HELSE- OG SOSIAL. Omsorgsplan Framtidens omsorgstjenester - utfordringer og strategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSE- OG SOSIAL. Omsorgsplan 2015. Framtidens omsorgstjenester - utfordringer og strategier"

Transkript

1 HELSE- OG SOSIAL Omsorgsplan utfordringer og strategier

2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Mandat Organisering av planarbeidet Demografiske forhold nasjonalt og lokalt Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger Omdefinering av eldreomsorgsbegrepet ANALYSE AV DAGENS TJENESTETILBUD Analysemetode Kvalitet, nivå og tjenestevolum Oppsummering fra RO FRAMTIDENS UTFORDRINGER Morgendagens brukere Yngre brukere med nedsatt funksjonsevne Brukere med omfattende pleiebehov Pasienter i livets sluttfase Brukere med minoritetsbakgrunn Større forventninger fra brukerne Flere eldre og demente Levealder og helse Økning i demens Mange kvinnelige eldre brukere Knapphet på omsorgsytere Få unge og mange eldre i framtiden Rekruttering av fagpersonell Deltidsstillinger Beholde ansatte Stipendordninger Omsorgsyrkenes lave status Ledelsesutfordringer Endrede familiestrukturer Kan man satse på frivillige? Medisinsk oppfølging og kompetanse Flere oppgaver til kommunene Kvalitetskrav og behov for økt kompetanse Legetjenester i pleie- og omsorgstjenesten Aktivitet i omsorg Mat og måltider Kultur og omsorg Kultur-rullator i Kristiansand Aktivitet og personell Forebyggende helsearbeid og rehabilitering Organisering av tjenesten Samhandling med sykehuset

3 4.6.2 Halvannenlinje-institusjon Sykehjemmenes rolle - korttidsplasser og langtidsplasser Omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie Servicebolig Kvalitet og nivå på tjenestene - hva er godt nok? UTFORDRINGER OG FORSLAG TIL STRATEGI / TILTAK...47 LITTERATUR OG NETTSTEDER

4 1. Sammendrag Omsorgsplan 2015, for Kristiansand kommune omhandler de utfordringer omsorgstjenesten i kommunen står overfor i årene som kommer. Planen kommer også med forslag til strategier og tiltak. De store utfordringene som ligger i framtiden må tas på alvor. Plandokumentet er ment som en hjelp til langsiktig planlegging og som et bidrag for lettere å foreta prioriteringer. I tillegg til en drøfting av kommende utfordringer foreslås det tiltak som kan tas med i sektorens og kommunens handlingsprogram og som deretter kan implementeres i organisasjonen. Planarbeidet Planarbeidet startet opp på bakgrunn av vedtak i bystyret den og helse- og sosialstyret den En arbeidsgruppe har ledet arbeidet og skrevet ut planen i fellesskap. I tillegg har en prosjektgruppe bidratt godt med innspill underveis, dessuten har brukere og pårørende også kommet med bidrag. Helse- og sosialdirektøren har vært styringsgruppe. Planarbeidet startet i midten av januar 2007 og sluttrapport ble levert i mai samme år. I tillegg har RO (Ressurs for omstilling i kommunene) vært engasjert for å vurdere dagens tjenestetilbud. Hele kapittel 3 bygger på deres rapport. Bystyrets mandat inneholdt følgende momenter: Definere om begrepet eldreomsorg er dekkende for tjenesten. Vurdere dagens tjenestetilbud bl.a med hensyn til kvalitet. Samtidig skal Stortingsmelding nr. 25. om framtidas omsorgsutfordringer legges til grunn. Særlig skal man ta for seg utfordringer knyttet til sosiale og kulturelle aktiviteter blant omsorgstjenestens brukere, samt rekrutteringsproblemer og kompetanseoppbygging. Det skal også vurderes opprettelse av en halvannenlinje - institusjon i samarbeid mellom kommunen og helseforetaket. Til sist skal det foreslås tiltak på bakgrunn av de forutgående drøftinger. Begrepet eldreomsorg Omsorgstjeneste er et mer dekkende begrep enn eldreomsorg. Analyse av dagens tjenestetilbud RO beskriver i kapittel 3 at Kristiansand kommunene bruker en relativt liten andel av kommunens totale budsjett til pleie- og omsorgstjenester 31,4 prosent. Dette er under de fleste av kommunene som inngår i sammenligningen. I forhold til andre kommuner er det i hjemmetjenesten i Kristiansand mange brukere som mottar hjelp av lite omfang, mens det er få brukere som mottar hjelp med stort omfang. Dette kan få konsekvenser for hvordan brukere med større hjelpebehov ivaretas. RO oppsummerer også særtrekkene ved pleie- og omsorgsstjenesten i Kristiansand Kommune: - Relativt høy institusjonsdekning. - Få boliger med mulighet for heldøgns bemanning - Korrigerte brutto driftsutgifter i kommunale institusjoner er relativt lave. - Lave lønnskostnader per årsverk i hjemmetjenesten. - Korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker er relativt lave i hjemmetjenesten. - Dekningsgraden (andelen av befolkningen som får hjemmetjenester) er relativt høy. 4

5 - Andelen av institusjonsplassene som reelt brukes til korttidsopphold er relativt lav i Kristiansand kommune. Kristiansand kommune har gjennomført flere brukerundersøkelser. Utfordringen er å ta i bruk de data på en konstruktiv måte. Ved i større grad å implementere disse dataene, har kommunen et godt verktøy for endring og utvikling av tjenestene. Framtidens omsorgsutfordringer Morgendagens brukere Framtidens brukere vil bestå av både nye generasjoner eldre og flere yngre brukere som alle vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud. Samtidig ser man at den største økningen av tjenestemottakere de siste ti år er brukere under 67 år og det kan se ut som om rus/psykiatri er en av de største utfordringene i denne brukergruppen. Pasientgrupper med kreftdiagnose vil øke med ca 30 % fram mot Denne utviklingen vil kreve økt kompetansenivå og større faglig bredde med blant annet vekt på aktivitet. Velstandsutviklingen i Norge vil antagelig gi brukere som har høyere forventninger til hvordan omsorgstjenesten ytes i årene framover. De eldre blir stadig bedre utdannet med større bevissthet om egne rettigheter og med strengere krav til tjenestenes innhold. Andelen eldre minoritetsspråklige forventes å øke i årene som kommer. I tillegg må man regne med at også enkelte yngre flyktninger og minoritetsspråklige med for eksempel psykiske vansker vil ha behov for omsorgstjenester. Det blir en utfordring å legge til rette tjenestene slik at disse brukerne er sikret et like godt tilbud som den øvrige befolkning. Flere eldre og demente En av hovedutfordringene i årene som kommer er at det blir en svært stor økning i antall eldre. Eksempelvis kan antall 67-åringer i Norge øke fra i 2002 til så mange som 1,4 millioner i Samtidig blir det færre yrkesaktive som kan finansiere eldreomsorgen og pleie de eldre. Når det gjelder de nærmeste 10 årene, er det spesielt i gruppen 90 år og eldre at økningen vil bli mest tydelig. Den virkelig store økningen vil finne sted fra rundt Det er en sterk overvekt av kvinner i de eldste aldersgruppene. Forekomst av demens vil øke i årene framover. Økende antall eldre og mange med demens vil på sikt kreve store ressurser og økt kompetanse. Disse pasientene har ofte sammensatte behov og krever god faglig oppfølging. Det blir derfor viktig hvordan kommunen organiserer tjenesten for denne gruppen. og hvordan samhandlingen mellom kommunen og sykehuset fungerer. Knapphet på omsorgsytere En av de viktigste og kanskje vanskeligste problemstillingene i framtiden blir å få nok helsepersonell. Rekruttering blir derfor en stor utfordring, både mht. kapasitet og kompetanse. Kristiansand kommune har over en relativt lang periode hatt god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, mens man nå begynner å få problemer med å skaffe kompetente søkere og stillinger må lyses ut flere ganger. Dagens situasjon innen omsorgsyrkene preges av utstrakt bruk av deltidsstillinger. Dette medfører fragmentering av tjenestene som vanskeliggjør kvalitet, samhandling og helhet. Omsorgsyrkenes relativt lave status gjør også rekrutteringen vanskeligere. 5

6 Medisinsk oppfølging og kompetanse Utviklingen i spesialisthelsetjenesten fører til kortere liggetid på sykehus. Dette medfører større krav til det faglige nivået på tjenestene i kommunen som må overta behandlings- og oppfølgingsansvaret på et tidligere stadium. Brukerne på sykehjem har blitt sykere, og denne utviklingen vil etter all sannsynlighet fortsette. Det betyr behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens brukere. På bakgrunn av dette er det også behov for økt kompetanse. Aktivitet i omsorg Mange signaler tyder på at aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er en av svakhetene ved dagens omsorgstilbud. I en brukerundersøkelse i Kristiansand for institusjonstjenesten i 2005 kommer det fram at mulighet til å delta i dagliglivets gjøremål er et av de områdene som får lavest skår. Selv om dette gir lavest skår bør det likevel understrekes at nivået samsvarer med landsgjennomsnittet. En positiv effekt av aktivitet kan bli utsettelse av tidspunkt for når den enkelte har behov for omsorgstjenester. Fokus på universell utforming og aktiviteter vil være viktige forebyggende faktorer.eldresenterne vil kunne spille en sentral rolle i denne sammenheng. Det er en utfordring å tilrettelegge for mer kultur og aktivitet. Det vil sannsynligvis kreve større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper slik at man kan dekke psykososiale behov og få en mer aktiv profil. Organisering av tjenesten Kommunenes omsorgstjeneste har fått flere oppgaver som tidligere ble sett på som sykehusets ansvar.dette setter store krav til samhandling mellom kommunen og sykehuset. Halvannenlinje-institusjon er en måte å organisere et tjenestetilbud som har til hensikt å løse felles utfordringer for kommune og sykehus. Dette kan løses ved å bruke en avdeling på et sykehjem som har kompetanse og utstyr til å ta imot pasienter som ikke lenger trenger å ligge på sykehus, men som i en periode har behov for medisinsk behandling på et noe høyere nivå enn andre sykehjemsavdelinger kan gi. Tiltaket finansieres ved en fordeling av kostnadene mellom partene. Felles utfordringer for kommunen og sykehuset i Kristiansand må utredes nærmere. Boform må tilpasses framtidens brukere. Det bør skilles mellom institusjoner for beboere på korttidsopphold og beboere på langtidsopphold. Disse brukergruppene har forskjellige behov og intensjonen for oppholdet er forskjellig. Kristiansand kommune har en underdekning i forhold til statlig norm når det gjelder omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie. Effekten av å øke dette tilbudet er mange, ikke minst at brukere beholder sitt sosiale nettverk lenger enn ved opphold på institusjon. Økt tilbud om omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie vil også kunne dempe etterspørselen etter sykehjemsplasser. Kvalitet og nivå på tjenestene hva er godt nok? Ved å ta innover seg fremtidens utfordringer med knapphet på omsorgsytere blir det nødvendig å finne måter som kan tydeliggjøre hva som er godt nok når det gjelder nivå og omfang på fremtidens tjenester. Føringer fra politisk hold legger opp til stadig forbedringer som ofte krever mer personal eller endret kompetanse. Samtidig ligger det i disse nye forslagene ikke tanker om hva som da må 6

7 reduseres på bekostning av det som skal styrkes. Denne praksis lar seg ikke kombinere med fremtidens utfordringer. Forslag til strategi / tiltak Konkrete tiltak som skisseres er forslag som kan tas inn i sektorens og kommunens handlingsprogram. Det er konkrete tiltak foreslått til hver enkelt hovedutfordring som er berørt i planen. Her gjengis bare de mest sentrale tiltakene knyttet til de viktigste områdene: Morgendagens brukere - Etablere en fast samhandlingsgruppe på tvers av tjenestene bestående av personer med avgjørelsesmyndighet. - Øke opp til 8 plasser for pasienter i livets sluttfase ved spesialavdelingen på Straitunet Flere eldre og demente - Kartlegge serviceleilighetene i kommunen for å tilse at de er tilpasset brukergruppen. - Etablere tilbud om kompetanseheving for demens. Knapphet på omsorgsytere - Alle ansatte tilbys 100 % stilling inne Heve lønn til ansatte til et nivå som gir status. - Hjemmehjelp i form av rengjøring vurderes utført av reholdsavdelingen hos Byggservice. - Innføre stipendordning for sykepleiestudenter med påfølgende bindingstid. - Relevante videreutdanninger finansieres i sin helhet av arbeidsgiver. Medisinsk oppfølging - Øke andel årsverk for leger med 50% innen Aktivitet i omsorg - Ledige stillinger skal vurderes omgjort for annen fagkompetanse. - Organisasjoner som mottar finansiell støtte fra kommunen må forplikte seg til et visst bidrag rettet mot brukerne. Organisering av tjenesten - Opprette korttidssykehjem (ved omgjøring av eksisterende bygningsmasse). - Øke utbygging av omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie ihht. statlige føringer. - Opprette arbeidsgruppe for opprettelse av halvannenlinje-institusjon. - Etablere gjensidige hospiteringsordninger mellom kommunen og sykehuset. 7

8 2. Bakgrunn På bakgrunn av vedtak i bystyret den og helse- og sosialstyret den er det iverksatt planarbeid for framtidens omsorgsutforinger. Bystyret ba administrasjonen utarbeide en handlingsplan for en bedre og tryggere eldreomsorg på alle nivå i Kristiansand kommune. Helse- og sosialdirektøren foreslo deretter at mandatet også skulle utvides og inneholde en definisjon av omsorgstjenesten som inkluderer også andre brukergrupper enn eldre. På bakgrunn av dette ble mandatet fra helse- og sosialstyret en del utvidet Mandat Følgende mandat for arbeidet ble vedtatt i Helse- og sosialstyret: Drøft og definer formuleringen bedre og tryggere eldreomsorg i bystyrets vedtak. Vurder omdefinering av eldreomsorgsbegrepet i forhold til at det er mange grupper av befolkningen som har behov for omsorgstjenester. 1. Vurder dagens tjenestetilbud med hensyn til kvalitet, nivå, tjenestevolum på grunnlag av gjeldende kvalitetsstandarder og tjenestebeskrivelser. 2. Gjennomgå Stortingsmelding nr. 25 om framtidas omsorgsutfordringer og drøft konsekvenser og muligheter for Kristiansand. Se i den sammenheng spesielt på samfunnsmessige forhold og utviklingstrekk som vil påvirke tjenestetilbudet og dets innretning i et 10-års perspektiv, samt utfordringene knyttet til kompetanseoppbygging og rekrutteringsproblemer. Vurder opprettelse av en halvannenlinje-institusjon i samarbeid mellom kommunen og helseforetaket. Drøft også tiltak som ivaretar behovet for sosiale og kulturelle aktiviteter blant omsorgstjenestens brukere. 3. Sett opp alternative løsninger, inkl. økonomiske konsekvenser, for de utfordringene som fremkommer på bakgrunn av de forutgående vurderingene Organisering av planarbeidet Kristiansand kommune ved helse- og sosialdirektøren har koordinert planarbeidet. En egen arbeidsgruppe har organisert arbeidet og skrevet ut planen i fellesskap. Planarbeidet startet i midten av januar 2007 og sluttrapport ble levert i mai samme år. Helse- og sosialsektoren har over mange år utarbeidet handlingsplaner for omsorgstjenestene. Siste gang i 2002 da den fremdeles gjeldende Handlingsplan for omsorgstjenester ble laget. Det dokumentet har vært grunnlag for tiltak som årlig blir innarbeidet i kommunens handlingsprogram og budsjett. Det er viktig å presisere at planen fra 2002 også vil ligge til grunn for denne nye planen og at den fremdeles vil gjelde. Den nye planen vil fokusere mer på framtidige utfordringer. På den måten vil altså begge disse dokumentene være styrende for arbeidet i helse- og sosialsektoren framover. 8

9 Planen bygger i stor grad på de utfordringer som St.melding 25 (Mestring, muligheter og mening. Omsorgsplan 2015) beskriver om framtidens omsorgstjenester. Planen legger også til grunn de undersøkelser og funn som stiftelsen RO fant ved deres vurdering av dagens tjenestetilbud i kommunen våren Verdifulle innspill fra prosjektgruppen er også sentralt grunnlag for dokumentet. Det har vært en oppstartsamling med foredrag der både politikere fra H/S styret, enhetsledere fra omsorg og prosjektgruppe og arbeidsgruppe deltok. Prosjektgruppen har hatt 3 dagssamlinger. I tillegg har det også vært ett møte med pårørende- representanter. Styringsgruppe Lars Dahlen Arbeidsgruppe Dagfinn Nesje Bente Karlsen Heidi Vige Janne Beate Peersen Prosjektgruppe Halvor Hulaas Tor Mathisen Charlotte Skarpodde Eldbjørg Kjøstvedt Ellen Torgersen Jostein Kornbrekke Liv Gyda Axelsen Kristin Hakli Brian Lindebæk Nielsen Odd Kjøstvedt Andrew Short/Grete Sædberg Norveig Iversen Helse- og sosialdirektør Enhetsleder Enhetsleder Fagutvikler, Helse- og sosialdirektøren Prosjektmedarbeider/sekretær, Helse- og sosialdirektøren Eldrerådet Vara Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Pårørenderepresentant EBT (Enhet for behovsvurdering og tjenestetildeling) Rehabiliteringsenheten SSHF Avd.leder sykehjem Soneleder Kommuneoverlegen NSF Fagforbundet 9

10 2.3. Demografiske forhold nasjonalt og lokalt I FN rapporten World Population Ageing konkluderes det med at aldring er et globalt fenomen uten historisk sidestykke og at det vil vare ved. Samtidig sier rapporten at denne utviklingen vil ha dyptgripende konsekvenser for hele samfunn. I takt med at den yrkesaktive delen av befolkningen synker vil de yngre i økende grad bli nødt til å ta ansvar for den eldre delen av befolkningen. (St.meld.25., henvisning til FN-rapport, WPA,) Utviklingen vi ser nasjonalt og lokalt i Kristiansand er altså del av en større historisk utviklingstrend. Antall 67-åringer i Norge kan øke fra i 2002 til så mange som 1,4 millioner i Vi kan få seks ganger så mange eldre over 90 år, samtidig som det blir færre yrkesaktive som kan finansiere eldreomsorgen og pleie de eldre. (SSB 2007) Når det gjelder de nærmeste 10 årene, er det spesielt i gruppen 90 år og eldre at økningen vil bli mest tydelig. Den virkelig store økningen vil finne sted fra rundt Dette må det tas hensyn til når man dimensjonerer tjenester og bygg for framtiden. Når det gjelder fremskriving av befolkningens alderssammensetning i Kristiansand frem mot 2025 viser figur 1 og 2 at aldersgruppen år og de over 90 år øker prosentvis mye mer enn den øvrige befolkningen i kommunen. Figur 1: Befolkningsfremskriving Kristiansand, prosentvis vekst (Kilde: Kristiansand kommune og SSB) 180 % 170 % 160 % 150 % 140 % år år 130 % 120 % år 90 år og eldre 110 % 100 % 90 %

11 Figur 2: Befolkningsfremskriving Kristiansand (Kilde: Kristiansand kommune og SSB) år år år 90 år og eldre Tabell 1: Befolkningsfremskriving Kristiansand (Kilde: Kristiansand kommune og SSB) år år år år Tabell 1 viser at andelen av befolkningen over 90 år i 2007 utgjør 426 personer. Samme gruppe vil i 2025 utgjøre 669 personer, altså en økning på 236 personer. 11

12 2.4. Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger Nasjonal norm legger opp til en dekningsgrad for sykehjem på 18 % av befolkningen over 80 år og 13 % for omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie.. Med forventet befolkningsutvikling medfører dette følgende behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger i Kristiansand frem mot Tabell 2 Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger basert på nasjonal norm Institusjonspl Omsorgsbo li Figur 3. Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger basert på nasjonal norm Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger (Basert på bef.utvikling om nasjonal norm for andel) Antall plasser Institusjonsplasser Omsorgsboliger Tallene her er ikke dagens status i kommunen, men hva vi skulle hatt gitt normen på 18 % og 13 %. Kommunen har i dag flere sykehjemsplasser og langt færre omsorgsboliger enn normen tilsier. Pr har Kristiansand kommune 596 sykehjemsplsser og 69 plasser i omsorgsboliger. Statlige føringer basert på befolkningsutvikling tilsier at Kristiansand skulle hatt 556 sykehjemsplasser og 390 omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie. 12

13 2.5. Omdefinering av eldreomsorgsbegrepet. Omsorgstjenestene i kommunen defineres gjerne som eldreomsorg. Det tenkes da i hovedsak på tjenestene hjemmesykepleie, hjemmehjelp, sykehjem og aldershjem. Hjemmesykepleie: Pleie som utføres i brukerens hjem. ( privat bolig, serviceleilighet eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie) Hjemmehjelp: Praktisk bistand som utføres i brukers hjem.. Sykehjem: Heldøgns omsorg og pleie på institusjon. Aldershjem: Dette er et tilbud som er i ferd med å avsluttes i Kristiansand kommune (Gimle aldershjem). Kvantitativt utgjør de eldre fortsatt den største gruppen av brukerne, men sammensetningen av brukergruppen har endret seg markant de senere år. Det nye er at det både blir flere yngre brukere og at problemstillingene som utløser hjelpebehov er av en annen art enn tidligere. Dette er ikke spesielt for Kristiansand kommune. På landsbasis har tallet på brukere under 67 år blitt fordoblet i løpet av de siste 10 år. St.meld. 25 sier bl.a. følgende om fremtidens brukere: Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. ( kap.2.4) Meldingen sier også at antall tungt belastede rusmiddelmisbrukere har vist en betydelig økning de siste ti år og det antas at kurven er svakt stigende. Et betydelig antall vil ha behov for omfattende tjenester fra relativt ung alder. ( kap.6.2) Med disse fremtidsutfordringene vil ikke begrepet eldreomsorg lenger være dekkende for Kristiansand kommunes omsorgstjenester. Ved fortsatt å bruke ordet eldreomsorg risikerer man å utelukke andre grupper som også har behov for omsorgstjenester. Omsorgstjeneste er et mer dekkende begrep. 3. Analyse av dagens tjenestetilbud Til mandatets punkt 2. Vurder dagens tjenestetilbud med hensyn til kvalitet, nivå, tjenestevolum på grunnlag av gjeldende kvalitetsstandarder og tjenestebeskrivelser, fikk RO i oppdrag å vurdere dette. Hele kapittel 3 er basert på RO s analyse. RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene, med utvikling av omsorgstjenesten som spesialområde) er en stiftelse etablert av Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund i Stiftelsen er selvfinansierende og ideell. RO tar rådgivningsoppdrag i kommuner, utfører analyser og utredninger både for KS og departementer. Kapittel 3 har separat tabell- og figurnummerering uavhengig av resten av planen. 13

14 3.1. Analysemetode RO har valgt en analysemetode som består av 2 hovedelementer: 1. En kvalitativ metode hvor rådgiver fra RO foretok søk i driftsorganisasjonen for å kartlegge hvor førende kommunens kvalitetsstandarder (ks) og tjenestebeskrivelser (tb) er ved saksbehandling og utføring av tjenesten. Dette er en vurdering av kommunens egne styringsdokumenter, hvordan faglig skjønn utøves ved utmåling og yting av tjenestene. Rådgiveren har gjennomgått 10 enkeltvedtak og brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten 2003 og 2006 og for sykehjemmene i I perioden mars var 1 rådgiver til stede i kommunen for å møte ledere og utvalgte saksbehandlere ved EBT-boligtjenesten (EBT-bt). Rådgiveren deltok også på møte i PG og sammen med et utvalg brukerrepresentanter kvelden den 13. Kommunens kontaktperson la til rette for de ulike møtene på en utmerket måte. 2. En kvantitativ metode der RO henter ut data (KOSTRA-data). RO vil innledningsvis påpeke usikkerheten ved bruk av slike data. Erfaringsmessig kan slike data inneholde feil som gjør sammenligninger med andre kommuner vanskelig. Den sikreste måten å vurdre tjenestevolum og nivå på er å benytte kommunens IPLOS-data (IPLOS = individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Dette er tjenestens egen registrering av vurdert individuelle tjenestebehov på ulike nivå innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommunen har i denne omgang valgt å ikke benytte slike data. Det er også usikkerhet i kommunen om validiteten på disse dataene per dato Kvalitet, nivå og tjenestevolum Kristiansand kommune har per dato ikke gjennomført en analyse ved bruk av sine IPLOSdata. RO har nå bistått flere kommuner med slike analyser og har erfart at slike analyser kan være viktig når kommunene skal dokumentere sin praksis for vurdering av individuelle behov og tildeling av tjenester. RO vil hevde at riktig bruk av IPLOS-data vil kunne styrke brukerens rettsikkerhet simpelthen ved at praksis bli synliggjort. Ved å bruke IPLOS-data som et aktivt redskap for utvikling av gode omsorgstjenester, vil Kristiansand kommune skaffe seg gode styringsdata for å sikre rettferdige rammer og fordeling av ressurser på systemnivå. For å utnytte den mulighet som ligger i IPLOS-datane vil det kreve kompetanse på et nytt fagfelt som ligger i fellessonen mellom det pleie- og omsorgsfaglige på tjenestenivå og administrasjon og politikk på strategisk nivå. Rett bruk vil koble individdata og ressursdata. IPLOS er ment å bli en viktig bærebjelke og grunnlag for dokumentasjon og dialog, både intern i kommunen og mellom kommune og stat. Krav til kvalitetssystem: Kristiansand kommunes helse- og omsorgstjenester ytes med hjemmel i sosialtjenesteloven (stjl) og kommunehelsetjenesteloven (khl) med forskrifter 1. Kommunen er også pliktig til å oppfylle kravene i egen kvalitetsforskrift som er hjemlet i begge lovene. Avgjørelser om 1 Lov av ,nr66 om helsetjenesten i kommunene og Lov av ,nr 81 om sosiale tjenester 14

15 tildeling av de fleste helse- og omsorgstjenestene med hjemmel i disse lovene, skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Dette gjelder tildeling av praktisk bistand og opplæring, omsorgslønn, avlastningstiltak, støttekontakt, plass eller tjenester i sykehjem, bolig eller annen boform med heldøgns omsorgstjenester og hjemmesykepleie. Kvalitetsforskriften 2 fremhever en del viktige verdier knyttet til at også personer som er avhengige av kommunale tjenester, kan ha selvstendig styring av eget liv. Blant annet gjennom: - at tjenestemottakere får dekket sosiale behov, som mulighet til samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet ut fra egne ønsker og forutsetninger, og ro og skjermet privatliv når det er ønsket - at tjenestemottakere får rimelig valgfrihet i forhold til mat, med et variert og helsefremmende kosthold - at tjenestemottakere med stort behov for hjelp til praktiske gjøremål kan følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket sengeopphold - at enkelte grupper som har vanskelig for å redegjøre for sine behov, for eksempel demente, får tilrettelagte tilbud - at alle som har langtidsopphold på institusjon kan få eget rom Kristiansand kommunen har utarbeidet ett kvalitetssystem på overordna nivå (1 og 2) og utøvende nivå (3). Det å utarbeide et kvalitetssystem som på den ene siden skal være førende for aktørene innen tjenesten, samtidig som det skal sikre enkeltbrukeren en individuell vurdering/ skreddersøm, er ikke enkelt. Kommunen har utarbeidet et system for innrapportering på avvik. Hovedregel er at avvik skal lukkes der de oppstår. Kristiansand kommune har hatt fokus på kvalitet. Og dermed om kommunen overholder gitte myndighetskrav og rettsikkerheten til søker og mottaker av de tjenester kommunen har plikt til å yte. Både kvalitetsforskriften, strategi for kvalitetsutvikling, pasientrettighetsloven, internkontrollforskriften m.fl. fokuserer på tjenestekvalitet, overholdelse av myndighetskrav og ivaretakelse av de forpliktelser kommunen er pålagt i lov og forskrift. Hensikten med innføring av kvalitetsstandarder har hatt som mål å gi uttrykk for det tjenestenivå målt i kvalitet og volum som kommunen forplikter seg til å levere. Med utgangspunkt i ks har kommunen utarbeidet tb som beskriver de tjenester innbyggerne kan forvente å få som brukere. Kvalitet på grunnlag av gjeldende ks (kvalitetsstandard) og tb (tjenestebeskrivelse): En gitt standard kan forstått og praktisert som minstestandard bidra til å sette en nedre grense for hva som kan utmåles av tjenester etter sosialtjenesteloven. Anvendt på helsetjenestens område er en kommunalt satt standard mindre anvendelig. Her er vurderingen av hva som i det enkelte tilfelle anses som helsefaglig forsvarlig det som legger føringen for hvordan utmåling av tjenestevolum i enkeltsaker skal skje. Dette blir også bekreftet gjennom intervjuene. Den enkelte parts rett til helsetjenester skal individuelt vurderes, og en individuell vurdering av den enkelte parts hjelpebehov må nødvendigvis føre til ulik utmåling av tjenester. En satt standard kan, anvendt på helsetjenestens område, true den enkelte parts rett til å få sitt hjelpeog bistandsbehov individuelt vurdert. Tilbakemeldingene kan tyde på at saksbehandlerne håndterer dette ulikt. Fra de som vektlegger tb i tjenesteutmålingen, til de som i mindre grad benytter tb som grunnlag for utmålingen. Det krever stor faglig trygghet og evne til å utøve 2 Forskrift av nr 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 15

16 faglig skjønn for å stå for denne type individuelle vurderinger som gir ulikt utfall i saker av tilsynelatende lik karakter. Når vilkårene for å motta tjenester er oppfylt, og det foreligger rettskrav på tjenester, skal enkeltvedtak om tildeling av tjenester etter khl og stjl skje på bakgrunn av et utvist helse- og sosialfaglig skjønn, basert på en individuell vurdering av den enkeltes konkrete behov for tjenester. Stjl legger til en viss grad opp til at kommunen kan definere standarden på de sosiale tjenester, mens det i kommunehelsetjenesteloven ikke foreligger en slik konkret kommunal selvråderett. På helsetjenestens område er det kun det helsefaglige skjønn, ene og alene, som er avgjørende. Tjenester etter khl skal, forutsatt at parten oppfyller vilkåret, utmåles på en måte som ivaretar forsvarlighetskravet. Hva som er forsvarlig må vurderes i det enkelte tilfelle, og tjenester skal gis uavhengig av kommunens økonomi og ressurssituasjon forøvrig 3. Tjenestemottakeren har ikke rettskrav på en bestemt form for hjelp, men hjelpen som gis skal være faglig forsvarlig og dekke det behov som foreligger. Tjenesteytende helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet 4. Dette omfatter også tjenestens art og mengde, og der utmålingen ikke oppleves å samsvare med forsvarlighetskravet må vedtaksmyndigheten underrettes. Helsepersonell har av eget tiltak plikt til å varsle tilsynsmyndigheten dersom det er forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet 5. I hvilken grad dette blir gjort i Kristiansand har RO ikke sjekket. Definisjon kvalitet (kilde: KOSTRA): Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene. Definisjonen av kvalitet tar utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle produktene eller tjenestene. Kvalitet og dermed kvalitetsindikatorer kan grupperes fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse, som vist i figur 1 under. Figur 1 3 Rettstidende 1990, side 894. Fusadommen 4 Helsepersonelloven 4 5 Helsepersonelloven 16 16

17 Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til enheten (strukturen) som produserer varer og tjenester, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Kristiansand kommune bruker mindre ressurser til pleie- og omsorgstjenesten sammenlignet med andre kommuner (se tabell 4). Antall legetimer per uke per beboer i institusjon er svært lavt. Det samme er årsverk for fysioterapeut per 1000 plasser i institusjon. Når det gjelder andelen årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning, ligger kommunen høgst (tabell 1). Tabell 1 Legetimer per uke per beboer i institusjon Årsverk fysioterapeut per 1000 plasser i institusjon Andel årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning Kristiansand 0,21 3,6 77 Drammen 0,77 9,2 64 Fredrikstad 0,33 8,4 74 Sandnes 0,52-72 Stavanger 0,34 6,6 68 Kommunegr. 13 0,32 8,9 69 Vest-Agder Fylke 0,23 9,7 76 Landet u/oslo 0,29 8,2 70 Kristiansand kommune synes å ha god tilgang på tradisjonell fagkompetanse. Når det gjelder legetjenester og fysioterapitjenester som er tilgjengelig for pleie- og omsorgstjenesten i institusjon synes denne å være svært lav vurdert mot dagens brukere og deres behov. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Kristiansand kommune har over år skilt forvaltning og drift. Selve organiseringen av dette arbeidet er godt forankret og fungerer bra. Kommunen har etablert gode rutiner. Kommunen har en lav terskel, dvs. at det er lett for søkere av pleie- og omsorgstjenester og komme i kontakt med forvaltningsenheten (EBT-bt). Det opplyses at tjenestegarantien innfris. EBT-bt opplyser at de ikke har mottatt noen klager i Kontakten mellom EBT-bt ivaretas ved at det er opprettet egne kontaktpersoner som har hovedkontakten mot enhetene. Ut fra informasjonen RO fikk ved samtalene synes det som at dette på det jevne fungere bra. Allikevel vil RO tilrå at det gjennomføres en dialogsamling mellom enheten og EBT-bt v/ kontaktpersonene. RO har informasjon på at dialogen i for stor grad er personavhengig. Kristiansand kommune har utarbeidet og vedtatt ett sett med tb. Informasjonen RO sitter inne med, viser at saksbehandlerne oppfatter graden av hvor førende disse er noe ulikt. Vedtatte tb er ikke klare nok for alle. Eksempelvis opplyses det om at ikke alle i utførerleddet har oppfattet at de har ansvar for veiledning av støttekontaktene. Når det gjelder krav til et 17

18 kvalitetssystem er dette utfyldig kommentert på side 6. RO har bedt om å få oversendt enhetenes oppfølging av kvalitetssystemet, nivå 3. Per dato har RO ikke mottatt dette og kan ikke kommentere om kommunen har et kvalitetssystem som er gjennomgående. RO vil imidlertid be kommunen vurdere om ikke også nivå 3 bør utarbeides som fellesdokument. Dette vil sikre større likhet når det gjelder tjenestene til innbyggerne. Samtidig som det er ressurseffektivt. Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Kommunens avvikssystem synes å fungere tilfredsstillende. Tabell 2 under viser antall brudd og hendelser som er innrapportert. Tallene er hentet fra årsmelding

19 Tabell Mindre brud på rutiner og prosedyrer Hendelser som kunne ført til skade/redusert helse/livskvalitet Hendelser som har ført til skade/redusert helse/livskvalitet EB T I.V. O Y. V.o K. Ø. O K. S. O G. O S. O N.L.O V. O B. B. O K. O R. O ST. O T. O (Forklaring: EBT= EBT-boligtjenesten I.V.O= Indre Vågsbygd omsorgstjeneste Y.V= Ytre Vågsbygd omsorgstjeneste K.Ø.O=Kvadraturen øst omsorgstjeneste K.S.Ø=Kvadraturen sør omsorgstjeneste G.O= Grim omsorgstjeneste S.O= Strai omsorgstjeneste N.L.O=Nedre Lund omsorgstjeneste V.O= Valhalla omsorgstjeneste B.B.O=Bispegra bo- og omsorgssenter K.O= Kongsgård omsorgstjeneste R.O= Randesund omsorgstjeneste ST.O= Strømme omsorgstjeneste T.O= Tveit omsorgstjeneste Kristiansand kommune har som tidligere anført, innført et avvikssystem hvor enhetene rapporter på brudd på rutiner og prosedyrer. Hendelser som kunne ført til skade/redusert helse/livskvalitet og hendelser som har ført til skade/redusert helse/livskvalitet. Tabell 2 gjengir en oversikt over rapporterte avvik De fleste er lukket ute på den enkelte enhet. RO har ingen kjennskap til hvilke avvik dette dreier seg om, heller ikke om det er enkelte avvik som går igjen. Ett forhold er å lukke det enkelte avviket, noe annet er å sikre at det samme avviket ikke gjentar seg. Oversikten viser at det er til dels store forskjeller i antallet avvik mellom de enkelte enhetene. Noe av forklaringen på dette kan ha å gjøre med enhetens 19

20 størrelse og dermed antall ansatte/brukere som enheten skal yte tjenester til. Oversikten over dette har kommunen. Registrerte avvik fordeler seg ikke likt ut over året. Oktober måned er den måneden hvor det totalt er registrert flest avvik. Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten. I h.h.t. til gjennomførte brukerundersøkelser synes kvaliteten på tjenestene å være gode. Det kan argumenteres for at de viktigste indikatorene for tilfredsstillelse av brukerbehov er de som baseres på undersøkelser hvor brukerne selv er spurt om hvor fornøyde de er. Kristiansand kommune har gjennomført flere slike brukerundersøkelser. En sammenligning av slike brukerundersøkelser mellom kommuner som grunnlag for en vurdering av kvalitetsforskjeller er vanskelig. Kristiansand kommune har i sitt kvalitetssystem vedtatt følgende verdier for all brukerbehandling: RESPEKT. TRYGGHET. KOMMUNIKASJON Medbestemmelse Pålitelighet Informasjon Valgmulighet Tilgjengelighet Tilbakemeldinger Høflighet og vennlighet Forutsigbarhet Dialogkvalitet Gjennomførte brukerundersøkelser er som tidligere nevnt en av de viktigste indikatorene for å finne ut hvorvidt tjenestene tilfredsstillelse av brukerbehov. RO har sammenholdt brukerundersøkelsene ved sykehjemmene (2005) og for hjemmetjenesten (2003/2006) med vedtatte verdier nedfelt i kvalitetssystemet. Innledningsvis vil RO bemerke at begge undersøkelsene viser at brukere og deres pårørende jevnt over er fornøyde med tjenestene. Ut fra informasjon som ble gitt ved intervjuene synes det som kommunen ikke har et system som forplikter enhetene i hvordan slike brukeundersøkelser skal følges opp. Intervjuene viser at noen bruker undersøkelsene aktivt mens andre nærmest bare vet om dem. Kommunen har ikke satt en felles norm/brukerscor for hva kommunen oppfatter som godt nok. RO vil tilrå at kommunen gjennomgår brukerundersøkelsene og selv fastsetter når en tjeneste er god nok. 20

21 Sykehjemmene: Generelt viser grafene under at beboerne ved sykehjemmene i Kristiansand er fornøyde med tjenestetilbudet. Sammenlignet med andre kommuner scorer Kristiansand litt under gjennomsnittet, men over laveste snitt. Etter som kommunen ikke har fastsatt hvor de bør ligge, blir det vanskelig å vurdere tjenestetilbudet i forhold til en bestemt nivå. Respekt: Respekt Valgmulighet Brukerundersøkelsen viser at tjenesten møter brukerne på en respektfull måte. Noe som er en god kvalitet. At brukerne gir tilbakemelding om at valgmuligheter som deltakelse i aktiviteter og det å komme seg ut i frisk luft ikke er tilfredsstillende, har kommunen allerede tatt tak i. Medvirkning Trivsel 21

22 Trygghet: Grafene under kan tolkes dit hen at kommunens ks ikke innfris helt. Grafen for pålitelighet inneholder 3 forhold. Taushetsplikt, hjelp til rett tid og at personalet holder det som blir lovet. Når enkelte brukere opplever at personalet ikke overholder taushetsplikten, viser dette et forbedringspotensialet. Når det gjelder om brukere får den hjelpen som de har rett på viser undersøkelsen at de fleste mener at de får det de har rett på. Men det er noen som mener at de ikke får denne hjelpen. Dvs at noen brukere har forventninger om at skal ha hjelp til noe de ikke får. Kommunen kan imøtekomme dette ved å nedfelle i tb at alle som får tilbud om sykehjemsopphold skal få vite hvilke tjenester de skal få. De fleste mener at personalet holder hva de lover. Allikevel er det noen som mener at de ikke holder det som blir lovet. Tabell 1 viser at Kristiansand kommune har lav legedekning i sine institusjoner. Dette kan være en av forklaringene på hvorfor noen av brukerne mener at de ikke har nok kontakt med legetjenesten. Pålitelighet Tilgjengelighet Kommunikasjon: Informasjon 22

23 Kommunikasjonen mellom brukere og tjenesten er jevnt over god. Ved å bli enda tydeligere på hvilke tjenester en bruker kan forvente å få, informasjon om egen helsetilstand mv. vil det bidra til full scor. Spesielt informasjon om egen helsetilstand kan forbedres ved å tydeliggjøre legenes ansvar. Se for øvrig kommentarene over. Hjemmetjenesten: RO har sammenholdt gjennomført brukerundersøkelse i 2003 med den som ble gjennomført i Indeksen viser at kommunen jevnt under landsnittet for alle tema, men klart over de kommunene som ligger lavest. Det som RO vil kommentere er det forhold at Kristiansand synes å ligge lavt på samme tema, både i 2003 og Spesielt gjelder dette tema som pålitelighet, informasjon og samordning. Tidligere i rapporten har RO kommentert at det synes som om at brukerundersøkelsene ikke blir fulgt opp på en forpliktende måte. Kommunen bør ta stilling til dette. Respekt: Brukermedvirkning Respektfull behandling s RO har ikke fått oversendt enhetens kvalitetssystem (nivå 3). Kommunen ligger lavere enn landsnittet når det gjelder avklaring av når tjenesten skal leveres. Likeså hvilken hjelp som skal ytes. Her har kommunen et klart forbedringspotensialet. Når det gjelder å bli behandlet med respekt, er de fleste meget fornøyd. 23

24 Trygghet: Pålitelighet Tilgjengelighet Kristiansand scoret lavt når det gjelder pålitelighet i brukerundersøkelsen i Det samme viser undersøkelsen i fjor. Under forutsetning at det er mulig å få gitt beskjed om forsinkelser, burde tjenesten ha et forbedringspotensialet her. Det samme gjelder det forhold å komme til avtalt tid. Det bør vurderes om ikke det bør nedfelles i tb at enhetene skal synliggjøre hvilket tidsrom tjenestene kan forventes å bli gitt. Noe som er nødvendig for at mottaker av en tjeneste skal kunne planlegge dagen sin. Brukerundersøkelsen viser at noen brukere er mindre fornøyd med antall timer hjelp. Dette kan komme av at kommunens innbyggere har større forventninger til hva de skal få hjelp til enn, det de i realiteten får når behov oppstår. Samordning 24

25 Brukerundersøkelsen viser at her har kommunen et klart forbedringspotensialet. Dette ble også meddelt gjennom brukerundersøkelsen i Kommunikasjon: Informasjon Kristiansand kommune har satset stort på informasjon. Både via DuViTo og ved utarbeidelse av ks og tb. Tiltross for dette viser scorene over at ikke alle er fornøyde. Årsakene til dette kan være mange. RO vil her fremheve viktigheten av at saksbehandlerne ved EBT-bt besitter nødvendig forhandlerkompetanse. Svært ofte kan slike forhold avklares under førstegangsbesøkene og når vedtakene formidles den enkelte bruker. Prioritering /volum: Tabell 3 Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester Andel Andel innbyggere 80 Andel innbyggere innbyggere 67- år og over som under år som mottar mottar år i hjemmetjenester hjemmetjenesterinstitusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Kristiansand 1,8 9,4 35,8 1,7 13,4 Drammen 1,3 7,5 34,9 1,3 12,4 Fredrikstad 1,6 8,3 35,8 1,7 11,2 Sandnes 1,0 7,8 36,8 0,8 9,4 Stavanger 0,9 7,4 32,0 2,3 17,4 Kommunegr. 13 1,3 8,3 35,0 1,7 12,2 Vest-Agder Fylke 2,0 9,6 36,9 1,8 13,5 Landet u/oslo 1,4 9,2 37,4 1,8 14,0 Gjennomsnitt 1,4 8,4 35,6 1,6 12,9 25

26 Tabell 3 viser at Kristiansand kommune ligger over gjennomsnittet i sammenligningsgrunnlaget når det gjelder prosentvis andel av innbyggerne under 67 år som mottar hjemmetjenester, Når det gjelder innbyggere i aldersgruppen år ligger kommunen også over. For aldersgruppen 80 år og over ligger kommunen så vidt over gjennomsnittet. Når det gjelder andelen av innbyggerne i institusjon ligger kommunen over gjennomsnittet. Det samme gjelder for de over 80 år. Tabell 4 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, hjemmebaserte Netto driftsutg. pr. institusjonsplass tjenester per i alt innbygger Kristiansand , Drammen , Fredrikstad , Sandnes , Stavanger , Kommunegr , Vest-Agder Fylke , Ikke oppgitt Landet u/oslo , Gjennomsnitt , Tabell 4 viser at Kristiansand kommune er en av de kommunene i sammenligningsgrunnlaget som prosentvis bruker minst til pleie- og omsorgsformål av kommunens totale ramme. Bare Sandnes og Stavanger bruker mindre. Når det gjelder netto driftsutgift i kroner per innbygger er det også bare Sandnes og Stavanger som bruker mindre. Ser vi på netto driftsutgift i kroner per innbygger til hjemmebaserte tjenester bruker Kristiansand litt mindre enn gjennomsnittet (4560). Kommunen bruker også mindre enn gjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgift per institusjonsplass. Sammenholder vi tabell 3 og 4 ser vi at Kristiansand prosentvis har flere innbyggere som mottar hjemmetjenester og som er brukere av institusjonstjenestene. Samtidig er Kristiansand den kommunen som gjennomsnittlig bruker minst kronebeløp på hjemmetjenester og institusjonstjenestene. Dette kan tyde på at kommunen yter mange innbyggere tjenester, men at volumet er mindre enn i øvrige kommunene. 26

27 Tabell 5 Korrigerte Lønnsutgift brutto per driftsutgifter per hjemmetjenes hjemmetjeneste temottaker mottaker Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Andel beboere i bolig med heldøgns bemanning Kristiansand ,8 18,5 Drammen ,4 17,4 Fredrikstad ,4 15,0 Sandnes ,5 11,7 Stavanger ,9 22,9 Kommunegr , ,3 Vest-Agder ,4 Fylke ,0 Landet ,5 u/oslo ,6 Gjennomsnitt ,2 17,4 Tabell 5 viser at Kristiansand viser at korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker i hjemmetjenesten er lavere enn de som er med i sammenligningsgrunnlaget. Når så kommunen lønnskostnad per mottaker av hjemmetjenester er lavt, kan dette også indikere på at kommunen yter hjemmetjenester til mange og at terskelen for å få tjenester er lavere. Tabell 6 Hjemmeboende med høg timesats Kristiansand 0,9 % 1,5 % 0,5 % Drammen 3,7 % 4,7 % 4,1 % Fredrikstad 4,1 % 4,3 % 4,3 % Sandnes 2,8 % 3,4 % 3,1 % Stavanger 3,9 % 4,0 % 3,7 % Hjemmeboere med høy timesats er i KOSTRA definert som brukere som har mer enn 35,5 timer hjelp per uke. Tabellen viser at sammenlignet med de andre kommunene, er det få personer som har omfattende hjelp i hjemmet. Antall personer med høg timesats er redusert i Kristiansand fra 2005 til Dvs. at det i 2006 er vedtak på tjenester til færre personer med omfattende behov for bistand og som er hjemmeboende. RO har på oppdrag i mange kommuner vurdert kommunenes IPLOS-data. RO har erfaring for at det er en klar sammenheng mellom hjemmetjenestenes og sykehjemmenes funksjon i kommunene. Kommuner som har svakt utbygd hjemmetjenester, eller kommuner som 27

28 prioriterer hjemmetjenestene slik at mange brukere får litt hjelp, kompenserer dette ved at en har en relativt høy institusjonsdekning. Årsakene til dette er som følger; en hjemmetjeneste som prioriterer stor dekningsgrad framfor å konsentrere ressursene overfor et mindre antall personer, makter i mindre grad å bygge opp et tilfredsstillende tilbud overfor hjemmeboende med større hjelpebehov. En slik hjemmetjeneste kan gi et faglig godt og tilfredsstillende tilbud overfor personer med mindre hjelpebehov, men evner i mindre grad å gi et tilfredsstillende tilbud til personer med omfattende funksjonstap. Terskelen for overføring til sykehjem blir med andre ord lavere Oppsummering fra RO Blant annet gjennom satsingen på KOSTRA, blir datakvaliteten ved kommunenes rapportering av virksomheten forbedret. Likevel er det heftet usikkerhet til datakvaliteten på den typen registerdata. Uten å diskutere hva brist på datakvaliteten eventuelt kan bestå i og eventuelt skyldes, må RO på generelt grunnlag advare mot bastante konklusjoner basert på nasjonale statistiske registre. De presenterte nøkkeltallene bør altså ikke brukes til å dra konklusjoner om hvordan pleie- og omsorgstjenesten er i Kristiansand kommune sammenlignet med andre kommuner. Nøkkeltallene gir imidlertid grunnlag for å stille grunngitte spørsmål. Ut fra de presenterte nøkkeldata, kan følgende antydes: Kristiansand kommunen bruker en relativt liten andel av kommunens totale budsjett til pleieog omsorgstjenester 31,4 prosent. Dette er under de fleste av kommunene som inngår i sammenligningen. Hvis RO tar utgangspunkt i tallene slik disse er tilgjengelige i offentlig statistikk, kan følgende særtrekk ved pleie- og omsorgstjenesten i Kristiansand oppsummeres: - Relativt høy institusjonsdekning. - Få boliger med mulighet for heldøgns bemanning - Korrigerte brutto driftsutgifter i kommunale institusjoner er relativt lave. - Lave lønnskostnader per årsverk i hjemmetjenesten. - Korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker er relativt lave i hjemmetjenesten. - Dekningsgraden (andelen av befolkningen som får hjemmetjenester) er relativt høy. - Andelen av institusjonsplassene som reelt brukes til korttidsopphold er relativt lav i Kristiansand kommune. Et bilde som ut fra forannevnte data kan antydes, er følgende: Sammenlignet med andre kommuner, gir Kristiansand kommune et lite omfang av ordinære hjemmetjenester til mange personer. En annen måte å si det samme på, er at Kristiansand kommunes prioriteringsprofil medfører at relativt mange personer får et relativt beskjedent tjenestevolum, og at denne prioriteringen er noe forskjellig fra flere av kommunene som RO har sammenlignet Kristiansand med. Her er tendensen at kommunene i større grad konsentrerer større hjelpeinnsats til et mindre antall personer. Høg institusjonsdekning er ofte ikke samstemt med økt tilgjengelighet. Det er en klar sammenheng mellom hjemmetjenestenes og sykehjemmenes funksjon. Kommuner som opplever kødannelser har ofte lav sirkulasjon per seng. Virkemidlet blir å sørge for økt utskrivning ved å ta i bruk korttidsplasser. Det igjen betinger at Kristiansand kommune har gode boalternativ med mulighet for døgntrygghet å tilby de som skrives ut. Sett under ett kan tallene i KOSTRA tyde på at Kristiansand kommune har en for svakt dimensjonert hjemmetjeneste. Tallene kan tyde på at kommunen ikke greier å prioritere brukere med større tjenestebehov. 28

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007 KVAM HERAD KOSTRA-rapport Analyse av pleie og omsorgstjenesten i Kvam herad RO oktober 27 INNHOLD 1. PLEIE OG OMSORG... 3 1.1 Datagrunnlag og metodiske utfordringer... 3 1.1.2 Funksjonsinndeling i KOSTRA...

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200705124 : E: 031 F21 &32 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.05.2008 16/08 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1 Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL Side - 1 Hemnes kommune 2009-2012 Prosjektgruppe: Ansattrepresentanter, representant fra Helse- og sosialutvalget, representant fra Eldrerådet og enhetsledere Styringsgruppe:

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Effektiviseringsnettverkene

Effektiviseringsnettverkene Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Hva er KOSTRA? Ingvar Rolstad

Hva er KOSTRA? Ingvar Rolstad Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015 ASSS TTU høstsamling 2015 Oslo, 3-4 november 2015 ASSS ASSS; samarbeid mellom KS og de ti mest folkerike kommunene Vedtekter som regulerer samarbeidet Oslo er ny lederkommune i ASSS (overtar etter Kristiansand)

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Brukerundersøkelse i sykehjem 2009

Brukerundersøkelse i sykehjem 2009 Brukerundersøkelse i sykehjem 009 Innhold 1 Om undersøkelsene 1.1 Innledning 1. Målformulering 4 1. Metode og utvalg 6 1..1 Målgruppe og utvalg 6 1.. Datainnsamling 7 1..4 Spørreskjema 7 1..5 Rapportering

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 4 3. PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER...

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON. Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 4 3. PROBLEMSTILLINGER OG VURDERINGSKRITERIER... Nedre Gauldal Kommunerevisjonsdistrikt Rapport forvaltningsrevisjon Oppfølging av handlingsplan for eldre Skaun kommune År 2002 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 1.1 PROBLEMSTILLINGER...3 1.2

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer