Årsrapporter fra nasjonale tjenester for tilbakemeldinger fra Helsedirektoratet

Transkript

1 Årsrapporter fra nasjonale tjenester for tilbakemeldinger fra Helsedirektoratet Nasjonal behandlingstjeneste for replantasjonskirurgi Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon gynekologisk kreft Årsrapporten er fyldig og gir en god beskrivelse av tjenestens innhold, utfordringer og drift av tjenesten i Det fremgår at det er foretatt operasjoner på andre indikasjonsstillinger enn sentralt residiv av livmorhalskreft, og at dette betraktes som en mer eksperimentell behandlingsform. En minner i den sammenheng om at den behandling som omfattes av ansvaret til den nasjonale behandlingstjenesten forutsettes å være kunnskapsbasert. I den grad det drives utvikling av nye behandlingsformer eller metoder, så forutsettes det at disse inngår i kontrollerte studier. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for barnerevmakirurgi Årsrapport for tjenesten 2014 er så kortfattet og mangelfull at den i seg selv ikke er dekkende for en årlig evaluering. Årets evalueringer bygger for en stor del på referansegruppens tilbakemelding. Helsedirektoratet har tidligere påpekt at innholdet i årsrapport og etterlevelse av krav til nasjonale behandlingstjenester har vært for dårlig både for 2011, 2012 og Status: Tjenesten har ikke etablert et kvalitetssystem for å følge opp egne behandlingsresultater Tjenesten har ikke utarbeidet en plan for kompetansespredning Det er ingen forskningsaktivitet. Det fremgår ikke om tjenesten er faglig oppdatert og følger med på hva som skjer internasjonalt på området Tjenesten har ikke utarbeidet resultatmål for tjenesten Som det fremgår over, har ikke tjenesten fulgt opp direktoratets tidligere vurderinger og tilbakemelding ifm årsrapportering. På flere områder mangler det fortsatt en redegjørelse for om og hvordan ulike krav vil bli fulgt opp. Denne tjenesten er gitt i oppgave å ivareta «sørge for ansvaret» for en definert pasientgruppe på vegne av alle helseregioner. Det forutsettes at dette gjøres på en forsvarlig måte og i tråd med intensjonen for nasjonale tjenester. Nasjonale tjenester må kunne dokumentere de oppgaver de er tillagt. Det er forventet at tjenestens årsrapport inneholder tilstrekkelig opplysninger til at Helsedirektoratet kan gjennomføre årlig evaluering og at alle helseregioner kan få et tilstrekkelig bilde av om denne tjenesten drives i tråd med intensjonen. Denne nasjonale behandlingstjenesten ble regodkjent av Helse- og omsorgsdepartementet etter nytt regelverk 7. juli Helsedirektoratet har påpekt manglende etterlevelse av regelverk ved årsrapportering for driftsårene 2011, 2012, 2013 og Tjenesten drives ikke i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Helse Sør-Øst RHF, som overordnede ansvarlig for drift av tjenesten, bør iverksettes tiltak for å få drift av denne tjenesten i tråd med intensjonen for ordningen. Det bes om en konkret

2 tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF om hvilke tiltak som er iverksatt ifm årsrapportering for Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Denne behandlingstjenesten har et utvidet mandat i det den også inngår i nasjonal helseberedskap. Tjenesten vurderes i denne sammenheng i forhold til regelverk for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten. Det vises til kommentarer gitt for det enkelte punkt i denne evalueringen og referansegruppen tilbakemelding til tjenester. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for choriocarcinom hos kvinner Det vises til kommentarer gitt for det enkelte punkt i denne evalueringen. Det er forutsatt at direktoratets vurderinger og anbefalinger følges opp. Tjenesten har fulgt opp tidligere vurderinger og anbefalinger. Årsrapporten for 2014 synes dekkende og gir et godt bilde av tjenestens innhold og behandlingstilbud. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Nasjonal behandlingstjeneste for cochleaimplantat hos barn Tjenesten har fulgt opp tidligere vurderinger og anbefalinger. Når det gjelder finansiering av nasjonale tjenester, vises det til Helse- og omsorgsdepartementets brev av 5. januar 2015 til de regionale helseforetak. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for dyp rekonstruktiv venekirurgi Denne tjenesten er under etablering. Årsrapporten viser i all tydelighet det omfanget av utfordringer som ligger i å etablere en ny nasjonal behandlingstjeneste. Det oppfattes at mye er på plass og at tjenesten har fokus på å få dette til i tråd med intensjonen for ordningen. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for embolisering av intrakranielle og spinale (arteriovenøse) AV-malformasjoner og durale AV-fistler Denne nasjonale behandlingstjenesten fungerer ikke i tråd med intensjonen. Tjenesten rapporterte ikke for driftsåret For driftsåret 2011 og 2012 var årsrapporten så overfladisk at det ble innhentet tilleggsrapport for driftsåret For driftsåret 2013 ble årsrapport og tilleggsrapport for 2012 lagt til grunn. Årsrapport for 2014 er mangelfull og ikke egnet til å gi et bilde av om denne tjenesten drives i tråd med intensjonen.

3 Tjenesten ikke er likeverdig tilgjengelig. Det synes ikke å være iverksatt tiltak for å rette på dette. Det drives minimal kompetansespredning, dette til tross for at tjenesten ikke er likeverdig tilgjengelig. Tjenesten har fortsatt ikke etablert et kvalitetssystem for å følge opp egne behandlingsresultater. Det er ikke utarbeidet resultatmål for tjenesten. Tjenestens faglige referansegruppe fungerer ikke etter intensjonen. Denne tjenesten er gitt i oppgave å ivareta «sørge for ansvaret» for en definert pasientgruppe på vegne av alle helseregioner. Det forutsettes at dette gjøres på en forsvarlig måte og i tråd med intensjonen for nasjonale tjenester. Denne tjenesten verken rapporterer eller drives i tråd med intensjonen. Denne nasjonale behandlingstjenesten ble regodkjent av Helse- og omsorgsdepartementet etter nytt regelverk 7. juli Helsedirektoratet har påpekt manglende etterlevelse av regelverk ved årsrapportering for driftsårene 2011, 2012, 2013 og Tjenesten drives ikke i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Helse Sør-Øst RHF, som overordnede ansvarlig for drift av tjenesten, bør iverksettes tiltak for å få denne tjenesten i tråd med intensjonen for ordningen. Det bes om en konkret tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF om hvilke tiltak som er iverksatt ifm årsrapportering for Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling med autologt ovarialvev Denne tjenesten ble etablert i Mye synes nå å være på plass og vi registrerer at det iverksettes tiltak for videre utvikling av tjenesten. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk behandling av livmorhalskreft Årsrapporten gir god informasjon om tjenestens innhold, organisering og drift. Ut fra referansegruppen tilbakemelding synes denne å ha liten verdi for tjenesten. Det bør oppnevnes en representant fra Helse Sør-Øst RHF, og tjenestens leder bør i sammen med den faglige referansegruppen gå igjennom regelverk for ordningen og mandat for faglige referansegrupper. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIPEC) ved kolorektal kreft, pseudomyksoma peritoneii og peritonealt mesoteliom Årsrapporten gir et godt bilde av tjenestens innhold, utfordringer og drift i Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse I årsrapporten fremgår det at tjenesten fortsatt bærer preg av den tidligere organiseringen av tjenesten. I 2011 ble i prinsippet alle nasjonale sentra i spesialisthelsetjenesten lagt ned. Nye nasjonale tjenester i

4 spesialisthelsetjenesten fikk sin godkjenning og nytt regelverk ved departementets brev av 7. juli Det er viktig at tjenesten uavhengig av tidligere organisering, tydeliggjør sin rolle som nasjonal behandlingstjeneste. Det må tydeliggjøres hvorfor man har en nasjonal behandlingstjeneste når det samtidig er etablert regionale behandlingstilbud. Når tjenesten i sin årsrapport viser til regionale funksjoner, så forutsettes det at disse blir ivaretatt av den enkelte helseregion, og ikke inngår i denne nasjonale behandlingstjenestens årsrapport. Det fremgår at tjenesten vil jobbe videre med å gjøre tjenesten og behandlingstilbudet kjent for helsetjenesten og brukere. Det er viktig at inklusjons og henvisningskriteriene gjelder for den nasjonale tjenesten og at tjenesten ikke overtar regionale oppgaver fordi tilbudet er for dårlig. Denne tjenesten må også få på plass et kvalitetssystem for å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgi, intervensjon og avansert diagnostikk ved bløderkirurgi Helsedirektoratets vurdering er basert på opplysninger gitt i årsrapport fra tjenesten og kommentarer gitt av den faglige referansegruppen. Vurderingstema bygger på regelverk for ordningen. I årsrapporten fremgår det at tjenesten fortsatt bærer preg av den tidligere organiseringen av tjenesten. I 2011 ble i prinsippet alle nasjonale sentra i spesialisthelsetjenesten lagt ned. Nye nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten fikk sin godkjenning og nytt regelverk ved departementets brev av 7. juli Det er viktig at tjenesten uavhengig av tidligere organisering, tydeliggjør sin rolle som nasjonal behandlingstjeneste. Det må tydeliggjøres hvorfor man har en nasjonal behandlingstjeneste når det samtidig er etablert regionale behandlingstilbud. Når tjenesten i sin årsrapport viser til regionale funksjoner, så forutsettes det at disse blir ivaretatt av den enkelte helseregion, og ikke inngår i denne nasjonale behandlingstjenestens årsrapport. Det fremgår at tjenesten vil jobbe videre med å gjøre tjenesten og behandlingstilbudet kjent for helsetjenesten og brukere. Det er viktig at inklusjons og henvisningskriteriene gjelder for den nasjonale tjenesten og at tjenesten ikke overtar regionale oppgaver fordi tilbudet er for dårlig. Denne tjenesten må også få på plass et kvalitetssystem for å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis Årsrapporten gir lite informasjon om tjenesten og utfordringer med drift i Det fremgår av vår tilbakemelding en rekke punkter som det forutsettes at tjenesten svarer ut i forbindelse med årlig rapportering. Denne tjenesten ble etablert i Det er forutsatt at tjenesten nå er i full drift og at den drives i tråd med intensjonen i regelverk for ordningen. Den faglige referansegruppen, som ble etablert først på nyåret 2015, gir en rekke innspill og forslag til forbedring av tjenesten. Dette er i tråd med referansegruppens mandat. Her er det mange punkter det må gripes fatt i og som må følges opp tett av tjenesten.

5 Alle nasjonale tjenester må kunne dokumentere resultater av de oppgaver de er tillagt. For neste års rapportering, bes det om at tjenesten utarbeider en rapport som er mer egnet som grunnlag for å evaluere drift av tjenesten. Det bes om at det rapporteres spesifikt på de ulike punktene i denne evalueringen og de anmerkninger som fremgår av referansegruppens tilbakemelding. Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling for ikke maligne rygglidelser hos barn Det registreres at tjenesten vil sette fokus på likeverdig tilgjengelighet i Dette er viktig av hensyn til den enkelte pasient som har behov for dette behandlingstilbudet. Det bes om at tjenesten omtaler dette særskilt i neste årsrapport. Det vises for øvrig til tilbakemelding fra den faglige referansegruppen. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling ved kraniofaciale misdannelser Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk epilepsi Det vises til vår tilbakemelding på årsrapport for 2013 og tjenestens utkvittering av de fleste punkter i årsrapport for Det er viktig at tjenesten avklarer hva som ligger bak ulik henvisningspraksis. Ved fjorårets evaluering viste vi til at det finnes en nasjonal kompetansesenterfunksjon for epilepsirelaterte diagnoser under Nasjonal kompetansetjenesten for sjeldne diagnoser. I tillegg finnes en Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling. Det er behov for å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom disse tjenestene og nasjonal behandlingstjenesten for kirurgisk epilepsi. Ber om at dette fremgår av neste årsrapport. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk og intervensjonell behandling av medfødt hjertefeil Denne årsrapporten gir ikke en tilstrekkelig beskrivelse av oppgaver og innhold til å være grunnlag for direktoratets årlige evaluering. Dette fremgår også av referansegruppens tilbakemelding. Tjenesten har også tidligere ifm årsrapport for 2012 fått tilbakemelding om for dårlig rapportering. Ved årsrapportering forutsettes det at tjenesten beskriver tjenesten, tjenestens innhold og behandlingstilbud slik at det er mulig å svare ut de parameterne som er satt for årlig evaluering. Som ledd i dette skal tjenesten: redegjør for om det er utarbeidet entydige henvisningskriterier redegjør for om det er utarbeidet en plan for kompetansespredning redegjør for om tjenesten har utarbeidet et kvalitetssystem for å overvåke og å følge opp egne behandlingsresultater redegjør for tjenestens resultatmål og system for å dokumentere oppnådd resultat

6 Denne behandlingstjenesten er gitt i oppgave å ivareta «sørge for ansvaret» for en definert pasientgruppe på vegne av alle helseregioner. Nasjonale tjenester må kunne dokumentere de oppgaver de er tillagt. Det er forventet at tjenestens årsrapport inneholder tilstrekkelig opplysninger til at Helsedirektoratet kan gjennomføre årlig evaluering og at alle helseregioner kan få et tilstrekkelig bilde av om denne tjenesten drives i tråd med intensjonen. Denne nasjonale behandlingstjenesten ble regodkjent av Helse- og omsorgsdepartementet etter nytt regelverk 7. juli Helsedirektoratet påpeker manglende etterlevelse av regelverk ved årsrapportering. I henhold til veileder for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten er de regionale helseforetak ansvarlig for at det foreligger fullstendig årlig rapportering fra alle nasjonale tjenester innen egen region. Tjenesten drives ikke i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Helse Sør-Øst RHF, som overordnede ansvarlig for drift av tjenesten, bør iverksettes tiltak for å få drift av denne tjenesten i tråd med intensjonen for ordningen. Det bes om en konkret tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF om hvilke tiltak som er iverksatt ifm årsrapportering for Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling Det vises også til direktoratets vurderinger og anbefalinger knyttet til tidligere evalueringer. Denne tjenesten må iverksette et arbeid for å klargjøre hvorfor tjenesten ikke fremstår som likeverdig tilgjengelig, og om det reelt sett er slik at ikke alle som oppfyller henvisningskriteriene blir henvist. Tjenesten må bekrefte om de har et system for å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater. Likeledes må tjenesten bekrefte at det er utarbeidet en plan for kompetansespredning. I vår tilbakemelding for driftsåret 2013, bad vi om en nærmere beskrivelse av ansvarsforholdet mellom nasjonal kompetansesenterfunksjon for epilepsirelaterte diagnoser under Nasjonal kompetansetjenesten for sjeldne diagnoser, Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk epilepsi og Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling. Ut fra årsrapportering kan det synes som om ansvarsforholdene til dels overlapper hverandre. Ber om at dette beskrives nærmere i neste årsrapport. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Nasjonal behandlingstjeneste for medfødt glaukom Det vises til direktoratets evaluering av årsrapport for 2012 hvor tjenesten ble bedt om fornyet rapportering. Dette var fordi årsrapporten var for dårlig som grunnlag for å evaluere tjenesten. Årets rapportering er også kortfattet på flere punkter og gir et utilstrekkelig bilde av tjenesten. Det bes derfor om at tjenesten følger de anvisninger som blir gitt både som veiledning til utfylling av årsrapport og våre tilbakemeldinger Det vises til de kommenterer som er gitt for det enkelte punkt i denne evalueringen. Det fremgår av årsrapport for 2014 at denne tjenesten får henvist færre pasienter enn hva insidensen skulle tilsi. Det oppfattes at tjenesten ikke er likeverdig tilgjengelig. Det forutsettes at tjenesten følger opp dette. Tjenesten har arbeidet i 2 år for å ferdigstille et informasjonshefte om behandling av barneglaukom for pasienter og pårørende, og det vises til at henvisningskriterier er beskrevet i kvalitetshåndbok for Norsk Oftalmologisk forening. Som det fremgår under punkt om likeverdig tilgjengelighet er det forutsatt en vesentlig større aktivitet for å spre informasjon om behandlingstilbud og henvisningskriterier. Direktoratet påpekte ved fjorårets evaluering at

7 tjenesten skulle utarbeide en plan for kompetansespredning. Dette er ikke kommentert i årsrapporten. Ved evaluering for 2013 ble det bedt om at tjenesten utarbeidet resultatmål. Dette er ikke kommentert i årsrapport. Det vises til ulike indikatorer uten at dette settes i sammenheng med resultatmål for tjenesten. Denne tjenesten er gitt i oppgave å ivareta «sørge for ansvaret» for disse pasientene på vegne av alle helseregioner. Det forutsettes derfor at tjenesten rapporterer på en slik måte at det er mulig for helsetjenesten og publikum å få informasjon om tjenestens innhold og å danne seg et bilde av om dette behandlingstilbudet blir godt ivaretatt. Helsedirektoratet oppfatter at tjenesten har iverksatt tiltak for å bedre tjenesten i tråd med tidligere anbefalinger. På flere områder mangler det fortsatt en redegjørelse for om og hvordan ulike krav vil bli fulgt opp. Det forutsettes at tjenesten følger opp de anvisninger som er gitt. Det oppfattes at tjenesten har iverksatt tiltak for å følge opp direktoratets tidligere anmerkninger. Dette arbeidet går etter direktoratets oppfatning for tregt. Det forutsettes at tjenesten i løpet av 2015 får ferdigstilt dette arbeidet i tråd med regelverk for ordningen. Det bes om at tjenesten rapporterer spesifikt på dette i årsrapport for Tjenesten anbefales videreført med de anbefalinger som er gitt. Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon Årsrapporten er litt kort til å danne seg et godt bilde av denne tjenesten. Det forutsettes at årsrapporten er slik at den kan stå for seg selv rent innholdsmessig. Det bes derfor om at tjenesten gir mer utfyllende beskrivelse og kommentarer ved fremtidige årsrapporter. Det vises til direktoratets kommentarer gitt for det enkelte punkt i denne evalueringen. Det er videre forutsatt at også denne tjenesten utarbeider en plan for kompetansespredning. Dette er obligatorisk for alle nasjonale tjenester. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruksjon ved medfødte misdannelser i øyeregionen Denne tjenesten har tidligere blitt bedt om fornyet årsrapport. Tjenestens årsrapport for 2014 er fortsatt for knapp. Denne årsrapporten gir ikke et tilstrekkelig beskrivelse av tjenestens oppgaver og innhold til å være grunnlag for direktoratets årlige evaluering. Det er på bakgrunn av årsrapport vanskelig å få innsikt i drift av tjenesten og tjenestens utfordringer som nasjonal behandlingstjeneste. På bakgrunn av årsrapport fastslås følgende: Denne tjenesten er ikke likeverdig tilgjengelig. Det fremgår ikke om tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning Det fremgår ikke om tjenesten har et kvalitetssystem som er egnet til å følge opp og ha oversikt over egne behandlingsresultater Det er ikke utarbeidet resultatmål for tjenesten Det ble forutsatt ved evaluering av årsrapport for 2013 at de anmerkninger som ble gitt ble fulgt opp i Dette synes ikke å ha skjedd. Årsrapport for tjenesten gir ikke dekkende beskrivelse av drift av tjenesten. Denne nasjonale behandlingstjenesten ble regodkjent av Helse- og omsorgsdepartementet etter nytt regelverk 7. juli Helsedirektoratet har påpekt manglende etterlevelse av regelverk ved årsrapportering for driftsårene 2011, 2012, 2013 og 2014.

8 Denne tjenesten drives ikke i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Helse Sør- Øst RHF, som overordnede ansvarlig for drift av tjenesten, bør iverksettes tiltak for å få denne tjenesten i tråd med intensjonen for ordningen. Det bes om en konkret tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF om hvilke tiltak som er iverksatt ifm årsrapportering for Nasjonal behandlingstjeneste for retinoblastom Denne tjenesten har tidligere blitt bedt om fornyet årsrapport. Årsrapport for 2014 gir et bedre grunnlag for å evaluere tjenesten enn tidligere årsrapporter. Helsedirektoratet har følgende kommentarer til årsrapporten: Det fremgår ikke om tjenesten har utarbeidet egne henvisningskriterier og hvordan disse er kommunisert til helsetjenesten. Det fremgår av referansegruppens tilbakemelding at henvisningskriterier bør utvikles i prosedyreform. Det forutsettes at henvisningskriterier er utarbeidet og kommunisert i løpet av Det fremgår ikke om tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning. Det fremgår at tjenesten ikke har et kvalitetssystem for å følge opp egne behandlingsresultater, men at tjenesten har ambisjon om å få iverksatt et medisinsk kvalitetsregister i løpet av Det er ikke utarbeidet resultatmål for tjenesten. Det fremkommer en liste med planlagte indikatorer for et kvalitetsregister og som kan brukes som kliniske resultatmål. Denne tjenesten har iverksatt ulike tiltak for å oppfylle krav til drift i tråd med intensjonen for nasjonale tjenester. Det forutsettes at dette arbeidet sluttføres i Det oppfattes at tjenesten har iverksatt tiltak for å følge opp direktoratets tidligere anmerkninger. Dette arbeidet går etter direktoratets oppfatning for tregt. Det forutsettes at tjenesten i løpet av 2015 får ferdigstilt dette arbeidet i tråd med regelverk for ordningen. Det bes om at tjenesten rapporterer spesifikt på dette i årsrapport for Tjenesten anbefales videreført med de anbefalinger som er gitt. Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) Ved fjorårets evaluering bad vi om en redegjørelse og avklaring av ansvarsforhold mellom denne tjenesten og Nasjonal kompetansetjenesten for reumatologisk rehabilitering. Denne fremgår av årsrapport. Det vistes også til punktet om likeverdig tilgjengelighet. Dette er kommentert i rapporten. Det er behov for at tjenesten følger opp dette for å sikre at de pasienter som har behov for denne spesialiserte tjenesten blir henvist til tjenesten. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte stoffskiftesykdommer Det primære mål med å etablere nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, er å styrke kvalitet og sikre tilgjengelighet. For nyfødtscreening er dette ivaretatt av regelverk og en egen forskrift. Regelverk og intensjon med å etablere nasjonale tjenester må tilpasses for den del av denne tjenesten som faller inn under regelverket for nasjonale tjenester. I den anledningen vises det til opplysninger om at tjenesten jobber for å utvide nyfødtscreeningen med testing for alvorlig immunsvikt (SCID) som tilstand nr. 24 i screeningpanelet. I henhold til Veileder for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, må Helse Sør-Øst RHF søke Helse- og

9 omsorgsdepartementet om en utvidelse av tjenestens innhold og ansvarsområde før en slik utvidelse finner sted. Når det gjelder den del av tjenesten som dreier seg om avansert laboratoriediagnostikk, så skal det utarbeides entydige henvisningskriterier for hvilke prøver som skal sendes for analyse. Informasjon om dette diagnostiske tilbudet må formidles til helsetjenesten. Det forutsettes at tjenesten ifm denne informasjonen avklarer ansvar for videre oppfølging og behandling. Det fremgår at tjenesten har etablert et system for å følge opp og kvalitetssikre egen virksomhet. Dette systemet må beskrives og det må fremgå hvordan resultater av tjenesten virksomhet formidles tilbake til de regionale helseforetak. For senere årsrapporter, ber vi om at det rapporteres adskilt for de to ulike funksjonene som denne nasjonale behandlingstjenesten ivaretar. Dette gjør det lettere å vurdere funksjonene opp mot regelverk for ordningen. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Nasjonal behandlingstjeneste for store hemangiomer og vaskulære malformasjoner Det vises til direktoratets tidligere evaluering og tilbakemelding knyttet til drift av denne nasjonale behandlingstjenesten. Ved rapportering for driftsåret 2013 ble tjenesten bedt om å tilleggsrapportere. Basert på årsrapport og tilleggsrapport gav direktoratet følgende tilrådning: «Som det fremgår over, har ikke tjenesten fulgt opp direktoratets tidligere vurderinger og tilbakemelding ifm årsrapportering og i tilleggsrapportering. På flere områder mangler det fortsatt en redegjørelse for om og hvordan ulike krav vil bli fulgt opp. Helsedirektoratet vil i sin rapportering til Helse- og omsorgsdepartementet anbefale at det iverksettes tiltak lokalt for å få drift av tjenesten og årlig rapportering i tråd med intensjonen før en vurderer avvikling eller endring i den nasjonale tjenesten.» Årsrapport for 2014 er svært kort og gir ikke dekkende bilde av om denne tjenesten drives i tråd med intensjonen. På bakgrunn av årsrapport for 2014 fremgår det at denne tjenesten ikke følger opp Helsedirektoratets tidligere vurderinger og anbefalinger. Tjenesten må sikre at behandlingstilbudet er likeverdig tilgjengelig Tjenesten må utarbeide en plan for kompetansespredning Tjenesten må utarbeides et kvalitetssystem for tjenesten som er egnet til å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater. Det drives ikke forskningsaktivitet Det er ikke utarbeidet resultatmål for tjenesten Denne nasjonale behandlingstjenesten verken rapporterer eller drives i tråd med intensjonen. Denne nasjonale behandlingstjenesten ble regodkjent av Helse- og omsorgsdepartementet etter nytt regelverk 7. juli Helsedirektoratet har påpekt manglende etterlevelse av regelverk ved årsrapportering for driftsårene 2011, 2012, 2013 og Tjenesten drives ikke i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Helse Sør-Øst RHF, som overordnede ansvarlig for drift av tjenesten, bør iverksettes tiltak for å få denne tjenesten i tråd med intensjonen for ordningen. Det bes om en konkret tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF om hvilke tiltak som er iverksatt ifm årsrapportering for Nasjonal behandlingstjeneste for særlig avanserte bekkenskader Det vises til en god og informativ årsrapport. Det fremgår at tjenesten følger opp de vurderinger og anbefalinger som blir gitt. Direktoratet har knyttet sine kommentarer for det enkelte punkt i

10 denne evalueringen. Det bes om at den faglige referansegruppen bruker skjema for tilbakemelding i tråd med intensjonen. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme Det vises til en god og informativ årsrapport. Direktoratet har knyttet sine kommentarer for det enkelte punkt i denne evalueringen. Den fremste oppgaven for denne behandlingstjenesten blir nå å få på plass et kvalitetssystem og at alle helseregioner blir representert i den faglige referansegruppen. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Det har vært nedsatt en ekspertgruppe som har vurdert behandlingstilbudet til denne pasientgruppen. Ekspertgruppens rapport er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. I rapporten gis det mange anbefalinger og det må avventes om disse får følger for tjenestens innhold. Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom Denne tjenesten er relativt ny. Tjenesten fikk ikke henvist nye pasienter i Det fremgår i liten grad hvilke aktiviteter som er iverksatt for å gjøre denne tjenesten kjent nasjonalt. Det må tydeliggjøres hva som inngår i denne tjenestens ansvarsområde. Det vises i den anledning til de uttalelser som ble gitt ved godkjenning av søknad i Tjenesten må sørge for at det utarbeides en plan for kompetansespredning som reelt sett tar tak i hvordan tjenesten skal bli kjent nasjonalt og hvilke virkemidler som må brukes for å få dette til. Dette er helt sentralt i det å etablere en ny behandlingstjeneste, og skal gjenspeile seg både hva gjelder resultatmål, system for å følge opp egne behandlingsresultater m.m. Det forutsettes at vurderinger og anbefalinger følges opp. Flerregional behandlingstjeneste for leppe-kjeve-ganespalte Det fremgår ikke av årsrapport om denne tjenesten er likeverdig tilgjengelig. Det er uklart med bakgrunn i årsrapport hvor mange nyhenviste pasienter som fikk behandling som det totalt var i I årsrapporter for oppgis variasjoner i antall nyhenviste pasienter som ikke er forklart. Direktoratet er usikre på om tjenesten har oversikt over antall nyhenviste pasienter. Det fremgår av årsrapport at denne behandlingstjenesten har lang ventetid. Tjenesten beskriver selv at dette både dreier seg om tilgang på operasjonsstuer og fagpersonell, og at det etterslepet som har oppstått vil det ta år å få opphevet. Den faglige referansegruppen som er oppnevnt for denne tjenesten har ikke godkjent tjenestens årsrapport for Av den faglige referansegruppens tilbakemelding fremgår det at ventetid på sekundærkirurgi er altfor lang og at tjenesten ikke synes å iverksette tiltak for å rette på dette. Referansegruppen peker på at manglende rekruttering og utdanning av kirurger til faget og at yngre kirurger ikke slipper til som mulig årsaker. Manglende tilvekst har gjort dette fagmiljøet sårbart. Ved godkjenning av nasjonale behandlingstjenester forutsettes det at det minst er 3 fagpersoner som kan ivareta behandlingstilbudet for en nasjonal behandlingstjeneste. For en flerregional behandlingstjeneste forutsettes det at tilsvarende 3 behandlere forefinnes ved begge behandlingssteder. Kravet til tilgjengelig kompetanse er satt for å sikre tilgjengelighet og robusthet for drift hele året. Ved tjenester hvor det er behov for ulike spesialistkompetanser, gjelder minimum 3 behandlere for hver spesialitet. Kravet til antall behandlere utover 3 per

11 spesialitet, må sees i relasjon til kravet til forsvarlig virksomhet. Det forutsettes at det helseforetak som har ansvaret for en nasjonal tjeneste, sørger for tilstrekkelig resurser til drift av tjenesten. Den faglige referansegruppen har ikke godkjent årsrapport for 2014, og melder tilbake at denne tjenesten ikke fungerer i tråd med intensjonen. Ventetid på behandling av denne lidelsen har tidligere vært belyst en rekke ganger, og er nærmere beskrevet i Helsedirektoratets rapport om «Behandlingslinje for barn og ungdom med Leppe-Kjeve-Ganespalte» datert 10. april Denne rapporten er utgitt i samarbeid med de regionale helseforetakene. Helsedirektoratet skal med bakgrunn i årets evaluering gi en helhetlig anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. november For å kunne gjøre dette må direktoratet innhente tilleggsopplysninger. Det er Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF som har det overordnede ansvaret for å drifte denne flerregionale behandlingstjenesten som skal ivareta «sørge for» ansvaret for behandling av leppe-kjeve-ganespalte på vegne av alle helseregioner. Det forutsettes at Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF avklarer de faktiske forhold knyttet til de opplysninger som fremgår av årsrapporten for 2014 og tilbakemeldingen fra den faglige referansegruppens. Det bes om at Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF gir en samlet tilleggsrapport som beskriver de faktiske forhold knyttet til ventetid på behandling for de ulike behandlingssekvenser for barn med leppe-kjeve-ganespalte, hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre et tilstrekkelig antall behandlere i tråd med regelverk for nasjonale tjenester og når en forutsetter at den lange ventetiden er avviklet. Det bes om at denne tilleggsrapporteringen oversendes Helsedirektoratet innen 1. september Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Det vises til tidligere årsrapporter hvor Helsedirektoratet i tråd med regelverk for nasjonale tjenester har etterlyst en felles årsrapport for tjenesten. Årsrapport for 2014 er i tråd med intensjonen på dette punkt. Det fremgår at mange av de påpekninger som tidligere er gitt er nå fulgt opp. Denne tjenesten er ikke likeverdig tilgjengelig. De oppgitte tall for nyhenviste pasienter avviker ift befolkningsgrunnlaget. Dette har pågått over flere år uten at det er forklart. Det pekes på de ekstrabelastningene som ubehandlede personer har. Tjenesten må forklare hvorfor tjenesten ikke synes å være likeverdig tilgjengelig og sette inn spesifikke tiltak for å sikre lik tilgjengelighet. Det vises her til behovet for å utarbeide en plan for kompetansespredning. Det er ikke rapportert om tjenesten har etablert et kvalitetssystem for å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater. Kravet til å følge opp og dokumentere egen virksomhet er eksplisitt. Det fremgår både av forsvarlighetskravet i helsepersonelloven, internkontrollforskriften og regelverk for nasjonale behandlingstjenester. Denne dokumentasjonen må gjøres tilgjengelig for andre helseregioner. Dette kommer som en følge av at tjenesten ivaretar «sørge for» ansvaret på vegne av alle helseregioner. Denne flerregionale tjenesten ble godkjent 7. juli Nytt regelverk for drift av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten ble fastsatt 17. desember Denne tjenesten innfrir ikke kravet om likeverdig tilgjengelighet og har ikke etablert et kvalitetssystem for å overvåke og følge opp behandlingsresultater. Denne tjenesten drives ikke i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Helse Sør- Øst RHF og Helse Vest RHF som overordnede ansvarlig for drift av tjenesten, bør iverksettes tiltak for å få denne tjenesten i tråd med intensjonen for ordningen. Det bes om en tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF ifm årsrapportering for 2015 hvilke tiltak som er iverksatt.

12 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Det vises til referansegruppens tilbakemelding hvor det fremgår at Helse Nord ikke inngår i tjenestens arbeid på linje med andre helseregioner. Tjenesten bør revurdere både dette og den faglige referansegruppens sammensetning. Det forutsettes at plan for kompetansespredning og overordnet resultatmål for tjenesten blir utarbeidet i Nasjonal kompetansetjeneste for amming Formålet med en nasjonal kompetansetjeneste for amming må være å bygge opp kompetansen i helsetjenesten om amming og morsmelk. Som det fremgår skal den enkelte helseregion i utgangspunktet ivareta dette selv som en del av «sørge for» ansvaret. For å kunne bygge opp kompetanse i helsetjenesten, må det iverksettes helt konkrete tiltak. Vi har derfor stilt som krav at alle nasjonale tjenester skal etablere verktøy som gir oversikt over den faktiske situasjonen og at det utarbeides en plan for kompetansespredning. I tillegg forutsettes det at det etableres faglige nettverk i hver helseregion som på sikt kan overta dette arbeidet selv. På bakgrunn av årsrapport så oppfatter vi følgende: Tjenesten synes ikke å ha etablert et system som er egnet til å overvåke utvikling mht amming. Tjenesten involverer ikke andre helseregioner i forskningsprosjekt. Tjenesten har ikke utarbeidet en plan for kompetansespredning. Tjenesten har ikke rapportert resultatmål for tjenesten. Det fremgår ikke av årsrapport hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for at dette fagfeltet på sikt kan overtas av landets helseregioner og helsetjenesten for øvrig. Direktoratet etterlyser for resultatmål som beskriver hva en har tenkt å oppnå med denne tjenesten. Denne tjenesten ble etablert i 1999, og ble regodkjent etter nytt regelverk 7. juli Det har vært påpekt manglende etterlevelse av regelverk i 2011, 2012 og Tjenesten må gjennom årsrapport tydeliggjøre hvorfor denne tjenesten er en nasjonal kompetansetjeneste og hva som er tjenestens resultatmål. Det oppfattes at tjenesten har iverksatt tiltak for å følge opp direktoratets tidligere anmerkninger. Dette arbeidet går etter direktoratets oppfatning for tregt. Det forutsettes at tjenesten i løpet av 2015 får ferdigstilt dette arbeidet i tråd med regelverk for ordningen. Når det gjelder resultatmål, må tjenesten gjennomgå hva som er intensjonen med denne tjenesten og hva slags kompetanse som skal bygges opp ute i helsetjenesten. Det bes om at tjenesten rapporterer spesifikt på dette ift resultatmål for tjenesten ved neste årsrapport. Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering Tjenesten synes ikke å ha ikke etablert et kvalitetssystem. Tjenestens involverer i liten grad andre helseregioner i forskningsprosjekt. Tjenesten har ikke rapportert om det er utarbeidet resultatmål for tjenesten. Det bør tydeliggjøres hvilke resultatmål denne nasjonale kompetansetjenesten har spesielt med tanke på å kunne skille mellom den nasjonale kompetansetjenesten og Rehabiliteringssenteret AIR. Det vises også til kommentarer gitt ved evaluering av driftsåret 2013.

13 Det forutsettes at tjenesten følger opp de kommentarer som er gitt og sørger for at tjenesten drives i tråd med intensjonen for ordningen. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og voksne med familiær hyperkolesterolemi og andre arvelige dyslipidemier Denne tjenesten ble etabler høsten 2014, og har ved rapportering vært i drift 4 mnd. Det rapporteres om en betydelig aktivitet sett i relasjon til få ansatte og kort virketid. Lykke til! Nasjonal kompetansetjeneste for barne- og ungdomsrevmatologi Det er viktig at tjenesten tydeliggjør det overordnede resultatmål for tjenesten. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi Det vises også til tilbakemeldinger ifm tidligere evalueringer, senest årsrapport for Det fremgår at tjenesten har iverksatt ulike tiltak for å oppfylles de krav som er tillagt nasjonale kompetansetjenester, men dette arbeidet går utrolig seint. Tjenesten har fortsatt ikke etablert et system som gjør det mulig å overvåke behandlingsresultater innenfor kompetansetjenestens ansvarsområde Tjenesten har ikke utarbeidet en plan for kompetansespredning. Tjenesten har ikke rapportert om det er utarbeidet resultatmål for tjenesten. Ved gjennomgang av nasjonale tjenester i 2009 ble følgende arbeidsoppgaver fastsatt for denne tjenesten: Tjenesten omfatter faglig rådgivning i blodtypeserologi, utbygging av blodtype-serologiske spissfunksjoner, forskning og metodeutvikling og nasjonal spredning av kunnskap. Ut fra årsrapport er det uklart hvilke resultatmål som er utarbeidet for denne tjenesten og hvordan de arbeidsoppgaver som ble tillagt tjenesten blir fulgt opp. Tjenesten driver i svært liten grad kompetansespredning og tjenesten har ikke utarbeidet en plan for kompetansespredning. Tjenesten synes heller ikke å ha etablert et system eller gjort undersøkelser for å avdekke behandlingsresultater innenfor tjenestens ansvarsområde. Det synes vanskelig på bakgrunn av årsrapport å fastslå hva slags faglig kompetanse denne tjenesten skal bygge opp i andre helseregioner. Det må tydeliggjøres hvorfor denne tjenesten skal være en nasjonal kompetansetjeneste og hva som har vært intensjonen med å etablere denne nasjonale kompetansetjenesten. Det oppfattes som at tjenesten har iverksatt tiltak for å følge opp direktoratets anmerkninger. Dette arbeidet går etter direktoratets oppfatning for tregt. Det forutsettes at tjenesten i løpet av 2015 får ferdigstilt de oppgaver som er iverksatt både ift kvalitetssystem og plan for kompetansespredning. Når det gjelder resultatmål, må tjenesten gjennomgå hva som er intensjonen med denne tjenesten og hva slags kompetanse som skal bygges opp ute i helsetjenesten. Det bes om at tjenesten rapporterer spesifikt på dette ift resultatmål for tjenesten ved neste årsrapport.

14 Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Å bygge opp og spre kompetanse krever ressurser og tar tid. Tjenesten har allerede utarbeidet en plan for kompetansespredning og er godt i gang. Ut fra rapporteringen synes det viktig at tjenesten utarbeider et tydelig resultatmål og en virksomhetsplan som bidrar til å systematisere tjenestens virksomhet. Videre bør tjenesten få på plass et system for å overvåke behandlingsresultater. Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Det vises til kommentarer gitt for det enkelte punkt i denne og tilsvarende evaluering for På bakgrunn av rapporteringen fremgår det at tjenesten ikke følger opp de vurderinger og anmerkninger som blir gitt. Ved vurderingen av opprettelse av denne tjenesten i 2009/2010, ble følgende begrunnelse lagt til grunn; Dekontaminering er tjenester som er helt avgjørende for kvalitet og sikkerhet, men som likevel ofte ligger noe på siden av det som får størst oppmerksomhet i sykehus/helsetjeneste. Svikt innenfor dette område vil i mange tilfelle ikke være lett å oppdage, da konsekvensene kan være spredt utover sykehus som helhet, og komplikasjonene/infeksjonene i det enkelte tilfelle vil likne komplikasjoner/infeksjoner som kan ha tallrike andre årsaker. Det utvikles stadig nytt og sårbart medisinsk utstyr der tradisjonelle metoder for dekontaminering ikke kan brukes. Helsetjenesten får stadig flere relativt små aktører som bruker slikt avansert og følsomt utstyr, og der det samtidig er høye krav til utnyttelse av utstyret. Nye typer smitteoverføring som prioner, endotoksin og DNA fragmenter, kombinert med ny kunnskap om resistens mot dekontamineringsmidler, har gjort hele fagområdet langt mer komplisert enn tidligere. Omfanget av denne aktivitet er så stor at dette på lengre sikt bør tas hånd om innad i hvert RHF, men det er i et femårs perspektiv behov for en nasjonal kompetansetjeneste. Selv om denne tjenesten er relativt nyetablert, er det en forventing at hovedinnretningene er på plass etter to driftsår, og at tilbakemeldinger ved evaluering blir fulgt opp. Denne tjenesten ble i utgangspunktet gitt et 5 års perspektiv for å bygge opp kompetansen på området. Denne nasjonale behandlingstjenesten ble godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet etter nytt regelverk 7. juli Tjenesten drives ikke i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Helse Sør-Øst RHF, som overordnede ansvarlig for drift av tjenesten, bør iverksettes tiltak for å få drift av denne tjenesten i tråd med intensjonen for ordningen. Det bes om en konkret tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF om hvilke tiltak som er iverksatt ifm årsrapportering for Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Denne tjenesten ble etablert i 2014, og synes å være godt i gang for å oppfylle intensjonen med tjenesten. Lykke til med etablering og drift! Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi Direktoratet registrerer at tjenesten har fulgt opp tidligere tilbakemeldinger.

15 Det savnes en mer tydeliggjøring av resultatmål for tjenesten. Hva er det tjenesten skal oppnå nasjonalt? Her er det viktig at den faglige referansegruppen bidrar med innspill fra de ulike helseregioner og at dette synliggjøres i referansegruppens tilbakemelding. Basert på opplysninger gitt i årsrapport, synes denne tjenesten å drive i tråd med intensjonen for nasjonale kompetansetjenester. Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Tjenesten bør intensivere arbeidet med å etablere system for å overvåke og dokumentere effekt av tjenestens virksomhet. Det er også viktig at tjenesten tydeliggjør hva dere har ønsket å oppnå med å etablere denne nasjonale kompetansetjenesten og hvordan dere skal nå resultatmål for tjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste for kombinerte ruslidelser og psykiske lidelser (dobbeltdiagnoser) Tjenesten synes å ha fulgt opp tilbakemelding på årsrapport for driftsåret Tjenesten har fått på plass svært mange aktiviteter på kort tid. I årsrapporten brukes mange forkortelser og i fritekstfeltet ramses det opp ulike aktiviteter som ikke uten videre er kjent for alle. Det er hensiktsmessig at selve rapporteringen gjøres mer leservennlig. Det vil bidra til å gi et bedre inntrykk av hva denne tjenesten står for. Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse, alvorlige psykosomatiske tilstander hos barn og unge Denne nasjonale kompetansetjenesten ble satt i drift medio 2014, og har allerede kommet godt i gang. Lykke til med tjenesten og etableringen! Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse Det er behov for å tydeliggjøre et overordnet resultatmål for tjenesten og at tjenesten får på plass et system for å kunne overvåke behandlingsresultater innenfor tjenestens ansvarsområde. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse Som tidligere etterlyses det at tjenesten etablerer et system som gir mulighet til å overvåke behandlingsresultater og resultater av tiltak som iverksettes på området læring og mestring. Hva har tjenesten oppnådd så langt? Som det fremgår er det behov for å tydeliggjøre hva en ønsker å oppnå med denne tjenesten som nasjonal kompetansetjenesten. Det bes derfor om at tjenesten ved neste årsrapport beskriver det overordnede resultatmål for tjenesten og status mht gjennomføring. Nasjonal kompetansetjeneste for medfødte stoffskiftesykdommer

16 Ved evaluering av årsrapport for driftsåret 2013 uttalte direktoratet at «tjenesten må tydeliggjøre sin rolle som nasjonal kompetansetjeneste». Hvorfor er denne tjenesten etablert? Basert på årsrapport fra 2014 er det behov at tjenester forsetter dette arbeidet. Tjenesten er etablert for å bygge opp og spre kompetanse. Dette forutsetter at tjenesten etablerer funksjoner og systemer for at dette skal være mulig, og at det rapporteres spesifikt på dette ved neste årsrapport. Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Denne tjenesten ble etablert i Tjenesten rapporterer en imponerende aktivitet som er bygd opp på kort tid. Ut fra rapportering fremstår tjenesten som et godt eksempel. Her er det noe å lære. Denne tjenesten driver i tråd med intensjonen for nasjonale kompetansetjenester. Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Denne tjenesten har vært etablert helt siden 2003, og er involvert på mange områder. Det er behov for å tydeliggjøre bedre formålet med tjenesten, hva en ønsker å oppnå og har som overordnet resultatmål og hvilke virkemidler som brukes for å påvirke kvaliteten i tjenesten. Ved gjennomgang av tjenesten i 2010, ble det påpekt at denne tjenestens aktiviteter grenser opp mot Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi. Det er viktig at tjenestene tydeliggjør og samordner sine resultatmål, ikke minst for brukere av tjenestene. Det bes om at det rapporteres på dette ved neste årsrapport. Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering I vår evaluering av driftsåret 2013, bad vi om en avklaring av ansvarsforholdet og innhold i denne tjenesten sett i relasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering. Denne tilbakemeldingen fremgår ikke av årets årsrapport. Denne etterlyses. Ber om at det kommenteres på dette i neste årsrapport. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen for nasjonale kompetansetjenester. Nasjonal kompetansetjeneste for sarkomer Det vises til informativ og ryddig årsrapport. Rapporten gir et godt bilde av tjenesten og fremstår som et godt eksempel for andre. Bra! Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførte infeksjoner Det vises også til vår tilbakemelding på årsrapport for Tjenesten må jobbe videre for å få på plass Et system for å overvåke behandlingsresultater Plan for kompetansespredning Overordnet resultatmål.

17 Det forutsettes at anbefalingene følges opp. Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Det er uklart for direktoratet hvorfor tjenesten rapporterer annerledes for driftsåret 2014 enn Ut fra årsrapport 2014 fremstår denne tjenesten mer som en forskningsinstitusjon enn som en nasjonal kompetansetjeneste som driver aktiv kompetanseoppbygging og kompetansespredning for å bedre kvalitet på utredning og behandling av kreftpasienter. Det anbefales at tjenesten går i seg selv og avklarer funksjon og profil som nasjonal kompetansetjeneste, og at dette kommer til utrykk ved neste års rapportering. Nasjonal kompetansetjeneste for solide svulster hos barn Det rapporteres om velfungerende faglige nettverk på tvers av helseregionene innenfor tjenestens ansvarsområde. Det er behov for å tydeliggjøre et overordnet resultatmål for tjenesten og hva som skal til for at tjenesten oppfyller intensjonen med tjenesten. Vi etterlyser i den anledning en plan for kompetansespredning og hvordan en skal nå resultatmål for tjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrettet underernæring Denne tjenesten ble opprettet 1. januar 2014 og har vært under etablering dette året. Som det fremgår er tjenesten godt i gang. Lykke til med tjenesten og arbeidet med videre etablering! Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi Denne ble etablert i 2013 og har kommet godt i gang. Tjenestens oppgaver grenser opp mot Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. Det er viktig at de to tjenester, med tilhørende referansegrupper, samordner sin virksomhet, og at dette kommer klart til utrykk. Det bes om at det kommenteres på dette ved neste årsrapport. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Denne tjenesten er godt i gang. Vi ser at tjenesten har en utfordring mht å utarbeide et system for å få oversikt over behandlingsresultater og tjenesten jobber med å finne en løsning på dette. Denne tjenesten synes å drive i tråd med intensjonen. Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Det vises til Helsedirektoratets evaluering av årsrapport for 2013, og etterlyser i den anledning om det er utarbeidet en plan for hvilke grupper/diagnoser som i fremtiden skal gis tilbud

18 innenfor den nasjonale kompetansetjenesten for sjeldne diagnoser og hvordan dette arbeidet skal organiseres på sikt. Videre etterlyser direktoratet om det er gjort en gjennomgang av ansvarsområder med hensyn til fagområder hvor det er etablert andre nasjonale tjenester. Dette er viktig både av hensyn til utvikling av fagområdet, hvilke råd som gis og hvor brukere av tjenesten skal henvende seg. Det bes om at det rapporteres på dette ved årsrapport for 2015.