HELSE- OG SOSIAL. Omsorgsplan Framtidens omsorgstjenester - utfordringer og strategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSE- OG SOSIAL. Omsorgsplan 2015. Framtidens omsorgstjenester - utfordringer og strategier"

Transkript

1 HELSE- OG SOSIAL Omsorgsplan utfordringer og strategier

2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Mandat Organisering av planarbeidet Demografiske forhold nasjonalt og lokalt Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger Omdefinering av eldreomsorgsbegrepet ANALYSE AV DAGENS TJENESTETILBUD Analysemetode Kvalitet, nivå og tjenestevolum Oppsummering fra RO FRAMTIDENS UTFORDRINGER Morgendagens brukere Yngre brukere med nedsatt funksjonsevne Brukere med omfattende pleiebehov Pasienter i livets sluttfase Brukere med minoritetsbakgrunn Større forventninger fra brukerne Flere eldre og demente Levealder og helse Økning i demens Mange kvinnelige eldre brukere Knapphet på omsorgsytere Få unge og mange eldre i framtiden Rekruttering av fagpersonell Deltidsstillinger Beholde ansatte Stipendordninger Omsorgsyrkenes lave status Ledelsesutfordringer Endrede familiestrukturer Kan man satse på frivillige? Medisinsk oppfølging og kompetanse Flere oppgaver til kommunene Kvalitetskrav og behov for økt kompetanse Legetjenester i pleie- og omsorgstjenesten Aktivitet i omsorg Mat og måltider Kultur og omsorg Kultur-rullator i Kristiansand Aktivitet og personell Forebyggende helsearbeid og rehabilitering Organisering av tjenesten Samhandling med sykehuset

3 4.6.2 Halvannenlinje-institusjon Sykehjemmenes rolle - korttidsplasser og langtidsplasser Omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie Servicebolig Kvalitet og nivå på tjenestene - hva er godt nok? UTFORDRINGER OG FORSLAG TIL STRATEGI / TILTAK...47 LITTERATUR OG NETTSTEDER

4 1. Sammendrag Omsorgsplan 2015, for Kristiansand kommune omhandler de utfordringer omsorgstjenesten i kommunen står overfor i årene som kommer. Planen kommer også med forslag til strategier og tiltak. De store utfordringene som ligger i framtiden må tas på alvor. Plandokumentet er ment som en hjelp til langsiktig planlegging og som et bidrag for lettere å foreta prioriteringer. I tillegg til en drøfting av kommende utfordringer foreslås det tiltak som kan tas med i sektorens og kommunens handlingsprogram og som deretter kan implementeres i organisasjonen. Planarbeidet Planarbeidet startet opp på bakgrunn av vedtak i bystyret den og helse- og sosialstyret den En arbeidsgruppe har ledet arbeidet og skrevet ut planen i fellesskap. I tillegg har en prosjektgruppe bidratt godt med innspill underveis, dessuten har brukere og pårørende også kommet med bidrag. Helse- og sosialdirektøren har vært styringsgruppe. Planarbeidet startet i midten av januar 2007 og sluttrapport ble levert i mai samme år. I tillegg har RO (Ressurs for omstilling i kommunene) vært engasjert for å vurdere dagens tjenestetilbud. Hele kapittel 3 bygger på deres rapport. Bystyrets mandat inneholdt følgende momenter: Definere om begrepet eldreomsorg er dekkende for tjenesten. Vurdere dagens tjenestetilbud bl.a med hensyn til kvalitet. Samtidig skal Stortingsmelding nr. 25. om framtidas omsorgsutfordringer legges til grunn. Særlig skal man ta for seg utfordringer knyttet til sosiale og kulturelle aktiviteter blant omsorgstjenestens brukere, samt rekrutteringsproblemer og kompetanseoppbygging. Det skal også vurderes opprettelse av en halvannenlinje - institusjon i samarbeid mellom kommunen og helseforetaket. Til sist skal det foreslås tiltak på bakgrunn av de forutgående drøftinger. Begrepet eldreomsorg Omsorgstjeneste er et mer dekkende begrep enn eldreomsorg. Analyse av dagens tjenestetilbud RO beskriver i kapittel 3 at Kristiansand kommunene bruker en relativt liten andel av kommunens totale budsjett til pleie- og omsorgstjenester 31,4 prosent. Dette er under de fleste av kommunene som inngår i sammenligningen. I forhold til andre kommuner er det i hjemmetjenesten i Kristiansand mange brukere som mottar hjelp av lite omfang, mens det er få brukere som mottar hjelp med stort omfang. Dette kan få konsekvenser for hvordan brukere med større hjelpebehov ivaretas. RO oppsummerer også særtrekkene ved pleie- og omsorgsstjenesten i Kristiansand Kommune: - Relativt høy institusjonsdekning. - Få boliger med mulighet for heldøgns bemanning - Korrigerte brutto driftsutgifter i kommunale institusjoner er relativt lave. - Lave lønnskostnader per årsverk i hjemmetjenesten. - Korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker er relativt lave i hjemmetjenesten. - Dekningsgraden (andelen av befolkningen som får hjemmetjenester) er relativt høy. 4

5 - Andelen av institusjonsplassene som reelt brukes til korttidsopphold er relativt lav i Kristiansand kommune. Kristiansand kommune har gjennomført flere brukerundersøkelser. Utfordringen er å ta i bruk de data på en konstruktiv måte. Ved i større grad å implementere disse dataene, har kommunen et godt verktøy for endring og utvikling av tjenestene. Framtidens omsorgsutfordringer Morgendagens brukere Framtidens brukere vil bestå av både nye generasjoner eldre og flere yngre brukere som alle vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud. Samtidig ser man at den største økningen av tjenestemottakere de siste ti år er brukere under 67 år og det kan se ut som om rus/psykiatri er en av de største utfordringene i denne brukergruppen. Pasientgrupper med kreftdiagnose vil øke med ca 30 % fram mot Denne utviklingen vil kreve økt kompetansenivå og større faglig bredde med blant annet vekt på aktivitet. Velstandsutviklingen i Norge vil antagelig gi brukere som har høyere forventninger til hvordan omsorgstjenesten ytes i årene framover. De eldre blir stadig bedre utdannet med større bevissthet om egne rettigheter og med strengere krav til tjenestenes innhold. Andelen eldre minoritetsspråklige forventes å øke i årene som kommer. I tillegg må man regne med at også enkelte yngre flyktninger og minoritetsspråklige med for eksempel psykiske vansker vil ha behov for omsorgstjenester. Det blir en utfordring å legge til rette tjenestene slik at disse brukerne er sikret et like godt tilbud som den øvrige befolkning. Flere eldre og demente En av hovedutfordringene i årene som kommer er at det blir en svært stor økning i antall eldre. Eksempelvis kan antall 67-åringer i Norge øke fra i 2002 til så mange som 1,4 millioner i Samtidig blir det færre yrkesaktive som kan finansiere eldreomsorgen og pleie de eldre. Når det gjelder de nærmeste 10 årene, er det spesielt i gruppen 90 år og eldre at økningen vil bli mest tydelig. Den virkelig store økningen vil finne sted fra rundt Det er en sterk overvekt av kvinner i de eldste aldersgruppene. Forekomst av demens vil øke i årene framover. Økende antall eldre og mange med demens vil på sikt kreve store ressurser og økt kompetanse. Disse pasientene har ofte sammensatte behov og krever god faglig oppfølging. Det blir derfor viktig hvordan kommunen organiserer tjenesten for denne gruppen. og hvordan samhandlingen mellom kommunen og sykehuset fungerer. Knapphet på omsorgsytere En av de viktigste og kanskje vanskeligste problemstillingene i framtiden blir å få nok helsepersonell. Rekruttering blir derfor en stor utfordring, både mht. kapasitet og kompetanse. Kristiansand kommune har over en relativt lang periode hatt god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, mens man nå begynner å få problemer med å skaffe kompetente søkere og stillinger må lyses ut flere ganger. Dagens situasjon innen omsorgsyrkene preges av utstrakt bruk av deltidsstillinger. Dette medfører fragmentering av tjenestene som vanskeliggjør kvalitet, samhandling og helhet. Omsorgsyrkenes relativt lave status gjør også rekrutteringen vanskeligere. 5

6 Medisinsk oppfølging og kompetanse Utviklingen i spesialisthelsetjenesten fører til kortere liggetid på sykehus. Dette medfører større krav til det faglige nivået på tjenestene i kommunen som må overta behandlings- og oppfølgingsansvaret på et tidligere stadium. Brukerne på sykehjem har blitt sykere, og denne utviklingen vil etter all sannsynlighet fortsette. Det betyr behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens brukere. På bakgrunn av dette er det også behov for økt kompetanse. Aktivitet i omsorg Mange signaler tyder på at aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er en av svakhetene ved dagens omsorgstilbud. I en brukerundersøkelse i Kristiansand for institusjonstjenesten i 2005 kommer det fram at mulighet til å delta i dagliglivets gjøremål er et av de områdene som får lavest skår. Selv om dette gir lavest skår bør det likevel understrekes at nivået samsvarer med landsgjennomsnittet. En positiv effekt av aktivitet kan bli utsettelse av tidspunkt for når den enkelte har behov for omsorgstjenester. Fokus på universell utforming og aktiviteter vil være viktige forebyggende faktorer.eldresenterne vil kunne spille en sentral rolle i denne sammenheng. Det er en utfordring å tilrettelegge for mer kultur og aktivitet. Det vil sannsynligvis kreve større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper slik at man kan dekke psykososiale behov og få en mer aktiv profil. Organisering av tjenesten Kommunenes omsorgstjeneste har fått flere oppgaver som tidligere ble sett på som sykehusets ansvar.dette setter store krav til samhandling mellom kommunen og sykehuset. Halvannenlinje-institusjon er en måte å organisere et tjenestetilbud som har til hensikt å løse felles utfordringer for kommune og sykehus. Dette kan løses ved å bruke en avdeling på et sykehjem som har kompetanse og utstyr til å ta imot pasienter som ikke lenger trenger å ligge på sykehus, men som i en periode har behov for medisinsk behandling på et noe høyere nivå enn andre sykehjemsavdelinger kan gi. Tiltaket finansieres ved en fordeling av kostnadene mellom partene. Felles utfordringer for kommunen og sykehuset i Kristiansand må utredes nærmere. Boform må tilpasses framtidens brukere. Det bør skilles mellom institusjoner for beboere på korttidsopphold og beboere på langtidsopphold. Disse brukergruppene har forskjellige behov og intensjonen for oppholdet er forskjellig. Kristiansand kommune har en underdekning i forhold til statlig norm når det gjelder omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie. Effekten av å øke dette tilbudet er mange, ikke minst at brukere beholder sitt sosiale nettverk lenger enn ved opphold på institusjon. Økt tilbud om omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie vil også kunne dempe etterspørselen etter sykehjemsplasser. Kvalitet og nivå på tjenestene hva er godt nok? Ved å ta innover seg fremtidens utfordringer med knapphet på omsorgsytere blir det nødvendig å finne måter som kan tydeliggjøre hva som er godt nok når det gjelder nivå og omfang på fremtidens tjenester. Føringer fra politisk hold legger opp til stadig forbedringer som ofte krever mer personal eller endret kompetanse. Samtidig ligger det i disse nye forslagene ikke tanker om hva som da må 6

7 reduseres på bekostning av det som skal styrkes. Denne praksis lar seg ikke kombinere med fremtidens utfordringer. Forslag til strategi / tiltak Konkrete tiltak som skisseres er forslag som kan tas inn i sektorens og kommunens handlingsprogram. Det er konkrete tiltak foreslått til hver enkelt hovedutfordring som er berørt i planen. Her gjengis bare de mest sentrale tiltakene knyttet til de viktigste områdene: Morgendagens brukere - Etablere en fast samhandlingsgruppe på tvers av tjenestene bestående av personer med avgjørelsesmyndighet. - Øke opp til 8 plasser for pasienter i livets sluttfase ved spesialavdelingen på Straitunet Flere eldre og demente - Kartlegge serviceleilighetene i kommunen for å tilse at de er tilpasset brukergruppen. - Etablere tilbud om kompetanseheving for demens. Knapphet på omsorgsytere - Alle ansatte tilbys 100 % stilling inne Heve lønn til ansatte til et nivå som gir status. - Hjemmehjelp i form av rengjøring vurderes utført av reholdsavdelingen hos Byggservice. - Innføre stipendordning for sykepleiestudenter med påfølgende bindingstid. - Relevante videreutdanninger finansieres i sin helhet av arbeidsgiver. Medisinsk oppfølging - Øke andel årsverk for leger med 50% innen Aktivitet i omsorg - Ledige stillinger skal vurderes omgjort for annen fagkompetanse. - Organisasjoner som mottar finansiell støtte fra kommunen må forplikte seg til et visst bidrag rettet mot brukerne. Organisering av tjenesten - Opprette korttidssykehjem (ved omgjøring av eksisterende bygningsmasse). - Øke utbygging av omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie ihht. statlige føringer. - Opprette arbeidsgruppe for opprettelse av halvannenlinje-institusjon. - Etablere gjensidige hospiteringsordninger mellom kommunen og sykehuset. 7

8 2. Bakgrunn På bakgrunn av vedtak i bystyret den og helse- og sosialstyret den er det iverksatt planarbeid for framtidens omsorgsutforinger. Bystyret ba administrasjonen utarbeide en handlingsplan for en bedre og tryggere eldreomsorg på alle nivå i Kristiansand kommune. Helse- og sosialdirektøren foreslo deretter at mandatet også skulle utvides og inneholde en definisjon av omsorgstjenesten som inkluderer også andre brukergrupper enn eldre. På bakgrunn av dette ble mandatet fra helse- og sosialstyret en del utvidet Mandat Følgende mandat for arbeidet ble vedtatt i Helse- og sosialstyret: Drøft og definer formuleringen bedre og tryggere eldreomsorg i bystyrets vedtak. Vurder omdefinering av eldreomsorgsbegrepet i forhold til at det er mange grupper av befolkningen som har behov for omsorgstjenester. 1. Vurder dagens tjenestetilbud med hensyn til kvalitet, nivå, tjenestevolum på grunnlag av gjeldende kvalitetsstandarder og tjenestebeskrivelser. 2. Gjennomgå Stortingsmelding nr. 25 om framtidas omsorgsutfordringer og drøft konsekvenser og muligheter for Kristiansand. Se i den sammenheng spesielt på samfunnsmessige forhold og utviklingstrekk som vil påvirke tjenestetilbudet og dets innretning i et 10-års perspektiv, samt utfordringene knyttet til kompetanseoppbygging og rekrutteringsproblemer. Vurder opprettelse av en halvannenlinje-institusjon i samarbeid mellom kommunen og helseforetaket. Drøft også tiltak som ivaretar behovet for sosiale og kulturelle aktiviteter blant omsorgstjenestens brukere. 3. Sett opp alternative løsninger, inkl. økonomiske konsekvenser, for de utfordringene som fremkommer på bakgrunn av de forutgående vurderingene Organisering av planarbeidet Kristiansand kommune ved helse- og sosialdirektøren har koordinert planarbeidet. En egen arbeidsgruppe har organisert arbeidet og skrevet ut planen i fellesskap. Planarbeidet startet i midten av januar 2007 og sluttrapport ble levert i mai samme år. Helse- og sosialsektoren har over mange år utarbeidet handlingsplaner for omsorgstjenestene. Siste gang i 2002 da den fremdeles gjeldende Handlingsplan for omsorgstjenester ble laget. Det dokumentet har vært grunnlag for tiltak som årlig blir innarbeidet i kommunens handlingsprogram og budsjett. Det er viktig å presisere at planen fra 2002 også vil ligge til grunn for denne nye planen og at den fremdeles vil gjelde. Den nye planen vil fokusere mer på framtidige utfordringer. På den måten vil altså begge disse dokumentene være styrende for arbeidet i helse- og sosialsektoren framover. 8

9 Planen bygger i stor grad på de utfordringer som St.melding 25 (Mestring, muligheter og mening. Omsorgsplan 2015) beskriver om framtidens omsorgstjenester. Planen legger også til grunn de undersøkelser og funn som stiftelsen RO fant ved deres vurdering av dagens tjenestetilbud i kommunen våren Verdifulle innspill fra prosjektgruppen er også sentralt grunnlag for dokumentet. Det har vært en oppstartsamling med foredrag der både politikere fra H/S styret, enhetsledere fra omsorg og prosjektgruppe og arbeidsgruppe deltok. Prosjektgruppen har hatt 3 dagssamlinger. I tillegg har det også vært ett møte med pårørende- representanter. Styringsgruppe Lars Dahlen Arbeidsgruppe Dagfinn Nesje Bente Karlsen Heidi Vige Janne Beate Peersen Prosjektgruppe Halvor Hulaas Tor Mathisen Charlotte Skarpodde Eldbjørg Kjøstvedt Ellen Torgersen Jostein Kornbrekke Liv Gyda Axelsen Kristin Hakli Brian Lindebæk Nielsen Odd Kjøstvedt Andrew Short/Grete Sædberg Norveig Iversen Helse- og sosialdirektør Enhetsleder Enhetsleder Fagutvikler, Helse- og sosialdirektøren Prosjektmedarbeider/sekretær, Helse- og sosialdirektøren Eldrerådet Vara Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Pårørenderepresentant EBT (Enhet for behovsvurdering og tjenestetildeling) Rehabiliteringsenheten SSHF Avd.leder sykehjem Soneleder Kommuneoverlegen NSF Fagforbundet 9

10 2.3. Demografiske forhold nasjonalt og lokalt I FN rapporten World Population Ageing konkluderes det med at aldring er et globalt fenomen uten historisk sidestykke og at det vil vare ved. Samtidig sier rapporten at denne utviklingen vil ha dyptgripende konsekvenser for hele samfunn. I takt med at den yrkesaktive delen av befolkningen synker vil de yngre i økende grad bli nødt til å ta ansvar for den eldre delen av befolkningen. (St.meld.25., henvisning til FN-rapport, WPA,) Utviklingen vi ser nasjonalt og lokalt i Kristiansand er altså del av en større historisk utviklingstrend. Antall 67-åringer i Norge kan øke fra i 2002 til så mange som 1,4 millioner i Vi kan få seks ganger så mange eldre over 90 år, samtidig som det blir færre yrkesaktive som kan finansiere eldreomsorgen og pleie de eldre. (SSB 2007) Når det gjelder de nærmeste 10 årene, er det spesielt i gruppen 90 år og eldre at økningen vil bli mest tydelig. Den virkelig store økningen vil finne sted fra rundt Dette må det tas hensyn til når man dimensjonerer tjenester og bygg for framtiden. Når det gjelder fremskriving av befolkningens alderssammensetning i Kristiansand frem mot 2025 viser figur 1 og 2 at aldersgruppen år og de over 90 år øker prosentvis mye mer enn den øvrige befolkningen i kommunen. Figur 1: Befolkningsfremskriving Kristiansand, prosentvis vekst (Kilde: Kristiansand kommune og SSB) 180 % 170 % 160 % 150 % 140 % år år 130 % 120 % år 90 år og eldre 110 % 100 % 90 %

11 Figur 2: Befolkningsfremskriving Kristiansand (Kilde: Kristiansand kommune og SSB) år år år 90 år og eldre Tabell 1: Befolkningsfremskriving Kristiansand (Kilde: Kristiansand kommune og SSB) år år år år Tabell 1 viser at andelen av befolkningen over 90 år i 2007 utgjør 426 personer. Samme gruppe vil i 2025 utgjøre 669 personer, altså en økning på 236 personer. 11

12 2.4. Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger Nasjonal norm legger opp til en dekningsgrad for sykehjem på 18 % av befolkningen over 80 år og 13 % for omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie.. Med forventet befolkningsutvikling medfører dette følgende behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger i Kristiansand frem mot Tabell 2 Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger basert på nasjonal norm Institusjonspl Omsorgsbo li Figur 3. Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger basert på nasjonal norm Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger (Basert på bef.utvikling om nasjonal norm for andel) Antall plasser Institusjonsplasser Omsorgsboliger Tallene her er ikke dagens status i kommunen, men hva vi skulle hatt gitt normen på 18 % og 13 %. Kommunen har i dag flere sykehjemsplasser og langt færre omsorgsboliger enn normen tilsier. Pr har Kristiansand kommune 596 sykehjemsplsser og 69 plasser i omsorgsboliger. Statlige føringer basert på befolkningsutvikling tilsier at Kristiansand skulle hatt 556 sykehjemsplasser og 390 omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie. 12

13 2.5. Omdefinering av eldreomsorgsbegrepet. Omsorgstjenestene i kommunen defineres gjerne som eldreomsorg. Det tenkes da i hovedsak på tjenestene hjemmesykepleie, hjemmehjelp, sykehjem og aldershjem. Hjemmesykepleie: Pleie som utføres i brukerens hjem. ( privat bolig, serviceleilighet eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie) Hjemmehjelp: Praktisk bistand som utføres i brukers hjem.. Sykehjem: Heldøgns omsorg og pleie på institusjon. Aldershjem: Dette er et tilbud som er i ferd med å avsluttes i Kristiansand kommune (Gimle aldershjem). Kvantitativt utgjør de eldre fortsatt den største gruppen av brukerne, men sammensetningen av brukergruppen har endret seg markant de senere år. Det nye er at det både blir flere yngre brukere og at problemstillingene som utløser hjelpebehov er av en annen art enn tidligere. Dette er ikke spesielt for Kristiansand kommune. På landsbasis har tallet på brukere under 67 år blitt fordoblet i løpet av de siste 10 år. St.meld. 25 sier bl.a. følgende om fremtidens brukere: Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. ( kap.2.4) Meldingen sier også at antall tungt belastede rusmiddelmisbrukere har vist en betydelig økning de siste ti år og det antas at kurven er svakt stigende. Et betydelig antall vil ha behov for omfattende tjenester fra relativt ung alder. ( kap.6.2) Med disse fremtidsutfordringene vil ikke begrepet eldreomsorg lenger være dekkende for Kristiansand kommunes omsorgstjenester. Ved fortsatt å bruke ordet eldreomsorg risikerer man å utelukke andre grupper som også har behov for omsorgstjenester. Omsorgstjeneste er et mer dekkende begrep. 3. Analyse av dagens tjenestetilbud Til mandatets punkt 2. Vurder dagens tjenestetilbud med hensyn til kvalitet, nivå, tjenestevolum på grunnlag av gjeldende kvalitetsstandarder og tjenestebeskrivelser, fikk RO i oppdrag å vurdere dette. Hele kapittel 3 er basert på RO s analyse. RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene, med utvikling av omsorgstjenesten som spesialområde) er en stiftelse etablert av Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund i Stiftelsen er selvfinansierende og ideell. RO tar rådgivningsoppdrag i kommuner, utfører analyser og utredninger både for KS og departementer. Kapittel 3 har separat tabell- og figurnummerering uavhengig av resten av planen. 13

14 3.1. Analysemetode RO har valgt en analysemetode som består av 2 hovedelementer: 1. En kvalitativ metode hvor rådgiver fra RO foretok søk i driftsorganisasjonen for å kartlegge hvor førende kommunens kvalitetsstandarder (ks) og tjenestebeskrivelser (tb) er ved saksbehandling og utføring av tjenesten. Dette er en vurdering av kommunens egne styringsdokumenter, hvordan faglig skjønn utøves ved utmåling og yting av tjenestene. Rådgiveren har gjennomgått 10 enkeltvedtak og brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten 2003 og 2006 og for sykehjemmene i I perioden mars var 1 rådgiver til stede i kommunen for å møte ledere og utvalgte saksbehandlere ved EBT-boligtjenesten (EBT-bt). Rådgiveren deltok også på møte i PG og sammen med et utvalg brukerrepresentanter kvelden den 13. Kommunens kontaktperson la til rette for de ulike møtene på en utmerket måte. 2. En kvantitativ metode der RO henter ut data (KOSTRA-data). RO vil innledningsvis påpeke usikkerheten ved bruk av slike data. Erfaringsmessig kan slike data inneholde feil som gjør sammenligninger med andre kommuner vanskelig. Den sikreste måten å vurdre tjenestevolum og nivå på er å benytte kommunens IPLOS-data (IPLOS = individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Dette er tjenestens egen registrering av vurdert individuelle tjenestebehov på ulike nivå innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommunen har i denne omgang valgt å ikke benytte slike data. Det er også usikkerhet i kommunen om validiteten på disse dataene per dato Kvalitet, nivå og tjenestevolum Kristiansand kommune har per dato ikke gjennomført en analyse ved bruk av sine IPLOSdata. RO har nå bistått flere kommuner med slike analyser og har erfart at slike analyser kan være viktig når kommunene skal dokumentere sin praksis for vurdering av individuelle behov og tildeling av tjenester. RO vil hevde at riktig bruk av IPLOS-data vil kunne styrke brukerens rettsikkerhet simpelthen ved at praksis bli synliggjort. Ved å bruke IPLOS-data som et aktivt redskap for utvikling av gode omsorgstjenester, vil Kristiansand kommune skaffe seg gode styringsdata for å sikre rettferdige rammer og fordeling av ressurser på systemnivå. For å utnytte den mulighet som ligger i IPLOS-datane vil det kreve kompetanse på et nytt fagfelt som ligger i fellessonen mellom det pleie- og omsorgsfaglige på tjenestenivå og administrasjon og politikk på strategisk nivå. Rett bruk vil koble individdata og ressursdata. IPLOS er ment å bli en viktig bærebjelke og grunnlag for dokumentasjon og dialog, både intern i kommunen og mellom kommune og stat. Krav til kvalitetssystem: Kristiansand kommunes helse- og omsorgstjenester ytes med hjemmel i sosialtjenesteloven (stjl) og kommunehelsetjenesteloven (khl) med forskrifter 1. Kommunen er også pliktig til å oppfylle kravene i egen kvalitetsforskrift som er hjemlet i begge lovene. Avgjørelser om 1 Lov av ,nr66 om helsetjenesten i kommunene og Lov av ,nr 81 om sosiale tjenester 14

15 tildeling av de fleste helse- og omsorgstjenestene med hjemmel i disse lovene, skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Dette gjelder tildeling av praktisk bistand og opplæring, omsorgslønn, avlastningstiltak, støttekontakt, plass eller tjenester i sykehjem, bolig eller annen boform med heldøgns omsorgstjenester og hjemmesykepleie. Kvalitetsforskriften 2 fremhever en del viktige verdier knyttet til at også personer som er avhengige av kommunale tjenester, kan ha selvstendig styring av eget liv. Blant annet gjennom: - at tjenestemottakere får dekket sosiale behov, som mulighet til samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet ut fra egne ønsker og forutsetninger, og ro og skjermet privatliv når det er ønsket - at tjenestemottakere får rimelig valgfrihet i forhold til mat, med et variert og helsefremmende kosthold - at tjenestemottakere med stort behov for hjelp til praktiske gjøremål kan følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket sengeopphold - at enkelte grupper som har vanskelig for å redegjøre for sine behov, for eksempel demente, får tilrettelagte tilbud - at alle som har langtidsopphold på institusjon kan få eget rom Kristiansand kommunen har utarbeidet ett kvalitetssystem på overordna nivå (1 og 2) og utøvende nivå (3). Det å utarbeide et kvalitetssystem som på den ene siden skal være førende for aktørene innen tjenesten, samtidig som det skal sikre enkeltbrukeren en individuell vurdering/ skreddersøm, er ikke enkelt. Kommunen har utarbeidet et system for innrapportering på avvik. Hovedregel er at avvik skal lukkes der de oppstår. Kristiansand kommune har hatt fokus på kvalitet. Og dermed om kommunen overholder gitte myndighetskrav og rettsikkerheten til søker og mottaker av de tjenester kommunen har plikt til å yte. Både kvalitetsforskriften, strategi for kvalitetsutvikling, pasientrettighetsloven, internkontrollforskriften m.fl. fokuserer på tjenestekvalitet, overholdelse av myndighetskrav og ivaretakelse av de forpliktelser kommunen er pålagt i lov og forskrift. Hensikten med innføring av kvalitetsstandarder har hatt som mål å gi uttrykk for det tjenestenivå målt i kvalitet og volum som kommunen forplikter seg til å levere. Med utgangspunkt i ks har kommunen utarbeidet tb som beskriver de tjenester innbyggerne kan forvente å få som brukere. Kvalitet på grunnlag av gjeldende ks (kvalitetsstandard) og tb (tjenestebeskrivelse): En gitt standard kan forstått og praktisert som minstestandard bidra til å sette en nedre grense for hva som kan utmåles av tjenester etter sosialtjenesteloven. Anvendt på helsetjenestens område er en kommunalt satt standard mindre anvendelig. Her er vurderingen av hva som i det enkelte tilfelle anses som helsefaglig forsvarlig det som legger føringen for hvordan utmåling av tjenestevolum i enkeltsaker skal skje. Dette blir også bekreftet gjennom intervjuene. Den enkelte parts rett til helsetjenester skal individuelt vurderes, og en individuell vurdering av den enkelte parts hjelpebehov må nødvendigvis føre til ulik utmåling av tjenester. En satt standard kan, anvendt på helsetjenestens område, true den enkelte parts rett til å få sitt hjelpeog bistandsbehov individuelt vurdert. Tilbakemeldingene kan tyde på at saksbehandlerne håndterer dette ulikt. Fra de som vektlegger tb i tjenesteutmålingen, til de som i mindre grad benytter tb som grunnlag for utmålingen. Det krever stor faglig trygghet og evne til å utøve 2 Forskrift av nr 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 15

16 faglig skjønn for å stå for denne type individuelle vurderinger som gir ulikt utfall i saker av tilsynelatende lik karakter. Når vilkårene for å motta tjenester er oppfylt, og det foreligger rettskrav på tjenester, skal enkeltvedtak om tildeling av tjenester etter khl og stjl skje på bakgrunn av et utvist helse- og sosialfaglig skjønn, basert på en individuell vurdering av den enkeltes konkrete behov for tjenester. Stjl legger til en viss grad opp til at kommunen kan definere standarden på de sosiale tjenester, mens det i kommunehelsetjenesteloven ikke foreligger en slik konkret kommunal selvråderett. På helsetjenestens område er det kun det helsefaglige skjønn, ene og alene, som er avgjørende. Tjenester etter khl skal, forutsatt at parten oppfyller vilkåret, utmåles på en måte som ivaretar forsvarlighetskravet. Hva som er forsvarlig må vurderes i det enkelte tilfelle, og tjenester skal gis uavhengig av kommunens økonomi og ressurssituasjon forøvrig 3. Tjenestemottakeren har ikke rettskrav på en bestemt form for hjelp, men hjelpen som gis skal være faglig forsvarlig og dekke det behov som foreligger. Tjenesteytende helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet 4. Dette omfatter også tjenestens art og mengde, og der utmålingen ikke oppleves å samsvare med forsvarlighetskravet må vedtaksmyndigheten underrettes. Helsepersonell har av eget tiltak plikt til å varsle tilsynsmyndigheten dersom det er forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet 5. I hvilken grad dette blir gjort i Kristiansand har RO ikke sjekket. Definisjon kvalitet (kilde: KOSTRA): Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene. Definisjonen av kvalitet tar utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle produktene eller tjenestene. Kvalitet og dermed kvalitetsindikatorer kan grupperes fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse, som vist i figur 1 under. Figur 1 3 Rettstidende 1990, side 894. Fusadommen 4 Helsepersonelloven 4 5 Helsepersonelloven 16 16

17 Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til enheten (strukturen) som produserer varer og tjenester, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Kristiansand kommune bruker mindre ressurser til pleie- og omsorgstjenesten sammenlignet med andre kommuner (se tabell 4). Antall legetimer per uke per beboer i institusjon er svært lavt. Det samme er årsverk for fysioterapeut per 1000 plasser i institusjon. Når det gjelder andelen årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning, ligger kommunen høgst (tabell 1). Tabell 1 Legetimer per uke per beboer i institusjon Årsverk fysioterapeut per 1000 plasser i institusjon Andel årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning Kristiansand 0,21 3,6 77 Drammen 0,77 9,2 64 Fredrikstad 0,33 8,4 74 Sandnes 0,52-72 Stavanger 0,34 6,6 68 Kommunegr. 13 0,32 8,9 69 Vest-Agder Fylke 0,23 9,7 76 Landet u/oslo 0,29 8,2 70 Kristiansand kommune synes å ha god tilgang på tradisjonell fagkompetanse. Når det gjelder legetjenester og fysioterapitjenester som er tilgjengelig for pleie- og omsorgstjenesten i institusjon synes denne å være svært lav vurdert mot dagens brukere og deres behov. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Kristiansand kommune har over år skilt forvaltning og drift. Selve organiseringen av dette arbeidet er godt forankret og fungerer bra. Kommunen har etablert gode rutiner. Kommunen har en lav terskel, dvs. at det er lett for søkere av pleie- og omsorgstjenester og komme i kontakt med forvaltningsenheten (EBT-bt). Det opplyses at tjenestegarantien innfris. EBT-bt opplyser at de ikke har mottatt noen klager i Kontakten mellom EBT-bt ivaretas ved at det er opprettet egne kontaktpersoner som har hovedkontakten mot enhetene. Ut fra informasjonen RO fikk ved samtalene synes det som at dette på det jevne fungere bra. Allikevel vil RO tilrå at det gjennomføres en dialogsamling mellom enheten og EBT-bt v/ kontaktpersonene. RO har informasjon på at dialogen i for stor grad er personavhengig. Kristiansand kommune har utarbeidet og vedtatt ett sett med tb. Informasjonen RO sitter inne med, viser at saksbehandlerne oppfatter graden av hvor førende disse er noe ulikt. Vedtatte tb er ikke klare nok for alle. Eksempelvis opplyses det om at ikke alle i utførerleddet har oppfattet at de har ansvar for veiledning av støttekontaktene. Når det gjelder krav til et 17

18 kvalitetssystem er dette utfyldig kommentert på side 6. RO har bedt om å få oversendt enhetenes oppfølging av kvalitetssystemet, nivå 3. Per dato har RO ikke mottatt dette og kan ikke kommentere om kommunen har et kvalitetssystem som er gjennomgående. RO vil imidlertid be kommunen vurdere om ikke også nivå 3 bør utarbeides som fellesdokument. Dette vil sikre større likhet når det gjelder tjenestene til innbyggerne. Samtidig som det er ressurseffektivt. Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Kommunens avvikssystem synes å fungere tilfredsstillende. Tabell 2 under viser antall brudd og hendelser som er innrapportert. Tallene er hentet fra årsmelding

19 Tabell Mindre brud på rutiner og prosedyrer Hendelser som kunne ført til skade/redusert helse/livskvalitet Hendelser som har ført til skade/redusert helse/livskvalitet EB T I.V. O Y. V.o K. Ø. O K. S. O G. O S. O N.L.O V. O B. B. O K. O R. O ST. O T. O (Forklaring: EBT= EBT-boligtjenesten I.V.O= Indre Vågsbygd omsorgstjeneste Y.V= Ytre Vågsbygd omsorgstjeneste K.Ø.O=Kvadraturen øst omsorgstjeneste K.S.Ø=Kvadraturen sør omsorgstjeneste G.O= Grim omsorgstjeneste S.O= Strai omsorgstjeneste N.L.O=Nedre Lund omsorgstjeneste V.O= Valhalla omsorgstjeneste B.B.O=Bispegra bo- og omsorgssenter K.O= Kongsgård omsorgstjeneste R.O= Randesund omsorgstjeneste ST.O= Strømme omsorgstjeneste T.O= Tveit omsorgstjeneste Kristiansand kommune har som tidligere anført, innført et avvikssystem hvor enhetene rapporter på brudd på rutiner og prosedyrer. Hendelser som kunne ført til skade/redusert helse/livskvalitet og hendelser som har ført til skade/redusert helse/livskvalitet. Tabell 2 gjengir en oversikt over rapporterte avvik De fleste er lukket ute på den enkelte enhet. RO har ingen kjennskap til hvilke avvik dette dreier seg om, heller ikke om det er enkelte avvik som går igjen. Ett forhold er å lukke det enkelte avviket, noe annet er å sikre at det samme avviket ikke gjentar seg. Oversikten viser at det er til dels store forskjeller i antallet avvik mellom de enkelte enhetene. Noe av forklaringen på dette kan ha å gjøre med enhetens 19

20 størrelse og dermed antall ansatte/brukere som enheten skal yte tjenester til. Oversikten over dette har kommunen. Registrerte avvik fordeler seg ikke likt ut over året. Oktober måned er den måneden hvor det totalt er registrert flest avvik. Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten. I h.h.t. til gjennomførte brukerundersøkelser synes kvaliteten på tjenestene å være gode. Det kan argumenteres for at de viktigste indikatorene for tilfredsstillelse av brukerbehov er de som baseres på undersøkelser hvor brukerne selv er spurt om hvor fornøyde de er. Kristiansand kommune har gjennomført flere slike brukerundersøkelser. En sammenligning av slike brukerundersøkelser mellom kommuner som grunnlag for en vurdering av kvalitetsforskjeller er vanskelig. Kristiansand kommune har i sitt kvalitetssystem vedtatt følgende verdier for all brukerbehandling: RESPEKT. TRYGGHET. KOMMUNIKASJON Medbestemmelse Pålitelighet Informasjon Valgmulighet Tilgjengelighet Tilbakemeldinger Høflighet og vennlighet Forutsigbarhet Dialogkvalitet Gjennomførte brukerundersøkelser er som tidligere nevnt en av de viktigste indikatorene for å finne ut hvorvidt tjenestene tilfredsstillelse av brukerbehov. RO har sammenholdt brukerundersøkelsene ved sykehjemmene (2005) og for hjemmetjenesten (2003/2006) med vedtatte verdier nedfelt i kvalitetssystemet. Innledningsvis vil RO bemerke at begge undersøkelsene viser at brukere og deres pårørende jevnt over er fornøyde med tjenestene. Ut fra informasjon som ble gitt ved intervjuene synes det som kommunen ikke har et system som forplikter enhetene i hvordan slike brukeundersøkelser skal følges opp. Intervjuene viser at noen bruker undersøkelsene aktivt mens andre nærmest bare vet om dem. Kommunen har ikke satt en felles norm/brukerscor for hva kommunen oppfatter som godt nok. RO vil tilrå at kommunen gjennomgår brukerundersøkelsene og selv fastsetter når en tjeneste er god nok. 20

21 Sykehjemmene: Generelt viser grafene under at beboerne ved sykehjemmene i Kristiansand er fornøyde med tjenestetilbudet. Sammenlignet med andre kommuner scorer Kristiansand litt under gjennomsnittet, men over laveste snitt. Etter som kommunen ikke har fastsatt hvor de bør ligge, blir det vanskelig å vurdere tjenestetilbudet i forhold til en bestemt nivå. Respekt: Respekt Valgmulighet Brukerundersøkelsen viser at tjenesten møter brukerne på en respektfull måte. Noe som er en god kvalitet. At brukerne gir tilbakemelding om at valgmuligheter som deltakelse i aktiviteter og det å komme seg ut i frisk luft ikke er tilfredsstillende, har kommunen allerede tatt tak i. Medvirkning Trivsel 21

22 Trygghet: Grafene under kan tolkes dit hen at kommunens ks ikke innfris helt. Grafen for pålitelighet inneholder 3 forhold. Taushetsplikt, hjelp til rett tid og at personalet holder det som blir lovet. Når enkelte brukere opplever at personalet ikke overholder taushetsplikten, viser dette et forbedringspotensialet. Når det gjelder om brukere får den hjelpen som de har rett på viser undersøkelsen at de fleste mener at de får det de har rett på. Men det er noen som mener at de ikke får denne hjelpen. Dvs at noen brukere har forventninger om at skal ha hjelp til noe de ikke får. Kommunen kan imøtekomme dette ved å nedfelle i tb at alle som får tilbud om sykehjemsopphold skal få vite hvilke tjenester de skal få. De fleste mener at personalet holder hva de lover. Allikevel er det noen som mener at de ikke holder det som blir lovet. Tabell 1 viser at Kristiansand kommune har lav legedekning i sine institusjoner. Dette kan være en av forklaringene på hvorfor noen av brukerne mener at de ikke har nok kontakt med legetjenesten. Pålitelighet Tilgjengelighet Kommunikasjon: Informasjon 22

23 Kommunikasjonen mellom brukere og tjenesten er jevnt over god. Ved å bli enda tydeligere på hvilke tjenester en bruker kan forvente å få, informasjon om egen helsetilstand mv. vil det bidra til full scor. Spesielt informasjon om egen helsetilstand kan forbedres ved å tydeliggjøre legenes ansvar. Se for øvrig kommentarene over. Hjemmetjenesten: RO har sammenholdt gjennomført brukerundersøkelse i 2003 med den som ble gjennomført i Indeksen viser at kommunen jevnt under landsnittet for alle tema, men klart over de kommunene som ligger lavest. Det som RO vil kommentere er det forhold at Kristiansand synes å ligge lavt på samme tema, både i 2003 og Spesielt gjelder dette tema som pålitelighet, informasjon og samordning. Tidligere i rapporten har RO kommentert at det synes som om at brukerundersøkelsene ikke blir fulgt opp på en forpliktende måte. Kommunen bør ta stilling til dette. Respekt: Brukermedvirkning Respektfull behandling s RO har ikke fått oversendt enhetens kvalitetssystem (nivå 3). Kommunen ligger lavere enn landsnittet når det gjelder avklaring av når tjenesten skal leveres. Likeså hvilken hjelp som skal ytes. Her har kommunen et klart forbedringspotensialet. Når det gjelder å bli behandlet med respekt, er de fleste meget fornøyd. 23

24 Trygghet: Pålitelighet Tilgjengelighet Kristiansand scoret lavt når det gjelder pålitelighet i brukerundersøkelsen i Det samme viser undersøkelsen i fjor. Under forutsetning at det er mulig å få gitt beskjed om forsinkelser, burde tjenesten ha et forbedringspotensialet her. Det samme gjelder det forhold å komme til avtalt tid. Det bør vurderes om ikke det bør nedfelles i tb at enhetene skal synliggjøre hvilket tidsrom tjenestene kan forventes å bli gitt. Noe som er nødvendig for at mottaker av en tjeneste skal kunne planlegge dagen sin. Brukerundersøkelsen viser at noen brukere er mindre fornøyd med antall timer hjelp. Dette kan komme av at kommunens innbyggere har større forventninger til hva de skal få hjelp til enn, det de i realiteten får når behov oppstår. Samordning 24

25 Brukerundersøkelsen viser at her har kommunen et klart forbedringspotensialet. Dette ble også meddelt gjennom brukerundersøkelsen i Kommunikasjon: Informasjon Kristiansand kommune har satset stort på informasjon. Både via DuViTo og ved utarbeidelse av ks og tb. Tiltross for dette viser scorene over at ikke alle er fornøyde. Årsakene til dette kan være mange. RO vil her fremheve viktigheten av at saksbehandlerne ved EBT-bt besitter nødvendig forhandlerkompetanse. Svært ofte kan slike forhold avklares under førstegangsbesøkene og når vedtakene formidles den enkelte bruker. Prioritering /volum: Tabell 3 Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester Andel Andel innbyggere 80 Andel innbyggere innbyggere 67- år og over som under år som mottar mottar år i hjemmetjenester hjemmetjenesterinstitusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Kristiansand 1,8 9,4 35,8 1,7 13,4 Drammen 1,3 7,5 34,9 1,3 12,4 Fredrikstad 1,6 8,3 35,8 1,7 11,2 Sandnes 1,0 7,8 36,8 0,8 9,4 Stavanger 0,9 7,4 32,0 2,3 17,4 Kommunegr. 13 1,3 8,3 35,0 1,7 12,2 Vest-Agder Fylke 2,0 9,6 36,9 1,8 13,5 Landet u/oslo 1,4 9,2 37,4 1,8 14,0 Gjennomsnitt 1,4 8,4 35,6 1,6 12,9 25

26 Tabell 3 viser at Kristiansand kommune ligger over gjennomsnittet i sammenligningsgrunnlaget når det gjelder prosentvis andel av innbyggerne under 67 år som mottar hjemmetjenester, Når det gjelder innbyggere i aldersgruppen år ligger kommunen også over. For aldersgruppen 80 år og over ligger kommunen så vidt over gjennomsnittet. Når det gjelder andelen av innbyggerne i institusjon ligger kommunen over gjennomsnittet. Det samme gjelder for de over 80 år. Tabell 4 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, hjemmebaserte Netto driftsutg. pr. institusjonsplass tjenester per i alt innbygger Kristiansand , Drammen , Fredrikstad , Sandnes , Stavanger , Kommunegr , Vest-Agder Fylke , Ikke oppgitt Landet u/oslo , Gjennomsnitt , Tabell 4 viser at Kristiansand kommune er en av de kommunene i sammenligningsgrunnlaget som prosentvis bruker minst til pleie- og omsorgsformål av kommunens totale ramme. Bare Sandnes og Stavanger bruker mindre. Når det gjelder netto driftsutgift i kroner per innbygger er det også bare Sandnes og Stavanger som bruker mindre. Ser vi på netto driftsutgift i kroner per innbygger til hjemmebaserte tjenester bruker Kristiansand litt mindre enn gjennomsnittet (4560). Kommunen bruker også mindre enn gjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgift per institusjonsplass. Sammenholder vi tabell 3 og 4 ser vi at Kristiansand prosentvis har flere innbyggere som mottar hjemmetjenester og som er brukere av institusjonstjenestene. Samtidig er Kristiansand den kommunen som gjennomsnittlig bruker minst kronebeløp på hjemmetjenester og institusjonstjenestene. Dette kan tyde på at kommunen yter mange innbyggere tjenester, men at volumet er mindre enn i øvrige kommunene. 26

27 Tabell 5 Korrigerte Lønnsutgift brutto per driftsutgifter per hjemmetjenes hjemmetjeneste temottaker mottaker Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Andel beboere i bolig med heldøgns bemanning Kristiansand ,8 18,5 Drammen ,4 17,4 Fredrikstad ,4 15,0 Sandnes ,5 11,7 Stavanger ,9 22,9 Kommunegr , ,3 Vest-Agder ,4 Fylke ,0 Landet ,5 u/oslo ,6 Gjennomsnitt ,2 17,4 Tabell 5 viser at Kristiansand viser at korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker i hjemmetjenesten er lavere enn de som er med i sammenligningsgrunnlaget. Når så kommunen lønnskostnad per mottaker av hjemmetjenester er lavt, kan dette også indikere på at kommunen yter hjemmetjenester til mange og at terskelen for å få tjenester er lavere. Tabell 6 Hjemmeboende med høg timesats Kristiansand 0,9 % 1,5 % 0,5 % Drammen 3,7 % 4,7 % 4,1 % Fredrikstad 4,1 % 4,3 % 4,3 % Sandnes 2,8 % 3,4 % 3,1 % Stavanger 3,9 % 4,0 % 3,7 % Hjemmeboere med høy timesats er i KOSTRA definert som brukere som har mer enn 35,5 timer hjelp per uke. Tabellen viser at sammenlignet med de andre kommunene, er det få personer som har omfattende hjelp i hjemmet. Antall personer med høg timesats er redusert i Kristiansand fra 2005 til Dvs. at det i 2006 er vedtak på tjenester til færre personer med omfattende behov for bistand og som er hjemmeboende. RO har på oppdrag i mange kommuner vurdert kommunenes IPLOS-data. RO har erfaring for at det er en klar sammenheng mellom hjemmetjenestenes og sykehjemmenes funksjon i kommunene. Kommuner som har svakt utbygd hjemmetjenester, eller kommuner som 27

28 prioriterer hjemmetjenestene slik at mange brukere får litt hjelp, kompenserer dette ved at en har en relativt høy institusjonsdekning. Årsakene til dette er som følger; en hjemmetjeneste som prioriterer stor dekningsgrad framfor å konsentrere ressursene overfor et mindre antall personer, makter i mindre grad å bygge opp et tilfredsstillende tilbud overfor hjemmeboende med større hjelpebehov. En slik hjemmetjeneste kan gi et faglig godt og tilfredsstillende tilbud overfor personer med mindre hjelpebehov, men evner i mindre grad å gi et tilfredsstillende tilbud til personer med omfattende funksjonstap. Terskelen for overføring til sykehjem blir med andre ord lavere Oppsummering fra RO Blant annet gjennom satsingen på KOSTRA, blir datakvaliteten ved kommunenes rapportering av virksomheten forbedret. Likevel er det heftet usikkerhet til datakvaliteten på den typen registerdata. Uten å diskutere hva brist på datakvaliteten eventuelt kan bestå i og eventuelt skyldes, må RO på generelt grunnlag advare mot bastante konklusjoner basert på nasjonale statistiske registre. De presenterte nøkkeltallene bør altså ikke brukes til å dra konklusjoner om hvordan pleie- og omsorgstjenesten er i Kristiansand kommune sammenlignet med andre kommuner. Nøkkeltallene gir imidlertid grunnlag for å stille grunngitte spørsmål. Ut fra de presenterte nøkkeldata, kan følgende antydes: Kristiansand kommunen bruker en relativt liten andel av kommunens totale budsjett til pleieog omsorgstjenester 31,4 prosent. Dette er under de fleste av kommunene som inngår i sammenligningen. Hvis RO tar utgangspunkt i tallene slik disse er tilgjengelige i offentlig statistikk, kan følgende særtrekk ved pleie- og omsorgstjenesten i Kristiansand oppsummeres: - Relativt høy institusjonsdekning. - Få boliger med mulighet for heldøgns bemanning - Korrigerte brutto driftsutgifter i kommunale institusjoner er relativt lave. - Lave lønnskostnader per årsverk i hjemmetjenesten. - Korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker er relativt lave i hjemmetjenesten. - Dekningsgraden (andelen av befolkningen som får hjemmetjenester) er relativt høy. - Andelen av institusjonsplassene som reelt brukes til korttidsopphold er relativt lav i Kristiansand kommune. Et bilde som ut fra forannevnte data kan antydes, er følgende: Sammenlignet med andre kommuner, gir Kristiansand kommune et lite omfang av ordinære hjemmetjenester til mange personer. En annen måte å si det samme på, er at Kristiansand kommunes prioriteringsprofil medfører at relativt mange personer får et relativt beskjedent tjenestevolum, og at denne prioriteringen er noe forskjellig fra flere av kommunene som RO har sammenlignet Kristiansand med. Her er tendensen at kommunene i større grad konsentrerer større hjelpeinnsats til et mindre antall personer. Høg institusjonsdekning er ofte ikke samstemt med økt tilgjengelighet. Det er en klar sammenheng mellom hjemmetjenestenes og sykehjemmenes funksjon. Kommuner som opplever kødannelser har ofte lav sirkulasjon per seng. Virkemidlet blir å sørge for økt utskrivning ved å ta i bruk korttidsplasser. Det igjen betinger at Kristiansand kommune har gode boalternativ med mulighet for døgntrygghet å tilby de som skrives ut. Sett under ett kan tallene i KOSTRA tyde på at Kristiansand kommune har en for svakt dimensjonert hjemmetjeneste. Tallene kan tyde på at kommunen ikke greier å prioritere brukere med større tjenestebehov. 28

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1377-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon / Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN Kvalitet i pleie og omsorg Rissa kommune Forvaltningsrevisjon 2015 1 INNLEDNING - BAKGRUNN Kontrollutvalget i Rissa har satt forvaltningsrevisjon av kvalitet i

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering

1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2017/716-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/17 03.04.2017 Utvalg for helse og omsorg 11/17 03.04.2017 Kommunestyret

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår

Detaljer

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007 KVAM HERAD KOSTRA-rapport Analyse av pleie og omsorgstjenesten i Kvam herad RO oktober 27 INNHOLD 1. PLEIE OG OMSORG... 3 1.1 Datagrunnlag og metodiske utfordringer... 3 1.1.2 Funksjonsinndeling i KOSTRA...

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse)

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse) Songdalen kommune Helse og omsorg Helse og omsrogsdepermentet MOTTATT ~9DESZ015 DSS: Skanning Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/01820-1 Songdalen, 07.12.2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) Høringsuttalelse

Detaljer

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Averøy kommune ved kommunestyret den 19.06.2017 med

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Seksjon for helse og velferd

Seksjon for helse og velferd FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for helse og velferd Vedlegg til løpenr. 35849/2017, saksnr. 2017/6405 Klassering: H12 Dato: 04.04.2017 HØRINGSUTKAST PER 4. APRIL 2017: KOMMUNAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD

Detaljer

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Kristiansen Bente Innholdsfortegnelse Bakgrunn for ny forskrift

Detaljer

FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER

FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER Hjemmel: Fastsatt av Nord-Aurdal kommunestyre 20.06.17 med hjemmel i lov 24. juni

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1210-3 Saksbehandler: Mari Holien BEDRE RESSURSUTNYTTELSE INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret 28.11.2013 Vedlegg:

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 8. juni 2017 kl. 14.20 PDF-versjon 20. juni 2017 30.05.2017 nr. 700 Forskrift om tildeling

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG OBSERVASJONSLISTER Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Bestillerenheten i Ringerike kommune Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I TJØME KOMMUNE DEN., Kommunestyret i Tjøme kommune har

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon Hjelp til flere utenfor institusjon Det er ikke blitt flere institusjonsplasser innenfor pleie og omsorg de siste årene. Stadig flere eldre og funksjonshemmede får imidlertid hjelp hjemme, enten de bor

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 17.01.2011 2010/5686-7 720 Nils Aadnesen 77 64 20 64 Deres dato Deres ref. 18.10.2010 200903950-/ATG Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030

Detaljer

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2017/985-1 17.02.2017 Marianne Haakestad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 14.03.2017

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR. xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret

Vedtatt i kommunestyret FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER. Vurderingsmomenter og vurderingslister Vedtatt i kommunestyret 28.09.2017 1 FORKRIFT

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 13. juni 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 24. juli 2017 24.05.2017 nr. 723 Forskrift om tildeling

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Vedtatt i kommunestyret 19.06.2017 Hjemmel: Forskriften er vedtatt

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/12175-2 Dato: 22.03.2011 UTVIKLINGSPROGRAM FOR HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTENE " SKAP GODE DAGER " - UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Hjemmel: Fastsatt av Porsanger kommune ved kommunestyret

Detaljer

Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass

Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L (2915 2016) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Høringsdokument 27.04.17 Rollag kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Hjemmel: Vedtatt i Rollag kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011

Detaljer

Byrådet vil fortsette å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser slik at brukernes innspill kan benyttes i forbedringsarbeidet.

Byrådet vil fortsette å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser slik at brukernes innspill kan benyttes i forbedringsarbeidet. Dato: 8. september 2009 Byrådssak 360/09 Byrådet Brukerundersøkelse i syke- og aldershjem 2009 NSNY SARK-40-200909139-5 Hva saken gjelder: Bruker- og pårørendeundersøkelser i regi av Kommunenes Sentralforbund

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel:

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer