ANDSRÅD-NYTT. Meld deg på til Høstkonferansen. Nr Nytt om Kreativ kommunikasjon. Iso og Equass - hva er forskjellen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANDSRÅD-NYTT. Meld deg på til Høstkonferansen. Nr 2. 2009. Nytt om Kreativ kommunikasjon. Iso og Equass - hva er forskjellen?"

Transkript

1 ANDSRÅD-NYTT Nr Meld deg på til Høstkonferansen Nytt om Kreativ kommunikasjon Iso og Equass - hva er forskjellen? Når brukerne tar kontroll

2 St y re l e d e r Så ble det igjen duket for en ny runde som styreleder. Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: Hjemmeside: Ansvarlig redaktør David Johansen Auby Tlf: E-post: Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Aktivisering og kvalifisering Tlf: E-post: larvik.kommune.no Styremedlemmer Lillian Tomren Sydvesten Tlf: E-post: alesund.kommune.no Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: kommune.no Vararepresentanter Mona Fredriksen Jorulf Harr Tlf: Trykk: Heimdal Trykkeri as ISSN Med støtte i svært dyktige styremedlemmer for øvrig, var det imidlertid greit å si ja ovenfor årsmøtet til å overta rollen for en kort periode etter Birger Johnsen som av private årsaker har valgt å tre av. En aktiv organisasjon gjenspeiles ofte av aktive medlemmer, så vi håper i stor grad å kunne motta tips, saker og initiativ ovenfor et styre som nå er topp motivert for videre innsats. Vi er aldri lengre unna enn en telefon eller e-post. Deltagernes evaluering fra årets Vårkonferanse i Kristiansund ble svært bra. Den programmessige delen med dyktige foredragsholdere gikk tydeligvis rett hjem blant en engasjert og aktiv forsamling. Også det sosiale bidraget bidro til å gi konferansen en minnerik ramme. 2 årlige konferanser er for styret en skikkelig utfordring og mye arbeid, men når vi igjen lykkes gir det oss inspirasjon til å stå på videre med ambisjon å kunne justere lista litt høyere neste gang. Med dette 2. nummer av Landsråd-Nytt i 2009 har vi også forsøkt å justere på innhold og kvalitet. Forhåpentlig har vi lykkes, og vår engasjerte redaksjonsstab vil nok sette stor pris på lesernes vurdering som vi håper å kunne få respons på. Våre web-sider skal også få en oppgradering, og gjennom disse vil vi legge til rette for en bedre informasjonsflyt og andre tjenester ovenfor medlemsmassen. Dialog med tilstøtende organisasjoner kunne tidligere oppleves noe konkurransepreget. Det er imidlertid svært positivt å registrere at dette syndrom nå synes å være historie. Dette gjenspeiles spesielt i konstruktivt samarbeid i flere høringsuttalelser samt også bidrag på de respektives konferanser oa. At vi nå nytter våre ressurser og har samlet fokus på felles utfordringer og samarbeider på dette, bidrar til at vår bransje får så vel større troverdighet samt at medlemsvirksomhetene blir tilført vilkår og gis kompetanse som må til for oppnå gode resultater. Det er ikke noe nytt at våre virksomheter leverer gode resultater. Imidlertid er kravspesifikasjon fra NAV gjort tydeligere, samt at forvaltning av de ulike tiltak nå skal skriftliggjøres i egne avtaler, kvalitetssikres og dokumenteres og dette kan være nye utfordringer for mange. Forslag om konkurranseutsetting har også gitt noen dårlig nattesøvn ikke minst ut fra de vilkår og det innhold som lå i myndighetenes tidligere fremlegg. Her har vi sammen øvrige organisasjoner klart markert at konkurranseutsetting kan være greit, men da må virksomhetenes kompetansegrunnlag og leveringsdyktighet være prioriterte krav/betingelser fremfor annet. Så vel organisasjonene samt de enkelte virksomheter må fremover være bevisst på å markedsføre vår kompetanse, og således synliggjøre denne ovenfor samarbeidsparter og samfunnet generelt. Herunder er det viktig at våre deltagere kommer til orde med sine meninger og tanker for også i vår bransje er det fornøyde kunder og deres oppnåelse av gode resultater vi jobber for og lever av. Høstkonferansen ligger nå foran oss, og avholdes denne gang i Trondheim, 4 6 november Vi har imøtekommet manges anmodning om rus i arbeidslivet som tema, og har engasjert 2 svært dyktige foredragsholdere med lang fartstid og bred erfaring innen området. De vil også gi oss en del faktaopplysninger knyttet til ulike rusmidler, kort- og langtidsvirkning samt ellers tegn og symptomer. For øvrig har vi også andre tema i programmet som vi tror vil være interessante for mange. Da håper jeg vi ses i Trondheim i november. 2 Fredrik Langfeldt Styreleder

3 4 Vårkonferansen Intervju med Magnus Robbestad 10 Intervju med Johan-Martin Leikvoll 14 Meld deg på til høstkonferansen 16 Nytt fra Departementet 22 Når brukerne tar kontroll 25 Kreativ kommunikasjon - hva er det? 30 Lafys nye profiler 3

4 Vårkonferansen 2009 Årets LAFY-konferanse fant sted i Kristiansund, nærmere bestemt på Quality Hotel Grand som var plassert i kjernen på Kristiansund sentrum. Vårens tema var Kjerneverdier i arbeidet med yrkeshemmede. Tekst av David Johansen Auby På vårens konferanse var det påmeldt 48 personer. 22.april, onsdag morgen ble Quality Hotel Grand fylt opp av konferansedeltakere fra både nær og fjern. I de kommende to og en halv dagene var det forelesninger, gode middager og sosiale utvekslinger som sto i fokus. Så møtes vi igjen. Først på programmet var et foredrag om kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønad i regi av NAV. Målet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Selve programmet er et tilbud om opplæring og arbeidstrening slik at brukeren lettere kan komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Etter NAVs representants informative og interessante foredrag var det klart for årets årsmøte i LAFY. Her ble Fredrik Langfeldt valgt til ny styreleder, og Audun Auby ble valgt til nestleder. I tillegg ble det valgt nye styremedlemmer og varamedlemmer. Fjorårets regnskap ble gjennomgått og årets budsjett ble fremlagt. På kvelden var det duket for festmiddag. Stemningen var høy med veltalte taler og deilig mat og, ikke minst, drikke. Etiske kjerneverdier. På torsdag var det klart for konferansens hovedforedrag. Filosof og forfatter Tore Frost var invitert til å snakke om etiske kjerneverdier i arbeidet med yrkeshemmede. Frost leverte et grundig og tankevekkende foredrag som spente seg fra en gjennomgang av hvordan etikken har utviklet seg i det norske sosialdemokratiet i etterkant av den andre verdenskrig, til en studie i de helt sentrale begrepene respekt, verdighet, naturlighet og integritet. Hva betyr egentlig disse ordene som vi bruker så mye? Her fikk nok mange seg en overraskelse eller to. Vandring Vågen rundt Etter Tore Frost sitt foredrag var det klart for havnesightseeing på båt samt en vandring Vågen rundt. Båtturen gav en god mulighet for å se Kristiansund fra en litt annen side. Som mange sikkert vet er Kristiansund 4

5 en spesiell by som er satt sammen av mange forskjellige øyer, deriblant Flatsetøya, Husøya og Fugløya. Etter en interessant båttur der vi fikk bedre kjennskap til Kristiansunds mange øyer, ble vi satt av båten og gikk så veien tilbake mot hotellet. På turen fikk vi blant annet høre hvordan klippfisk tradisjonelt sett har blitt tilvirket. Morsomt og tragisk På fredag, seminarets siste dag, var det klart for revy. Revymester/ skuespiller Tormod Lien fremførte sin klassiske sketsj Hælt åtlæne et liv på rømmen der han spiller en psykisk utviklingshemmet som forteller om nedleggelsene av sentralinstitusjonene fra sitt eget ståsted. Stykket skapte furore da det ble oppført for første gang på begynnelsen på 90-tallet, og er fremdeles aktuelt. ut fra den andre siden av gjerdet. Til tross for mye motgang viser han at han har bevart mye humor. Etter Tormod Liens sterke foredrag var det tid for å høre om Nytteeffekten av kvalitetspolitikk samt behovet for sertifisering. Foredraget var fremført av direktør Johan-Martin Leikvoll som skisserte opp en interessant fremtid for attføringsbedriftene. Snipp snapp snute Det siste på programmet for denne gangen var en avslutning og oppsummering av nyvalgt styreleder i LAFY Fredrik Langfeldt. Vårkonferansen for LAFY 2009 ble en suksess både faglig og sosialt. Neste konferanse blir til høsten og vi håper på minst like mange påmeldte og like god stemning. Deretter fortalte Lien om sitt eget liv, et liv preget av mye angst og andre typer problemer. Lien er i en livssituasjon der han føler seg arbeidsufør og kan fortelle om hvordan livet ser 5

6 ISO og EQUASS De fleste som jobber i attføringsbransjen har hørt om sertifiseringene ISO og EQUASS. Men hva innebærer disse begrepene? Landsråd-nytt har tatt kontakt med Magnus Robbestad, en ekspert på området. Alle kjenner vi offshorebransjen som fra 80-tallet stilte krav til sine leverandører at de skulle ha et kvalitetssikringssystem i henhold til internasjonale standarder, og som skulle være underlagt akkreditert sertifisering. Nå er kravene til attføringsbransjen også blitt skjerpet. Vi ser i dag at det offentlige og kundegrupper stiller stadig større krav til leverandører av tjenester og produkter. Kravene materialiseres vanligvis innen kvalitet, helse, miljø og sikkerhet, samt det ytre miljø. Men hvordan foregår denne sertifiseringen og hva betyr det i praksis? For å finne ut av dette har vi intervjuet Magnus Robbestad som er en ekspert på feltet. Mer informasjon om Robbestad finner du i tekstboksen på slutten av intervjuet. Godkjennelse Hva er egentlig sertifisering av kvalitetssystemer? Sertifisering av styringssystemer (kvalitet, HMS, ytre miljø) har sitt utspring i markedsbehov og myndighetspålagte ordninger og har opprinnelse fra forsvaret og romfartsindustrien. Godkjenningsordninger er derimot mer bransje eller produktrelatert. Intervjuet er utført av Jan Peter Hegg Vedrørende godkjenning av produkter så er dette koblet mot en myndighetsordning, som for eksempel et legemiddel. Godkjenning av kvalitetssystemer er som oftest et kunde/leverandørforhold, for eksempel at man er godkjent leverandør til Norsk Hydro, ABB etc. EQUASS godkjenning/sertifisering er attføringsbransjens internasjonale bransjespesifikasjon og godkjenningsordning. I forhold til godkjenningsordninger for styringssystemer (kvalitet, miljø) finnes det et fåtall ordninger i Norge, hvor den mest kjente er den kommunale ordningen Miljøfyrtårn som ble etablert av Kristiansand Kommune i Myndighetslagt sertifisering Miljøfyrtårn er ingen standard for kvalitetssystemer, men en godkjenningsordning basert på at en bedrift tilfredsstiller visse bransjekrav utarbeidet av Miljøfyrtårn. Myndighetspålagt sertifisering finner vi for eksempel innen ISO sertifisering som vi kaller det, selv om den rette betegnelsen er akkreditert sertifisering i henhold til ISO. ISO er en standardiseringsorganisasjon og utøver ikke sertifisering. Vi knytter derimot opp en ISO standard mot en akkreditert sertifiseringsordning. Det er vel ikke relevant å gå inn på andre eksempler, men jeg kan jo nevne noen daglig ordninger de fleste kjenner som f.eks sertifisering av løfteutstyr, trucker etc som er en produktsertifisering, men hvor produsenten må ha et kvalitetssystem som sikrer produktkvaliteten. Dette er eksempel på myndighetspålagt sertifisering. Overvåker ordningen Kan du utdype dette med sertifisering noe mer? EQUASS godkjenning/sertifisering er attføringsbransjens internasjonale bransjespesifikasjon og godkjenningsordning. I Norge er det også bransjen som er lisensinnehaver ved attføringsbedriftene, men spesifikasjonen, godkjenning av revisjonspersonell, godkjenning av sertifiseringsprosjektene og utstedelse av sertifikater/godkjenningsbevis styres og utføres av EQUASS i Brussel. Ordningen er svært spesiell ved at den ikke er underlagt akkreditert 6

7 sertifisering. Utfordringen med dette for EQUASS er at de må overvåke ordningen slik at resultatet blir at bedriftene som inngår i ordningen får et varig kvalitetsnivå på sine tjenester i henhold til EQUASS. Det er kun attføringsbedriftene som kan på vegne av EQUASS utføre godkjenning/sertifisering. Utføres av norske myndigheter Men hva med ISO Sertifisering? I Norge praktiserer akkreditert sertifisering (3.parts sertifisering) av norske myndigheter gjennom Norsk akkreditering (NA) no som er underlagt Nærings- og handelsdepartementet. NA må igjen godkjennes av en EU komitee. Norsk akkreditering godkjenner da videre et sertifiseringsorgan som får godkjenning for utøvelse av akkreditert sertifisering i Norge. For eksempel Det Norske Veritas, Nemko AS, Teknologisk Institutt, Moody Certification, Dovre Sertifisering AS, pluss et par mindre aktører. Kort fortalt er da ISO sertifisering en 3.parts sertifisering underlagt norske myndigheter. For å utføre akkreditert sertifisering i henhold til ISO standardene må man være et sertifiseringsorgan godkjent av Norsk Akkreditering. Så man kan konkludere med at ISO og EQUASS ikke egentlig er konkurrerende ordninger, men at de utfyller hverandre. Men hva er forskjellen? Kan du si noe mer om ISO relatert til EQUASS? ISO er et internasjonal standardiseringsorgan beliggende i Brussel. EU adopterer mange av ISOs standarder og etablerer de som EN normer og som da gjelder for hele EU. Norge adopterer igjen mange av disse standardene og oversetter de til norsk og setter betegnelsen NS foran standardene. ISO 9001 fulle betegnelse er da NS-EN ISO 9001:2004 som betyr at den er en engelsk standard oversatt til norsk. Siden ISO standardene ISO 9001 for Kvalitetssikring, og ISO for Miljøstyring er generelle standarder som stiller krav til styringssystemer og ikke krav til produktet eller tjenesten har enkelte bransjer utviklet sine egne tileggskrav i form av bransjespesifikasjoner. Eksempler på dette er bilindustrien, flyindustrien, skogbruket etc. De nevnte bransjestandarder knyttes opp mot de internasjonale standardene ISO 9001 og ISO og blir tillegg til selve den akkrediterte sertifiseringen i henhold til ISO standardene. Blir sikret Dette sikrer en internasjonal 3.parts sertifisering samtidig som bransjekravene blir en del av sertifiseringen. EQUASS kunne valgt denne løsningen hvis de ikke ville administrere denne ordningen i eget hus. EQUASS er en bransjespesifikasjon for kvalitetssikring av attføringstjenester. Bransjespesifikasjonen har likhetstegn med bransjespesifikasjoner vi finner i andre bransjer, men den har tatt med krav til visse beviselige resultater fra et kvalitetssikringssystem, som for eksempel å kunne vise til forbedringsprosjekter, men ikke krav til selve kvalitetssystemet. Utfordrende for små bedrifter EQUASS er ingen standard for kvalitetssystemer og det vil derfor være behov for et bakenforliggende system som f.eks ISO eller lignende, for å etablere et varig system for å iva- 7

8 reta EQUASS kravene. Dette er ikke problem for de større attføringsbedriftene som er ISO sertifisert som da har et etablert kvalitetssystem, men kan være utfordrende for mindre bedrifter som ikke tidligere har et etablert kvalitetssystem. De sistnevnte er avhengig av at det kvalitetssystemet de etablerer i forbindelse med EQUASS godkjenningen er tilstrekkelig for å sikre varig opprettholdelse av kvaliteten på attføringstjenestene. Utfyller hverandre Så man kan konkludere med at ISO og EQUASS ikke egentlig er konkurrerende ordninger, men at de utfyller hverandre. I markedet vil de se ut som man må velge mellom ISO eller EQUASS, men det burde vært ja takk begge deler. Av økonomiske grunner kan man kanskje oftest bare velge en ordning. Jeg vil anbefale at man ikke glemmer fokus på kvalitetssystemet som må ligge til grunn for en attføringsbedrift og som da i det daglige skal ivareta de løpende krav fra alle interesseparter samt EQUASS. Det er nok ingen tilfeldighet at to av de første attføringsbedriftene som ble godkjent/sertifisert i henhold til EQUASS fra før er ISO sertifisert. Hva skal man velge? Hva anbefaler du som ordning for sertifisering/godkjenning. Jeg er positiv til at bransjen selv har etablert en bransjespesifikasjon med krav til kvalitetssikring av attføringstjenestene. For å ivareta en uavhengig 3.parts rolle så hadde det etter min mening vært mer betryggende å underlegge EQUASS ordningens akkrediterings sertifisering under hvert lands myndighetsorgan. Men tiden vil vise om ordningen vil tilfredsstille markedets krav....sertifisering/godkjenning er en god investering, men det krever disiplin for å etterleve et kvalitetssystem. Konkurransemessig så blir EQUASS uten konkurranse og markedsmessig så er dette uheldig i forhold til fri konkurranse. Tross faren for bukken og havresekken ved en EQUASS godkjenning så vil jeg anbefale EQUASS godkjenning, men enten ved å bruke ISO standarden som kokebok for kvalitetssystemet (for mindre bedrifter typisk under 25 ansatte), eller gå for en akkreditert ISO 9001 sertifisering. Større bedrifter typisk Norservice AS, Hadelandsprodukter AS og Norservice AS med typisk over 100 ansatte vil antagelig beholde sin akkrediterte ISO sertifisering i tilegg til EQUASS, og dette tror jeg personlig er fornuftig. En god investering Har du noen betraktninger vedrørende kost nytte effekt av sertifisering? Attføringsbransjen er i en situasjon slik leverandørene til oljebransjen og skogbransjen er i dag at det er krav til en godkjenning/sertifisering. Dette vil si at bransjen ikke har noe valg, og det er viktig at bransjen og kunden får en nytteeffekt av arbeid som blir nedlagt. Erfaring fra arbeid som ISO revisor i 14 år både fra sertifisering innen attføring og mange bransjer er at sertifisering/godkjenning er en god investering, men det krever disiplin for å etterleve et kvalitetssystem. Mange faktorer Så til slutt har du noe eksempel på nytteverdi av et velfungerende kvalitetssystem? Det er mange forhold som innvirker på en arbeidsplass som skal gi fornøyde eiere, fornøyde kunder, fornøyde arbeidstaker og i attføringsbransjen fornøyde brukere. Jeg har sett fra mange bransjer at det på en måte er to hovedfokusområder for å oppnå en god arbeidsplass og en god bedrift. Det ene er kulturen som ligger i bedriften som består av verdisyn, etikk og de menneskelige faktorene det er vanskelig å beskrive eller sette ord på. Et kvalitetssystem kan ikke bidra vesentlig til en god kultur. Den andre faktoren er det system en bedrift må ha for å etablere og drive en virksomhet i henhold til de krav som stilles fra alle parter. Her kommer EQUASS og ISO inn med sine krav og kokebøker. Ønsker å nevne følgende hovedområder som berører den operative del 8

9 av bedriften som gjelder både for store og små bedrifter: Klar ledelse, forretningsplan og mål Avklaring av ansvar og arbeidsoppgaver Intern samarbeid og en gjennomtenkt møtestruktur Tid til å jobbe med forbedringer Oppfordre og våge å ta opp avvik og forhold som ikke fungerer Orden i eget hus ( dokumentasjon, arkiver, rapporter, avtaler etc) Kompetanseutvikling ( me darbeidersamtaler og opplæring) Ta med alle aktører i forbedringsarbeidet Etabler et enkelt system for forbedingsarbeid ( informasjonstavle e.l) Det har vært utalt at den største nytteverdien ved å etablere og sertifisere et kvalitetssystem er at man har spart tid! Mer tid vil si at vi kan bruke mer tid på vårt attføringsarbeid og mindre tid på avklare hvem som skal gjøre hva, misforståelser, lete etter papirer etc. Så du ser lyst på prosessen vår bransje er inne i? Jeg er helt overbevist om at bransjen vil ha nytte av fokus nå på kvalitetssikring og underlagt ekstern oppfølging. Men det er viktig at dere som bransjeorganisasjoner følger opp at ikke de mindre bedriftene faller utenom og at ikke sertifisering blir en brysom ekstrajobb hver gang revisor kommer, men en nytteordning som gir en positiv utvikling av bedriften og attføringstjenestene. Jeg tror EQUASS er og blir en nyttig ordning. MAGNUS ROBBESTAD - Magnus Robbestad er 56 år og har bakgrunn fra forsvaret. - Han har 14 års erfaring som ISO revisor. - Er godkjent revisor inne alle ISOs ledelsesstandarder. - Har sertifisert norske og utenlandske bedrifter og organisasjoner. - Sertifiserte sin første attføringsbedrift i Har EQUASS revisorkurs. - Godkjent opplæringsbedrift for sertifisering av kvalitetsrevisorer med internasjonal godkjenning. - Jobber i dag som konsulent innen industri, offentlig virksomhet, helse og attføring. 9

10 En mann med visjoner LAFY hadde igjen gleden av å få direktør Johan-Martin Leikvoll fra Attføringsbedriftene inn som foredragsholder til vår Vårkonferanse i Kristiansund. I den forbindelse har Landsråd-nytt utført et intervju med Leikvoll. Intervjuet er utført av Jan Peter Hegg Leikvoll er en person som det alltid er spennende og nyttig å lytte til. Han evner å tenke høyt, og trekke perspektiver fram i tid for oss andre i fagfeltet. Denne gangen var tema å sette fokus på nytteeffekten av å styrke det attføringsfaglige gjennom kvalitetspolitikk og kvalitetssikring. Videre hvordan dette vil bidra til felles forståelse mellom NAV og tiltaksarrangør om hva som ligger i begrepet god attføring. Videre viktigheten av et kvalitetssystem som dokumenterer og sikrer god dialog, samhandling og bedre resultater. Siden de fleste av medlemmene allerede var godt i gang med sertifiseringsarbeidet (for eksempel Equass) valgte Leikvoll å konsentrere seg om de krav og utfordringer han ser tiltaksarrangørene må regne med å møte i framtida. I sitt arbeid som direktør møter Leikvoll daglig folk fra embetsverket og det politiske miljø. Han er derfor godt kjent med krav og forventninger som stilles, og han er også en viktig premissleverandør til de samme miljøer. Det er nettopp dette spenningsfeltet Leikvoll i sitt foredrag dro oss inn i. Foredraget og alle utfordrende spørsmålsstillinger ble som et fyrverkeri som bare en Bergenser som Leikvoll kan klare! Publikum satt helt stumme, og kun få tok ordet. Jeg tror de perspektiver han trakk opp vil få oss til å tenke oss nøye om neste gang vi skal tenke hva som vil være god attføring. Og hva var det så denne Leikvollen sa. Han så blant annet for seg at flere og flere bedrifter slår seg sammen til større enheter i færre distrikter enn slik det er i dag. Dette for å kunne møte de krav embetsverket og det politiske miljø kommer til å stille til våre bedrifter. Landsråd-nytt tok kontakt med Leikvoll for å få en eller flere presiseringer rundt disse spørsmålstillingene. - Takk for sist og ditt engasjerende og tankevekkede foredrag. Vi har nå noen spørsmål til deg. Mener du virkelig at det er så positivt med alle disse sammenslåingene mellom vekstbedriftene og attføringsbedriftene? - Dette spørsmålet handler i meget liten grad om hva attføringsbedriftene, jeg som person eller for den saks skyld vår gode kollega ASVL mener om dette. Sammenslåinger mellom våre bedrifter er tung trend som vi må analysere de reelle årsakene til. Eierne våre ser seg for eksempel ikke tjent med tre fire attførings, og vekstbedrifter innefor et ikke altfor stort befolkningsområde. Attføring i dag og ikke minst i fremtiden handler om helhetlig kompetanse innenfor alt fra lese og skriveopplæring, ernæring til å skape gode tilrettelagte tilbud. Individtilpasning og mangfold er avgjørende. Da har jeg faktisk forståelse for at eierne våre i fellesskap vil gjøre bedriftene 10

11 mer slagkraftige; også fordi rammevilkårene stadig settes under press, sier Leikvoll. Men vil ikke dette føre til at store attføringsbedrifter vil sluke mindre vekstbedrifter og ødelegge denne identiteten spør Landsråd-nytt? - Dette er selvfølgelig en fare med slike prosesser. Men samtidig må vi huske på at alt vi driver med ikke handler om verken attførings eller vekstbedriftenes egenverdi i seg selv, men hvordan våre bedrifter kan gjør en best mulig jobb for de som får tilbud hos oss. Hvis man har dette perspektivet kan det jo i en del tilfeller være at det ikke er hensiktsmessig med sammenslåinger fordi det for eksempel vil kunne føre til dårligere tilbud til VTA-deltakerne. Men grunnleggende sett mener jeg at brukerne vil kunne tjene på dette hvis dette går riktig for seg og målet er å gi et bedre tilbud til dem vi er til for. En helt annen sak er jo også at den siste Econ-rapporten fra juli i år helt entydig slår fast den tunge trenden: Denne utviklingen er både et resultat av organisk vekst i de enkelte virksomhetene og av at attføringsbedrifter og vekstbedrifter har fusjonert. Mye tyder på at denne sammensmeltingen fortsetter, og at en deling i de to virksomhetstypene stadig vil bli mer uhensiktsmessig. Hva betyr dette for framtida, Leikvoll? - Kanskje er jeg både naiv og undervurderer spenninger mellom bedriftene våre og organisasjonene våre. Selv om det har vært en riktig avgjørelse til nå med to tunge organisasjoner innenfor vårt område og med LAFY som et korrektiv på siden, har jeg stor tro på at ASVL og Attføringsbedriftene før eller siden må finne sammen til en organisasjon. -Tenk hvilken slagkraft dette ville gitt overfor myndighetene? Tenk hvilke muligheter dette gir med hensyn til å så imot den altfor lettvinte konkurransetankegangen som nå slår inn i attføringssektoren, sier Leikvoll som likevel understreker at det vil nok gå et par år før tiden er helt moden. Skillet mellom attførings- og vekstbedriftene har en historisk forklaring. Skillet har imidlertid blitt mindre tydelig fordi stadig flere attføringsbedrifter tilbyr varig tilrettelagtarbeid (VTA), og flere vekstbedrifter tilbyr arbeidsmarkedstiltak som tidligere primært lå hos attføringsbedriftene. Johan-Martin Leikvoll holder foredrag under LAFY sin vårkonferanse i Kristiansund 11

12 TREVARER, BRUSTRALLER M.M. PAKKE/MONTERING TAPPING AV OLJE PÅ FLASKE KVÆRNING AV PLAST TIL GRANULAT VEDPRODUKSJON

13 Pakking & Sortering Møtemat & Catering Plastpakking Snekkerverksted Gartner & Anlegg Masseutsendelser Ved & Briketter Makulering Lekestuer & Anneks Jobbfrukt.no Montering HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Tlf Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT 15

14 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFYinteresserte. Tekstene er hentet fra regjeringen.no Regjeringen setter igang tiltak for å bekjempe fattigdom. Regjeringen vil bekjempe fattigdom ved å gi frivillige organisasjoner mulighet til å utvikle tilbud om aktivisering og arbeidstrening. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser nå en utvidet tilskuddsordning. Tilskuddsordningen er styrket med 10 millioner kroner og utgjør til sammen 21,5 millioner kroner i Ny strategi Tiltakene inngår i regjeringens handlingsplan mot fattigdom, og skal gi folk som sliter i forhold til arbeidslivet et tilbud om aktivisering og arbeidstrening, slik at de får muligheter til å komme i arbeid. Vi ønsker et mangfold i tilbudet som også omfatter de som står aller lengst fra arbeidsmarkedet, sier arbeidsog inkluderingsminister Dag Terje Andersen. Formålet med tiltaket vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet. Andre vil kunne nyttiggjøre seg lavterskel tilbud om arbeidstrening med sikte på integrering i arbeidslivet. Vekt på samarbeid Det vil i 2009 bli lagt vekt på å utvikle tiltakskjeder for å gi den enkelte deltaker et helhetlig opplegg. Det blir også lagt vekt på samarbeid mellom de frivillige organisasjonene og kommunen eller arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette skal sikre at gode tiltak kan videreføres også etter at prosjektperioden er over. Det er etablert en overgangsordning for organisasjoner som har fått tilskudd innenfor ordningen så langt. Disse kan søke om tilskudd i inntil to nye år. Den utvidede tilskuddsordningen gir rom for utvikling av nye tiltak og prosjekter, for eksempel som en del av tilbudet om kvalifiseringsprogram for utsatte grupper, sier arbeids- og inkluderingsministeren. Første gang det ble bevilget tilskudd til aktiviserings- og arbeidstreningstiltak i regi av frivillige organisasjoner var i statsbudsjettet for Tilskuddet ble fordelt til 17 ulike tiltak og organisasjoner. Tiltakene er evaluert av Fafo. Blir mer erfarne Evalueringen viser at mange som ikke klarer å nyttiggjøre seg vanlige arbeidsmarkedstiltak har fått et tilbud gjennom disse tiltakene. Deltakerne får erfaringer med hvordan de kan fungere i arbeid og hvilke muligheter og begrensninger de har i forhold til arbeidslivet. 14

15 Kvalifiseringsprogrammet er godt igang meldes det fra regjeringshold. Om lag personer søkte på kvalifiseringsprogrammet i Antallet deltakere ved slutten av året var I tillegg kommer 175 som har gjennomført programmet. Vi er godt i gang, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. Viktig tiltak Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste tiltak mot fattigdom. Innfasingen av programmet skjer i takt med etableringen av NAV-kontorer i kommunene. Ved utgangen av 2008 var ordningen tilgjengelig i 276 kommuner. Ordningen skal være landsomfattende fra 1. januar Kvalifiseringsprogrammet er særlig rettet mot de som ellers ville blitt avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Økonomisk sosialhjelp er ment som en kortvarig ytelse i en vanskelig situasjon, men i praksis er det alt for mange som har hatt denne ytelsen som sin hovedinntektskilde over lengre tid. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk ut av denne situasjonen. Vi har stor tro på at programmet vil bidra til at mange kommer i arbeid, og dermed bidra til å redusere antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp over lang tid. Samtidig må vi ikke glemme de som ikke lykkes i å nå målet om arbeid, sier statsråden. Treg start Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden skal særlig bedre mulighetene for de som ikke har opptjent rettigheter i folketrygden. Disse har hatt en usikker inntektssikring og i varierende grad tilgang til Arbeids- og velferdsetatens virkemidler. Det ble lagt til grunn at det ville være om lag deltakere i programmet ved utgangen av Gjennomføringen av programmet i første halvår 2008 gikk noe saktere enn det som ble lagt til grunn. Årsakene til dette kan være flere. Kvalifiseringsprogrammet innføres i en krevende etableringsfase av NAVkontorene, og det kan ha vært noe usikkerhet knyttet til forvaltningen av den nye ordningen. På denne bakgrunn ble oppfølgingen av NAV-kontorene styrket. Det ble videre etablert felles prosjekter mellom fylkesmannsembetene og Arbeids- og velferdsetaten i fylkene. Disse tiltakene har bidratt til at det i det siste halvåret er det blitt registrert langt flere søknader om program enn i første halvår, og antall deltakere har økt betydelig. Store pengesummer Kommunene er ansvarlige for gjennomføringen av ordningen. I 2009 er det bevilget om lag 560 millioner kroner til dekning av kommunenes merkostnader knyttet til programmet. 15

16 16

17 17

18 Ny energi rett på jobben! Over 450 yrkeshemmede i 70 bedrifter landet rundt arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget! Tlf.: 815jobbfrukt. BAMA Marketing, foto: Kim Holthe

19 Aktivisering og kvalifisering AoK er delt inn i flere grupper, blant annet AoK Bil der det utføres vask, polering, lakk-rens, lakk-konservering og interiørrens. Under Aktivisering og Kvalifisering finner man også snekkergruppa, pakk og montasje, datagruppa, vedgruppa, søm/ vev-gruppa, keramikkgruppa, miljøgruppa og seniorgruppa. I snekkergruppa produseres det blant annet barnekjøkkenmoduler, nydelige hvite JA-benker og bord. Sperrebukker lages på bestilling for private og kommune. Det meste kan lages, så det er kapasiteten som kan avgjør om et produkt kan produseres. I vedgruppa drives det hovedsakelig med vedproduksjon, men det gjøres også annet arbeid som henting av hageavfall og trefelling. Vi tar oppdrag fra: Privatpersoner Næringsliv Kommunale enheter Ta kontakt med oss!

20 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Auby Johansen LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Rabatter Annonse i 2-4 utgaver gir 10% rabatt Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. Stilling ledig Småannonser stor Småannonser liten 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 800,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt For utgivelsesplan 2009 ta kontakt med oss på telefon eller . 20

21 Organisasjonen Grunnleggende prinsipper Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet... Antall yrkeshemmede arbeidstakere... Navn... Adresse... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted... Tlf... Faks... Kontaktperson...

22 NÅR BRUKERNE TAR KONTROLL På det kommunale aktivitetsstedet Huset har de nylig holdt et dagsseminar - med brukerne som foredragsholdere. Tekst av Odd Kristian Iversen Huset i i Larvik er et kommunalt brukerstyrt sosialt treffsted og aktivitetshus for mennesker, som sliter psykisk, eller selv har slitt psykisk og ønsker å gi av sine erfaringer til andre. Huset er organisert under Arbeid og Kvalifisering (AOK) i Larvik Kommune. Huset styres av Mandagsmøtet. De av brukerne som er til stede bestemmer med simpelt flertall innen gjeldene lover, regler og økonomi. Huset har tilbud som dekker de flestes behov. Holdt dagsseminar Brukere av Huset holdt i våres et dagseminar om holdninger, etikk og moral for ansatte på Arbeid og Kvalifisering (AOK) i Larvik. Grunnen for tema var for å bevisstgjøre hvordan vår egen oppførsel i det daglige påvirker andre. Hvordan vi snakker til, med eller hvordan vi snakker om andre. Målet var at hver enkelt skulle gå inn i seg selv for å se på hvordan ønsker jeg å bli møtt. Godt arbeidsmiljø er viktig både for trivsel og produktivitet. Dårlig arbeidsmiljø skaper faktisk sykdom, utrygghet og usikkerhet. Og det blir lett til at en ikke gjør mer enn akkurat det som forventes, eller mindre. Ønsket var forståelse for at arbeidsmiljøet blant ansatte påvirker i sterk grad miljøet blant brukerne. Ønsket om seminar for ansatte på AOK kom fra lederen Audun Auby. Da brukerne tidligere hadde hatt et vellykket 2 dagers seminar for brukere og ansatte på Huset om akkurat dette tema. Bestemt i plenum Spørsmålene som ble tatt opp var: 1. Hvordan kan vi få det bedre på arbeidsplassen. Og hvordan ønsker vi å bli møtt. 2. Hva kan jeg gjøre for at det skal bli et bedre arbeidsmiljø. Arbeidsmetoden som ble brukt var dialogkonferanse der de ansatte ble delt inn i grupper på 5-6 personer. Alle fikk utdelt post it lapper hvor hver enkelt måtte skrive ned sine forslag, som videre ble presentert og diskutert. Gruppen ble til slutt enig om 5 punkter som ble gruppas samstemte svar på spørsmålene. Dette ble gjennomført på begge spørsmål og alle gruppene måtte til slutt presentere dette i plenum. Dette er en spennende arbeidsmetode som alle må være delaktig i. Tilbakemeldingene og evalueringene av seminaret var udelt positive. - Flere av enhetene i Kommunen burde få det samme tilbudet sier leder av (AOK ) Audun Auby. 22

23 LITT OM HUSET Huset i Greveveien 42, er et kommunalt brukerstyrt sosialt treffsted og aktivitetshus for mennesker, som sliter psykisk, eller selv har slitt psykisk og ønsker å gi av sine erfaringer til andre. Vi holder til i et 700 kvm. stort bygg, sentrumsnær beliggenhet, omkranset av en stor skjermet hage. Huset har tilbud som dekker de flestes behov. I tillegg mange tilbud utenfor Huset. Vi har cafè, internettcafè med IT support, storskjerm for filmer, sport og annet, og egen systue. Du kan komme og delta i husets tilbud, eller bare søke sosial kontakt. De fleste brukerne er i mellom 20 til 70 år. Ta deg en tur innom for omvisning og samtale nå! Se selv! Du vil bli positivt overrasket, det vet vi av erfaring fra andre og oss selv. 23

24 Dette er fremtiden! Mira Siv Kristin Tveitane studerer kreativ kommunikasjon og har praksisplass på Tunet i Elverum. Vi har tatt en prat med henne og spurt henne ut om hennes erfaringer tilknyttet studiet. Jeg har alltid jobbet med mennesker. Først og fremst meg selv! Av nysgjerrighet begynte jeg derfor på utdanning i Kunstterapi som ganske ung. Musikk og kreativt uttrykk har alltid vært viktig for meg. For litt over to år siden ble jeg alvorlig syk og det ble for mye for meg å skulle jobbe som terapeut. Jeg er nå på yrkesrettet attføring og studiet i Kreativ Kommunikasjon er helt topp som omskolering fra dypere terapeutiske prosesser til et arbeid med mer fokus på veiledning og det å finne ubrukte ressurser, kjenne skaperglede og vilje til å være i endringsprosess gjennom kreativitet og refleksjon. Det er fint! Hvor lang er utdannelsen og hvordan er den lagt opp? Utdanningen i Kreativ Kommunikasjon går over ett skoleår på Høyskolen i Akershus (Hiak). Den er lagt opp som 8 samlinger med tre dagers varighet pr. gang. Konkret handler det om at Kreative metoder og uttrykksformer skal smeltes sammen med det som kalles et Yrkespedagogisk utviklingsprosjekt. Intervju av David Johansen Auby Utdanningen er et pionerprosjekt her i Norge, det første kullet begynte i mars og vi er nå inne i avslutningen av første semester! Undervisningen på Hiak er praktisk erfarbar på alle måter og vi får brukt oss selv fra første stund! Hvert minutt er fylt til randen med informasjon og kommunikasjon, refleksjoner over kreativitet som fenomen og naturkraft, og hvor viktig den er for vår utvikling som mennesker! Denne delen av undervisningen er utviklet av Cecilie Meltzer. Undervisningen i forhold til selve utviklingsprosjektet får vi fra en veldig dyktig lærer i bedriftspedagogikk, Ewa Schwencke. Det er spennende å se hvordan disse to forskjellige fagområdene møtes i våre lærere de utforsker sammen med oss og er veldig nysgjerrige på prosessene som settes i gang, i oss studentene og i de bedriftene vi er tilknyttet! De dagene jeg er her bruker jeg tid til å snakke med folk, lytte og sanse hva som skjer i denne bedriften: Hvem er de? 24

25 Hva gjør de? Hva er de gode på? Hva ønsker de å endre? Forutsetningen for å kunne være med på studiet er at en er tilknyttet en bedrift, for utviklingsprosjektet er ment å ha betydning for alle ledd i en organisasjon, ikke bare enkeltpersoner. Det er i den forbindelse jeg er tilknyttet Tunet As i Elverum. Jeg har praksisplass her og driver denne våren mitt forprosjekt rettet mot yrkesveiledere i bedriften. Beskriv litt hva du gjør i løpet av tiden du er på Tunet i Elverum? Jeg kjente ikke til Tunet As før nå i vår, og bruker mye av tiden på å bli kjent med menneskene der og hva slags oppgaver og tjenester en Vekstbedrift yter til samfunnet. Det er spennende og krevende å komme inn i bedriften som helt fersk innen dette fagfeltet og samtidig ha med seg et utviklingsprosjekt i bagasjen der endring og mønsterbryting er sentrale tema. De dagene jeg er her bruker jeg tid til å snakke med folk, lytte og sanse hva som skjer i denne bedriften: Hvem er de? Hva gjør de? Hva er de gode på? Hva ønsker de å endre? Hvordan kan kreativitet brukes som metode i denne bedriften? Hva er det jeg kan bidra med her? Hva legger jeg merke til og hva kan jeg gi tilbakemeldinger om? Jeg har mange spørsmål og flere blir det for hver gang jeg kommer hit. Min rolle er å være prosjektleder i Kreativ kommunikasjon det er et helt nytt språk både for dem og meg. Et nytt språk som gir mange muligheter for ny kommunikasjon! Hvordan foregår Kreativ kommunikasjon i praksis? Det er forskjellig fra student til student avhengig av hvilken bakgrunn den enkelte har og hva slags bedrift prosjektet rettes inn mot! Noen legger fokus på prosessrettet arbeid, andre har en mer produktorientert innfallsvinkel. Noen arbeider direkte med arbeidssøkere/ brukergruppen i bedriften, andre med de ordinært ansatte. Men rammeverket er at alle jobber med mennesker i en eller annen form, og at vi skal drive et Yrkespedagogisk utviklingsprosjekt med kreativitet som metode i bedriften. Dvs. at vi tar utgangspunkt i NÅ - situasjonen i bedriften. Vi ser på hva som fungerer bra i det tilbudet de gir pr i dag og hva som kan endres, gjøres annerledes og kanskje bedre enn i dag. Fokuset er at alle deltagere i prosjektet skal kunne bidra med spørsmål og innsikter, ønsker om utvikling, tanker om endringsbehov og ny retning for virksomheten, og på den måten være med å styre egen læring og utvikling. Gjennom kreativt arbeid med maling, tegning, leire, betong, skriving, installasjonsoppgaver, kroppsbevissthet, kontakt og bevissthet om egne grenser, og arbeid med å gi hverandre tilbakemeldinger og spørsmål kan vi skape en arena der endringer kan skje. Vi kan ta tak i fantasien og leke med alle de boblende ideene og rare abstrakte scenarier som Tenk om jeg kunne være direktør for en sjokoladefabrikk! Og vi kan ta tak i det som hindrer oss i å nå de mål vi ønsker å nå. Ofte må vi langt inn i gleden sammen for å finne mot til å endre noe. Vi mennesker trenger hverandre og vi trenger å være sammen om noe. Den kreative kraften kan derfor også brukes til å styrke samhold og fellesskap. Fra naturen side er vi utstyrt med en fantastisk hjerne og en levende kropp full av følelser og sansninger. Natur er mangfold og variasjon! Som barn fødes vi som genier, vi har alle intelligensene og bruker dem uten å tenke over det. Men allerede fra vi er små barn begynner påvirkningen fra samfunnet; det krever at vi spesialiserer oss mer og mer. Når vi er rundt 20 år er bare en bitteliten del av geniet i oss tilbake. Vi har blitt mentalt styrt og redde for å dumme oss ut! Og mye av denne 25

26 redselen kommer av at vi opplever at noe er riktig og noe er feil, det er en splittelse i oss. Gjennom kreativt arbeid kan mange oppdage talenter de ikke visste at de hadde! Vår kultur vektlegger den verbale kommunikasjonen som det eneste sanne. Dette skaper forvirring i oss. For i kommunikasjon er det verbale språket kun 20% av det som formidles mellom mennesker. Kanskje er det enda mindre! Vi mennesker sitter inne med mye av det som kalles Taus Viten ; sansninger, følelser, intuisjon og fornemmelser som vi ikke har språk for. Hva gjør vi da? Når frustrasjonen over ikke å bli forstått eller følelsen av ikke å få uttrykt det jeg har på hjertet til stadighet dukker opp? Hvor gjør vi av frustrasjonen over ikke å være i kontakt? En måte å tenke på Kreativ Kommunikasjon kan være at vi skaper en treningsarena der vi øver på å bli kjent med disse iboende ubrukte ressursene i oss. Gjennom kreativt arbeid kan mange oppdage talenter de ikke visste at de hadde! Hvilken glede å oppdage at andre ser deg på en ny måte! At du kan formidle deg selv gjennom noe du har skapt! At du har tydeliggjort deg selv og det som opptar deg! Gjennom nye erfaringer kan vi øve opp en ny måte å være i verden på, akkurat her og nå! Ved å gi litt slipp på kontrollen kan vi oppleve at det ligger mye glede og uante muligheter skjult i oss alle sammen. Det er i dette feltet at Kreativ Kommunikasjon har mye å komme med! Dette er læring som kommer nedenfra og opp, dvs gjennom kroppen og sansene, det er deltagerstyrt og erfaringsbasert utvikling. En retning som kan gå fra stagnerte mentale overbygninger/ sannheter, til litt kaos, usikkerhet og bevegelse inn i og gjennom erfaring med nye måter å gjøre ting på. Hvilken virkning har den kreative utfoldelsen på de som deltar? Det jeg legger merke til i det forprosjektet jeg driver er at deltagerne (som alle er yrkesveiledere i Tunet as) kommer til samlingene jeg holder med en sunn skepsis; Hva er dette kreative vi skal gjøre? Hva skal vi bruke dette til? Så foreslår jeg en oppgave, for eksempel å male hvordan de opplever sin yrkesrolle og arbeidsplassen sin - og da skjer det noe. De setter i gang å male og konsentrasjonen er så intens at den berømte knappenåla kan høres på lang vei. Tiden går fort, og de er ofte overrasket over at en hel time har forsvunnet inn i bildet og reaksjonen er vi vil 26

27 ha mer tid til å male! Etter at de har avsluttet selve den kreative prosessen begynner refleksjonen rundt det de har vært med på. Det har blitt flere fine runder der dilemma, utfordringer og konflikter blir diskutert på en måte som gir rom for alle til å slippe til med sine synspunkter og erfaringer. Gjennom de skapte produktene blir deltagerne synlige for hverandre på en ny måte. Å skape er å gjøre synlig! Og det å vise seg selv gjennom et skapt produkt et maleri, en skulptur i leire eller aluminiumsfolie eller kanskje søppel fra arbeidsplassen gir deltagerne nye assosiasjoner og undring over hva de gjør. Hva tenkte du her? Hva er det som skjer i bildet ditt? Hvordan var det å samarbeide om å lage en installasjon der oppgaven var helt fri? Ingen sa hva dere skulle gjøre hvordan fant dere ut hva dere skulle lage og hvordan dere skulle gjøre det? Undring er nødvendig i vår travle tid! Det er så lett å sette seg fast i gamle tankemønstre. En klok mann sa at The future belongs to those who Love change. I vår tid er stillhet og tid til bare å være en av de mest annerledes tingene vi kan gjøre. Alt går så fort. Hele tiden. Jeg spurte mine deltagere for en uke siden hva de syntes at de lærte sammen med meg, og da ble de stille. Men så kom det fra den ene etter den andre; Dette er som en oase i hverdagen. JA, det er som meditasjon. Jeg får krefter av å være her. Nå kan jeg gå ut og begynne en ny arbeidsdag selv om jeg egentlig skal hjem. Ja, og alle blir hørt. Alle får plass til å snakke. Vi ser og hører hverandre bra her. Jeg tror at sykemeldingsperioden min ble kortere fordi jeg var med her og malte. Nedturen varte ikke så lenge. Bildet mitt viste hvordan jeg hadde det, og dere så det uten å spørre for mye. Det var bra. Dette bittelille prosjektet vårt har satt i gang noe i Tunet i Elverum. Det vi har gjort i forprosjektet må ha truffet noe i flere der, for den ordinært ansatte prosjektlederen i Tunet har bestemt seg for å begynne studiet i Kreativ Kommunikasjon til høsten! Hva skjer med kunsten som brukerne lager? Den blir tatt godt vare på! Noe er så fint at kunstneren tar det med hjem, andre ting oppbevares på jobben. Nå på mandag hadde vi kreativ samling og da lagde vi en utstilling av alt de har skapt denne våren. Så snakket vi om prosessene og erfaringene de hadde gjort, og om hvordan oppgavene og øvelsene de har vært med på kan overføres til veiledningssituasjoner med arbeidssøkere i bedriften. Vi avslutter snart forprosjektet og kanskje kan vi lage en stor mandala til slutt? En mandala er et bilde med et sentrum. I dette sentrum uttrykkes et tema som kan være Veien videre, Arbeidsglede eller Yrkesstolthet, og så flommer bildet ut fra dette sentrum. Det går an å lage mandalaen som en collage der alle river i stykker skisser og de maleriene deltagerne ikke vil ha med seg videre og så limes maleri bitene på et stort papir og et nytt Fellesbilde oppstår. I den kreative prosessen kommer vi i kontakt med krefter som bygger opp og river ned. I denne oppgaven kan de oppleve begge deler samtidig. Sånn er livet alltid i bevegelse! Fødsel, død og gjenfødsel. Jeg tror at sykemeldingsperioden min ble kortere fordi jeg var med her og malte. Nedturen varte ikke så lenge. Kanskje kan vi henge opp denne mandalaen i rommet som et minne og en påminning om denne prosessen. Et uttrykk som kan inspirere til videre kreativt arbeid! Kan du forklare litt nærmere metodikken innen kreativ kommunikasjon? Yrkespedagogisk utviklingsprosjekt (YPU) kom inn i skole og pedagogikk på 80 tallet. 27

KVP konferansen 2011

KVP konferansen 2011 Nyhet! Vinner av KVP prisen 2010 deltar på konferansen. Tema: Suksessfaktorer for hvordan få deltakere i KVP ut i arbeid KVP konferansen 2011 Kvalifiseringsprogrammet. Slik lykkes vi med kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Kvalitetsarbeid i attføringsbransjen. 27. august 2015 Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbransjen

Kvalitetsarbeid i attføringsbransjen. 27. august 2015 Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbransjen Kvalitetsarbeid i attføringsbransjen 27. august 2015 Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbransjen Tema for i dag Hva jeg mener med "Kvalitetsarbeid i vår bransje": Profesjonspolicy, historisk

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009 Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den

Detaljer

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET HVEM ER STUDIO AURORA? STUDIO AURORA er en utviklingsbedrift som hjelper mennesker som vil prøve seg i - eller komme tilbake

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Visjon: Myndighetenes og næringslivets ekspertpartner i kampen for arbeid til alle

Visjon: Myndighetenes og næringslivets ekspertpartner i kampen for arbeid til alle Strategi 2015-2017 ASVL (Arbeidssamvirkenes Landsforening) er arbeidsgiver-, interesse- og kompetanseorganisasjon for bedrifter som jobber med arbeidsinkludering gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak. Visjon:

Detaljer

VEIEN TIL ET LEDELSESSYSTEM MED NS-EN ISO 9001:2015 VERITECH AS V/ MAGNUS ROBBESTAD

VEIEN TIL ET LEDELSESSYSTEM MED NS-EN ISO 9001:2015 VERITECH AS V/ MAGNUS ROBBESTAD VEIEN TIL ET LEDELSESSYSTEM MED NS-EN ISO 9001:2015 VERITECH AS V/ MAGNUS ROBBESTAD HISTORIEN TIL ISO 9001 ISO 9001 : Fra kvalitetskontroll til en ledelsesstandard 1988 1994 2000 2008 2015 1988 Dokumenterte

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 Oppsummering av rundbordskonferanse fra 5 grupper: SPØRSMÅL 1 Hva er bedriftene opptatt av i forhold til AFT? Hvordan selge seg inn? Rekrutering til det nye tiltaket

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT)

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) I dette dokumentet beskrives indikatorene og forklares hvordan de skal måles og innrapporteres. Til sammen er det 13 indikatorer. For indikatorene brukertilfredshet,

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015 PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

APS Arbeidspraksis i skjermet virksomhet

APS Arbeidspraksis i skjermet virksomhet APS Arbeidspraksis i skjermet virksomhet I kravspesifikasjonen fra NAV står følgende: «Tiltaket skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

Tema i denne presentasjonen:

Tema i denne presentasjonen: Velkommen til: Tema i denne presentasjonen: Hvilken type bedrifter er vi? Presentasjon av Modum ASVO AS Presentasjon av Modum Industri AS en viktig samarbeidspart Hva driver vi med? Nye arenaer gjerne

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt

Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt Økt etterspørsel etter arbeidskraft Antall registrerte ledige og tilgangen av ledige stillinger i media. Sesongjusterte tall.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering

Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnavn: Trygge rammer. Søkerorganisasjon: Kirkens Sosialtjeneste 2010 Forord Prosjektet er over og det er på tide å evaluere

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand (AB) Trykk: Eikli as - grafisk Attføringsbedriftene Bransjestandard for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk ATTFØRINGSBEDRIFTENES BRANSJESTANDARD FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAKET ARBEID MED BISTAND Innledning

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter:

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter: Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro As sitt formål er å skape arbeidsplasser for personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Leva-Fro As skal også tilby yrkesmessig

Detaljer

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket?

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? VTA-seminaret 19.- 20. mai 2009. Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? Innlegg den 20. mai ved Jan Greger Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Februar 2014 Hei, så kjekt at du leser dette! Februar har vært en spennende og morsom måned. Vi fortsatte vårt fokus på fysisk aktivitet ved å gå på masse kjekke turer,

Detaljer

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport Nettverk på tvers av diagnoser Sluttrapport 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og målsetning Tillitsvalgte og ansatte i mindre diagnosespesifikke organisasjoner har ofte mye å gjøre med å drive organisasjonene,

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013-3-370 2014/RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Sammen i tøffe tider ble gjennomført etter planen, som en

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016 PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016 Det mest avgjørende som skjedde oss da vi var barn, var at det var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

For virksomheter som vil lære, dele og forbedre

For virksomheter som vil lære, dele og forbedre For virksomheter som vil lære, dele og forbedre Benchmarking og benchlearning nytt satsingsområde for attføringsbransjen. v/paal Haavorsen, Fagsjef i Bransjeforeningen Attføringsbedriftene Hva måler vi

Detaljer

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! 7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015 Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura / August Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 0 God informasjon er viktig for å skape en god hverdag for barna. Tilbakemelding på godt å

Detaljer

LCC Forum seminar og årsmøte 2015

LCC Forum seminar og årsmøte 2015 LCC Forum seminar og årsmøte Skreddersydd rapport Totalt antall besvarelser: 7 Er din organisasjon medlem i LCC Forum? Ja Nei Vet ikke Totalt antall svar: 7 Generert.. : av Del (seminar) torsdag. kl. -.

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard Foto: ricardofoto.no Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard INNLEDNING Standarden angir medlemsbedriftenes basisnivå for tjenesten innenfor tiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Standarden

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av FS Kontaktforum april 2016» Leverte svar: 19

Rapport fra «Evaluering av FS Kontaktforum april 2016» Leverte svar: 19 Rapport fra «Evaluering av FS Kontaktforum april 2016» Leverte svar: 19 1. Evaluering av FS Kontaktforum Hva er din helhetsvurdering av FS Kontaktforum? Veldig bra 14 73.7 % Bra 5 26.3 % Middels 0 0.0

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen Månedsbrev desember for en Hei alle sammen! Tenk nå er desember her igjen! Vi gleder oss til en måned der forventninger, spenning og glede er i fokus. Gjennom prosjektet «Nisse rød og nisse blå, hva skal

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer