Årsrapport om. kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet. ved

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport om. kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet. ved"

Transkript

1 Årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet ved Høgskolen i Telemark Studieåret 2005/2006 Høgskolen i Telemark, Sist endret: Versjon nr. 10 Skrevet av: Kristin Ekmann Godkjent av: Styret,

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Læringsmiljøutvalgets vurdering og konklusjon 3. Oppfølging av rapport fra foregående studieår 4. Gjennomføring av evalueringer 4.1 Elektronisk emneevaluering 4.2 Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 4.3 Midtveis-/underveisevaluering av emner internt på avdeling 4.4 Intern evaluering av studieprogram (tidligere benevnt som selvevaluering) 5. Avvik 5.1 Registrering i avviksdatabasen 5.2 Påviste avvik studieåret 2005/2006 ved emneevaluering 5.3 Påviste avvik studieåret 2005/2006 ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 5.4 Oppfølging av påviste avvik ved emneevaluering 5.5 Oppfølging av påviste avvik ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 6. Statistiske data/nøkkelinformasjon 6.1 Søknadsdata 6.2 Antall registrerte studenter 6.3 Studiepoengproduksjon 6.4 Kandidatproduksjon 6.5 Bruk av bokstavkarakterskalaen (karakterfordeling) 7. Kvalitetsanalyse 8. Internasjonalisering 9. Vurdering av det totale læringsmiljø 9.1 Befaring på studiestedene februar/mars Resultater fra elektronisk evaluering av infrastruktur og læringsmiljø 10. Kvalitetssikringssystemet generelt vurdering Vedlegg 1

3 1. Innledning Denne rapporten omhandler i hovedtrekk gjennomføring, resultater og oppfølging av evalueringer av studier og infrastruktur og læringsmiljø og hvilken indikasjon dette gir på utdanningskvaliteten. Videre inngår registrering og oppfølging av andre avvik, arbeid som er utført i Læringsmiljøutvalget, litt om internasjonalisering, en generell vurdering av kvalitetsarbeidet og avdelingenes vurdering av kvalitetssikringssystemet. Ut over de aspektene ved kvalitetsarbeid og læringsmiljø som behandles i denne rapporten, foregår det kontinuerlig kvalitetssikring av studium på avdelings-, institutt- og emnenivå. Det gjennomføres midtveisevaluering, om enn i varierende grad. Resultatene fra disse evalueringene aggregeres ikke oppover i systemet, men brukes for å bedre kvaliteten underveis i undervisningsløpet på emnenivå. Av rapporten går det fram i hvilken utstrekning midtveisevalueringer gjennomføres, og avdelingenes vurdering av tilbakemeldingene fra studentene i disse evalueringene. Rapporten omhandler også arbeid som er gjennomført i Læringsmiljøutvalget (LMU). Læringsmiljøaspekter jobbes det også med i Studentsamskipnaden (SiTeL), som utarbeider egen rapport om studentrådgivningsarbeidet og læringsmiljøet. Ny versjon av kvalitetshåndboka med rutiner for kvalitetsarbeidet ved høgskolen ble godkjent av styringsgruppen Rapporten gjelder studieåret 2005/2006 og er derfor basert på arbeid som er gjennomført før denne trådte i kraft. Der hvor det i rapporten henvises til rutiner i kvalitetshåndboka gjøres dette i henhold til gjeldende versjon av kvalitetshåndboken, men med referanse til hvilken rutine det tilsvarer i forrige versjon. 2. Læringsmiljøutvalgets vurdering og konklusjon Kvalitetssikringssystemet Utvalget konstaterer at implementeringen av kvalitetssikringssystemet har kommet et stykke videre, men at det går fremdeles sent. Utfordringen er å få organisasjonen til fullt ut å bruke rutinene og tilhørende systemer. Det er nå viktig at dette arbeidet intensiveres og at nødvendige ressurser settes inn i dette arbeidet. Det er ønskelig med en bedre og kontinuerlig dialog mellom FA og avdelingene om bruken av kvalitetssikringssystemet. Etter utvalgets mening er dette en forutsetning for en vellykket implementering. Avvikssystemet Det ble i begge foregående års rapporter påpekt fra LMU at det forventes at høgskolen setter inn tiltak for at rutinene rundt registrering og behandling av avvik blir tatt i bruk og videreutviklet. LMU påpekte i fjorårets rapport at det var behov for gjennomgang av rutiner for behandling av avvik (KSS-06). I revidert utgave av kvalitetshåndboken (versjon av ) er det foretatt omrokkeringer i rutinene. Blant annet er rutiner for registrering og håndtering av avvik samlet i en rutine (KSS-02). Videreutvikling og implementering av avvikssystemet gjenstår. I det videre arbeidet med avvikssystemet må flere forhold vurderes før det settes i drift, blant annet hensyn til personvern og taushetsplikt. Evalueringssystemet LMU registrerer med tilfredshet at nytt elektronisk evalueringssystem er på plass og er tatt i bruk (første gang våren 2006), slik utvalget understreket i årsrapport for 2004/

4 Lav svarprosent Det har også for studieåret 2005/2006 vært for lav deltakelse ved evalueringene til å gi sikker kunnskap om studiekvaliteten ved høgskolen. Utvalget understreket i fjorårets rapport at det ville være uakseptabelt hvis dette ble tilfellet igjen. LMU registrerer at deltakelsen ikke er bedret, snarere er den svekket. Det er derfor nødvendig å vurdere ytterligere tiltak for å få økt deltakelsen i evalueringene. Det er utvalgets mening at hvis det ikke blir gjort noe for å få opp svarprosenten er systemet ubrukelig. Også i fjorårets rapport understreket LMU at det er helt avgjørende at et tilstrekkelig antall studenter gjennomfører evalueringene. Etter utvalgets oppfatning er det derfor en kritisk suksessfaktor at det for studieåret 2006/2007 foreslås og settes i gang tiltak på alle nivåer i høgskolen for å få opp svarprosenten. Resultater fra emneevalueringssystemet for studieåret 2005/2006 Det er kun i noen få emner at svarprosenten er høy nok til at man kan ta resultatene i betraktning. LMU forventer at resultatene fra disse emnene følges opp i henhold til kvalitetssikringssystemet. Ansattes bruk av evalueringssystemet På bakgrunn av avdelingenes rapporter om hva som er svake sider ved kvalitetssikringssystemet kan det synes som om avdelingene ikke nyttiggjør seg resultatene. For selv om det generelt er lav svarprosent, er det allikevel høy svarprosent på noen enkeltemner. Det er viktig at de ansatte bruker systemet og at resultatene følges opp. Det er i det videre arbeidet med implementering av kvalitetssikringssystemet, og spesielt evalueringssystemet, også viktig å fokusere på hva systemet gir tilbake av informasjon, og hvilken nytte de ansatte har av systemet. Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø LMU er meget godt fornøyd med at det nå er utarbeidet et eget skjema for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Det gjør det lettere å kunne måle studentenes tilfredshet på dette området. Utvalget registrerer imidlertid at det også i denne evalueringen er meget lav svarprosent. Det foreslås at grensen for svarprosent for når resultater skal utløse tiltak og følges opp, ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø, settes lavere enn for emneevalueringen. Internasjonalisering o Det er for lite informasjon tilgjengelig på engelsk for utvekslingsstudenter. LMU mener arbeidet med å utarbeide informasjon til studenter på engelsk bør intensiveres. o LMU mener det er for lite studentutveksling, og at høgskolen bør satse enda sterkere på dette området. Karakterfordeling Utvalget registrerer at karakterene A og B gis relativt ofte. Ulik bruk av karakterskalaen internt ved avdelingene bør følges opp. Det bør også settes i verk tiltak på institusjonsnivå som bidrar til å balansere bruken av bokstavkarakterene. Oppfølging av rapporten fra studieåret 2004/2005 Utvalget registrerer at det ikke er gjort noe for å redusere frafallet av studenter i allmennlærerutdanningen. Dette er et problem som har eksistert lenge og det er etter utvalgets mening viktig å iverksette tiltak for å redusere frafallet. 3

5 Læringsmiljø Både HS, TF og EFL peker på at romkapasiteten i Porsgrunn er for liten. Avdelingene framhever at dette problemet forsterkes når studenttallet i Porsgrunn øker. Det er etter utvalgets skjønn behov for å finne en løsning på dette problemet. Planleggingssyklus for årsrapporten Utvalget registrerer at det i planleggingen for arbeidet med årsrapport om kvalitetsarbeid for studieåret 2005/2006 ble lagt inn nødvendig tid for alle involverte parter. Arbeidet ved avdelingene ble startet tidligere, med tilsvarende tidligere innleveringsfrist. Dette ga fellesadministrasjonen og LMU lenger tid til bearbeiding av rapporten til styret. Selv om utenforliggende årsaker (sykdom) førte til at det ikke ble fullt utbytte av de nye tidsfristene, bør samme framdriftsplan fastholdes for neste års rapport. Statistiske data I fjorårets rapport pekte utvalget på at tallmaterialet som sendes ut til avdelingene bør være mer raffinert enn det var for rapporten fra studieåret 2004/2005. Utvalget registrerer at tallmaterialet i årets rapport i stor grad er utarbeidet og fylt inn i rapporten av fellesadministrasjonen, istedenfor å bli sendt ut til avdelingene sammen med malen. Dobbeltrapportering LMU registrerer at utenom tabellen i punkt 6.1, så rapporteres det i tabellene i punktene tall som allerede registreres/rapporteres i andre rapporter/sammenhenger i høgskolen. LMU stiller spørsmål ved om det er nødvendig med slik dobbeltrapportering. Videre arbeid med evalueringssystemet o Utvalget ser positivt på at det er utviklet en mal for rapporten som avdelingene har fulgt. Erfaringene fra bruken av malen høsten 2006, viser at det er behov for justeringer av strukturen i rapporten, og at den bør justeres i samsvar med årsrapporten på institusjonsnivå. o LMU ber styret ta grep for å styrke/intensivere implementeringen av kvalitetssikringssystemet og for å få opp svarprosenten i evalueringene. 3. Oppfølging av rapport fra foregående studieår Ved alle avdelingene er det gjort en innsats siden fjorårets rapport for å få opp svarprosenten for evalueringene. Det er et gjentagende problem at det gis informasjon og påminninger til studenter og ansatte om å gjennomføre evalueringene, uten at tiltakene gir ønsket effekt. 4. Gjennomføring av evalueringer I 2003 tok Høgskolen i Telemark (HiT) i bruk et elektronisk system for evaluering av emner. Våren 2006 ble dette systemet videreutviklet på grunnlag av NOKUTs evaluering av høgskolens kvalitetssikringssystem, jf. rapport av desember Høgskolen tok i bruk den nye versjonen av evalueringssystemet våren Høsten 2005 var det fremdeles den gamle versjonen av systemet som ble benyttet. Oppbyggingen og spørsmålsstillingen i ny og gammel versjon er nokså forskjellig, jf. vedlegg 1 og 2. I tillegg til ny versjon av emneevalueringen, ble det utviklet et eget spørreskjema/evaluering for infrastruktur og læringsmiljø, jf. vedlegg 3. 4

6 Ved HiT benyttes 4 former for evaluering: Elektronisk evaluering av emner (sluttevaluering) Elektronisk evaluering av infrastruktur og læringsmiljø Midtveis-/underveisevaluering av emner (samtale med aktuell studentgruppe eller bruk av spørreskjema pr. emne) Intern evaluering av studieprogram (høgskolens egen årlige evaluering av ett studieprogram) 4.1 Elektronisk emneevaluering Elektronisk evaluering av emner skal gjennomføres for alle emner i det semesteret undervisning i emnet avsluttes. På grunn av forskjellen i evalueringssystemet fra høsten 2005 til våren 2006, er noen av de tallene som er oppgitt for våren 2006 ikke tilgjengelige for høsten Antall emner som ble evaluert For evalueringen våren 2006 ble den nye versjonen av evalueringssystemet tatt i bruk. I denne vises alle emner som ble lagt ut for evaluering det semesteret, og hvilke av disse om er evaluert. I den gamle versjonen av evalueringssystemet, som ble brukt høsten 2005, er ikke totalt antall emner som skulle vært evaluert tilgjengelig. Tabell 1.: Tabellen viser totalt antall emner som ble lagt ut for evaluering våren 2006, antall emner hvor en eller flere studenter har gjennomført evaluering, og hvor stor prosentandel dette utgjør. Avdeling Totalt antall emner som skulle evalueres vår-06 Antall emner som ble evaluert vår-06 andel av totalt antall emner vår-06 AF ca. 80 % EFL ca. 64 % HS ca. 83 % TF ca. 82 % Totalt for HiT ca. 74 % Svarprosent studieåret 2005/2006 Det kan være flere studenter registrert på et emne enn de som faktisk gjennomfører. Det kan påvirke svarprosenten. Tabell 2.: Tabellen viser svarprosent fra emneevaluering høsten 2005 og våren 2006, og svarprosent fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø våren (Sistnevnte gjennomføres kun en gang i året.) Tabell som også viser svarprosenten for emneevalueringen pr. institutt går fram av vedlegg 4. Avdeling Svarprosent for emneevaluering høst-05 Svarprosent for emneevaluering vår-06 Svarprosent for infrastruktur og læringsmiljø vår-06 AF 45 % 27 % 15 % EFL 43 % 17 % 11 % HS 13 % 13 % 10 % TF 26 % 19 % 13 % Totalt for HiT 33 % 20 % 12 % Kommentarer Ved EFL har svarprosenten for høsten 2005 økt veldig sammenlignet med resultatet høsten 2004 (fra 11% til 43%). Det synes som om avdelingen har gjort mye for å få studentene til å gjennomføre den 5

7 elektroniske evalueringen. Resultatet har allikevel gått litt tilbake i vårsemesteret sammenlignet med våren Både HS og TF går tilbake både i høst- og vårsemesteret sammenlignet med 2004/2005. AF har best svarprosent av avdelingene, men også ved AF går den litt opp i høstsemesteret og litt tilbake i vårsemesteret. Årsaker til lav svarprosent Når det gjelder nedgangen i svarprosent fra høst- til vår kan det skyldes flere ting, som for eksempel: Studentenes egen nytte av høstens evaluering er større hvis de skal fortsette et semester til. Antallet evalueringer er større i vårsemesteret. Når det totalt er flere evalueringer kan det føre til mindre deltaking pr. evaluering. Studenter som er i praksis har dårlig tilgjengelighet til evalueringssystemet. Liten grad av oppfølging av evalueringene fra høgskolens side. Hva er gjort for å øke svarprosenten Avdelingene rapporterer at de i større eller mindre grad gjennomfører en eller flere av de under nevnte tiltak for å få studentene til å evaluere: Hvert semester oppfordres studentene til å evaluere gjennom avdelingenes web-side, Classfronter og informasjonsskjermer. De ansatte viser studentene hvor de skal finne den elektroniske evalueringen på nettet og oppfordrer studentene sterkt til å utføre evalueringen. I noen tilfeller blir det satt av tid i undervisningen, for evaluering og studentene blir tatt med på PC-lab for å evaluere. Det blir gitt påminnelse og informasjon om evalueringene til ansatte og studenter i aktuelle møter ved avdeling og institutt. Når det allikevel er lav svarprosent tyder det på at virkemidlene/tiltakene ikke er effektive nok eller gjennomføres tilstrekkelig konsekvent ved alle avdelinger. Selv om både studenter og lærere oppfordres til å gjennomføre evalueringene viser erfaringene så langt at den mest effektive framgangsmåten for å få studenter til å evaluere studiene, er å legge en undervisningstime til en PClab og avsette en del av undervisningstiden til evalueringen. I revidert utgave av kvalitetshåndboka går det nå fram av rutine KSS-01 at emneansvarlig skal sette av tid for studentene så de kan gjennomføre evalueringene, bestille PC-lab og oppfordre studentene til å evaluere. Det vil si at det for inneværende studieår forventes at evalueringene gjennomføres i henhold til rutinen og at det resulterer i en betydelig høyere svarprosent i studieåret 2006/ Oppfølging av evalueringsresultater På grunnlag av tallene i tabellen under kan man konstatere at svarprosenten er svak. Dette gir dårlig grunnlag for å kunne trekke sikre konklusjoner om studiekvaliteten ved høgskolen sett under ett. Tabell 3.: Tabellen viser hvor mange emner, for våren 2006, som oppnådde en svarprosent på 40% og hvor mange som ikke oppnådde 40%. I tillegg vises det totale antall emner som skulle evalueres våren Avdeling Antall emner som oppnådde 40% vår-06 Antall emner som ikke oppnådde 40% vår-06 Totalt antall emner som skulle evalueres vår-06 AF EFL HS TF Totalt for HiT Tilsvarende tall for høsten 2005 er ikke tilgjengelige i den gamle versjonen av evalueringssystemet. 6

8 I følge rutine KSS-01 skal resultater fra emneevalueringer og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø følges opp når 40% av studentene har gjennomført evaluering for et emne. Det vil si at det er 40% som regnes som grensen for når det statistisk kan sies å være grunnlag for å påvise god eller sviktende kvalitet. For å kunne trekke konklusjoner om studiekvaliteten for høgskolen sett under ett, vil det være nødvendig at svarprosenten for høgskolen samlet ligger på 40% eller mer. Videre går det fram av rutine KSS-01 at resultater fra emneevalueringer og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø følges opp når gjennomsnittsresultat for hvert spørsmål har en skår på 3 eller lavere. Dette kriteriet er først interessant når svarprosenten er på 40% eller mer. Se videre punkt for resultater av evalueringen for studieåret 2005/ Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø I den nye versjonen av evalueringssystemet er det, som nevnt, også innført et eget skjema for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø (jf. vedlegg 3). Evalueringen blir gjennomført en gang i studieåret (i vårsemesteret). Første evaluering av infrastruktur og læringsmiljø ble gjennomført våren Denne evalueringen teller antall studenter, mens emneevalueringen teller antall evalueringer (d.v.s. alle forekomster av forholdet: student evaluerer emne, siden en student kan ha flere emner å evaluere). Av 5227 studenter var det 662 som evaluerte, og det tilsvarer en svarprosent på 12%. Grensen for når resultater fra evalueringen skal følges opp er når minst 40% av studentene har svart. Tabell 4.: Tabellen under viser gjennomsnittsskår for hvert spørsmål fra de studenter som evaluerte infrastruktur og læringsmiljø. Totalt antall evalueringer: 662 / 5227, total svarprosent: 12%. Høyeste oppnåelige skår er 6 og laveste skår er 1. Spørsmål I hvor stor grad: Gjennomsnittskår 1. er du fornøyd med bibliotektjenestene? er du fornøyd med IT-tjenestene? er du fornøyd med undervisningslokalene, inkludert grupperom, lesesaler med videre? 4. er du fornøyd med tjenestene til Studentsamskipnaden i Telemark (SITEL)? er du fornøyd med informasjonen du har fått om Læringsmiljøutvalget (LMU)? 6. er du fornøyd med studieadministrasjonen ved din avdeling? er du fornøyd med informasjonen du har fått om studentdemokratiet? er du fornøyd med informasjonen du har fått om Arena høgskole? er du fornøyd med informasjonen du har fått om bruk av Classfronter i undervisningen? 10. er du fornøyd med studieinformasjonen på høgskolens hjemmesider?

9 4.3 Midtveisevaluering / Underveisevaluering av emner internt ved avdelingene Det er innarbeidet i rutine KSS-01 at det skal gjennomføres en eller annen form for midtveis- /underveisevaluering halvveis i undervisningsløpet for alle emner. Den vanligste formen for slik evaluering er samtale mellom studenter og faglærer/emneansvarlig. I noen tilfeller blir det også lokalt gjennomført skriftlig evaluering (utarbeidet på emnenivå av emneansvarlig/faglærer eller instituttnivå (sjelden avdelingsnivå)). Noen gjennomfører midtsemestermøter hvor faglærere, studiekoordinatorer og studentrepresentanter møtes. Midtsemestermøtet er en muntlig evaluering av studiet. Det utarbeides skriftlige notater fra møtene. Det er gode erfaringer med slike evalueringer. Studentene virker mer interesserte i denne type evalueringer enn den elektroniske sluttevalueringen, og det er bra fremmøte til slike evalueringer. Årsaken er sannsynligvis at de da har større mulighet for å påvirke undervisningen før semesteret er over. Et av spørsmålene i den nye versjonen av den elektroniske emneevalueringen er om det har blitt gjennomført midtveis-/ underveisevaluering av undervisningen. Årsrapportene fra avdelingene viser at i midtveis-/underveisevaluering gjennomføres i varierende grad, jf. tabellen under. Det kan også være mørketall i denne sammenheng, da det har kommet frem at begrepsbruken ved avdelingene kan variere fra de begrepene som brukes i rutinen. Tabell 5.: Tabellen viser avdelingenes egne tall for antall gjennomførte midtveisevalueringer. Avdeling Midtveisevalueringer / Underveisevalueringer av emner Høst 2005 Vår 2006 AF Ikke oppgitt Ikke oppgitt EFL Noen muntlige evalueringer Noen muntlige evalueringer HS TF ca. 60 ca. 60 Ved TF er det gjennomført midtveisevalueringer for alle studieretninger ved avdelingen. De fleste emner er omfattet. Enkelte emner som består av prosjektarbeid eller der det har vært svært få studenter, har ikke vært med i midtveisevalueringen. Studiene har fått gjennomgående positiv omtale ved midtveisevalueringene. De kritikkverdige forhold som har vært tatt opp ved disse evalueringene har vært både av praktisk og faglig art. Erfaringene ved avdelingene viser at det er viktig å fortsette med midtveis-/underveisevaluering av undervisningen. 4.4 Intern evaluering av studieprogram (tidligere benevnt som selvevaluering) Hvert år peker styret ut et studium som blir gjenstand for intern evaluering, gjennomført av en egen fast gruppe. For studieåret 2005/2006 var det mastergradsstudiet i kybernetikk og industriell IT ved TF som var gjenstand for intern evaluering. Rapporten fra evalueringen viser at studiet i all hovedsak holder kvalitetsmessig godt nivå, og at studentene gjennomgående er meget tilfredse med studiet. Det blir imidlertid vist til enkelte områder hvor studiet har forbedringspotensial, jf. rapport av I vedtaket i styresak 42/06 er det forutsatt at avdelingen følger opp evalueringen på de områdene der det ble påvist forbedringspotensial. 8

10 Tiltak som er gjennomført/skal gjennomføres ved overnevnte studium går fram av oppfølgingsplanen fra TF, jf. vedlegg Andre evalueringer Ved HS er det gjennomført en intern selvevaluering av studiet i fleksibel sykepleie, hele studieløpet. Evalueringen er gjennomført som et ledd i en ekstern evaluering av hele det fireårige studieløpet. Det er første gang denne gjennomføres. Den eksterne evalueringen pågår. 5. Avvik 5.1 Registreringer i avviksdatabasen Etter revideringen av kvalitetshåndboken i juni 2006 har registrering og håndtering av avvik blitt samlet i en rutine (rutine KSS-02). Avviksdatabasen har ikke vært i bruk, da det er behov for justeringer i selve systemet. Det planlegges å ferdigstille videreutvikling av systemet i løpet av vårsemesteret 2007, slik at det kan tas i bruk fra høsten Siden avviksdatabasen ikke har vært i bruk er det ikke laget egen tabelloversikt over antall avvik pr. avvikskategori pr. avdeling for studieåret 2005/2006. Avdelingene har allikevel for studieåret 2005/2006 blitt bedt om å redegjøre for påviste avvik som har kommet fram via evalueringssystemet og andre kanaler, på grunnlag av det som i rutine KSS-02 defineres som avvik. 5.2 Påviste avvik studieåret 2005/2006 ved emneevaluering Det som skal registreres i avviksdatabasen er antall avvik pr. institutt ved avdelingen, fordelt på følgende kategorier. strykprosent i forbindelse med emneeksamener (over 35%) registrerte avvik i forbindelse med evaluering av emner, infrastruktur og læringsmiljø forhold avdekket ved intern evaluering av studieprogram forhold avdekket i forbindelse med eksterne evalueringer klagebrev fra studenter andre kilder for avviksindikasjoner Strykprosent i forbindelse med emneeksamener (over 35%) Institutt for helsefag rapporterer om 57 % stryk ved emneeksamen (1 prøve) i medikamentregning for kull Det er ikke iverksatt tiltak knyttet til dette, da instituttet mener å ha nådd en grense for tiltak på dette området. Det er ikke rapportert om andre studier med strykprosent over 35%. 9

11 5.2.2 Avvik som har framkommet i den elektroniske evalueringen av emner Når et emne har ett eller flere spørsmål som har < = 3 som gjennomsnittsskår regnes det for å være et avvik, jf. KSS-01 punkt , og KSS-02 punkt En oversikt over hvilke emner som har påvist avvik for ett eller flere forhold (spørsmål) følger i vedlegg 5. Selv om emneevalueringene ikke gir grunnlag for en overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiT i studieåret 2005/2006, er det allikevel emner som krever oppfølging og igangsetting av tiltak. Som tabellen under viser er det 65 emner som har oppnådd en svarprosent på 40%. Av disse er det 37 emner hvor ett eller flere spørsmål har fått en skår på 3 eller lavere. Det går fram av vedlegg 5 hvilke emner dette gjelder. Tabell 6.: Tabellen under viser hvor mange emner av de med svarprosent på minst 40% fra våren 2006 som har < = 3 i gjennomsnittlig skår. Antall emner som har oppnådd 40% svarprosent vår-06 Avdeling Antall emner som ble evaluert vår-06 AF EFL HS TF Totalt for HiT Antall emner med svarprosent på 40% som har skår < = 3 på ett eller flere av spørsmålene Alle de 15 spørsmålene i skjema for evaluering av emner har, i ett eller flere emner, en eller flere ganger, fått en gjennomsnittsskår på < = 3, som er grensen for å bli definert som avvik. (Spørsmålene går fram av vedlegg 1.) De forhold som i de 37 emnene oftest får lav skår er følgende: Det var ikke tilfredsstillende bruk av IKT i undervisningen. Det ble ikke foretatt underveisevaluering av undervisningen. Mulighetene for bruk av spesialrom, verksteder og utstyr ble ikke utnyttet i undervisningen Avvik som har framkommet i den elektroniske evalueringen av infrastruktur og læringsmiljø Svarprosenten for evaluering av infrastruktur og læringsmiljø for studieåret 2005/2006 er kun på 12%. Det gir ikke grunnlag for å vurdere resultatene som avvik. Likevel kan det være grunn til å merke seg at evalueringen indikerer at kjennskapen til Læringsmiljøutvalget er liten blant studentene. Gjennomsnittsskår for de som har svart (662 av totalt 5227 studenter, 12%) er kun 2,18, hvor 6 er høyeste skår og 1 laveste Forhold avdekket ved intern evaluering av studieprogram For studieåret 2005/2006 var det mastergradsstudiet i kybernetikk og industriell IT ved TF som var gjenstand for intern evaluering. Tiltak som er gjennomført/skal gjennomføres ved overnevnte studium går fram av oppfølgingsplanen fra TF, jf. vedlegg 6. 10

12 5.2.5 Forhold avdekket i forbindelse med eksterne evalueringer Bachelorgradsstudiet i sykepleie tilfredsstilte ikke NOKUTs krav ved revidering av akkrediteringen, jf. NOKUTs styrevedtak HS har i 2006 satt i verk ulike tiltak, bl.a utvikling av fagplanen, for å tilfredsstille NOKUTs akkrediteringskrav Forhold avdekket gjennom klagebrev fra studenter Det finnes ikke en total, samlet oversikt over antall og hvilke type klager som kommer inn på avdelingene, og det er kun HS som rapporterer om 2 tilfeller av klager i form av brev Forhold avdekket fra andre kilder for avviksindikasjoner Det er ikke, fra avdelingenes side, oppgitt avviksforhold avdekket fra andre kilder enn de overnevnte. Konklusjon for hele kapittel 5.2 Som ovenstående viser, er det behov for at avviksdatabasen settes i drift, slik at avvik og tiltak kan registreres som grunnlag for en tilfredsstillende vurdering av kvalitetsarbeidet og utdanningskvaliteten ved høgskolen. 5.3 Påviste avvik studieåret 2005/2006 ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø Svarprosenten ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø er for lav til at resultatene kan vurderes som avvik i henhold til rutine KSS-01. Øvrig informasjon om evaluering av infrastruktur og læringsmiljø går fram av punktene 4.2, og 9.2 i denne rapporten. 5.4 Oppfølging av påviste avvik ved emneevaluering Forhold som skal rapporteres i forbindelse med oppfølging av avvik antall iverksatte kvalitetstiltak antall registrerte indikasjoner på avvik er "kvittert ut" uten ytterligere oppfølging antall avvik som er rettet opp antall "utestående avvik" som ikke er rettet opp en oppsummerende vurdering av situasjonen ved avdelingen Fra HS og TF rapporteres det at eventuelle avvik, spesielt i form av klagebrev fra studenter, blir tatt hånd om etter hvert som de framkommer/umiddelbart og forsøkt løst så fort som mulig. Mange slike saker som kunne utviklet seg til avvik i form av studentklager, blir også tatt opp og håndtert i forbindelse med midtveisevalueringen. 5.5 Oppfølging av påviste avvik ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø Svarprosenten ved evaluering av infrastruktur og læringsmiljø er for lav til å kunne påvise avvik, i henhold til reglene for dette i rutine KSS-01. Øvrig informasjon om forhold som gjelder evalueringen av infrastruktur og læringsmiljø for studieåret 2005/2006 går fram av punktene 4.2, og 9.2 i denne rapporten. 11

13 6. Statistiske data/nøkkelinformasjon 6.1 Søknadsdata Tabell 7.: Tabellen viser totalt antall søkere studieåret 2005/2006 AF 5220 EFL 4248 HS 3468 TF 731 Totalt Tabell 8.: Tabellen viser antall søkere som har høgskolen som 1. prioritet. Avdeling SO-opptak Lokalt (inkl. gateway) Totalt AF EFL HS TF 88 (inkl. forkurs) Totalt De lokale tallene er summert ut fra tall på studieprogram av opptaksansvarlig. Tabell 9.: Tabellen viser antall søkere som har svart ja på sitt tilbud om studieplass. Avdeling SO-opptak Lokalt (inkl. gateway) Totalt AF EFL HS TF 59 (inkl. forkurs) Totalt Tabell 10.: Tabellen viser antall frammøtte (registrerte) studenter Avdeling Høsten 2005 (SO + lokalt) Våren 2006 (SO + lokalt) Totalt AF EFL HS TF Totalt Antall registrerte studenter Data er hentet fra DBH, under kategorien: Registrerte studenter, egenfinansierte. Tabell 11.: Tabellen viser antall registrerte studenter pr. 15. oktober høsten 2005 Høst-2005 Avdeling/Fakultet Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Avdeling for helse-og sosialfag 925 Avdeling for teknologiske fag 467 Sum

14 Tabell 12.: Tabellen viser antall registrerte studenter pr. 15. mars våren 2006 Vår-2006 Avdeling/Fakultet Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Avdeling for helse-og sosialfag 918 Avdeling for teknologiske fag 445 Sum Studiepoengproduksjon Data er hentet fra DBH, under kategorien: Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører, egenfinansierte studenter, ny produksjon. Tabell 13.: Tabellen viser studiepoengproduksjon pr. 15. oktober høsten 2005 Høst-2005 Avdeling/Fakultet Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 389,9 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 167,1 Avdeling for helse-og sosialfag 131,9 Avdeling for teknologiske fag 174,9 Sum 863,7 Tabell 14.: Tabellen viser studiepoengproduksjon pr. 15. mars våren 2006 Avdeling/Fakultet Vår Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 709,7 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 1215,2 Avdeling for helse-og sosialfag 594,1 Avdeling for teknologiske fag 220,7 Sum 2739,8 6.4 Kandidatproduksjon Data er hentet fra DBH, under kategorien: Egenfinansierte, ferdige kandidater. Figur 15.: Tabellen viser kandidatproduksjon pr. 15. oktober høsten 2005 Avdeling/Fakultet Høst-2005 Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 29 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 43 Avdeling for helse-og sosialfag 1 Avdeling for teknologiske fag 28 Sum

15 Tabell 16.: Tabellen viser kandidatproduksjon pr. 15. mars våren 2006 Avdeling/Fakultet Vår-2006 Totalt Avdeling for allmennvitenskaplige fag 179 Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 188 Avdeling for helse-og sosialfag 199 Avdeling for teknologiske fag 85 Sum Bruk av bokstavkarakterskalaen (karakterfordeling) Karakterfordelingen ved avdelingene og i høgskolen sett under ett, er i store trekk som på landsbasis, dvs. at karakterene A og B benyttes i større grad enn forventet. Det registreres imidlertid at bruken av karakteren A er større ved TF enn ved de andre avdelingene. Karakteren A brukes også i vurderingen av prosjektoppgaver. Det vises til de signaler departementet har gitt i denne sammenheng om bruken av karakteren A, dvs. kun for særlig gode prestasjoner. Bruk av karakteren A i prosjektoppgaver hvor flere studenter er involvert, er således uheldig. Tabell 17.: Tabellen viser fordeling i bruk av karakterene høsten 2005 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). Avdeling A B C D E F (stryk) AF 9,6 24,3 25,3 18,6 8,7 13,5 EFL 9, ,1 17,2 12,3 9,6 HS 7,7 21,9 30,3 16,8 6,5 16,8 TF 20,5 24,8 21,7 15,1 10 7,9 Totalt for HiT 12, ,1 17,2 9,7 11,1 Tabell 18.: Tabellen viser fordeling i bruk av karakterene våren 2006 (egenfinansierte studenter, alle studienivå). Avdeling A B C D E F (stryk) AF 9,0 25,7 29,8 17,3 7,7 10,5 EFL 8,5 29,2 35,8 16,8 5,0 4,8 HS 8,8 38,9 35,0 11,9 3,0 2,5 TF 19,6 26,1 22,4 14,4 9,3 8,1 Totalt for HiT 10,5 28,5 31,6 16,1 6,4 6, Planlagte/iverksatte tiltak for å harmonisere bruken av bokstavkarakterene Ved avdelingene etterlyses et initiativ for høgskolen samlet for å bidra til felles forståelse av bokstavkarakterene Aktuelle merknader om bruk av karakterskalaen fra de regionale karakterpanelene Høgskolen i Telemark skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet når det gjelder bruken av karakterskalaen. 14

16 7. Kvalitetsanalyse Som nevnt over, er det vanskelig å framheve noen spesielle områder med god eller dårlig kvalitet på bakgrunn av den elektroniske evalueringen Noen spesielle områder med god kvalitet Alle mastergradsstudier ved AF rekrutterer bra og de holder høyt faglig nivå. Det er således grunn til å anta at utdanningskvaliteten her er god. I studieåret 2004/2005 prøvde HS ut et opplegg med seminargrupper og milepelsplanlegging for avgangsstudenter som arbeider med bacheloroppgaven. Dette opplegget ble også overført til heltidsstudiene i 2005/2006, og avdelingene har fått svært god tilbakemelding til opplegget. Opplegget har vært med å styrke studentenes læring knyttet til bl.a. prosjektplanlegging og samarbeid i grupper. Totalt sett har dette også bedret framdriften i arbeidet med bachelorgradsoppgaven og styrket kvaliteten. Evalueringer av Y-veien innen elektrofag viser gode resultater, som tyder på at dette studieopplegget har god kvalitet. Noen områder med dårlig kvalitet Det kan være indikasjoner på kvalitetsbrist ved bachelor-, kandidat- og årsstudier i kultur, da disse studiene i flere år har slitt med dårlig rekruttering. Det har vært en del misfornøyde studenter på disse studiene. Misnøyen har i vesentlig grad vært knyttet til at det har vært stor utskiftning bland Undervisningspersonalet. Undervisningspersonalet er nå på plass for kulturstudiene og det foregår en kritisk gjennomgang av det faglige innholdet. Det planlegges også relativt store endringer i faglig innhold fra våren Utfordringer i kvalitetsarbeidet Hovedutfordringen for hele HiT er å få økt svarprosenten på studentevalueringen slik at de kan brukes som en reell pekepinn på studentenes tilfredshet. Kommentar På grunnlag av avdelingenes kommentarer om kvaliteten i sine studietilbud, er inntrykket at avdelingene tar kvalitetsarbeidet på alvor, og at tiltak settes inn når det er indikasjoner på svikt i kvaliteten. 8. Internasjonalisering Ved alle avdelinger foregår det utveksling av studenter og ansatte, men i større eller mindre grad. Det er gjennomgående en økning i studentmobilitet. Det arbeides systematisk med samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner både for student- og lærermobilitet og for studentrekruttering. Foreløpige tall for 2005: Tabell 19.: Foreløpige tall for 2006 når det gjelder student- og lærermobilitet. Studentmobilitet Lærermobilitet 3-12 måneder. Kortvarig opphold Avdeling Ut Inn Ut Ut Inn AF EFL HS TF Totalt TF har i tillegg flere utvekslingsstudenter som ikke inngår i disse kategoriene. 15

17 Når det gjelder studiekvalitet for egne utvekslingsstudenter finnes det foreløpig ikke noe oversikt som foreller hvor fornøyd HiT-studenter er med sine opphold i utlandet eller hvor fornøyd utenlandske studenter er ved høgskolen. Dette vil det bli arbeidet med. Høgskolens elektroniske evalueringssystem er tilgjengelig på engelsk. Man kan imidlertid ikke isolere resultatene fra de utenlandske studentene for å se eksplisitt deres vurdering av et emne eller infrastrukturen og læringsmiljøet. Det jobbes kontinuerlig med utarbeiding av informasjon på engelsk, blant annet på web-siden, men det kan allikevel slås fast at behovet for informasjon på engelsk må det jobbes videre med. Internasjonalt kontor jobber med nødvendig samordning på dette feltet. Det er også viktig at alle bidrar til tilrettelegging av informasjon på engelsk innenfor egne ansvarsområder. 9. Vurdering av det totale læringsmiljø 9.1 Befaring på studiestedene februar/mars 2006 I det totale læringsmiljø inngår blant annet: fysiske forhold, studiemessige forhold, studentenes velferd osv. I paragraf 4-3 i universitets- og høyskoleloven går det fram hva som etter loven er Læringsmiljøutvalgets ansvarsområde. I februar/mars 2006 gjennomførte LMU en befaring på alle studiestedene på grunnlag av punktene i loven, med spesielt fokus på forholdene for funksjonshemmede studenter. I tillegg til punktene i loven ønsket utvalget å se nærmere på brannsikkerhet og røyking. Befaringen viste i hovedtrekk at det er veldig gode forhold noen steder og ikke fullt så bra andre steder. Under følger en oppsummering av de viktigste forholdene som ble avdekket under befaringen. Bø Det var behov for flere arbeidsrom for masterstudenter i Bø. AF jobbet med å finne en løsning på problemet da utvalget var på befaring. Rutiner som ivaretar sikkerheten på laber og oppbevaring av væsker kunne følges bedre. Ved AF synes det å være god praksis for dialog mellom studenter, administrasjon og driftstjenesten. SRS har åpen tilgang til avdelings- og ledermøter og får dagsorden tilsendt for hvert møte. Avdelingsledelsen ved AF er meget bevisst på å ha god og jevnlig dialog med studentdemokratiet (månedlige faste møter med leder og nestleder i SRS). Slike møter sikrer at saker som evt. kan bli et problem ofte blir tatt opp tidlig. Tidlig respons på ulike problem virker forebyggende, og er med på å sikre et godt læringsmiljø. Utvalget oppfatter dette som en mulig modell for andre avdelinger. I Bø er bygg og uteareal generelt godt tilrettelagt for funksjonshemmede og rullestolbrukere. Det viser også Statsbyggs rapport fra evaluering av om forholdene tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det er LMUs inntrykk at forholdene ved studiested Bø totalt sett er veldig gode. Notodden Ved studiested Notodden er det fysiske læringsmiljøet generelt godt. Det er litt mangel på grupperom. Læringsmiljøutvalget registrerte at det ikke forekommer noe formelt møte hvor både drift, administrasjonssjefen, dekan og studentrepresentanter er tilstede samtidig. Det foregår uformelle møter i en miljøgruppe som driftstjenesten og statsbygg har tatt initiativ til hvor også representanter for SiTeL, kantinen, studentrådsleder, leder for stua og 2 faglig ansatte deltar. De tar opp spørsmål og vurderer tiltak som kan settes i verk, i første omgang for det fysiske læringsmiljøet på studiestedet. Dette oppfattet LMU som et veldig positivt tiltak 16

18 som bør videreføres, og ikke bli erstattet av formelle møter. Formelle møter må komme i tillegg til denne miljøgruppen. Porsgrunn Romkapasiteten ved studiested Porsgrunn var tydelig altfor dårlig. Det kommer stadig klager fra studentene om romforholdene. Det gjelder både studenter ved HS, TF og EFL. Det mangler blant annet auditorier. De klager på dårlige og trange klasserom, med dårlig luftkvalitet og inneklima. Det er mangel på grupperom og det oppfattes også som et problem at det ofte skjer bytte av undervisningsrom og endringer i de oppsatte planene. At undervisning blir lagt til lokaler utenfor høgskolen oppfattes svært negativt av studentene. Studentene har tatt opp denne saken i styringsdialogmøtet 2005 uten at de opplever særlige endringer. Studentene ønsker i minst mulig grad at undervisning blir forskjøvet til kveldstid. Når dette skjer, oppfattes det som lite tilfredsstillende. (LMUs befaring i Porsgrunn ble noe knapp, det planlegges derfor en ekstra befaring i Porsgrunn 7. desember 2006.) I Porsgrunn var IT-labene et område med forbedringspotensial. Måltall for antall PC er pr. student er ikke oppfylt og det er dårlige stoler på IT-labene i gangen ved IT-tjenesten. Sikkerheten på laber og verksteder synes å være godt ivaretatt. Det bør imidlertid gjennomføres en gjennomgang av rutiner for oppfølging av avviks om er påpekt under IKrunder på labene. Lufteanleggene i byggene A, C, F, E bør forbedres. Utvalget rakk ikke å se på forhold ved gym og treningslokaler i Porsgrunn. Det er generelt god dialog mellom drift, avdelingsledelsen og studentene i Porsgrunn. Det arbeides med å tilpasse organiseringen av de studieadministrative oppgaver slik at de tilpasses instituttene og studentenes behov. Lærere og ansatte scorer godt på å være hyggelige og tilgjengelige for studentene. Studentrepresentantene fra EFL har imidlertid lite kontakt med avdelingsledelsen og praksiskontoret og ønsker at de i større grad blir hørt. Læringsmiljøutvalget registrerer at dette forholdet er en konsekvens av lite kommunikasjon mellom studenter og avdelingsledelsen som også ble påpekt under befaringen ved EFL på Notodden. Klager på rom og infrastruktur skyldes at det nå er svært mange studenter ved studiested Porsgrunn. Tiltak her kan være full utnyttelse av arbeidsdagene fram til kl. 16 eller 17, leie av lokaler ute når det er nødvendig, og nitidig planlegging på avdelings- og institusjonsnivå for å finne optimale løsninger. Det kan konkluderes med at planleggingen av oppgradering av bygningsmassen og ombygging/utbygging ved studiested Porsgrunn bør intensiveres. Rauland I Rauland var det spesielt forhold på verksteder som var kritikkverdige, spesielt støy og dårlig sikring av maskiner og verksteder. Med tanke på funksjonshemmede studenter er det vanskelig å komme fram i relativt trange ganger i de gamle byggene i Rauland. I Rauland har de i mindre grad systematiske og formelle rutiner rundt sikkerhet. Kommunikasjon mellom avdeling/ansatte foregår i skolens time hver onsdag. Generelle merknader for alle avdelinger Det er en utfordring å få utnyttet bruken av Classfronter bedre overfor studentene. Holdninger, ferdigheter og rutiner kan forbedres på dette området. I tillegg kan god og tilstrekkelig informasjon til studentene om ulike sider ved utdanningen forbedres, i tillegg til å utvikle gode rutiner for midtveisevalueringer. 17

19 Det foretas jevnlige brannøvelser, og brannvesenet gjennomfører egne befaringer på høgskolens områder og bygninger. Det ble ikke tid til å se nærmere på røykeplasser i løpet av befaringsrunden, men det er et tema som vil bli tatt opp igjen i LMU på et senere tidspunkt. Kommentar LMUs befaring på studiestedene har gitt utvalget god kjennskap til de fysiske forholdene ved høgskolen og et godt grunnlag for å jobbe videre med studentenes læringsmiljø. 9.2 Resultater fra elektronisk evaluering av infrastruktur og læringsmiljø Det går fram av resultatene fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø at Læringsmiljøutvalget er lite kjent blant studentene, jf. punkt 4.2 i denne rapporten. Tabell 20.: Tabellen viser resultatet fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø når det gjelder spørsmål om kjennskap til Læringsmiljøutvalget, og viser hvilken gjennomsnittsskår svarene på dette spørsmålet har gitt. Skalaen går fra 1 og høyest mulige skår er I hor stor grad er du fornøyd med informasjonen du har fått om Læringsmiljøutvalget (LMU)? 2.18 Til tross for lav svarprosent, 12% (662 av studenter av totalt 5227 for hele høgskolen) gir resultatene en indikasjon på et problemområde. Utvalget er lite kjent, og det viser at det er behov for mer informasjon om dette til studentene. Dette er i så tilfelle en oppgave for både høgskolen og Studentorganisasjonen i Telemark. Øvrige resultater fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø viser at studentene heller ikke er så fornøyd med informasjonen de får om studentdemokratiet og Arena høgskole. Det er imidlertid bare ovennevnte spørsmål som har skår under 3, som er grensen for når forhold anses som avvik. Utover det er det stort sett gode og til dels svært gode resultater fra evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Annet For utenlandske studenter har det stor betydning for deres læringsmiljø å få informasjon på et språk de forstår. Med økt grad av internasjonalisering i form av utveksling av studenter, går det tydelig fram av avdelingenes rapporter at det er stort behov for informasjon til studenter og skilting på engelsk på høgskolens områder. 10. Kvalitetssikringssystemet total vurdering I dette kapittelet presenteres en samlet oversikt over avdelingenes merknader til kvalitetssikringssystemet fra deres rapporter for studieåret 2005/2006. Hva er bra? Avdelingene synes det er bra at HiT har et kvalitetssikringssystem som kan bidra til å forbedre rutiner og tiltak for å holde et tilfredsstillende nivå på studiekvaliteten/virksomheten. Det er bra at evalueringsskjemaet og mulighetene for å ta ut rapporter er forbedret. Systematisk kvalitetsarbeid kan bidra til kontinuerlig forbedring. Revisjonen av studiekvalitetshåndboka virker nyttig og god, men det gjenstår å få implementert kvalitetssikringssystemet i organisasjonen. Det er en stor fordel at tallmaterialet for årsrapporten utarbeides sentralt i høgskolen. Dette er arbeidsbesparende og sikrer enhetlig rapportering. Kvalitetssikringssystemet blir da en 18

20 informasjonskilde for avdelingene og instituttene, som kan bruke sine ressurser på å analysere data og finne fram til forbedringstiltak. Mer tallmateriale kan utarbeides på institusjonsnivå før det oversendes avdelingene. For TF er midtsemestermøtene svært viktige. De utgjør en systematisk dialog mellom studenter og lærere og bidrar til løpende justeringer og forbedringer. Saker blir fanget opp tidlig før de får utvikle seg til større problemer. Hva er dårlig? Skjemaet for budsjettering av kostnader ved etablering av nye studier i vedlegg 6 i Kvalitetshåndboken er upresist og en får ikke fram de reelle kostnadene. Rutiner og systemet for registrering og dokumentasjon av behandling av avvik er ikke i funksjon. Det er viktig å få de på plass slik at det blir mening i å foreta avvikshåndtering og få en god dokumentasjon på hva som blir gjort i den enkelte sak. Implementeringen av kvalitetssikringssystemet, på alle nivå i organisasjonen har ikke vært tilfredsstillende. Oppslutningen om den elektroniske evalueringen fra studentenes side er liten. I malen for årsrapport om studiekvalitetsarbeid bes det om kommentarer og analyse på de samme forholdene flere steder i rapporten. Dette er både unødvendig og gjør at oversikten blir dårligere i rapporten. Den burde vært mer kortfattet og presis. På grunn av lav svarprosent vises ikke resultater fra evalueringene mens evalueringen pågår før svarprosenten er 40%. Det er riktig å ikke vise emner med lav svarprosent når det gjelder statistisk vurdering og vidererapportering, men samtidig må personalet få anledning til å se resultatene og lese tekstdelen av evalueringene. Her ligger mye viktig informasjon selv om svarprosenten er lav. For å få nytte av evalueringssystemet, må dette gjøres tilgjengelig for personalet. Rapportering av noe av tallmaterialet i rapporten ligger svært nær den rapportering som skal gjøres et halvt år seinere i forbindelse med forslag til statsbudsjett. Årsrapport for kvalitetsarbeidet gjelder studieåret, rapporteringsdelen i forbindelse med forslag til statsbudsjett gjelder kalenderåret. Rapporteringene omfatter i stor grad samme datamateriale, men faseforskjøvet slik at det ikke kan kopieres fra den ene rapporten over i den andre. Dette er unødvendig dobbeltarbeid. Forslag til endringer: Tettere samarbeid/møter mellom FA og avdelingene kan gjøre arbeidet med evalueringssystemet lettere for avdelingene. Evalueringssystemet bør gjennomgåes årlig for å få det så hensiktsmessig som mulig. Malen for årsrapporten og årsrapporteringen har et utviklingspotensial. Tallmateriale (jf. pkt 1 Evalueringer og 2 Statistiske data/nøkkelinformasjon) bør kunne tas ut av FA. Rapportering fra avdelingene kan således begrenses til å kommentere endringer, eventuelt suppleres med opplysninger om lokale tiltak. Det er en grense for hvor lenge man skal forsøke å presse igjennom bruk av den elektroniske evalueringen. Dersom det legges opp til at studenter ikke har tilgang til karakterer og lignende før de har evaluert, vil studentene være nødt til å evaluere. Evalueringene må ligge tilgjengelig på et tidligere tidspunkt enn det som til nå har vært tilfelle, og lærerne må få en påminning om at evalueringen skal gjennomføres. Det bør etableres et samarbeidsforum mellom institusjonsnivå (FA) og avdelingene nå som kvalitetsarbeidet skal tas ut av LMU. Arbeidet må koordineres og sikres på alle nivå i organisasjonen for at HiT skal lykkes med implementeringen. Det bør vurderes om antall og substans i studentevalueringene gir informasjon som er ønsket og nyttig, og dermed om den blir brukt. Det bør foretas eventuelle justeringer i omfang av evalueringer for å unngå evalueringstretthet hos studenter og ansatte. 19

21 For å få opp svarprosenten, må det stadig arbeides med å gjøre systemet slik at studentene opplever det som relevant og nyttig. Det er antakelig nødvendig i større grad å legge en undervisningstime til PC-lab og avsette tid til evaluering innenfor undervisningstiden. For å hindre dobbeltarbeid, foreslår TF at årsrapport for studiekvalitet legges om fra studieår til kalenderår. Ettersom nesten alt materiale i årsrapporten er fordelt på semestre, bør denne løsningen være akseptabel. Dette vil frigjøre saksbehandlerkapasitet og bidra til at både budsjettrapporten og kvalitetsrapporten blir bedre. Fra TFs synspunkt er det ønskelig med et totalt kvalitetssikringssystem for høgskolen. Det bør utvikles systemer for FoU og for administrasjon. 20

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Telemark studieåret 2011-2012 Godkjent i S-sak 101/12 1. Samlet vurdering av læringsmiljøet... 3 2. Innledning... 3 3. Om LMU... 4 3.1 Organisering av

Detaljer

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark. studieåret 2010-2011

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark. studieåret 2010-2011 Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Telemark studieåret 2010-2011 S-sak 115/11 08.11.11 1. Samlet vurdering av læringsmiljøet... 3 2. Innledning... 3 3. Om LMU... 4 3.1 Organisering av

Detaljer

Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljø. Studieåret 2011-2012

Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljø. Studieåret 2011-2012 Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljø Studieåret 2011-2012 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN...3 1. Rammekvalitet...3 1.1 Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø...3 1.2 Læringsmiljøet generelt...4

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Årsrapport. læringsmiljøet. ved. Høgskolen i Telemark

Årsrapport. læringsmiljøet. ved. Høgskolen i Telemark Årsrapport om læringsmiljøet ved Høgskolen i Telemark studieåret 2008-2009 S-sak 121/09 Godkjent av styret 18.12.09 1. Samlet vurdering av læringsmiljøet...3 2. Innledning...3 3. Om LMU...4 3.1 Organisering

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 10.05.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2007/494 LEDELSE, MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i korte trekk Styret

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.11.05 05/00966-410 Saksbehandler: Bjørn Goksøyr FASTSETTING AV STUDIEPROGRAM FOR STUDIEÅRET 2006-2007 OG RESULTATKRAV FOR 2006 Bakgrunn

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap

Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Referanse Dato 2014/1420-ANKU 27.02.2017 Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap Institutt for Geovitenskap (GEO) gjennomførte i 2015 en omfattende revisjon av Bachelorprogrammet,

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark. studieåret 2013/2014

Årsrapport. fra. Læringsmiljøutvalget. ved. Høgskolen i Telemark. studieåret 2013/2014 Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Telemark studieåret 2013/2014 S-sak 98/14 27.11.14 1. Samlet vurdering av læringsmiljøet... 3 2. Innledning... 3 3. Om LMU 2013/2014... 3 3.1 Organisering

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Vårsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Rapport fra eksternt panel Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Periodisk programevaluering UNIVERSITETET I OSLO Desember 2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Studiedekan Dato: 4. juni 2013 Vedlegg til sak XX møte 13. juni 2013 Forslag til nye studiekvalitetsrutiner for Det teologiske fakultet

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 43 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 47% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Periodisk emneevaluering Vår 2015

Periodisk emneevaluering Vår 2015 Periodisk emneevaluering Vår 2015 Innhold Kort oppsummering... 3 ARB1402 Økonomiforståelse, forretningsmodeller og bransjekunnskap... 4 MEVIT2600 Mediepåvirkning holdninger, atferd og opinionsdanning...

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Referat/Møtebok. Internasjonalt utvalg. Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2011/1447 18.03.2013.

Høgskolen i Telemark. Referat/Møtebok. Internasjonalt utvalg. Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2011/1447 18.03.2013. Medlemmer Varamedlemmer Observatører Referat/Møtebok Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Journalnummer: Dato: Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2011/1447 18.03.2013 Møtenummer : 2/13 Møtedag/-dato

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten

Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark Versjon: 1.3 Erstatter: versjon 1.2 av 23.06.06 Skrevet av: Cecilia B. Guddal Godkjent av høgskoledirektøren:10.03.09 side 1 av 84 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 17.10.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/872 EVALUERING AV INGENIØRUTDANNINGEN I NORGE - FORELØPIG ORIENTERING Saken i korte trekk Nasjonalt

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011

Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011 Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3 1.2 Antall registrerte

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Årsrapport. læringsmiljøet. ved. Høgskolen i Telemark. studieåret

Årsrapport. læringsmiljøet. ved. Høgskolen i Telemark. studieåret Årsrapport om læringsmiljøet ved Høgskolen i Telemark studieåret 2007-2008 Utarbeidet av: Cecilia B. Guddal Godkjent av LMU: 30.10.08 Godkjent av Styret: 1. Samlet vurdering av læringsmiljøet... 2 2. Innledning...

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten

Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark Versjon: 1.3 Erstatter: versjon 1.2 av 23.06.06 Skrevet av: Cecilia B. Guddal Godkjent av høgskoledirektøren:10.03.09 side 1 av 85 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Sporreskjemaundersokelse - studenter Vedlegg i

Sporreskjemaundersokelse - studenter Vedlegg i Spørreskjemaundersøkelse - studenter Side i av 5 Sporreskjemaundersokelse - studenter Vedlegg i HIT studenter #42481 Oversikt [Skjul svaralternativer] [Vis rapport] [Kommentere].qrow { xpage-break-before:

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn,

Forfall: prodekan AI Ove Jan Kvammen, høgskolelektor Olbjørg Skutle, hovedbibliotekar Turid Bogetvedt Hitland, utdanningsdirektør Sonja Dyrkorn, REFERAT FRA MØTE I UTDANNINGSUTVALGET Møtedag/-dato: mandag 23. februar 2015 Møtetidspunkt: fra kl 13.30 til 15.30 Møtested/ -rom: Høgskolen i Bergen, Kronstad, møterom A 720 Til stede: prorektor Bjørg

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

ÅRSRAPPORT Læringsmiljøutvalget

ÅRSRAPPORT Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT 2008-2009 Læringsmiljøutvalget Innhold: 1 Innledning... 3 1.1 Utvalgets mandat... 3 2 Utvalgets virksomhet i 2008-2009... 4 2.1 Utvalgets sammensetning... 4 2.2 Møteaktivitet... 4 2.3 Oversikt

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 1. Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden 2. 1.1. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra emneplan Emnet JUROFF1500 (strafferett

Detaljer

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget 2015 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALTET 2015 LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 1 Vurdering av arbeidet i 2015 og tilrådning for 2016 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Sporreskjemaundersokelse ansatte Vedlegg 2

Sporreskjemaundersokelse ansatte Vedlegg 2 Spørreskjemaundersøkelse ansatte Side i av il Sporreskjemaundersokelse ansatte Vedlegg 2 Ansatte #45319 Oversikt [Skjul svaralternativer] [Vis rapport] [Kommentere] Antall svar: 309 Bakgrunnsvariabler

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for teknologiske fags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)... 3 1.1 Søkertall...

Detaljer

Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2010-2011

Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2010-2011 Høgskolen i Telemark Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2010-2011 S-sak 116/11 Godkjent av styret 24.11.11 Sammendrag... 3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 4 1. Inntakskvalitet...

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Utkast

Høgskolen i Telemark. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Utkast Høgskolen i Telemark Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan Utkast 04.06.2009 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) fastslår at evalueringsrapportens hovedkonklusjoner

Detaljer

Behov for økt areal til høgskolens virksomhet i Drammen (Papirbredden)

Behov for økt areal til høgskolens virksomhet i Drammen (Papirbredden) Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 27.09.2010 Saksbehandler: Journalnummer: Morten Østby 2006/1506 Behov for økt areal til høgskolens virksomhet i Drammen (Papirbredden) Saken i korte trekk

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet ) Tid: kl Sted: Møterom Ø-201

Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet ) Tid: kl Sted: Møterom Ø-201 Møteprotokoll LMU (temamøte Årsrapport for studiekvalitet 2013-2014) Tid: 26.09.2014 kl. 11-12 Sted: Møterom Ø-201 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Leder FA Ingrid

Detaljer