbeidsgiver. Kommunen gjør vedtak om tildeling av timer per uke med finansiering. Fra statlig hold planlegges det nå et lovforslag om rettighetsfesting av BPA. Dette er i tråd med en samfunnsutvikling der brukerstyring og brukermedvirkning får sterkere forankring. Etter hvert som innbyggerne blir kjent med dette, kan vi forvente større etterspørsel etter ordningen fra yngre og voksne. Kommunen må derfor forberede seg på å trappe opp ressursene gjennom budsjett og økonomiplaner. Boveiledning for funksjonshemmede inngår som en del av den ordinære hjemmetjenesten. Med supplerende tjenester fra andre. Tjenesten skal gis til brukere som bor i bofellesskap, i egen eller kommunale leiligheter. Boveiledning kan gis som heldøgntjeneste eller timebasert tjeneste. Dvs. at boveiledning tilpasses individuelt som andre hjemmetjenester. Det er i dag 3 bofelleskap for personer med funksjonshemming i Selbu kommune. Et av disse er vedtatt avviklet innen Samtidig er et nytt privat bofellesskap for tre personer under bygging, her skal kommunen inn med tjenester. Tjenesten skal i planperioden vurdere de faglige og økonomiske sidene ved å ha bofellesskap spredt. Dagens avlastningsbolig er planlagt avviklet. Det skal utarbeides egen boligsosial handlingsplan. Selbu har i dag en god lege- og fysioterapidekning. Fysioterapitjenesten i Selbu skal ivareta funksjoner innen omsorgstjenesten, habilitering og rehabilitering, forebyggende- og kurativ virksomhet. Allmennlegetjenesten dekker innbyggernes behov for kurativt legearbeid (fastlege) og allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Etter hvert som kompleksiteten i brukernes helseproblemer øker, vil det stilles større krav til kompetanse hos legene og annet helsepersonell. De medisinske tjenestene blir mer og mer spesialisert innen spesialisthelsetjenesten. Sykehusene overlater raskt den medisinske oppfølgingen til legene og den øvrige kommunehelsetjenesten for tilstander som tidligere ble ivaretatt av spesialisthelsetjenesten. Dette er en strukturendring som

21 får betydning på alle ledd i kommunehelsetjenesten, men foreløpig har ikke kommunen noen egen strategi for å møte problemstillingene. Dette er en utfordring som vil bli mer synlig i planperioden, særlig i forhold til eldreomsorgen. Det bør drøftes strategier for å sikre en framtidig god og stabil lege og fysioterapitjeneste, viktyig momenter her bør bl.a. yrkesgruppens kompetansebehov, prioritering, nødvendig samhandling med andre og vaktbelastning. Ergoterapitjenester er sentrale i arbeidet med tilrettelegging slik at funksjonshemmede og eldre mennesker kan bli boende i eget hjem lengst mulig. Ergoterapi relatert til helse er tjenester for at mennesker skal oppleve sosial verdsetting og deltagelse i samfunnet, trygghet og mestring i egen hverdag, og selvhjulpenhet i meningsfylte aktiviteter. Ergoterapitjenesten skal målrettes i arbeid for å forebygge ulykker, passivitet, isolasjon og nye aktivitetstap, og skal gjelde for alle innbyggere uavhengig om de bor i eget hjem, omsorgsbolig/bofellesskap eller institusjon. Tjenester til mennesker med psykiske lidelser er beskrevet i kommunens plan for psykisk helsearbeid som vil ha status som delplan til helse- og sosialplanen. Rulleringen av psykiatriplan ble sist politisk vedtatt av kommunestyret februar Ny rullering skjer i kommunstyrets møte i desember Dette er siste rullering av psykiatriplan, da psykiatrimidlene f.o.m. driftsåret 2009 legges inn i rammetilskuddet til kommunen. Utfordringer i forhold til tjenester for voksne er i likhet med tjenestefeltet for barn og unge både av kvalitativ og kvantitativ art. Behovet for koordinering av tjenester, god informasjon og kommunikasjon med brukere og deres familier, og arbeid med individuelle planer må få stor fokus i planperioden. Etterspørselen etter brukerstyrt personlig assistent (BPA) kan øke når den blir rettighetsbasert. Det samme kan komme til å gjelde omsorgslønn og støttekontakt. Alt dette reflekterer samfunnsutviklingen og at kommunen stadig får flere innbyggere med behov for omfattende tjenester. Med virkning fra 01. juli 2006 har staten etablert den nye arbeids- og velferdforvaltningen NAV. Hensikten med reformen er å få til en mer enhetlig og mer brukerrettet velferdsforvaltning med færre skranker. Den overordnede målsettingen er: Få flere i arbeid og færre på stønad. Gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov. Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Kommunale tjenester som skal inn i NAV-kontoret er økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning, rusarbeid, bostøtte, startlån og tilskudd for utbedring/tilpassing av egen bolig (F-sak 07/172). NAV- kontoret i Selbu etableres i løpet av 2. kvartal Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom de statlige og kommunale partene, som bl.a. slår fast at leder for NAV-kontoret skal være statlig ansatt. NAV skal evalueres innen Kommunen vil da ta stilling til om andre fagområder skal legges til NAV Eldre. Det blir stadig flere eldre i Norge, men bildet av den eldre befolkningen vil endres. Forskning tyder på at framtidas eldrebefolkning generelt vil være bedre i stand til å mestre hverdagen enn dagens eldrepopulasjon. Andelen eldre med ADL-svikt sank i perioden 1985 til 2002 fra 28 % til 18 %. 4 av 5 som mottar pleie- og omsorgstjenester, mottar omsorgstjenestene i hjemmene sine. Samme forskning viser at perioden med sykdom før død hos eldre blir gradvis kortere(4-5 år), på tross av økt levealder. Forskerne avliver litt av myten om at eldre er svake og hjelpetrengende,

22 snarere vil de utgjøre sterke forbrukergrupper i årene framover. I Selbu synker aldersgruppen 80 år og eldre fram til Dette gir kommunen tid til å planlegge både omfang og innhold i tjenestene. Utfordringene i første omgang vil være å klargjøre sykehjemmets rolle, og sørge for at de som trenger omfattende bistand på ett eller flere områder kan føle seg trygge. Behovet for å avklare sykehjemmets rolle og funksjon er en nødvendighet før arbeidet med å planlegge framtidig dimensjonering tar til. Dette gjelder også hvorvidt omsorgsbolig skal være et supplement eller alternativ til kommunens framtidige sykehjem. En av de viktigste organisatoriske grep for å få bedre ressursutnyttelse er å få til en god balanse mellom sykehjemsplasser, omsorgsboliger, dagtilbud og hjemmetjenester. Det vil si at det ikke må overinvesteres i sykehjemsplasser, da dette fører til dårligere utbygd hjemmetjeneste og dagtilbud, som igjen fører til at presset på/etterspørsel etter sykehjemplasser øker. Dette vil i så fall føre til at utviklingen av pleie- og omsorgstjenesten havner i en vondt sirkel som i liten grad lar seg styre. Framtidig planlegging skal håndtere de krav og forventninger som dagens brukere har og hvilke forventninger vi tror framtidens brukere har. Flere og flere kommuner registrer at opp mot 50 % av brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester er under 67 år. Disse har ofte omfattende omsorgsbehov. I tillegg til faglige vurderinger og brukerens ønsker er det viktig at omsorgstjenesten finner driftsformer som utnytter ressursene best mulig. Dette er spesielt viktig på lang sikt når behovene vil øke. Dimensjonering av tilbud i sykehjem, og hjemmetjenester ytt i omsorgsboliger og egne hjem, er her sentralt. Enkelte undersøkelser og forsøk indikerer at hjemmetjenesteorienterte kommuner driver mer effektivt enn institusjonsorienterte kommuner, uten at omsorgstilbudet blir dårligere. Dette kan bety at kommuner som satser sterkt på omsorgsboliger som et supplement til sykehjem, driver sine tjenester med lavere driftskostnader enn de som satser ensidig på sykehjem (Borge 2005, Romøren 2003). I mange kommuner har sykehjem i dag den funksjon at de i tillegg til å gi et helsetilbud også skal være en permanent bolig. Sykehjemmets rolle og funksjon ble utredet i 1999 (Kvaase-utvalget). Dette utvalget anbefalte at sykehjemmet skulle reindyrkes som helseinstitusjon med kun korttidsplasser for medisinsk behandling, observasjon, akuttilbud, trygghetsplasser, avlastningsplasser etc. Selbu skal fortsette med å utvikle sine tjenester i tråd med denne anbefalingen. Heldøgnstilbudet for de mest pleietrengende gis da i varierte typer samlokaliserte boformer, boliger som ikke er hjemlet som sykehjemsplasser. St. melding nr. 25 legger ingen klare føringer for sykehjemmets rolle, det er opp til den enkelte kommune å avklare. Plangruppa kunnet ha ønsket seg dette. Statens helsetilsyn viser også til at tilstrekkelig kapasitet på korttidsplasser er nødvendig for å kunne gi pårørende med store omsorgsoppgaver tilbud om regelmessig avlastning (Statens helsetilsyn 10/2003). Når både sykehjem og omsorgsboliger i hovedsak disponeres til varig botilbud, er det liten mulighet for dynamikk i det kommunale tjenestetilbudet. Dette underbygges av forskning som viser at tilstrekkelig tilbud om korttidsopphold er viktig når det gjelder god samhandling mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten (Gautun, Kjerstad og Kristiansen 2001). Et annet forhold det er nødvendig å klargjøre, er samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Samarbeidsformer som kompetanseoverføring, ambulant team, veiledning mv. Mye tyder på at kommunens sykehjem i langt større grad enn i dag vil måtte overta en del oppgaver som sykehusene i dag utfører. Sykehjemmets rolle og oppgaver beveger seg i retning mot helserelaterte oppgaver. Korttid, avlastning, akutt, terminal, utredning av demente mv. Dette vil igjen kreve gjennomgang av

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lov om sosiale tjenester i NAV Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd 2018-2025 Utkast til offentlig høring i perioden 19. april til 31. mai 2017 Planprogram for kommunedelplan for helse, omsorgs og velferdstjenester

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 Innhold: 1. Lovverk s. 2 2. Kontaktperson/ adresse i n s. 2 3. Administrativ og faglig organisering s. 3 3.1 Kontaktperson

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

RESULTATENHET HELSE OG OMSORG I NES KOMMUNE.

RESULTATENHET HELSE OG OMSORG I NES KOMMUNE. VIRKSOMHETSPLAN FOR 2017 RESULTATENHET HELSE OG OMSORG I NES KOMMUNE. Randi Karin Rustand Planperiode: 01.01.17 31.12.17 Sist rullert: Januar 2017 - evaluering i slutten av juni Ny plan januar 2018 1.

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Kommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.

Kommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kommunale tjenester Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål: Lovens formål er særlig å: 1. forebygge,

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I TJØME KOMMUNE DEN., Kommunestyret i Tjøme kommune har

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/12175-2 Dato: 22.03.2011 UTVIKLINGSPROGRAM FOR HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTENE " SKAP GODE DAGER " - UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Høringsdokument 27.04.17 Rollag kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Hjemmel: Vedtatt i Rollag kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1377-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier

Detaljer

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Drøftingsnotat: Brukerutvalg i Helse og omsorg, Sortland Kommune

Drøftingsnotat: Brukerutvalg i Helse og omsorg, Sortland Kommune Drøftingsnotat: i Helse og omsorg, Sortland Kommune Sortland Kommune har over lengre tid hatt planer om å etablere brukerutvalg for å styrke brukermedvirkning ift Helse- og omsorgstjenester. Dette omtales

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Bydel Alna Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Lokal

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer