Sykehus og medisinerutdanning i Odense og Ålborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykehus og medisinerutdanning i Odense og Ålborg"

Transkript

1 Brita Gjerstad Sykehus og medisinerutdanning i Odense og Ålborg Arbeidsnotat IRIS /038

2

3 Kopiering er kun tillatt etter avtale med IRIS eller oppdragsgiver. International Research Institute of Stavanger AS er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO 14001:2004

4 International Research Institute of Stavanger AS Forord februar 2015 var en delegasjon fra Stavanger på ekskursjon til Odense og Ålborg i Danmark. Målet med turen var å få høre om erfaringer med medisinerutdanning og sykehusbygging. Begge deler er aktuelle tema hos sentrale aktører i Stavangerregionen. Delegasjonen møtte representanter fra universitet og sykehus. Med dette notatet dokumenteres og drøftes det som kom fram på ekskursjonen. Arbeidsnotatet er utarbeidet av IRIS, på oppdrag fra Universitetsfondet for Rogaland AS. Den er i all hovedsak basert på presentasjonene som ble gitt i Danmark. IRIS takker de danske vertene i Odense og Ålborg for interessante møter og god forpleining. Takk også til Stavanger-delegasjonen for en hyggelig tur, og ikke minst takk til Universitetsfondet for et spennende oppdrag. Stavanger 19. mars 2015 Brita Gjerstad, prosjektleder

5 International Research Institute of Stavanger AS

6 International Research Institute of Stavanger AS Innhold 1 INNLEDNING KORT OM DEN DANSKE OG NORSKE SYKEHUSSTRUKTUREN ODENSE Medisinerutdanningen i Odense Nytt sykehus i Odense Oppsummering ÅLBORG Ny medisinerutdanning på Aalborg universitet Nytt sykehus i Ålborg Oppsummering DRØFTING De gode grep Utfordringer Avsluttende kommentarer REFERANSER... 37

7 International Research Institute of Stavanger AS

8 1 Innledning februar 2015 dro en delegasjon med sentrale aktører fra Stavangerregionen på besøk til Danmark. Målet med turen var å få høre om erfaringer med medisinerutdanning og sykehusbygging i to danske byer. Begge deler står på dagsorden også i Stavanger. I 2013 utarbeidet Helse Stavanger HF med bistand fra sentrale allmennleger en mulighetsskisse hvor det ble redegjort for hvordan utdanningskapasiteten ved SUS kan utnyttes bedre. Flere leger kan utdannes dersom mer av legeutdanningen legges til Stavanger. Skissen understreker at en slik økning i legeutdanningen må skje i samråd med Universitetet i Bergen (UiB). 1 Nå, i 2015, har spørsmål om legeutdanning i Stavanger blitt debattert offentlig og gjort til tema også politisk. Samtidig er en inne i en konseptfase hva sykehuset angår, noe som innebærer at en utreder muligheter knyttet til ombygging, lokalisering med mer. På denne bakgrunn valgte delegasjonen å dra på ekskursjon til Danmark, nærmere bestemt Odense og Ålborg. Begge steder skal det komme nye sykehus, og begge steder planlegges sykehusene tett forbundet med medisinerutdanningen. I Odense innebærer det at helsefakultetet omorganiseres og flyttes. I Ålborg er medisinerutdanningen så ny at det første kullet blir ferdig først neste år (2016), men også der henger prosessene rundt sykehus og utdanning sammen. Det er mange likheter mellom Norge og Danmark, og kanskje særlig mellom Stavanger og Ålborg. Likhetene gir grunn til å tro at erfaringer gjort i Odense og Ålborg vil være nyttige for Stavangermiljøet når de skal planlegge sykehus og vurdere medisinerutdanning. Delegasjonen ble tatt imot av representanter fra sykehus og universitetet som fra ulike posisjoner kunne fortelle om hva som har blitt og blir gjort, hva som fungerer godt og hva som er utfordrende. Blant representantene var dekan ved Syddansk Universitet og påtroppende dekan ved Aalborg Universitet, forhenværende rektor ved Aalborg Universitet, instituttledere, konsulenter og flere. Dette arbeidsnotatet dokumenterer det som kom fram i løpet av denne ekskursjonen. Notatet tar ikke stilling i debatten om sykehuslokalisering, ei heller tar den standpunkt for eller mot etablering av medisinerutdanning i Stavanger. Den vurderer ikke faglige eller pedagogiske valg. Målet er å vise hva som er gjort i Odense og Ålborg og få fram lokale vurderinger, og la disse i størst mulig grad tale for seg selv. Dansk og norsk språk har mange likheter, men også noen forskjeller. I denne sammenheng vil det være nyttig med en rask avklaring av to sentrale begreper. Det ene er det danske «sundhed». Det er et noe videre begrep enn norsk «helse», men «helse» er likevel det nærmeste vi kommer på norsk og derfor det som brukes i notatet. Det betyr at danske ord som sundhedsvidenskabelig, sundhedstjeneste og folkesundhed oversettes med helsevitenskapelig, helsetjeneste og folkehelse. Det andre begrepet er mastergrad. I Norge betegner det utdanning over bachelornivå. Også i Danmark brukes mastergradsbegrepet, 1 Mulighetsskissen («Mulighetsskisse Økt legeutdannelse på Vestlandet») ble framlagt for styret i Helse Stavanger JF

9 men i langt mindre grad enn i Norge og om langt færre utdanninger. Utdanning over bachelornivå i Danmark benevnes hovedsakelig som «kandidatutdannelse». Vertskapet i Odense og Ålborg bestod hovedsakelig av personer med ledelsesfunksjoner, og de oppfattes å representere sine institusjoner. De er derfor ikke referert til som enkeltpersoner. Når deres presentasjoner gjenfortelles, gjøres det i passiv form, for eksempel ved å si «Det fortelles at» eller «Det påstås at». Alle slike og liknende formuleringer refererer til forhold som kom fram under presentasjonene. Der det refereres til spørsmål, siktes det til spørsmål som ble stilt underveis av deltakere i den norske delegasjonen (dette gjelder ikke kapittel 5). Der det er brukt andre kilder, oppgis disse. Arbeidsnotatet presenterer innledningsvis kort det norske og danske helsesystemet. Deretter refereres besøket i Odense, først om medisinerutdanningen og deretter om sykehuset. Det avsluttes med en oppsummering av hva som anses som gode grep og hva som oppfattes å være utfordringer. For besøket i Ålborg beskrives først sykehusbyggingen, deretter medisinerutdanningen, før det gjøres en oppsummering. Avslutningsvis drøftes de mest sentrale forholdene som ble påpekt

10 2 Kort om den danske og norske sykehusstrukturen Danmark og Norge er naboland som har mye til felles både når det gjelder utfordringer og løsninger. I begge land stiger andelen eldre og personer med kroniske og sammensatte lidelser, samtidig som medisinsk teknologi og tjenestetilbudet blir mer spesialisert og kostnadskrevende (Rommetvedt m. fl. 2014). Begge land har også relativt nylig gjennomført reformer med betydning for helsesektoren: I Danmark ble strukturreformen gjennomført i 2007, mens Norge hadde sin sykehusreform i 2002 og samhandlings-reform i Strukturreformen i Danmark medførte at 13 amter pluss tre kommuner som hadde amtsfunksjoner ble avløst av fem større enheter, kalt regioner. Antall kommuner ble redusert fra 271 til 98 (Strukturkommissionen 2004, Økonomi- og Indenrigsministeriet 2013, ref. i Rommetvedt m. fl. 2014). I dag er det de politisk styrte regionene som eier sykehusene, mens kommunene har fått større ansvar for rehabilitering, sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Regionene har også ansvar for mye av det som i Norge sorterer under primærhelsetjenesten. I dag er sykehusene samlet i 30 sykehusorganisasjoner bestående av ett eller flere sykehus med felles ledelse. I forlengelse av strukturreformen er en i Danmark i gang med å modernisere eksisterende sykehusstruktur. 2 Det er avsatt drøyt 41 milliarder DKR til sykehusbygging de kommende ti år. Pengene skal gå til både nybygging, utbygging og renovering. Målet er bedre pasientforløp, økt pasientsikkerhet, effektivisering og bedre kvalitet. Dette skal blant annet oppnås gjennom å redusere antall sykehus og styrke de gjenværende. Det er et mål å ha redusert antall sykehusenheter til 21 stykker i 2020 (Økonomi- og Indenrigsministeriet 2013, ref. i Rommetvedt m. fl. 2014). Benevnelsen «supersykehus» brukes om sykehus som sies å skulle utgjøre ryggraden i helsevesenet. 3 Hver av dem skal ha felles akuttmottak og dekke et område med minst innbyggere. Med sykehusreformen i Norge ble eierskap til de offentlige sykehusene overført fra fylkeskommunene til staten. Det ble opprettet fem regionale helseforetak som alle sykehusene er organisert under. De regionale helseforetakene har ansvar for å gi befolkningen et godt tilbud av spesialisthelsetjenester. Før reformen var sykehusene eid av fylkeskommunene. Lokale behov ble styrende, noe som førte til en sykehusstruktur preget av mange småsykehus med et bredt spekter av funksjoner (Byrkjeflot og Grønli 2005, ref. i Rommetvedt m. fl. 2014). Etter reformen har en rekke sykehus og andre helseinstitusjoner blitt slått sammen, og det er i dag 26 lokale helseforetak bestående av ett til seks somatiske sykehus med akuttfunksjon. Arbeids- og funksjonsfordeling har spilt en større rolle enn før og vi har dermed gått mot en mer spesialisert sykehusstruktur (Rommetvedt m.fl. 2014). Sykehusstrukturen i Norge er likevel mindre sentralisert og spesialisert enn i Danmark. Det er store geografiske forskjeller på Danmark og Norge. I denne sammenheng er det relevant fordi geografien påvirker sykehusstrukturen. Danmark har et flatemål på km 2, mens Norge strekker seg over km 2. Dette gjør at selv om Danmark og Norge

11 har omtrent like mange innbyggere, henholdsvis 5,5 millioner og 5,1 millioner (www.wikipedia.no), er befolkningstettheten svært ulik. I Danmark er den på 128 innb./km 2, mens den i Norge er bare 13 innb./km 2. Det er med andre ord nesten ti ganger så mange innbyggere per kvadratkilometer i Danmark som i Norge. Danmark er flatt og preget av korte avstander, og befolkningen har historisk sett vært konsentrert i et mindre antall tettbygde områder (Rommetvedt m.fl ). Norge har derimot fjorder og fjell og en spredt bebodd befolkning. Dette gjør at befolkningsgrunnlaget i opptaksområdene for sykehusene i Danmark og Norge er svært ulike. I Danmark har 80 prosent av opptaksområdene mer enn innbyggere, i Norge gjelder det bare 34 prosent (ibid.). I Norge har nesten halvparten av opptaksområdene under innbyggere, noen langt færre. Eksempelvis hadde Odda sjukehus et opptaksområde på innbyggere i 2012 (ibid.). Både i Danmark og Norge er ansvaret for sykehusene regionalt fordelt, i Danmark på fem folkevalgte regionsråd og i Norge på fire regionale helseforetak med statlig oppnevnte styrer. Forskjeller i størrelser framgår av figur 1 Helseregioner i Danmark og Norge

12 Kilde: Fagbokforlaget, bok: «Hvordan har vi det i dag da? Hilmar Rommetvedt et.al. Figur 1: Helseregionene i Danmark og Norge

13 - 11 -

14 3 Odense Odense er Danmarks tredje største by og ligger sør i landet, i Region Syd-Danmark. Programmet i Odense startet med et besøk på Syd-danske universitet (SDU) med følgende innlegg: - Presentasjon av nytt sykehus og medisinsk fakultet («Nyt OUH 4 / SDU») ved dekan Ole Skøtt - Presentasjon av Klinisk Institutt ved Niels Marcussen, viseinstituttstyrer - Presentasjon av legeutdanningen på SDU ved Merete Munk, utdannelsessjef Deretter gikk turen til Forskerparken, der Syddansk Sundhedsinnovation holder til. Syddansk Sundhedsinnovation er en del av helse- og velferdsklyngen Odense Health, som samler organisasjoner i regionen som arbeider med helseteknologi og innovasjon. De kaller seg «døren ind til Region Syd-Danmarks indsats indenfor innovation, velfærdsteknologi, telemedicin, nyt sygehusbyggeri og arbejdet med offentlig-privatsamarbejde.» 5 I Forskerparken ble delegasjonen møtt av kommunikasjonsmedarbeider Martin Grøn og fikk følgende presentert: - Nyt OUH, det nye universitetshospital, ved prosjektkonsulent Tommy Laugesen - Innovation og erhvervsudvikling, ved visedirektør Anders Wang Maarbjerg 3.1 Medisinerutdanningen i Odense Bakgrunn Syddanske Universitet (SDU) har tilbudt medisinerutdanning siden Før den tid var det kun ved København Universitet en kunne studere medisin. I København var en positiv til at det ble startet medisinerutdanning i Odense. Dette kan ses i sammenheng med finansieringsordningen: det ble gitt en ramme uavhengig av antall studenter. De fikk med andre ord ikke støtte per student. Å håndtere alle studentene var krevende økonomisk for København Universitet, og de stilte seg derfor positive til å få «avlastning». Odense Universitet, som det het den gang, startet med et fullstendig studium. Det var en attraktiv arbeidsplass fra første stund, og følgelig var ingen problemer knyttet til rekruttering Fakultetet Fakultetet heter Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, heretter kalt helsevitenskapelig fakultet. Helsevitenskapelig fakultet ved SDU har åtte institutter. Disse er institutt for molekylær medisin, institutt for idrett og biomekanikk, institutt for helsetjenesteforskning (sundhedstjenesteforskning), Statens institutt for folkesundhed, institutt for psykologi, klinisk institutt, institutt for regional helseforskning (sundhedsforskning) og rettsmedisinsk institutt 6. At institutt for psykologi er lagt under dette fakultetet, og ikke til humanistisk 4 I Danmark kalles sykehus for hospitaler. OUH er en forkortelse for Odense Universitetshospital

15 eller samfunnsvitenskapelig fakultet der en ofte ellers finner det, vitner om en orientering mot helsefag og det anvendte. Det fortelles at det generelt er mye som går på tvers. Eksempelvis finnes det et Max-Planck Odense Center on the Biodemography of Aging, dette er delt halvt om halvt på naturvitenskapelig og helsevitenskapelig fakultet. De åtte instituttene tilbyr til sammen en rekke utdanninger på bachelor- og kandidatnivå. Det tilbys bachelorgrad i medisin, klinisk biomekanikk (kiropraktor), idrett og helse, folkehelsevitenskap, psykologi, biomedisin, logopedi og audiologi. Det tilbys utdanning på kandidatnivå i medisin, klinisk biomekanikk, idrett og helse, folkehelsevitenskap, den helsefaglige kandidatutdannelse, farmasi, fysioterapi, jordmorvitenskap, ergoterapi, klinisk sykepleie, psykologi, biomedisin og audiologopedi. I tillegg tilbys masterutdanning i rehabilitering og i offentlig kvalitet og ledelse. Den som ønsker en phd. kan velge mellom flere phd.-programmer. Noen utdanninger er knyttet til ett institutt. Det gjelder for eksempel utdanningen i psykologi, som utelukkende foregår ved psykologisk institutt. I andre utdanninger er flere institutter involvert. Det gjelder blant annet medisinerutdanningen. Den består av en treårig bachelorutdanning og en treårig kandidatutdannelse. De mest sentrale instituttene er klinisk institutt og institutt for molekylær medisin. Også rettsmedisinsk institutt bidrar, og på grunn av fellesundervisning for kiropraktorstudentene involveres også institutt for idrett og biomekanikk Opptak Det tas opp 300 studenter hvert år, likt fordelt på studiestart 1. september og 1. februar. Opptaket skjer i to kvoter. Kvote 1 tas opp på tradisjonelt grunnlag, det vil si basert på karakterer. Opptak på kvote 2 består av en multiple choice-test og et multiple mini-intervju. Resultatet av testen bestemmer hvem som går videre til intervju, og resultatet av intervjuet bestemmer hvem som tilbys plass. Det stilles krav til karakterer også for kvote 2. Fakultetet erfarer at kvinner gjør det bedre når de kun vurderes etter eksamensresultater (kvote 1), mens menn gjør det bedre når de vurderes ved hjelp av test og intervju (kvote 2). De ser også at det er gode resultater og mindre frafall blant de som kommer inn på kvote 2. Frafallet er på henholdsvis 6,7 prosent i kvote 1 og 3,7 prosent i kvote Undervisningen Undervisningen er modulbasert. Modulene består av åtte uker med undervisning og avsluttes med moduleksamen. Utdanningen følger tre spor: 1. det biomedisinske spor, som enkelt sagt handler om kroppens oppbygning, funksjoner og regulerende mekanismer, og hvordan helse og sunnhet kan forstås i ulike samfunnsperspektiver 2. det akademiske spor, som omfatter vitenskapsteori, metode og liknende som gir studenten grunnleggende akademisk kompetanse 3. et profesjonsspor, som handler om klinikkopphold og oppøvelse i ferdigheter og kommunikasjon

16 Hver modul har elementer fra to eller flere av de tre sporene. Fakultetet ser det å ha disse tre sporene som en styrke, og ønsker utvikling langs alle tre spor. Å sikre en slik utvikling krever oppmerksomhet, for uten er det vanskelig å holde fast i alle tre sporene. Da skjer det lett at noe øker mens noe annet forsvinner, uten at det er en bevisst plan bak. Undervisningens didaktiske og pedagogiske grunnlag er å finne i det som presenteres som FAIR-prinsippet. FAIR står for feedback, aktivitet, individualisering og relevans. Undervisningen er med andre ord basert på at: 1. Det skal gis hyppig og konstruktiv tilbakemelding som viser styrker og svakheter og motiverer til fortsatt læring, 2. Aktiv deltakelse i undervisningen og tilrettelagte læringsaktiviteter utenfor undervisningen sikrer dybdelæring 3. Den enkelte students individuelle læringsstil og særlige interesser skal tilgodeses 4. Sammenhenger mellom utdanningens mål og det at den er profesjonsrettet, og mellom de forskjellige elementene i utdanningen, skal gjøres tydelig. Det er mye fellesundervisning med de som studerer på klinisk biomekanikk, det vil si kiropraktorstudentene. Dette påpekes som en stor fordel. En ting er de praktiske og økonomiske fordelene det gir, en annen ting er at det gjør noe med hvordan studentene tenker etterpå. Fellesundervisning under studiet gjør det lettere å forstå hverandre når de møtes igjen senere som representanter for ulike deler av helsevesenet. Det sies at kiropraktoryrket har endret seg, blant annet på den måten at det har skjedd en akademisering av kiropraktorene. Det er nå åpnet for at de kan starte på kiropraktor samtidig som de søker medisin. Bachelorutdanningene ble revidert for få år siden, mens kandidatutdannelsen skal revideres. Formålet med revisjonene er å sikre relevans i framtidens helsevesen Utenlandske studenter Studenter med bachelor fra Øst-Europa tas opp basert på karakterer. I tillegg blir de vurdert av en kommisjon, noe som har vist seg å være et klokt grep. De oppfattes for øvrig å være dyktige akademikere, det vil si at de skårer godt på akademiker-sporet. Tidligere var det mange som tok bachelorgraden ved SDU og så drog til København for å ta kandidatutdannelsen der. Fremdeles er det en viss andel som gjør det (20-30 stykker årlig). Det er likevel flere studenter på kandidatutdanningen enn det var før. Dette skyldes at studieplassene fylles opp av andre, blant annet norske, studenter. Plassene til de som drar og tar kandidatutdanningen i København fylles med andre ord opp av studenter som har bachelor fra andre steder, hovedsakelig fra øst-europeiske universiteter Samspill og samarbeid Det har vært en utfordring å få basalfagene til å henge sammen med det kliniske. Løsningen ble å omorganisere på den måten at institutt for medisinsk biologi, med fagene anatomi og nevrobiologi, fysiologi og farmakologi, immunolog og mikrobiologi, medisinsk bioteknologisk senter og biomedisinsk laboratorium, ble gjort om til institutt for molekylær medisin. Dette instituttet favner om nevrobiologi, kardiovaskulær- og nyreforskning, kreft og inflammasjon, samt biomedisinsk laboratorium

17 Det har også vært utfordrende å håndtere kulturforskjeller som har eksistert på tvers av fakulteter. Det kan oppstå konflikter mellom profesjonsrettede og akademiske fag på grunn av ulike tradisjoner, både når det gjelder hva som vektlegges og hvordan en arbeider. I håndteringen av slike kulturforskjeller vil en, blant annet, diskutere hvordan SDU skal tenke om praksis. For øvrig understrekes det at det er mye godt samarbeid mellom fakultetet og sykehuset, også på ledernivå. De to ledelsene er ikke lokalisert sammen, men mange faste møter gjør at de likevel ser mye til hverandre og har tett kontakt Forskning Fakultetet har en rekke forskningsområder (for en fullstendig liste over tema, se fakultetets nettside på 7 ). Klinisk institutt har en sentral rolle i medisinerutdanningen, og omtaler seg selv om en forskningsinstitusjon på sine nettsider. Det skal bidra til pasientbehandlingen gjennom utdanning, forskning og formidling. 8 Av fakultetets institutt er det det instituttet som har tettest kontakt med sykehuset. Det har 38 forskningsenheter som svarer til de kliniske enhetene på sykehuset. Hver av disse har en forskningsleder. Å være forskningsleder er ikke en full stilling, snarere er det snakk om professorer som har fått ledelsesoppgaver. Det fortelles at en ønsker å styrke forskningslederne i forhold til avdelingslederne for på den måten å bidra til å gjøre forskningen til en integrert del av avdelingen. De er opptatt av å styrke forskningsmiljøet ved instituttet, noe som blant annet har hatt konsekvenser for rekrutteringspolitikken. Det fortelles at instituttets professorer har 50 prosent forskningsandel i stillingen. Undervisningsplikten varierer. I det hele tatt er det flere variasjoner av hvordan forskning, undervisning og klinisk arbeid fordeles i stillinger. Instituttet bruker gjesteprofessorer og adjungerende professorer. «Adjungerende professor» betegner en professor som er knyttet til en institusjon i en bistilling, ifølge norsk wikipedia. 9 Begrepet tilsvarer dermed stort sett den norske stillingstypen professor II (ibid.). I Danmark brukes tittelen mer som en æresbevisning, og kan ifølge dansk wikipedia «tildeles til personer på højt fagligt niveau som relevante institutioner (eks. et universitet) ønsker at hædre. Titlen medfører ikke aflønning ved eventuelle forelæsninger o.a. Honorering af ordinære arbejdsopgaver er fortsat til stede. 10 Samtidig kan adjungerende professorer bidra i det faglige arbeidet med forelesninger, deltakelse i bedømmelsesutvalg og forskning. Stillingen er femårig. Klinisk institutt opplyser at de har 81 professorer, 27 professor II ( adj. professorer ), 20 førsteamanuenser (associate professors), 120 kliniske førsteamanuenser (clinical associate professors) og 200 phd.- studenter

18 Det å ha 50 prosent forskningsandel i professorstillinger og bruke gjeste- og adjungerende professorer omtales som svært positivt. Det forklares at det er en effektiv måte å bygge opp miljø på, blant annet ved at nye forskere får tilgang til de erfarnes forskernes kunnskap og nettverk. En synlig effekt er at miljøet vokser målt i antall mennesker, og at publiseringen øker. Dette innebærer at Region Syd-Danmark kan se at midlene de gir fører til resultater, noe som er viktig for både regionen og forskningsmiljøene. Det er alltid om å gjøre å holde kostnadene nede, og det å kunne redusere lønnsutgifter bidrar i så måte. Det finnes dertil et fond som betaler reiseutgifter. Instituttet har fire elitesentre for forskning. De har fått statlige midler til oppstarten, men skal utover det klare seg selv. De betegnes så langt som suksesser, målt både i inntekter og publikasjoner. Inntektene består hovedsakelig av prosjektmidler, men det gis også en grunnbevilgning. Prosjektmidlene står for ¾ mens grunnbevilgningen utgjør ¼ av inntektene. De fire sentrene er Odense Research Center for Anaphylaxis (ORCA), AgeCare, Endocrinology og Centre for Individualized treatment in Arterial Diseases (CIMA). 3.2 Nytt sykehus i Odense Det gamle sykehuset i Odense skal erstattes av et nytt. Det gamle er utfordrende på flere måter. Særlig kan nevnes at det gir få muligheter til automatisering / effektivisering, det er vanskelig å etablere fysisk logiske pasientforløp, det er vanskelig å imøtekomme pasientkrav, det har utfordringer knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø. Dagens rammer setter grenser for hvor driftseffektivt det kan være, det mangler muligheter for en god logistikk og det er vanskelig å få til en god infrastruktur. Ombygning av det gamle sykehuset ble vurdert, men ble avvist fordi kostnadene ville bli for høye. Det nye sykehuset bygges sammen med nytt medisinsk fakultet ( Nyt Sund ). Sykehuset skal ligge i én ende og fakultetet i en annen, og de bindes sammen av en «kunnskapssone bestående av laboratorier, kontorer og undervisningsrom. Til sammen blir det m 2. Det er 1200 meter fra den ene enden til den andre. Forbindelsen til Odense sentrum sikres ved hjelp av en bybane

19 Kilde: Region Syddanmark. Projektkonsulent Tommy Laugesen Figur 2: Tegning av nytt sykehus og nytt fakultet i Odense, forbindelse mellom de to er tegnet inn med hel rød strek og fakultet tegnet inn med stiplet rød linje. Sykehuset er planlagt å stå ferdig i Det er per i dag ikke avklart om det skal bli en gradvis flytting eller om alt skal flyttes på en gang og tas i bruk samtidig. Sykehuset ønsker det siste, men hvorvidt det kan bli på den måten vurderes opp mot hensynet til driften. Totalrådgiver er Medic OUH. Sykehuset skal ha 720 somatiske senger på ca m 2 og 120 psykiatriske døgnplasser på ca m Alle pasientrom er enerom. Riktignok ønsker mange pasienter fellesrom, siden medpasienter gir støtte og trygghet, men en tenker 11 Tallene på sengeplasser varierer noe i de forskjellige dokumenter

20 likevel at det er enkeltrom som er framtiden. Rommene er standardiserte, det vil si at de har samme utforming. Mange del-løsninger av sykehuset utforskes i en såkalt mock up, det vil si et testbygg. Mock up en i Odense har arealer nok til at det kan bygges opp en rad med mindre rom i fullskala. Med å bygge opp kontorer, pasientrom og andre har en kunnet sett hvordan løsningen vil fungerer, og på bakgrunn av det har det blitt gjort justeringer i planene. Det har også blitt bygget en stor modell av større deler av sykehuset, også den har medført endringer i planer. I tillegg tester en løsninger knyttet til ventilasjon, røropplegg med mer. Mock up en fremholdes som svært nyttig. Det nye sykehuset bygges rundt tre temaer: 1. helhetsorienterte og verdige pasientforløp 2. optimale forhold for forskning og utdanning 3. stedets eksisterende arkitektur og landskapelige verdier Pasientorienteringen vises i organiseringen, og i arkitekturen på den måten at bygningene har få etasjer. Pasienten skal ikke møte et ruvende bygg, men av rom preget av lys og luft, natur og kunst. I Danmark beregnes behov for senger i stor grad basert på demografi. En er imidlertid svært opptatt av robusthet. Det understrekes at de ikke kan vite nøyaktig hva framtidens behov vil være, og derfor er det viktig å ha en robust bygning. I det ligger at rom må kunne brukes til flere formål, eventuelt enkelt bygges om. Robusthet handler med andre ord mye om fleksibilitet i bygg, funksjoner og teknologi. Rommene er likevel standardiserte, med hensyn til størrelser, kontakter, røropplegg med mer. Det gjelder alle rom, både kontorer, sengerom og andre. Det er standardrom i tre størrelser. Sykehuset er det første i Danmark som har fellesmottak av somatiske og psykiatriske pasienter. Det er ellers satt sammen av kliniske klynger. De kliniske klyngene er selvstendige enheter som er hektet på sykehusets øvrige funksjoner ved hjelp av en indre ringforbindelse (tverrgående akser). Sengeplassene er plassert over og i direkte sammenheng med klyngene. Klyngene bindes sammen av behandlingsbygningen, som utgjør en tverrgående akse. Denne skal bidra til optimale arbeids- og behandlingsforhold

21 Kilde: Region Syd-Danmark. Projektkonsulent Tommy Laugesen Figur 3: Nytt sykehus og nytt helsevitenskapeligfakultet, sykehuset i forgrunnen. Budsjettet er på 6,3 mrd. DKR pluss 0,6 mrd. DKR til psykiatrisk. Det har vært mye snakk om denne rammen, som sammenlignet med hva norske sykehus koster er svært liten. Det stramme budsjettet kan bare i liten grad forklares av det faktum at noen tjenester er tatt ut, for eksempel skal det bygges både kjøkken og lager men disse er lagt til andre budsjetter. Hovedforklaringen ser ut til å være departementets oppfatning av at innovative løsninger må tvinges fram; får sykehusplanleggerne de midlene de vil ha, blir løsningene som før. Tankegangen er med andre ord noe i retning av at nød lærer naken kvinne å spinne. Av budsjettet går 20 prosent til utstyr (ca. 1,2 mrd.). Det er omtrent en tredjedel av det som behøves. Mest mulig av det gamle utstyret skal derfor flyttes over i det nye sykehuset. Samtidig som det nye sykehuset bygges, skal driften effektiviseres med åtte prosent. Det innebærer blant annet at sykehuset skal ned i antall sengeplasser: De 914 sengeplassene som sykehuset hadde i 2009 skal reduseres til 740. Det fortelles at mange har liten forståelse for at det ikke bygges flere rom. Det er lagt som en forutsetning for dimensjoneringen at antall liggedøgn skal ned med 20 prosent mens tallet på ambulante besøk skal opp med 50 prosent. Innsparingen omfatter også kontorene, som vil bli mindre enn de en har i dag. Dagens kontorpulter vil bli for store, og allerede gjøres alle innkjøp med tanke på størrelsen på de nye kontorene. Det er krevende å ha fokus på effektivisering samtidig som pasientene skal være trygge. Kravet til effektivisering får konsekvenser for hvordan de tenker om pasientforløp, hvilke behandlinger de har med mer

22 3.3 Oppsummering I presentasjonene fra Odense er det flere forhold som fremholdes som vellykkede. Her oppsummeres de punktvis, før de drøftes mer utførlig i siste kapittel. Det må understrekes at det i flere tilfeller dreier seg mer om forventninger enn erfaringer, altså at en forventer positive konsekvenser uten å på det nåværende tidspunkt ha grunnlag for å slå fast hvorvidt forventningene faktisk innfris. Når det er sagt: i Odense anses følgende som gode grep: - Å binde sammen sykehus og universitet med en kunnskapssone, det vil si å fysisk tilrettelegge for kunnskapsutvikling og deling. - Å etablere et testbygg hvor en kan prøve ut ulike løsninger - Å bygge robust, det vil si med standarder som skaper fleksibilitet - Å tilrettelegge for koblinger mellom basalforskning og klinisk forskning ved hjelp av omorganisering - Å legge til rette for bruk av bistillinger - Å ha fellesundervisning - Å plassere forskningen desentralisert, på klyngenivå - Å sikre nærhet gjennom mange organiserte møter Det finnes også utfordringer. I Odense påpekes følgende utfordringer: - Kulturforskjeller mellom akademikere og personale som kommer fra profesjonsutdanningene - Å ha to byggherrer (sykehuset/regionen universitetet / staten) - Å få klinikk og basalfag til å henge sammen Både gode grep og utfordringer drøftes i kapittel

23 - 21 -

24 4 Ålborg Ålborg er Danmarks fjerde største by og ligger ved Limfjorden i Region Nord-Jylland. Der ligger Aalborg Universitet, forkortet til AAU, og Aalborg Universitetshospital, forkortet AUH. Delegasjonen var i Ålborg 17. februar. Programmet så slik ut: - Velkomst ved Kim Dremstrup, instituttleder, Institut for Medicin og Sundhedsteknologi - Presentation av SUND, AAU. Historikk, organisering, utdannings- og forskningsportefølje ved instituttleder Kim Dremstrup, Institut for Medicin og Sundhedsteknologi - Historien om legeutdannelsen på AAU ved forhenværende rektor Finn Kjærsdam - Forskning på Aalborg Universitetshospital og i Klinisk Institut, rekruttering samt ph.d.-uddannelse ved instituttleder og forskningssjef Lars Hvilsted Rasmussen, Klinisk Institut, Aalborg Universitetshospital og fra 1. mars 2015 dekan for Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet - Samarbeid region, sykehus, allmennpraksis ved instituttleder og forskningssjef Lars Hvilsted Rasmussen, Klinisk Institut, Aalborg Universitetshospital - Innovasjon, utvikling av helse- og velferdsteknologi, samt næringsutvikling ved instituttleder Kim Dremstrup, Institut for Medicin og Sundhedsteknologi - Ressurser hva koster en legeutdannelse? Ved Kristian Vagn Nielsen, områdeleder og sjefskonsulent, Det Sundhedsvidenskabelige og Det Teknisk- Naturvidenskabelige Fakultetskontor - Legeutdannelsens organisering og innhold ved lektor Jeppe Emmersen, lektor, studieleder, School of Medicine and Health - Frokost kl Prosjektet Nyt Aalborg Universitetshospital ved projektsjef Niels Uhrenfeldt og fullmektig Birgitte Westh 4.1 Ny medisinerutdanning på Aalborg universitet Bakgrunn Legeutdannelsen ved Aalborg Universitet (AAU) presenteres som et regionalt samarbeid. Regionen, sykehusene og universitetet hadde felles interesser i å få den på plass. En viktig drivkraft var behovet for leger i regionen. I tillegg til sykehuset i Ålborg er det flere andre og mindre sykehus på Nord-Jylland, og det var vanskelig å få rekruttert leger til stillinger både til sykehusene og fastlegestillinger. Da sykehuset i Ålborg ble en del av sykehuset i Århus håpet en at det skulle bedre legedekningen. Medisinerstudenter fra Århus universitet

25 hadde praksis i Ålborg, men ikke en gang dét hjalp; de dro sørover så snart praksisperioden var over. Aalborg universitet fikk et nytt helsefakultet, «det sundhedsvidenskabelige fakultet», i Det er ikke dermed sagt at helse er et nytt felt for universitetet, det har vært forsket på helse i 30 år. Men AAU har hovedsakelig vært forbundet med ingeniørutdannelse, tradisjonelt sett er det AAU som har sørget for regionens sivilingeniører mens Århus har stått for medisinerne. Det var stor skepsis i Danmarks øvrige medisinermiljø mot at Ålborg skulle få sin medisinutdannelse. Det kom opp mange motforestillinger fra de andre institusjonene da AAU hadde sitt forslag ute på høring, og første gang de søkte fikk de avslag. De søkte igjen, og da ble det hele mer politisk. Fremdeles var legemangelen et viktig argument for å etablere den nye utdanningen i Ålborg. En topp-politiker kommenterte imidlertid legemangelen i distriktet med å si at folk bare kunne flytte til byen, noe som fikk politisk etterspill. Sunnhetsministereiet innkalte regionsformannen og rektorene ved universitetene i Århus og Ålborg. Det ble et dramatisk møte, og beslutningen om å etablere en ny utdanning endte på statsministerens bord. Statsministeren gav klarsignal og dermed var det gjort. En ny medisinerutdanning passet også godt med andre prosesser som var i gang, knyttet til nye såkalte supersykehus i Danmark. Fremdeles setter ingeniørfagene sitt preg på AAU. Det gjelder også helse- og medisinfagene; En sivilingeniørutdannelse i helseteknologi (sundhedsteknologi) ble opprettet i Denne er det store forventninger til. Et stykke på vei er forventningene innfridd: en ser allerede at den helseteknologiske forskningen har ført til en gryende medikoteknisk næringsklynge på Nord-Jylland. «Medikoteknisk» er et vidt begrep og omfatter en rekke produkter, som for eksempel sårpleieprodukter, elektromedisinsk utstyr, røntgenapparat, høreapparat, insulinpenner med mer. I Ålborg er en særlig opptatt av det som kalles medisinsk elektronikk, og som kan omfatte både instrumenter til bruk på sykehus og elektronikk som opereres inn i folk. Utfra den medikotekniske næringsklyngen springer nye virksomheter som omsetter forskning til praktiske løsninger på et nasjonalt så vel som et internasjonalt marked. Koblingen mellom helsevitenskap og ingeniørvitenskap har i årenes løp ført til forskningsgjennombrudd, patenter, innovative ny-etableringer og nye utdanninger (brosjyre «Det sundhedsvidenskabelige fakultet», Aalborg Universitet). Det har med andre ord vært koblinger mellom universitet og næringsliv i lang tid, og de har vært svært viktige for både universitet og industri. Ifølge gamle avisoppslag har Ålborg sikret seg en global førerposisjon innen medisinsk elektronikk, basert på et samarbeid mellom universitetet, små innovative virksomheter, utviklingsparken NOVI og regionens sykehus (www.business.dk) Organisering av medisinerutdanningen Medisinerutdanningen består av 3-årig bachelor og 3-årig kandidatutdannelse. Hele utdanningen var på plass fra starten av. De startet i 2010 med den teoretiske delen av studiet 12 Fullstendig adresse:

26 og i 2013 begynte den kliniske delen. Fakultetet tilbyr i tillegg bachelorutdanning i helseteknologi, medisin med industriell spesialisering (for jobb i farmasien) og idrett, og kandidatutdanning i helseteknologi, medisin med industriell spesialisering, idrett, klinisk vitenskap og teknologi og til slutt folkehelsevitenskap. Medisin med industriell spesialisering er først og fremst rettet mot jobber i legemiddelindustrien, men kvalifiserer også til jobber i helsesektoren og medicotekniske industrien Det tilbys også masterutdanning i helseinformatikk, sexologi og smertevitenskap og tverrfaglig smertebehandling. Medisinerutdanningen ligger altså på Det sundhedsvidenskabelige fakultet. Fakultetet favner i tillegg om Institut for medicin og sundhedsteknologi og Klinisk institut. Det fins ikke noe medisinsk institutt, derimot er det en «Skole for Medicin og Sundhed». Medisinerutdanningen er delt på skolen og instituttet: Skolen har ansvar for utdanningen og instituttet for undervisningen. I det ligger at skolen står for innhold, akkreditering, meritering, rådgivning, eksamener og liknende, mens instituttet har ansvar for undervisning, økonomi (inkludert lønn) fysiske forhold, laboratorier med mer. Skolen er organisert i en leder og tre team: 1) team medisin, 2) team helse og 3) team administrasjon. Det betyr at det er to «utførende» team, men også disse har administrativt personell. Det er tett kommunikasjon mellom partene. På spørsmål om hvordan ordningen med skoler fungerer, er svaret «fantastisk». Dette utdypes med at det er en svært tett kobling mellom skole og institutt, blant annet gjennom daglige møter. Klinisk institutt omtales som universitetets bindeledd til sykehuset. Instituttlederen er også forskningssjef på sykehuset. Ordningen sies å ha flere fordeler. Én fordel er at den reduserer behovet for administrasjon. En annen fordel er at koblingen til sykehuset er med på å sikre en utdanning med relevans for samfunnet. Utdanningen styres av samfunnets behov og ikke av de ansattes interesser. Det legges vekt på kvalitetssikring, og det lages derfor handlingsplaner og gjennomføres selvevalueringer. Hele tiden følger en med på innholdet i utdanningen. Det brukes også mye ekstern sensur. Denne praksisen skal imidlertid gjennomgås ved neste revidering, hovedsakelig fordi ekstern sensur er dyrt. På bachelorutdanningen har studentene praksis («klinisk ophold») på sykehuset i Vendsyssel. Dette sykehuset består av tre enheter, som ligger 4-6 mil fra Ålborg. Studentene er der 3-4 ganger i semesteret. Utdanningen ved AAU skiller seg fra andre ved at det undervises i patologi allerede på bachelornivå. På kandidatutdanningen er studentene på Aalborg sykehus. Etter to semester skal de kunne vikariere for en lege. På begge nivåer består utdanningen av en blanding av laboratorieøvelser og problembasert læring knyttet til prosjekt og case. Eksamen er skriftlig. På bachelorutdanningen har de også forelesninger, mens de på kandidatutdanningen deltar i tverrfaglige symposier. På forelesningene er medisinerstudentene sammen med studentene som tar industriell spesialisering. Selv de seks første semestrene er felles holdes utdanningene separate, det vil si at en må starte som medisinerstudent for å kunne gå videre på medisin. De som er tatt opp på industriell spesialisering kan ikke hoppe over på medisinerstudiet

27 4.1.3 Behov og muligheter Avstanden mellom Ålborg og København oppfattes å være stor. Det er delte meninger hvorvidt det er positivt eller negativt for medisinsk forskning og næringsliv i Ålborg. Ulempen er at den store industrien holder til i og rundt København, og avstanden gjør det vanskelig å få til gode kontakter. Samtidig ser en nå at flere av de store virksomhetene har etablert seg i Ålborg. Det er et godt inkubatormiljø og det er mange virksomheter som springer ut fra den lokale forskningen. Det har vist seg å være enkelt å etablere kontakt med utenlandske virksomheter, og en etablerer like gjerne internasjonalt samarbeid som lokalt. Som det har blitt nevnt, er behovet for leger til regionen et sentralt argument for å få medisinerutdanning ved AAU. Det første kullet med medisinere blir ferdige først 2016, og det er dermed for tidlig å si hvilken effekt utdanningen vil ha for legedekningen. Fra universitetets hold er de likevel trygge i sin sak, blant annet fordi de ser at en stor del av de som arbeider i Nord-Jylland også er utdannet der. Det hevdes at dette er eneste måten for Nord-Jylland å gjøre det på. For øvrig er det i hele Danmark et behov for ingeniører med kompetanse i klassiske ingeniørfag, og det å tilby ingeniørutdanning utenfor kjerneområder er også en måte å løse dette på. På spørsmål om det er behov for alle som tar den medisinsktekniske utdanningen var svaret ja. Utdanningen bygger på to spor: 1) informatikk og 2) utstyr (device), og gir jobber innen informatikk, utstyr og helsesektoren (sundhedsstyrelse). Denne utdanningen er stor i Danmark, og alle studentene får jobb. Faktisk er etterspørselen etter slik kompetanse så stor at tilsvarende utdanninger er i ferd med å starte opp ved fire andre læresteder. Det hevdes at studenter som tar sin utdanning andre steder ikke vender tilbake dersom det ikke er et universitet der. Et element i dette er at Ålborg hele tiden kjemper mot å stå i skyggen av Århus. Det er ellers en lærdom at det må være vilje til å lykkes både fra sykehus og universitet. Hvis ikke de to institusjonene er enige og vil det samme, går det ikke Etterutdanning for undervisere Undervisningen er i stor grad problem- og casebasert. De som skal undervise tilbys etterutdanning, og mange benytter seg av tilbudet. Også de får undervisning i tråd med prinsippene i problembasert læring. Universitetet har brukt mye tid og ressurser på etterutdanning, og det har vært mange diskusjoner med klinisk institutt om hvordan det skal gjøres. I noen grad har det blitt samarbeidet med universitetet i Århus. Det er en liten utfordring at det der er tradisjon for klassisk undervisning i medisin, en undervisningsform som baserer seg på en oppfatning av at når en lærer har foredratt om et gitt tema i to timer, kan studentene det. Dette er ikke tankegangen i problembasert læring, der en heller sier «Tell me and I will forget, show me and I will remember, involve me and I will understand.» Og til slutt: «Step back and I will act» Forskning Forholdet mellom klinisk forskning og grunnforskning er gjenstand for debatt. En er bevisst på hva regionale midler betyr: 1 million til forskning betyr 1 million mindre til behandling. Dette gjør at mye av forskningen blir klinisk rettet. Forskningen skal gagne

28 pasienten. Ålborg er et lite miljø, men får god anerkjennelse for sin forskning. De måles ved hjelp av publikasjoner og ph.d.er, men så spør folk: «Hva så?». Målet er hele tiden å bidra til bedre helse for og med befolkningen. Forskningen må med andre ord bety noe for folks helse, den skal løse utfordringer i samfunnet. Klinisk institutt er et virkemiddel i så måte, det knytter universitetet og sykehuset sammen. Modellen med klinisk institutt omtales i positive ordelag, men det påpekes at det kan være en utfordring at sykehuset og universitetet har ulike oppgaver, selv om de også har mye felles. En annen fare er at den tette koblingen til sykehuset gjør at helsefakultetet (Sund) blir for løst koblet til resten av universitetet. Det forskes på mange områder. Kreftforskningen omtales som en akilleshæl. Problemer med å rekruttere forskere gjorde at denne forskningen ble omorganisert. En investerte i grunnforskning og brukte ressurser for å samle alle forskere som arbeidet med kreft. I 2003 trådte Danmarks nye universitetslov i kraft. Den tar blant annet opp temaer knyttet til innovasjon, og slår fast at universitetet kan overta en forskers patent(søknad) innen det har gått to måneder. Dette gjør det enklere å ta patent, ettersom det er en kostbar affære for enkeltpersoner. Før var en oppfinnelse helt og holdent forskerens, som ofte var uten midler til å beskytte den. Det å utvikle patenter anses som en investering, og finansieres delvis internt. Også phd.er som ventes å lede fram til nye patenter anses som investeringer. Sykehuset bruker 1-2 millioner danske kroner pr. år på patentsøknader. Det diskuteres hvor vidt det er det offentliges oppgave. Videre er det en utfordring for institusjoner som sykehuset og universitetet, som både skal formidle og publisere, at det ikke er mulig å søke patent på noe som allerede er publisert. Vil en søke patent, må en vente med publiseringen. En havner i en situasjon der en må velge om en vil skrive artikler eller forfølge oppfinnelser. Forskere konkurrerer om midler, så også i Ålborg, der forskerne konkurrerer både om danske midler og EU-finansierte prosjekter. Det er viktig med en god CV, og mange har god publisering. Det fortelles om en blanding av «primadonnaer og vannbærere». Det forskes på mange felt, og det jobbes med hvordan de ulike feltene skal vurderes opp mot hverandre. Dels utvikles de som resultat av organisk vekst, i den forstand at de som er dyktige får lov å drive med sitt. Dels har utviklingen vært mer styrt, ettersom de har måttet ansette folk fordi de har vært i beit for undervisningspersonale. De som underviser har kunnet supplere forskerne. Undervisningen skal være forskningsbasert, og det innebærer at alle skal både undervise og forske. Enkelte unntak finnes, det er noen undervisningsassistenter som bare underviser. I sum betyr dette at fakultetet og instituttet har en viss styringsmulighet det er «en smule demokrati», som det sies. Det kan likevel være en utfordring at det er mer prestisje i forskning enn i undervisning, men på den annen side tjener universitetet mest på undervisning. Alle avdelinger skal forske. Forskningen foregår både i Ålborg og på sykehusene rundt omkring i regionen. Den spredte forskningen ses som svært fordelaktig. Eksempelvis gjør det at alle studentene skal innom sykehuset i Vendsyssel at sykehuset blir involvert i forskning. Mye samarbeid gjør Nord-Jylland til et attraktivt forskningsmiljø. Prosjektet EIR (Empowering Industry and Research), med støtte fra både regionene og EU, gjør hele regionene til en testarena. Det offentlige er også med. Mangelen på allmennpraktiserende leger er imidlertid en utfordring. De før nevnte problemer med rekruttering gjør at regionen

29 står overfor store utfordringer når dagens leger om ikke lenge pensjonerer seg. I arbeidet med å håndtere dette inngår et forskingsfond og en forskningsenhet for allmennpraksis. Det er også mer kontakt mellom leger (allmennpraktikere) og universitet, blant annet i form av avtaler mellom fastleger og studenter. Det sies at universitetet gir håp for framtiden, og antydes at alliansen mellom legene i distriktet og universitetet vil bli brukt politisk for å få både flere leger og mer forsking. Forskningen ved AAU og Aalborg universitetshospital har som overordnet mål å forbedre undersøkelse, diagnostisering, behandling og pleie. På enkelte områder skal den være internasjonalt førende. Fakultetet har forskningsmessige satsingsområder knyttet både til helseteknologi og medisin. Det er ni satsingsområder på medisin, og disse er: sansemotorisk-interaksjon (rehabiliteringsteknologi og smerteforsking, integrert med nevrologer, nevrokirurger, ortopeder og revmatologer), klinisk kreftforskning, proteinforskning, regenerativ behandling (med forskere fra stamcelleforskning, klinisk immunologi, ortopedi, GMP, molekylær cellebiologi), respirasjonsfysiologi, ernæringsforstyrrelser (med senter for overvektige barn og unge, pediatrisk avdeling, senter for hospitalsnæring, og ellers ernæringsforstyrrelser, folkeernæring), implementeringsforskning (stikkord: helseøkonomi, epidemologi, kvalitetssikring), kardiovaskulær forskning (stikkord: fiskeolje og atrieflimmer). Studenter på kandidatnivå for tilbud om sommerjobb som forskningsvikar / -assistent Ressurser Det er staten som bestemmer antall studieplasser. Universitetet får midler for hver student som tar eksamen. Det betyr at det alltid er et lite gap fra utgiftene begynner å løpe til midlene kommer. Dette er naturligvis en utfordring, men på den annen side kommer pengene automatisk, noe som presenteres som en fordel. For universitetet gjør forsinkelsen det nødvendig med en egenkapital. Det fortelles at en har ikke visst nok om hva en legeutdanning koster. På den annen side hevdes det at den koster det universitetet vil betale. På AAU har en ikke gjort økonomi til et tema. En forventer at det skal gå. Per i dag trekker universitetet på egenkapital og satser på å gå i pluss om en stund. 4.2 Nytt sykehus i Ålborg Bakgrunn Sykehuset i Ålborg ble i 2003 en del av Århus universitetshospital. Da Region Nord- Jylland, Aalborg sykehus og Aalborg universitet startet sitt samarbeid om medisinutdanningen og klinisk forskning i 2013, endret sykehuset navn til Aalborg Universitetshospital. Det er regionens største sykehus, og det er også regionens største arbeidsplass med ca ansatte. 13 Hoveddelen av sykehuset ligger i Ålborg, fordelt på

30 to lokasjoner (Syd og Nord) pluss en rekke mindre enheter. I tillegg omfatter det flere enheter i regionen, inkludert flere avdelinger i Hjørring, Frederikshavn og Thy-Mors. Sykehuset har landsdelsfunksjoner for ca innbyggere. I tillegg til Nord-Jylland dekker de deler av Region Midtjylland. De har regionsfunksjoner for ca innbyggere og basisfunksjoner (med noen unntak) for ca innbyggere Det nye sykehuset Det nye sykehuset skal stå ferdig i Det flyttes ut av sentrum og plasseres i Ålborg Øst, like i nærheten av universitetet. Det nye sykehuset får 4,1 mrd. DKR fra staten. Det kommer til å koste mer, og det er derfor nødvendig å ta med seg gammelt utstyr inn i det nye og få solgt deler av den gamle bygningsmassen. Noe må beholdes, ettersom det planlegges fortsatt virksomhet i Medicinerhuset og Onkologibygningen noen år framover. En er opptatt av at disse skal forbli fullverdige deler av sykehuset og ikke reduseres til en form for anneks. Det nye sykehuset skal drives seks prosent mer effektivt enn i dag. Innsparingen skal blant annet tas gjennom at det tilbys færre sengeplasser totalt, forholdet mellom de ulike typer senger endres slik at det blir flere spesialistsenger og færre standardsenger, og det planlegges færre liggedøgn. Det samlede arealet går ned fra m 2 (Ålborg Nord og Syd, matriklene holdes utenfor) til m 2. Det skal utnyttes 7 t/dag, 245 dager i året, og sengebelegget skal være på 85 prosent. Kilde: Region Nord-Jylland. Nyt Aalborg Universitetshospital Figur 4: Tegning av det nye universitetssykehuset i Aalborg. Universitetet på andre siden av skogholtet

31 Kilde: Region Nord-Jylland. Nyt Aalborg Universitetshospital Figur 5: Tegning av det nye universitetssykehuset med oversikt over de forskjellige avdelingene. Det kommer ikke godt fram på bildet, men det er kort vei fra universitetet til sykehuset. Dette regnes for å være viktig. Like fullt understrekes betydningen av at studentene merker at det er to forskjellige institusjoner. De skal føle at de er på et sykehus. Det nye sykehuset tegnes av konsortiet Indigo (www.godtsygehusbyggeri.dk). 14 Det planlegges både standardrom og spesialrom, og det legges vekt på at begge typer rom skal bidra til optimal arbeidsrytme og pasientforløp. Hygiene, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø skal hele tiden være i fokus, og generalitet, fleksibilitet og standardisering skal sikres. Som i Odense sies det at en må planlegge for en fremtid en har begrenset kunnskap om, og det krever fleksibilitet. En konsekvens av dette er utstrakt standardisering av ulike romtyper. En har ikke kommet så langt at en har etablert et testbygg tilsvarende mock up en i Odense, men det er avklart at et gammelt grisefjøs beliggende i utkanten av sykehustomten skal brukes til samme formål Romfordeling Fremdeles er det uavklarte forhold knyttet til bruken av de forskjellige rommene. Det kan være vanskelig å lage rom som kan utnyttes 100 prosent til ett formål samtidig som det fort skal kunne omdisponeres til andre formål. Det stilles spørsmål ved om det å sette av rom til bestemte formål kanskje like mye blir en markering som en reell fordeling. Videre kan

32 en spørre om det i så fall er uheldig. Svaret kan like gjerne bli nei som ja, det påpekes nemlig at markeringer er viktige. Spørsmålene rommer imidlertid også praktiske og økonomiske aspekter. Bibliotekstjenesten illustrerer dette. Det er ikke avklart om det skal være ett bibliotek på sykehuset og ett på universitetet. For sykehuset er det et økonomisk problem at legene i distriktene regnes som en campus, noe som gjør at det blir mange lisenser å betale. Det kan videre være et praktisk problem at til tross for at bibliotekstjenesten blir mer og mer elektronisk, er det likevel mange som har mange bøker og som ønsker å ha bøkene sine rundt seg. Noe av de samme problemene gjelder rom avsatt til forskning. Det stilles spørsmål ved om det trengs egne rom avsatt til forskning. Et annet, kanskje mer presserende spørsmål er hvem som skal betale for rommene. Delvis er det universitetets forskning som foregår på sykehuset. Det er uvisst om det betyr at det er universitetet som skal finansiere rommene. Disse forholdene er per i dag uavklarte Forskning Forskningen på Aalborg universitetshospital dekker nesten 40 tema (for en uttømmende liste over «specialer», se Sykehuset har seks forskningssentre / -enheter. Disse er Atrieflimmer, kardiovaskulært Forskningscenter, Klinisk Kræftforskningscenter Aalborg Universitetshospital, Mech- Sense, Psykiatrisk Forskningsenhed, Forskningsenhed for Klinisk Sygepleje (www.aalborguh.rn.dk). 15 Som det framgår av figur 5 er det planlagt et eget bygg for forskning og utdanning. Forskningen skal foregå dels sentralt plassert i det bygget, dels spredt rundt om kring. En ser for seg at de desentrale forskningsområdene kan brukes til blant annet laboratorieforskning, direkte pasientrelatert forskning og undervisning av studenter, yngre leger og andre. En er opptatt av å stimulere til et levende miljø ved blant annet å lage sosiale møteplasser, så som kafeer og mindre møtearealer. I dag er deler av forskningen ved Aalborg universitetshospital lokalisert i Forskningens hus. En rekke forskningsenheter har sitt tilhold der. Ifølge nettsidene 16 har huset «alt, hvad et forskerhjerte begærer». Med det siktes det til laboratorier, kontorer, bibliotek, auditorier med mer. Blant forskningsenhetene er Idéklinikken, en arena der ansatte og pasienter kan komme med forslag som eventuelt tas videre til oppfinnelser eller nye arbeidsrutiner som bedrer pasientbehandlingen og pleien. Idéklinikken fungerer som et bindeledd mellom det helsefaglige og næringslivet gjennom samarbeid med virksomheter, spesielt fra medisinal- og medikoindustrien. Forskning, undervisning og næringsvirksomhet sies å gå opp i en høyere enhet (igjen ifølge husets nettsider 17 ). Det ble

33 ikke sagt noe om hvorvidt Forskningens hus vil bli berørt av det nye sykehuset. At det er relativt nytt, fra 2005, tyder kanskje på at bruken av huset forblir som den er i dag. Som nevnt tidligere er medisinerstudentene innom sykehuset i Vendsyssel i løpet av bachelorstudiet. Dette sykehuset huser også Center for Klinisk Forskning (www.sygehusvendsyssel.rn.dk). 18 Senteret ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom Sygehus Vendsyssel og Aalborg Universitet for å formalisere og støtte opp under nye forskningsprosjekter. Senteret skal også sikre forbindelser til andre forskermiljø, det vil si til forskningsmiljøer utenfor sykehuset. Den nevnte Idéklinikken som holder til i Forskningens Hus i Ålborg har en filial på Sygehus Vendsyssel. Filialen har samme formål som Idéklinikken i Ålborg; den skal være møteplass der pårørende, pasienter og andre kan få hjelp til å utvikle ideer. 4.3 Oppsummering Som i Odense er det enkelte forhold i Ålborg som de er mer fornøyd med eller har større tro på enn andre, og her oppsummeres disse: - Koblingen mellom helse- og ingeniørfag anses som en styrke for både sykehus, universitet og næringsliv - Koblingene mellom universitet og sykehus styrkes av at ansatte har bistillinger hos hverandre - Det anses som klokt å bygge nytt sykehus med standardiserte rom som gir fleksibilitet - Det legges opp til at forskning og utdanning skal foregå desentralisert - Det er forventet at utdanningen i Ålborg skal bidra til bedre legedekning - Organisering av utdanningen i såkalte skoler anses som klokt Som utfordring nevnes følgende: - Den tette koblingen mellom fakultet og universitet kan skje på bekostning av koblinger til resten av universitetet, altså at fakultetet vil miste forbindelsen til universitetet (noe som anses som uheldig)

34 5 Drøfting 5.1 De gode grep Både i Odense og Ålborg ble en rekke forhold trukket fram som særlig vellykkede. I stor grad handler det mer om forventninger enn om faktiske erfaringer, ettersom erfaringene fremdeles er begrensede. Dette gjelder ikke minst det som sies om de nye sykehusene, som ikke vil stå klare til bruk på flere år enda. Noen av målene en ønsker å nå vil dessuten være resultat av komplekse årsakssammenhenger, noe som gjør det vanskelig å peke på det ene smarte grepet som sikrer suksess Å binde sammen sykehus og universitet Danskene er svært opptatt av å sikre forbindelser mellom sykehus og universitet. Det er ulike grunner til at det anses som viktig. I Odense legges det størst vekt på at en på den måten korter ned avstanden mellom funn og anvendelse. I Ålborg er en kanskje mer opptatt av å skape et attraktivt arbeidsmarked og bidra til relevant forskning. I Odense er det et mål å styrke samarbeidet mellom grupper, avdelinger, fakulteter og organisasjoner. Særlig er en opptatt av å styrke translasjonsforskningen. Som nevnt tidligere ble det talt varmt for «kunnskapens akse», det vil si den delen av bygningene som binder universitet og sykehuset sammen. Dette kan tolkes som en stor tro på at en ved hjelp av fysisk tilrettelegging skal få til mer samarbeid om utvikling og deling av kunnskap. Forbindelsessonen skal ha laboratorier, kontorer og undervisningsrom, og er tenkt som et område der ansatte og studenter møtes. Samtidig sies det at forskningen på sykehuset skal skje mer desentralisert, noe som nødvendigvis må innebære at den foregår ute i klyngene. Det er uklart hvordan forholdet mellom aktiviteter i forbindelsessonen og den øvrige forskningen skal være. Hva skal skje hvor? Det er heller ikke klart hvem eller hva som bestemmer dette forholdet. Er det lab-fasilitetene som bestemmer hvem som skal holde til i forbindelsessonen? Hvordan skal kontorene fordeles? Også i Ålborg ønsker en å styrke forbindelsen mellom sykehus og universitet. Det skal gjøres ved å redusere den fysiske avstanden mellom de to, og i tillegg ved et organisatorisk grep som går ut på å etablere Klinisk Institut. Dette instituttet skal fungere som bindeledd mellom fakultet og sykehus. Stillingen som instituttleder er delt med sykehuset på den måten at instituttlederen også er forskningssjef på sykehuset. Både i Ålborg og Odense presenteres bistillinger som et gunstig virkemiddel for å sikre forbindelser mellom institusjonene. Det er lett å tenke seg fordeler med en slik ordning, for eksempel at det gjør de ansatte kjent på begge institusjoner og at det blir lettere å dele kunnskap. Samtidig er det en fare for at små bistillinger gir lite engasjement og vanskelige arbeidsforhold for den som er i slike stillinger. En kan spørre hva konsekvensene blir, både for den enkelte, for miljøene og for institusjonene. Hva blir kriteriene for ansettelser i bistillinger? Kan det komme til å gå på bekostning av fulle stillinger? Blir det en utveksling som går begge veier, eller er det den ene institusjonen som «gir» ansatte til den andre?

35 5.1.2 Desentralisert forskning Både i Odense og Ålborg skal forskningen på sykehuset være desentralisert, i hvert fall gjelder det deler av den. En kan spørre seg om ikke det nødvendigvis vil resultere i mange og små forskningsmiljø. Hva er kritisk masse for slike miljøer? Er en slik strategi forenlig med ønsket om relevant og rask anvendbar forskning? Også utdanningen skal være desentralisert. Selv om mye kontakt regnes som positivt, kan en stille spørsmål om det gagner alle like mye. Lykkes en i å skjerme dem som trenger ro? På hver sin måte trenger både pasienter, leger og studenter fred til å gjøre det de skal, enten det er å bli friske, behandle eller skrive en artikkel Mock up De to sykehusene bygges av to ulike konsortier. Ett av arkitektfirmaene deltar i begge konsortier. Mens grunnrissene er ferdige, er det flere forhold som avklares underveis. I Odense hadde en i den forbindelse stor nytte av en såkalt mock up, det vil si en stort innendørs areal hvor en kunne teste ut fysiske løsninger som for eksempel pasientrom, kontorer, ventilasjon med mer. I Ålborg hadde de planer om det samme. I Odense, hvor de var i gang med å bruke mock up en, var de svært fornøyde med den. De muligheter den gav til uttesting gjorde dem i stand til å velge vekk dårlige løsninger og i stedet finne fram til hensiktsmessige måter å løse ting på. Det er arealkrevende, men her kan en være kreativ som en var i Ålborg og bruke et nedlagt grisefjøs Økonomiske rammer Både Odense og Ålborg har trange økonomiske rammer for sine nye sykehus. Det er budsjettert med effektivisering, og de nye sykehusene får mindre areal og skal ha færre pasienter enn de eksisterende. I Ålborg ble det sagt at stramme budsjetter var en måte å sikre innovasjon på. Tanken er at dersom en gir sykehusbyggere de pengene de ønsker blir det nye sykehuset likt det gamle, får de mindre enn de ber om kommer de opp med innovative løsninger. En slik tankegang kan sikkert ha noe for seg, men en kan også stille spørsmål om hvor mye det er mulig å effektivisere uten at det går ut over pasienters og ansattes sikkerhet og trivsel. Og blir en innovativ av stramme rammer? Det har vært flere avisoppslag om hva den planlagte effektivisering kan medføre av ulemper. Pasientenes interesseorganisasjon, «Danske patienter», frykter at kravet til innsparinger og reduksjon i antall sengeplasser vil føre til et dårligere tilbud til pasienten. De peker på at økningen i antall eldre, kreftpasienter og mennesker med kroniske sykdommer og frykter at det vil gjøre at sykehusene blir overbelastet og at det går utover behandlingen. 19 Denne frykten deles av leger, som ser for seg korridorpasienter. En kan også se for seg en økning i antall svingdørspasienter Fleksible løsninger Både i Odense og Ålborg var en opptatt av å gjøre de nye sykehusene fleksible. I Odense var en tydelig på at sykehuset blir bygget for fremtiden, og at en har begrenset kunnskap om hvordan behovene på sikt vil utvikle seg. De var derfor oppsatt på at det nye sykehuset

36 måtte være robust på den måten at det var fleksibilitet knyttet til teknologi, funksjoner, rom med mer. Sykehuset er planlagt knapt, altså med mindre areal enn før, men det skal bygges slik at arealet lett kan dobles. Her kan en fort tenke seg at en motsatt strategi vil være like fruktbar, det vil si at en dimensjonerer for større behov enn de en har i dag. Det er vanskelig å se for seg at behovene kommer til å avta. Likevel ble denne tanken avvist i Odense, hvor en holdt fast ved at vi vet lite om hvordan morgendagens sykehus best skal bidra til god helse i befolkningen Fellesundervisning og omorganisering Universitetene benytter seg av mulighetene til å ha fellesundervisning der de finnes; i Odense for medisin- og kiropraktorstudenter, i Ålborg for medisinerstudenter og de som tar industriell spesialisering. Dette blir ansett som positivt. Ikke bare er det økonomisk lønnsomt, det gir også fordeler på sikt fordi det fremmer forståelse for forskning blant de som etter hvert blir ansatt i helsektoren utenfor sykehuset (primærhelsetjenesten, som er regional, og omsorgstjenesten, som er kommunal). Denne forståelsen gjør det enklere å samarbeide på tvers i sektoren. Universitetene omorganiserer seg. Dels er det for å komme nærmere sykehuset generelt, dels er det for å få til gode koblinger mellom basal og klinisk forskning. Utdanningene ble organisert i skoler, noe som ble ansett som svært fordelaktig. I hovedsak ble denne organiseringen presentert som et administrativt grep som bestod av en fordeling av oppgaver og ansvar mellom skolen og instituttet. Det er imidlertid noe uvisst om dette utelukkende er et spørsmål om organisering, eller om det også berører spørsmål om utdanningens og fagenes innhold, status og økonomi. Åpner en med denne organiseringen for nye utdanninger som går på tvers av disipliner? Vil det bli lettere å få fram flere perspektiver, for eksempel på pasient og helse? Går noe tapt? Blir det vanskeligere å samarbeide på tvers av institutter? Regional utvikling I Ålborg er det forventet at medisinerutdanningen og det nye sykehuset skal bidra til å gjøre regionen til en mer attraktiv arbeidsplass, slik at legedekningen bedres. Ettersom det er flere år til sykehuset er ferdig og ingen studenter har rukket å ta siste eksamen, er det for tidlig å si noe om denne forventningen vil slå til. De argumentere selv for at de mange arbeidstakerne i regionen som også er utdannet der, viser at de som studerer der blir værende. Også i Stavangerregionen er det utfordrende å rekruttere til helsesektoren (Blomgren m.fl. 2011). Det kunne i så måte vært interessant å se hvor ansatte i Stavangerregionen har sin utdanning fra, og på den måten se om samme argument kunne brukes her. En kunne også sett til Tromsø, der medisinerstudiet ble opprettet med referanse til mye de samme forhold som lå til grunn i Ålborg, altså svak søkning til legestillinger (Berg m. fl. 2005). I Ålborg fortelles det at koblingen mellom medisin- og ingeniørfag har gitt resultater i form av patenter, virksomheter med mer. Det påpekes at så sent som på 60-tallet lagde sykehusene mer utstyr og instrumenter selv, men en presset økonomi gjorde at det ble overlatt til andre (www.business.dk). Samarbeidet mellom aktører har pågått i lang tid og på ulike måter. I tillegg til direkte forbindelser mellom virksomheter startet i 2002 et uformelt nettverk, kalt Biomed Community. Fra 2007 har nettverket blir stadig mer

37 formalisert, og er i dag et stempel som har gjort deltakernes arbeid kjent både internt i klyngen og internasjonalt (Larsen 2012). Deltakerne er universitetet og sykehuset i Ålborg og en rekke virksomheter. Deltakerne betaler medlemsavgift, og det vites ikke om ytterligere støtte er nødvendig for å finansiere aktivitetene. Klyngen fikk i 2013 bronsesertifikatet i European Cluster Management Excellence. For mer informasjon, se Dette kan være til inspirasjon for Stavangerregionens ARENAklynge. Danmark har ellers flere store og gamle medikovirksomheter, som for eksempel Coloplast A/S og Radiometer A/S. De omtales imidlertid ikke som så innovative som de en finner i de nordjyske miljøene (www.busines.dk). 20 Medikoindustrien er ikke ny, og Danmark har generelt hatt en sterk posisjon i det internasjonale markedet. Sammenlignet med andre land er Danmark det landet som produserer mest medikoteknisk utstyr per innbygger (ibid.). Aalborg Universitet må kunne sies å ha hatt stor nytte av sine ingeniørfag. Å koble ingeniørfagene til helsefagene gjør at Ålborg skiller seg fra de andre og mer tradisjonelle medisinermiljøene. Også i Norge har universitetene tilgrensende utdanninger, for eksempel biomedisin, helseledelse og helseøkonomi, internasjonal helse, fedme og helse, men det er vanskelig å se at noen av disse har markert seg på samme måte som biomekanikk har gjort det i Ålborg. 5.2 Utfordringer Noen utfordringer ble påpekt, både det å etablere ny medisinerutdanning, planlegge nye sykehus og å koble universiteter og sykehus. Verken i Odense eller Ålborg ble utfordringene i særlig grad utdypet. Det er ikke bare lett å skulle samle fag, institutter og institusjoner. Det nevnes som en utfordring med den tette koblingen mellom universitet og sykehus at den kan gå på bekostning av fakultetets koblinger til resten av universitetet. Så langt har en ikke opplevd det, men det ses på som en fare. Det snakkes mye om hvor viktig koblingen mellom universitet og sykehus er, men det er i hovedsak universitets medisinske / helsefaglige fakultet en da har i tankene. Det er dermed ikke til å undres over at en ser for seg at det kan gå utover fakultets forbindelser til egen institusjon. Samtidig uttrykkes det ikke tydelig hva de negative konsekvenser i så fall vil bestå av, og det er derfor uklart om en sikter til studentenes sosiale liv og opplevelse av tilhørighet, de ansattes yrkesidentitet, faglighet, økonomi, organisering eller annet. Det har også vært utfordrende å samle mennesker med tilhørighet til profesjoner og akademikere. De to kommer fra forskjellige tradisjoner, noe som ikke alltid er like lett å få til å gå i hop. I Odense påpekes det at å koble de to har krevd arbeid. En annen utfordring har vært å få kliniske fag og basalfag til å henge sammen. Dette har krevd omorganisering. Det er dertil krevende å ha to byggherrer, slik en har når sykehuset, som eies av regionen,

38 bygges sammen med universitetet, som er statlig. Om alle disse forhold kan det sies at de ble presentert som utfordringer, og at de har blitt jobbet med for å komme fram til hensiktsmessige løsninger. 5.3 Avsluttende kommentarer Miljøene i Odense og Ålborg har lagt sine planer for å nå bestemte mål. De ønsker regional utvikling og relevant forskning som raskt kommer pasienten til gode. Dette vil de oppnå ved å bedre samspillet mellom aktørene, et samspill som skal styrkes av fysisk og organisatorisk nærhet. Tilsvarende må gjøres i Stavanger. Det er ikke dermed sagt at Stavanger skal ta de samme grep for å nå de samme mål, men følgende spørsmål kan være fruktbare å diskutere: - Hva ønsker en å oppnå? - Hvordan kan en gå fram for å realisere målene? - Hvilke virkemidler har en til rådighet? - Hva er eventuelle utfordringer med de mål en setter seg og de midler en benytter seg av for å nå målene?

39 6 Referanser Berg, E., H. Melbye, P. Prydz, K. A. Holtedahl, I. J. Aaraas, T. Anvik, N. Bentzen Eksamen i allmennmedisin ved Universitetet i Tromsø. Tidsskrift Norsk Lægeforening nr. 16, 2005;125. Blomgren, A., A. K. Holmen, S. I. Nødland Helse- og omsorgspersonell: Får vi nok i framtida? IRIS-rapport 2011/100 Byrkjeflot, H. og T. Grøndli Det regionale helseforetaket mellom velferdstlokalisme og sentralstatlig styring. I S. Opedal og I. M. Stigen (red): Helse-Norge i støpeskjeen. Søkelys på sykehusreformen. Bergen: Fagbokforlaget. Larsen, F. A Klyngesamarbejde udvikler nordjysk medicovirksomheder. Medisinsk Teknologi & Informatik, Rommetvedt, H., S. Opedal, I. M. Stigen, K. Vrangbæk Hvordan har vi det i dag, da? Flernivåstyring og samhandling i norsk og dansk helsepolitikk. Fagbokforlaget. Stavanger Universitetssykehus, Helse Stavanger HF Mulighetsskisse Økt legeutdannelse på Vestlandet. Strukturkommissionen Strukturkommissionens betænkning. Betænkning nr København: Sundhedsstyrelsen. Økonomi- og Indenrigsministeriet Evaluering af kommunalreformen. København: Økonomi- og Indenrigsministeriet Aalborg Universitet: «Det sundhedsvidenskabelige fakultet». Brosjyre

40 Forskning

41 ISBN:

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Forskningsavdelingen Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Vår ref: 2011/1226-8127/2011 Deres ref: Saksbehandler: Dato: Stein Tore Nilsen 03.03.2011

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør

Detaljer

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG Til fakultetsstyret Dato: 14. oktober 2011 VEDTAKSSAK Saksnr: FSFH-sak 10/2011 Journalnr.: 2011/3310 Saksbehandler: Martin Engesrønning BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG A. Satsingsforslag innenfor

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Arkivsak 2013/1230 1. 1) Sak 2012/5954 Klage på utvalgets vedtak om 4. eksamensforsøk bachelorstudiet i vernepleie

Arkivsak 2013/1230 1. 1) Sak 2012/5954 Klage på utvalgets vedtak om 4. eksamensforsøk bachelorstudiet i vernepleie Arkivsak 2013/1230 1 Anonymisert protokoll fra møte i Utvalget for studentsaker ved fakultet HF Møtet ble holdt 5.mars 2013 kl. 15.00 på rom L527 i Pilestredet 50. Unntatt fra offentlighet. jf. offlv 13

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Høyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya

Høyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Høyere utdanning i Libya Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Libya Hovedstad: Tripoli Innbyggere: 6,5 millioner Språk: Arabisk 2 31.10.1 Center for Quality Assurance & Accreditation

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ

Detaljer

Kvalifisert for bygging?

Kvalifisert for bygging? Finn Ørstavik 27.10.2011 Kvalifisert for bygging? Resultater fra forskning om kunnskapsprosesser i bygging Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor) Hva jeg skal snakke om:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Fremtiden, rekruttering og helsesektoren. Hilde Christiansen Personal- og organisasjonsdirektør

Fremtiden, rekruttering og helsesektoren. Hilde Christiansen Personal- og organisasjonsdirektør 1 Fremtiden, rekruttering og helsesektoren Hilde Christiansen Personal- og organisasjonsdirektør Helse Vest Det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten på Vestlandet Eier av helseforertakene

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU 1 HOD KD 2 Det integrerte universitetssykehuset? Bygningsmessig

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 18. august, kl.11:00 på styrerommet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

REFERAT FRA DET NASJONALE UTDANNINGSMØTE FOR MEDISIN, TROMSØ 2.APRIL 2009

REFERAT FRA DET NASJONALE UTDANNINGSMØTE FOR MEDISIN, TROMSØ 2.APRIL 2009 REFERAT FRA DET NASJONALE UTDANNINGSMØTE FOR MEDISIN, TROMSØ 2.APRIL 2009 Tilstede: Fra UiT: Fra UiB: Fra UiO: prodekan undervisning Nils-Erik Huseby, seksjonsleder Elin Skog, seniorkonsulent Ole Martin

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer