ANDSRÅD-NYTT. Meld deg på til Høstkonferansen. Nr Nytt om Kreativ kommunikasjon. Iso og Equass - hva er forskjellen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANDSRÅD-NYTT. Meld deg på til Høstkonferansen. Nr 2. 2009. Nytt om Kreativ kommunikasjon. Iso og Equass - hva er forskjellen?"

Transkript

1 ANDSRÅD-NYTT Nr Meld deg på til Høstkonferansen Nytt om Kreativ kommunikasjon Iso og Equass - hva er forskjellen? Når brukerne tar kontroll

2 St y re l e d e r Så ble det igjen duket for en ny runde som styreleder. Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: Hjemmeside: Ansvarlig redaktør David Johansen Auby Tlf: E-post: Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Aktivisering og kvalifisering Tlf: E-post: larvik.kommune.no Styremedlemmer Lillian Tomren Sydvesten Tlf: E-post: alesund.kommune.no Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: kommune.no Vararepresentanter Mona Fredriksen Jorulf Harr Tlf: Trykk: Heimdal Trykkeri as ISSN Med støtte i svært dyktige styremedlemmer for øvrig, var det imidlertid greit å si ja ovenfor årsmøtet til å overta rollen for en kort periode etter Birger Johnsen som av private årsaker har valgt å tre av. En aktiv organisasjon gjenspeiles ofte av aktive medlemmer, så vi håper i stor grad å kunne motta tips, saker og initiativ ovenfor et styre som nå er topp motivert for videre innsats. Vi er aldri lengre unna enn en telefon eller e-post. Deltagernes evaluering fra årets Vårkonferanse i Kristiansund ble svært bra. Den programmessige delen med dyktige foredragsholdere gikk tydeligvis rett hjem blant en engasjert og aktiv forsamling. Også det sosiale bidraget bidro til å gi konferansen en minnerik ramme. 2 årlige konferanser er for styret en skikkelig utfordring og mye arbeid, men når vi igjen lykkes gir det oss inspirasjon til å stå på videre med ambisjon å kunne justere lista litt høyere neste gang. Med dette 2. nummer av Landsråd-Nytt i 2009 har vi også forsøkt å justere på innhold og kvalitet. Forhåpentlig har vi lykkes, og vår engasjerte redaksjonsstab vil nok sette stor pris på lesernes vurdering som vi håper å kunne få respons på. Våre web-sider skal også få en oppgradering, og gjennom disse vil vi legge til rette for en bedre informasjonsflyt og andre tjenester ovenfor medlemsmassen. Dialog med tilstøtende organisasjoner kunne tidligere oppleves noe konkurransepreget. Det er imidlertid svært positivt å registrere at dette syndrom nå synes å være historie. Dette gjenspeiles spesielt i konstruktivt samarbeid i flere høringsuttalelser samt også bidrag på de respektives konferanser oa. At vi nå nytter våre ressurser og har samlet fokus på felles utfordringer og samarbeider på dette, bidrar til at vår bransje får så vel større troverdighet samt at medlemsvirksomhetene blir tilført vilkår og gis kompetanse som må til for oppnå gode resultater. Det er ikke noe nytt at våre virksomheter leverer gode resultater. Imidlertid er kravspesifikasjon fra NAV gjort tydeligere, samt at forvaltning av de ulike tiltak nå skal skriftliggjøres i egne avtaler, kvalitetssikres og dokumenteres og dette kan være nye utfordringer for mange. Forslag om konkurranseutsetting har også gitt noen dårlig nattesøvn ikke minst ut fra de vilkår og det innhold som lå i myndighetenes tidligere fremlegg. Her har vi sammen øvrige organisasjoner klart markert at konkurranseutsetting kan være greit, men da må virksomhetenes kompetansegrunnlag og leveringsdyktighet være prioriterte krav/betingelser fremfor annet. Så vel organisasjonene samt de enkelte virksomheter må fremover være bevisst på å markedsføre vår kompetanse, og således synliggjøre denne ovenfor samarbeidsparter og samfunnet generelt. Herunder er det viktig at våre deltagere kommer til orde med sine meninger og tanker for også i vår bransje er det fornøyde kunder og deres oppnåelse av gode resultater vi jobber for og lever av. Høstkonferansen ligger nå foran oss, og avholdes denne gang i Trondheim, 4 6 november Vi har imøtekommet manges anmodning om rus i arbeidslivet som tema, og har engasjert 2 svært dyktige foredragsholdere med lang fartstid og bred erfaring innen området. De vil også gi oss en del faktaopplysninger knyttet til ulike rusmidler, kort- og langtidsvirkning samt ellers tegn og symptomer. For øvrig har vi også andre tema i programmet som vi tror vil være interessante for mange. Da håper jeg vi ses i Trondheim i november. 2 Fredrik Langfeldt Styreleder

3 4 Vårkonferansen Intervju med Magnus Robbestad 10 Intervju med Johan-Martin Leikvoll 14 Meld deg på til høstkonferansen 16 Nytt fra Departementet 22 Når brukerne tar kontroll 25 Kreativ kommunikasjon - hva er det? 30 Lafys nye profiler 3

4 Vårkonferansen 2009 Årets LAFY-konferanse fant sted i Kristiansund, nærmere bestemt på Quality Hotel Grand som var plassert i kjernen på Kristiansund sentrum. Vårens tema var Kjerneverdier i arbeidet med yrkeshemmede. Tekst av David Johansen Auby På vårens konferanse var det påmeldt 48 personer. 22.april, onsdag morgen ble Quality Hotel Grand fylt opp av konferansedeltakere fra både nær og fjern. I de kommende to og en halv dagene var det forelesninger, gode middager og sosiale utvekslinger som sto i fokus. Så møtes vi igjen. Først på programmet var et foredrag om kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønad i regi av NAV. Målet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Selve programmet er et tilbud om opplæring og arbeidstrening slik at brukeren lettere kan komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Etter NAVs representants informative og interessante foredrag var det klart for årets årsmøte i LAFY. Her ble Fredrik Langfeldt valgt til ny styreleder, og Audun Auby ble valgt til nestleder. I tillegg ble det valgt nye styremedlemmer og varamedlemmer. Fjorårets regnskap ble gjennomgått og årets budsjett ble fremlagt. På kvelden var det duket for festmiddag. Stemningen var høy med veltalte taler og deilig mat og, ikke minst, drikke. Etiske kjerneverdier. På torsdag var det klart for konferansens hovedforedrag. Filosof og forfatter Tore Frost var invitert til å snakke om etiske kjerneverdier i arbeidet med yrkeshemmede. Frost leverte et grundig og tankevekkende foredrag som spente seg fra en gjennomgang av hvordan etikken har utviklet seg i det norske sosialdemokratiet i etterkant av den andre verdenskrig, til en studie i de helt sentrale begrepene respekt, verdighet, naturlighet og integritet. Hva betyr egentlig disse ordene som vi bruker så mye? Her fikk nok mange seg en overraskelse eller to. Vandring Vågen rundt Etter Tore Frost sitt foredrag var det klart for havnesightseeing på båt samt en vandring Vågen rundt. Båtturen gav en god mulighet for å se Kristiansund fra en litt annen side. Som mange sikkert vet er Kristiansund 4

5 en spesiell by som er satt sammen av mange forskjellige øyer, deriblant Flatsetøya, Husøya og Fugløya. Etter en interessant båttur der vi fikk bedre kjennskap til Kristiansunds mange øyer, ble vi satt av båten og gikk så veien tilbake mot hotellet. På turen fikk vi blant annet høre hvordan klippfisk tradisjonelt sett har blitt tilvirket. Morsomt og tragisk På fredag, seminarets siste dag, var det klart for revy. Revymester/ skuespiller Tormod Lien fremførte sin klassiske sketsj Hælt åtlæne et liv på rømmen der han spiller en psykisk utviklingshemmet som forteller om nedleggelsene av sentralinstitusjonene fra sitt eget ståsted. Stykket skapte furore da det ble oppført for første gang på begynnelsen på 90-tallet, og er fremdeles aktuelt. ut fra den andre siden av gjerdet. Til tross for mye motgang viser han at han har bevart mye humor. Etter Tormod Liens sterke foredrag var det tid for å høre om Nytteeffekten av kvalitetspolitikk samt behovet for sertifisering. Foredraget var fremført av direktør Johan-Martin Leikvoll som skisserte opp en interessant fremtid for attføringsbedriftene. Snipp snapp snute Det siste på programmet for denne gangen var en avslutning og oppsummering av nyvalgt styreleder i LAFY Fredrik Langfeldt. Vårkonferansen for LAFY 2009 ble en suksess både faglig og sosialt. Neste konferanse blir til høsten og vi håper på minst like mange påmeldte og like god stemning. Deretter fortalte Lien om sitt eget liv, et liv preget av mye angst og andre typer problemer. Lien er i en livssituasjon der han føler seg arbeidsufør og kan fortelle om hvordan livet ser 5

6 ISO og EQUASS De fleste som jobber i attføringsbransjen har hørt om sertifiseringene ISO og EQUASS. Men hva innebærer disse begrepene? Landsråd-nytt har tatt kontakt med Magnus Robbestad, en ekspert på området. Alle kjenner vi offshorebransjen som fra 80-tallet stilte krav til sine leverandører at de skulle ha et kvalitetssikringssystem i henhold til internasjonale standarder, og som skulle være underlagt akkreditert sertifisering. Nå er kravene til attføringsbransjen også blitt skjerpet. Vi ser i dag at det offentlige og kundegrupper stiller stadig større krav til leverandører av tjenester og produkter. Kravene materialiseres vanligvis innen kvalitet, helse, miljø og sikkerhet, samt det ytre miljø. Men hvordan foregår denne sertifiseringen og hva betyr det i praksis? For å finne ut av dette har vi intervjuet Magnus Robbestad som er en ekspert på feltet. Mer informasjon om Robbestad finner du i tekstboksen på slutten av intervjuet. Godkjennelse Hva er egentlig sertifisering av kvalitetssystemer? Sertifisering av styringssystemer (kvalitet, HMS, ytre miljø) har sitt utspring i markedsbehov og myndighetspålagte ordninger og har opprinnelse fra forsvaret og romfartsindustrien. Godkjenningsordninger er derimot mer bransje eller produktrelatert. Intervjuet er utført av Jan Peter Hegg Vedrørende godkjenning av produkter så er dette koblet mot en myndighetsordning, som for eksempel et legemiddel. Godkjenning av kvalitetssystemer er som oftest et kunde/leverandørforhold, for eksempel at man er godkjent leverandør til Norsk Hydro, ABB etc. EQUASS godkjenning/sertifisering er attføringsbransjens internasjonale bransjespesifikasjon og godkjenningsordning. I forhold til godkjenningsordninger for styringssystemer (kvalitet, miljø) finnes det et fåtall ordninger i Norge, hvor den mest kjente er den kommunale ordningen Miljøfyrtårn som ble etablert av Kristiansand Kommune i Myndighetslagt sertifisering Miljøfyrtårn er ingen standard for kvalitetssystemer, men en godkjenningsordning basert på at en bedrift tilfredsstiller visse bransjekrav utarbeidet av Miljøfyrtårn. Myndighetspålagt sertifisering finner vi for eksempel innen ISO sertifisering som vi kaller det, selv om den rette betegnelsen er akkreditert sertifisering i henhold til ISO. ISO er en standardiseringsorganisasjon og utøver ikke sertifisering. Vi knytter derimot opp en ISO standard mot en akkreditert sertifiseringsordning. Det er vel ikke relevant å gå inn på andre eksempler, men jeg kan jo nevne noen daglig ordninger de fleste kjenner som f.eks sertifisering av løfteutstyr, trucker etc som er en produktsertifisering, men hvor produsenten må ha et kvalitetssystem som sikrer produktkvaliteten. Dette er eksempel på myndighetspålagt sertifisering. Overvåker ordningen Kan du utdype dette med sertifisering noe mer? EQUASS godkjenning/sertifisering er attføringsbransjens internasjonale bransjespesifikasjon og godkjenningsordning. I Norge er det også bransjen som er lisensinnehaver ved attføringsbedriftene, men spesifikasjonen, godkjenning av revisjonspersonell, godkjenning av sertifiseringsprosjektene og utstedelse av sertifikater/godkjenningsbevis styres og utføres av EQUASS i Brussel. Ordningen er svært spesiell ved at den ikke er underlagt akkreditert 6

7 sertifisering. Utfordringen med dette for EQUASS er at de må overvåke ordningen slik at resultatet blir at bedriftene som inngår i ordningen får et varig kvalitetsnivå på sine tjenester i henhold til EQUASS. Det er kun attføringsbedriftene som kan på vegne av EQUASS utføre godkjenning/sertifisering. Utføres av norske myndigheter Men hva med ISO Sertifisering? I Norge praktiserer akkreditert sertifisering (3.parts sertifisering) av norske myndigheter gjennom Norsk akkreditering (NA) no som er underlagt Nærings- og handelsdepartementet. NA må igjen godkjennes av en EU komitee. Norsk akkreditering godkjenner da videre et sertifiseringsorgan som får godkjenning for utøvelse av akkreditert sertifisering i Norge. For eksempel Det Norske Veritas, Nemko AS, Teknologisk Institutt, Moody Certification, Dovre Sertifisering AS, pluss et par mindre aktører. Kort fortalt er da ISO sertifisering en 3.parts sertifisering underlagt norske myndigheter. For å utføre akkreditert sertifisering i henhold til ISO standardene må man være et sertifiseringsorgan godkjent av Norsk Akkreditering. Så man kan konkludere med at ISO og EQUASS ikke egentlig er konkurrerende ordninger, men at de utfyller hverandre. Men hva er forskjellen? Kan du si noe mer om ISO relatert til EQUASS? ISO er et internasjonal standardiseringsorgan beliggende i Brussel. EU adopterer mange av ISOs standarder og etablerer de som EN normer og som da gjelder for hele EU. Norge adopterer igjen mange av disse standardene og oversetter de til norsk og setter betegnelsen NS foran standardene. ISO 9001 fulle betegnelse er da NS-EN ISO 9001:2004 som betyr at den er en engelsk standard oversatt til norsk. Siden ISO standardene ISO 9001 for Kvalitetssikring, og ISO for Miljøstyring er generelle standarder som stiller krav til styringssystemer og ikke krav til produktet eller tjenesten har enkelte bransjer utviklet sine egne tileggskrav i form av bransjespesifikasjoner. Eksempler på dette er bilindustrien, flyindustrien, skogbruket etc. De nevnte bransjestandarder knyttes opp mot de internasjonale standardene ISO 9001 og ISO og blir tillegg til selve den akkrediterte sertifiseringen i henhold til ISO standardene. Blir sikret Dette sikrer en internasjonal 3.parts sertifisering samtidig som bransjekravene blir en del av sertifiseringen. EQUASS kunne valgt denne løsningen hvis de ikke ville administrere denne ordningen i eget hus. EQUASS er en bransjespesifikasjon for kvalitetssikring av attføringstjenester. Bransjespesifikasjonen har likhetstegn med bransjespesifikasjoner vi finner i andre bransjer, men den har tatt med krav til visse beviselige resultater fra et kvalitetssikringssystem, som for eksempel å kunne vise til forbedringsprosjekter, men ikke krav til selve kvalitetssystemet. Utfordrende for små bedrifter EQUASS er ingen standard for kvalitetssystemer og det vil derfor være behov for et bakenforliggende system som f.eks ISO eller lignende, for å etablere et varig system for å iva- 7

8 reta EQUASS kravene. Dette er ikke problem for de større attføringsbedriftene som er ISO sertifisert som da har et etablert kvalitetssystem, men kan være utfordrende for mindre bedrifter som ikke tidligere har et etablert kvalitetssystem. De sistnevnte er avhengig av at det kvalitetssystemet de etablerer i forbindelse med EQUASS godkjenningen er tilstrekkelig for å sikre varig opprettholdelse av kvaliteten på attføringstjenestene. Utfyller hverandre Så man kan konkludere med at ISO og EQUASS ikke egentlig er konkurrerende ordninger, men at de utfyller hverandre. I markedet vil de se ut som man må velge mellom ISO eller EQUASS, men det burde vært ja takk begge deler. Av økonomiske grunner kan man kanskje oftest bare velge en ordning. Jeg vil anbefale at man ikke glemmer fokus på kvalitetssystemet som må ligge til grunn for en attføringsbedrift og som da i det daglige skal ivareta de løpende krav fra alle interesseparter samt EQUASS. Det er nok ingen tilfeldighet at to av de første attføringsbedriftene som ble godkjent/sertifisert i henhold til EQUASS fra før er ISO sertifisert. Hva skal man velge? Hva anbefaler du som ordning for sertifisering/godkjenning. Jeg er positiv til at bransjen selv har etablert en bransjespesifikasjon med krav til kvalitetssikring av attføringstjenestene. For å ivareta en uavhengig 3.parts rolle så hadde det etter min mening vært mer betryggende å underlegge EQUASS ordningens akkrediterings sertifisering under hvert lands myndighetsorgan. Men tiden vil vise om ordningen vil tilfredsstille markedets krav....sertifisering/godkjenning er en god investering, men det krever disiplin for å etterleve et kvalitetssystem. Konkurransemessig så blir EQUASS uten konkurranse og markedsmessig så er dette uheldig i forhold til fri konkurranse. Tross faren for bukken og havresekken ved en EQUASS godkjenning så vil jeg anbefale EQUASS godkjenning, men enten ved å bruke ISO standarden som kokebok for kvalitetssystemet (for mindre bedrifter typisk under 25 ansatte), eller gå for en akkreditert ISO 9001 sertifisering. Større bedrifter typisk Norservice AS, Hadelandsprodukter AS og Norservice AS med typisk over 100 ansatte vil antagelig beholde sin akkrediterte ISO sertifisering i tilegg til EQUASS, og dette tror jeg personlig er fornuftig. En god investering Har du noen betraktninger vedrørende kost nytte effekt av sertifisering? Attføringsbransjen er i en situasjon slik leverandørene til oljebransjen og skogbransjen er i dag at det er krav til en godkjenning/sertifisering. Dette vil si at bransjen ikke har noe valg, og det er viktig at bransjen og kunden får en nytteeffekt av arbeid som blir nedlagt. Erfaring fra arbeid som ISO revisor i 14 år både fra sertifisering innen attføring og mange bransjer er at sertifisering/godkjenning er en god investering, men det krever disiplin for å etterleve et kvalitetssystem. Mange faktorer Så til slutt har du noe eksempel på nytteverdi av et velfungerende kvalitetssystem? Det er mange forhold som innvirker på en arbeidsplass som skal gi fornøyde eiere, fornøyde kunder, fornøyde arbeidstaker og i attføringsbransjen fornøyde brukere. Jeg har sett fra mange bransjer at det på en måte er to hovedfokusområder for å oppnå en god arbeidsplass og en god bedrift. Det ene er kulturen som ligger i bedriften som består av verdisyn, etikk og de menneskelige faktorene det er vanskelig å beskrive eller sette ord på. Et kvalitetssystem kan ikke bidra vesentlig til en god kultur. Den andre faktoren er det system en bedrift må ha for å etablere og drive en virksomhet i henhold til de krav som stilles fra alle parter. Her kommer EQUASS og ISO inn med sine krav og kokebøker. Ønsker å nevne følgende hovedområder som berører den operative del 8

9 av bedriften som gjelder både for store og små bedrifter: Klar ledelse, forretningsplan og mål Avklaring av ansvar og arbeidsoppgaver Intern samarbeid og en gjennomtenkt møtestruktur Tid til å jobbe med forbedringer Oppfordre og våge å ta opp avvik og forhold som ikke fungerer Orden i eget hus ( dokumentasjon, arkiver, rapporter, avtaler etc) Kompetanseutvikling ( me darbeidersamtaler og opplæring) Ta med alle aktører i forbedringsarbeidet Etabler et enkelt system for forbedingsarbeid ( informasjonstavle e.l) Det har vært utalt at den største nytteverdien ved å etablere og sertifisere et kvalitetssystem er at man har spart tid! Mer tid vil si at vi kan bruke mer tid på vårt attføringsarbeid og mindre tid på avklare hvem som skal gjøre hva, misforståelser, lete etter papirer etc. Så du ser lyst på prosessen vår bransje er inne i? Jeg er helt overbevist om at bransjen vil ha nytte av fokus nå på kvalitetssikring og underlagt ekstern oppfølging. Men det er viktig at dere som bransjeorganisasjoner følger opp at ikke de mindre bedriftene faller utenom og at ikke sertifisering blir en brysom ekstrajobb hver gang revisor kommer, men en nytteordning som gir en positiv utvikling av bedriften og attføringstjenestene. Jeg tror EQUASS er og blir en nyttig ordning. MAGNUS ROBBESTAD - Magnus Robbestad er 56 år og har bakgrunn fra forsvaret. - Han har 14 års erfaring som ISO revisor. - Er godkjent revisor inne alle ISOs ledelsesstandarder. - Har sertifisert norske og utenlandske bedrifter og organisasjoner. - Sertifiserte sin første attføringsbedrift i Har EQUASS revisorkurs. - Godkjent opplæringsbedrift for sertifisering av kvalitetsrevisorer med internasjonal godkjenning. - Jobber i dag som konsulent innen industri, offentlig virksomhet, helse og attføring. 9

10 En mann med visjoner LAFY hadde igjen gleden av å få direktør Johan-Martin Leikvoll fra Attføringsbedriftene inn som foredragsholder til vår Vårkonferanse i Kristiansund. I den forbindelse har Landsråd-nytt utført et intervju med Leikvoll. Intervjuet er utført av Jan Peter Hegg Leikvoll er en person som det alltid er spennende og nyttig å lytte til. Han evner å tenke høyt, og trekke perspektiver fram i tid for oss andre i fagfeltet. Denne gangen var tema å sette fokus på nytteeffekten av å styrke det attføringsfaglige gjennom kvalitetspolitikk og kvalitetssikring. Videre hvordan dette vil bidra til felles forståelse mellom NAV og tiltaksarrangør om hva som ligger i begrepet god attføring. Videre viktigheten av et kvalitetssystem som dokumenterer og sikrer god dialog, samhandling og bedre resultater. Siden de fleste av medlemmene allerede var godt i gang med sertifiseringsarbeidet (for eksempel Equass) valgte Leikvoll å konsentrere seg om de krav og utfordringer han ser tiltaksarrangørene må regne med å møte i framtida. I sitt arbeid som direktør møter Leikvoll daglig folk fra embetsverket og det politiske miljø. Han er derfor godt kjent med krav og forventninger som stilles, og han er også en viktig premissleverandør til de samme miljøer. Det er nettopp dette spenningsfeltet Leikvoll i sitt foredrag dro oss inn i. Foredraget og alle utfordrende spørsmålsstillinger ble som et fyrverkeri som bare en Bergenser som Leikvoll kan klare! Publikum satt helt stumme, og kun få tok ordet. Jeg tror de perspektiver han trakk opp vil få oss til å tenke oss nøye om neste gang vi skal tenke hva som vil være god attføring. Og hva var det så denne Leikvollen sa. Han så blant annet for seg at flere og flere bedrifter slår seg sammen til større enheter i færre distrikter enn slik det er i dag. Dette for å kunne møte de krav embetsverket og det politiske miljø kommer til å stille til våre bedrifter. Landsråd-nytt tok kontakt med Leikvoll for å få en eller flere presiseringer rundt disse spørsmålstillingene. - Takk for sist og ditt engasjerende og tankevekkede foredrag. Vi har nå noen spørsmål til deg. Mener du virkelig at det er så positivt med alle disse sammenslåingene mellom vekstbedriftene og attføringsbedriftene? - Dette spørsmålet handler i meget liten grad om hva attføringsbedriftene, jeg som person eller for den saks skyld vår gode kollega ASVL mener om dette. Sammenslåinger mellom våre bedrifter er tung trend som vi må analysere de reelle årsakene til. Eierne våre ser seg for eksempel ikke tjent med tre fire attførings, og vekstbedrifter innefor et ikke altfor stort befolkningsområde. Attføring i dag og ikke minst i fremtiden handler om helhetlig kompetanse innenfor alt fra lese og skriveopplæring, ernæring til å skape gode tilrettelagte tilbud. Individtilpasning og mangfold er avgjørende. Da har jeg faktisk forståelse for at eierne våre i fellesskap vil gjøre bedriftene 10

11 mer slagkraftige; også fordi rammevilkårene stadig settes under press, sier Leikvoll. Men vil ikke dette føre til at store attføringsbedrifter vil sluke mindre vekstbedrifter og ødelegge denne identiteten spør Landsråd-nytt? - Dette er selvfølgelig en fare med slike prosesser. Men samtidig må vi huske på at alt vi driver med ikke handler om verken attførings eller vekstbedriftenes egenverdi i seg selv, men hvordan våre bedrifter kan gjør en best mulig jobb for de som får tilbud hos oss. Hvis man har dette perspektivet kan det jo i en del tilfeller være at det ikke er hensiktsmessig med sammenslåinger fordi det for eksempel vil kunne føre til dårligere tilbud til VTA-deltakerne. Men grunnleggende sett mener jeg at brukerne vil kunne tjene på dette hvis dette går riktig for seg og målet er å gi et bedre tilbud til dem vi er til for. En helt annen sak er jo også at den siste Econ-rapporten fra juli i år helt entydig slår fast den tunge trenden: Denne utviklingen er både et resultat av organisk vekst i de enkelte virksomhetene og av at attføringsbedrifter og vekstbedrifter har fusjonert. Mye tyder på at denne sammensmeltingen fortsetter, og at en deling i de to virksomhetstypene stadig vil bli mer uhensiktsmessig. Hva betyr dette for framtida, Leikvoll? - Kanskje er jeg både naiv og undervurderer spenninger mellom bedriftene våre og organisasjonene våre. Selv om det har vært en riktig avgjørelse til nå med to tunge organisasjoner innenfor vårt område og med LAFY som et korrektiv på siden, har jeg stor tro på at ASVL og Attføringsbedriftene før eller siden må finne sammen til en organisasjon. -Tenk hvilken slagkraft dette ville gitt overfor myndighetene? Tenk hvilke muligheter dette gir med hensyn til å så imot den altfor lettvinte konkurransetankegangen som nå slår inn i attføringssektoren, sier Leikvoll som likevel understreker at det vil nok gå et par år før tiden er helt moden. Skillet mellom attførings- og vekstbedriftene har en historisk forklaring. Skillet har imidlertid blitt mindre tydelig fordi stadig flere attføringsbedrifter tilbyr varig tilrettelagtarbeid (VTA), og flere vekstbedrifter tilbyr arbeidsmarkedstiltak som tidligere primært lå hos attføringsbedriftene. Johan-Martin Leikvoll holder foredrag under LAFY sin vårkonferanse i Kristiansund 11

12 TREVARER, BRUSTRALLER M.M. PAKKE/MONTERING TAPPING AV OLJE PÅ FLASKE KVÆRNING AV PLAST TIL GRANULAT VEDPRODUKSJON

13 Pakking & Sortering Møtemat & Catering Plastpakking Snekkerverksted Gartner & Anlegg Masseutsendelser Ved & Briketter Makulering Lekestuer & Anneks Jobbfrukt.no Montering HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Tlf Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT 15

14 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFYinteresserte. Tekstene er hentet fra regjeringen.no Regjeringen setter igang tiltak for å bekjempe fattigdom. Regjeringen vil bekjempe fattigdom ved å gi frivillige organisasjoner mulighet til å utvikle tilbud om aktivisering og arbeidstrening. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser nå en utvidet tilskuddsordning. Tilskuddsordningen er styrket med 10 millioner kroner og utgjør til sammen 21,5 millioner kroner i Ny strategi Tiltakene inngår i regjeringens handlingsplan mot fattigdom, og skal gi folk som sliter i forhold til arbeidslivet et tilbud om aktivisering og arbeidstrening, slik at de får muligheter til å komme i arbeid. Vi ønsker et mangfold i tilbudet som også omfatter de som står aller lengst fra arbeidsmarkedet, sier arbeidsog inkluderingsminister Dag Terje Andersen. Formålet med tiltaket vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet. Andre vil kunne nyttiggjøre seg lavterskel tilbud om arbeidstrening med sikte på integrering i arbeidslivet. Vekt på samarbeid Det vil i 2009 bli lagt vekt på å utvikle tiltakskjeder for å gi den enkelte deltaker et helhetlig opplegg. Det blir også lagt vekt på samarbeid mellom de frivillige organisasjonene og kommunen eller arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette skal sikre at gode tiltak kan videreføres også etter at prosjektperioden er over. Det er etablert en overgangsordning for organisasjoner som har fått tilskudd innenfor ordningen så langt. Disse kan søke om tilskudd i inntil to nye år. Den utvidede tilskuddsordningen gir rom for utvikling av nye tiltak og prosjekter, for eksempel som en del av tilbudet om kvalifiseringsprogram for utsatte grupper, sier arbeids- og inkluderingsministeren. Første gang det ble bevilget tilskudd til aktiviserings- og arbeidstreningstiltak i regi av frivillige organisasjoner var i statsbudsjettet for Tilskuddet ble fordelt til 17 ulike tiltak og organisasjoner. Tiltakene er evaluert av Fafo. Blir mer erfarne Evalueringen viser at mange som ikke klarer å nyttiggjøre seg vanlige arbeidsmarkedstiltak har fått et tilbud gjennom disse tiltakene. Deltakerne får erfaringer med hvordan de kan fungere i arbeid og hvilke muligheter og begrensninger de har i forhold til arbeidslivet. 14

15 Kvalifiseringsprogrammet er godt igang meldes det fra regjeringshold. Om lag personer søkte på kvalifiseringsprogrammet i Antallet deltakere ved slutten av året var I tillegg kommer 175 som har gjennomført programmet. Vi er godt i gang, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. Viktig tiltak Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste tiltak mot fattigdom. Innfasingen av programmet skjer i takt med etableringen av NAV-kontorer i kommunene. Ved utgangen av 2008 var ordningen tilgjengelig i 276 kommuner. Ordningen skal være landsomfattende fra 1. januar Kvalifiseringsprogrammet er særlig rettet mot de som ellers ville blitt avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Økonomisk sosialhjelp er ment som en kortvarig ytelse i en vanskelig situasjon, men i praksis er det alt for mange som har hatt denne ytelsen som sin hovedinntektskilde over lengre tid. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk ut av denne situasjonen. Vi har stor tro på at programmet vil bidra til at mange kommer i arbeid, og dermed bidra til å redusere antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp over lang tid. Samtidig må vi ikke glemme de som ikke lykkes i å nå målet om arbeid, sier statsråden. Treg start Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden skal særlig bedre mulighetene for de som ikke har opptjent rettigheter i folketrygden. Disse har hatt en usikker inntektssikring og i varierende grad tilgang til Arbeids- og velferdsetatens virkemidler. Det ble lagt til grunn at det ville være om lag deltakere i programmet ved utgangen av Gjennomføringen av programmet i første halvår 2008 gikk noe saktere enn det som ble lagt til grunn. Årsakene til dette kan være flere. Kvalifiseringsprogrammet innføres i en krevende etableringsfase av NAVkontorene, og det kan ha vært noe usikkerhet knyttet til forvaltningen av den nye ordningen. På denne bakgrunn ble oppfølgingen av NAV-kontorene styrket. Det ble videre etablert felles prosjekter mellom fylkesmannsembetene og Arbeids- og velferdsetaten i fylkene. Disse tiltakene har bidratt til at det i det siste halvåret er det blitt registrert langt flere søknader om program enn i første halvår, og antall deltakere har økt betydelig. Store pengesummer Kommunene er ansvarlige for gjennomføringen av ordningen. I 2009 er det bevilget om lag 560 millioner kroner til dekning av kommunenes merkostnader knyttet til programmet. 15

16 16

17 17

18 Ny energi rett på jobben! Over 450 yrkeshemmede i 70 bedrifter landet rundt arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget! Tlf.: 815jobbfrukt. BAMA Marketing, foto: Kim Holthe

19 Aktivisering og kvalifisering AoK er delt inn i flere grupper, blant annet AoK Bil der det utføres vask, polering, lakk-rens, lakk-konservering og interiørrens. Under Aktivisering og Kvalifisering finner man også snekkergruppa, pakk og montasje, datagruppa, vedgruppa, søm/ vev-gruppa, keramikkgruppa, miljøgruppa og seniorgruppa. I snekkergruppa produseres det blant annet barnekjøkkenmoduler, nydelige hvite JA-benker og bord. Sperrebukker lages på bestilling for private og kommune. Det meste kan lages, så det er kapasiteten som kan avgjør om et produkt kan produseres. I vedgruppa drives det hovedsakelig med vedproduksjon, men det gjøres også annet arbeid som henting av hageavfall og trefelling. Vi tar oppdrag fra: Privatpersoner Næringsliv Kommunale enheter Ta kontakt med oss!

20 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Auby Johansen LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Rabatter Annonse i 2-4 utgaver gir 10% rabatt Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. Stilling ledig Småannonser stor Småannonser liten 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 800,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt For utgivelsesplan 2009 ta kontakt med oss på telefon eller . 20

21 Organisasjonen Grunnleggende prinsipper Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet... Antall yrkeshemmede arbeidstakere... Navn... Adresse... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted... Tlf... Faks... Kontaktperson...

22 NÅR BRUKERNE TAR KONTROLL På det kommunale aktivitetsstedet Huset har de nylig holdt et dagsseminar - med brukerne som foredragsholdere. Tekst av Odd Kristian Iversen Huset i i Larvik er et kommunalt brukerstyrt sosialt treffsted og aktivitetshus for mennesker, som sliter psykisk, eller selv har slitt psykisk og ønsker å gi av sine erfaringer til andre. Huset er organisert under Arbeid og Kvalifisering (AOK) i Larvik Kommune. Huset styres av Mandagsmøtet. De av brukerne som er til stede bestemmer med simpelt flertall innen gjeldene lover, regler og økonomi. Huset har tilbud som dekker de flestes behov. Holdt dagsseminar Brukere av Huset holdt i våres et dagseminar om holdninger, etikk og moral for ansatte på Arbeid og Kvalifisering (AOK) i Larvik. Grunnen for tema var for å bevisstgjøre hvordan vår egen oppførsel i det daglige påvirker andre. Hvordan vi snakker til, med eller hvordan vi snakker om andre. Målet var at hver enkelt skulle gå inn i seg selv for å se på hvordan ønsker jeg å bli møtt. Godt arbeidsmiljø er viktig både for trivsel og produktivitet. Dårlig arbeidsmiljø skaper faktisk sykdom, utrygghet og usikkerhet. Og det blir lett til at en ikke gjør mer enn akkurat det som forventes, eller mindre. Ønsket var forståelse for at arbeidsmiljøet blant ansatte påvirker i sterk grad miljøet blant brukerne. Ønsket om seminar for ansatte på AOK kom fra lederen Audun Auby. Da brukerne tidligere hadde hatt et vellykket 2 dagers seminar for brukere og ansatte på Huset om akkurat dette tema. Bestemt i plenum Spørsmålene som ble tatt opp var: 1. Hvordan kan vi få det bedre på arbeidsplassen. Og hvordan ønsker vi å bli møtt. 2. Hva kan jeg gjøre for at det skal bli et bedre arbeidsmiljø. Arbeidsmetoden som ble brukt var dialogkonferanse der de ansatte ble delt inn i grupper på 5-6 personer. Alle fikk utdelt post it lapper hvor hver enkelt måtte skrive ned sine forslag, som videre ble presentert og diskutert. Gruppen ble til slutt enig om 5 punkter som ble gruppas samstemte svar på spørsmålene. Dette ble gjennomført på begge spørsmål og alle gruppene måtte til slutt presentere dette i plenum. Dette er en spennende arbeidsmetode som alle må være delaktig i. Tilbakemeldingene og evalueringene av seminaret var udelt positive. - Flere av enhetene i Kommunen burde få det samme tilbudet sier leder av (AOK ) Audun Auby. 22

23 LITT OM HUSET Huset i Greveveien 42, er et kommunalt brukerstyrt sosialt treffsted og aktivitetshus for mennesker, som sliter psykisk, eller selv har slitt psykisk og ønsker å gi av sine erfaringer til andre. Vi holder til i et 700 kvm. stort bygg, sentrumsnær beliggenhet, omkranset av en stor skjermet hage. Huset har tilbud som dekker de flestes behov. I tillegg mange tilbud utenfor Huset. Vi har cafè, internettcafè med IT support, storskjerm for filmer, sport og annet, og egen systue. Du kan komme og delta i husets tilbud, eller bare søke sosial kontakt. De fleste brukerne er i mellom 20 til 70 år. Ta deg en tur innom for omvisning og samtale nå! Se selv! Du vil bli positivt overrasket, det vet vi av erfaring fra andre og oss selv. 23

24 Dette er fremtiden! Mira Siv Kristin Tveitane studerer kreativ kommunikasjon og har praksisplass på Tunet i Elverum. Vi har tatt en prat med henne og spurt henne ut om hennes erfaringer tilknyttet studiet. Jeg har alltid jobbet med mennesker. Først og fremst meg selv! Av nysgjerrighet begynte jeg derfor på utdanning i Kunstterapi som ganske ung. Musikk og kreativt uttrykk har alltid vært viktig for meg. For litt over to år siden ble jeg alvorlig syk og det ble for mye for meg å skulle jobbe som terapeut. Jeg er nå på yrkesrettet attføring og studiet i Kreativ Kommunikasjon er helt topp som omskolering fra dypere terapeutiske prosesser til et arbeid med mer fokus på veiledning og det å finne ubrukte ressurser, kjenne skaperglede og vilje til å være i endringsprosess gjennom kreativitet og refleksjon. Det er fint! Hvor lang er utdannelsen og hvordan er den lagt opp? Utdanningen i Kreativ Kommunikasjon går over ett skoleår på Høyskolen i Akershus (Hiak). Den er lagt opp som 8 samlinger med tre dagers varighet pr. gang. Konkret handler det om at Kreative metoder og uttrykksformer skal smeltes sammen med det som kalles et Yrkespedagogisk utviklingsprosjekt. Intervju av David Johansen Auby Utdanningen er et pionerprosjekt her i Norge, det første kullet begynte i mars og vi er nå inne i avslutningen av første semester! Undervisningen på Hiak er praktisk erfarbar på alle måter og vi får brukt oss selv fra første stund! Hvert minutt er fylt til randen med informasjon og kommunikasjon, refleksjoner over kreativitet som fenomen og naturkraft, og hvor viktig den er for vår utvikling som mennesker! Denne delen av undervisningen er utviklet av Cecilie Meltzer. Undervisningen i forhold til selve utviklingsprosjektet får vi fra en veldig dyktig lærer i bedriftspedagogikk, Ewa Schwencke. Det er spennende å se hvordan disse to forskjellige fagområdene møtes i våre lærere de utforsker sammen med oss og er veldig nysgjerrige på prosessene som settes i gang, i oss studentene og i de bedriftene vi er tilknyttet! De dagene jeg er her bruker jeg tid til å snakke med folk, lytte og sanse hva som skjer i denne bedriften: Hvem er de? 24

25 Hva gjør de? Hva er de gode på? Hva ønsker de å endre? Forutsetningen for å kunne være med på studiet er at en er tilknyttet en bedrift, for utviklingsprosjektet er ment å ha betydning for alle ledd i en organisasjon, ikke bare enkeltpersoner. Det er i den forbindelse jeg er tilknyttet Tunet As i Elverum. Jeg har praksisplass her og driver denne våren mitt forprosjekt rettet mot yrkesveiledere i bedriften. Beskriv litt hva du gjør i løpet av tiden du er på Tunet i Elverum? Jeg kjente ikke til Tunet As før nå i vår, og bruker mye av tiden på å bli kjent med menneskene der og hva slags oppgaver og tjenester en Vekstbedrift yter til samfunnet. Det er spennende og krevende å komme inn i bedriften som helt fersk innen dette fagfeltet og samtidig ha med seg et utviklingsprosjekt i bagasjen der endring og mønsterbryting er sentrale tema. De dagene jeg er her bruker jeg tid til å snakke med folk, lytte og sanse hva som skjer i denne bedriften: Hvem er de? Hva gjør de? Hva er de gode på? Hva ønsker de å endre? Hvordan kan kreativitet brukes som metode i denne bedriften? Hva er det jeg kan bidra med her? Hva legger jeg merke til og hva kan jeg gi tilbakemeldinger om? Jeg har mange spørsmål og flere blir det for hver gang jeg kommer hit. Min rolle er å være prosjektleder i Kreativ kommunikasjon det er et helt nytt språk både for dem og meg. Et nytt språk som gir mange muligheter for ny kommunikasjon! Hvordan foregår Kreativ kommunikasjon i praksis? Det er forskjellig fra student til student avhengig av hvilken bakgrunn den enkelte har og hva slags bedrift prosjektet rettes inn mot! Noen legger fokus på prosessrettet arbeid, andre har en mer produktorientert innfallsvinkel. Noen arbeider direkte med arbeidssøkere/ brukergruppen i bedriften, andre med de ordinært ansatte. Men rammeverket er at alle jobber med mennesker i en eller annen form, og at vi skal drive et Yrkespedagogisk utviklingsprosjekt med kreativitet som metode i bedriften. Dvs. at vi tar utgangspunkt i NÅ - situasjonen i bedriften. Vi ser på hva som fungerer bra i det tilbudet de gir pr i dag og hva som kan endres, gjøres annerledes og kanskje bedre enn i dag. Fokuset er at alle deltagere i prosjektet skal kunne bidra med spørsmål og innsikter, ønsker om utvikling, tanker om endringsbehov og ny retning for virksomheten, og på den måten være med å styre egen læring og utvikling. Gjennom kreativt arbeid med maling, tegning, leire, betong, skriving, installasjonsoppgaver, kroppsbevissthet, kontakt og bevissthet om egne grenser, og arbeid med å gi hverandre tilbakemeldinger og spørsmål kan vi skape en arena der endringer kan skje. Vi kan ta tak i fantasien og leke med alle de boblende ideene og rare abstrakte scenarier som Tenk om jeg kunne være direktør for en sjokoladefabrikk! Og vi kan ta tak i det som hindrer oss i å nå de mål vi ønsker å nå. Ofte må vi langt inn i gleden sammen for å finne mot til å endre noe. Vi mennesker trenger hverandre og vi trenger å være sammen om noe. Den kreative kraften kan derfor også brukes til å styrke samhold og fellesskap. Fra naturen side er vi utstyrt med en fantastisk hjerne og en levende kropp full av følelser og sansninger. Natur er mangfold og variasjon! Som barn fødes vi som genier, vi har alle intelligensene og bruker dem uten å tenke over det. Men allerede fra vi er små barn begynner påvirkningen fra samfunnet; det krever at vi spesialiserer oss mer og mer. Når vi er rundt 20 år er bare en bitteliten del av geniet i oss tilbake. Vi har blitt mentalt styrt og redde for å dumme oss ut! Og mye av denne 25

26 redselen kommer av at vi opplever at noe er riktig og noe er feil, det er en splittelse i oss. Gjennom kreativt arbeid kan mange oppdage talenter de ikke visste at de hadde! Vår kultur vektlegger den verbale kommunikasjonen som det eneste sanne. Dette skaper forvirring i oss. For i kommunikasjon er det verbale språket kun 20% av det som formidles mellom mennesker. Kanskje er det enda mindre! Vi mennesker sitter inne med mye av det som kalles Taus Viten ; sansninger, følelser, intuisjon og fornemmelser som vi ikke har språk for. Hva gjør vi da? Når frustrasjonen over ikke å bli forstått eller følelsen av ikke å få uttrykt det jeg har på hjertet til stadighet dukker opp? Hvor gjør vi av frustrasjonen over ikke å være i kontakt? En måte å tenke på Kreativ Kommunikasjon kan være at vi skaper en treningsarena der vi øver på å bli kjent med disse iboende ubrukte ressursene i oss. Gjennom kreativt arbeid kan mange oppdage talenter de ikke visste at de hadde! Hvilken glede å oppdage at andre ser deg på en ny måte! At du kan formidle deg selv gjennom noe du har skapt! At du har tydeliggjort deg selv og det som opptar deg! Gjennom nye erfaringer kan vi øve opp en ny måte å være i verden på, akkurat her og nå! Ved å gi litt slipp på kontrollen kan vi oppleve at det ligger mye glede og uante muligheter skjult i oss alle sammen. Det er i dette feltet at Kreativ Kommunikasjon har mye å komme med! Dette er læring som kommer nedenfra og opp, dvs gjennom kroppen og sansene, det er deltagerstyrt og erfaringsbasert utvikling. En retning som kan gå fra stagnerte mentale overbygninger/ sannheter, til litt kaos, usikkerhet og bevegelse inn i og gjennom erfaring med nye måter å gjøre ting på. Hvilken virkning har den kreative utfoldelsen på de som deltar? Det jeg legger merke til i det forprosjektet jeg driver er at deltagerne (som alle er yrkesveiledere i Tunet as) kommer til samlingene jeg holder med en sunn skepsis; Hva er dette kreative vi skal gjøre? Hva skal vi bruke dette til? Så foreslår jeg en oppgave, for eksempel å male hvordan de opplever sin yrkesrolle og arbeidsplassen sin - og da skjer det noe. De setter i gang å male og konsentrasjonen er så intens at den berømte knappenåla kan høres på lang vei. Tiden går fort, og de er ofte overrasket over at en hel time har forsvunnet inn i bildet og reaksjonen er vi vil 26

27 ha mer tid til å male! Etter at de har avsluttet selve den kreative prosessen begynner refleksjonen rundt det de har vært med på. Det har blitt flere fine runder der dilemma, utfordringer og konflikter blir diskutert på en måte som gir rom for alle til å slippe til med sine synspunkter og erfaringer. Gjennom de skapte produktene blir deltagerne synlige for hverandre på en ny måte. Å skape er å gjøre synlig! Og det å vise seg selv gjennom et skapt produkt et maleri, en skulptur i leire eller aluminiumsfolie eller kanskje søppel fra arbeidsplassen gir deltagerne nye assosiasjoner og undring over hva de gjør. Hva tenkte du her? Hva er det som skjer i bildet ditt? Hvordan var det å samarbeide om å lage en installasjon der oppgaven var helt fri? Ingen sa hva dere skulle gjøre hvordan fant dere ut hva dere skulle lage og hvordan dere skulle gjøre det? Undring er nødvendig i vår travle tid! Det er så lett å sette seg fast i gamle tankemønstre. En klok mann sa at The future belongs to those who Love change. I vår tid er stillhet og tid til bare å være en av de mest annerledes tingene vi kan gjøre. Alt går så fort. Hele tiden. Jeg spurte mine deltagere for en uke siden hva de syntes at de lærte sammen med meg, og da ble de stille. Men så kom det fra den ene etter den andre; Dette er som en oase i hverdagen. JA, det er som meditasjon. Jeg får krefter av å være her. Nå kan jeg gå ut og begynne en ny arbeidsdag selv om jeg egentlig skal hjem. Ja, og alle blir hørt. Alle får plass til å snakke. Vi ser og hører hverandre bra her. Jeg tror at sykemeldingsperioden min ble kortere fordi jeg var med her og malte. Nedturen varte ikke så lenge. Bildet mitt viste hvordan jeg hadde det, og dere så det uten å spørre for mye. Det var bra. Dette bittelille prosjektet vårt har satt i gang noe i Tunet i Elverum. Det vi har gjort i forprosjektet må ha truffet noe i flere der, for den ordinært ansatte prosjektlederen i Tunet har bestemt seg for å begynne studiet i Kreativ Kommunikasjon til høsten! Hva skjer med kunsten som brukerne lager? Den blir tatt godt vare på! Noe er så fint at kunstneren tar det med hjem, andre ting oppbevares på jobben. Nå på mandag hadde vi kreativ samling og da lagde vi en utstilling av alt de har skapt denne våren. Så snakket vi om prosessene og erfaringene de hadde gjort, og om hvordan oppgavene og øvelsene de har vært med på kan overføres til veiledningssituasjoner med arbeidssøkere i bedriften. Vi avslutter snart forprosjektet og kanskje kan vi lage en stor mandala til slutt? En mandala er et bilde med et sentrum. I dette sentrum uttrykkes et tema som kan være Veien videre, Arbeidsglede eller Yrkesstolthet, og så flommer bildet ut fra dette sentrum. Det går an å lage mandalaen som en collage der alle river i stykker skisser og de maleriene deltagerne ikke vil ha med seg videre og så limes maleri bitene på et stort papir og et nytt Fellesbilde oppstår. I den kreative prosessen kommer vi i kontakt med krefter som bygger opp og river ned. I denne oppgaven kan de oppleve begge deler samtidig. Sånn er livet alltid i bevegelse! Fødsel, død og gjenfødsel. Jeg tror at sykemeldingsperioden min ble kortere fordi jeg var med her og malte. Nedturen varte ikke så lenge. Kanskje kan vi henge opp denne mandalaen i rommet som et minne og en påminning om denne prosessen. Et uttrykk som kan inspirere til videre kreativt arbeid! Kan du forklare litt nærmere metodikken innen kreativ kommunikasjon? Yrkespedagogisk utviklingsprosjekt (YPU) kom inn i skole og pedagogikk på 80 tallet. 27

KVP konferansen 2011

KVP konferansen 2011 Nyhet! Vinner av KVP prisen 2010 deltar på konferansen. Tema: Suksessfaktorer for hvordan få deltakere i KVP ut i arbeid KVP konferansen 2011 Kvalifiseringsprogrammet. Slik lykkes vi med kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Kvalitetsarbeid i attføringsbransjen. 27. august 2015 Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbransjen

Kvalitetsarbeid i attføringsbransjen. 27. august 2015 Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbransjen Kvalitetsarbeid i attføringsbransjen 27. august 2015 Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbransjen Tema for i dag Hva jeg mener med "Kvalitetsarbeid i vår bransje": Profesjonspolicy, historisk

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket?

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? VTA-seminaret 19.- 20. mai 2009. Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? Innlegg den 20. mai ved Jan Greger Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 Oppsummering av rundbordskonferanse fra 5 grupper: SPØRSMÅL 1 Hva er bedriftene opptatt av i forhold til AFT? Hvordan selge seg inn? Rekrutering til det nye tiltaket

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

APS Arbeidspraksis i skjermet virksomhet

APS Arbeidspraksis i skjermet virksomhet APS Arbeidspraksis i skjermet virksomhet I kravspesifikasjonen fra NAV står følgende: «Tiltaket skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Tema i denne presentasjonen:

Tema i denne presentasjonen: Velkommen til: Tema i denne presentasjonen: Hvilken type bedrifter er vi? Presentasjon av Modum ASVO AS Presentasjon av Modum Industri AS en viktig samarbeidspart Hva driver vi med? Nye arenaer gjerne

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET HVEM ER STUDIO AURORA? STUDIO AURORA er en utviklingsbedrift som hjelper mennesker som vil prøve seg i - eller komme tilbake

Detaljer

Arenaer for arbeid. Modumheimen. Kompetansebevis

Arenaer for arbeid. Modumheimen. Kompetansebevis Arenaer for arbeid Modumheimen Kompetansebevis Disposisjon Generell informasjon om selskapet Historie og selskapets grunnlag Vedtekter, formål Selskapets samfunnsrolle Antall ansatte Eiendomsforhold/eiere,

Detaljer

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT)

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) I dette dokumentet beskrives indikatorene og forklares hvordan de skal måles og innrapporteres. Til sammen er det 13 indikatorer. For indikatorene brukertilfredshet,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup

Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup Sagt om attføringsbedriftene: Arbeidsmarkedstiltakene er ikke gode nok Attføringsbransjen leverer

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Årsrapport. Godkjent styre 3/2-2016

Årsrapport. Godkjent styre 3/2-2016 Årsrapport 2015 Godkjent styre 3/2-2016 Innhold: Om Atico as s. 3 Formål Visjon Verdier s.3 Tiltaksplasser s. 3 Ansatte s. 4 Styrets arbeid s. 4 Driften s. 4 Resultat attføringsarbeid/varig tilrettelagt

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Presentasjon for Stortingspolitikerne Wold og Werp

Presentasjon for Stortingspolitikerne Wold og Werp Presentasjon for Stortingspolitikerne Wold og Werp 9. Januar 2015 Vi skaper utvikling og vekst gjennom opplæring og arbeid! www.modumasvo.no www.modumindustrias.no Sverre Pedersen, daglig leder Tema i

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter:

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter: Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro As sitt formål er å skape arbeidsplasser for personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Leva-Fro As skal også tilby yrkesmessig

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

AB-Konferansen 2011 Delseminar L)

AB-Konferansen 2011 Delseminar L) AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Vverdidokument. Vinn Industri Drammen as

Vverdidokument. Vinn Industri Drammen as Vverdidokument Vinn Industri Drammen as I innhold 1 Historikk 2 Visjon og kjerneverdier 3 Hvorfor er verdier så viktig for Vinn? 4 Hva mener vi gir menneskelig vekst? 5 Ønsker i hverdagen... 6 Brukers

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

ATTFØRING NYTTER Generell informasjon

ATTFØRING NYTTER Generell informasjon ATTFØRING NYTTER Generell informasjon 2 Verdien av å ha et arbeid blir man kanskje først klar over den dagen man ikke har det. Arbeid gir personlig vekst, følelse av å være til nytte og en økonomisk trygghet

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Årsrapport. Sendt styre 09.02.2014.

Årsrapport. Sendt styre 09.02.2014. Årsrapport 2014 Sendt styre 09.02.2014. Innhold: Om Atico as s. 3 Formål Visjon Verdier s.3 Tiltaksplasser s. 3 Ansatte s. 4 Styrets arbeid s. 4 Driften s. 4 Resultat attføringsarbeid/varig tilrettelagt

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Nyhetsbrev tall og analyse

Nyhetsbrev tall og analyse Nyhetsbrev tall og analyse Utgave 14 Utgave 14 Som et ledd i den månedlige innsamlingen av formidlingstall fra bedriftene vil vi jevnlig komme med nyhetsbrev for å oppsummere resultater og ellers komme

Detaljer

Referat 7, den 22. oktober 2013

Referat 7, den 22. oktober 2013 Referat 7, den 22. oktober 2013 Til stede: Victor D. Norman Anne-Lise Bakken Sølvi Pedersen Gunn Sofie Dahl Rolf B. Andersen Rita Sandnes Oddvar Bjørkvik Morten Strand Fra distriktsforeningene: Midt- Norge:

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016 PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016 Det mest avgjørende som skjedde oss da vi var barn, var at det var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Litt om Providor Attføringsbedrift i Brumunddal i Ringsaker kommune 33 ordinært ansatte Ca. 175 tiltaksdeltakere (inkludert ART) 12 plasser i Avklaring skjermet

Detaljer

4-2013. Nyhetsbrev tall og analyse

4-2013. Nyhetsbrev tall og analyse 4-213 Nyhetsbrev tall og analyse Nyhetsbrevet denne gangen omhandler: Oppland på vei opp 3 i jobb Statistikk t.o.m august 213 Oppgang i Oppland Alle de fire opplandsbedriftene som har sendt inn tall leverer

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Sak 39/13 Referat fra styremøtet 4/13 og 5/13 den 28. og 29. mai 2013. Protokollene fra styremøtet 04/13 er og 5/13 er godkjent

Sak 39/13 Referat fra styremøtet 4/13 og 5/13 den 28. og 29. mai 2013. Protokollene fra styremøtet 04/13 er og 5/13 er godkjent Referat fra styremøte 6/13, den 27. august 2013 Til stede: Fra ASVL: Victor D. Norman Anne-Lise Bakken Sølvi Pedersen Gunn Sofie Dahl Rolf B. Andersen Rita Sandnes Oddvar Bjørkvik Morten Strand Dag Sandvik,

Detaljer

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Generell informasjon. Verdier

Generell informasjon. Verdier w w w.pr im a- a s. n o Generell informasjon Prima er et aksjeselskap, stiftet i mars 1992. Selskapet eies av Trondheim kommune ( 60 % ) og Trondheim Røde Kors ( 40 %). Selskapets administrasjon samt en

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha det bra. Her skal barna

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer