Med etisk blikk på kvalitetsarbeid i skole og barnehage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med etisk blikk på kvalitetsarbeid i skole og barnehage"

Transkript

1 Med etisk blikk på kvalitetsarbeid i skole og barnehage Thor-André Skrefsrud, Innlandets utdanningskonferanse 2015

2 Kultur for læring kvalitet i skole og barnehage; hva og hvordan Etikken er en forutsetning for kvalitetsarbeidet i barnehage og skole

3 Hva er etikk? Etikk er ikke fri ubegrunnet synsing Men har med refleksjon over handling å gjøre: - å tenke gjennom hva som er rett og godt, sant og rettferdig - å spørre hvorfor - å opparbeide seg en personlig og en institusjonell beredskap i møtet med daglige dilemmaer - å utvikle skjønn, klokskap og beredskap til å reflektere over eksisterende praksis

4 Etikk er et systematisk og kritisk forsøk på å tenke rundt det du har tenkt så mye på at du har sluttet å tenke på det (Einar Øverenget) og kan hjelpe oss til å utfordre etablerte sannheter ved å spørre: Hvorfor er det sånn? Må det være sånn? Kan vi gjøre noe annet? Hva tror du? Etikk er å reflektere over det man driver med, og hvordan verden er, og ikke minst: utfordre verden slik den er. Etikken handler om å invitere hverandre inn i en felles refleksjon og samtale rundt forbedring av praksis

5 Etikken aktualisert i møtet med en mangfoldig barne- og elevgruppe Hvordan ivareta en barnegruppe/elevgruppe preget av økende mangfold på en måte som optimaliserer mulighetene for deltakelse og læring for alle? Hva vil det si å være lærer i en skole som på den ene siden skal tilpasse undervisningen til en elevgruppe preget av mangfold, og på den andre siden møtes av det utdanningspolitiske kravet om å være konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt?

6 Det flerkulturelle samfunnet I 1970 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 1,5 % av befolkningen, dvs personer Ved inngangen til 2014 utgjorde den samme gruppen 14,1 % av befolkningen, dvs. i overkant av personer I dag har ca. 19 % av elevene i grunnskolen og videregående opplæring innvandrerbakgrunn, mens barnehagen har en andel på 13,1 %

7 Det flerkulturelle samfunnet Innvandringsgrunner: Arbeid Familie Flukt Utdanning Kilde: Nyhetsgrafikk.no og SSB 2012

8 Det flerkulturelle samfunnet

9 Politiske signaler Det satses på flerkulturelle perspektiver innenfor utdanningssektoren i Norge, jf. Meld. St. 6 ( ) Mangfold og fellesskap: Mål og prinsipp for utdanningssystemet: Opplevelse av inkludering: «Alle barn i Norge og deres foreldre skal føle seg inkludert og respektert, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn» (s. 48) Et ressursperspektiv: «Å verdsette flerspråklighet og kulturelt mangfold er å anerkjenne den kompetansen mange mennesker har og å gi muligheter for at deres ressurser kommer til nytte i samfunnet» (s. 48) Gjennomgående for alle fag og alle fagområder: «Alle generelle tiltak i utdanningsløpet skal ta hensyn til det flerkulturelle mangfoldet i befolkningen og ivareta minoritetsperspektivet» (s. 49)

10 Politiske signaler Kompetanse for mangfold ( ): 30 mill. kr. hvert i år i 5 år Kompetanseheving for lærere først i lærerutdanningene, så i barnehage, skole og voksenopplæring

11 Politiske signaler Barnehagen og skolen skal fortsatt være fellesarenaer i samfunnet som fremmer integrering, læring og sosial tilhørighet for alle, uavhengig av kulturell bakgrunn 97 % av elevene i obligatorisk skolealder (6-16 år) går i den offentlige nærskolen, mens ca. 2.2 % av elevene går i privatskoler 94 % av ett-to-åringene og 95 % av trefem-åringene har heltidsplass i barnehagen

12 Politiske signaler For lærerprofesjonen (høgskolelærere, grunnskolelærere, barnehagelærere) innebærer dagens samfunn en kontinuerlig refleksjon over skole og utdanning i en bredere sammenheng sett i forhold til de forandringsprosesser som samfunnet gjennomgår når det gjelder sosial og etnisk kompleksitet i befolkningen (Horst, 2006, Engen, 2011) Lærerutdanning, skoleeiere, skoleledere og lærere må utvikle en tilnærming til undervisning som gir elever og studenter muligheten til å erverve seg kompetanse og utvikle innsikt i og lojalitet til samfunnets demokratiske verdisett. Mål og prinsipp: Alle barn i utdanningssystemet skal møtes med anerkjennelse og respekt Utvikle flerkulturell kompetanse; dvs. å utvikle kunnskap om kulturell kompleksitet og ferdigheter til både å forstå og selv agere i kulturmøter av ulike slag

13 Historiske perspektiver Denne kompetansen står i skarp kontrast til den nasjonale identitetspolitikken som tilstreber å begrense det kulturelle mangfoldet innenfor nasjonalstatens grenser En slik måte å konstruere virkeligheten på har lange tradisjoner også i det norske utdanningssystemet Historisk sett er det assimilering (forstått som en tilpasning av grupper og individer til den dominerende kulturen) og dels også segregering (forstått som adskillelse av grupper og individer fra den dominerende kulturen) som har vært de rådene utdanningspolitiske strategiene i den norske enhetsskolen

14 Segregering Overgangen til en allmenn folkeskole i 1889 innebar en såkalt omvendt inkludering, hvor middel- og overklassen ble innlemmet i underklassens skole Likevel var ikke folkeskolen for alle For å sørge for at «bedre manns barn» ikke fant seg andre utdanningsveier, ble noen elever skilt ut («de abnorme, forsømte og vanartede») i henhold til segregeringsparagrafene i skoleloven av 1889

15 Assimilering For de fleste elever innbar enhetsskolen åpen kulturell assimilering Nasjonsbyggingsprosessen (ca ): Skolen skulle bidra til en felles, nasjonal identitet basert på et selektivt utvalg av kulturelle motiver (jf. Anderson, 1991) En rekke lokale kulturer ble ekskludert fra nasjonsprosjektet

16 Nasjonsbyggingens bakside Selv om nasjonsbyggingsperioden var en storhetstid i nyere norsk historie, hadde den sin bakside Fra sin posisjon ble læreren et effektivt redskap i en politikk som virket ekskluderende for en rekke kulturer For den samiske delen av befolkningen ble all undervisning på samisk forbudt. Også for romanifolket var assimileringen hard og tiltakene dramatiske. Andre grupper igjen, som skogfinner og kvener ble gjenstand for kulturpolitiske tiltak Felles både for disse og en rekke andre elever var imidlertid at de aldri fikk anerkjent sin identitet som en del av felleskulturen i skolen

17 Potetopptak ved Svanviken arbeidsleir, Mennene blant taterne ble satt til hardt kroppsarbeid for å lære å bli bofaste

18 Nasjonsbyggingens bakside Assimileringspolitikken var ikke unik for Norge, men varte lenge sett i forhold til resten av Vest-Europa og Nord-Amerika Utover etterkrigstiden vokste det fram et politisk holdningsskifte og tidlig på 1970-tallet introduseres integrering som innlemmingsstrategi i politiske dokumenter, ikke minst fordi man innså de negative erfaringene som nasjonsbyggingen impliserte for de som i dag omtales som nasjonale minoriteter Slik finner dagens utdanningspolitiske oppmerksomhet på flerkulturelle perspektiver noe av sin forståelsesbakgrunn i negative erfaringer med innlemmingsstrategi overfor de nasjonale minoritetene

19 I dag? Til tross for dette er det likevel de som hevder at kulturelle assimileringsprosesser har levd videre i utdanningssystemet, om enn på en skjult måte

20 I dag? Rune Slagstad (1998) peker på endringene i 1950-tallets forståelse av skolens oppgave, fra en nasjonsbyggende funksjon til en sosialt utjevnende funksjon Med arbeiderbevegelsen som drivende kraft ble både politikere og lærere opptatt av de strukturelle betingelsene for at skolen skulle skape like muligheter, og i mindre grad av skolens nasjonsbyggende innhold, som nå ble omtalt som «indoktrinerende» Skolens praksis skulle bygge på et sterkere vitenskapelig grunnlag og struktureres slik at den ga alle elever de samme mulighetene til kvalifisering for arbeidslivet

21 I dag? Paradoksalt nok bidro det manglende fokuset på innhold til at et middelklasseorientert innhold ble tatt for gitt i skolen De homogeniserende strategiene ble skjult i argumentasjonen for sosial utjevning

22 I dag? Men også i dag peker skoleforskere på en fortsatt kulturell assimilering, men denne gangen mer skjult og vanskelig å avdekke (Engen, 2010, Øzerk, 2008) Hovedargumentet er: Opplæringen skjer innenfor en majoritetskulturell horisont, som verken problematiseres eller framstilles for debatt To begrunnelser: En smal forståelse av prinsippet om tilpasset opplæring En smal forståelse av en ferdighetsorientert skole

23 Tilpasset opplæring Ofte forstått som et individorientert kvantitativt differensieringsprinsipp: Tilpasning av fagstoff til elevenes forutsetninger skjer etter individuell vurdering og i kvantitative termer Det samme fagstoffet tematiseres for alle, men porsjoneres ut i ulik mengde, alt etter hvilke forutsetninger den enkelte elev har Alternativet er en bredere forståelse, der opplæringen også tilpasses ut i fra elevens sosiokulturelle bakgrunn kvalitativ differensiering: Det kan bety at lærere i alle fag bruker eksempler og trekker på lærestoff som kan vekke gjenkjennelse og identifikasjon, fagstoff som aktualiserer elevenes kulturelle erfaringsbakgrunn

24 En ferdighetsorientert skole I likhet med andre land har Norge opplevd et PISA-sjokk, som har ført til et massivt fokus på ferdigheter Kombinert med fokuset på ferdigheter og sterk ekstern kvalitetssikring gjennom nasjonale og internasjonale tester vil en kvantitativ differensiering kunne vinne terreng framfor en kvalitativ differensiering, dvs. at det kulturelle innholdet nok en gang tas for gitt

25 Noen implikasjoner For majoritetselever fra hjem med høy utdanning fungerer skolen samfunnsdannende For de av elevene som ikke kjenner majoritetskulturen på samme måte, fortoner situasjonen seg annerledes: Noen motiveres av ferdigheter, og lykkes i skolen: Enten de særlig skoleflinke og/eller elever fra hjem med høy utdanning. Da følger majoritetskulturen med på lasset, sannsynligvis uten at elevene og hjemmet er klar over det, altså skjult kulturell assimilering For de som ikke motiveres av ferdigheter alene, og som ikke har den samme støtten hjemmefra, er saken verre. Når suksess i skolen utelukkende går gjennom majoritetskulturen, har mange elever ikke noe reelt valg. De blir en push-out, mer enn en drop-out

26 Oppsummering Skoleforskere peker på en fortsatt kulturell assimilering, men denne gangen mer skjult og vanskelig å avdekke (Engen, 2010, Øzerk, 2008) Hovedargumentet er: Opplæringen skjer innenfor en majoritetskulturell horisont, som verken problematiseres eller framstilles for debatt

27 som er i tråd med det Følgegruppen for Grunnskolelærerutdanningene har funnet I 2010 ble det opprettet et utvalg (Følgegruppen) som skulle evaluere ulike sider ved implementeringen av de to nye grunnskolelærerutdanningene I rapport nummer 3 rapporteres det på flerkulturelle perspektiver, basert på en nasjonal spørreundersøkelse og intervjuer med tilsatte ved lærerutdanningsinstitusjonene (Følgjegruppa, 2013) Kun halvparten av institusjonene rapportere læringsutbyttebeskrivelser som integrerer flerkulturelle perspektiver i fagområdene På denne bakgrunnen utrykker utvalget en bekymring: Til tross for at dette var ment å skulle være et gjennomgående perspektiv i alle fag, ser det fortsatt ut til å være liten oppmerksomhet rundt implementeringen av flerkulturelle perspektiver i andre fag enn Norsk og Religion, livssyn og etikk

28 og OECD OECD 2009: Thematic review on migrant education, the case of Norway: Compared to their native peers, immigrants students have relatively weaker education outcomes on average at all levels of education (OECD, 2009, s. 7) Selv om OECD påpeker at det politiske nivået i Norge har satt fokuset på et integrerende utdanningssystem, efforts may be needed to address the implementation and impact of chosen policies. In particular, priority should be given to improving the capacity of teachers and school leaders to be more responsive to linguistic and cultural diversity, heter det i konklusjonen

29 og Østbergutvalget NOU 2010:7 Mangfold og Mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Utvalget har i alle deler av opplæringssystemet avdekket et behov for kompetanseutvikling. Den kompetansen det er behov for, må differensieres, men generelt sett dreier det seg om kulturkompetanse, tverrkulturell kommunikasjonskompetanse, kunnskap om sosiale og kulturelle endringsprosesser, kompetanse i norsk som andrespråk, kunnskap om flerspråklighet, og flerkulturell pedagogikk (Østberg, 2010, s. 12)

30 Oppsummering Føringene i norsk utdanningspolitikk ser ut til å være åpne i den forstand at det flerkulturelle perspektivet er tilstede på formuleringsplanet men mindre integrert i helheten En monokulturell tilnærming tas for gitt men skjules i et flerkulturell retorikk? Og stiller læreren i en etisk klemme mellom politiske ønsker og hensynet til eleven?

31 Referanser Anderson, B. (1991). Imagined Communities. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism. London: Verso Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2012). Meld.St.6 ( ). En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Oslo: Departementet Engen, T. O. (2010). Enhetsskolen og minoritetene. I A. B. Lund & B. B. Moen (red.), Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge (s ). Trondheim: Tapir Akademiske Forlag Engen, T. O. (2011). Pedagogikk fra basefag til lærerutdanningsfag. En prosjektreise i tid og rom. I P. Dyndahl, T. O. Engen & L. Kulbrandstad (red.), Lærerutdanningsfag, forskning og forskerutdanning. Bidrag til kunnskapsområder i endring [s ]. Vallset: Oplandske bokforlag Følgjegruppa. (2013). Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Stavanger: UIS. Horst, C. (2006). Interkulturel pædagogik. Vejle: Kroghs Forlag Kunnskapsdepartementet. (2010). NOU 2010:7 Mangfold og Mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Oslo: Departementet Skrefsrud, T-A. (2015). Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet. Bedre Skole. nr Slagstad, R. (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax forlag Taguma, M., Shewbridge, C., Huttova, J. & Hoffman, N. (2009). OECD Reviews of Migrant Education. Paris: OECD Øzerk, K. Z. (2008). Interkulturell danning i en flerkulturell skole. Dens vilkår, forutsetninger og funksjoner. I P. Arneberg & L. G. Briseid (red.), Fag og danning mellom individ og fellesskap (s ). Bergen: Fagbokforlaget

Å lykkes med integrering i skolen

Å lykkes med integrering i skolen Å lykkes med integrering i skolen Thor-André Skrefsrud, thor.skrefsrud@hihm.no Kompetanse for mangfold, 18.03.2015 En mangfoldig barne- og elevgruppe Hvordan optimaliserer mulighetene for deltakelse og

Detaljer

Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet

Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet av thor-andré skrefsrud Elevgrunnlaget i dagens skole er mer språklig og kulturelt sammensatt enn tidligere. Uten en undervisning som tar hensyn til

Detaljer

Interkulturell kommunikasjon

Interkulturell kommunikasjon Interkulturell kommunikasjon noen forskningsperspektiver Thor-André Skrefsrud, Høgskolen i Hedmark NAFO-prosjekt, Hedmark, 14.01.2014 Tilnærming Presentere og diskutere to dominerende forskningsperspektiver

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Skoleleder i en flerkulturell skole?

Skoleleder i en flerkulturell skole? Skolelederkonferansen 2014 Skoleleder i en flerkulturell skole? - En kvalitativ undersøkelse om skoleledelse i flerkulturelle skoler janne thoralvsdatter scheie Bakgrunn for tema, del 1: Ulike praksiser

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Regelverk og veiledning- del 1

Regelverk og veiledning- del 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole Sigrun Aamodt MANGFOLD SOM RESSURS Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet St.meld.

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Innledning Elementer fra skolens historie

Innledning Elementer fra skolens historie Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig av eirik s. Jenssen og sølvi lillejord Tilpasset opplæring er et politisk vellykket begrep, i den forstand at ulike politiske regimer har tatt det i bruk og

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del

Detaljer

Bacheloroppgave i GLU1-7 G1PEL3900

Bacheloroppgave i GLU1-7 G1PEL3900 Her snakker vi norsk av Kristina Helgheim 536 Veileder: Brit Synnøve Steinsvik, Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i GLU1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Skoleledelse og inkludering - dialogen mellom bør og gjør. Skolelederdagene 2013 Eli Ottesen

Skoleledelse og inkludering - dialogen mellom bør og gjør. Skolelederdagene 2013 Eli Ottesen Skoleledelse og inkludering - dialogen mellom bør og gjør Skolelederdagene 2013 Eli Ottesen Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Urfolk, nasjonale minoriteter og etniske og religiøse minoriteter I Norge er det ett urfolk, samene, som også regnes som et eget folk: «Den norske stat er grunnlagt

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Et flerkulturelt perspektiv Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Oversikt Introduksjon - Hva er et flerkulturelt perspektiv - Innvandring i Norge i dag Migrasjon

Detaljer

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage Stadig bedre Kvalitetsplan for 2007 2011 Barnehage Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage-

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer