Kommunalt kvalitetssystem for grunnskolen

Transkript

1 1 Kommunalt kvalitetssystem for grunnskolen Utgangspunkt for arbeidet Politisk vedtatte mål/planer for videreutvikling av kvalitet i barnehagen og grunnskolen Statlig vedtatte mål/planer/føringer fra statlig hold vedr. barnehage og skole (Departement/Stortinget/Fylkesmannen) Lokale politiske mål, bl.a. Kommuneplanen, Økonomiplanen og Årsbudsjettet. Skolens egne mål. Vedtatte økonomiske rammer. Ev. annet. Pedagogisk plattform og Handlingsplan Det er vedtatt Pedagogisk plattform for grunnskolen, jfr. sak 0035/03 i Hovedutvalget for omsorg, kultur og oppvekst. Satsingsområder Basert på de politiske prioriterte hovedområdene, ble det alt fra 2004 vedtatt å sette fokus på gjennomgående områder i barnehage og skole, jfr. sak 032/04 i Hovedkomiteen for oppvekst og kultur: Lesing og språk Matematikk/regning Sosial kompetanse, læringsmiljø, arbeid mot mobbing, vold og rasisme. I Handlingsplan for grunnskolen for , sak 35/05 i Hovedkomiteen for oppvekst og kultur, er hovedmålet: Skolens drift skal gjenspeile Kunnskapløftes intensjoner og bestemmelser Tiltak: o Systematisk arbeid med de ulike sider ved Kunnskapsløftet for å sikre felles forståelse og konsekvenser for praksis. o Skolebasert vurdering er sentralt. Hovedmålet fremover blir at resultatene forbedres på alle områder mht læringsresultater. Videre skal skolene arbeide med områder som er definert i Strategiske planer og Kunnskapsløftet og kvalitetssikring av arbeidet, jmf. Opplæringsloven 13-10

2 2 Opplæringsloven 1-2 femte ledd Formålet med opplæringa Opplæringa skal tilpassast evnene og førestnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarlig system for vurdering av om krava i Opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarlig system for å følgje opp resultata fra desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Forskrifter til Opplæringsloven 2-1 Verksemd basert vurdering Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Den enkelte skolen/lærebedrifta skal ha eit system som sikrar at opplæringa blir planlagd, gjennomført og vurdert i samarbeid med eleven/lærlingen / lærekandidaten. Elevane/lærlingane/lærekandidatane skal få ei innføring som gir grunnlag for å kunne delta aktivt i arbeidet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengst for å vurdere tilstanden innanfor opplæringa. Læringsplakaten Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser/kriterier som kjennetegner en god skole.

3 3 I følge Læringsplakaten skal skolen: 1. Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tnking. 4. Stimulere elevene i deres i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljø fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. Læringsplakaten skal fylle flere funksjoner. Den skal være et forpliktende grunnlag for lærestedenes arbeid med opplæringen. Den skal være et utgangspunkt for analyse og videreutvikling av skoler som lærende organisasjoner. Slik kan den være et godt grunnlag for arbeidet med skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling både for skoleeier, skoleledelse og lærere. Læringsplakatens grunnleggende forpliktelser vil være et godt utgangspunkt for vurdering av kvaliteten på grunnopplæringen og for eventuelle nasjonale utviklingstiltak. Operasjonalisering av Læringsplakaten Læringsplakaten er forpliktende og et godt grunnlag for analyse og videreutvikling av skoler som lærende organisasjoner (redskaper og arenaer). Hovedområder for vurdering Med utgangspunkt i tilgjengelige verktøy og Kultur for læring og Læringsplakaten tenker en seg følgende data pr skole og for kommunen samlet: Bakgrunnsdata Antall årsverk spesifisert på ledelse pedagogisk personalet annet personale for skole - sfo. Antall barn fordelt på alder/klasse/gruppe i skole, sfo Strukturkvalitet Gjennomsnittskostnader pr. elev, hentet fra kommuneregnskapet, brutto driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskolen, lokaler og skyss.

4 4 Gjennomsnittskostnad pr elev kan variere mye, bl.a. pga: Mange elever med tilleggsressurser Mange elever fra språklige minoriteter Ulik utnyttelse av personalressursene Høyt/lavt elevtall i klassene/gruppene Ulikt lønnsnivå blant lærerne Variasjon i de bygningsmessige kostnadene Årstimer er antall undervisningstimer gitt av lærere ved en skole i løpet av ett skoleår. Spesialundervisning: Elever/barn med rett til særskilte opplæringsbehov har rett til spesialundervisning i følge Opplæringsloven 5-3. Spesialundervisning krever enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning skal det utarbeides individuell opplæringsplan, jfr. Opplæringsloven 5-5. Særskilt norskopplæring for språklige minoriteter er enten tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk for elever fra språklige minoriteter (norsk 2) som er et eget fag i lærerplanverket eller en kombinasjon av disse. Norsk 2 krever enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring er opplæring til elever fra språklige minoriteter. Delingstimer er lærertimer til opplæring utover det som er nødvendig for å undervise det vedtatte minstetimetall som gjelder for skolen og som ikke gjelder spesialundervisning etter enkeltvedtak. Resultatkvalitet Karakterstatistikk for karakterer 10. klassetrinn hentes fra Ekstens (skoleadministrativt system) og er for avslutning av skoleåret. I offentliggjøringen av karakterstatistikk offentliggjøres gjennomsnittlige karakterer når antall elever i et fag er 10 eller flere. Aktuelle fag for publisering av karakterer for avgangselever (10. årstrinn): Alle eksamenskarakterer Standpunktkarakterer i skriftlig og muntlig norsk (førstespråk, andrespråk), skriftlig matematikk og engelsk samt naturfag. Prosesskvalitet Kartlegging av leseferdigheter på 2., 5. og 9. trinn. Dette gir den enkelte skole mulighet til å følge utviklingen til en avgrenset gruppe elever. Kartleggingsprøvene skal være til hjelp for den enkelte skole i arbeidet med tilrettelegging for god lesekompetanse. Hensikten med kartleggingsprøvene er å skille ut de elevene som trenger spesiell oppfølging. Læringssenterets kartleggingsmateriell benyttes. Begrepet kritisk grense er knyttet til den gruppe elever som i standardiseringen ev leseprøvene hadde de % svakeste resultatene på en eller flere av delprøvene.

5 5 Kartleggingsprøver i matematikk på 3. og 9. trinn. Hensikten er den samme som for kartleggingsprøvene i leseferdigheter, se ovenfor. Publisering av kartleggingsprøvene vil bli gjort når antall elever er 10 eller flere. Dette er i tråd med UFD s utredning, oktober 2003, Vurdering av elevers personvern i tilknytning til skoleporten.no. Tall med (+) viser positiv utvikling i lese- eller matematikkferdigheter. Tall med (-) viser negativ utvikling. Kartleggingsprøvene presenteres på skolenivå og kommunenivå. Brukerundersøkelse (Foreldreundersøkelsen) ble gjennomført våren 2004 og er et viktig redskap for utvikling av kvalitet i Ringerikskolen og Ringeriksbarnehagen. Resultatene fra brukerundersøkelsen presenteres på skolenivå på følgende områder: Mobbing Opplæringen Læringsmiljø Skoleanlegg Fra høsten 2005 er brukerundersøkelser for foreldre en del av Elevundersøkelsen. Dette brukes i grunnskolen istedenfor kommunens opplegg. Elevundersøkelsen gjennomføres på 7. og 10. trinn som en nasjonal kartlegging og offentliggjøres på Dette er et nyttig redskap for skolene i deres arbeid med mobbing, trivsel, motivasjon, elevenes medvirkning og medbestemmelse. Nasjonale prøver utarbeides sentralt og gjennomføres på 5. og 8. trinn. Prøvene offentliggjøres på skoleporten.no. Prøvene vil bli et godt redskap i utviklingen på den enkelte skole, i kommunen og nasjonalt. Medarbeiderundersøkelsen ligger på og brukes utarbeides sentralt og kan benyttes på alle skoler. Kort oppsummert handler det om at slik gjør vi det hos oss. Kvalitetsarbeid i grunnskolen i Ringerike kommune Læring/utvikling: Systematisk arbeid dokumentasjon, jfr. bl.a. Læringsplakaten og Opplæringsloven 13-5 Rektor må ha en dokumentasjon og strategi for oppfølging av den enkelte elev og gruppas / trinnet som er lærers ansvar i det daglige. Likeledes må leder ha et verktøy for at det foreligger skriftlig dokumentasjon omkring enkeltresultater og utvikling, eks.v. resultater fra karetleggingsmateriell, individuelle planer, mappemetodikk, elevsamtaler. Det må også foreligge et system for samarbeid med foreldrene omkring gruppas/klassens

6 6 utvikling og den enkelte elevs utvikling som grunnlag for tema på foreldremøter og foreldrekonferanser. Gruppas/klassens utvikling må være hovedtema i medarbeidersamtaler mellom rektor og medarbeiderne. Tilsvarende må skolens utvikling være hovedtema i medarbeidersamtale mellom re-leder og rektor / rådmannen og re-leder. På nettstedet vil du kunne finne verktøy og hjelpemidler i arbeidet. Årshjul Innen 31. januar Årsmelding leveres fra skolene, eks.v.: Skolens vurdering av resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver, Elevinspektørene, brukerundersøkelser, bruk av TRAS og ev. annet. Strategi for oppfølging av resultater: konkret hva blir viktig å prioritere videre. Vurdering av arbeidet med dokumentasjon av resultater og oppfølging i forhold til tilpasset opplæring. Vurdering av samarbeidet skole hjem lokalmiljø. Skolen som lærende organisasjon. Kartleggingsprøvene i lesing for 5. og 9. trinn registreres i IKT-systemet. Februar Kartleggingsprøver i lesing (LS-prøven) for 2. trinn, del 1 gjennomføres. Mars Samling for alle RE-ledere, styrere og rektorer for) klargjøring av føringer og vurderingsområder for neste skoleår: Sentrale føringer skal politisk behandles og fortrinnsvis gjelde for flere år. For 2006 synes følgende å være aktuelt å : > Sikre systemer i den enkelte skole for analyse av resultater som grunnlag for prioriteringer og tiltak både for enkeltelever, klasser, skolen og kommunen. > Ta i bruk og utvikle metoder for dokumentasjon og oppfølging av elever, klasser og skoler hvor også foreldre er involvert og ansvarliggjort. > Videreføre lesing, matematikk og sosial kompetanse i barnehagene og skolene. > Annet knyttet til Kunnskapsløftet. > Kompetansetiltak i hht plan. Innen 1. mai Gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn, obligatorisk. Gjennomføre Elevunderssokelsen for andre trinn, frivillig. Gjennomføre Foreldreundersøkelsen, obligatorisk. Gjennomføre Medarbeiderundersøkelsen, obligatorisk. Alle undersøkelsene kan gjennomføres elektronisk og finnes på nettstedet:

7 7 Innen 1. mai Årlig tiltaksplan m/beskrivelse av kommunenivåets tiltak sendes skolene. Mai Kartleggingsprøver i lesing (LS-prøven) for 2. trinn, del 2 gjennomføres. Våren Alle skoler får besøk i løpet av en 2 3 års periode. Dialogmøte. Skolebesøket vil ha fokus på utviklings- og vurderingsområder relatert til handlings-, tiltaks- og vurderingsplanen. Fokus rettes mot elevenes læringsmiljø, læringsresultater, kartlegginger og analyse av disse, tiltak og effekt av tiltak prosesskvalitet. Redskaper og arenaer for å sikre slik gjør vi det hos oss, Lærende organisasjon. Deltakelse bestemmes av rektor og kan være ledelsen, foreldre, elever, medarbeidere. Det sendes en rapport fra besøket til alle parter med kopi til rådmannen. Det utarbeides et sammendrag som behandles politisk. Disse gir igjen grunnlag for rådmannens prioriteringer. Innen 1. juli Kartleggingsprøvene for 2. trinn registreres i IKT-systemet. Innen 1. september Innsending til kommunenivå: Kortversjon av årsplan/handlingsplan med tiltak for skoleåret med vekt på utviklingsområder knyttet til Kunnskapsløftet/Læringsplakaten med plan for vurdering. I løpet av september Kartleggingsprøver i matematikk for 3. trinn, M2, gjennomføres. Kartleggingsprøver i matematikk for 9. trinn, M8, gjennomføres. I løpet av høsten (fra høsten 2007.) Nasjonale prøver i regning på 5. trinn. Nasjonale prøver i regning på 8. trinn. Nasjonale prøver i lesing på norsk på 5. trinn. Nasjonale prøver i lesing på norsk på 8. trinn. Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn. Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn. Innen 1. oktober Skriftlig tilbakemelding til alle skoler på handlingsplanen. Innen 1. november Kartleggingsprøver (M2 og M8) i matematikk for 3. og 9. trinn registreres i IKT-systemet.

8 8 I løpet av november Kartleggingsprøver i lesing (LS-prøver) for 5. trinn og 9. trinn gjennomføres. Dokumentasjon av resultater For å lette vurderings- og analysearbeidet og dermed utnytte resultatene, samles og systematiseres disse pr. skole og for kommunen samlet. Den enkelte skoles resultater samt KOSTRA-tall samles og legges på ClassFronter. Resultatene blir dermed tilgjengelig for alle ansatte på skolen, men ikke for alle andre. Oppsummering på kommunenivå legges på kommunens hjemmeside for skoler. Disse resultatene blir dermed tilgjengelig for alle. Gjennom denne systematiseringen, vil utviklingen bedre komme til syne, i tillegg til at en bedre ser ev. sammenhenger.

9 9 ÅRSRAPPORT 200 for.. skole Innhold: 1. Oppbygging og organisering av ledelse som redskap for læring, utvikling og kvalitetssikring, den lærende organisasjon 2. Elevenes læringsmiljø elevinspektørene og ev. andre undersøkelser 3. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver 4. Karakterer ved skoleårets slutt i 10.klasse 5. Brukerundersøkelser 6. Samarbeid skole hjem 7. Personalet ved skolen medarbeiderundersøkelse 8. Skolens utviklings- og vurderingsarbeid m/fokusområde(r) 9. Andre kommentarer 10. Behandling av årsmeldingen Innledning Skolen leverer sin årsrapport til rådmannen ved å levere denne malen utfylt. Aktuelle planer, rapporter med mer kan ev. legges ved. Årsrapporten er rektors melding om driften ved egen skole og som gir rådmannen innsikt i hvordan ressursene utnyttes for å oppnå resultater. Den skal legges fram til orientering for de gruppene som er nevnt under punkt 10 slik at disse kan komme med ev. kommentarer. Årsrapporten skal sendes inn via e-post. Frist for levering av årsmeldingen er 31. januar.

10 10 1. Oppbygging og organisering av ledelse den lærende organisasjon Beskriv kort hvilke arenaer skolen har for å sikre kvaliteten i skolen. Dersom skolen har funksjonsbeskrivelser som ikke er standard for kommunen, legges disse ved. Beskriv kort hvordan de ulike arenaene brukes (hvem hva hvordan når) for å utvikle en lærende organisasjon, dvs skape kultur for å lære av hverandre. 2.Elevenes læringsmiljø Elevundersøkelsen ev. andre trivselsundersøkelser, elevenes medvirkning. Kryss av/ fyll ut. Ja/nei Planer som sikrer godt læringsmiljø er utarbeidet Elevinspektørene er gjennomført på følgende årstrinn Trivselsundersøkleser gjennomført på følgende årstrinn Planer for å sikre elevenes medvirkning er utarbeidet Ev. kommentarer fra skolebasert vurdering: 3. Læringsutbytte. Bruk av kartleggingsprøver Nasjonale prøver - Annet Kort oversikt over hvilke kartleggingsmateriale skolen bruker og hvorfor: 4. Karakterer ved skoleårets slutt for 10. klasse Redegjør kort for resultatene i forhold til foregående år og sammenlignet med standpunktkarakterene. Planlagte tiltak. 5. Brukerundersøkelser Redegjør kort for resultatene relatert til mobbing, læring hos elevene, læringsmiljø, motiavasjon og skoleanlegg, hvordan resultatene er behandlet på skolen og hvilke tiltak som settes inn (skolebasert vurdering).

11 11 6. Samarbeid hjem - skole SU, FAU, foreldremøter for skolen/klassen og elev-/foreldresamtaler med mer. Fyll ut. Skisser kort system og omfang. Samarbeidsutvalget FAU Foreldremøter for hele skolen Det er et felles system/rutine for skolen Klasse-/gruppeforeldremøter Det er felles sytem/rutine for skolen Foreldrekonferanser/-samtaler Det er felles system/rutine for skolen Elevsamtaler Det er felles system/rutine for skolen Informasjonssystemer (aviser, nettbasert) (antall møter) (antall møter) (antall møter) (antall møter) (antall pr. klasse pr. skoleår) (antall pr. elev pr. skoleår) Ev. kommentarer: 7. Personalet ved skolen ev. medarbeiderundersøkelse Kort sammensetning av kjønn, alder, fagkompetanse med mer. Først og fremst forhold som bør vies oppmerksomhet. 8. Skolens utviklings- og vurderingsarbeid/prosesskvalitet (skolebasert vurdering) Skolens plan for trivsels- og miljøtiltak, herunder og anti-mobbetiltak (sosial kompetanse). Hvordan brukes resultatene fra Elevinspektørene og egne trivselsundersøkelser. Beskriv kort hovedmomentene:

12 12 Skolens plan for gjennomføring, analyse, igangsetting av tiltak og oppfølging av kartleggingsprøver, nasjonale prøver oa. Beskriv kort hovedmomentene: Skolens plan for leseopplæring. Beskriv kort status og hovedmomentene i en ev. plan: Skolens plan for matematikkopplæring. Beskriv kort status og hovedmomentene i en ev. plan: Skolens plan for pedagogisk bruk av IKT. Beskriv kort status på området og hovedmomentene i planen: Kartleggingsmaterialet for lærernes kompetanse er brukt: Status tiltak: Kartleggingsmaterialet for elvenes kompetanse er brukt: Status- tiltak: Skolens plan for å sikre alle elever tilpasset opplæring. Beskriv kort status, innholdet og planlagte tiltak i en ev. plan:

13 13 Redegjør kort for ev. øvrige satsingsområder og vurdering av disse: Hvordan har de ulike parter deltatt i utviklings- og vurderingsarbeidet ved skolen: Rektor: Lærerne: Elevene: Foreldrene: Ppt: Andre: 9. Andre kommentarer skolen mener er vesentlig å få fram i årsrapporten Spesielle forhold som har påvirket driften mm. 10. Behandling av årsrapporten Denne årsrapporten har blitt behandlet i (kryss av): Elevråd: Personalet ved skolen: Samarbeidsutvalget: FAU: Andre: Ev. kommentarer fra:..

14 14 Sted/dato: Navn Rektor

15 15 Hva trenger vi av planer, og hva bør være skriftlig tilgjengelig? Mobbing, forebyggende - og handlingsplan. Sosial læreplan Trivselsundersøkelser, gjennomføring og oppfølging. Elevinspektørene, gjennomføring og oppfølging Sikre elevenes fysiske læringsmiljø: rutiner for kontroll av utemiljø, gymnastikksal mm Elevsamtaler Foreldremøter, foreldrekonferanser, samarbeid med FAU Lærersamarbeid Utviklingsamtaler Elevenes læringsutbytte, eks.v. lesing, regning, IKT mm. Mappevurdering Lærersamarbeid Metodeplan Årsplaner Vurdering Dokumnetasjon Annet Hva trenger vi av rutiner, - og hva bør være skriftlig tilgjengelig? Kartleggingsprøver/elevinspektørene/nasjonale prøver: forarbeid, gjennomføring, oppfølging Politiattest Taushetserklæring Branninstruks med div. rutiner Møtevirksomhet Vurdering på ungdomstrinnet Annet Planer og rutiner bidrar bl.a. til: Effektiv, rasjonell og hensiktsmessig drift Sånn gjør vi det hos oss Kvalitetssikring av driften Dokumentasjon Målrettet utviklingsarbeid Bevisstgjøring Tydelig ledelse Grunnlag for samarbeid for foreldrene og elevene Mer og bedre tilpasset opplæring Annet /kommunalt kvalitetssystem pr