Bachelorstudium i journalistikk. Bachelor s Programme in Journalism. 180 studiepoeng Heltid

Transkript

1 Bachelorstudium i journalistikk Bachelor s Programme in Journalism 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for samfunnsfag Institutt for journalistikk og mediefag

2 Innledning...2 Målgruppe...2 Opptakskrav...2 Læringsutbytte...2 Kunnskaper...2 Ferdigheter...3 Generell kompetanse...3 Studiets innhold og oppbygging...3 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier...4 Mappe...4 Praksisstudier...4 Internasjonalisering...5 Studentutveksling og utenlandsopphold...5 Arbeidskrav...5 Obligatorisk deltakelse...6 Vurderingsformer og sensorordninger...6 Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen...7 Krav for å fortsette i studiet (Progresjonsregler):...8 Pensum...8 Emneplaner...9 Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring...9 Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring Redaksjonspraksis Samfunnskunnskap og undersøkende journalistikk Tverrfaglig fordypningsoppgave Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng) Bildeteori Climate Change Journalism Europa i endring Journalism in a Changing Europe Fortellende journalistikk Kulturjournalistikk Politisk journalistikk Sportsjournalistikk Sports Journalism Globalisering og internasjonale emner for journalister

3 Innledning Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium. Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Enten: Bachelor i journalistikk, jf. 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor in Journalism. Eller: Bachelor i kultur- og samfunnsfag, jf. 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts. Målgruppe Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets- /høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng. Læringsutbytte Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister: Kunnskaper Kandidaten har kunnskaper om kildearbeid og kildekritikk 2

4 kunnskaper om presseetikk kunnskaper om maktstrukturer i samfunnet kunnskaper om journalistiske utfordringer knyttet til ytringsfrihet, likestilling, minoriteter og barn kunnskaper om de ulike journalistiske sjangrene, herunder komposisjon og struktur kunnskaper om pressehistorie kunnskaper om praktisk redaksjonelt arbeid kunnskaper om krisehåndtering og krisejournalistikk Ferdigheter Kandidaten kan fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer orientere seg i sin samtid fungere i en redaksjon arbeide som journalist i et internasjonalisert og flerkulturelt samfunn formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper presentere sitt stoff på ulike medieplattformer formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk. Generell kompetanse Kandidaten kan: reflektere kritisk over medienes og journalistikkens rolle i samfunnet ta ansvar for sin yrkesutøvelse og reflektere kritisk over denne analysere eget og andres journalistiske arbeid ut fra journalistikkens etiske rammeverk. Studiets innhold og oppbygging Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Oppbyggingen av studiet kan settes opp skjematisk på denne måten: Semester Innhold 1. semester JB1000 Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring 30 studiepoeng, obligatorisk emne 2. semester JB1100 Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring 30 studiepoeng, obligatorisk emne 3. semester JB2000 Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring 15 studiepoeng, obligatorisk emne 4. semester JB2100 Samfunnsfag og undersøkende journalistikk 15 studiepoeng, obligatorisk emne 5. semester Valgfrie emner eller utveksling 30 studiepoeng 6. semester JB3000 Globalisering og internasjonale emner for journalister 30 studiepoeng, obligatorisk emne JBPRAKSIS Praksisperiode (ca.10 uker) 15 studiepoeng, obligatorisk emne JB2900 Tverrfaglig fordypningsoppgave 15 studiepoeng, obligatorisk emne 3

5 Mulighet for utveksling hvis utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje. Pressehistorie samt krisehåndtering og krisejournalistikk er integrert i undervisningen på de ulike klassetrinnene. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i journalistisk arbeid i fire ulike medier (avis, nett, radio og TV). Også i andre semester skal de løse oppgaver i alle fire medier. Alle medier skal levere innhold til Journalen ( slik at denne publiseringsplattformen får en sentral plass i den praktiske undervisningen, uansett hvilket medium studentene jobber i. Fra tredje semester kan studentene spesialisere seg i et medium. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium. Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale til det globale/internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker er det ukentlige forelesninger i språk og i medier og samfunn de to første semestrene. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid. Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. Studenter fra andre skandinaviske land kan søke dispensasjon fra dette kravet. I kurs som undervises på engelsk, kan studentene bruke engelsk. Mappe Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen. Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa (se nedenfor om arbeidskrav). Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse, og de kan bruke utvalgte mappeoppgaver som grunnlag for en muntlig samtale, der også relevante emner fra pensum trekkes inn. Praksisstudier Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen. Under internpraksis i ulike medier (medierullering) i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser. 4

6 I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. (Les mer om emnet Redaksjonspraksis nedenfor.) Internasjonalisering Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudium i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i Medier og samfunn en gang i uka, og fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale / internasjonale. Sjette semester er et rent internasjonalt semester. Emnet Globalisering og internasjonale emner for journalister har fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på Norges forhold til internasjonale organisasjoner og organer, internasjonalt lovverk og asylpolitikk/menneskerettspolitikk. Studentutveksling og utenlandsopphold Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det imidlertid et krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje. Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Erasmus og Nordplus, og studentene kan også benytte seg av HiOAs generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider. Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. 1 side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter. Ett, eventuelt flere, av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar. Arbeidskrav Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister. De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett, radio, TV, eller som en flermedial oppgave. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Noen studentarbeider leveres for publisering i nettavisa Journalen, og etter publisering står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert. Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i 5

7 emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Omfanget på det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medium. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen (se nedenfor), eller de blir kunngjort elektronisk i emnets semesterplan. På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. Obligatorisk deltakelse Det er obligatorisk å delta i gjennomgangen av obligatoriske oppgaver som gjennomgås i gruppe. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe, fremgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Ved kriseøvelse kan deltagelse være obligatorisk. Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk 1. JB1000 Journalistisk teori og metode, del1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring 30 Skoleeksamen Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 2. JB1100 Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring 30 Produksjonsoppgave og hjemmeeksamen Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 3. JB2000 Journalistisk teori og metode, 15 Produksjonsoppgave Gradert skala med 6

8 del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring og hjemmeeksamen 3. JBPRAKSIS Redaksjonspraksis 15 Praksis, praksisrapport 4. JB2100 Samfunnskunnskap og 15 Medieproduksjon undersøkende journalistikk og hjemmeeksamen fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 4. JB2900 Tverrfaglig fordypningsoppgave 15 Fordypningsoppgave Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5. FOTO2100 Bildeteori 15 Hjemmeeksamen Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5. JBV3800 Climate Change Journalism 15 Mappevurdering Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5. JBV3200 Europa i endring 15 Mappevurdering Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5. JBV3100 Fortellende journalistikk 15 Semesteroppgave Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5. JBVXXX Kulturjournalistikk 15 Hjemmeeksamen Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5. JBVXXX Politisk journalistikk 15 Mappevurdering Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5. JBV3500 Sportsjournalistikk 15 Mappevurdering med justerende muntlig eksamen 6. JB3000 Globalisering og internasjonale emner for journalister 30 Mappevurdering med justerende muntlig eksamen Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen Ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må 7

9 både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen. Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde. Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Krav for å fortsette i studiet (Progresjonsregler): Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Pensum Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten. 8

10 Emneplaner Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring Emnekode og emnenavn JB1000 Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring Engelsk emnenavn News Journalism and Introduction to News Media 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i journalistikk Studiepoeng 30 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene og sjangrene i nyhetsjournalistikk og kunne presentere sine arbeider i flere medier. Studentene skal i første semester ha fokus på lokalsamfunnet. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om grunnleggende nyhetsjournalistikk og nyhetskriteriene medienes makt og samfunnsrolle, minoriteter og likestilling journalistikkens etiske rammeverk og utfordringer kildekritikk rettskriving og språk i nyhetsjournalistikken Ferdigheter Studenten har grunnleggende ferdigheter som nyhetsjournalist kan produsere innhold for radio, TV, nett og avis behersker korrekt og godt nyhetsspråk behersker grunnleggende fototeknikk Generell kompetanse Studenten kan reflektere over eget journalistisk arbeid og rolle kan analysere journalistisk arbeid ut fra et presseetisk perspektiv evner å vurdere kildemateriale på selvstendig grunnlag Arbeids- og undervisningsformer Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: 9

11 Produksjon for avis, nettavis, radio og TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal i løpet av semesteret gjennomføre åtte obligatoriske oppgaver som til sammen utgjør semesterets arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon. Oppgavene produseres i alle fire medier, og noen av oppgavene løses i gruppe, andre individuelt. De skriftlige arbeidene skal ha et omfang på 2-5 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Oppgavene godkjennes av faglærer underveis i semesteret, og minst sju av åtte arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang. Oppmøte på gjennomganger av oppgavene er obligatorisk. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 5. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Skoleeksamen på 4 timer. Det benyttes to sensorer, og for minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Artikler/bøker merket med * samles i et kompendium. 1. Journalistisk teori og metode, del 1 (tilsvarer 30 studiepoeng) Brurås, Svein (2010): Etikk for journalister. Bergen: Fagbokforlaget, kapittel 1 9 (300 sider). Dalen, Ove (2009): Effektiv nettskriving. Kapitlene 2, 3, 5, 7 og 8. Oslo: Cappelen Damm AS, kapittel 1 8 (66 sider). 10

12 Eide, Linda og Lars Nyre (2004): Radioradio, lyd i journalistikk. Oslo: Det Norske Samlaget, kapittel 2, 4 og 7 (78 sider). Evensen, Jon Petter og Anne Hege Simonsen (2010): Se! Lærebok i visuell journalistikk. Kristiansand: IJforlaget (151 sider). Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. (3. utgave). Oslo: Cappelen (211sider). Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Akademisk, kapitlene 1 12 (157 sider). Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen (2013): Journalistikk: En innføring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (300 sider). Harms Larsen, Peter (2203): De levende billeders dramaturgi. Bind 2: TV. Kapittelet TV Nyheter side København: Lindhardt og Ringhof (143 sider). Leirpoll, Jarle (2003): Video i praksis. (2. utg.) Eget forlag. (176 sider). NB: Kan lånes i tv-kjelleren under medieinnføringsukene. Mathisen, Birgit Røe (red) (2010): Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv? Kristiansand: IJ-forlaget, kapittel 2, 4 og 9 (96 sider). Oltedal, Audgunn (2012): Vesentlig og viktig? Om profesjonsverdiar i journalistkverdagen. Kristiansand: IJforlaget, kapittel 7, 8 og 9 (46 sider). Presseetiske dokumenter (ligger på *Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten, Redaktørplakaten (7 sider). Weisser, Agnethe (2013) Bare et bilde? Fotojournalistikk for skrivende journalister. Oslo: Cappelen Damm. (160 sider). I alt: 1891 sider. 1.2 Norsk språk og stil Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel. Bekkestua: NKI-forlaget, s (27 sider). Engebretsen, Martin (2005): Den forståelige nyhet (2. utgave). Kristiansand: IJ-forlaget (70 sider). *Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget, s og (41 sider). Roksvold, Thore og Julie Fabricius (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag, s (80 sider). Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme (2002): Mediespråk. Oslo: Det Norske Samlaget, s og (123 sider). *Vinje, Finn-Erik (2002): «Å forbedre sine språkvaner». I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug (33 sider). 11

13 I alt: 374 sider 1.3 Medier og samfunn *Eide, Elisabeth (2012): Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn. I: Kristin Skare Orgeret (red) Norske medier, s Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget (24 sider). *Eide, Elisabeth, Jan Grue og Tonje Vold (2014): Stort felt-liten dekning. Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne, kapittel 1 og 2. Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA (29 sider). *Eide, Martin (2008): Mot et institusjonelt perspektiv. I Medievitenskap- Medier, institusjoner og historie, s Bergen: Fagbokforlaget (14 sider). *Engelstad, Fredrik(2005): Hvordan forstår vi makt? I: Hva er makt? s Oslo: Universitetsforlaget (17 sider). *Johansen, Anders (2009): Innspill: Å skrive så folk flest forstår. Om valgprogrammene, og leserne som ikke finnes. Artikkel i Prosa 0409 (4 sider). *Kjos Fonn,Birgitte og Kristin Skare Orgeret og Anne Hege Simonsen: Marginlisering og normlisering i norske kvinneblader. I Kristin Skare Orgeret (red) Norske medier, s Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget (26 sider). *Krumsvik, Arne (2011): Hva fortjener mediestøtte nå? Mediestøtten feirer 40 år. I: Medienes privilegier - en innføring i mediepolitikk. Kapittel 1, s og kapittel 6, s Fredrikstad: IJ-forlaget (28 sider). *Mathisen, Thomas(2002): Litt mer om makt. I: Makt og medier. En innføring i mediesosiologi, s Oslo: Pax forlag (9 sider). *Ottosen, Rune, Lars Arve Røssland og Helge Østbye (2011): Norsk pressehistorie. Kapittel 10,s Oslo: Samlaget (25 sider). *Størksnes, Morten (2013): Forord. I Arne Klyve & Jon Severud: Ordbok for underklassen. Oslo: Spartacus forlag (7 sider). *Aalberg, Torhild (2012): Politisk kommunikasjon. I Kristin Skare Orgeret (red): Norske medier journalistikk, politikk, kultur. Kapittel 8, s Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget (27 sider). I alt 211 sider. Anbefalt litteratur, 1. semester 1. Journalistisk teori og metode, del 1 Kjendslie, Veslemøy (2008): Rett på sak! En lærebok i praktisk journalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, kapitlene 1 6 (106 s) Njaastad, Olav (2012): Nyhetsjournalistikk. Oslo: Gyldendal Akademisk (116 sider). 12

14 1.2 Norsk språk og stil Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget Aarønæs, Lars (2006): Pressespråket (5. utgave). Oslo: Komma.no 1.3 Medier og samfunn Eide, Elisabeth og Simonsen, Anne Hege (2007) «Mistenkelige utlendinger. Kristiansand: Høyskoleforlaget, Kapittel 5: De norske jødene og utenforsyndromet (19s) Eide, Martin (2009) «Mangfoldig mediemakt i fri dressur. Følelser og fornuft». I: Innvandrere i norske medier - Medieskapt Islamfrykt og usynlig hverdagsliv. IMDI Årsrapport 2009 (4 s) Eide, Martin(2004) «Det journalistiske mistaket». I: Hodet på blokken. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (s.23) Eide, Martin (2004) «Det kritiske utgangspunktet. Om å ha hodet med seg». I: Hodet på blokken. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s (23 s.) Hansen, Lone (2009): -Do widzenia. På gjensyn. Det nye Europa på besøk. I: Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen (red) Dekke verden. Lærebok i utenriksjournalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, s (14 sider). Krumsvik, Arne (2011) Medienes privilegier - en innføring i mediepolitikk. Fredrikstad: IJ-forlaget. * Kapittel 6. Etterord: Gamle vaner vond å vende? S ( 5 s) Ottosen, Rune (2010) «Krigsjournalistikk i en global medieverden». I: Norsk Presses historie, bind 4 s Oslo: Universitetsforlaget (10 s) Rasmussen, Terje (2004): Samfunnsrollen som selvbeskrivelse. I: Mektig og aktverdig Betraktninger om journalistikkens legitimitet. Kristiansand, IJ-forlaget, s (19 sider). Amila Vuckic (2011) «Jeg skulle vært død». I: Mahmona Khan og Nazneen Khan-Østrem(red) Utilslørt. Muslimske Råtekster. Oslo: Aschehoug Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring Emnekode og emnenavn JB1100 Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring Engelsk emnenavn News Journalism and Introduction to News Media 2 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i journalistikk Studiepoeng 30 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de tilegnet seg i første semester, og skal beherske arbeidsmåtene i flere av journalistikkens sjangre. Studentene skal i andre semester ha fokus på storsamfunnet. 13

15 Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om journalistikk innen rett og krim, økonomi og arbeidsliv, sosial- og helsepolitikk offentlighetsloven og om innsyn i offentlige journaler ulike journalistiske sjangre og krav til journalistspråket ytringsfriheten i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter Studenten behersker nyhetsreportasjen som sjanger evner å analysere og selv produsere kommentarjournalistikk har videreutviklet sine journalistspråklige ferdigheter kan lage en flermedial produksjon Generell kompetanse Studenten kan: jobbe i team med utvikling av både mindre og større journalistiske produkter (intern praksis, presserigg) vurdere eget og andres journalistiske arbeid ut fra kildekritiske og presseetiske prinsipper presentasjon av journalistikk på ulike medieplattformer Arbeids- og undervisningsformer Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Produksjon for avis, nettavis, radio og TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal i løpet av semesteret gjennomføre åtte obligatoriske oppgaver som til sammen utgjør semesterets arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon. Oppgavene produseres i alle fire medier, og noen av oppgavene løses i gruppe, andre individuelt. De skriftlige arbeidene skal ha et omfang på 2-5 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Oppgavene godkjennes av faglærer underveis i semesteret, og minst sju av åtte arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang. Oppmøte på gjennomganger av oppgavene er obligatorisk. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som 14

16 er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 5. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Et av arbeidskravene studenten har gjennomført i løpet av semesteret og en tre-dagers hjemmeeksamen. Hjemmeeksamenen vil være en individuell teoretisk/analytisk oppgave knyttet til arbeidskravet. Den teoretiske/analytiske (skriftlige) delen av eksamensbesvarelsen kan ha et omfang på inntil 10 sider. Eksamensbesvarelsen vurderes samlet. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer, og for minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Artikler/bøker merket med * samles i et kompendium. 2. Journalistisk teori og metode, del 2 (30 sp) Allern, Sigurd (1997): Når kildene byr opp til dans. Et søkelys på profesjonelle kildeorganisasjoners mediestrategier og nyhetsinnflytelse. Oslo: Pax, følgende utdrag s.40 84, , (135 s). Frey, Elsebeth (2007): Ideal og realitet. En analyse av nyhetsreportasjen i tre norske aviser, kapitlene 1,2,4 8. Oslo: HiO-hovedfagsrapport 2007 nr. 4 (97 s). Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Gyldendal Akademisk, kapitlene (50 s). Jensen, Arne og Finn Sjue (red.) (2012): Innsyn. Slik kikker du byråkrater og politikere i kortene. IJforlaget, Kristiansand (303 s) Kolsrud, Kjetil (2002): Dørene lukkes. Om offentlighet i domstolene. Oslo: Cappelen akademisk forlag, kapitlene. 2, 3., s , (78 s). Njaastad, Olav (2010): Tvreportasjen Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (163 s). *Ottosen, Rune (2008): «Mediene og justismord». I Anders Bratholm og Ståle Eskeland (red): Justismord og rettssikkerhet, s Oslo: Universitetssforlaget. (23 s). *Slettan, Svein og Øie, Toril M (1997): Forbrytelse og straff: Lærebok i strafferett. Oslo: Tano Aschehoug. (72 s). 15

17 * Uglevik, Thomas (2011): Fengslets maktfaktorer. I Fangenes friheter, makt og motstand i et norsk fengsel. Oslo: Universitetsforlaget (56 s). I alt: 977 sider 2.2 Norsk språk og stil Forr, Gudleiv (2004): «Språk og makt i politikken». Språknytt nr. 3 4/2004, s URL: [Lesedato: ] (4 sider). Lippe, Berit von der (2004): «Synlig og usynlig kjønnsretorikk. Streiftog inn i medielandskapet.» Språknytt nr. 3 4/2004, s URL: [Lesedato: ] (4 sider). Nordenson, Magdalena (2008) Opinionsjournalistik. Att skriva ledare, kolumner och recensioner. Lund: Studentlitteratur (240 sider). Roksvold, Thore og Julie Fabricius (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag. S og (45 sider). Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme (2002): Mediespråk. Oslo: Det Norske Samlaget, s (26 sider). I alt: 319 sider 2.3 Medier og samfunn *Brochmann,Grete: Innvandring og det flerkulturelle Norge(2010). Det norske samfunn. Ivar Frønes og Lise Kjølsrød. Gyldendal.6 utg.(18 s) * Eide, Bernt og Ellen Aanesen (2008): Ta barna. I Nasjonens barn. Oslo: Conflux forlag (44 s). * Hammer, Anders Sømme : Seks år på jobb i Afghanistan.I Den lengste krigen.mediedekning av krigen i Afghanistan av Elisabeth Eide og Rune Ottosen (red.) Abstrakt forlag AS 2013 (12.s) Høstmælingen, Njål (2010): Hva er menneskerettigheter? Oslo: Universitetsforlaget (122 s). *Oltedal,Audgunn og Andreas Ytterstad: Journalistrollen og etikk. Om spenninger i forståelsen av journalistrollen. I Norske medier- journlistikk, politikk og kultur. Gyldendal Damm Høyskoleforlaget 2012(27 s) * Sejersted, Francis (1999): Hvorfor ytringsfrihet? I Ytringsfrihetskommisjonen: Ytringsfrihed bør finde Sted. kapittel 2. NOU 1999:27 (24 s). *Smith, Lucy(2012):: FNs konvensjon om barnets rettigheter. Barnekonvensjonen.Barns rettigheter i Norge 2.utgave Njål Høstmælingen,Elin Saga Kjørholt, Kirsten Sandberg. Universitetsforlaget ( 13 sider). *Sjue,Finn: Lund-rapporten-den endelige sannhet?(2008): Overvåket Ronald Bye, Finn Sjue Gyldendal(11 s) 16

18 I alt: 271 sider Anbefalt litteratur, 2. semester 2. Journalistisk teori og metode, del 2 Hafstad, Anne (2006) På helsa løs. Når pressen tar pulsen på Helse-Norge. Fredrikstad: IJ-forlaget Lester, Paul (1991): Photojournalism. An ethical approach. URL: Lie, Einar (2012): Norsk økonomisk politikk etter1905. Oslo: Universitetsforlaget. (Særlig de tre siste kapitlene). Lindahl, Ina (2009) Massemedienes kildevern. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS (169 s.) Røssland, Lars Arve: Kriminelt. Kriminaljournalistikk: Norske populærmedier. Universitetsforlaget, Norsk språk og stil Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget Aarønæs, Lars (2006): Pressespråket (5. utgave). Oslo: Komma.no 2.3 Medier og samfunn Kuhle, Kjetil (2002): Velferdstatens idegrunnlag i perspektiv. I Aksel Hetland m.fl. (red): Den norske velferdstaten. Oslo: Gyldendal norsk forlag s Lov om redaksjonell fridom i media. Kultur- og kirkedepartementet. URL: * Utdrag av : St.prp. nr. 24 ( ): Om samtykke til ratifikasjon av vedtektene av 17. juli 1998 for Den internasjonale straffedomstol («Roma-vedtektene»). URL: NB: Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten. (Sist endret ) 17

19 Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring Emnekode og emnenavn JB2000 Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring Engelsk emnenavn News Journalism and Introduction to News Media 3 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i journalistikk Studiepoeng 15 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de opparbeidet seg i innføringen i featurejournalistikk i andre semester. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om fortellerteknikk og ulike fortellermodeller sjangerlære, featurespråkets kjennetegn og andre ulike featurevirkemidler Ferdigheter Studenten behersker metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett. har et kreativt språk kan observere og skildre kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske sider ved featurejournalistikken. Generell kompetanse Studenten kan formidle stoff gjennom feature, reportasje og portrett reflektere over hvilke faglige virkemidler som egner seg for formidling av ulikt stoff reflektere over egen rolle og ståsted, spesielt knyttet til observasjon, iscenesettelse og rekonstruksjon Arbeids- og undervisningsformer Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: 18

20 Produksjon for avis, nettavis, radio eller TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Det er fire individuelle, obligatoriske oppgaver knyttet til emnet. Formålet med oppgavene er at studentene skal oppøve evnen til å praktisere teorien i emnet. Studentene skal løse de fleste produksjonsoppgaver i det mediet de har valgt å spesialisere seg i. I tilknytning til produksjonsoppgavene «reportasje» og «portrett» skal det følge et teoretisk/analytisk notat, som skal ha et omfang på 5-8 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon, og det gis inntil to forsøk på å få oppgaven godkjent. Alle fire oppgaver må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 5. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamen består av to deler, der del 1 er en av de to siste, store produksjonsoppgavene studenten har gjennomført i løpet av semesteret og del to en tre-dagers hjemmeeksamen. Hjemmeeksamenen vil være en individuell teoretisk/analytisk oppgave knyttet til produksjonsoppgaven. Den teoretiske/analytiske (skriftlige) delen av eksamensbesvarelsen kan ha et omfang på inntil 10 sider. Hvilken produksjonsoppgave som skal leveres inn som eksamensarbeid, gjøres kjent på dato publisert i semesterplanen. Eksamensbesvarelsen vurderes samlet. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer, og for minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering på s. 6. Kandidater som ikke består eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Pensumlitteratur for avis (totalt 978 sider) Bech-Karlsen, Jo: Reportasjen. 2. utgave, Universitetsforlaget. Oslo kapittel 3-15, side , totalt 217 sider. Lamark, Hege: Portrettintervju som metode og sjanger. IJ-forlaget. 2. utgave (2012), 122 s. Lorentzen, Ludvig: Petiten. IJ-forlaget. Fredrikstad 1995, 117 s. Roksvold, Thore: Avissjangrer over tid. IJ-forlaget, Fredrikstad 1997 s , 96 s. (Boka er utsolgt fra forlaget, men finnes i digital utgave på nasjonalbibliotekets nettsider: Steensen, Steen: Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk. IJ-forlaget, 2009, 276 sider. I kompendium, totalt 150 sider: Steensen, Steen: The featurisation of journalism, Nordicom Review, 32(2), 2011, 13 sider 19

21 Roksvold, Thore og Julie Fabricius: Anvendt retorik, s , 9 sider. Grunwald, Ebbe: Journalistik og sprog i flermediale miljøer, i Petersen og rasmussen (red) På tværs av mediene, Århus: Ajour/UPDATE, side , 32 sider. Carey, John: Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage, side xxix-xxxviii, 10 sider. Wolf, Tom: The New Journalism, Introduction, side 15-51, 37 sider. Mark Kramer: "Føles dine fødder også våde? Introduktion til fortællende journalistikk", i Ole Schønningsen og Mark Kramer (red) Virkelighedens fortællere - ny amerikansk journalistikk, side 11-20, 10 sider. Boynton, Robert S.: The New New Journalism, Introduction side xi-xxxii, 22 sider. Bech-Karlsen, Jo: Åpen eller skjult. Råd og uråd om fortellende journalistikk, side , 17 sider. Anbefalt litteratur: Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd i fortellende journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget. Borge, Torunn (red.) (1999): Yrke, reporter: fra Isabelle Eberhardt til Wera Sæther. Oslo: Oktober forlag. Dalviken, Linda (2005): Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget. Geelmuyden, Nils Chr. (2004) : Stikk i strid: Portretter, Oslo: Hegnar Media. Hvid, Mikkel (2002): Fascinerende fortælling. Den journalistiske feature. Århus: Center for Journalistikk og Efteruddannelse. Nore, Aslak (2007): Den nye nye vinen. New New Journalism og litterær sakprosa i Norge, Prosa nr. 1. URL: Roksvold, Thore (red): Avis-portrett før og nå. IJ-forlaget, Fredrikstad 1994, s og , 62 s. Sønnichsen, Ole og Mark Kramer (2002): Virkelighedens fortællere. Ny amerikansk journalistik. Århus: Forlaget AJOUR Wiedswang, Kjetil (red.) (1998): Angst og bæven. Gonzo på norsk. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk Pensumlitteratur for nett (totalt ca 1000 sider) Bech-Karlsen, Jo: Reportasjen. 2. utgave, Universitetsforlaget. Oslo kapittel 3-15, side , totalt 217 sider. Lamark, Hege: Portrettintervju som metode og sjanger. IJ-forlaget. Fredrikstad 2. utgave (2012), 122 s Lorentzen, Ludvig: Petiten. IJ-forlaget. Fredrikstad 1995, 117 s. Roksvold, Thore: Avissjangrer over tid. IJ-forlaget, Fredrikstad 1997 s , 96 s. (Boka er utsolgt fra forlaget, men finnes i digital utgave på nasjonalbibliotekets nettsider: McAdams, Mindy: Learn to use Soundslides, blogpost, publisert 2. mars 2009, url: McAdams, Mindy: Tell a good story with images and sound, blogpost, publisert 18. Mars 2009, url: Steensen, Steen: Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk. IJ-forlaget, 2009, 276 sider. I kompendium, totalt 169 sider: Steensen, Steen: The featurisation of journalism, Nordicom Review, 32(2), 2011, 13 sider. Grunwald, Ebbe: "Journalistik og sprog i flermediale miljøer", i Petersen og Rasmussen (red) På tværs af medierne, Århus: Ajour/UPDATE, 2007, side , 32 sider. Roksvold, Thore og Julie Fabricius: Anvendt retorik, s , 9 sider. Steensen, Steen: "Provokasjon og opplevelse: To strategier for produksjon av featurejournalistikk på nett", i Ottosen og Krumsvik (red) Journalistikk i en digital hverdag, side , 12 sider. Steensen, Steen: Digital featurejournalistikk. En studie av hvordan nettavisenes diskursive praksis påvirker featurejournalistikken som sjanger, Rhetorica Scandinavica, nr. 49/50, side , 2009, 17 sider Wolf, Tom: The New Journalism, Introduction, side 15-51, 37 sider. 20

22 Mark Kramer: "Føles dine fødder også våde? Introduktion til fortællende journalistikk", i Ole Schønningsen og Mark Kramer (red) Virkelighedens fortællere - ny amerikansk journalistikk, side 11-20, 10 sider. Boynton, Robert S.: The New New Journalism, Introduction side xi-xxxii, 22 sider. Bech-Karlsen, Jo: Åpen eller skjult. Råd og uråd om fortellende journalistikk, side , 17 sider. Anbefalt litteratur: Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd i fortellende journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget Borge, Torunn (red.) (1999): Yrke, reporter: fra Isabelle Eberhardt til Wera Sæther. Oslo: Oktober forlag Carey, John: Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage, side xxix-xxxviii, 10 sider. Dalviken, Linda (2005): Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget Engebretsen, Martin: Digitale diskurser. Nettavisen som kommunuikativ flerbruksarena, side 69-91, 23 sider. Evensen, Jon Petter og Simonsen, Anne-Hege: Se! Lærebok i visuell journalistikk, Kristiansand: IJ-forlaget, 2010, side 61-93, 32 sider. Frey, Elsebeth og Simonsen, Anne Hege: Konvergens i klasserommet. En studie av flermedial nyhetsproduksjon blant journaliststudenter, Norsk Medietidsskrift, nr. 3/2010, 29 sider. Geelmuyden, Nils Chr. (2004) : Stikk i strid: Portretter, Oslo: Hegnar Media. Hvid, Mikkel (2002): Fascinerende fortælling. Den journalistiske feature. Århus: Center for Journalistikk og Efteruddannelse. Pensumlitteratur for radio, totalt 873 sider Bech-Karlsen, Jo: Reportasjen. 2. utgave, Universitetsforlaget. Oslo kapittel 3-9, side , totalt 142 sider Eide, Linda og Lars Nyre: Radioradio. Lyd i radiojournalistikk. Samlaget. Oslo 2004, s sider Hedemann, Berit: Hør og se. IJ-forlaget. Kristiansand s.lamark, Hege: Portrettintervju som metode og sjanger. IJ-forlaget. Fredrikstad 1995, 122 s. Lorentzen, Ludvig: Petiten. IJ-forlaget. Fredrikstad 1995, 117 s. Steensen, Steen: Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk. IJ-forlaget, 2009, ca 276 sider. I kompendium, totalt 150 sider: Steensen, Steen: The featurisation of journalism, Nordicom Review, 32(2), 2011, 13 sider Roksvold, Thore og Julie Fabricius: Anvendt retorik, s , 9 sider. Grunwald, Ebbe: Journalistik og sprog i flermediale miljøer, i Petersen og rasmussen (red) På tværs av mediene, Århus: Ajour/UPDATE, side , 32 sider. Carey, John: Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage, side xxix-xxxviii, 10 sider. Wolf, Tom: The New Journalism, Introduction, side 15-51, 37 sider. Mark Kramer: "Føles dine fødder også våde? Introduktion til fortællende journalistikk", i Ole Schønningsen og Mark Kramer (red) Virkelighedens fortællere - ny amerikansk journalistikk, side 11-20, 10 sider. Boynton, Robert S.: The New New Journalism, Introduction side xi-xxxii, 22 sider. Bech-Karlsen, Jo: Åpen eller skjult. Råd og uråd om fortellende journalistikk, side , 17 sider. Anbefalt litteratur: Crisell, Andrew: Understanding Radio. Routledge, London 1994 Myklebust, Lars-Helge: Radioens Rolls-Royce. Radiodokumentarens historie I Norge, NRK 2009 Chantler, Paul og Peter Stewart: Basic Radio Journalism. Focal Press, Amsterdam, 2003 Handgaard, Brynjulf (2008) Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Dalviken, Linda (2005): Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget 21

23 Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd i fortellende journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget Pensumlitteratur for TV: Jacobsen, Finn: Videologi Håndbok i video- og filmproduksjon. Ny utgave Amalie Forlag 277 s Lamark, Hege: Portrettintervju som metode og sjanger IJ-forlaget, 2. Utgave (2012). 122 s. Larsen, Peter Harms: De levende billeders dramaturgi 2 TV, DR s Lorentzen, Ludvig: Petiten IJ-forlaget 1995, 117 s. Steensen, Steen: Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk. IJ-forlaget, 2009, 276 sider I kompendium, totalt 60 sider: Carey, John: Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage, 10 sider. Wolf, Tom: The New Journalism, Introduction, side 15-51, 37 sider Steensen, Steen: The featurisation of journalism, Nordicom Review, 32(2), 2011, 13 s. Totalt 1078 sider Anbefalt litteratur: Artis, Anthony Q. The Shut up and Shoot Documentary guide Focal press 2008 Bech-Karlsen, Jo: Reportasjen. 2. utgave, Universitetsforlaget. Oslo 2002 Bech-Karlsen, Jo Åpen eller skjult Råd og uråd om fortellende journnalistikk, Oslo Universitetsforlaget 2007 Dalviken, Linda : Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget 2005 Fredriksen, Kristian: "Alene med et kamera - videojournalisten virkelighet" CFJE 2004 Geelmuyden, Nils Chr. (2004) : Stikk i strid: Portretter, Oslo: Hegnar Media Helskog, Gerhard: Innvandrenes supermakt hva Norge kan lære av USAs suksess. Kagge 2008 Hvid, Mikkel: Fascinerende fortælling - Den journalistiske feature Ajour 2002 Njaastad Olav: Tv-reportasjen Gyldendal Akademisk 2010 Nore, Aslak (2007): Den nye nye vinen. New New Journalism og litterær sakprosa i Norge, Prosa nr. 1. URL: Sønnichsen, Ole og Mark Kramer (2002): Virkelighedens fortællere. Ny amerikansk journalistik. Århus: Forlaget AJOUR Toreg, Jan: Klipperen Abstrakt Forlag AS 2011 Wiedswang, Kjetil (red.) (1998): Angst og bæven. Gonzo på norsk. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk Redaksjonspraksis Emnekode og emnenavn JBPRAKSIS Redaksjonspraksis Engelsk emnenavn Internship Period Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i journalistikk Studiepoeng 15 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår for å få tildelt praksisplass. 22