Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem"

Transkript

1 NORGESNETTRÅDETS RAPPORTER 07/2002 Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem Kvalitetsarbeid i høyere utdanning: dokumentasjon og evaluering. Erfaringer fra et forsøk med ekstern evaluering Rapport fra ekstern komité

2

3 Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem Kvalitetsarbeid i høyere utdanning: dokumentasjon og evaluering. Erfaringer fra et forsøk med ekstern evaluering Rapport fra ekstern komité Norgesnettrådets rapporter ISSN

4 Forord Norgesnettrådet nedsatte i februar 1999 en arbeidsgruppe med oppdrag å utarbeide et opplegg for rådets arbeid med evaluering og kvalitetssikring av høgre utdanningsinstitusjoner. Arbeidsgruppa avla sin rapport Basert på det fremste? (Norgesnettrådets rapporter 2/1999) , der gruppa tilrådde å etablere et nasjonalt evalueringssystem basert på regelmessig ekstern evaluering (audit) av hver høgre utdanningsinstitusjon, med fokus på institusjonens overordnede system for å sikre kvaliteten i undervisningen, og med spesifiserte krav til institusjonens dokumentasjon av arbeidet med utdanningskvalitet. Norgesnettrådet vedtok deretter i mai 2000 å sette i gang et pilotprosjekt for å prøve ut arbeidsgruppas forslag ved ekstern evaluering av kvalitetsarbeidet i fire høgre utdanningsinstitusjoner av ulik type/størrelse. Det ble nedsatt en ekstern evalueringskomité som fikk i oppgave å gjennomføre evalueringene. Medlemmer av komiteen har vært professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo (leder), professor Berit Askling, Göteborgs Universitet, og adm.dir. Ola Stave, Arkitekthøgskolen i Oslo. Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av komiteens erfaringer fra evalueringsrunden. Komiteen ser det utprøvde systemet som en brukbar vei til innsikt i en institusjons kvalitetssystem, og mener også at ekstern evaluering av kvalitetssystemet øker bevisstheten om kvalitetsarbeid i institusjonene. Pilotprosjektet har falt i tre faser: planleggingsfasen ved en overordnet pilotprosjektgruppe (i denne rapporten kalt den sentrale pilotprosjektgruppa (mai 2000 februar 2001), gjennomføringsfasen med evaluering av de fire pilotinstitusjonene ved ekstern evalueringskomité (mars 2001 mai 2002) og konklusjonsfasen ved pilotprosjektgruppa (mai/juni 2002). Fra 3

5 Norgesnettrådets sekretariats side har seniorrådgiver Jon Haakstad ledet prosjektet gjennom alle fasene. Rådgiver Pål Bakken hadde hovedansvaret for utarbeiding av mal for registrering og rapportering av kvantitative kvalitetsdata i planleggingsfasen, i samarbeid med prosjektledelsen og flere utdanningsinstitusjoner. Rådgiver Astrid Børsheim har vært sekretær for den eksterne evalueringskomiteen. Norgesnettrådet takker med dette den eksterne evalueringskomiteen og institusjonene som har deltatt i evalueringa, for stor innsats og vel utført arbeid. Oslo, 15. juni 2002 Oddvar Haugland direktør Tove Blytt Holmen avdelingsdirektør 4

6 Innhold 1 SAMMENDRAG KONKLUSJONER DEN EKSTERNE EVALUERINGSKOMITEEN OG DENS ARBEID Opprettelsen av en ekstern komité Komiteens mandat Komiteens sammensetning Komiteens arbeidsmåte Begrepsbruk Komiteens tolkning av mandatet Denne rapporten NORGESNETTRÅDETS FORSØK MED EKSTERN EVALUERING BAKGRUNN Noen aktuelle tendenser i høyere utdanning Norgesnettrådets arbeid med kvalitetssikring Et pilotprosjekt for utprøving og videreutvikling INSTITUSJONENES KVALITETSARBEID UT FRA DOKUMENTASJON OG INSTITUSJONSBESØK De fire pilotinstitusjonene Generelle inntrykk Kvalitetsarbeidet ut fra de veiledende retningslinjene Plan og styring Registrering og rapportering Intern evaluering Årsrapport/selvevaluering Pilotinstitusjonenes tilbakemeldinger Sammenfatning av institusjonenes kvalitetsarbeid Sammenfatning av komiteens anbefalinger Gjennomføring av pilotprosjektet SAMLET VURDERING AV EVALUERINGSPROSESSEN Evalueringsprosessens muligheter til å vurdere institusjonenes kvalitetsarbeid Evalueringsprosessens potensial som stimulans til videre utvikling Evalueringsprosessens muligheter for å avdekke kvalitetssvikt

7 4. Evalueringsprosessens potensial som redskap for styring, ledelse og kontroll av kvalitet og kvalitetsarbeid Konklusjon IMPLEMENTERING AV ET NASJONALT OPPLEGG FOR EKSTERN EVALUERING NOEN AVSLUTTENDE ANBEFALINGER Informasjon om ekstern evaluering Støtte i utviklingen av et kvalitetssystem Akkreditering Forslag til revidert utforming av mandat og retningslinjer...67 REFERANSER...70 VEDLEGG...72 Vedlegg 1 Rutine 1 5. Forslag fra komiteen...73 Rutine 1. Terminologi ved evaluering av kvalitetsarbeid...73 Rutine 2. Veiledende retningslinjer for institusjoners kvalitetsarbeid...75 Rutine 3. Mandat for den eksterne evalueringskomiteen...78 Rutine 4. Veiledende retningslinjer for institusjoners årlige selvevalueringsrapport...80 Rutine 5. Program for institusjonsbesøk...82 Vedlegg 2 Medlemmer av pilotprosjektets eksterne komité...83 Vedlegg 3 Rammeplan for pilotprosjektet...85 Vedlegg 4 Oversikt over aktører og prosess i pilotprosjektarbeidet

8 1 Sammendrag konklusjoner Denne rapporten redegjør for utprøving av et system for vurdering av kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hensikten med evalueringsprosessen var å sikre og utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning. Prosessen omfattet vurdering av dokumentasjon av institusjonenes planer for kvalitetsarbeid, registrering og rapportering av evalueringsdata (nøkkeltall), interne evalueringer og årsrapport (ev. en selvevalueringsrapport). Evalueringen ble gjennomført av en ekstern komité. Utprøvingen har vært ledd i Norgesnettrådets pilotprosjekt for utvikling av system for evaluering av kvalitetsarbeid. Rapporten gir en sammenfatning av kvalitetsarbeidet ved den enkelte institusjon, en vurdering av dette arbeidet og en drøfting av trekk ved gjennomføringen av prosjektet. På grunnlag av denne prosessen har komiteen redegjort for sine vurderinger av hvor hensiktsmessig det foreslåtte systemet er i forhold til formålet om å sikre og utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning, og for muligheten for å avdekke kvalitetssvikt på denne måten. Rapporten drøfter evalueringsprosessens potensial som stimulans for videre utvikling og som redskap for styring, ledelse og kontroll av institusjonenes kvalitetsarbeid. Avslutningsvis gir komiteen noen anbefalinger for gjennomføring av eksterne evalueringer som også vil ha relevans ved fremtidige akkrediteringsprosesser. Den eksterne evalueringen viste at kvalitetsarbeidet ved institusjonene er preget av gode kvalitetstiltak kombinert med stor innsatsvilje. Institusjonene kan vise til en rekke tiltak for å styrke læringsmiljøet (sosialt og faglig), for å involvere studenter og lærere i faglig og pedagogisk utvikling av studiene og for å ta miljøer og individers interesser og behov «på alvor». Samtidig ser vi også sterkt engasjement på grunnplanet for eksempel i det arbeid lærere nedlegger i stadig fornyelse av egen undervisning gjennom dialog med sine studenter. Dette er primærvirksomheten, og denne fremstår som preget av generelt høy kvalitet. 7

9 Evalueringsprosessen viste også at den sentrale pilotprosjektgruppens arbeid og de retningsgivende dokumenter den står bak, var mindre kjent i miljøene enn det komiteen hadde forventet. Komiteen fant også at institusjonene hadde forholdt seg til de veiledende retningslinjer for arbeidet på forskjellige måter. Både utvikling og evaluering av kvalitetssystemer er relativt nytt for grunnplanet i norsk høyere utdanning. Det må derfor nedlegges et betydelig arbeid for at alle nivåer ved institusjonene skal bli kjent med hensikten med og utformingen av et felles system for vurdering av kvalitetsarbeid. Det må arbeides systematisk og over tid med et bredt spekter av tiltak for at denne tankegangen kan bli innarbeidet og få tilslutning. Den eksterne vurderingen har vist at plan for og styring og dokumentasjon av kvalitetsarbeidet må utvikles videre. Det er også stort rom for utvikling av interne evalueringer ved institusjonene. Resultatene av de interne evalueringer som nå gjennomføres, bør gjøres bedre kjent og utnyttes mer systematisk i den videre planleggingen av studietilbudenes innhold, arbeidsmåter og/eller organisering. Institusjonene kan også ha nytte av å prøve ut et bredere repertoar av interne evalueringer, slik det anbefales i de veiledende retningslinjer. Eksterne evalueringer med tydelig instruksjon og informasjon vil være et effektivt redskap for å få kjennskap til hvordan et lærested ivaretar sitt ansvar for kvalitetsarbeid. En slik ekstern evaluering med en viss modifikasjon og komplettering kan fungere som et hensiktsmessig instrument når det gjelder å vurdere kvalitetsarbeid og å avdekke kvalitetssvikt. Denne tilnærmingen kan også øke bevisstheten om kvalitetsarbeidets betydning, om institusjonelle styrker og svakheter og om nye krav til utøvelse av lederskap. Dette kan fremme horisontal og vertikal læring i den enkelte institusjon, og i høyere utdanning generelt. 8

10 2 Den eksterne evalueringskomiteen og dens arbeid 1. Opprettelsen av en ekstern komité Dette er en rapport om dokumentasjon og evaluering av kvalitetsarbeid i høyere utdanning basert på et forsøk med ekstern evaluering. Rapporten er et ledd i Norgesnettrådets arbeid for å «trekke opp retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet innen høyere utdanning» 1. Norgesnettrådet oppnevnte en ekstern komité for å prøve ut og videreutvikle et forslag til prosedyrer for ekstern evaluering av kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet ved fire norske institusjoner for høyere utdanning (jf. komiteens mandat). Utprøvingen skjedde innenfor rammen av Norgesnettrådets pilotprosjekt med kvalitetssystem. Pilotprosjektets hensikt var å prøve ut et forslag til ekstern evaluering ved de fire institusjoner, å videreutvikle systemet på grunnlag av erfaringene og å utvikle en nasjonal mal for rapportering og registrering av kvalitetsrelaterte data. 2 Forslaget til evalueringsmodell ble opprinnelig lagt frem i 1999 av en arbeidsgruppe etter oppdrag fra Norgesnettrådet. 3 Rapporten beskriver den eksterne komiteens arbeid og erfaringer med å prøve ut og vurdere forslaget til system for ekstern evaluering av kvalitetsarbeid. 1 Norgesnettrådets mandat (St.prp. nr. 32 ( ). KUFs brev av vedrørende rådets arbeidsområder og -oppgaver. 2 Jf. rammeplan for pilotprosjektet, NNR-sak 25/99. 3 Norgesnettrådets rapporter 2/1999 Basert på det fremste...?. 9

11 2. Komiteens mandat Den eksterne komiteen fikk følgende mandat: Ved analyse av framlagt dokumentasjon og ved undersøkende institusjonsbesøk, skal komiteen evaluere kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet ved to [eg. fire] 4 høyere utdanningsinstitusjoner som deltar i Norgesnettrådets pilotprosjekt med kvalitetssystem. Evalueringa gjelder kun de utdanningstilbudene som omfattes av pilotprosjektet og institusjonens ivaretaking av ansvaret for disse. Videre skal komiteen vurdere kvalitetssystemets hensiktsmessighet på grunnlag av de evalueringene den foretar ved institusjonene. I forhold til den enkelte institusjon skal komiteen: vurdere målsetting og plan for arbeidet med utdanningskvalitet. vurdere institusjonens organisering, gjennomføring og resultater av kvalitetsarbeidet, inkludert dens egen tilstandsanalyse i framlagt årsrapport. Vurderingene gjøres med referanse til veiledende retningslinjer som gjelder i pilotprosjektet. 5 gi ei vurdering av kvaliteten i utdanningstilbudene i den grad den samlede dokumentasjonen (skriftlig og muntlig) gir grunnlag for det. gi anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet. vurdere om kvalitetsarbeidet i prosjektet kan overføres på hele institusjonen. 4 Det var planlagt at to komiteer skulle evaluere to institusjoner hver. Dette ble endret ved at den først oppnevnte komiteen på oppfordring tok på seg å evaluere alle de fire institusjonene i pilotprosjektet. 5 Veiledende retningslinjer ble vedlagt brev fra NNR til institusjonene, datert

12 På bakgrunn av de bedømmelser som gjøres ved den enkelte institusjon, skal komiteen: gi sin vurdering av kvalitetssystemets hensiktsmessighet i forhold til formålet om å sikre og utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning. vurdere spesielt om systemet, om det iverksettes i full skala, kan gi rimelig sikkerhet for at kvalitetssvikt i forhold til akseptabel standard blir avdekket. I sine vurderinger må komiteen ta hensyn til de begrensninger som ligger i pilotprosjektet med hensyn til muligheten for dokumentasjon i bredde og over tid. Komiteen skal nedfelle sine analyser og konklusjoner i en foreløpig skriftlig rapport. Denne vil bli samordnet med tilsvarende fra evaluering ved de to øvrige institusjonene i prosjektet høsten Sluttrapport for prosjektet publiseres i Norgesnettrådets rapportserie. 3. Komiteens sammensetning Komiteen har hatt følgende medlemmer: Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo (leder) Professor Berit Askling, Göteborgs Universitet Adm.dir. Ola Stave, Arkitekthøgskolen i Oslo Komitémedlemmenes faglige bakgrunn er beskrevet i vedlegg 2. 6 Det vil bare blir utarbeidet en rapport, da en komité har evaluert alle de fire institusjonene, jf. fotnote 4. 11

13 4. Komiteens arbeidsmåte Komiteen la opp følgende mal for arbeidet med evaluering av den enkelte institusjon (jf. vedlegg 1, rutine 3): Dokumentanalyse. Hver institusjon oversendte et grunnlagsmateriale til komiteen som var utarbeidet spesielt for pilotprosjektet. Grunnlagsmaterialet bestod av en rapport om kvalitetsarbeidet 7 og dokumentasjon av registrering av evalueringsdata. Institusjonene supplerte dette med annet skriftlig materiale som plandokumenter, brosjyrer og rapporter. Komiteen fikk også materiale under besøket eller ettersendt etter behov. Komiteen arbeidet først med materialet individuelt og skrev ut foreløpige kommentarer som ble sirkulert. Dokumentasjonen ble deretter gjennomgått og drøftet på planleggingsmøte og ble senere benyttet som referanseramme for erfaringer ved institusjonsbesøk og utskriving av delrapport. Planleggingsmøte. Komiteen hadde et forberedende heldagsmøte for hver institusjon hvor materialet ble gjennomgått og analysert som utgangspunkt for foreløpig vurdering av kvalitetsarbeidet og presisering av intervjutema. Komiteen laget også forslag til program for institusjonsbesøkene og satte opp oversikter over hvem man ønsket å møte, og i hvilken rekkefølge. Institusjonsbesøk. Komiteen foretok et tre-dagers institusjonsbesøk ved hver av institusjonene. Vanligvis hadde komiteen separate møter med den lokale pilotprosjektgruppen (dvs. de som hadde ansvaret for pilotprosjektet på institusjonen) og med sentrale personer i studieadministrasjonen. Dernest hadde komiteen samtaler med faglig og administrativ ledelse, fagpersonale 7 I henhold til avtale med prosjektledelsen i Norgesnettrådet utarbeidet Høgskolen i Sogn og Fjordane og NTNU årsrapport, mens Norges landbrukshøgskole og Menighetsfakultetet utarbeidet selvevaluering. 12

14 og studenter ved de grunnenheter/fagmiljøer som deltok i pilotprosjektet. Komiteen hadde avslutningsvis møte med institusjonens ledelse. Møter med andre grupper/personer kom i tillegg der komiteen ønsket å gå nærmere inn på enkelte områder. Tilbakemelding. Komiteen la frem sine foreløpige inntrykk etter analyse av dokumentasjonen og institusjonsbesøket og drøftet disse med institusjonens ledelse på institusjonsbesøkets avsluttende møte. Ledelsen ble også oppfordret av komiteen til å sende tilbakemelding om enhetenes erfaringer fra møtene med den eksterne komiteen etter besøket. Rapportering. Komiteen har skrevet en delrapport for hver institusjon. Rapporten gjennomgår og vurderer institusjonens kvalitetsarbeid og gir anbefalinger om videre utvikling av dette. Hovedtrekkene i delrapportene ble først drøftet på et heldagsmøte etter det enkelte institusjonsbesøk på grunnlag av den samlede dokumentasjon og erfaringer/notater fra institusjonsbesøket. Både før og etter møtet har komiteen hatt en utstrakt diskusjon på e-post og telefon basert på notater fra medlemmene og NNRs sekretariat. Det har vært krevende å utvikle og følge en felles mal for rapportering, i og med at institusjonene har arbeidet på forskjellige måter. Innholdet i sluttrapporten har vært drøftet parallelt med utarbeidelsen av delrapportene. Komiteen har blant annet hatt en egen «logg» for momenter til sluttrapporten som har kommet opp i arbeidet med delrapportene til institusjonene. Komiteen har hatt ett to-dagers møte og to dagsmøter foruten en rekke utvekslinger på e-post og telefon om sluttrapporten. Revidering av delrapporter. Delrapportene til institusjonene ble først sendt disse som utkast for kommentarer. Institusjonenes kommentarer ble gjennomgått og drøftet med henblikk på å respondere overfor institusjonene og eventuelt foreta revisjoner i rapportutkastene. Rapportene ble deretter ferdigstilt og sendt institusjonene. 13

15 Delrapportene blir betraktet som interne. Innholdet danner imidlertid en del av grunnlaget for de vurderinger som gjøres i denne avsluttende rapporten. 5. Begrepsbruk Det er en rekke begreper knyttet til kvalitetsarbeid i omløp blant menigmann og i faglitteraturen, men disse er ikke alltid er like presist anvendt. Komiteen har derfor funnet det nødvendig å klargjøre enkelte begreper som blir brukt i denne rapporten. Komiteen vil først og fremst forholde seg til terminologien i de dokumenter som legger premissene for komiteens mandat og arbeid, og beskriver nedenfor hvordan begrepene blir brukt i denne rapporten. Komiteen foreslår i vedlegg 1, rutine 1, at denne begrepsforståelsen legges til grunn ved ekstern evaluering. Kvalitetsarbeid er en generell og overordnet term for virksomhet på hele feltet. Kvalitetsarbeid er alle tiltak for å vurdere, sikre eller utvikle kvaliteten i institusjonenes utdanningsvirksomhet. Kvalitetsarbeid omfatter dels styring og ledelse, dels konkrete tiltak og virksomheter av kontrollerende og/eller utviklende karakter. Kvalitetsstyring vil bli brukt om aktiviteter rettet mot planlegging og styring av utviklingen av arbeidet på dette feltet. Kvalitetstiltak vil bli brukt om konkrete tiltak rettet mot studieog læringsmiljø, dvs. virksomheter som institusjonen iverksetter når det gjelder studieplaner, undervisning, rammer og fagligsosiale aktiviteter. Et institusjonelt kvalitetssystem foreligger når kvalitetsarbeidet er forankret i institusjonelle mål og planer, hvor sentrale rutiner 14

16 på ulike nivåer er beskrevet og det er etablert rapporterings- og oppfølgingsrutiner på alle nivåer og mellom nivåene. Et nasjonalt system for evaluering av kvalitetsarbeid innebærer at evalueringen er forankret i nasjonale mål og planer, at sentrale rutiner på ulike nivå er beskrevet, og at det er etablert rapporterings- og oppfølgingsrutiner på sentralt og lokalt (institusjonelt) nivå og mellom disse nivåene. Et nasjonalt system for evaluering av kvalitetsarbeid kan omfatte ulike typer virksomhet, for eksempel sykliske vurderinger av hvordan institusjonen ivaretar ansvaret for internt kvalitetsarbeid, nasjonale fag-, program- og gradsevalueringer, institusjonsevalueringer samt nasjonale registre for kvalitetsrelaterte data. Akkreditering er en faglig bedømmelse av en høyere utdanningsinstitusjon og de studier den tilbyr. Akkreditering, eller en positiv bedømmelse, er i henhold til lov om universiteter og høgskoler en forutsetning for at en institusjon skal kunne tilby et studium. Hovedvekten skal legges på institusjonenes systemer for kvalitetssikring. Departementet har tillagt myndigheten til å foreta akkreditering til et eget organ for akkreditering og evaluering. 8 Formålet med akkreditering er godkjenning. Ekstern vurdering (ofte kalt audit) brukes om et evaluerende ettersyn med institusjonenes samlede kvalitetsarbeid. Evalueringsobjektet er her kvalitetsarbeidet og ikke selve utdanningskvaliteten. Den eksterne evalueringen har vært rettet mot ledelses- og institusjonsnivået. Den tar hensyn til den variasjon som eksisterer i institusjonenes kvalitetsarbeid. Dermed tar den også institusjonenes eget ansvar for kvalitetssikring og utvikling på alvor. Ekstern evaluering kan basere seg på forutgående selvevaluering og tar vanligvis utgangspunkt i felles retningslinjer. 8 Jf. Ot.prp. nr. 40 ( ) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell, kapittel 6. 15

17 Selvevaluering tar utgangspunkt i felles retningslinjer for ekstern evaluering eller audit, egne planer og målsettinger på området og egenrapporter fra kvalitetsarbeidet for de årene som omfattes av syklusen. Selvevalueringsrapporten skal være analyserende, konkluderende og konstruktiv, dvs. den må vurdere svakheter og styrker samt antyde tiltak for det videre kvalitetsarbeidet. Selvevaluering er en viktig del av vurderingsgrunnlaget, samtidig som den skal fremme lærestedets egen utvikling Komiteens tolkning av mandatet Slik komiteen tolker mandatet, er formålet med den eksterne komiteens arbeid å gi en vurdering av hvor hensiktsmessig det foreslåtte systemet synes å være, 10 basert på komiteens inntrykk av kvalitetsarbeidet ved de fire pilotinstitusjonene. Systemet er basert på systematisk intern dokumentasjon og vurdering samt ekstern evaluering av institusjonens samlede kvalitetsarbeid. Det sentrale dokumentasjonsgrunnlaget for styring og ledelse av kvalitetsarbeidet er institusjonenes planer for kvalitetsarbeid, rapporterte nøkkeltall, interne evalueringer og årsrapporter. 11 Dokumentasjonsgrunnlaget må gi mulighet for å foreta de vurderinger som retningslinjene forutsetter. Gjennomføring av undersøkende institusjonsbesøk skal utdype og supplere dokumentasjonsgrunnlaget gjennom kontakt med nøkkelpersoner blant administrativt personale, faglig personale og studenter. 9 Jf. Fortsatt granskning och bedömning av kvalitetsarbetet vid universitet och högskolor. Högskoleverkets rapportserie 1998:21 R s Se Norgesnettrådets rapport 2/1999 Basert på det fremste? 11 Jf. Rammeplan for pilotprosjektet i NNR-sak 25/00 (vedlegg 3). 16

18 Komiteen konsentrerte sin evaluering etter dette om de fire hovedpunktene i de veiledende retningslinjer som var utarbeidet for pilotprosjektet av NNR (se avsnitt 3.3), dvs. institusjonell plan og styring av kvalitetsarbeidet, registrering og rapportering av data for inntak-, innsats- og resultatindikatorer, interne evalueringsrutiner med rapportering og oppfølging på ulike nivåer og institusjonens årsrapport (selvevaluering). Gjennom slike undersøkelser regnet komiteen med å kunne danne seg et bilde av hvordan de veiledende retningslinjene var blitt mottatt og tolket av institusjonene. Dette gir også grunnlag for å drøfte spørsmålet om systemet for evaluering av kvalitetsarbeidet kan eller bør introduseres og implementeres «i full skala». Komiteen fikk også i oppgave å evaluere utdanningskvaliteten ved institusjonene eller, som det spesifiseres i mandatet: «[ ] gi en vurdering av kvaliteten i utdanningstilbudene i den grad den samlede dokumentasjonen (skriftlig og muntlig) gir grunnlag for det». Den skriftlige dokumentasjonen som er nødvendig for å vurdere kvalitetssystemet, må suppleres relativt mye i forhold til retningslinjene dersom den også skal kunne gi indikasjoner på tilfredsstillende utdanningskvalitet. Det vil også være nødvendig å utvide rammene for institusjonsbesøket med sikte på å fremskaffe nødvendig supplerende muntlig informasjon. Det er derfor komiteens vurdering at gjennomføring av både en vurdering av kvalitetssystemet og en vurdering av utdanningskvaliteten i denne utprøvingen av systemet ville gå utover rammene for oppdragets forutsetninger. Siden prosjektets hensikt primært er å prøve ut et system for evaluering av kvalitetsarbeid, er det også dette komiteen har valgt å fokusere. Komiteen har ikke tatt stilling til institusjonenes utdanningskvalitet som sådan. Komiteen kunne imidlertid på basis av grunnlagsmaterialet si noe om hvilke tiltak og kontrollmekanismer institusjonene hadde etablert for å sikre kvaliteten i utdanningstilbudet, og hvordan erfaringer formidles mellom nivåer i systemet og følges opp. 17

19 Etter komiteens syn ville utprøving av systemet bli best ivaretatt gjennom en åpen dialog omkring den eksterne evalueringen. Komiteen la derfor vekt på å informere miljøene om intensjonene med evalueringen ved starten av det enkelte institusjonsbesøk. Komiteen la også inn drøfting av inntrykk og foreløpige vurderinger av kvalitetsarbeidet med ledelsen ved den enkelte institusjon ved institusjonsbesøkets avslutning. På samme måte åpnet komiteen for at de interne delrapportene med vurderinger og anbefalinger av det enkelte lærested kunne bearbeides i lys av kommentarer fra institusjonene. Hensikten var å stimulere til videre kvalitetsarbeid ved institusjonene som helhet og derved styrke utviklingsaspektet i pilotprosjektet. Mandatet henstiller avslutningsvis til komiteen å «gi sin vurdering av kvalitetssystemets hensiktsmessighet i forhold til formålet om å sikre og utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning». Vurderingen skal baseres på de bedømmelser som er gjort av den enkelte institusjon. Komiteen skal også «vurdere spesielt om systemet, om det iverksettes i full skala, kan gi rimelig sikkerhet for at kvalitetssvikt i forhold til akseptabel standard blir avdekket». I «full skala» vil etter komiteens oppfatning innebære at systemet for evaluering av enkeltinstitusjoner gjennomføres generelt i norsk høyere utdanning. Komiteen blir med andre ord bedt om å vurdere om systemet, som omfatter dokumentasjon og rapportering etter visse retningslinjer og ekstern evaluering, gjennom utprøving viser seg å være et hensiktsmessig redskap for sikring og utvikling av kvalitet. Komiteen har ikke definert en «akseptabel standard» (jf. mandatet), men basert evalueringen på sitt kvalifiserte skjønn (jf. avsnitt 2.5, under Akkreditering). Den eksterne komiteens oppgave er kort sagt å prøve ut og vurdere et anbefalt system for evaluering av kvalitetsarbeid i høyere utdanning. 18

20 7. Denne rapporten Etter redegjørelsen for den eksterne komiteen og dens arbeid (kapittel 2) og bakgrunnen for forsøket (kapittel 3) vil denne rapporten gi en sammenfattende redegjørelse for komiteens bedømmelser og erfaringer fra dette arbeidet (kapittel 4). Deretter følger våre vurderinger av systemets hensiktsmessighet (kapittel 5) og våre anbefalinger med tanke på en bredere anvendelse av systemet (kapittel 6), først og fremst som ledd i eksterne evalueringer, men også som ledd i akkrediteringsprosesser. Komiteen beskriver sine erfaringer med hvordan de komponentene til et institusjonelt kvalitetssystem 12 som Norgesnettrådets pilotprosjekt foreslo som dokumentasjonsgrunnlag, blir håndtert i praksis ved de fire pilotinstitusjonene (kapittel 3). 13 I dette inngår spørsmålet om den type dokumentasjon som Norgesnettrådet har anbefalt og som foreligger som resultat av den eksterne evalueringen, gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere institusjonens kvalitetstenkning. Kvalitetstenkning omfatter her det ansvar institusjonen tar for kvalitetsutvikling og -kontroll, og den bevissthet som finnes innenfor institusjonen om betydningen av felles deltakelse i kvalitetsarbeidet. Med andre ord: Norgesnettrådet har anbefalt og institusjonene har fulgt noen retningslinjer for å fremskaffe indikatorer på kvalitet som for eksempel nøkkeltall. Spørsmålet er hvilket ansvar institusjonen tar for kvalitetsarbeid. Hvilke tiltak iverksetter institusjonen for å ivareta kvaliteten og de kvalitetsrelaterte data institusjonen fremskaffer? Dette er indikatorer med ulik grad av 12 Består av komponentene plan og styring, registrering og rapportering, interne evalueringer og årsrapport. 13 Komiteen har er utarbeidet rapporter om pilotprosjektet i hver av de fire pilotinstitusjonene. De fire rapportene utgjør erfaringsgrunnlaget for denne rapporten. Disse rapportene er ikke offentlige. 19

21 kompleksitet, og det er viktig å avklare om det finnes beredskap ved institusjonen for å kunne dokumentere slike indikatorer. Har institusjonen kjennskap til metoder for å samle inn slike data? Hvilken holdning har man ved institusjonen til å utvikle og vurdere sin virksomhet i lys av slike indikatorer? Komiteen ser det også som viktig å beskrive sine erfaringer med gjennomføringen av pilotprosjektet og den eksterne evalueringen. Et viktig spørsmål er hvordan pilotprosjektets retningslinjer har fungert som rettesnor for de lokale pilotprosjektgruppenes dokumentasjon av institusjonenes kvalitetsarbeid. Hva kan tenkes å være spesifikt koblet til forsøket, og hva kan være generelle reaksjoner? Hva er generelle implementeringsproblemer, og hva er spesifikke problemer for dette prosjektet? Komiteen finner det med andre ord hensiktsmessig å skille mellom en institusjons indikatorer på og beredskap for kvalitet. Indikatorer er kvalitetsrelaterte nøkkeldata, kvalitetstiltak og -aktiviteter og institusjonens ivaretakelse av sitt ansvar for kvalitet. Beredskap omfatter kunnskaper om metoder og systemtenkning ved institusjonen. Hensikten er etter dette ikke å peke ut arbeidet ved enkelte institusjoner eller miljøer som mer eller mindre vellykket i pilotprosjektet, men å forsøke å identifisere hvordan ulike innslag i pilotprosjektet har fungert. Dette omfatter den sentrale pilotprosjektgruppens arbeid og de instrumenter gruppen har beskrevet og anvist utprøving av (retningslinjer, maler), den eksterne komiteens eget arbeid samt de lokale pilotprosjektgruppenes forarbeid. 20

22 3 Norgesnettrådets forsøk med ekstern evaluering bakgrunn 1. Noen aktuelle tendenser i høyere utdanning Utviklingen innenfor høyere utdanning i Europa har noen påfallende trekk: a) Det har vært en dramatisk økning i antall studenter, det er et mer variert innhold i utdanningene, og det er flere interessenter. Dette forutsetter at studenter og andre interessenter kan stole på at det nasjonale universitets- og høgskolesystemet stadig holder god kvalitet. b) Vi har fått et internasjonalt arbeids- og utdanningsmarked. Dette har gitt større muligheter for å få godkjent høyere utdanning fra ett land i et annet land. En forutsetning for at dette skal fungere, er at landene kan stole på hverandres kontrollsystem når det gjelder utdanningens kvalitet og standard. c) Relasjonene mellom stat og institusjoner har endret seg. I Norge/Norden har det gått mot større grad av institusjonell autonomi og en tilsvarende lavere grad av departemental styring. Dette øker i sin tur kravene til tydelig institusjonelt lederskap. Alle disse forandringene har ledet frem til et økt behov for å kunne utvikle måter å synliggjøre, ivareta og utvikle, så vel som å kontrollere, kvaliteten i høyere utdanning. Å finne den optimale avveiingen mellom den kontrollerende og den utviklende funksjonen har likevel vist seg å være svært vanskelig. Internasjonale studier har vist at selv om det finnes mange generelle erfaringer, så kreves det likevel omfattende tilpasning til de spesielle forhold i hvert land. Strukturen i høyere utdanning og dens funksjon, relasjonene til statsapparatet, institusjonell 21

23 autonomi, akademisk kultur etc. er forhold som må tas i betraktning når et nasjonalt system for evaluering av kvalitetsarbeidet og kvaliteten skal utformes. Hver nasjon må derfor utforme et eget system som er hensiktsmessig i forhold til nasjonale forutsetninger og vilkår. Når det gjelder norsk høyere utdanning hevder, NOU 2000:14 Frihet med ansvar at Bildet av høyere utdanning i Norge i dag er preget av fragmentarisk sammensatte informasjonsbiter, som i begrenset grad kan si noe om helheten og hvorvidt utdanningsinstitusjonene gjør et kvalitetsmessig godt eller dårlig arbeid. For at en skal kunne utvikle institusjonenes virksomhet i tråd med de behov og krav som finnes, må det systemer til som kan informere om hva som går godt, hva som går dårlig og hvor det trengs en innsats. (side 126) Rapporten beskriver en «rekke sentralt initierte forsøk på å fremme tiltak for kvalitet i høyere utdanning» (side 127). Blant disse er NOU 1988:28 Med viten og vilje (Hernes-utvalgets utredning), Studiekvalitetsutvalgets innstilling 1990 (Handalutvalget), St.meld. nr. 40 ( ) Fra visjon til virke, nasjonale evalueringer av fag/-områder, oppretting av Norgesnettrådet og departementets evalueringspris. Status i studiekvalitetsarbeidet varierer mellom ulike typer institusjoner og sektoren preges av et mangfold av tiltak og oppfatninger av kvalitetsarbeidet. 14 Flere av institusjonene mangler en samlende oppfatning av kvalitetsarbeidet, og har et klart behov for systematisk utviklingsarbeid og for styrking av institusjonens ledelse av kvalitetsarbeidet (NOU 2000:14:132). Behovet for sterkere prioritering av undervisningskvaliteten øker kravene til sentral beslutningsevne, samtidig som institusjonenes 14 NOU 2000:14 Frihet med ansvar, vedlegg

24 livskraft er avhengig av «akademisk frihet» og faglig legitimitet. Disse og andre motstridende forventninger til høyere utdanningsinstitusjoner stiller krav til organisasjonsform og styringsmodell på både det lokale og det sentrale nivå. «Paradoksalt nok vil dette kunne innebære en styrking av begge disse nivåer forutsatt at en samtidig makter å etablere en klarere arbeidsdeling innad mellom nivåene ved universitetene og høgskolene» (NOU 2000:14:282). Rapporten drøfter også ulike systemer for evaluering, og viser i denne forbindelse blant annet til Norgesnettrådets systemansvar for kvalitetssikring. Norgesnettrådets forslag er nettopp knyttet til institusjonenes organisering og ansvarsforankring av kvalitetsarbeidet. 2. Norgesnettrådets arbeid med kvalitetssikring Norgesnettrådet ble opprettet blant annet for å «trekke opp retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet innen høyere utdanning» 15. Som et ledd i dette arbeidet opprettet Norgesnettrådet i 1999 en arbeidsgruppe for å utforme et forslag om gjennomføring av evaluering og kvalitetssikring. 16 En grunntanke var at systemet bør omfatte både rapportering og dialog for å imøtekomme både kravet om informasjon og innsyn og behovet for strukturer som kan fremme institusjonenes selvinnsikt. På sikt skal et slikt system redusere behovet for mer omfattende program- og institusjonsevalueringer. Mandatet til arbeidsgruppen uttrykker behov for et system på nasjonalt nivå for å evaluere hvordan institusjonene forvalter sitt 15 Se Norgesnettrådets mandat (St.prp. nr. 32 ( ) og KUFs brev av vedrørende rådets arbeidsområder og -oppgaver. 16 NNR-sak 05/99. 23

25 ansvar for kvalitetsarbeid, uten at det sentrale nivået skal gå inn på hva institusjonene konkret gjør for å håndtere dette ansvaret. Institusjonene skal på sin side ha et system for sitt interne kvalitetsarbeid som omfatter planlegging, dokumentasjon, gjennomføring av ulike tiltak og føringer med hensyn til hvordan erfaringene med disse tiltak vil bli brukt i den videre planleggingen. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å fremme et forslag om hvordan evaluering skal kunne integreres i institusjonenes generelle rapporterings- og planleggingsarbeid. Fokus burde ligge på institusjonenes utviklingsarbeid. Arbeidsgruppen skulle også skissere i hvilken grad kvalitetsrelaterte data kan legges til grunn for en årlig rapportering om kvaliteten. I tillegg skulle arbeidsgruppen gi synspunkter på eventuelle andre typer av evaluering som kan være aktuelle å sette i gang på nasjonalt nivå. Arbeidsgruppens rapport, Basert på det fremste?, 17 legger frem forslag om «hvordan et system for kvalitetssikring av norsk høyere utdanning bør utformes, med bakgrunn i dagens erfaringer og tenking på området, nasjonalt og internasjonalt». Arbeidsgruppen uttalte her: Institusjonene innenfor høgre utdanning forvalter selv et hovedansvar for å sikre og utvikle kvaliteten i sine utdanninger. Det har derfor vært et overordnet siktemål for arbeidsgruppa å komme med forslag om tiltak som kan støtte og stimulere institusjonene i dette arbeidet [fra innledningen]. Selv om den enkelte institusjon skal ha frihet til å utforme sitt eget opplegg for kvalitetssikring, hevdet imidlertid arbeidsgruppen at det bør være et nasjonalt evalueringssystem, og dette forutsetter «at noen felles rammekrav gjøres gjeldende». 17 NNR-rapport 2/

26 For at eksterne evalueringer av institusjonenes kvalitetsarbeid skal kunne fungere som nasjonale instrumenter, kreves det at grunnlaget for slike vurderinger får en noenlunde felles utforming. Tanken er at man skal kunne gjennomføre et sentralt systematisk opplegg for evaluering av institusjonenes eget arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, men uten å behøve å evaluere studietilbudenes kvalitet direkte. 3. Et pilotprosjekt for utprøving og videreutvikling Norgesnettrådet vedtok i mai 2000 (NNR-sak 25/00) å prøve ut arbeidsgruppens forslag til kvalitetssystem i et pilotprosjekt (rammeplan vedlagt, vedlegg 3). Fire institusjoner sa seg villige til å delta, Norges landbrukshøgskole, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Sogn og Fjordane og Det teologiske menighetsfakultet (Menighetsfakultetet). Målet med pilotprosjektet er å prøve ut i mindre skala det utkastet til kvalitetssystem for norsk høyere utdanning som er foreslått i rapporten Basert på det fremste? videreutvikle det foreslåtte kvalitetssystemet på grunnlag av erfaringene med å bruke dette ved pilotinstitusjonene utvikle en nasjonal mal for registrering og rapportering av kvalitetsrelaterte data for høyere utdanning I rammeplanen for pilotprosjektet presenteres pilotprosjektets retning og opplegg nærmere. Viktige aktører i pilotprosjektet ved siden av de deltakende høgskolene er en sentral pilotprosjektgruppe og en ekstern evalueringskomité. (Vedlagt finnes en oversikt over aktører og prosess i pilotprosjektarbeidet.) Pilotprosjektet skal ta sikte på å prøve ut følgende fire elementer i kvalitetssystemet: 25

27 et opplegg for rapportering av kvalitetsrelaterte nøkkeldata om utdanningsvirksomheten anvendelse av de foreslåtte retningslinjene for internt kvalitetsarbeid i institusjonene ekstern evaluering av institusjonenes kvalitetssystem, kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet selvevaluering Bare to av institusjonene, Norges landbrukshøgskole og Menighetsfakultetet, skulle gjennomføre en selvevaluering. Evalueringene ved Høgskolen i Sogn og Fjordane og NTNU omfattet med andre ord bare de tre første elementene i kvalitetssystemet. Pilotprosjektet startet i mars 2000 med representanter for Norgesnettrådet og de fire deltakende institusjonene. Institusjonenes medlemmer i den sentrale pilotprosjektgruppen opptrådte ifølge rammeplanen på vegne av sine institusjoner, og gruppen ble gjennom rammeplanen gitt myndighet til å beslutte hvordan kvalitetssystemet skulle utprøves i pilotprosjektet. Gruppens oppgave er derfor å komme med innspill som kan støtte og bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av prosjektet. Gruppen besluttet at den eksterne evalueringen ikke skulle omfatte de deltakende institusjonene i sin helhet, men relateres til enkelte studieløp. Avgrensningen skulle imidlertid foretas slik at man gjennom den eksterne evalueringen kunne følge de vertikale linjer i institusjonenes kvalitetssystem. I tråd med tidligere utredninger og dokumenter i Norgesnettrådets regi utarbeidet gruppen følgende dokumenter: Mal for registrering og rapportering av nøkkeldata Mandat for ekstern komité pilotprosjekt med kvalitetssystem Veiledende retningslinjer for utforming av årsrapport om utdanningskvalitet 26

28 Sekretariatet utarbeidet på basis av de sentrale dokumentene i saken og diskusjonene i den sentrale pilotprosjektgruppen rammeplanen Veiledende retningslinjer for institusjonenes kvalitetsarbeid i Norgesnettrådets pilotprosjekt med kvalitetssystem (i det følgende kalt de veiledende retningslinjer). Institusjonene skulle forsøke å gjennomføre sitt kvalitetsarbeid i samsvar med retningslinjene og legge til rette for evalueringen ved den eksterne komiteen. Retningslinjene, som har fire hovedkomponenter, blir gjengitt i sin helhet nedenfor: 1. Plan og styring Institusjonen skal ha en plan for kvalitetsarbeidet, som bør omfatte: Mål satsingsområder oversikt over tiltak Institusjonen bør kunne dokumentere sin organisering av kvalitetsarbeidet, bl.a.: Ansvarsforhold prosedyrer ledelses-/styringsforankring Institusjonen bør ha fastsatt administrativ ressurs til kvalitetsarbeidet: Definert ressursomfang forankring i person(er) 2. Registrering og rapportering Institusjonen skal årlig gjøre systematiske registreringer og rapporteringer av evalueringsdata for de enkelte utdanningstilbudene etter en felles mal med indikatorer for inntakskvalitet, innsats og resultatkvalitet. 3. Intern evaluering Institusjonen skal årlig foreta interne evalueringer av utdanningstilbudene, som bør omfatte: - Vurdering av undervisningspersonalets kompetanse - Vurdering av hvordan FoU-virksomheten understøtter utdanningstilbudene 27

29 - Systematiske studentvurderinger av undervisning, studieprogram og rammefaktorer på enkelttilbudsnivå - Systematiske lærervurderinger av studieprogram og studieopplegg på enkelttilbudsnivå - Vurderinger av utdanningstilbudenes relevans Evalueringene bør foretas slik at det er mulig å aggregere evalueringsdata på ulike nivå, helt opp til institusjonsnivået. 4. Årsrapport Institusjonen skal dokumentere sitt kvalitetsarbeid i en oppsummerende årsrapport, som bør inneholde: - Registrering av tidligere utpekte målsettinger, forbedringsområder og kvalitetstiltak - Oppsummering og analyse av gjennomført internt kvalitetsarbeid, herunder vurdering av eventuelle betydelige avvik eller indikasjoner på kvalitetssvikt - Vurdering av resultater fra igangsatte kvalitetstiltak. Vurdering om det er behov for nye eller andre tiltak Årsrapporten er institusjonens hoveddokument ved ekstern evaluering. Årsrapporten bør integreres med institusjonens øvrige planog styringsdokumenter. Vi ser at de veiledende retningslinjer konkretiserer elementene i det kvalitetssystem som skulle prøves ut, bortsett fra selvevaluering, der det ikke ble utarbeidet egne retningslinjer. Den eksterne evalueringen skulle legges frem i fire delrapporter, én for hver institusjon som deltok i prosjektet, og en sluttrapport der komiteen også tar stilling til mandatets spørsmål om systemets hensiktsmessighet (jf. avsnitt 2.2). Som et siste ledd i pilotprosjektet skal den sentrale pilotprosjektgruppen avgi en rapport. Rapporten skal drøfte i hvilken grad prosjektet har vært vellykket i forhold til målsettingen, og 28

30 om det finnes erfaringer fra prosjektet som bør få innvirkning på den endelige utformingen av kvalitetssystemet. Pilotprosjektgruppens rapport skal inneholde en vurdering av det foreslåtte systemet i lys av erfaringer fra prosjektet. Ifølge prosjektplanen skulle Norgesnettrådets sekretariat avslutningsvis utarbeide et vurderingsdokument om forslaget til kvalitetssystem. Den foreliggende rapport skal gi et grunnlag for den sentrale pilotprosjektgruppens vurderinger. 29

31 4 Institusjonenes kvalitetsarbeid ut fra dokumentasjon og institusjonsbesøk Dette kapitlet gir en vurderende sammenfatning av den eksterne komiteens inntrykk av kvalitetsarbeidet ved de fire pilotinstitusjonene, basert på analyse av fremlagt dokumentasjon og ved undersøkende institusjonsbesøk. Vurderingene gjelder kun de utdanningstilbudene som omfattes av pilotprosjektet, og institusjonens ivaretaking av ansvaret for disse (jf. mandatet). Fremstillingen bygger på mer helhetlige beskrivelser og vurderinger av kvalitetsarbeidet ved den enkelte institusjon i de interne delrapportene til institusjonene. Vi vil først gi en kort presentasjon av de fire institusjonene, deretter følger en fremstilling av de fire hovedpunktene som angis i veiledende retningslinjer. Til slutt sammenfatter komiteen sine inntrykk av institusjonenes kvalitetsarbeid og drøfter gjennomføringen av den eksterne evalueringen. Komiteens vurdering av kvalitetssystemets hensiktsmessighet på grunnlag av de evalueringene vi foretok ved institusjonene, følger i kapittel De fire pilotinstitusjonene De fire institusjonene som deltok i pilotprosjektet, skulle representere ulike typer av høyere utdanningsinstitusjoner: Høgskolen i Sogn og Fjordane (de statlige høgskolene), Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) (universitetene), Norges landbrukshøgskole (de vitenskapelige høgskolene) og Menighetsfakultetet (de private høgskolene). Institusjonene hadde selv meldt sin interesse for å delta i pilotprosjektet. 30

32 Norgesnettrådet honorerte hver institusjon med kr for arbeidet. Nedenfor gir vi en kort oversikt over organiseringen av pilotprosjektet i de fire institusjonene. Høgskolen i Sogn og Fjordane har om lag 3000 studenter og 260 tilsatte, av dem vel 170 vitenskapelig ansatte. Høgskolen etablerte en lokal pilotprosjektgruppe med deltakelse fra den sentrale studieadministrasjonen og medlemmer fra de utvalgte fagmiljøene til å stå for arbeidet med pilotprosjektet. Høgskolen hadde valgt ut to utdanninger ved to avdelinger som deltakere i pilotprosjektet: sykepleierutdanninga ved Avdeling for helsefag, lokalisert i Førde idrett grunnfag ved Seksjon for idrettsfag, Avdeling for lærerutdanning, lokalisert i Sogndal NTNU har over studenter og over 3300 tilsatte (av dem 1827 vitenskapelig ansatte høsten 2001). NTNUs lokale pilotprosjektgruppe ble ledet av prorektor og hadde representanter for hvert av de fire fagmiljøene som deltok i det lokale prosjektet. En egen saksbehandler for pilotprosjektet ved institusjonen inngikk også i gruppen. Følgende enheter og fag deltok i pilotprosjektet ved NTNU: Nordisk institutt, Historisk-filosofisk fakultet: de to 10-vekttallsenhetene som utgjør Nordisk grunnfag (dvs. Nordisk litteratur og Nordisk språk) Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: to obligatoriske 5-vekttallsemner i Sosiologi hovedfag: Sosiologisk metode og Regresjonsanalyse 31

33 Institutt for bygg- og miljøteknikk, Fakultet for bygg- og miljøteknikk, med sitt system for fagevaluering Arkitektstudiet, Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst: tre obligatoriske emner á 2,5 vekttall i 3. årskurs: Arkitektur 5A Byplanlegging, 5 vekttall; Arkitektur 5B Boligplanlegging, 2,5 vekttall; Arkitekturens teori og historie, 2,5 vekttall Norges landbrukshøgskole har vel 2500 studenter og 825 tilsatte, derav 400 vitenskapelig tilsatte. Den lokale pilotprosjektgruppen på Norges landbrukshøgskole bestod av personer fra den sentrale studieadministrasjonen, studenter og en faglig representant for hvert av de tre fagmiljøene som deltok i pilotprosjektet. Følgende enheter deltok i pilotprosjektet: Institutt for husdyrfag Institutt for biologi og naturforvaltning Institutt for landskapsplanlegging Det teologiske menighetsfakultetet (Menighetsfakultetet) har om lag 1000 studenter og 82 tilsatte, av dem ca. 50 vitenskapelig tilsatte. Ved Menighetsfakultetet ble pilotprosjektet drevet av en pilotprosjektgruppe ledet av studiesjefen. Gruppen hadde også en representant for hvert av de tre studieløpene ved Menighetsfakultetet samt to studenter som medlemmer. Følgende fem utdanningstilbud inngikk i pilotprosjektet: KRL/G1, 10 vekttall; modulen utgjør første del av grunnfaget Kristendom med religions- og livssynsorientering/ KRL KRL mellomfag, 10 vekttall semesteremne i bibelhebraisk, 10 vekttall semesteremne i praktisk teologi, 10 vekttall Bibelfag (GT og NT), som inngår i teologistudiet frem til cand.theol. 32

34 2. Generelle inntrykk Som det fremgår over, har institusjonene hatt ulike tilnærminger til pilotprosjektet, og de har vektlagt ulike aspekter i pilotprosjektperioden. Et gjennomgående trekk har imidlertid vært en meget positiv holdning til den eksterne komiteens arbeid og velvillig innsats for at alle deler av dette skulle kunne gjennomføres på en hensiktsmessig måte, foruten stor åpenhet om ulike aspekter ved det interne kvalitetsarbeidet. Rent generelt er kvalitetsarbeidet ved institusjonene preget av gode kvalitetstiltak kombinert med stor innsatsvilje. Institusjonene kan vise til en rekke tiltak for å styrke læringsmiljøet (sosialt og faglig), for å involvere studenter og lærere i faglig og pedagogisk utvikling av studiene ikke bare av enkeltkurs/fag og for å ta miljøer og individers interesser og behov «på alvor». Samtidig ser vi også sterkt engasjement på grunnplanet for eksempel i det arbeid lærere nedlegger i stadig fornyelse av egen undervisning gjennom dialog med sine studenter. Dette er primærvirksomheten, og denne fremstår som preget av generelt høy kvalitet. Komiteens mandat fokuserer på vurdering av de mer systemiske aspekter ved institusjonenes kvalitetsarbeid. Det har gitt føringer for komiteens beskrivelse og analyse av kvalitetsarbeidet ved institusjonene både i delrapportene og i denne rapporten. Vurderingen av mer studiekvalitetsorienterte tiltak kan ha fått mindre plass enn det institusjonenes aktivitet og forventninger kunne tilsi. Et annet forhold er at den dokumentasjonen komiteen mottok på forhånd, ikke alltid var helt dekkende i forhold til dens oppdrag. I flere tilfelle førte dette til at en del av tiden ved institusjonsbesøket måtte fokusere på å supplere vår informasjon, hvilket snevret inn de områdene vi kunne gå inn på. 33

35 3. Kvalitetsarbeidet ut fra de veiledende retningslinjene 1. Plan og styring I henhold til de veiledende retningslinjer omfatter «plan og styring» institusjonens plan for kvalitetsarbeid og bør omfatte mål, satsingsområder og oversikt over tiltak. Det vises til at institusjonen bør kunne dokumentere sin organisering av kvalitetsarbeidet, bl.a. når det gjelder ansvarsforhold, prosedyrer og ledelses-/styringsforankring. Det anbefales også at institusjonen har fastsatt administrative ressurser til kvalitetsarbeidet, dvs. at ressursomfanget er definert og forankret i person(er). Institusjonenes styrke ligger på dette punktet i identifikasjon av satsningsområder og iverksetting av kvalitetsfremmende tiltak. Institusjonene hadde innsikt i egne behov for utvikling av studiekvalitet og hadde iverksatt veloverveide tiltak for dette formål. Eksempler er studentaktiviserende undervisning og faglig oppdatering av studietilbud. Tiltakene var i stor grad initiert av studenter og lærere på grunnivå, mens tiltak som medarbeidersamtaler var initiert av institusjonsledelsen. Oppfølging og videre utvikling av slike tiltak er imidlertid avhengig av samarbeid og interaksjon mellom ulike nivå i organisasjonen. Vi fant at organiseringen av kvalitetsarbeidet og beslutninger om dette ofte var avgrenset til enkelte nivå eller miljøer. Institusjonene beskriver for eksempel en rekke ofte omfattende tiltak for å styrke studiekvaliteten, men har svak dokumentasjon av implementering, oppfølging, evaluering og videre utvikling av tiltakene på ulike nivå og mellom nivåene. Her bør også nevnes at institusjonene i liten grad har satt mål som i ettertid kunne følges opp og vurderes. Plasseringen av ansvaret for kvalitetsarbeidet er ofte utydelig. Enkelte institusjoner hadde egne utvalg for studiekvalitetsarbeid. Disse fungerte godt som diskusjonsforum, men det var ikke alltid klart hvordan sakene ble videre behandlet. Et annet 34

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 20.05. 2009 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 17/09 Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget.

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget. Vår dato 19.09.2014 Vår referanse 14/18872 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Deres dato Deres referanse 1 av 3 Til høringsinstanser jfr. liste i vedlegg Invitasjon til høring om framtidig

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PEK Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PEK Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.01.09 PEK Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Tilsetting av dekaner og prorektorer - Prosedyre og utlysningstekst Tilråding: 1.

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen N. vil ikke engasjere seg i forhold til sertifikater. Bekrefter å ha en god dialog med Sjøf.dir. Egen lov/forskrift om/for NOKUT, som da gir organsisasjon det mandat man

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført , justert

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført , justert Arbeidsplan for NRØA for 2016-2020 Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført 21.09.16, justert 18.10.16 Universitets- og høgskolerådet vedtok 21. januar 2015 en ny strategi for UHR for 2015-2019 med følgene

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført

Arbeidsplan for NRØA for Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført Arbeidsplan for NRØA for 2016-2020 Vedtatt av NRØA 6. juni 2016, ajourført 21.09.16 Universitets- og høgskolerådet vedtok 21. januar 2015 en ny strategi for UHR for 2015-2019 med følgene fire mål med tilhørende

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Sentre for fremragende utdanning (SFU) Torunn Klemp

Sentre for fremragende utdanning (SFU) Torunn Klemp Sentre for fremragende utdanning (SFU) Torunn Klemp UHR-utredning på oppdrag fra KD Leder: Kirsten Hofgaard Lycke, PFI/UiO Mandat: Ta utgangspunkt i målsetting for ordninga Stjernø-utvalgets innstilling

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning og analyse Møte i Nasjonalt forum for utdanningsforskning

Detaljer

Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem

Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem Kvalitetssikring og kvalitetsarbeid i høgre utdanning Rapport fra pilotprosjektgruppa 1 Forord Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH DIREKTØRMØTET I BODØ, 19. MAI 2016 VED PÅL E DIETRICHS, DIREKTØR VED HØGSKOLEN I HEDMARK VISJONENE TIL DE TO HØGSKOLENE HiL Høgskolen i Lillehammer - læring og opplevelser

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning DEN NORSKE KIRKE KR 15/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-13. mars 2010 Saksbehandler: Ole Inge Bekkelund Referanser: KR 30/09 Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 ( Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2016 2017 Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Forberedelser til besøk/informasjonsinnhenting (jamfør brev):

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT Gratulerer FUP, med de første 50 år! 2 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

FØRINGER FOR TILDELING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER OG SÆRSKILTE TILTAK

FØRINGER FOR TILDELING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER OG SÆRSKILTE TILTAK FØRINGER FOR TILDELING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER OG SÆRSKILTE TILTAK I statsbudsjettet for 2006 ble bruken av praksisveiledningsmidlene endret. Intensjonen var å stimulere til gode samarbeidsprosjekter

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

HØRING STUDIEPLAN I PEDAGOGISK VEILEDNING, STUDIEPOENG

HØRING STUDIEPLAN I PEDAGOGISK VEILEDNING, STUDIEPOENG Vedlegg 2 Vår dato:26.08.04 Vår referanse 04/1966 Vår saksbehandler: Hege Barreth Jacobsen Deres dato: Deres referanse Til Institusjoner i følge vedlagte liste over høringsinstanser HØRING STUDIEPLAN I

Detaljer

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/10261 Sak 32/11 Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak 1 Notat Til:

Detaljer

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 I forbindelse med tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved Kunsthøgskolen i Oslo skal det foretas sakkyndig vurdering som grunnlag

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være:

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være: HiØ :PULS Pedagogisk utviklings- og læringssenter Mandat PULS hovedoppgave er å bidra til å opprettholde og utvikle høy studie- og undervisningskvalitet ved å: o stimulere til samarbeid innenfor undervisning,

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i perioden

Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i perioden US-SAK NR: 178/2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: SAKSBEHANDLER(E): ARKIVSAK NR: Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Nasjonal helsefagleg utdanningskonferanse oktober 2007 Oslo

Nasjonal helsefagleg utdanningskonferanse oktober 2007 Oslo Nasjonal helsefagleg utdanningskonferanse 22.-23. oktober 2007 Oslo Høgskolene måles på mye, men måles de på det riktige? Bruk av sakkunnige i NOKUTS kvalitetsvurderinger Direktør Oddvar Haugland, NOKUT

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer