REVISJONSRAPPORT. Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel, Fyllingsdalen bydel og Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REVISJONSRAPPORT. Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel, Fyllingsdalen bydel og Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen."

Transkript

1 REVISJONSRAPPORT Vi har sjekket om kvalitetssystem for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap praktiseres som planlagt, og om det gir de virkningene vi ønsker. - Skal brukes som grunnlagsinformasjon til forbedring av systemet Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel, Fyllingsdalen bydel og Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen. Johan Bruland - Bergen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Bakgrunnen for revisjon S 1 DEL 1: Revisjonenes mål og omfang. S 2 DEL 2: Detaljer i revisjonsplanen. S 3 DEL 3: Referansedokumenter revisjonen ble utført mot. S 4 DEL 4: Observerte resultater/avvik praktisering av kvalitetssystemet. S Om arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring etterleves. S Eventuelle mangler ved arbeidsprosessen. S 6 A. Vurdering av hvor egnet arbeidsprosessen er til å kontinuerlig forbedre og sikre tjenestene til den enkelte bruker. B. Vurdering av hvor egnet arbeidsprosessen er til å kontinuerlig forbedre og sikre boligens Rammer og støttesystemer. S 6 S Eventuelle mangler ved prosedyrer. S 7 A. Prosedyrer for kvalitetsvurderinger (KV1/2/3/4) S 7 B. Prosedyre for brukermøte (BM) S 8 C. Prosedyrer for resultatmeldinger (RM1 og RM2) S 8 D. Prosedyre for Årsplaner (P1 og P2) S Kvalitetsledelse. S 9 A. Avdelingssjef sin praktisering av kvalitetsledelse. S10 B. Faglig ledelse i boligene sin praktisering av kvalitetsledelse. S11 DEL 5: Observerte resultater/avvik virkninger av kvalitetssystemet. S Kvalitetssystemets virkning på samarbeid mellom bofellesskapene. S Kvalitetssystemets virkning på det faglige samarbeid mellom den enkelte bolig og avdelingssjef. S Om kvalitetssystemet bidrar til kontinuerlig forbedring og sikring på individ- og systemnivå. S Kvalitetssystemets virkning på det faglige arbeidet i boligene. S16 A. Om kvalitetssystemet bidrar til felles plattform og fremgangsmåte. S16 B. Om kvalitetssystemet bidrar til styring av oppmerksomhet og innsats. S17 Oppsummering S18

3 BAKGRUNN FOR REVISJON: Høgskolen i Bergen - vernepleierutdanningen, Fyllingsdalen og Årstad bydel har siden høsten 2000 samarbeidet om å utvikle og implementere et kvalitetssystem i tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap. Bakgrunnen for samarbeidsprosjektet var ønsket om å utvikle et plan- og styringssystem som et redskap i å sikre og kontinuerlig forbedre kvalitet på individ- og systemnivå. Følgende faser har til nå blitt gjennomført: 1. Kartlegging av indikatorer høsten Utvikling av kvalitetssystem våren Implementering av kvalitetssystem høsten Utarbeidelse av et veiledningshefte høsten 2001/vår Høsten 2001 startet arbeidet med å implementere kvalitetssystemet i bydelene. Det ble utarbeidet en fremdriftsplan som et redskap i styring av dette arbeidet (se vedlegg 1). Som det fremgår viste den hva som skulle gjøres og når, og hvem som hadde ansvaret for å gjennomføre de ulike oppgavene i implementering. Avdelingslederne fikk et hovedansvar for at oppgaver/gjøremål ble utført som planlagt, og avdelingssjef ansvar for å følge opp, støtte og kontrollere at det enkelte bofellesskap gjennomførte som planlagt. Av dette skal bofellesskapene i disse to bydelene nå ha gjennomført kvalitetsvurderinger av: a) hvor tilfreds brukerne er med tjenestene, b) kvaliteten på det faglige arbeidet rundt den enkelte bruker, og c) kvaliteten på boligens Rammer og støttesystemer. Videre skal boligene ha gjennomført møter med pårørende/hjelpeverger, de skal ha avviklet planleggingsdager og utarbeidet årsplaner for kvalitetsforbedring både på individ- og systemnivå. Det enkelte bofellesskap skal også ha sendt resultatmeldinger til avdelingssjef. Her fremgår det hvilke resultater boligen har oppnådd, hvilke kompetanse boligen besitter/ønsker tilført, og hvilke støtte de ønsker fra avdelingssjef i videre kvalitetsarbeid. På bakgrunn av resultatmeldinger har avdelingssjef så utarbeidet tilbakemeldinger til boligene. I skrivende stund regulerer kvalitetssystemet det faglige arbeidet i 9 bofellesskap og tjenesteproduksjonen til om lag 50 utviklingshemmede i to bydeler. I utviklingsperioden (våren 2001) ble et begrenset antall av kvalitetssystemelementene prøvd ut i fire bofellesskap, med fokus på totalt 8 brukere. I forhold til utviklingsfasen omfatter implementeringsfasen altså mange flere personer og bofellesskap, og (alle) deler av kvalitetssystemet. Erfaringsgrunnlaget i etterlevelse av de ulike systemelementene vil av dette favne bredere, og sannsynligheten vil være stor for at det avdekkes andre og nye svakheter/mangler ved systemet. Derfor blir det nå viktig å innhente informasjon fra praktisk anvendelse av kvalitetssystemet, og dets virkninger, for så å korrigere kvalitetssystemet jamfør de funn som gjøres

4 DEL 1: Revisjonens mål og omfang. Denne fjerde fasen i kvalitetsprosjekt bofellesskap ble gjennomført for å få tilstrekkelig tiltro til (kvalitetssikre) at kvalitetssystemet praktiseres som planlagt, og for å sjekke om det gir de virkningene vi ønsker. Informasjon om disse forhold ble primært innhentet for at den skulle brukes som et grunnlag i korrigering/forbedring av kvalitetssystemet. For å få svar på om kvalitetssystemet praktiseres som planlagt ble følgende systemelementer gransket:!" Arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring.!" Prosedyrer for enkelthandlinger i denne arbeidsprosess.!" Kvalitetsledelse: #" Avdelingssjef sine oppgaver i forbindelse med kontroll og støtte til bofellesskapene i deres arbeid med å etterleve retningslinjer i kvalitetssystemet. #" Faglig leder i bofellesskapet (avdelingsleder ev. avdelingslederassistent) sine oppgaver for å sikre at enkelthandlinger i arbeidsprosess utføres som angitt i prosedyrer. #" Faglig leder i bofellesskapet sine oppgaver vedrørende oppfølging og støtte til ansatte i deres utførelse av forbedrende tiltak jamfør årsplaner. For å få svar på om kvalitetssystemet gir de virkningene vi ønsker ble følgende gransket:!" Samarbeid mellom de ulike bofellesskapene ved utveksling av realkompetanse.!" Samarbeid mellom den enkelte bolig og bydelens faglige og administrative ledelse (avdelingssjef). Om fagkomponenten i samarbeidet er styrket.!" Kontinuerlig forbedring og sikring på individ- og systemnivå.!" Kvalitetssystemet sin virkning på det faglige arbeidet. Om det representerer en felles plattform og fremgangsmåte i boligenes arbeid, og om oppmerksomhet og innsats styres mot prioriterte tiltak.!" Effektiv bruk av ressurser: Om etterlevelse av kvalitetssystemet fører til større brukertilfredshet i forhold til bofellesskapets tilgjengelige ressurser. Omfanget av revisjon var 6 bofellesskap (3 i Årstad bydel og 3 i Fyllingsdalen bydel). I hver bolig ble fokus satt på 2 av brukerne og boligens rammer og støttesystemer. Med andre ord sjekket vi hvordan kvalitetsarbeidet ble gjennomført for 12 brukere og 6 boliger = totalt 18 sett med utfylte prosedyrer 1. Utvelgelsen av hvilke bofellesskap som skulle omfattes av revisjon var mer eller mindre tilfeldig. Følgende bofellesskap ble valgt:!" Fantoftsåsen!" Svaneviksveien!" Sollien!" Storåsen!" Gullstølbotn!" Vestre sikthaugen Årstad bydel Fyllingsdalen bydel 1 OBS: Et sett med utfylte prosedyrer vil si det samme som at en kan dokumentere at arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring og sikring av kvalitet og faglighet etterleves

5 DEL 2: Detaljer i revisjonsplanen. For å få svar på om kvalitetssystemet praktiseres som skissert og om de gir de virkningene vi ønsker ble revisjonen gjennomført på ulike måter:!" Intervju samtale med avdelingssjefene i bydelene.!" Intervju samtale med lederne for disse 6 bofellesskapene.!" Intervju samtale med 2 ansvarlig personal i hvert bofellesskap.!" Ved hendelsesregistrering: Sjekke datoer for utfylte prosedyrer og hvordan de er utfylt.!" Måle effektivitet: Ved å sammenstille tidligere vurderinger av struktur- og resultatkvalitet (gjennomført våren 2001) med dagens kvalitetsvurderinger på de samme områdene og for de samme brukerne. Totalt har jeg snakket med 17 personer. PROSJEKTSKISSE denne ble gjennomført i perioden mars/april Tema/område for revisjon Hva ble revidert? Hvordan ble det revidert? Verifisere at kvalitetssystemelementene eksisterer og er iverksatt ved å innhente objektive bevis for hvordan kvalitetssystemet praktiseres. $" Om arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring etterleves. $" Avdekke eventuelle mangler med arbeidsprosessen. $" Om prosedyrer for enkelthandlinger i arbeidsprosess etterleves. $" Avdekke eventuelle mangler med prosedyrer. Kvalitetsledelse: $" Hva avdelingssjef gjør for å sikre at bofellesskapene etterlever retningslinjer i kvalitetssystemet. $" Hva faglig ledelse i bofellesskapet gjør for å sikre at enkelthandlinger i arbeidsprosess utføres som angitt i prosedyrer. $" Hva faglig ledelse i bofellesskapet gjør for å følge opp og støtte ansatte i deres utførelse av forbedrende tiltak jamfør årsplaner.!" Har sjekket datoer for utfylte prosedyrer for 2 brukere i 6 boliger!" Har sjekket datoer for utfylte prosedyrer på systemnivå. Har intervjuet faglig leder i bofellesskapet vedrørende:!" Erfaringer boligen har med arbeidsprosessen.!" Hva som kan gjøres for å forbedre arbeidsprosessen.!" Har sjekket hvordan prosedyrer er utfylt for de samme 2 brukerne og på systemnivå. Har intervjuet ansvarlig personal vedrørende:!" Erfaring som er gjort med prosedyrer!" Hva som kan gjøres for å forbedre disse.!" Har intervjuet avdelingssjef i fht kontroll og støtte av boligene i deres etterlevelse av kvalitetssystemet.!" Har intervjuet avdelingsledere ifht i hvor stor grad avdelingssjef har tatt kontakt for å kontrollere og støtte boligen i deres etterlevelse av KS. Har intervjuet ansvarlig personal!" Om faglig ledelse i bofellesskapet gav informasjon og veiledning før utførelse av prosedyrer.!" Om faglig ledelse forhørte seg om hvordan det gikk etter prosedyrer var utført.!" Eventuelle andre måter faglig leder sikret utførelsen på.!" Har intervjuet ansatte om faglig leder i bofellesskapet har følgt opp deres arbeid jamfør årsplaner. Verifisere systemets evne til å oppnå fastsatte mål for kvalitet ved å innhente objektive bevis for hvordan kvalitetssystemet virker. $" Samarbeid mellom de ulike boligene ved utveksling av realkompetanse. $" Samarbeid mellom den enkelte bolig og bydelens faglige og administrative ledelse. $" Kontinuerlig forbedring av tjenestene på individnivå. $" Kontinuerlig forbedring av rammer og støttesystemer i boligen på systemnivå. $" Kvalitetssystemets virkning på det faglige arbeidet i boligen; om det for ansatte representerer en felles plattform og fremgangsmåte i tjenesteproduksjon. styring av oppmerksomhet og innsats inn mot prioriterte forbedrende tiltak. $" Effektiv bruk av ressurser: samsvar mellom oppnådde resultater (her grad av brukertilfredshet) og tilgjengelige ressurser (her faglig ledelse og rammer for faglig arbeid)!" Har sjekket om TM 1 antyder koplinger mellom personer og boliger.!" Har sjekket om utveksling av kompetanse reelt skjer mellom boligene.!" Har sjekket hva avdelingssjef melder på TM2 vedrørende hvilke bistand han/hun kan gi ved iverksetting av tiltak.!" Har intervjuet faglig ledelse i bolig om innholdet i samarbeid med avdelingssjef har endret seg (om den nå mer dreier seg om det faglige arbeid).!" Har sjekket datoer for utfylte prosedyrer for brukerne.!" Har sjekket datoer for utfylte prosedyrer for boligens rammer og støttesystemer. Har intervjuet ansatte:!" om de kan beskrive rekkefølgen i og hensikten med arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring.!" om de er kjent med prioriterte tiltak på årsplaner for de 2 brukerne.!" Har for Svaneviksveien, Fantoftsåsen, Sollien og Storåsen sjekket score på disse områdene og for de samme 2 brukerne for så å beregne effektivitet.!" Har sammenstilt dette med de vurderingene disse gjorde våren

6 DEL 3: Referansedokumenter som revisjonen ble utført mot. Når en skal etterleve kvalitetssystemet må en ta utgangspunkt i en angitt kjede/rekkefølge av kvalitetsaktiviteter; i systemet omtalt som arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring og sikring av kvalitet på individ- og systemnivå (vedlegg 2). Prosedyrer er utviklet for å få tilstrekkelig tiltro til at enkelthandlinger i denne prosessen utføres med en viss standard, og for å kunne dokumentere arbeidet. Derfor vil en gjennomgang av utfylte prosedyrer på individ- og systemnivå delvis kunne belyse hvordan systemet praktiseres og hvilke virkninger det gir. Tilnærmelsesvis fullstendig klargjøring av disse forhold ved også å intervjue nøkkelpersoner. Nedenfor en oversikt over de prosedyrer revisjonen ble utført mot: HVA Prosedyrens navn Hensikt med prosedyre KVALITETSVURDERINGER KV1, KV2, KV3 og KV4 Avdekke sterke og svake sider på sentrale områder for kvalitet på struktur-, prosess- og resultatnivå. BRUKERMØTE BM Synliggjøre eventuelle forskjeller i hvordan pårørende og bofellesskapet opplever brukertilfredshet og samarbeid. Og utvikle sams forståelse for hva som kan være gode tiltak i videre tjenesteforbedring RESULTATMELDINGER RM1 og RM2 Avdelingsleder for bofellesskapet rapportere oppnådd kvalitetsnivå, resultatbehandling, realkompetanse og ønsket bistand fra avdelingssjef. TILBAKEMELDINGER TM1 og TM2 Avdelingssjef skal her gi tilbakemelding til boligene hvilke andre bofellesskap i bydelen som kan kontaktes, eller som tar kontakt for utveksling av realkompetanse. Her skal avdelingssjef også synliggjøre hva han/hun kan gjøre for å bistå ved iverksettelse av tiltak som forutsetter slik støtte. ÅRSPLANER P1 og P2 Synliggjøre hvilke tiltak boligen prioriterer å iverksette for bedring av kvalitetsområder på individ- og systemnivå, hvem som er ansvarlig for disse og når de skal utføres. AVVIKSRAPPORTERING FRA UTFØRELSE A1 Ved utførelse av tiltak jamfør årsplaner skal ansvarlig personal rapportere hvordan arbeidet med disse går. Avdelingsleder skal jevnlig samle disse inn og bruke de som grunnlag når arbeidet etter årsplaner skal evalueres og korrigeres. Hensikten med skjemaet er å lokalisere hovedårsaker til hvorfor tiltak ikke blir gjennomført, slik at disse i fremtiden kan elimineres. Prosedyrer for to av brukerne og for boligens Rammer og støttesystemer ble innhentet fra de bofellesskapene som var omfattet av revisjonen. Med andre ord tre sett med prosedyrer fra hvert bofellesskap. Etter nå å ha gjennomgått rammene for kvalitetsrevisjon i bydelene vil jeg på de neste sidene presentere funn og resultater fra revisjonen

7 DEL 4: Observerte resultater/avvik praktisering av kvalitetssystemet. Under dette punktet vil jeg på ulike måter synliggjøre om kvalitetssystemet praktiseres som planlagt. Så langt det er mulig vil resultater/avvik bli fremstilt på en kvantitativ måte, når det ikke er mulig foretaes en kvalitativ vurdering av forholdet. Jeg har valgt å anonymisere bofellesskapene i presentasjonen. Årsaken til det er først og fremst hensynet til at her skal ingen føle seg uthengt det viktige er å få synliggjort avvik i forhold til de ulike revisjonspunktene. Avdelingssjef kan kontakte undertegnede for å få navnet på de bofellesskap hvor det anbefales initiering av korrigerende tiltak Om arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring og sikring etterleves For å få dokumentert om arbeidsprosessen etterleves som skissert i kvalitetssystemet ble utfylte prosedyrer for to av brukerne i hvert bofellesskap, og for boligens Rammer og støttesystemer samlet inn. Disse ble gjennomgått og registrert som brukt/ikke brukt. Nedenfor to tabeller som viser systematiseringen av denne informasjonen. Kryssene markerer at prosedyren er brukt, åpne ruter markerer at den ikke er brukt altså et avvik. PÅ INDIVIDNIVÅ: Bofellesskap 1 Bofellesskap 2 Bofellesskap 3 Bofellesskap 4 Bofellesskap 5 Bofellesskap 6 Bruker1 Bruker2 Bruker1 Bruker2 Bruker1 Bruker2 Bruker1 Bruker2 Bruker1 Bruker2 Bruker1 Bruker2 KV1 x x x x x x x x x x KV2 x x x x x x x x x x KV3 x x x x x x x x BM x x x x x x x x x x x RM1 x x x x x x x x P1 x x x x x x x x Her ser vi at det er 17 tomme ruter av 72 ruter. Avvik for etterlevelse av arbeidsprosess på individnivå blir av dette 24% (17/72). Hovedårsakene til dette avviket ser vi først og fremst handler om mangelfullt utfylte Årsplaner (P1) og Resultatmeldinger (RM1) for brukerne, og at bofellesskap 3 av en eller annen grunn ikke har klart å etterleve kvalitetssystemet som forventet. Korrigeres disse avvikene; altså at Årsplaner og Resultatmeldinger utfylles, og at bofellesskap 3 gjør en ekstra innsats i sitt kvalitetsarbeid vil avviket kunne reduseres til 7%. Et avvik på 7% kan i implementeringsfasen aksepteres, men et avvik på 26% kan ikke aksepteres. Konklusjonen må bli at nevnte korrigerende tiltak initieres og følges opp. PÅ SYSTEMNIVÅ Bofellesskap 1 Bofellesskap 2 Bofellesskap 3 Bofellesskap 4 Bofellesskap 5 Bofellesskap esskap 6 KV4 x x x x x x RM2 x x x x x TM2 x x x x x x P2 x x x x x x Her ser vi at det er 1 tom rute av 24 ruter. Avvik for etterlevelse av arbeidsprosess på systemnivå blir av dette 4% (1/24). Avviket kan aksepteres

8 4.2. Eventuelle mangler med arbeidsprosessen ved intervju med boligens faglige ledelse. For å få avdekket mangler med arbeidsprosessen spurte jeg faglig ledelse i bofellesskapene om hvor egnet de syns den er for å sikre og kontinuerlig forbedre tjenestene til den enkelte bruker, og boligens Rammer og støttesystemer. Etter at de hadde tatt stilling til dette ble de bedt om å si hva de mener kan gjøres for å forbedre den. A. Arbeidsprosess ble vurdert som 70% egnet til å kontinuerlig forbedre og sikre tjenestene til den enkelte bruker. Hva faglig ledelse mener kan gjøres for å bedre arbeidsprosessen på INDIVIDNIVÅ!" KV3: personalet må vurdere hele gruppen, ikke bare seg selv.!" Starte før, holde på lenger.!" Tett med aktiviteter på høsten, strekke de litt.!" Mer tid mellom de ulike kvalitetssystemaktivitetene (KS aktivitetene).!" Synliggjøre behovet for mer tid. Må få de ulike KS aktivitetene inn på turnus.!" Vi må bli flinkere til å avsette tid.!" Påpeke i systemet at etterlevelse forutsetter at en tar det opp på møter internt i bofellesskapet.!" For lite tid på planleggingsdag!" Faglig vurdering av KV`er i forkant av planleggingsdag!" En planleggingsdag er for lite trenger en til!" Synliggjøre resultater og hvor en er i arbeidsprosess på en egen veggtavle for de ansatte. Konsekvenser for bearbeidelse av kvalitetssystemet!" Dette er allerede korrigert. I bearbeidet kvalitetssystem bes personalet om å vurdere hele kollegiet, ikke bare seg selv.!" Dette er også fremkommet på oppfølgningsmøter i fasen med implementering. I bearbeidet kvalitetssystem vil derfor dette bli korrigert under DEL 4: Gjennomføring, ansvar og styring.!" I bearbeidet kvalitetssystem vil det måtte være et punkt med der avsetting av tid omtales. Sannsynligvis under et eget punkt med ledelsens ansvar.!" Det må understrekes at dette er et ledelsesansvar. Både det med å integrere KS aktiviteter i turnus, og hvis ikke dette er mulig i perioden høst/vår (da arbeidsprosessen starter og slutter) prioritere dette fremfor noe annet.!" Hvor mye tid en trenger for å presentere kvalitetsvurderinger og jobbe frem alternative tiltak for hver av brukerne og boligens Rammer og støttesystemer varierer. Dette kan avdelingsleder i boligene best vurdere. Uansett forutsetter fornuftig bruk av denne dagen at en prioriterer hva som skal snakkes om (de områdene som scorer lavest og/eller har høyest alvorlighetsgrad), og at dagen styres av leder.!" Vurdere hvor i bearbeidet kvalitetssystem dette skal omtales.!" Dette skal inn i bearbeidet kvalitetssystem i arbeidsprosessen. Vil også gjøre det lettere å prioritere hva tiden på planleggingsdagen skal brukes til (jmf foregående punkt.!" Kan være aktuelt for noen få boliger med flere brukere enn 5. Dette må imidlertid avklares i den respektive bydel. Ingen konsekvenser for kvalitetssystem.!" Dette er en glimrende ide. Vil helt klart være et bidrag til at felles oppmerksomhet og innsats oppnåes. Vil bli forsøkt integrert i bearbeidet kvalitetssystem under DEL 4, eller under et nytt punkt som da vil hete Ledelsens ansvar. Som du ser av denne tabellen er det først og fremst opplevd mangel på TID til å utføre de ulike KS aktivitetene, og det at en ikke har vært flink nok til å avsette TID internt i boligene som trekker vurderingene noe ned. Dette er for så vidt ikke overraskende da kvalitetssystemet representerer noe nytt for de ansatte, og at en derfor kanskje ikke har vært oppmerksom nok på at tid må avsettes altså at arbeidet må planlegges. Uansett viser dette, og resultater fra andre punkter i revisjon, at suksess i etterlevelse forutsetter et kontinuerlig og systematisk fokus. Ellers vil de fleste overnevnte forlag til forbedring av arbeidsprosess på individnivå kunne iverksettes. Vi må kunne forvente at prosessen da vil bli vurdert som bedre egnet i arbeidet med å kontinuerlig forbedre og sikre tjenestene til den enkelte bruker

9 B. Arbeidsprosess ble vurdert som 64% egnet til å kontinuerlig forbedre og sikre boligens Rammer og støttesystemer. Hva faglig ledelse mener kan gjøres for å bedre arbeidsprosessen på SYSTEMNIVÅ.!" Personalrepresentant være med å lage P2!" Avdelingssjef mer delaktig. Være med på planleggingsdag når boligens rammer og støttesystemer skal diskuteres.!" Rammer og støttesystemer ferdig i desember slik at avdelingssjef kan bruke informasjonen i budsjettdiskusjoner!" Felles møte med hjelpeverge/pårørende og ansatte i fht boligens rammer og støttesystemer avklare forventninger!" Understreke avd.leder sitt ansvar for denne prosessen. Altså selv om avd.l.ass i bof. SKAL avd.leder ha ansvaret Konsekvenser for bearbeidelse av kvalitetssystemet!" Foreslår at verneombud trekkes med i utarbeidelsen av denne. Dette for at mangler i boligens rammer og støttesystemer sekundært kan føre til negative konsekvenser for de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Prosedyre for P2 vil bli korrigert.!" DISKUTERE MED GUNN/TOM!" DISKUTERE MED GUNN/TOM!" DISKUTERE MED GUNN/TOM!" Avdelingsleder sitt ansvar for å kontinuerlig forbedre og sikre boligens Rammer og støttesystemer vil understrekes i prosedyrene i bearbeidet KS. Noen av disse forslagene vil bli innarbeidet i kvalitetssystemet. Som du ser vil det være nødvendig å ta en runde med avdelingssjefene på noen av forslagene. Da noen forbedrende tiltak skal iverksettes er det rimelig å anta at denne arbeidsprosessen i fremtiden vil bli vurdert som bedre egnet enn dagens utgave Eventuelle mangler med prosedyrer ved intervju med ansvarlig personal. Når eventuelle mangler ved prosedyrene skulle avdekkes var informasjonskilden ansvarlig personal i bofellesskapene. Først ble disse bedt om å angi en verdi (1 5) som et uttrykk for hvordan det var å bruke den enkelte prosedyre verdien 5 viser at prosedyren oppleves som 100% brukervennlig. Deretter ble de oppfordret til å komme med forslag til hva som kan gjøres for å forbedre de. Begrepet ansvarlig personal betyr at de har et delegert ansvar for å utføre prosedyrer på individnivå. Praksis ser ut til å være at det er brukernes primærkontakter som får ansvaret for å utføre prosedyrer på individnivå, og avdelingsleder for prosedyrer på systemnivå. Denne praksis må anbefales. Men nå til eventuelle mangler ved prosedyrene. A. Prosedyrer for kvalitetsvurderinger ble opplevd som 70% brukervennlig. Hva ansvarlig personal mener kan gjøres for å forbedre kvalitetsvurderingene.!" Gjøre indikatorene tydeligere gjøre de mer presis!" Svaralternativer på KV2: ikke enig/delvis enig/helt enig/vet ikke.!" Vet ikke kolonne på KV3!" Vurdere svaralternativer på KV4!" Svaralternativer nyanseres mer Konsekvenser for bearbeidelse av kvalitetssystemet!" Januar 2002 ble disse gjennomgått med tre faglig ledere fra Årstad og Fyllingsdalen bydel. Noen indikatorer ble kuttet ut, og noen omformulert - presisert.!" I bearbeidet kvalitetssystem knytte noen kommentarer til hver av indikatorpåstandene.!" Svaralternativene på alle kvalitetsvurderingene må gjennomgåes på nytt. Slik det ser ut på nåværende tidspunkt vil alternativene bli tre verdikolonner + en vet ikke kolonne!" Vil bli tatt opp internt på vernepleierutdanningen med ansatte som har forskerkompetanse (metode).!" Bør gjøre en kvalitativ vurdering av ytre rammer!" Vil bli korrigert i bearbeidet kvalitetssystem!" Punkter i ledelsesvurdering overlapper hverandre noe!" Vil bli gjennomgått en gang til med dette for øyet.!" Mye å forholde seg til. Må gjøre de enklere og lettere tilgjengelig. Mindre skjema.!" Dette jobbes det med kontinuerlig. En viktig målsetting er å gjøre KS så enkelt og tilgjengelig som mulig. Imidlertid vil det være en nedre grense for hvor enkelt det kan bli. Uansett vil en måtte bruke tid og oppmerksomhet særlig i starten

10 Kvalitetsvurderingene er selve fundamentet i kvalitetssystemet. Hensikten med disse er å avdekke sterke og svake sider, slik at en kan styre innsats inn mot de områder som scorer lavest og/eller har høyest alvorlighetsgrad. Derfor er det helt avgjørende at disse gjengir faktiske forhold ved det kvalitetsområdet som vurderes slik at innsats ikke blir styrt inn mot feile områder. Presisjonen i vurderingene avhenger først og fremst av indikatorpåstandene og svaralternativene. Det er en forutsetning at ansatte forstår hva som legges i den enkelte indikatorpåstand, og at tilhørende svarkolonner oppleves som anvendelige. Av dette vil overnevnte tiltak prioriteres når eksisterende kvalitetssystem skal forbedres. Særlig viktig blir det å få en skikkelig metodisk vurdering av kvalitetsvurderingene. Det er rimelig å anta at ansvarlig personal (primærkontakter) i fremtiden av dette vil komme til å oppleve prosedyrer for kvalitetsvurderinger som noe mer brukervennlige en dagens utgave. B. Prosedyre for brukermøte ble opplevd som 85% brukervennlig. Hva ansvarlig personal mener kan gjøres for å forbedre prosedyre for brukermøte.!" Mer tydelig hensikt!" Sende KV1 i forkant av brukermøtet. Sende det med informasjon/invitasjon til møtet.!" Starte med side 2 som går på samarbeid. Konsekvenser for bearbeidelse av kvalitetssystemet!" Vanskelig å få fatt i hva vedkommende mente. Den vurderes som klar nok (se prosedyren).!" Glimrende forslag. Argumentet for dette var at pårørende og hjelpeverge da kunne få mulighet til å forberede seg, slik at en reell diskusjon om kunne gjennomføres. Vil bli tatt med i bearbeidet kvalitetssystem i prosedyre, under utførelse..!" Hmmm vet ikke helt. Begrunnelsen for dette forslaget var at når en kom til dette var pårørende mettet. Vil vurderes. Vi ser at ansvarlig personal vurderer denne prosedyren relativt godt for å være første gangen de bruker den. Det er gjengs at flere opplever at prosedyren bidrar til en noe bredere diskusjon enn det samarbeidsmøter med pårørende/hjelpeverger vanligvis gjør. En kommentar fra et personal var: "bra at vi kunne dra inn pårørende, og skjemaet bidro til en god dialog og enighet". Forslaget om å sende KV1 til pårørende/hjelpeverge før dette brukermøtet vil som vist ovenfor taes til etterretning. Av dette er det rimelig å anta at ansvarlig personal i fremtiden vil oppleve prosedyre for brukermøte som mer brukervennlig enn dagens utgave. C. Prosedyrer for resultatmeldinger ble opplevd som 80% brukervennlig. Hva ansvarlig personal mener kan gjøres for å forbedre prosedyrer for resultatmeldinger. r!" Tydeliggjøre hvilke kompetanse det er snakk om. Konsekvenser for bearbeidelse av kvalitetssystemet!" I bearbeidet kvalitetssystem vil disse prosedyrene se noe annerledes ut, enn dagens. Det vil f.eks. bli laget en egen prosedyre for resultatmelding av kompetanse. Her vil det komme tydeligere frem hva som menes. Som du ser var det bare et forslag til forbedring av denne prosedyren. Generelt kan sies at ansatte i bofellesskapene tydelig gir uttrykk for at det er bra at en får muligheten til å vise bydelens faglige og administrative ledelse hvordan en ligger an jamfør tjenestekvalitet og det faglig arbeid. En kommentar på et av mine mange besøk til bofellesskapene var: "Bra at vi nå kan snu litt på kommunikasjonen. At vi sender noe oppover, og ikke bare får ting tredd nedover hodene på oss"

11 D. Prosedyrer for årsplaner ble opplevd som 90% brukervennlig. Hva ansvarlig personal mener kan gjøres for å forbedre prosedyre for brukermøte.!" større plass i tiltaksfelt!" for liten plass å skrive tiltak!" få vekk prosentscore!" få mer tid å lage de Konsekvenser for bearbeidelse av kvalitetssystemet!" Dette vil bli korrigert.!" Vil ikke bli tatt hensyn til. Oversikt over prosent på årsplanen kan fungere som en begrunnelse for de tiltak som planlegges iverksatt.!" I KS er det antydet en dag for å utarbeide årsplaner for alle brukerne i boligen. Er det flere en 5 brukere ser jeg at en dag kan bli for lite. Dette må avdelingsleder ta opp med sin avdelingssjef hvis flere en 5 brukere. Som du ser er det prosedyren for årsplaner som av ansvarlig personal oppleves som mest brukervennlig. Via samtale/intervju med ansatte ser det ut som om at hovedårsaken til denne gode vurderingen er at noen får ansvar for å sette tiltak ut i livet, og at en får tidfestet når de skal iverksettes. Med andre ord ser det ut som om at ansatte setter pris på at en utarbeider forpliktende planer. Også for denne prosedyren er det rom for forbedringer. Ved å lage større plass for tiltakskriving er det rimelig å anta at personalet vil oppleve denne prosedyren som mer brukervennlig en dagens utgave. Oppsummering: Revisjonen har avdekket at prosedyrene i snitt oppleves som 81% brukervennlige. For å være første gangen må en kunne si at dette er en relativ tilfredsstillende vurdering. Mange gode forslag kom også frem i revisjon, og hvilke konsekvenser disse vil få for bearbeidet kvalitetssystem er vist ovenfor. Prosedyrenes brukervennlighet vil av dette i fremtiden ventelig oppleves som bedre enn 81% Kvalitetsledelse den del av ledelsesoppgaven som gjelder etterlevelse av kvalitetssystemet. Forutsetningen for at bofellesskapene skal lykkes i etterlevelse av kvalitetssystemet er at lederne har en inngående kjennskap til de ulike systemelementene. De må kjenne til hvilke områder for kvalitet som skal vurderes på struktur-, prosess- og resultatnivå. Videre må de ha kjennskap til arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring, og hva som kreves i utførelse av enkelthandlinger i denne altså prosedyrer. I tillegg vil det være en fordel at de også kjenner til de 6 kvalitetsprinsipper som systemet er tuftet på; brukerfokus, engasjert og forpliktende ledelse, målrettet deltakelse fra ansatte, beslutninger basert på fakta, prosessorientering og kontinuerlig forbedring (jmf opplæring i fbm implementering). Ovenstående må oppfattes som et kompetansekrav til faglig ledelse i boligene. Mangler lederne denne grunnleggende kjennskapen vil de få store problemer med å formidle til personalet hva som skal gjøres og hvordan. Det er ingen andre enn faglig leder i bofellesskapet som kan lede ansatte når ulike handlinger i arbeidsprosess og tiltak i årsplaner skal utføres. At leder engasjerer og forplikter seg i etterlevelse av kvalitetssystemet er alfa omega. Når vi i revisjon skulle vurdere kvalitetsledelse i bofellesskapene såg vi nærmere på den informasjon, veiledning og oppfølgning faglig leder hadde gitt til ansatte i forbindelse med deres utførelse av prosedyrer og årsplaner. Avdelingssjef (administrativ og faglig ledelse i bydelen) ble vurdert i forhold til i hvor stor grad han/hun hadde kontrollert og støttet boligene i deres etterlevelse av kvalitetssystemet

12 For å avdekke hvordan kvalitetsledelse ble praktisert i forbindelse med bydelenes etterlevelse av kvalitetssystemet var det naturlig å spørre de som var blitt ledet. Derfor ble avdelingslederne bedt om å foreta en vurdering av i hvor stor grad avdelingssjef hadde kontrollert og støttet kvalitetsarbeidet i boligen. Videre ble ansvarlig personal bedt om å foreta en vurdering av hvor tilfreds de var med den informasjon, veiledning og oppfølgning faglig leder hadde gitt i forbindelse med utførelse av prosedyrer og årsplaner. Vurderingene av kvalitetsledelse er av dette foretatt av det nivået som er blitt ledet. Før du nå leser videre vil jeg kort påpeke at nedenstående vurderinger av kvalitetsledelse ikke bare er påvirket av hvor flink leder har vært. Score på vurderingene er også et uttrykk for i hvor stor grad forventninger er avklart mellom den part som vurderer og den som ble vurdert. Uavklarte forventninger vil med andre ord kunne virke negativt inn på vurderinger av ledelsespraksis. Tiltak for å bedre ledelsespraksis vil av dette kunne plasseres i to hovedkategorier: 1) avklare forventninger mellom nivåer, og 2) forbedre ledelsespraksis. Men så til resultatene fra revisjon vedrørende kvalitetsledelse. A. Avdelingssjef sin praktisering av kvalitetsledelse ble vurdert til 76% 2 tilfredsstillende. Det er altså avdelingslederne sin opplevelse som her fremstilles, og de forhold som ble vurdert var avdelingssjef sin kontroll og støtte i boligens kvalitetsarbeid. For å styrke avdelingssjef sin praktisering av kvalitetsledelse mener faglig ledelse i boligene at de bør gjøre følgende; ringe og kontrollere, sette frister og følge opp, lage plan. En kjapp kommentar til dette: plan for implementering ble laget, med frister. Av dette tolker jeg det som at det først og fremst er "kontroll og støtte" fra avdelingssjef som savnes. Hvordan avdelingssjefene beskriver sin egen utøvelse av kvalitetsledelse, og hva de selv mener kan gjøres for å forbedre den fremgår av nedenstående tabell. Hva avdelingssjefene har gjort.!" Avsatt tid i bofellesskapene til å etterleve kvalitetssystemet!" stresset lederne for å følge tidsplan for gjennomføring!" har ringt til lederne og spurt!" Spør lederne hvordan det går.!" Purret hvis nødvendig!" når noen ba om hjelp gav jeg støtte!" Tok initiativ til at P2 ble utarbeidet!"!" tatt det opp på avdelingsledermøter. Mer tideligere enn!" nå.!" vært tydelig på at dette er et krav som MÅ følges.!"!" Avsatt tid med avdelingslederne for å gå gjennom TM`er.!" Hva de mener kan gjøres for å forbedre sin kvalitetsledelse.!" følgt noen tettere opp. Noen kan følges mer opp enn andre!" sørge for at dette rutinemessig blir tema på avdelingsledermøtene!" måtte ha prioritert annleis. Men hva er vanskelig å uttale seg om. Styrking av avdelingssjef sin kvalitetsledelse må jamfør revisjon skje ved: a) avsette og bruke faste tider på avdelingsledermøtene til kvalitetssystemaktiviteter, og b) tettere oppfølging av faglig ledelse i bofellesskapene. Når det gjelder å bruke faste tider på avdelingsledermøtene uttalte en avdelingsleder det som kreves og sies på avdelingsledermøter vil forplante seg nedover i organisasjonen. Underforstått; hvis en ikke snakker om KS aktiviteter på avdelingsledermøter vil heller ikke faglig ledelse i bofellesskapene vise dette nok oppmerksomhet. Vi ser at en avdelingssjef bekrefter denne mangelen ved å si at "tatt det (kvalitetssystemet min tilføyelse) opp på avdelingsledermøter. Mer tideligere enn nå". 2 Avdelingssjefene vurderte sin egen praktisering av kvalitetsledelse til 60%

13 B. Faglig ledelse i boligene 3 sin praktisering av kvalitetsledelse ble vurdert til 56% tilfredsstillende. For å avdekke i hvor stor grad kvalitetsledelse praktiseres i bofellesskapene spurte jeg hvor tilfreds ansvarlig personal var med faglig leder når det gjelder: 1) Informasjon og veiledning FØR prosedyrer skulle utføres (66%). 2) Oppfølgning ETTER at prosedyrer var blitt utført (52%). 3) Oppfølgning av tiltak jamfør årsplaner (50%). Som du ser er kvalitetsledelse i boligene vurdert i forhold til hva leder gjør i forbindelse med etterlevelse av prosedyrer og årsplaner. Prosedyrene skal bidra til at enkelthandlinger i arbeidsprosess kvalitetssikres. Derfor må kvalitetsledelse i boligen innebære at faglig leder informerer og veileder ansvarlig personal før de skal utføre prosedyrer, for på denne måten å forsikre seg om at de forstår hva som skal gjøres og hvordan. Videre innebærer kvalitetsledelse at ansvarlig personal følges opp etter at prosedyren er utført, slik at erfaringer kan utveksles og informasjon til forbedring innehentes. Oppfølgning av tiltak jamfør årsplaner er også en viktig oppgave i praktisering av kvalitetsledelse i boligene. Jevnlig kontroll med hvordan en ligger an jamfør planer er avgjørende hvis arbeidsfellesskapet skal klare å opprettholde fokus på og få kontroll med de forbedrende tiltak som iverksettes. Tiltak iverksettes med den hensikt at de skal forbedre kvalitetsområder som scorer lavt og/eller har høy alvorlighetsgrad. Av dette må kvalitetsledelse i boligene også handle om jevnlig evaluering og justering av årsplaner. Som du ser av ovenstående punkt 3 avdekket revisjonen at faglig ledelse i boligene ikke har løst denne oppgaven på en tilfredsstillende måte. En av årsakene til at ledelsespraksis vurderes lavt i forhold til "oppfølgning av tiltak jamfør årsplaner" kan være at ikke alle hadde komt skikkelig i gang med tiltaksarbeidet. Tross denne innvending er det avdekket vesentlige mangler på dette punktet. Av dette er det rom for store forbedringer vedrørende praktisering av kvalitetsledelse i boligene, og det er ledelsens oppfølgning av prosedyrer og årsplaner som altså må forbedres. Hus/personal/fagmøter som avvikles i boligene er et viktig fora når denne form for kvalitetsledelse skal praktiseres. Det er naturlig at leder bruker disse møtene jevnlig og systematisk til å ta opp hvordan arbeidsfellesskapet jobber med kvalitetssystemet da ifbm etterlevelse av prosedyrer og årsplaner. Inntrykket en sitter igjen med etter å ha gjennomført revisjon er at faglig ledelse i liten grad bruker interne møter på denne måten i dag. Faglig leder i bolig er en nøkkelperson i etterlevelse av kvalitetssystemet, og svikter denne vil systemet aldri kunne bli det redskapet boligen ønsker. Ansatte vil da få problemer med å forstå hensikten med systemet, og da kan det fort bli opplevd som en hemsko. Som jeg vil vise senere er det en sammenheng mellom hvordan kvalitetsledelse praktiseres og de virkninger kvalitetssystemet gir. Det er tydelig at der hvor kvalitetsledelse praktiseres og fungerer, der vil også kvalitetssystemet av de ansatte bli oppfattet som et godt redskap, en felles plattform og fremgangsmåte i kvalitetsarbeidet. Kommer tilbake til dette senere. 3 I noen bofellesskap dreier dette seg om avdelingslederne, i noen handler det om avdelingslederassistentene

14 Revisjonen viser også at det er store forskjeller i hvordan kvalitetsledelse praktiseres i boligene. Bofellesskap1 kommer best ut her ble praktisering av kvalitetsledelse vurdert til 90%. Praktisering av kvalitetsledelse ble vurdert lavest i bofellesskap5 her ble den vurdert til 30%. Altså store variasjoner. En målsetting for bydelene må være at de jevner ut slike store forskjeller i praktisering av kvalitetsledelse i boligene. Dette kan gjøres ved at boligene, i tillegg til utveksling av realkompetanse, også utveksler ledelseskompetanse. Og/eller en kan jevnlig og systematisk bruke avdelingsledermøter til å ta opp kvalitetssystemet og ledelsesutfordringer i forbindelse med planlegging, utførelse og vedlikehold av dette. Oppsummering: Avdelingssjef sin av praktisering av kvalitetsledelse ble vurdert til 76% tilfredsstillende Korrigerende tiltak: a) avsette og bruke faste tider på avdelingsledermøtene til kvalitetssystemaktiviteter, og b) tettere oppfølging av faglig ledelse i bofellesskapene. Faglig ledelse i boligene sin praktisering av kvalitetsledelse ble vurdert til 56% tilfredsstillende. Korrigerende tiltak: a) Informasjon og veiledning til ansatte FØR prosedyrer skal utføres. b) Oppfølgning ETTER av ansatte at prosedyrer er blitt utført. c) Oppfølgning av tiltak jamfør årsplaner. d) Avsette og bruke faste tider på hus/personal/fagmøter til kvalitetssystemaktiviteter. I snitt ble praktisering av kvalitetsledelse i bydelene av dette vurdert til 66% noe som er langt fra tilfredsstillende. Det er min vurdering at hvis ovennevnte korrigerende tiltak ikke implementeres vil kvalitetssystemet ikke bli det redskapet det er ment å være i arbeidet med å kvalitetsutvikle og kvalitetssikre tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap. Revisjonen har altså avdekket klare mangler når det gjelder ledelsens ansvar. Kommentar: Det stilles en del nye krav til ledelsen i tjenestene når arbeidet i bofellesskapene skal styres jamfør retningslinjer i kvalitetssystemet. For de fleste ledere innebærer dette at de må endre på, eller tilføre noe nytt til sin ledelsespraksis. Endringer utløser motstand hos mange, og spesielt hos de som allerede har en hektisk jobbhverdag og det har lederne i denne tjenesten. Derfor er det særlige utfordringer når praktisering av ledelse her skal forsøkes endres, eller påvirkes. I denne form for endringsarbeid tror jeg det er viktig å fremheve særlige to viktige ledelsesutfordringer nemlig prioritering og delegering. I en hektisk hverdag kan ikke alt være like viktig (prioritering) og alt trenger ikke gjøres av leder (delegering). Et kvalitetssystem er et ledelsesverktøy i bydelens/boligens arbeid med å oppnå gode resultater for brukerne, skape et godt arbeidsmiljø, og for å kunne bruke ressursene på en mer effektiv måte. Derfor må lederne prioritere dette arbeidet fremfor mye annet, og delegere eller omdefinere gjøremål slik at nødvendig tid til praktisering av kvalitetsledelse blir tilgjengelig

15 DEL 5: Observerte resultater/avvik virkning av kvalitetssystemet. I revisjon søkte vi også etter svar på om kvalitetssystemet gir de virkningene vi er ute etter. Vi ønsker at systemet skal bidra til: 1. Samarbeid mellom bofellesskapene ved utveksling av realkompetanse. 2. Samarbeid mellom den enkelte bolig og avdelingssjef ved å styrke fagkomponenten. 3. Kontinuerlig forbedring og sikring av tjenestene (på individnivå) og av boligens Rammer og støttesystemer (på systemnivå). 4. Styrking av det faglige arbeidet i boligene. 5. Effektiv bruk av ressurser oppnådde resultater for brukerne i forhold til hva som puttes inn av ressurser (input/output). Før jeg presenterer hva revisjonen har avdekket vedrørende kvalitetssystemets virkninger på ovennevnte forhold må det sies at den i forhold til å vurdere effekter kanskje er gjennomført noe tidelig. For systemet er ikke brukt lenge nok til at vi på nåværende tidspunkt kan få et fullgodt svar på om det gir de virkningene vi ønsker. Når det er sagt vil revisjon på dette tidspunkt allikevel kunne gi oss viktig informasjon om hvor det bærer hen om vi er på riktig vei Kvalitetssystemets virkning på samarbeid mellom bofellesskapene lesskapene ble vurdert til 50% tilfredsstillende. Hvert bofellesskap skal motta en tilbakemelding fra avdelingssjef (TM1) som viser hvilke andre boliger de kan kontakte for å få hjelp i videre forbedringsarbeid dette ved å utveksle realkompetanse. Så når kvalitetssystemets virkning på samarbeid mellom boligene skulle vurderes ble TM1 prosedyrer gjennomgått. Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvilke koplinger avdelingssjef har gjort på TM1, og om samarbeid mellom bofellesskapene reelt skjer. Andre boliger de jmf TM1 kan samarbeide med Bofellesskap i revisjon INGEN Gullstølbotn Storåsen Bråtet Vestre sikth. Fantoftsåsen Krist. Janansonv Sollien Svaneviksveien Om samarbeid reelt skjer (ved utveksling av realkompetanse) JA NEI Kommentarer til hvorfor ev. utveksling ikke skjer. Bofellesskap 1 x x Bofellesskap 2 x x Bofellesskap 3 x x Bofellesskap 4 x x Av en eller annen grunn kopler ikke TM1 Storåsen til andre bofellesskap 4. Ikke sendt inn RM 1. Som da er grunnlaget for utarbeidelse av prosedyre TM1. Av en eller annen grunn kopler ikke TM1 Fantoftsåsen til andre bofellesskap. Bofellesskap 5 x x Bofellesskap 6 x x x ikke med Fantoftsåsen Tilbakemeldingene fra avdelingssjef viser altså at 3 av 6 bofellesskap kan utveksle realkompetanse (50%). Det er tillitsvekkende at samtlige av disse 3 allerede har opprettet kontakt og påbegynt et samarbeid. En rimelig tolkning av dette kan være at samarbeid mellom boligene vil skje så lenge forholdene blir lagt til rette for det. 4 Det samme gjelder Fantoftsåsen i Årstad bydel. Samarbeid bør her skje på tvers av bydelene da disse har til dels like utfordringer

16 Vi ser at grunnet mangler i etterlevelse av kvalitetssystemet vil bofellesskap 3 gå glipp av mulighetene til å samarbeide med andre. Når det gjelder Storåsen og Fantoftsåsen antyder TM1 fra avdelingssjefene at ingen andre bofellesskap i bydelen de tilhører har den realkompetansen de etterspør. For Fyllingsdalen bydel ser det ut som om at Storåsen ønsker tilførsel av en type kompetanse ingen andre boliger i bydelen besitter. Det samme gjelder for Fantoftsåsen i Årstad ingen andre boliger i bydelen kan imøtekomme deres kompetansebehov. Ved å studere disse boligenes resultatmeldinger nærmere er det tydelig at Storåsen og Fantoftsåsen bør opprette et samarbeid. Revisjonen har av ovenstående vist at boligene trolig vil utveksle realkompetanse så lenge forholdene er lagt til rette for det. Bofellesskap 3 må som vi ser først berede grunnen selv ved å etterleve kvalitetssystemet. Videre viser revisjonen at Storåsen og Fantoftsåsen har særlige behov når det gjelder tilførsel av realkompetanse. Korrigerende tiltak når det gjelder utveksling av realkompetanse må av dette bli: 1) sørge for at bofellesskap 3 etterlever kvalitetssystemet, og 2) legge forholdene til rette for at Storåsen og Fantoftsåsen kan samarbeide Kvalitetssystemets virkning på det faglige samarbeid mellom den enkelte bolig og avdelingssjef. Hvert bofellesskap skal også motta en tilbakemelding fra avdelingssjef (TM2) som viser hva han/hun (ev. andre) kan gjøre for å bistå ved iverksettelse av tiltak som forutsetter slik ekstern støtte. Så når kvalitetssystemets virkning på samarbeid mellom den enkelte bolig og avdelingssjef skulle vurderes ble TM2 prosedyrer gjennomgått. På bakgrunn av disse ble et tilfeldig utvalg av det avdelingssjef melder han/hun kan bistå med valgt ut, og sjekket opp om faktisk skjer altså stikkprøver. Tabellen nedenfor viser noe av det avdelingssjef melder han/hun kan bistå med, og en stadfesting på om slik bistand skjer eller ikke 5. Bofellesskap 1 Bofellesskap 2 Bofellesskap 3 Bofellesskap 4 Hva avdelingssjef melder han/hun kan bistå med på bakgrunn av RM2 fra boligene!" IKKE AKTUELT: jamfør avdelingssjef har boligen selv funnet kreative løsninger på de tiltak de ønsker å iverksette.!" rutiner for oppfølgning og veiledning x!" kurs i holdninger og verdier x!" IKKE AKTUELT: Det ble i resultatmelding til avdelingssjef formidlet at de ikke trengte denne type hjelp i videre forbedringsarbeid.!" Initiativ til kurs i diabetes x!" Bidra til kontakt med andre som har brukere med adferdsproblem og som x trenger dagtilbud!" Bidra til å øke boligens kompetanse i veiledning x Dette skjer reelt JA NEI ikke aktuelt ikke aktuelt Bofellesskap 5!" initiere opplæring, (ev. iverksetting) i utarbeidelse av individuelle planer x Bofellesskap 6!" Bistå med kurs i å sette stesolid rectalt x!" Medarbeidsamtale med leder x!" Kurs i autisme x!" Kurs til avdelingsleder vedrørende medarbeidersamtaler x Stikkprøven i revisjon viser altså at boligene og avdelingssjef har påbegynt et samarbeid på 8 av 10 saker (80%) som ble meldt i TM2. 5 Dette ved å ringe rundt til faglig ledelse i boligene og spørre

17 Det må sies at kryss som står i JA kolonnen ikke betyr at f.eks. de ulike kursene er gjennomført, men det betyr at saken jobbes med. Vi ser at innholdet i samarbeidet favner bredt, og at det hovedsakelig dreier seg om ulike forhold ved strukturkvalitet altså viktige forutsetninger for at boligene skal kunne utføre et godt faglig arbeid. Det er tillitsvekkende at det så kort tid etter implementering av kvalitetssystemet kan konstantere at avdelingssjef allerede er i gang med å følge opp og støtte boligene som fremsatt i TM2 prosedyrer. Som et ledd i å få svar på om samarbeidet mellom bofellesskapene og avdelingssjef nå mer en tideligere handler om forhold som angår det faglige arbeidet intervjuet vi ledelse i bolig om dette. Bakgrunnen for dette er altså ønsket om at kvalitetssystemet skal bidra til at det faglige samarbeidet mellom disse to nivåene styrkes. To av lederne i bofellesskapene svarte JA på spørsmålet, og tre svarte NEI; kvalitetssystemet har ikke bidratt til en styrking av det faglige samarbeidet. Revisjonen avdekker altså at noen bofellesskap oppfatter kvalitetssystemet som et bidrag når fagkomponenten i samarbeidet med avdelingssjef skal styrkes. Men flertallet uttalte at systemet ikke innvirker på dette forhold. Hvorfor det oppleves på den ene eller andre måten vites ikke. En avdelingsleder mente at når lederne og ansatte blir bedre kjent med kvalitetssystemet vil det positivt påvirke denne delen av samarbeidet mellom de to nevnte ledelsesnivåer. De aktuelle korrigerende tiltak for å styrke det faglige samarbeid med avdelingssjef som kom frem i revisjon var: 1) avdelingssjef følge opp årsplaner for kvalitetsforbedring på systemnivå (P2), 2) sette av tid på avdelingsledermøter Om kvalitetssystemet bidrar til kontinuerlig forbedring og sikring på individ- og systemnivå. Etterlevelse av beskrevet arbeidsprosess (se vedlegg 2) i kvalitetssystemet vil føre til at brukertilfredshet, tjenesteutvikling og levering (på individnivå) og boligens Rammer og støttesystemer (på systemnivå) kontinuerlig forbedres. For hver enkelthandling i denne arbeidsprosessen er prosedyrer utarbeidet for å kunne få tilstrekkelig tiltro til (kvalitetssikre) at arbeidsprosessen etterleves, og at den utføres etter en viss standard. Derfor kan en ved å sjekke utfylte prosedyrer for enkelthandlinger i arbeidsprosess kunne få dokumentert om kontinuerlig forbedring og sikring faktisk skjer både på individ- og systemnivå. På side 5 i revisjonsrapporten vises i to tabeller en oversikt over hvilke enkelthandlinger i arbeidsprosess som er etterlevd av de ulike bofellesskapene. Vi ser av disse at så godt som alle boligene etterlever prosedyrer bortsatt fra bofellesskap 3. Av dette kan vi konkludere med at kvalitetssystemet i aller høyeste grad bidrar til at boligene kontinuerlig forbedrer og sikrer kvalitet både på individ- og systemnivå

PROSJEKTPLAN. Prosjektfase 3:

PROSJEKTPLAN. Prosjektfase 3: PROSJEKTPLAN Prosjektfase 3: Implementering av utviklet kvalitetssystem i avd. for tjenester til funksjons/utviklingshemmede i Fyllingsdalen og Årstad bydel. Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel,

Detaljer

Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede

Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede Bydelene Fyllingsdalen og Årstad i Bergen kommune har i samarbeid med vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen utviklet

Detaljer

PROSJEKTSKISSE- OG PLAN

PROSJEKTSKISSE- OG PLAN PROSJEKTSKISSE- OG PLAN Prosjektfase 1: Kartlegging av kvalitetsindikatorer i tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen og Årstad

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-10 Else-Berit Momrak,

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

TIPS! Forfatter og Copyright Johan Bruland. Johbrula@online.no TLF.: 452 04 912

TIPS! Forfatter og Copyright Johan Bruland. Johbrula@online.no TLF.: 452 04 912 HØGSKOLEN I BERGEN Avd.. for Helse- og sosialfag Vernepleierutdanningen Haugeveien 28, 5005 BERGEN Forfatter og Copyright Johan Bruland. Johbrula@online.no TLF.: 452 04 912 TIPS! Dere trenger ikke være

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015 ASSS TTU høstsamling 2015 Oslo, 3-4 november 2015 ASSS ASSS; samarbeid mellom KS og de ti mest folkerike kommunene Vedtekter som regulerer samarbeidet Oslo er ny lederkommune i ASSS (overtar etter Kristiansand)

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Saksframlegg til styret Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Trykte vedlegg: Medarbeiderundersøkelse 2011 orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Ingen

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Rapport konsernrevisjon av BUPA - pasientforløp

Rapport konsernrevisjon av BUPA - pasientforløp Rapport konsernrevisjon av BUPA - pasientforløp Administrerende direktørs forelegg til: Utvalg: møtedato: sak nr: Foretaksstyret 25.03.0 18/0 Trykt vedlegg: Rapport Revisjon av BUP pasientforløp PiV HF,

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging.

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Saksframlegg til styret Møtedato 14.11.13 Sak nr: 056/2013 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Medarbeiderundersøkelsen 2013 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

6.1 Intern revisjoner

6.1 Intern revisjoner Side 1 av 5 Intern revisjon og Ledelsens gjennomgåelse 6.1 Intern revisjoner Mål med prosedyren Bestemme nivået av: - Implementering av kvalitetssystem i henhold til Kvalitetshåndbok og Instruks for Prøvetaking,

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015 STATUS OG VIDERE FREMDRIFT TILKNYTTET UTVIKLINGSPROGRAMMET «SAMAN

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK: Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for byggesaksbehandling Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 5 Analyse

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

AB-Konferansen 2011 Delseminar L)

AB-Konferansen 2011 Delseminar L) AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Oslo kommune, Barne- og familieetaten Kringsjå avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6 Dok.id.: 1.2.2.2.5.1.1 Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml Utgave: 2.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 10.03.2014 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Innledning

Detaljer

Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.

Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Samsvar mellom oppgaver og ressurser legers situasjon, spesielt assistentlegene Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Undertittel. Fagdag ernæring 20.03.2012. Brit Steinnes Krøvel

Undertittel. Fagdag ernæring 20.03.2012. Brit Steinnes Krøvel Undertittel Fagdag ernæring 20.03.2012 Brit Steinnes Krøvel Presentasjon av UHT Etablert 2009 etter innvilget søknad Delfinansiering av helsedirektoratet 2011 Nytt navn og strategiplan Målsetting Pådriver

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Interne revisjoner resultater 2014 og tema 2015 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 44-2015 Fagdirektør Halfrid Waage/ kvalitetssjef Elisabeth

Detaljer

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

Veiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler

Veiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler 1. Hensikt En medarbeidersamtale har fire hensikter: 1. Å ha en konstruktiv dialog om arbeid og arbeidsutførelse både for medarbeider og leder 2. Å bedre kontakt og mulighet for tilbakemelding mellom medarbeider

Detaljer

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC Metoder for evaluering Flere generelle RRISC En enkel evalueringsmetode 1. Før evaluering 1. Velg evalueringsnivå 2. Velg evalueringsteknikk 2. Under evaluering 1. Utføre målingene 2. Registrere resultatene

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med Oslo kommune, Bydel Ullern ved Søknadskontoret. Virksomhetens adresse: Postboks 43, Skøyen, 0212 Oslo Tidsrom for tilsynet: 17.3. 2014 17.7.2014 Kontaktperson

Detaljer

Det bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å

Det bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS Rapport 3/2013 - Oversikt over revisjonsfunn (oppsummert nasjonalt) og anbefalinger Nr Revisjonsfunn

Detaljer

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune ISO 26000 som del av vårt styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Samfunnsansvar er vårt mandat Systematikk og kultur Felles, enhetlig og gjennomgående Lik struktur

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg Møteinnkalling 3/10 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Nydalsveien 21, 5. etg Møtetid: tirsdag 01. juni 2010 kl. 18.00 Sekretariat: Marit

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner v/marit Norberg og Siv Wergeland Kort om oss Bergensbasert konsulentselskap stiftet

Detaljer

Politikk Selfors barnehage.

Politikk Selfors barnehage. Politikk Selfors barnehage. Generell politikk. Selfors barnehage skal bidra til å gi ungene en god barndom. Gjennom lek og samvær med andre unger, skal de ha det artig, trives og utvikle seg. Selfors barnehage

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kompetansekartlegging i Telenor Nordic

Kompetansekartlegging i Telenor Nordic Kompetansekartlegging i Telenor Nordic Hvorfor og hvordan? Toril Lindstad, Telenor Nordic, HR Utvikling Strategiske utfordringer Utvidelse Insourcing Generasjonsskifte Ledelsesmessige utfordringer? Teknologiskift

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer