Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning. Kvalitet i alle ledd

Transkript

1 Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning Kvalitet i alle ledd

2 Innhold FORORD... 3 INTRODUKSJON... 4 Fra fjernundervisning til nettbasert utdanning... 4 Kvalitet i nettbasert utdanning... 4 Normenes formål og funksjon... 5 Nytt i revisjonen KVALITETSLEDELSE OG KVALITETSARBEID STUDIEUTVIKLING INFORMASJON OG VEILEDNING STUDIEGJENNOMFØRING ORGANISATORISKE FORHOLD VED NETTSKOLER /LOV OM VOKSENOPPLÆRING.15 HISTORISK TILBAKEBLIKK

3 Forord Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning er utarbeidet av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Normene utgjør et sett av krav til kvalitet som NFF mener det er rimelig å stille til nettskoler og andre tilbydere av nettbasert utdanning. Målet er at normene skal bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningen, parallelt med og i samsvar med kvalitetssikringsarbeidet til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I forskriften til Lov om voksenopplæring av 2009 stilles det krav om at nettskoler som søker statstilskudd, må legge NFFs kvalitetsnormer til grunn for virksomheten. 1 Mangeårig leder av Kvalitetsutvalget i NFF, Torstein Rekkedal, har sagt følgende om kvalitet: Utdanningstilbud er så viktig for de som kjøper tjenesten, at vi må ha en moralsk målsetting om at det vi leverer, må være så godt som det er mulig. En slik holdning må gjennomsyre hele virksomheten. 2 Holdningen i denne uttalelsen har vært en ledetråd for Kvalitetsutvalget i de omfattende drøftingene knyttet til revisjonen av normene. Utvalget har formulert en visjon for NFFs kvalitetsarbeid: NFF skal arbeide for å sikre kvalitet i våre medlemmers utdanningstilbud i et samfunn i stadig endring. Det er et mål at tilbudene skal være fleksible og allment tilgjengelige, oppdaterte og aktuelle og egne seg for personer i livslange læringsprosesser. I revisjonsperioden har Kvalitetsutvalget hatt følgende medlemmer: Toril Eikaas Eide, Universitetet i Bergen, leder av utvalget Mari Engdal, Folkeuniversitetet Nettstudier Wenche Halvorsen, NKI Nettstudier Anders Nome, NKS Nettstudier Mette Villand Reichelt, Høgskolen i Lillehammer Anne Berit Swanberg, Handelshøyskolen BI Nettstudier Torhild Slåtto, NFF, sekretær for utvalget NFF vil takke medlemmene av Kvalitetsutvalget for stor og arbeidskrevende innsats i revideringen av normene. Arbeidet med kvalitetssikring er en kontinuerlig prosess som opptar våre medlemmer, og som berører alle tilbydere og brukere av nettundervisning og fleksible undervisningsopplegg. Oslo, 24. mars 2011 Toril Eikaas Eide leder av Kvalitetsutvalget Torhild Slåtto daglig leder 1 Forskrift om studieforbund og nettskoler (Voksenopplæringsloven), Intervju med Torstein Rekkedal i Forum for fjernundervisning,

4 Introduksjon Fra fjernundervisning til nettbasert utdanning I St. meld. nr 43 ( ) Mer kunnskap til flere defineres fjernundervisning som: Undervisning hvor lærer og elev(er) er adskilt i rom og/eller tid. Tekniske hjelpemidler benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon, til støtte for læringsprosessen. Siden den gang har dette vært den offisielle, norske definisjonen på fjernundervisning, brukt også i Forskriftene av 25. november 1992 til Lov om voksenopplæring ( av 1976). I de senere årene har imidlertid fleksibel utdanning, nettbasert utdanning og nettstudier helt eller delvis overtatt for begrepet fjernundervisning. I tråd med dette erstatter nettskole begrepet fjernundervisningsinstitusjon i ny Lov om voksenopplæring, som trådte i kraft Den stadig økende bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har dessuten ført til at fjernundervisning og nærundervisning (ansikt-til-ansikt) har nærmet seg hverandre, og begge former er blitt mer fleksible. Sammen med begrepene etter- og videreutdanning, voksnes læring og deltidsutdanning for ulike arbeidstakere, inngår fjernundervisning i feltet voksnes læring og livslang læring (jf EU-programmer og Bolognaprosessen). På bakgrunn av de siste tiårs endringer i språk, teknologi og formidlingsmåter er begrepet fjernundervisning her byttet ut med nettbasert utdanning. Kvalitetsutvalget har definert nettbasert utdanning på denne måten: Med nettbasert utdanning menes studietilbud som er pedagogisk tilrettelagt på Internett, og som har kommunikasjon mellom lærer og student, og studenter imellom. Tilsvarende og i samsvar med Lov om voksenopplæring brukes begrepet nettskoler om det som den forrige loven kalte fjernundervisningsinstitusjoner. Kvalitet i nettbasert utdanning Er kvalitet i utdanning gjennom fjernundervisning/nettbasert undervisning noe annet og/eller noe mer enn kvalitet i annen utdanning? Eller finnes det generelle trekk som kjennertegner høy kvalitet i utdanning uansett undervisningsform? En forholdsvis vanlig definisjon av kvalitet er egnet for formålet. Relatert til undervisning kan den minne oss om at vi må se på hva som er egnet til å stimulere til læring i forhold til fastsatte mål og målgrupper. Det har vist seg vanskelig å finne fram til en mer eksakt eller hensiktsmessig definisjon på kvalitet i utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som skal bidra til å sikre og fremme kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, opererer heller ikke med noen definisjon her, men baserer seg på indikatorer på kvalitet: Utdanningskvalitet kan ikkje målast direkte, slik at vi må bruke nokre målbare indikatorar som vi meiner har med kvalitet å gjere. 3 I utdanning rettes kvalitetsarbeid i siste instans mot den lærende, altså studenten eller eleven. Studenter kan ha ulike prioriteringer og oppfatninger av hva som er eller hva som skaper kvalitetsundervisning. Både utenlandske og norske studentundersøkelser har likevel vist at 3 NOKUT-direktør Oddvar Haugland, intervju i Forum for fjernundervisning (2005) 4

5 læreren står sentralt når det gjelder å oppnå kvalitet i fjernundervisning. Kommentarer til innsendte besvarelser og mulighet for å stille læreren spørsmål skårer høyt. 4 Andre har laget mer findelte kvalitetsmodeller. Ulf-Daniel Ehlers (2004) 5, for eksempel, strukturerer kvalitetskrav i sju kvalitetsområder. Også hos ham står veilederstøtte, toveiskommunikasjon og interaksjon mellom lærer og student øverst, fulgt av samarbeid og kommunikasjon og deretter teknologi og brukervennlighet. På fjerde, femte og sjetteplass kommer henholdsvis kostnader sett i forhold til utbytte, informasjon og veiledning før studiestart, samt studiets struktur og organisering. Torstein Rekkedal 6 peker på at når det gjelder utdanningstilbud, ligger kvaliteten ikke bare i pakken fra tilbyderens side. Kvaliteten her er helt avhengig av at den lærende, studenten, selv bidrar. På denne bakgrunn kan det å avklare forventninger være en kvalitetsfaktor. Den skisseaktige gjennomgangen ovenfor av forhold som har med kvalitet i utdanning å gjøre, skiller ikke mellom nettbasert undervisning/fjernundervisning og andre undervisningsformer. Prinsipielt og sammenfattende kan vi si at kvalitet i utdanning uansett undervisningsform handler om at studentene skal føle seg trygge på at det de investerer i tid, krefter og penger i dag, gir utbytte underveis og i framtiden. Når en student velger et studium skal hun eller han derfor kunne være trygg på at både studieinnhold og studieform gjennomføres med tanke på å utvikle studenter som mestrer, og kompetanse som arbeidslivet trenger. "Kvalitet i alle ledd" er viktig i all utdanning og danner grunnlaget for NFFs kvalitetsnormer. Alt fra å utvikle kursmateriell til å utstede vitnemål til studenter handler om kvalitet. Når alle involverte vet hva som forventes, blir kvalitetslenken sterkere. Det er forventningene vi skaper, tjenestene vi yter og undervisningen vi gjennomfører, som blir til opplevd kvalitet. Selv om det prinsipielt ikke er noen forskjell på kvalitet i ulike undervisningsformer, vil vi hevde at det er en forskjell på hva som skal til for å skape kvalitet i nettbasert undervisning sammenliknet med undervisning som foregår ansikt-til-ansikt. Nettbasert undervisning fordrer mer støtte eller annerledes støtte, og mer finmasket informasjon og veiledning enn undervisning ansikt-til-ansikt, fordi student og lærer for en stor del eller helt er atskilt i rom. Nettstudenten mangler også den tryggheten nærstudenten kan oppleve gjennom fysisk fellesskap med medstudenter og andre. Lærerens faglige og motiverende støtte og utdanningsinstitusjonens informasjon og støtte er derfor enda mer avgjørende for å skape kvalitet i slik undervisning. Nettbasert undervisning byr like fullt på den fordelen at nettstudenten/fjernstudenten selv kan velge studiested og omgivelser der han/hun kan søke virtuell kontakt med lærer/veileder og andre etter behov, og dermed oppnå en kvalitativt sett god studiesituasjon. Normenes formål og funksjon Kvalitetsnormene er veiledende retningslinjer for kvalitet som NFF mener det er rimelig å stille til nettskoler og andre tilbydere av nettbasert utdanning, og de kan være et viktig supplement til øvrige kvalitetssystemer i institusjonene. Målet er at de skal bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningen, i samsvar med NOKUTs arbeid med kvalitetssikring. NFFs vedtekter sier følgende om kvalitetsnormenes overordede betydning: Ordinære medlemmer skal akseptere NFFs kvalitetsnormer. 7 4 Rekkedal og Qvist-Eriksen, Referert i Torstein Rekkedal: Distance Learning and E-learning Quality for SMEs State of the Art, (2006) 6 Intervju med Torstein Rekkedal i Forum for fjernundervisning,

6 I tillegg har normene to mer spesifikke formål: Ifølge Lov om voksenopplæring er ett av vilkårene for å få godkjenning som nettskole at den gir tilgang til fleksibel og kvalitetssikret opplæring for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv. 8 Ett av vilkårene for å kunne søke om utviklingsmidler, hjemlet i Lov om voksenopplæring, er at NFFs kvalitetsnormer skal ligge til grunn for skolens virksomhet. 9 Nytt i revisjonen Det mest iøynefallende ved de reviderte kvalitetsnormene, sammenliknet med tidligere utgaver, er organiseringen av de ulike kvalitetsområdene og rekkefølgen på dem. Utvalget har valgt å gå bort fra den tidligere matriseinndelingen, da denne kunne oppfattes som noe uoversiktlig og med mange gjentakelser. Revisjonen har derfor bidradd til et kortere og forhåpentligvis mer oversiktlig dokument. I revideringen har Kvalitetsutvalget endret begrepsbruken noe. Nettbasert undervisning og nettskole er allerede nevnt. Når vi i normene bruker betegnelsen institusjon, refererer vi til nettskoler og andre institusjoner som tilbyr nettbasert utdanning. I tillegg er enkelte begreper endret i tråd med utbredt praksis og andre er valgt som samlebegrep for flere nært beslektede betegnelser. Læringsressurser erstatter læremateriell og omfatter både papirbasert og digitalt lærestoff. I samsvar med vanlig praksis skilles det konsekvent mellom vurdering, som brukes om bedømmelse av og tilbakemelding på studenters læringsresultater, og evaluering, som brukes om evaluering av studier eller av for eksempel rutiner og systemer. I tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og NOKUTs terminologi brukes læringsutbytte som uttrykk for en students kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse etter endt studium. Samlebetegnelsen studium brukes om alle utdanningstilbud, uavhengig av omfang. Student omfatter også kursdeltaker og elev. Studieplan erstatter læreplan, fagplan, emnebeskrivelse og kursplan. Med fagansvarlig(e) menes person(er) som har det overordnede faglige ansvaret for et studium. 7 NFFs vedtekter 3 8 Lov om voksenopplæring, 13, pkt b). 9 Forskrift 12: Ved behandling av søknader om tilskudd skal departementet blant annet legge vekt på a) Hvordan prosjektet bidrar til å oppfylle de overordnede målene for nettskoler nevnt i voksenopplæringsloven 13. b) Omfanget av opplæringsaktivitet ved den nettskolen som søker tilskudd. c) I hvilken grad prosjektet det søkes tilskudd til, kan ha overføringsverdi for andre nettskoler og/eller samarbeidspartnere i det øvrige utdanningssystemet. d) Om nettskolen legger fellesorganets kvalitetsnormer til grunn i sin virksomhet. 6

7 1. Kvalitetsledelse og kvalitetsarbeid Kvalitetsledelse kan defineres som: Alle aktiviteter forbundet med den totale ledelsesoppgaven som fastsetter kvalitetspolitikken, målene og ansvarsforholdene, og iverksetter disse gjennom kvalitetsplanlegging, kvalitetsstyring, kvalitetssikring og kvalitetsforbedring som deler av kvalitetssystemet. (ISO-definisjon) Et overordnet prinsipp og fokus for kvalitetsledelse i vår sammenheng er: I alle ledd, fra planlegging til gjennomføring, skal kvalitet for studenten være et overordnet mål for institusjonen. For nettstudier kreves det særlig oppmerksomhet på pedagogisk tilrettelegging av lærestoff og lærerens veiledning gjennom studiet Helhetlig kvalitetssystem Institusjonen skal ha et kvalitetssystem for opplæringsvirksomheten som helhet, og et system som blant annet omfatter studieutvikling, informasjon, markedsføring, læremidler, undervisningsopplegg, veiledning Institusjonen bør med jevne mellomrom gjennomgå og evaluere alle sider ved organisasjonen som berører evnen til å yte tjenester med riktig kvalitet, og også vurdere tiltak med sikte på forbedringer Institusjonen skal i forbindelse med sin regelmessige kvalitetsvurdering innhente synspunkter fra egne medarbeidere, studenter og eksterne samarbeidspartnere. Jf. pkt Institusjonen skal ha et dokumenterbart system og reglement for vurdering (eksamensreglement) og dokumentasjon av læringsresultater. Institusjonen skal følge offentlige krav til eksamen, sensur og dokumentasjon der dette er aktuelt. 1.2 Lærernes og andre ansattes kompetanse Institusjonen må sørge for at alle ansatte har nødvendig kjennskap til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten og de respektive medarbeideres arbeidsområde Institusjonen må sørge for at alle ansatte har god kjennskap til institusjonens kvalitetssystem og til kvalitetsnormene Institusjonen skal legge til rette for nødvendig opplæring av medarbeidere på deres arbeidsområder og sørge for at deres kompetanse holdes ved like og utvikles Institusjonen må definere kompetansekrav til lærere og veiledere i alle studier I studier som fører fram til en offentlig eksamen eller prøve, skal kompetansekravene for lærere ved nettskoler ikke avvike fra kravene ved offentlige institusjoner Lærere og veiledere skal ha faglig og pedagogisk kompetanse som svarer til faginnhold og nivå på det aktuelle undervisningstilbudet. Institusjonen bør også stimulere dem til å holde seg à jour faglig og pedagogisk. 7

8 1.2.7 Institusjonen skal sikre at alle lærere får en grunnleggende kompetanse gjennom veiledning/opplæring i nettundervisning som undervisningsform. 8

9 2. Studieutvikling 2.1. Eksterne rammebetingelser En institusjon som tilbyr nettbasert utdanning må sørge for at det ved planlegging og utvikling av studier tas hensyn til relevante lover, aktuelle læreplaner, studieplaner og retningslinjer. Videre må det tas hensyn til eventuelle krav fra oppdragsgiver eller kriterier knyttet til eksterne prosjektmidler Institusjonen må sørge for at alle som har ansvar for studieutvikling, har kjennskap til relevante lover og eksterne rammebetingelser. 2.2 Medarbeidernes kompetanse Institusjonen skal beskrive hvilke krav den stiller til kompetanse hos fagansvarlige, lærere, og andre som deltar i studieutviklingsprosessen, interne så vel som eksterne medarbeidere. 2.3 Avtale med samarbeidsparter Institusjonen må ha klare avtaler og kontrakter med fagansvarlige, lærere, konsulenter og andre eksterne samarbeidsparter, i henhold til norsk lov og avtaleverk Når flere institusjoner samarbeider om studieutvikling, skal ansvarsfordelingen avtales skriftlig. 2.4 Ledelse og styring Den ansvarlige for et studieutviklingsprosjekt skal gjøre deltakerne i prosjektet kjent med fastsatte forutsetninger og rammer for arbeidet Studieutviklingen bør baseres på en plan som beskriver deltakernes ansvar og oppgaver, gir oversikt over aktiviteter, økonomi og andre ressurser, samt inneholder en tidsplan for arbeidet. 2.5 Pedagogisk tilnærming Studiets mål, studentens læringsutbytte 10, behov og forutsetninger skal alltid ligge til grunn for valg av pedagogisk tilnærming og organisering av studiet, samt for valg av læringsaktiviteter, læringsressurser og teknologi Nettbasert utdanning skal inneholde toveiskommunikasjon mellom lærer og student og studenter imellom. Jf. definisjonen av nettbasert utdanning i introduksjonskapitlet, side Vurderingsform og vurderingskriterier Institusjonen må velge vurderingsformer som samsvarer med innhold, nivå og læringsaktiviteter i studiet. 10 Jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. 9

10 2.6.2 Institusjonen skal utvikle vurderingskriterier for det enkelte studium. 2.7 Studieplan og lærerveiledning Til hvert studium skal det utarbeides en studieplan. Studieplanen skal angi mål, hvilket læringsutbytte og hvilken kompetanse studiet sikter mot, innhold, normert omfang, læremidler, undervisningsopplegg og eventuelle krav til forkunnskaper. Studieplanen skal også angi vurderingsform og vurderingskriterier Ved behov skal det utarbeides lærerveiledning for studiet. 2.8 Kvalitetssikring og dokumentasjon Institusjonen skal kvalitetssikre studiet. Fokus for kvalitetssikringen kan være: faglig innhold og nivå tilpasning til målgruppe metodisk og pedagogisk tilrettelegging bruk av teknologi arbeidslivsrelevans likestillingshensyn språkform universell tilrettelegging differensiert undervisning Institusjonen skal kunne dokumentere hva som er gjort for å ivareta kvaliteten når det gjelder ovennevnte punkter. 2.9 Evaluering av studieutviklingsarbeidet Studieutviklingsprosessen bør evalueres på lik linje med andre sider ved institusjonens arbeid med nettundervisning. Institusjonen skal i studieutviklingsprosessen også ha et system for å fange opp og rette feil og mangler i læringsressurser og undervisningsopplegg. 10

11 3 Informasjon og veiledning 3.1. Lover og forskrifter En institusjon som tilbyr nettbasert utdanning skal i sine informasjonsaktiviteter følge de regler og etiske retningslinjer som er nedfelt i lovverk som regulerer handel og markedsføring. 11 Markedsføringen skal være sannferdig, saklig og opplysende. 3.2 Krav til informasjonsinnhold og formidling Institusjonen og eventuelle samarbeidspartnere skal kunne gi nødvendig og saklig informasjon om studietilbud, og veilede enkeltpersoner, organisasjoner og virksomheter som søker informasjon Institusjonen skal utforme informasjon om alle sine studietilbud, og gjøre den tilgjengelig for potensielle studenter. Nettsider, kataloger, kampanjemateriell og annen informasjon skal ha et innhold som gir et realistisk bilde av institusjonens undervisningstilbud, av hva studenten kan forvente seg av institusjonen, og av hvilke krav som stilles til studenten All kommunikasjon med potensielle studenter skal ha som målsetting å gi best mulig grunnlag for mottakeren til å avgjøre om tilbudet er i samsvar med hans/hennes behov og forutsetninger Informasjonen skal inneholde opplysninger om målgruppe(r), hvilket læringsutbytte og hvilken kompetanse studiet sikter mot, mål, eventuelle krav til forkunnskaper, studieinnhold, undervisningsopplegg og læringsaktiviteter, omfang og vurdering. Informasjonen skal også inneholde opplysninger om pris og betalingsforhold, angrerett, returrett, prosedyrer for klager, eventuelle tidsrammer for gjennomføringen og vilkår ved avbrudd eller utsettelse Institusjonen bør tilstrebe markedsføring, salgsmetoder og informasjon som bidrar til en positiv holdning til nettundervisning, også hos interessenter som velger å ikke benytte seg av institusjonens tilbud. 3.3 Oppdatering av informasjon Institusjonen skal ha rutiner for å sikre at informasjon blir oppdatert når endringer skjer. 3.4 Informasjon og veiledning ved kontraktsinngåelse Før en påmelding er bindende for en student, skal han/hun få skriftlig informasjon som spesifiserer hvilket produkt og hvilke tjenester studenten har krav på, og hvilke økonomiske og andre forpliktelser han/hun binder seg til Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår, Avtaleloven og Lov om angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. 12 NOKUT anbefaler å benytte Forbrukerombudets retningslinjer. Privat- og friskolers kontraktsvilkår. 11

12 3.4.2 Arbeidsgivere og andre som inngår kollektive avtaler med institusjonen om opplæringstiltak, skal få tilstrekkelig og korrekt informasjon om opplæringens mål og innhold, gjennomføring, økonomi og andre forutsetninger. 3.5 Evaluering av informasjon og veiledning Institusjonen bør jevnlig evaluere innhold, kanaler og resultater av sin markedsførings-, informasjons- og veiledningsvirksomhet, for eksempel på grunnlag av undersøkelser blant studenter og oppdragsgivere Reaksjoner, ønsker og ideer mottatt i kontakt med potensielle studenter, bør systematisk formidles innad i institusjonen, og tas med i vurderingen av forbedringer av informasjonsog veiledningsvirksomheten På bakgrunn av evalueringen skal institusjonen om nødvendig oppdatere eller revidere sine informasjons- og veiledningsaktiviteter. 12

13 4 Studiegjennomføring 4.1 Påmelding og kontrakter Institusjonen skal sikre at studenten skal kunne trekke søknad om opptak/påmelding i tråd med bestemmelser i forbrukerlovgivningen Studiebetingelser og kontrakter må være utformet i samsvar med forbrukerlovgivningen. Ved lengre studier skal kontrakten ikke binde studentene økonomisk til større deler enn det som tilsvarer et halvt års fulltidsstudium. Ved avbrudd bør det gis mulighet for å gjenoppta studiet innen rimelig tid og på rimelige vilkår. 4.2 Studieadministrasjon og informasjon Studieplan skal være tilgjengelig for studenten ved studiestart. Studieplanen skal angi mål, hvilket læringsutbytte og hvilken kompetanse opplæringen sikter mot, innhold, normert omfang, læringsressurser, undervisningsopplegg, vurderingsform og vurderingskriterier, tidsrammer, samt eventuelle krav til forkunnskaper. Jf. pkt Institusjonen må sørge for at nødvendige læringsressurser er tilgjengelige ved studiestart Institusjonen må sørge for at studenter, lærere og samarbeidsparter får oppdatert informasjon om endringer som berører studiet. 4.3 Arbeids- og samarbeidsavtaler Når institusjonen benytter lærere som ikke er ansatt ved institusjonen, skal arbeidsforholdet være regulert ved skriftlig avtale Hvis flere parter samarbeider om et nettundervisningstiltak, må det gjennom skriftlig avtale mellom partene være sikret at alle parter har en felles forståelse av undervisningens mål og gjennomføring og av ansvarsfordelingen dem imellom. 4.4 Undervisning Institusjonen skal ha gode rutiner for oppfølging, støtte og veiledning til studentene gjennom studieforløpet, og sikre at lærer/veileder holder de forutsatte tidsfristene Institusjonen skal sikre at undervisningen følger studieplanen Institusjonen bør stimulere studentene til kritisk vurdering og bruk av ulike kilder. 4.5 Vurdering og dokumentasjon av læringsresultater Institusjonen skal gi studentene dokumentasjon av oppnådde resultater ved fullført studium. 13 Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår, Avtaleloven og Lov om angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. 13

14 4.5.2 Kursbevis, karakterutskrift og vitnemål skal gi korrekt dokumentasjon av studiets omfang, innhold og nivå, slik det framgår av studieplanen Institusjonen skal informere studentene om rett til å få begrunnelse for vurderingen og rett til å klage på gjennomføring og resultat av vurderingen. 4.6 Studieevaluering For å sikre og utvikle kvaliteten på studietilbudene skal institusjonen jevnlig evaluere dem gjennom å innhente synspunkter fra studenter og eventuelle oppdragsgivere, samt fra lærere veiledere og sensorer Fokus for evalueringen fra studenter kan være: o Tilfredshet med studiet som helhet o Innfrielse av skisserte mål for studiet o Samsvar med forventninger og egen innsats o Kvalitet på informasjon i forkant av og underveis i studiet (mengde, innhold og relevans) o Innhold - samsvar med mål - aktualitet og arbeidslivsrelevans o Kvalitet i undervisningen med hensyn til organisering, formidling, pedagogisk tilrettelegging, læringsaktiviteter og vurderingsform o Kommunikasjon og veiledning med tanke på innhold, form og frekvens o Støtte faglig, administrativt og menneskelig o Vurderingsform og metode. - samsvar med mål - samsvar med innhold i studiet o Teknologi er den brukt hensiktsmessig i forhold til formål På bakgrunn av evalueringsresultatene skal institusjonen vurdere mulige forbedringer av studiet, og gjøre eventuelle endringer. 14

15 Vedlegg 1 I dette vedlegget er det listet opp forhold som gjelder spesielt for nettskoler. Organisatoriske forhold ved nettskoler Lov om voksenopplæring nettskoler 1 Lov om voksenopplæring med forskrift En offentlig godkjent nettskole er godkjent etter Lov om voksenopplæring, gjeldende fra med forskrift ( ) eller i pdf-versjon: er.pdf Loven gjelder for studieforbund, nettskoler og andre diverse skoler, og har følgende overordnede formål: Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. Nettskoler behandles i lovens kapittel 3, Forskrift om studieforbund og nettskoler, fastsatt av departementet , trådde i kraft samtidig med loven. Nettskolene behandles i forskriftens kapittel 3, 12 14, + 17: Overgangsbestemmelser for nettskoler. Rundskriv F-16-09: Forskrift om studieforbund og nettskoler ble sendt ut sammen med forskriftene Nytt rundskriv av omhandler bare studieforbund, ingen endringer for nettskolene: ) 1.1 Godkjenning av nettskoler VO-loven 13: En nettskole som søker offentlig godkjenning, skal ha et ideelt formål og ha nettundervisning som hovedformål. Skolen må drive på grunnlag av følgende overordnede mål: a) Å utvikle nettundervisning som opplæringsmetode. b) Å gi tilgang til fleksibel og kvalitetssikret opplæring for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv. c) Å utvikle opplæringstilbud tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov. 15

16 1.2 Tilskudd til nettskoler VO-loven 14: Nettskoler som er godkjent etter 13 i loven, og fellesorgan for disse, kan få statstilskudd til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser, og til drift av fellesorgan. Departementet kan gi forskrift om kriterier for tilskudd, behandling av tilskuddssøknader, rapportering og kontroll. Forskriften 12 Kriterier for statstilskudd Statstilskuddet skal bidra til at godkjente nettskoler kan utvikle og utvide mulighetene for fleksibel, livslang læring. Ved behandling av søknader om tilskudd skal det blant annet legges vekt på a) Forholdet til de overordnede målene for nettskoler b) Omfanget av opplæringsaktivitet ved nettskolen c) Prosjektets overføringsverdi d) Skolens bruk av NFFs kvalitetsnormer Forskriften 13 Behandling av søknader om tilskudd Departementet (dvs. VOX) skal hvert år kunngjøre en søknadsfrist overfor godkjente nettskoler. Det skal i tilskuddsbrev settes en frist for gjennomføring av prosjekt som det gis tilskudd til. I 2011 er det VOX som forvalter tilskuddsordningen for nettskolene på vegne av departementet. NFF bistår VOX i gjennomføringen av søknadsprosedyre, prosjektoppfølging og rapportering. 1.3 Tilsyn og kontroll VO-loven 15: Departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som hører under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang til relevant dokumentasjon. Forskriftens 14 Rapportering av og kontroll med statstilskudd Forskriften setter krav til skolenes systemer for intern kontroll. Den sier også at alle godkjente nettskoler skal rapportere om samlet opplæringsaktivitet. VOX har ansvar for at skolene rapporterer i henhold til vedtatte krav om rapportering. Institusjonen skal rapportere underlag for statistikk til Statistisk sentralbyrå, etter nærmere spesifikasjoner. Alle skoler som har fått tilskudd, skal sende inn årsregnskap og gi de rapporter som departementet (VOX) fastsetter i tilskuddsbrev. Forskriften spesifiserer kravet til årsrapporten (f. eks. statstilskudd i egne poster, krav til revisor) Fellesorganet, dvs. NFF, skal hvert år gi en samlet rapport om resultatet av tilskuddsordningen 1.4 Reaksjonsformer VO-loven 16: Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet. 16

17 Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter gitt i medhold av loven, eller forutsetningene for godkjenningen ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven, forskrifter gitt i medhold av loven, eller forutsetningene for godkjenningen. 17

18 Vedlegg 2 Historisk tilbakeblikk Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) ble stiftet i 1968 som Norsk Brevskoleforbund, og har siden spilt en aktiv rolle i utviklingen av fjernundervisning og nettundervisning i Norge. Medlemmene i organisasjonen er i dag frittstående nettskoler, offentlige universiteter og høgskoler, private institusjoner og bransjeopplæringssentre. NFF er et samarbeids- og kontaktorgan i nettundervisningssaker for Kunnskapsdepartementet/Vox. I Norsk Brevskoleforbunds vedtekter het det at organisasjonen skulle arbeide for å høyne den faglige og pedagogiske standard, og Regler for god brevskolepraksis ble utarbeidet. Alle brevkurs som ga grunnlag for statsstøtte måtte godkjennes og kvalitetssikres av Brevskolerådet, som var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Etter endringer i Voksenopplæringsloven i 1993, ble ansvaret for kvaliteten lagt til den enkelte godkjente fjernundervisningsinstitusjon, mens ansvaret for godkjenning av institusjonen skulle ligge i departementet. Departementet anmodet derfor NFF om å utarbeide veiledende kvalitetsnormer for fjernundervisning til hjelp i dette godkjenningsarbeidet. Normene ble ferdigstilt samme år. Krav til godkjenning var nedfelt i forskriftene til Lov om voksenopplæring: Institusjonen skal sørge for at fjernundervisningen til en hver tid holder faglig og pedagogisk mål i samsvar med utviklingen på området og god fjernundervisningspraksis. Institusjonen skal ha et kvalitetssystem som til enhver tid er i overensstemmelse med gjeldende kvalitetsnormer for fjernundervisningsinstitusjoner. Kvalitetskravet omfatter opplæringsvirksomheten som helhet, herunder bl. a. studieutvikling, informasjon/markedsføring, læremidler, undervisningsopplegg, veiledning og oppfølging av deltakere og lærere. Innhold og gjennomføring av fjernundervisningen skal tilpasses deltakernes behov. 14 NFFs fokus på kvalitet i fjernundervisning kommer også til uttrykk ved at forbundet siden 1992 har hatt et eget Kvalitetsutvalg, som under ledelse av Erling Ljoså utarbeidet den første utgaven av kvalitetsnormene. Kvalitetsutvalget har siden gått gjennom normene flere ganger, og revidert dem i takt med utviklingen på fagfeltet og endringer i offentlig regelverk. De ble revidert første gang i 2001, deretter i 2008, men uten at de ble behandlet i Kunnskapsdepartementet, i påvente av ny lov. Etter at ny voksenopplæringslov trådte i kraft , er kvalitetsnormenes funksjon endret. Det ligger imidlertid fortsatt et krav om at nettskoler som søker statsstøtte, må etterleve kvalitetsnormene. I forskriftens 12 er kriteriene for å kunne søke støtte opplistet. Ett av kriteriene er at nettskolen må legge fellesorganets kvalitetsnormer til grunn i sin virksomhet ( 12 pkt d) nr 1125: Forskrift om voksenopplæring (fjernundervisning), pkt (Ikke lenger gjeldende forskrift.) 18